Av: Greta Hjertø, førstelektor

Eller – hvorfor velger ikke jenter ingeniøryrket?

Dette innlegget ble opprinnelig publisert som kronikk i Teknisk Ukeblad (papirversjonen).

For mange år siden deltok jeg på en karrieredag for jenter fra videregående. Jeg fortalte om yrket mitt, jeg er dataingeniør. Dagen etter var to av jentene intervjuet i avisen – de hadde snakket med en dataingeniør, altså meg. Jo, det hørtes som et fint yrke, hun reiste mye, tjente godt, hadde interessante arbeidsoppgaver. Er det noe for deg, spurte journalisten. Næei – hørtes jo spennende ut – men hun trodde nok hun skulle bli “designer eller noe”!

Hun er dessverre ikke alene om å tenke slik. Norge har i dag en skrikende mangel på ingeniører og det jobbes fra flere hold for å øke rekrutteringen til realfagene og ingeniørstudiene. Og kanskje kan vi se en bedring? Årets søkertall viser en gledelig økning til realfagene. Så la oss håpe. Men det er fremdeles langt igjen før vi har sikret de ingeniørene vi trenger for å møte dagens og fremtidens utfordringer.

Spesielt langt er det igjen når det gjelder å rekruttere jenter. Norske jenter velger bort ingeniøryrket. Mitt spørsmål er – hvorfor gjør de det?

Har vi det for godt i Norge?

Sammenlignet med andre land både i Europa og ellers, har Norge et svært kjønnsdelt arbeidsliv, menn er ingeniører, jenter velger omsorgsyrker og “noe med mote”. For et par år siden deltok jeg på en konferanse i Kairo i Egypt. Halvparten av foredragsholdere og deltagere var kvinner, med doktorgrad i ingeniørfag de fleste av dem. Og med håret tildekket de fleste av dem, noen sågar med heldekkende niqab. For oss en merkelig dobbelthet. Et samfunn med undertrykking av kvinner? Eller et samfunn hvor kvinner hevder seg på en arena som krever høy utdannelse og som hos oss er dominert av menn. Hvorfor velger ikke jentene slik i Norge også?

I gratisavisen Campus, utgitt av StudentTorget Ans og med studenter som målgruppe, finner jeg kanskje en flik av svaret. I en artikkel med tittelen: “Norges vakreste student” intervjues, ja, en sjeldent vakker ung dame. Hun lever et drømmeliv, sier hun – som modell på catwalken, har til og med vært på scenen i Grand Prix! Hun studerer litt engelsk, når hun har tid. “Det er på catwalken man skjønner hvem man er”, sier hun. “Vi er heldige som slipper å stresse med utdanning økonomisk sett”, fortsetter hun. “Jeg synes det er viktig når vi kommer fra et land som Norge at vi bare kan nyte livet, så kan vi heller sette oss ned når vi er klare og studere da. Det er viktig å kose seg lite grann også og bare følge drømmene sine”.

Er dette symptomatisk for hvordan jentene tenker? Holdninger skapt av våre gode ordninger for studiefinansiering og velferd? Jenter som først og fremst synes det er viktig å kose seg? Og som ikke trenger å tenke for mye på å sikre fremtiden sin gjennom et godt betalt yrke.

Yrkenes stereotypier

Skal vi tro dette og andre bilder som skapes i media, er drømmeyrket for en norsk jente “ha med mennesker å gjøre” og at det skal være “noe kreativt”. Aller best er det dog “å bli kjent”. Å ha med mennesker å gjøre oversettes til et omsorgsyrke, noe kreativt oversettes til mote og interiør, “å bli kjent” oversettes til underholdning, “være på TV”, ha sin egen blogg.

Hvordan passer ingeniøryrket inn? Ingeniøren arbeider med tall og systemer hele dagen, sitter på kontor, er kjedelig og tørr. Lite interessert i kunst og kultur. Og dataingeniøren? En nerd, bøyd over tastaturet, lett uflidd, sosialt hjelpeløs og selvsagt mann.

Jeg har selv fortalt morsomme historier som bekrefter bildet. Men flere undersøkelser viser at det ikke er noen spøk. Slike stereotype oppfatninger er utbredt og de har stor betydning for unge mennesker som skal velge yrke. De velger hvem de skal være, og unge jenter vil definitivt ikke være dette.

Men er bildet riktig?

Jeg har vært ingeniør i snart 40 år. Jeg har ikke angret på valget. Jeg har hatt stor grad av selvstendighet og frihet til å styre min egen arbeidsdag. Jeg har hatt givende oppgaver med behov for å være både kreativ og analytisk. Å kommunisere med mennesker, både skriftlig og muntlig har vært vesentlig for å lykkes. Jeg har hatt god lønn, og jeg får en god pensjon. Ryggen min har det fremdeles riktig bra etter alle disse årene. Og yrket har vært lett å kombinere med barn og familie. Kort sagt, jeg har hatt drømmejobben!

Så hvordan formidle et slikt korrektiv til jentene?

Rollemodeller og identitet

Utdanningen er en svært viktig del av unge menneskers identitetsprosjekt. De velger det som representeres av personer de vil ligne. Kampanjepregete opplegg har derfor liten virkning. Det er foreldre, søsken og venner som i størst grad viser unge mennesker hva de kan bli. Og selvfølgelig andre mennesker de møter på sin vei – for eksempel i avisen Campus – og som de gjerne vil identifisere seg med.

Skal vi få jentene til å velge ingeniøryrket må vi gi dem ingeniører som rollemodeller. For mange år siden traff jeg en kvinnelig sivilingeniør på en kvinnekonferanse. “Du var rollemodell for meg”, sier hun. I forelesningssalen så hun meg som kvinnelig fagperson. Men enda viktigere for henne var å møte meg i byen med barnevogn, sammen med en eldre dame. Da så hun meg som kvinne i en kvinnerolle. Og lærte at en kvinnelig ingeniør OGSÅ kan ha barn, kan være datter og kan være på bytur en lørdag formiddag.

Sluttord

Norge trenger ingeniører og ingeniøryrket trenger de flinke jentene. Slik jeg ser det trenger også jentene ingeniøryrket. Hvorfor? Fordi det er et storartet utgangspunkt for å få et godt, skapende og givende liv.

Men vi som ønsker å få dette til har dessverre mye å kjempe imot. Jeg arbeider ved en høgskole, og høgskoler og universiteter har stadig spesielle tiltak for jenter. For å få dem til å velge utradisjonelt og for å få dem til å lykkes i studiet. Det hjelper noe. Men ikke nok. Så hva skal vi da gjøre?

Velferdsstaten skal vi selvfølgelig ikke bygge ned selv om nøden nok kunne fått noen flere jenter til å lære å spinne. Eller å være mer bevisst de økonomiske konsekvensene for dem selv av de valg de gjør. Men hva da?

Selv har jeg lyst til å ta med meg en stol, stige opp på den midt i beste cafe-latte strøket og rope: Herregud jenter. Ta til vettet. Ikke la gutta sikre seg godbitene. Velg deg et kreativt yrke, i tett kontakt med andre mennesker, hvor du får være med på å skape fremtidens smarte, teknologiske løsninger. Bli ingeniør! Kose deg får du også mulighet til.

Kanskje, mine kvinnelige med-ingeniører og forskere, om vi roper sammen og er mange nok i koret, kanskje vi da kan få utryddet stereotypiene, vist jentene noen de vil ønske å identifisere seg med og få dem til å høre på oss?

Dette innlegget har 13 kommentarer. Gjerne bidra :-)