Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag og Informasjonsbehandling

Du som er interessert i IT har sikkert gjort deg tanker om hva som skal til for å lykkes med å lage det neste store, enten det er i programvarebransjen eller i sosiale medier-sfæren. Zuckerberg klarte det mange drømmer om: Utvikle et system (Facebook) som gjør ham til milliardær. Mange store IT-suksesser starter på samme måte: Noen «helt vanlige mennesker» får en god idé, jobber hardt, får investorer til å støtte seg, opplever vekst over en kritisk masse, får enorm vekst og er noen år senere i milliard-klassen. Facebook ble til på denne måten. Google. Apple. Microsoft. Twitter. Wonderloop.

Wonderloop? Hva er Wonderloop? Er de i samme klasse? Ikke enda. Uvisst. Men kanskje. Tiden vil vise det. Men det som er spennende er følgende fakta om Wonderloop:

• Utviklet av norsk jente på ca 30 år
• Hanna Aase fikk avslag fra Innovasjon Norge på idéen sin, men gav ikke opp og flyttet til USA for å få investorer der
• Etter hardt arbeid i et par års tid, er det nå 7 ansatte i selskapet hennes
• Ambisjon om å doble bemanningen neste år
• Fått (positiv) omtale i en rekke amerikanske foraer, blant annet Forbes
• Idéen går ut på å presentere seg selv (drømmer, ambisjoner, faglige interesser) med video på 10-20 sekunder, og lett kunne søke opp potensielle kontakter/samarbeidspartnere basert på lokasjon, interesser og anbefalinger.
• Når du finner noen interessante, kan du chatte med dem og evt. avtale å møtes fysisk
• Fungerer via nettside og app

Hentet fra websiden: Wonderloop is the future of collaboration, hiring, investing and giving. The next step in social media.

Les mer her:

• Dagens Næringsliv
• NRK
• Forbes
• Mashable
• Kjell Halvor Landsverk

Takk til nettstudent Brumle, som tipset meg om at en fra Norge står bak Wonderloop. Jeg er imponert over hvordan Wonderloop blir presentert og over kreativiteten til gründeren Hanna Aase, og gleder meg til å få en invite så jeg kan teste ut Wonderloop nærmere. Kanskje det til og med kan brukes som lærestoff/eksempel/øvingsoppgave i faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004) som jeg underviser for nettstudenter.

Har du prøvd Wonderloop? Tror du det vil lykkes? Har du invites å dele ut?

Dette innlegget har 10 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Stein Meisingseth

AITeL har fått en kjærkommen gave. Fra Entercard (arbeider med kredittkort for Sparebankene) har vi fått overta et brukt SAN. Dette har vært i bruk helt fram til nylig.

Hva er et SAN: Betyr Storage Area Network. Det er snakk om å flytte lagring ut fra servere og inn i egne dedikerte «lagringskasser». Et SAN kan ha størrelse fra noen Gigabyte til flere hundre terrabyte.

Det vi har fått i gave koster nytt ca. 1 – 1,5 millioner kroner! Lagringsplass er vi ikke helt klar over ennå, men vil være mellom 50 og 100 TB. Hva kan vi bruke dette til, da? Et slikt SAN vil gi våre studenter og fjernundervisningsstudenter mye bedre plass for å lagre virtuelle maskiner. Dette brukes i flere av våre fag, både i fag som har virtuelle maskiner som temaområde, men også i fag hvor studenter trenger tilgang til programvare. En student med Mac som trenger Visual Studio, kan for eksempel få tilgang til å programmere i Visual Studio via fjerninnlogging mot en virtuell maskin. Det tar mye plass å opprette slike virtuelle maskiner.

Derfor retter vi en kjempestor takk til EnterCard og Jahn Loen (tidligere student på drift-studiet) for denne flotte og nyttige gaven! Du som student vil merke det i form av enda bedre tilgang til virtuelle maskiner som gjør studieopplevelsen bedre.

Har du erfaring med å jobbe med virtuelle maskiner i praksis?

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen

I august 2010 skrev jeg et innlegg på denne bloggen om «iPad for non-Apples». Jeg hadde nettopp kjøpt en iPad1 som mitt første Appleprodukt. På den tiden var jeg en innbarka Windowsbruker. Jeg beskrev da de første opp- og nedturer med Apple. Det har nå gått 15 måneder og det er på tide å gjøre opp en status i et mer langsiktig perspektiv.

For 15 måneder siden fikk jeg til en god del ting på iPad1, slik som dokumentdeling via Dropbox og noe framvisning av innhold på storskjerm – men det var store mangler utveksling av filer og framvisning av skjerminnhold generelt. Dette har skjedd med meg på 15 måneder:

• Jeg har kjøpt meg en 13′ MacBook Pro. Jeg bruker denne som personlig, privat og mobil jobbmaskin.
• Jeg anskaffet iPad2 da den kom fordi den lovte å fikse problem med visning/speiling av skjerm, pluss at den endelig fikk kamera.
• Så har jeg kjøpt meg en Time Capsule på privaten slik at jeg skal ha god backup av private ting som jeg har på Mac’en.
• Og nå har jeg anskaffet en AppleTV på jobben for å se hvordan den kan brukes i møtevirksomhet for å vise innhold fra iPader som stadig flere springer rundt med.

Det ser jo ut som jeg ha blitt helt Apple-frelst, men:

• Jeg har fremdeles en Windowsmaskin som primær arbeidsmaskin på jobben.
• Jeg har også holdt meg til Android når det gjelder telefon.
• Og jeg kjører en god del MS Windowsprogrammer på Mac’en for å ta med jobben hjem, Office og Remote Desktop mot maskiner på jobben.

Så nå kjører jeg altså på alle plattformer – og kanskje har jeg mest autoritet som multiplattformbruker. Kort fortalt kan jeg som multiplattforbruker si:

• Dropbox har holdt seg godt i 15 måneder. Dropbox fikser alt jeg trenger med hensyn til lagring, versjonshåndtering, synkronisering, deling med meg selv og andre – og på alle plattformer. Et fantastisk produkt! Joda – jeg kjenner til motforestillinger om sikkerhet for innsyn på og eksistens av filene.
• Jeg har også blitt virkelig glad i Evernote. Jeg skriver starten på dette blogginnlegget foran peisen, med en iPad2, og altså i Evernote. Igjen støttes alle plattformer og jeg kan dele med meg selv og andre – og jeg kan enkelt kombinere med å ta bilder som jeg legger sammen med notatene.
• Jeg bruker en drøss med andre apps også (OmniFocus, massemedieapps, tegneprogrammer, noen spill mm), men det finnes det mange andre som skriver om…

Jeg har aldri blitt noen stor iTunesbruker – sikkert mest fordi jeg ikke konsumerer mye musikk og video. Derimot produserer jeg en del video og fotomateriale selv. Her er MacBook Pro med iPhoto og iMovie helt OK, lett å bruke med all den funksjonalitet jeg trenger. Men Apple har aldri greid å overbevise meg om at Apples eget begrepsapparat knyttet til applikasjonene (events, +++) er så fortreffelig. Alt koker egentlig ned til programmer og datafiler slik som et gammelt Windowshode er opplært til å tenke. Andre begreper er kanskje elegante, beskrivende og sikkert brukervennlige, men som multiplattformbruker gjør det egentlig at jeg må lære meg et større begrepsapparat.

Men en ting skal Apple ha: Touchpad og touchscreen med flerfinger «gestures» – i det hele tatt det fysiske brukergrensesnittet er fantastisk bra. Jeg bruker to, tre og fire fingre både på Mac og iPad. Jeg har til og med endret «rulleretning» på Mac (kom med Lion) slik at jeg drar to fingre nedover for å rulle teksten ned – altså omtrent som på iPad. Blir ikke dette bare rot da, når det er omvendt på Windows? For meg går dette helt fint, og jeg tror det er fordi jeg på Windowsmaskin som hovedregel bruker mus for å navigere. Jeg har en mus til Mac også, men bruker den ikke. Den store touchpaden med multitouch er svært brukervennlig og mobil. Så her synes jeg Apple rett og slett best.

Når det gjelder ekstern visning av iPad-innhold var det altså store begrensninger i iPad1. Keynote-appen var en av de få som kunne vise skjerminnhold ut på et VGA-adapter. Jeg endte faktisk opp med å bruke et dokumentkamera for å kunne vise for mange hvordan forskjellige apper ble brukt. Med iPad2 fikk vi speiling av skjermen ut på en HDMI-port, og da var dette endelig løst. Når jeg jobber med undervisning er jeg naturlig nok opptatt av å kunne vise mitt iPad-innhold for mange samtidig. Jeg leste at det var mulig å få bort kabelen mellom iPad og storskjermen ved å overføre skjerminnhold over trådløsnettet til en AppleTV. Og flere kunne bytte på å bruke samme metode i rommet. Dette virker spennende for møterom og klasserom.

Sammenkobling av iPad og AppleTV

Så nå er jeg plutselig tilbake på prøvestadiet med et (for meg) nytt Apple-produkt – akkurat som jeg var for 15 måneder siden når det gjaldt iPad. AppleTV er vel primært laget for hjemmemarkedet der du kan vise ditt iTunesbibliotek på den store flatskjermen i stua. Men jeg hadde lyst til å prøve den i jobbsituasjon, altså til framvisning av skjerminnhold både i undervisning og i møtevirksomhet.

Mange springer rund med iPads i møter, men få viser fram innholdet sitt for andre.

AirPlay - iPad

Her er hva jeg vil prøve:

Kan jeg koble opp en AppleTV med en stor skjerm i møterommet slik at flere møtedeltakere enkelt kan vise sitt innhold direkte fra iPad? En AppleTV koster bare litt over 800 kroner. Det er ikke stort mer enn et par kabeladaptere. En AppleTV kobles mot storskjerm eller prosjektør via en HDMI-kabel. Så kommuniserer AppleTV over det trådløse WiFi-nettet, både mot internett og mot enheter i rommet. Når jeg slår på min iPad2 får jeg muligheten til å velge framvisning på AppleTV (bilde).

Dette fungerer enkelt og greit med iPad2. Riktignok er iPad-formatet et 4:3-format mens den store TVen har 16:9, så ved speiling av iPad blir det en del sorte sidefelt på TVskjermen. Men ved avspilling av video (f.eks. fra YouTube) med HD og 16:9 fylles skjermen, bildekvaliteten er god – og lyden leveres også via TVen. Helt flott!

Hva skjer når min kollega kommer med sin iPad i tillegg? Kan han bruke den samme AppleTV? Her er detaljene: AppleTV og iPad må befinne seg på det samme trådløsnettet. Og – ikke alle trådløsnett kan brukes. I vårt oppsett av eduroam-nettet (felles trådløsnett for hele universitets- og høgskolesektoren) er det satt opp enterprise-kryptering. Dette støttes ikke av AppleTV. Vel – vi har andre eksperimentelle nett, så i en testfase bruker vi et slikt, og det fungerer. Jeg har ikke satt opp passordbeskyttelse på tilgang til AppleTV. Det betyr at når min kollega kommer med sin iPad kan han starte visning av sin iPad – og han overtar TVskjermen på direkten. Farlig? Tja – dersom alle oppfører seg fornuftig så er jo dette genialt enkelt. Men hvis en «jammer» sitter i rommet ved siden av og vil ødelegge møtet vårt, blir det jo svært enkelt å kapre storskjermen vår uten at vi ønsker det. Hvis dette blir et problem kan det altså settes et passord for tilgangen til AppleTV. I tillegg til å vise min iPad så kan AppleTV også på egen hånd hente innhold fra nettet. f.eks. fra YouTube, eller du kan kjøpe filmer (fra iTunes Store). Selve AppleTV styres da via en liten fjernkontroll (bilde). Inntasting av titler via fjernkontrollen er faktisk oppsiktsvekkende tungvindt til Apple å være – det skjer via pilnavigering fra fjernkontrollen på en matrise på skjermen (bilde). Alt i alt fungerer altså visning fra iPad trådløst til AppleTV nokså bra.

AppleTV kan også hente innhold fra nettet. Fjernkontrollen brukes for å velge/søke

iPad og AppleTV fungerer altså bra – jeg får blod på tann. Nå vil jeg selvfølgelig vise mitt skjerminnhold på Mac opp på storskjerm via AppleTV. Jeg vil altså ha en trådløs tilgang til storskjermen. Men her er det stopp! Apple lar deg overføre (streame) medieinnhold fra iTunes og iPhoto – thats it! Ingen lysark (KeyNote/PowerPoint) – ingen speiling slik som for iPad – stor skuff! Og en ting til: Når jeg holder på med AppleTV og Mac opplever jeg at når jeg blar i menyene på AppleTV med fjernkontrollen så styrer den jammen en del funksjoner på Mac samtidig, f.eks. justeres lydvolumet på MacPro når jeg blar høyre/venstre på AppleTV-menyene. Om det også er andre ting som skjer dobbelt opp aner jeg ikke – men jeg ble plutselig ganske utrygg. Etter en stund finner jeg ut at jeg (i Preferences) kan kontrollere hvilke fjernkontroller som «bindes» til Mac – så dette er altså løst.

En slags første konklusjon på AppleTV er: Dette produktet er sikkert laget for «home sharing» og det er muligens urettferdig å gi negativ omtale på at det har begrenset nytte i møte/klasse-rommet. AppleTV fungerer altså flott og fleksibelt med iPad, men jeg opplever faktisk at det med vilje er satt begrensninger på bruken fra Mac. Jeg ønsker meg selvfølgelig speiling av Mac-skjermen – og det er ingen grunn til å utelukke Windows-skjermen heller. Kunne jeg fått til dette hadde AppleTV vært et flott bidrag til fleksible møte/klasserom.

Et lite ”hack” til slutt. Siden jeg ikke får til å speile min Mac direkte opp til AppleTV har jeg forsøkt en omvei for å sende min Mac-skjerm trådløst til en storskjerm. Jeg har i et tidligere innlegg skrevet om hvordan jeg bruker appen Air Display for å speile min Mac trådløst til en iPad. Hvis jeg nå kobler iPad via en HDMI til storskjermen så får jag altså sendt mitt skjermbilde via iPad til storskjermen. Dette gjorde jeg mest på trass siden Apple nekter meg å speile Macen direkte.

Mac trådløst til storskjerm via iPad

Har du erfaringer med dette?

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen

En SSD-disk kan gjøre underverker på ytelsen på bærbare maskiner. Det å bytte harddisk på en bærbar MacBook Pro fra 2007, kan by på problemer for enkelte som er sterkere på teori enn praksis.

I stedet for å (prøve å) tilegne meg nye praktiske ferdigheter, fant jeg raskt ut at det var best for alle parter å la dyktige kollegaer på labben komme til. De jobber jo til daglig med nettverk og drifting, og har vært ute (med harddisker) en vinternatt før.

Utdatert disk

Det viste seg å være noe av det lureste jeg har gjort på lenge. For å komme til dit en må komme til for å ta ut en gammel og sette inn en ny disk, måtte en i operasjonsmodus. Klikk bildet for stor versjon (nytt vindu). Det var ikke mer enn 27 skruer å skru opp totalt sett. Yum.

Foto: Mads Eilertsen, AITeL

Anbefalt fremgangsmåte (fra labben):

• – Start med å ta backup, og deretter må du bestemme om du vil installere alt på nytt eller klone disken din. Hvis du vil installere alt på nytt kan disken være tom når du skrur den inn i maskinen. Hvis du ikke vil installere alt på nytt, bør du klone disken før du setter den inn. Du har da minst to muligheter:
  1. Time Machine: Sett i den nye disken. Start maskinen og sett inn installasjonsplaten til Mac OS X. Velg å gjenopprette fra siste sikkerhetskopi av Time Machine (du bør selvsagt ha tatt sikkerhetskopi som det siste du gjorde før du monterte den nye disken)
  2. Klon disken med CarbonCopyCloner: Monter den nye disken i et eksternt kabinett. Opprett diskpartisjon på den nye disken med Diskverktøy, velg gjerne type «Mac OS Extended (journalført)». Klon den gamle disken til den nye med CarbonCopyCloner.
• Åpne maskinen og skru ut den gamle disken. På en MacBook Pro av eldre type er det bare å fjerne batteriet, løsne et par kabler, fjerne tastaturplata og noen braketter og skru ut ca 27 skruer. De skal senere inn i motsatt rekkefølge. Nyere Mac-er har trolig (noen som vet?) en noe enklere fremgangsmåte.
• Start Mac-en. Dersom du har klonet disken på forhånd skal den nå starte helt som normalt (men med frisk og rask disk).

Foto: Mads Eilertsen, AITeL

Har du erfaringer med bytte av disk på bærbare maskiner (uavhengig av operativsystem)? Klarer du det selv og hvor lang tid bruker du ca? Hvilken disk(er) har du satt inn og hvorfor? Del dine erfaringer i kommentarfeltet under, så blir dette en ekstra nyttig ressurs.

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Tomas Holt, høgskolelektor ved AITeL blant annet i Applikasjonsutvikling for Android

En av ulempen med nettbrett/smarttelefoner er at de ikke egner seg særlig for å notere på. Noen kan nå utstyres med tastatur. Et eksempel på dette er Asus EE Pad Transformer, der det også er ekstra batteri i tastaturet som gjør at man kan få utvidet brukstid uten tilgang til strøm. Det man i dette tilfellet sitter igjen med er imidlertid en «PC-light».

En av fordelene til nettbrett/smarttelefoner er nettopp at man har berøringsskjerm. Dette har vist seg å være en gunstig måte å bruke slike enheter så lenge man klarer seg uten å skrive mye på enhetene. Skjermtastatur gir muligheten til å skrive tekst, men egner seg ikke til å skrive mye og fort. Hadde det ikke vært fint å kunne notere også på slike enheter uten å måtte drasse rundt på et eksternt tastatur? Dette må være veldig gunstig for studenter og andre som er på forelesninger, seminarer osv. Hva om man kan få utlevert f.eks. en pdf-fil og notere/tegne direkte på denne, enten med å bruke fingeren direkte på skjermen, eller enda bedre – via en penn?

I vår har det vært utført et bachelorprosjekt her ved AITeL hvor oppgaven gikk ut på å undersøke hvilke muligheter man hadde for å lage slike løsninger. Fokuset var spesielt rettet mot Android-baserte smarttelefoner, da mange har disse, de er enkele å programmere, og ikke minst er det mulig å gjøre endringer i systemet (altså Android) om det skulle være behov (dette er selvsagt ikke ønskelig i en ferdig løsning, men vi mente det kunne være nødvendig for å vise prinsippet).

Resultatet av bachelorprosjektet var kort fortalt at det var vanskelig å implementere ønsket funksjonalitet hvor overføring til enheten skjer i sanntid (altså med en gang). USB-løsninger egner seg ikke, da det er svært få enheter som faktisk tilbyr strøm til eksternt utstyr. Bluetooth-løsninger kan dog fungere. Det er imdilertid stor forskjell på hvor godt bluetooth-støtten er implementert på ulike telefoner. En fungerende løsning med bluetooth-mus og -tastatur (!) på en Samsung Galaxy S ble vist. Å få dette til å fungere på f.eks. HTC Desire viste seg imidlertid umulig.

Nå har det seg imidlertid slik at produsentene også har begynt å tenke i samme bane. Nå kommer det flere slike enheter som f.eks. HTC Flyer og HTC Pucchini som tilbyr penn og mulighet til å tegne/ta håndnotater. Det som gjenstår da er faktisk å lage en Android-applikasjon som tilbyr/samler ønsket funksjonalitet. For studenter må det være lurt med mulighet for å samle notater, bilder, lysbilder, lydopptak osv. Samlingen må kunne merkes slik at det er mulig å finne tilbake til samhørende informasjon. Det kan f.eks. være aktuelt å ha både foiler (med egne håndskrevne notater/tegninger på), lydopptak, videoopptak og bilder fra en forelesning. Disse ressursene må derfor merkes på en måte (f.eks. «oppstartsforelesning») slik at det er enkelt å finne tilbake til dem.

Det overfornevnte bachelorprosjektet bør kunne gi noen ideer til en slik applikasjon. Se http://www.aitel.hist.no/prosjekter/hovedprosjekt/v2011/oppgaver/18/018.pdf for mer informasjon. Selve rapporten er tilgjengelig via biblioteket på HiST.

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Godt nyttår til alle våre lesere! I 2010 etablerte vi denne bloggen. Dekan Per Borgesen understreket i det første innlegget hva vi vil med bloggen: «Dele av vår kompetanse i et åpent og sosialt medium», og «lage en blogg med itfaglige tema som varierer både i bredde og dybde». Statistikk fra bit.ly og Google Analytics viser at vi får stadig flere lesere. Noen innlegg har en del kommentarer og dialog, men vi vil gjerne ha enda flere innspill. En god blogg må engasjere og være levende. Er vi på riktig vei? Her er en oppsummering av innleggene fra 2010.

Teknologi
Vi har skrevet flere innlegg som går i dybden på teknologi. Atle Nes skrev tidlig om formater, nettlesere og avspillere i HTML5 video på web. HTML5 er på full fart inn og vi jobber med å få inn mye HTML5-stoff i fagporteføljen vår.

Tor Ivar Melling har skrevet ikke mindre enn tre tekniske og konkrete innlegg om virtualisering:

• Virtualisering, del 1
• Virtualisering, del 2
• Litt om virtualisering i undervisningen

Bjørn Klefstad er sertifisert kursholder i FITS og har forklart hva FITS og ITIL er. FITS er utviklet spesielt med tanke på IT-drift i skoleverket, og etter endt kurs i FITS kan man ved hjelp av små ressurser komme i gang med å omorganisere driften av skolenes IT-systemer.

Per Borgesen bruker iPad, og det gjør resten av dekanene ved HiST også. Per har ikke spist mange epler før. Hans erfaringer med iPad som produksjonsverktøy som ikke-Apple-mann er derfor ekstra interessante (garantert «unbiased»). Innlegget har for øvrig blitt mye sitert i sosiale medier. Du skal ikke se bort fra flere innlegg i tiden fremover om iPad, andre nettbrettløsninger, iPhone og Android. Vi har faktisk et helt nytt fag om mobil utvikling klart. Mer om det senere i januar.

Programmering
Vi har mange ansatte som underviser i programmeringsfag. Mildrid Ljosland har skrevet flere lærebøker i programmering. Det er snart kommunevalg, og Mildrid er tidlig ute. Har du tenkt på hvordan en må tenke for å utvikle en algoritme for mandatfordeling i kommunevalg?

Else Lervik er også programmeringsbok-forfatter, og har skrevet en fin oppskrift for hvordan de som kan Java lett kan komme i gang med C-programmering. C og C++ er fortsatt mye brukt.

Vi vil dele på denne bloggen. Ikke bare kunnskap, men også nyttige tips, triks, ressurser og liknende. Svend Andreas Horgen forklarer hvordan Stack overflow fungerer. Dette er en nyttig sosial webtjeneste for programmeringsinteresserte, og det er for øvrig lenke til blogginnlegget fra både Ajax-fagrommet og PHP-fagrommet.

Du finner et godt eksempel på hvordan kommentarfeltet i en blogg kan brukes til fruktbar dialog, i innlegget om vakker bruk av strstr() i PHP (av Svend Andreas Horgen). Når vi skriver innlegg på denne itfag-bloggen, setter vi stor pris på tilbakemeldinger, synspunkter, refleksjoner, ideer og tanker som gir merverdi til det opprinnelige innlegget. Først da fungerer bloggen som en arena for gjensidig læring – noe som er et viktig mål for oss. Les gjerne raskt gjennom innlegget og kommentarene, så ser du hvordan en god diskusjon kan berike et blogginnlegg.

Læring
Vi er opptatt av læringsmiljø og god bruk av IKT i undervisningen. Vi har nylig etablert et aldri så revolusjonerende undervisningsrom som heter P-lab, hvor studentene er i sentrum. Per Borgesen, Geir Maribu, Greta Hjertø og Svend Andreas Horgen har skrevet flere innlegg med erfaringer fra rommet og refleksjoner rundt nye former for læring:

• PC på forelesning (Per)
• AITeL bygger nytt undervisningsrom (Geir)
• Plab – forelesning forbudt (Geir)
• En ny – og bedre måte å undervise på? (Greta)
• Tett på studenten, vurdering og læringsutbytter (Geir)
• P-lab > K-aud (Svend Andreas på sin egen blogg)

I både nettbasert og campusbasert undervisning har vi en del prosjektarbeid hvor studenter jobber i grupper. Tore Mallaug har mange konkrete erfaringer om hvordan en bør sette sammen prosjektgrupper for å få best mulig læring og resultat.

Vi satser for tiden mye på bruk av video i undervisningen. Per Borgesen har reflektert omkring hvorvidt studentene vil ha podcast som støtte i undervisningen. Det er mange muligheter, men også noen problemstillinger som må tas i betraktning, for eksempel opphavsrett, kvalitet og tilgjengelighet.

Forskning og utviklingsarbeid (FoU)
AITeL, TISIP og NTNU har utviklet en ny samhandlingsmetodikk for utvikling av e-læringsopplegg. Tor Atle Hjeltnes har skrevet om erfaringene med den såkalte CCeD-modellen.

Thorleif Hjeltnes har lang erfaring innen e-læring og har ledet en rekke store FoU EU-prosjekter. Han har reflektert rundt bærekraftig e-læring. Vi er store i Europasammenheng og har gjennom 20 år hatt et bærekraftig e-læringstilbud med nettbasert undervisning gjennom det som i dag heter «itfag».

Stipendiat Knut Arne Strand leser hundrevis av artikler i forbindelse med doktorgradsarbeidet. Hvordan holde styr på kildene når han selv skal skrive artikler? Hans anbefaling er verktøyet Zotero.

Vi har et sterkt forskningsmiljø omkring visualisering og 3D/4D. Tomas Holt har forklart hva bevegelsesfangst og visualisering av menneskelig bevegelse i sanntid er. Vi forsker mye på 3D-visualisering og utvikler blant annet et lavkosttilbud for å gjennomføre «motion capture».

Ymse
Vi har et stort fagtilbud og mange studenter. Selv om noe kan automatiseres er det behov for en god og smidig administrasjon. Førstekonsulent Ingrid Island har skrevet om hva som skjer bak kulissene for at itfag skal fungere, og det er interessant og nyttig lesing.

Vigdis Skogly skrev et bloggintervju med den nye studielederen Svend Andreas Horgen. Han har ansvar for itfag og det nettbaserte tilbudet, og jobber selv fra distanse (Skien).

Thor Olsen har lest mye om sosiale medier, med fokus på hvordan sosiale medier kan være avgjørende for forretningen. I innlegget hans finner du mange gode kildehenvisninger til videre lesing.

Før studentene kunne ta juleferie, var det eksamenstid. Selv om vi er moderne på e-læring, er vi nokså konservative på eksamensgjennomføring (noe som har mange årsaker). Bloggåret 2010 ble avsluttet med noen eksamenstips for skriftlig eksamen (av Svend Andreas Horgen).

Veien videre
Godt nytt år fra alle oss på Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Vi kommer til å skrive mye på bloggen fremover. Ambisjonen er daglig (ukedager). Håper du som leser vil følge ivrig med og gi kommentarer/innspill, og slik bidra til å gjøre denne bloggen enda bedre.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan ved Avdeling for Informatikk og e-Læring

Jeg har aldri eid et produkt fra Apple. Ikke iPhone, ikke Mac. Jeg er altså en «innbarka» Windowsbruker. Jeg har noe erfaring fra diverse Unixvarianter, og jeg har vært med lenge – så jeg har også brukt maskiner fra Norsk Data, Digital, og andre forløpere til den den personlige datamaskinen.

Men nå har jeg altså anskaffet og brukt iPad i et par måneder. Hvorfor gjorde jeg dette, og hva har jeg opplevd?

Hvorfor

Det er sant at jeg ikke har eid et Appleprodukt tidligere. Men for 25 år siden fikk jeg likevel låne en MacIntosh for å oppleve et revolusjonerende grafisk brukergrensesnitt og ei mus. Vi satt pal i noen dager og lot oss imponere av den nye og intuitive måten å arbeide på. Jeg sier «vi» – for dette var ei tid da datamaskinene ennå ikke var personlige. Vi tegnet, vi laget enkle grafiske spill og vi programmerte litt. Artig! Men hva kunne dette brukes til? Historien ga vel følgende svar: Grafiske brukergrensesnitt kom for å bli (også på andre maskinplattformer Windows, X osv). Mac ble standardverktøy i grafisk/designer-bransje. Men det store personlige markedet og bedriftsmarkedet omfavnet Windows. Dette ble derfor prioritert også i undervisningen, der jeg jeg jobbet.

Så holdt vi altså på med Windows, både som brukere av all mulig programvare og med programmering av egne systemer. Vi har årevis med erfaring i booting, bugfixing, blåskjermer og smarte egenproduserte løsninger som fungerer i 98 % av tiden.

Vi ble også mobile, men mange av oss sverget til Windows også på mobilen – for da kjente vi oss igjen, og det fungerte så bra med resten av vårt digitale univers. Noen ble etterhvert iPhone-brukere – nesten med en skremmende lojal hylling av det fantastisk enkle og funksjonelle brukergrensesnittet.

Vi erkjenner nå at smarttelefonene ikke var gode med en gammel windowstankegang og pekepinne på brukergrensesnittet. Det var mer å hente på elegante iPhone multitouch og direkte bruk av finger. Vi så også at Apple sakte men sikkert tok markedsandeler på personlige maskiner – og etterhvert som studentene i stadig større antall møter opp på høgskolen med sine Macer – ja, så tenkte jeg også at jeg kanskje må åpne opp litt, kanskje prøve jeg også.

Hva opplever jeg

Jeg har altså en Windows PC og en Windows telefon. Så kommer iPad – noe midt mellom en maskin og en telefon. Jeg prøver – og som du skjønner så er kanskje ikke utgangspunktet for Apple så godt siden jeg er omgitt av Windows på alle kanter. Jeg har riktig nok installert iTunes på min Windowsmaskin. Og jeg hadde et utgangspunkt til. Med en gryende interesse for elektroniske bøker og portable lesebrett hadde jeg forsøkt Sony sine lesebrett med electronic ink. Tanken var å prøve ut portable dokumentarkiv der det var mulig å notere i dokumentene via en touch-skjerm. Jeg fikk i prinsippet til alt jeg ville med lesebrettet, overføre dokumenter, god lesbarhet (også i solskinn) og notatmuligheter. Men du verden så tungvindt – ikke skalerbart på en enkel måte, lite søkbart men kanskje viktigst, ingen samtidige surfemuligheter på nettet for oppslag mens du leser dokumenter.

Så jeg prøver altså en iPad. Jeg stritter intuitivt i mot når Apple forlanger kredittkortopplysningene mine for i det hele tatt å komme i gang. Men må man- så må man; og vips så er jeg i gang med å surfe på nettet, bla i elektroniske bøker, zoome med mulititouch, spille multimediainnhold osv. Lekkert, elegant, du venner deg til touch med en gang. Brettet er raskt, batteriet varer lenge. Integrasjon med epost og kalender på Microsoft-plattform var helt grei, faktisk enklere enn å sette opp en Outlooklient på PC. Dette var da fortryllende enkelt – og det virker hele tiden! Snart er kredittkortutleveringen glemt, og lutter nytelse av nettet pågår en stund.

iPad med dokumentarkiv

Så – etter å en smule nytelse prøver jeg meg på å lage mitt eget dokumentarkiv. Etter å ha levd med digitale dokumenter i 30 år leter jeg selvfølgelig etter et filsystem hvor jeg kan lage mine dokumentarkiv. Til min forskrekkelse opplever jeg at jeg ikke har noe filsystem på iPad. Eller rettere sagt, jeg får ikke lov å bruke det. Da må jeg gå veien om en «app» (application) som jeg må kjøpe. (Der fikk jeg endelig bruk for kredittkortopplysningene som jeg røpet for en stund siden). Nåvel – det var slett ikke så dyrt, men dette fikk meg til å stille noen nye spørsmål. Kanskje er ikke iPad noen datamaskin, og kanskje er det ikke meningen at brukeren skal sette sammen standardfunksjoner til nye typer anvendelser, slik en ingeniør gjerne ønsker? Er dette også grunnen til at alt virker hele tiden, alt er strømlinjeformet lett og elegant. Apple tillater rett og slett ikke at ingeniører skal lage i stand noen hjemmelagede løsninger med dertil hørende feil. Men vi ingeniører gir oss ikke så lett. Jeg får til å lage mitt dokumentarkiv ved å legge det på nettet og distribuere det hele via app’en Dropbox som igjen kan samarbeide med app’en som viser fram pdf’er og gir mulighet for lokale notater på dem. OK – dette gikk, men jeg måtte altså tenke litt annerledes.

Så surfer jeg litt igjen – og siden jeg prøver å bli mobil med nettet som støttespiller, prøver jeg å se på noen av mine dokumenter som jeg har på Google Docs. Joda – lesing går greit, men jeg vil også skrive litt på dem. For iPad har et skjermtastatur som det faktisk er mulig å bruke – selv om det ikke kommer opp mot et vanlig tastatur (som du også kan få til iPad). Men skriving i editorer som formaterer er faktisk ikke mulig med iPad. Problemet er at nettleseren (Safari) ikke har støtte for «contentEditable», som er nødvendig for «rich text editing». Dermed får jeg ikke skrevet i editoren på Google Docs, Etherpad eller i bloggeditoren i WordPress som jeg holder på med akkurat nå. Vel – det finnes noen veier rundt, da noen av disse editorene kan settes i HTML-modus – da går det. Men forøvrig er svaret igjen: skal du skrive på Google Docs må du gjøre det via en app som du kjøper på AppStore. Hmmm.

Så kjøpte jeg også app’en Keynote, for å lage presentasjoner. Fint å springe rundt med en snerten iPad og vise presentasjoner, tenkte jeg. Jeg kjøpte faktisk hele pakken Keynote, Numbers og Pages som for oss som er vokst opp med Windows tilsvarer PowerPoint, Excel og Word i Office-pakken. Så prøver jeg å bruke iPad’en som en personlig datamaskin igjen. Dokumentproduksjon går faktisk ganske greit. Jeg måtte kjøpe noen ekstra app’er for å kunne lage flotte figurer, men dette fungert overraskende bra. Men så var det dette med å lagre resultatene da. Jeg har altså ikke tilgang til filsystemet så jeg må virkelig venne meg til at dokumenter får jeg bare tilgang til gjennom app’er. For å vise fram mine flotte presentasjoner trenger jeg en spesialkabel fra iPads docktilkobling til VGA. Denne får jeg kjøpt på nettet. Min tanke er nå at med en slik kabel vil iPad-skjermen speiles ut på en ekstern skjerm. Slik tenker vi jo når vi kobler en ekstern skjerm til datamaskinen vår. Men – der tok jeg grundig feil. I iPad er det slik at den app’en som til enhver tid kjører bestemmer hva som skal vises på VGA-utgangen. Og det som vises er ikke nødvendigvis det samme som er på iPad-skjermen. Igjen må jeg tenke nytt, og jeg sitter nok en gang med følelsen av at har Apple tatt fra meg kontrollen. OK – Keynote er en app som selvfølgelig viser fram lysarkene på VGA-utgangen. Så oppdager jeg også at Keynote gjør om iPad til en framviserkontroll hvor jeg kan kikke på neste lysark før det vises, jeg kan hoppe i lysarkserien,  jeg kan bruke touchfunksjon for å peke med en lysmarkør i gjeldende lysark; alt dette mens VGA-utgangen viser kun lysarkene. Dette var faktisk nokså funksjonelt og elegant!

Legg merke til den lysende flekken rett under «Dropbox-skyen» i lysarket. Denne flekken følger min fingerposisjon på iPad og lar meg altså peke i presentasjonen. Til venstre på iPad vises rekken av mulige lysark og gir meg muligheten til direkte hopping utenom sekvens.

Rimelig funksjonelt altså – men hvorfor har ikke Apple laget en kopi av det viste bildet på iPaden? Slik det er nå må jeg snu meg mot skjermen, og altså vende ryggen til mine tilhørere, for å se hvor jeg peker i bildet.

Jeg får «blod på tann» og tenker at iPad kan bli et bra verktøy å ta med seg for å gi presentasjoner. Håpefullt starter jeg nettleseren for også å kunne vise nettsider som deler av et foredrag. Men standard nettleser gir desverre ingen output til VGA. Etter litt leting finner jeg imidlertid noen nye app’er jeg kan kjøpe, f.eks. 2Screens (NOK 29), web2vga (NOK 6). Disse fikser dette. 2Screens har i tillegg muligheten til å vise bildefiler og PDF’er, du får også appens eget private mappearkiv – og du kan legge en gjennomsiktig tavle over hele skjermen som du kan tegne på, se bilde under.

Så surfer jeg litt igjen. Dette er en drøm med iPad, og derfor blir det mye surfing mellom alt annet. Det er enkelt og raskt å sjekke været på yr.no eller slå opp på Wikipedia eller sjekke nettaviser. Og her blir jo selvfølgelig «flashkrigen» veldig synlig. Avisene er fulle av korte videosekvenser som er flashbasert. Apple nekter å vise flash for de mener teknologien er for ressurskrevende og har for mange feil. Så her sitter jeg igjen med to følelser:

1. synd at jeg ikke fikk sett den videoen (jeg må evt bort på windowsmaskina mi)
2. fint at Apple kjemper for bedre teknologier

Men som i alle kriger så er det sivilbefolkningen som må lide…

Konklusjon

Apple  gjør lese- og surfeoppgaver enkelt og tiltrekkende, klart den best av de teknologier jeg har forsøkt. iPad virker hele tiden. Men som produksjonsverktøy eller lesing pluss bearbeiding så møter jeg store problemer, mest fordi Apple tar fra meg kontrollen over filene. Alt som skal gjøres trenger en app, begrepene operativsystem eller filsystem er ikke noe brukeren i det hele tatt skal forholde seg til. Flere av de applikasjonene jeg bruker kan håndtere f.eks. pdf-filer. Applikasjonene eier sine egne filer, så en pdf som er lest med en nettleser eller hentet via Dropbox må overføres aktivt fra en app til en annen ved hjelp mye klikking, og litt ulikt i forskjellige apper.  Tekstbehandleren Pages kan eksportere pdf, men da til et system som heter «File sharing» – og jeg må koble iPad til PC eller Mac for å få tak i pdf’en via iTunes. Dette er utrolig tungvindt.

For oss som jobber med undervisning er det helt grunnleggende å kunne vise fram ting. Igjen blir jeg fratatt kontrollen, og det er opp til hver enkelt app hva som er mulig å vise fram. Og – igjen blir det en slags nødløsning å overføre filer til apper som kan vise fram på VGA, og selve overføringen er altså ikke enkel. Burde det ikke være et krav til Apple at vi fikk muligheten til å skru på speiling av iPad ut på VGA?

iPad er primært et lese/vise-verktøy og ikke en datamaskin. Kanskje ingeniøren i meg må kjøpe en iMac for enkel produksjon og samkjøring mot iPad? Og har jeg først en iMac og en iPad så kan jeg vel ikke kjøpe en Windowstelefon?

Dette innlegget har 9 kommentarer. Gjerne bidra :-)