Av: Svend Andreas Horgen, studieprogramleder nettbaserte fag, NTNU

Dette blogginnlegget er langt, men trolig oppklarende. Det er myntet på alle som har interesse for et eller flere av temaene programvareutvikling, webutvikling, programmering, informasjonsbehandling og prosjektarbeid. Mange kommer nemlig borti ulike former for utviklingsarbeid i jobbsammenheng, og lurer på hvilke fag de bør ta for å styrke sin kompetanse og evne til å bidra i slikt arbeid. Ved å lese dette blogginnlegget får du en gjennomgang av hva vi tilbyr og hvilke fag som hører godt sammen. Du vil kanskje få noen aha-opplevelser av å lese innlegget. Det er langt, men det er fordi vi har prøvd å tenke helhetlig. Så selv om du kanskje har programmering eller webutvikling som primærinteresse, bør du også lese de andre avsnittene for å sette alt inn i en helhetlig sammenheng. Du som ender opp med å ta bare ett eller noen få fag, kan uansett ha nytte av å kjenne til relaterte områder.

Innhold i dette innlegget

1. Programmeringsfag
2. Webutviklingsfag
3. Databaser og databehandling
4. Prosjektarbeid, administrasjon, ledelse og økonomiforståelse
5. Andre støttefag

1: Programmeringsfag

Mange som jobber i arbeidslivet med utviklingsprosjekter kan ha nytte av å få en viss forståelse for programmering for å kunne bidra mer konstruktivt i slikt arbeid. Andre ønsker å spisse kompetanse innenfor programmering og jobbe mer eller mindre direkte med programmering. Atter andre igjen ser på programmering som en viktig del av sin faglige portefølje eller ønsker å øke kompetansen for å bedre forstå andre aspekter av IKT.

Vi har mange programmeringsrelaterte fag som tilbys etter- og videreutdanningsmarkedet via http://itfag.no. Her er noen generelle betraktninger om hva du kan velge og litt om sammenhengen mellom ulike fag. Du må nesten tolke dette i lys av dine mål og ønsker. Har du spørsmål utover teksten, så ta kontakt med studieprogramleder Svend Andreas Horgen ved NTNU.

• Grunnleggende programmeringsfag: Hensikten er å introdusere grunnleggende programmeringsteknikker og gi forståelse for hva programmering er. Du lærer konkrete ferdigheter innenfor det aktuelle språket som lar deg skrive egne programmer av en viss kompleksitet. Mange lar det være med det grunnleggende kurset, enten fordi de ikke ønsker mer innsikt i programmering utover grunnleggende nivå, eller fordi det oppleves som faglig tungt. Andre velger å fordype seg i videregående programmering. Vår klare anbefaling er at alle som skal jobbe med IKT har et grunnleggende programmeringsfag i sin portefølje. Det er nyttig i mange sammenhenger.Vi tilbyr følgende grunnleggende programmeringsfag:
  • Programmering i Java: Du lærer grunnleggende objektorientert programmering. Du lærer om klasser og objekter i tillegg til løkker, if-setninger, funksjoner og liknende.
  • Programmering i Visual Basic: Bruker Visual Studio .NET som utviklingsmiljø, noe som gjør det veldig lett å komme i gang med å lage små programmer. Merk at faget ikke tar opp objektorientering, fordi det kommer først i det videregående faget (Objektorientert programmering med systemarbeid).
  • Programmering i C++: Dette er nok det vanskeligste av de tre språkene, men C++ er mye brukt i arbeidslivet. Ved å lære det vanskeligste først som sist, blir mer avanserte språk lettere.
• Videregående programmeringsfag: Du er (som nevnt ovenfor) ikke bundet av å fortsette med det språket du har som grunnleggende språk. Uansett hva du kan fra før kan du relativt «lett» lære et nytt språk. Syntaksen og noe av det nye språkets struktur er riktignok ulikt fra det du kan fra før av, men dette kan du lett lære deg ved å bruke litt tid i starten på YouTube-videoer e.l. Ofte har faglærer lagt opp til en kort repetisjon av språkets syntaks og særegenheter myntet for de som kommer fra andre språk, eller de som trenger en repetisjon. Det viktige er altså å ha forståelse for programmering på riktig nivå som forkunnskap før du starter med et videregående fag.Vi tilbyr følgende videregående programmeringsfag:
  • Objektorientert programmering med systemarbeid: Bygger på Programmering i Visual Basic og starter med å ta opp objektorientering, kobling mot databaser og flere avanserte teknikker. Er det eneste faget som ikke er på 5 studiepoeng (det er på 10). Det skal gjøres et større utviklingsarbeid underveis som skal dokumenteres, og dette skjer gruppevis.
  • Videregående programmering i Java: Bygger på Programmering i Java. Går i dybden på avanserte objektorienterte teknikker som arv, polymorfi, samarbeid og liknende.
  • Applikasjonsutvikling for Android: Dette er et veldig populært fag hvor du lærer å lage apper til Android (mobil/nettbrett). Faget bygger på Videregående programmering i Java og krever i så måte gode forkunnskaper innen Java, så du må ikke melde deg på om du bare har fullført grunnleggende programmering. Du lærer også litt om MVC i dette faget.
  • C++ for programmerere: Bygger på forståelse tilsvarende grunnleggende programmeringsfag og at en behersker objektorientering. Både de som har tatt Programmering i C++ og Java kan ta dette. De som har tatt Programmering i Visual Basic + kan grunnleggende objektorientert programmering (for eksempel gjennom Objektorientert programmering med systemarbeid) kan ta dette.
  • C#.NET: Gir innføring i C#.NET-utvikling. Forutsetter grunnleggende objektorientert programmering. Altså samme krav som for C++ for programmerere nevnt i punktet over.
  • Python for programmers: Faget er på engelsk og krever bare grunnleggende programmeringsforståelse (ikke krav om OOP i forkant, men en lærer det underveis).

Figuren viser at med Java og C++ kan du ta hvilket som helst av de videregående fagene. Visual Basic krever at du først lærer om objektorientering (OOP), typisk ved å ta Objektorientert programmering med systemarbeid, før du kan ta C++ og C#. Python kan tas uten å kjenne til OOP. Android krever at du har kunnskaper tilsvarende Videregående Java.

Ulike former for webutvikling har blitt mer og mer vanlig, og det å beherske webutvikling er et fortrinn. De som vil dypdykke i webutvikling, bør selvsagt strebe etter mest mulig, men også de som jobber med konvensjonell programmering, og de som ikke nødvendigvis skal programmere webløsninger selv, kan ha nytte av å få innsikt i hvilke teknologier som fins og litt om hvordan de virker.

Basisfaget hos oss er Webutvikling 1, som er helt grunnleggende. Webutvikling 2 bygger på Webutvikling 1. Webutvikling 2 går i bredden på mange teknologier, men rekker ikke å gå i dybden på alle. Det er absolutt nyttig, men om du vet at du for eksempel skal dypdykke i PHP eller ASP.NET eller Python eller HTML5, så kan du gå rett til Webprogrammering i PHP eller Webprogrammering i ASP.net eller Webprogrammering med Python eller HTML5 direkte. Du kan selvsagt også ta Webutvikling 2 uansett, men vær da forberedt på noe overlapp med dybde-fagene.

Et annet aspekt av webutvikling er «design». Webdesign kan være mer aktuelt enn en kanskje først skulle tro. Selv om du ikke vil bli hard-core designer selv, kan forståelse for design komme godt med i mange utviklingsprosjekter du deltar i.

Her er en liste av alle webutviklingsfag som vi tilbyr:

• Webutvikling 1: grunnleggende HTML, CSS og liknende. Fokuset er på å lære å lage en statisk webside.
• Webutvikling 2: mer i dybden på hvordan en kan lage et dynamisk nettsted. Fokus er på å kunne forstå ulike teknologier og klare å benytte seg av ferdige løsninger som tilpasses. Slik kan du utvikle større nettløsninger raskt og effektivt og forstå (i bredden, ikke dybden) hvilke dynamiske komponenter som kan inngå i et større nettsted.
• Webdesign: Du lærer teori om utforming av gode webgrensesnitt og websider, du får praktisk trening i CSS og det settes også fokus på universell utforming.
• HTML5: Mange muligheter med dette nye markeringsspråket og en rekke API-er som følger med HTML5
• Webprogrammering i PHP: Serversideprogrammering, lær å lage dynamiske løsninger opp mot en database
• Webprogrammering i ASP.NET: Serversideprogrammering, søsterfag med PHP men rettet mot Microsoft-teknologien .NET
• Webprogrammering med Python: Introduksjon til Python med fokus på webutvikling

3: Databaser og databehandling

De som er interessert i programmering og webutvikling, bør også lære seg noe om databaseteori og systemutvikling. Typisk:

• Databaser: Fordi de aller fleste programsystemer lagrer informasjon i en database.
• Databaser 2: Fordi jo mer databaseteori du kan, jo smartere kode vil du utvikle (siden du gjør mer avanserte operasjoner på databasenivå).
• XML-teknologi: Nyttig å kjenne til fordi det brukes som datautvekslingsformat mellom ulike applikasjoner, til eksport av data og for å representere data generelt sett. Dette gir også økt forståelse for metadata og databehandling generelt sett.
• Big data: Bearbeiding av store datamengder blir stadig mer relevant. Du lærer å forstå forretningsverdien av «big data», og noen konkrete teknikker for å behandle slike.

La oss dvele litt mer med hvorfor databaseteori er relevant i forbindelse med programmering. Informasjon som mates inn i et programsystem må lagres et sted. Dette gjelder uavhengig av om en programmerer for web eller et lager et frittstående program (PC/Mac/Linux) eller en app (mobile enheter). Informasjonen kan lagres i en filstruktur, eller i en database. Databaser er veldig utbredt, særlig i større systemer. Ved å forstå teori tilsvarende faget Databaser (og gjerne også Databaser 2) vil du få et helt annet syn på programmering og databehandling, og kan utvide programmeringsferdighetene dine til å nå et helt annet nivå. Derfor er det lurt å ta Databaser i parallell med programmering, eller å ta programmering først og så lære om databaser etterpå. Lærer du databaseteori først uten å kjenne til programmering eller databehandling, så kan lærestoffet virke noe teoretisk og kryptisk. Du får best utbytte om du kan lese databaseteori i lys av din forståelse for programmering/webutvikling.

4: Prosjektarbeid, administrasjon, ledelse og økonomiforståelse

Du deltar trolig i mange prosjekter gjennom din yrkeskarriere. Noen som prosjektdeltaker, andre som prosjektleder. Hvordan jobbe godt med IKT-prosjekter spesielt og prosjekter generelt (der IKT-støtte kan være en suksessfaktor)? Vi tilbyr noen interessante fag for deg som ser verdien av formalisert kompetanse på dette:

• Teamarbeid: Grunnleggende om å jobbe effektivt og godt sammen i grupper. Nyttig både i fag som krever gruppearbeid og i prosjekter i arbeidslivet. Dette faget legger opp til nettbasert gruppearbeid.
• Datastøttet samhandling: Bli enda bedre til å samhandle, samarbeide effektivt med moderne verktøy og gjennomføre prosjekter. Dette faget legger opp til nettbasert gruppearbeid.
• Samhandlingsplattformer med Sharepoint: Belyser typiske problemstillinger som må håndteres ved tilpasning av samhandlingsplattformer i organisasjoner. Siden Sharepoint er så utbredt, brukes det som case. En del utviklingsprosjekter er relatert til informasjon som allerede eksisterer i Sharepoint, så dette kan være et sentralt fag for mange. I tillegg er fokuset også på generell samhandling.
• Organisasjon og ledelse: Ved å forstå organisasjonsstrukturer, kultur og kommunikasjon i organisasjoner, samt endrings- og ledelsesprinsipper, får du et bedre grunnlag til å jobbe effektivt med andre.
• IT-strategi i organisasjoner: Gir et overordnet blikk som er viktig for å forstå behovet for endring i lys av eksisterende systemer. Setter fokus på IKT sin rolle i forretningsprosesser, ERP-systemer, outsourcing, sammenhenger mellom IT-strategi og forretningsstrategi, overordnede planer for innføring av nye IT-løsninger og liknende. Faget er IKKE bare for de med lederambisjoner!
• Økonomiforståelse: Fag som Økonomisk styring og regnskap og Bedriftsøkonomi kan være nyttig også for personer med utviklerkompetanse. Får du opprykk til en mellomleder eller lederstilling? Det å ha grunnleggende økonomiforståelse er ikke bare gull verdt, men nesten en forutsetning. Skal du noen gang starte egen bedrift? Gull verdt. Også mer spesifikke fag som Markedsorientert produktutvikling og Entreprenørskap kan vurderes.
• Sosiale medier: Dette er et fag som i utgangspunktet gir innsikt i forretningsmessig bruk av sosiale medier. En lærer mye om ulike Web 2.0-tjenester. Men de som kan programmering vil få et nytt perspektiv på sosiale medier i tillegg til det forretningsmessige, som kan berike webprogrammeringskunnskapene. Det å få erfaring med nye tjenester øver nemlig evnen til å tenke nytt om brukergrensesnitt og funksjonalitet på web. Det er lettere å få innsikt i hvordan slike tjenester må være konstruert for å virke rent teknisk, når en blir vant med å prøve dem i praksis.
• Økonomisk analyse med regneark: Dette faget kunne vært listet opp under programmeringsfagene, men siden fokuset er på anvendelse av regneark i en økonomisk sammenheng, nevnes det her i stedet.

5: Andre støttefag

Til slutt er det verdt å nevne noen «mykere» fag som en hard-core programmerer kanskje først tenker på som tørre og kjedelige og teoretiske. Slike kan likevel være nyttige, og de er spesielt nyttige for de som deltar i ulike former for IKT-relatert prosjektarbeid/utviklingsarbeid.

• Informasjonsforvaltning: Hvordan informasjon kan forvaltes i en bedrift.
• ITIL v3: Forstå tjenesteadministrasjon og kontinuerlig tjenesteforbedring med tilhørende prosesser og funksjoner. Før noe skal utvikles, er det greit å sette dette i en sammenheng med eksisterende tjenester.
• Eventuelt et eller flere grunnlagsfag for å forstå datakommunikasjon, operativsystemteori, datasikkerhet og liknende.
• IT, miljø og samfunn: Mange stusser over at jeg tar med dette faget, men ikke kims av et fag som IT, miljø og samfunn! Det er høyst relevant og tar opp temaer som er «tunge» å sette seg inn i på egenhånd, men som kan være veldig kritiske å overse i et utviklingsarbeid. Les følgende utvalgte læringsutbytter fra emnebeskrivelsen, og du ser kanskje hvorfor det er relevant for de som vil øke kompetanse innen utvikling av datasystemer:
  • har kjennskap til aktuelle retningslinjer og lovverk knyttet til utvikling, anskaffelse, innføring og bruk av IKT data og datanettverk (for eksempel: personvern, universell utforming, offentlig anskaffelse, sertifisering, arbeidsliv, Copyright & Creative Commons (CC))
  • har kunnskap om lover knyttet til bruk av data og datanettverk

Oppsummering

Hensikten med dette innlegget er ikke å selge inn flest mulig fag til de som har lyst til å lære mer om utvikling (programvareutvikling, webutvikling, programmering, informasjonsbehandling og/eller prosjektarbeid). Men faktum er at mange som har slike interesser, med fordel kan vurdere å ta ett eller flere relaterte fag i tillegg til det en først tenkte på. En «utradisjonell» kompetansesammensetning på din CV kan utgjøre den lille forskjellen som gjør at du får jobb, eller som gjør at et prosjekt lykkes. Forståelsen blir bedre jo flere aspekter en ser tilknyttet utviklingsarbeidet. Selv hard-core programmerere kan ha nytte av å kjenne til prinsipper for ledelse, prosjektstyring, økonomi og strategier for databehandling. Vi understreker at ikke alle bør ta alt. Du kan være veldig verdifull om du velger bare litt, eller ønsker å gå i dybden på bare et utvalgt område. Men for de (stadig flere) som ønsker hybridkompetanse, vil gjennomgangen over forhåpentligvis være oppklarende. Hovedrådet blir: Ta det du synes høres mest interessant ut, og som du tror blir nyttig i din nåværende eller evt. kommende jobb.

Ytterligere spørsmål kan rettes til studieprogramleder Svend Andreas Horgen, eller til hver enkelt faglærer som underviser de ovennevnte fagene.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder

Vi ønsker alle som har meldt seg på et lærerikt semester.

En del av våre studenter har studert nettbasert hos oss før, men ikke alle. Nettstudier har som kjent noen fordeler: Studer mer fleksibelt, hjemme fra sofaen eller der du vil, gjerne i tillegg til jobb. Tradisjonelle forelesninger og campus-undervisning er erstattet av digitalt lærestoff, kommunikasjon med faglærer og medstudenter, og digitale læringsaktiviteter. Vi mener nettbasert undervisning gir minst like god læring som campusbasert.

Enten du er en dreven nettstudent eller nokså fersk med nettstudier, så kan det være nyttig med noen konkrete nettstudietips. Jeg kommer med noen gode tips her. Det kan også være at du som leser har andre tips, eller spørsmål. Del dem gjerne ved å legge igjen en kommentar, så kommer de andre lesere til gode, og kanskje bloggforfatteren kan lære noe nytt også 🙂

• Modellen vår asynkron, så du kan studere fleksibelt. Jeg anbefaler deg likevel å logge inn i alle fagene du skal ta i dette semesteret i dagene rundt oppstart den 3.september slik at du kommer godt i gang. Du logger inn i itslearning for å få tilgang til hvert fag du tar. Egen info skal være sendt om dette.
• Noter fristene: Skriv ned viktige frister i kalenderen din, særlig frister for oppmelding til eksamen, avmelding til eksamen (i fall du får bruk for det), eksamensdato og liknende. Sjekk opp formell informasjon du har fått (og får) fra oss, og noter deg fristene med en gang så du ikke glemmer noe.
• Disponer tiden: Siden nettstudiene starter opp litt senere enn campus-studiene er det ekstra viktig å jobbe strukturert så en rekker gjennom pensum på en god måte
• Jevn jobbing: Vi ønsker å tilby fleksibilitet. I de fleste fag kan frister brytes, men du bør likevel studere jevnt og trutt om du har muligheten til det. Erfaring og forskning viser at dybdelæring skjer best over tid.
• Målbevissthet: Sett deg mål. Ta deg noen minutter til å skrive ned hva du ønsker med faget/fagene du tar dette semesteret. Ikke bare karakterer, men hva du ønsker å lære. Legg vekt på din motivasjon for å studere og skriv det med egne ord. Se jevnlig tilbake på dette, særlig når du opplever at studiene går litt tungt.
• Få oversikt tidlig: Logg deg inn i læringsplattformen vi bruker (itslearning) og les informasjonen i de fagene du skal ta nå dette semesteret. Det kan være faglærer har lagt ut viktig informasjon som bør noteres, frister som ikke kan brytes og liknende. Selv om du skulle ønske å vente litt med å sette inn studietrøkket, og dette er ok å gjøre i det aktuelle faget, er det lurt å bruke noen minutter på å få oversikt over hvordan faget et organisert og lagt opp.
• Bruk diskusjonsforumet: Når du er nettstudent i et asynkront e-læringsopplegg, er det likevel mange muligheter til å kommunisere med faglærer og medstudenter. Særlig diskusjonsforumet i hvert enkelt fagrom i itslearning bør brukes flittig. Her kan du utveksle tanker, spørsmål, svar, erfaringer, tips, triks eller bare sosialisere litt. I noen fag har vi synkrone møter, for eksempel webinarer eller spørretimer.
• Se videoer: Vi har laget noen videoer som skal hjelpe i «jungelen» av datasystemer. Det er totalt 3 korte videoer på disse to sidene som bør ses: http://itfag.hist.no/public/info/studereHosOss.jsp og http://itfag.hist.no/public/info/merStudiemodell.jsp
• Effektivitet: Du studerer nettbasert. Jobber du effektivt? Kan du bli mer effektiv og lære enda bedre? Verdt å sjekke ut: Tipsserie om effektivitet og produktivitet, skrevet av undertegnede på itfag-bloggen, får mange nye innlegg fremover og har en del nyttige ting til nå: http://blogg.itfag.no/tag/tipsserie/
  I tillegg finner du hele 12 innlegg om et nyttig verktøy for både studenter og de i jobb, nemlig Evernote, publisert i august 2013: http://blogg.itfag.no/tag/evernote/.
• Ta kontakt: Når du står fast som nettstudent, må du ikke vente og håpe at ting løser seg av seg selv. Tiden går, og du kan miste verdifull tid og kanskje måtte gi opp fordi du ikke rekker alt. Det er mye bedre å spørre en gang for mye enn for lite. Har du spørsmål knyttet til administrative ting, så spør Ingrid i administrasjonen hos oss (73559564). Har du spørsmål om fagvalg, eller generelle tilbakemeldinger (ris, ros, tips, ønsker) til oss på det faglige, så kontakt undertegnede som er studieleder (73559269 eller svend.horgen alfakrøllen hist.no). Har du spørsmål om det faget du tar, står fast i en øving, kommer ikke videre, finner ikke lærestoffet eller andre ting, så spør faglærer. Vi er her for å hjelpe deg men du må selv lære det du skal lære 🙂

Kommunikasjon, from svendah on flickr (statister: Ingrid og Svend Andreas, fotograf: Kollega Mads Eilertsen)

Lurer du på noe, så spør gjerne ved å legge igjen en kommentar. Og som tidligere nevnt: Har du egne tips du anser som gode, så del dem gjerne i kommentarfeltet.

Lykke til med nettstudiene dine!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder nettbaserte fag

Det er snart tid for høstens nettbaserte studier. På vegne av alle som jobber ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST ønsker jeg tidligere og nye studenter hjertelig velkommen til en lærerik høst! Påmeldingsfrist er 2.september og oppstart 3.september. Har du ikke allerede gjort det, så sjekk ut om det er noen fag du er interessert i på http://itfag.hist.no

Vi håper du som studerer nettbasert får godt utbytte og lærer mye. Vi har forresten innført Microsoft Lync og Office 365 i HiST siden sist, og det betyr at du som student får tilgang til veldig gode, nettbaserte verktøy for samarbeid og læringsstøtte. Ja – det gjelder også nettstudenter som tar bare enkeltfag. I stadig flere fag tester vi ut synkron undervisning hvor læreren kan møte studentene virtuelt i sanntid. Små nettmøter kan være effektive enten når en står fast og trenger hjelp (dele skjermen) eller for å samle litt større grupper til spørretimer i ny og ne. Likevel har vi en asynkron modell som betyr at du kan studere i eget tempo, uten krav til oppmøte, når du vil og hvor du vil. Målet med synkrone opplegg er å utfylle det asynkrone og tilby sanntid for de som ønsker det. Har du muligheten til å delta på en aktivitet i sanntid, så oppfordres du til å bli med. Det er som regel lærerikt, og gir et annet forhold til medstudenter og lærere.

  by  svendah 

Må forresten nevne at vi har flere nyheter i høst: C++ for programmerere er et avansert programmeringsfag som skal gi de som kan OOP fra før av en god innføring i C++. Datastøttet samhandling handler om teknikker og verktøy for distribuert samhandling, prosjektstyring og liknende. Organisasjon og ledelse gir blant annet en innføring i organisasjonsteori, organisasjonsstrukturer og ledelsesprinsipper. Vi har også et nytt fag for lærere, eller de som bare er interessert i «læring»: PLN – personlig læringsnettverk. Og som vanlig er det en rekke fag å velge mellom på http://itfag.hist.no.

Erfaringsmessig har mange studenter spørsmål om fagene eller trenger råd til fagsammensetning. Det er bare å ta kontakt med studieleder Svend Andreas Horgen på telefon 73559269 eller svend punktum horgen snabelalfakrøllekrallekrille hist punktum no, så får du gode råd.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder

Denne uken startet våre nettbaserte studier for våren 2013 opp. Vi ønsker alle som har meldt seg på et lærerikt semester.

En del av våre studenter har studert nettbasert hos oss før, men ikke alle. Nettstudier har som kjent noen fordeler: Studer mer fleksibelt, hjemme fra sofaen eller der du vil, gjerne i tillegg til jobb. Tradisjonelle forelesninger og campus-undervisning er erstattet av digitalt lærestoff, kommunikasjon med faglærer og medstudenter, og digitale læringsaktiviteter. Vi mener nettbasert undervisning gir minst like god læring som campusbasert.

Enten du er en dreven nettstudent eller nokså fersk med nettstudier, så kan det være nyttig med noen konkrete nettstudietips. Jeg kommer med noen gode tips her. Det kan også være at du som leser har andre tips, eller spørsmål. Del dem gjerne ved å legge igjen en kommentar, så kommer de andre lesere til gode, og kanskje bloggforfatteren kan lære noe nytt også 🙂

• Noter fristene: Skriv ned viktige frister i kalenderen din, særlig frister for oppmelding til eksamen, avmelding til eksamen (i fall du får bruk for det), eksamensdato og liknende. Sjekk opp formell informasjon du har fått (og får) fra oss, og noter deg fristene med en gang så du ikke glemmer noe.
• Disponer tiden: Siden nettstudiene starter opp litt senere enn campus-studiene er det ekstra viktig å jobbe strukturert så en rekker gjennom pensum på en god måte
• Jevn jobbing: Vi ønsker å tilby fleksibilitet. I de fleste fag kan frister brytes, men du bør likevel studere jevnt og trutt om du har muligheten til det. Erfaring og forskning viser at dybdelæring skjer best over tid.
• Målbevissthet: Sett deg mål. Ta deg noen minutter til å skrive ned hva du ønsker med faget/fagene du tar dette semesteret. Ikke bare karakterer, men hva du ønsker å lære. Legg vekt på din motivasjon for å studere og skriv det med egne ord. Se jevnlig tilbake på dette, særlig når du opplever at studiene går litt tungt.
• Få oversikt tidlig: Logg deg inn i læringsplattformen vi bruker (itslearning) og les informasjonen i de fagene du skal ta nå i vår. Det kan være faglærer har lagt ut viktig informasjon som bør noteres, frister som ikke kan brytes og liknende. Selv om du skulle ønske å vente litt med å sette inn studietrøkket, og dette er ok å gjøre i det aktuelle faget, er det lurt å bruke noen minutter på å få oversikt over hvordan faget et organisert og lagt opp.
• Bruk diskusjonsforumet: Når du er nettstudent i et asynkront e-læringsopplegg, er det likevel mange muligheter til å kommunisere med faglærer og medstudenter. Særlig diskusjonsforumet i hvert enkelt fagrom i itslearning bør brukes flittig. Her kan du utveksle tanker, spørsmål, svar, erfaringer, tips, triks eller bare sosialisere litt. I noen fag har vi synkrone møter, for eksempel webinarer eller spørretimer.
• Se videoer: Vi har laget noen videoer som skal hjelpe i «jungelen» av datasystemer. Det er totalt 3 korte videoer på disse to sidene som bør ses: http://itfag.hist.no/public/info/studereHosOss.jsp og http://itfag.hist.no/public/info/merStudiemodell.jsp
• Effektivitet: Er du effektiv når du først setter deg ned og jobber med noe? Når du studerer, så jobber du. Du jobber med lærestoff. Du lærer. Det kan være kjedelig. Du kan bli avbrutt. Du kan føle deg stresset, overveldet, miste oversikten, … I en tipsserie om effektivitet på bloggen vår får du mange konkrete, gode tips som du med fordel kan benytte deg av i studiesituasjonen. Forrige innlegg, for eksempel, om en gjøremålsliste, passer utmerket for nettstudier. I et senere innlegg skal vi konkretisere hvordan studenter kan sette opp en gjøremålsliste for sine fag, og slik få mer fokus på hva som skal gjøres og hjelp til å prioritere slik at ting gjøres i passende rekkefølge og til riktig tid. I tillegg gjennomgår tipsserien tips til bruk av smarte verktøy; typisk DropBox, Google Docs, Evernote, mobiltelefonen din, spesialprogrammer du trolig ikke har brukt til nå, og liknende. Høres dette interessant ut, så følg med superenkelt ved å abonnere på nye blogginnlegg via e-post (varslingsboks øverst til høyre på siden du leser akkurat nå).
• Ta kontakt: Når du står fast som nettstudent, må du ikke vente og håpe at ting løser seg av seg selv. Tiden går, og du kan miste verdifull tid og kanskje måtte gi opp fordi du ikke rekker alt. Det er mye bedre å spørre en gang for mye enn for lite. Har du spørsmål knyttet til administrative ting, så spør Ingrid i administrasjonen hos oss (73559564). Har du spørsmål om fagvalg, eller generelle tilbakemeldinger (ris, ros, tips, ønsker) til oss på det faglige, så kontakt undertegnede som er studieleder (73559269 eller svend.horgen alfakrøllen hist.no). Har du spørsmål om det faget du tar, står fast i en øving, kommer ikke videre, finner ikke lærestoffet eller andre ting, så spør faglærer. Vi er her for å hjelpe deg men du må selv lære det du skal lære 🙂

Kommunikasjon, from svendah on flickr (statister: Ingrid og Svend Andreas, fotograf: Kollega Mads Eilertsen)

Lurer du på noe, så spør gjerne ved å legge igjen en kommentar. Og som tidligere nevnt: Har du egne tips du anser som gode, så del dem gjerne i kommentarfeltet.

Lykke til med nettstudiene dine!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag og Informasjonsbehandling

Som studieleder for nettbaserte fag gjennom itfag samt det nettbaserte studiet Bachelor i Informasjonsbehandling får jeg en del spørsmål både på telefon og e-post. Her er ting som mange typisk lurer på. Har du flere spørsmål? Legg gjerne igjen en kommentar.

Hvor mye datarelatert bør man kunne på forhånd for å studere nettbasert hos dere?

Ikke noe særlig. Du bør kjenne til hvordan å bruke e-post, Internett og basis-operasjoner som kopier/klipp/lim, lagre et bilde, finne igjen filer på egen datamaskin, installere programmer og liknende. Rent itfaglig skal du jo lære det som faget tar opp, og i så måte starter fagene på scratch. Skulle du se at du mangler noen data-teknikker eller ferdigheter, så snakk med faglærer og få gode råd til hva du kan gjøre av ekstra-innsats. Merk at noen fag lister krav til forkunnskaper eller anbefalte forkunnskaper, og i slike tilfeller bør du selvsagt oppfylle disse før du starter med faget. Mange bommer på programmeringsforkunnskaper. Les slike nøye og spør faglærer hvis du er i tvil.

Hvilket operativsystem anbefaler dere meg å bruke i studiene?

Det spiller ikke noen rolle om du velger å bruke Windows, Mac OS X eller Linux (eller andre) som operativsystem. Du må ha en datamaskin og (god) nettilgang. Lærestoff og læringsaktiviteter distribueres gjennom læringsplattformen itslearning. Du trenger derfor tilgang til Internett. I de fleste fag benytter vi gratis, plattformuavhengig programvare. I noen fag må du kanskje installere Windows-basert programvare som typisk krever Windows i bunn. Mange ønsker å installere lokalt på egen maskin for å jobbe mest mulig effektivt. Men hva gjør Mac/Linux-brukere da, eller de som sitter på «feil utgave» av Windows? Vi tilbyr i slike fag at du kobler deg til såkalte virtuelle maskiner (via remote desktop) på HiST og gjør bruk av programvaren virtuelt, over Internett. Slik kan du for eksempel programmere i ASP.NET eller VB eller C# i utviklingsmiljøet Microsoft Visual Studio uten å måtte installere det på egen maskin. Vi har også en avtale med Microsoft som gjør at studenter kan laste ned en god del Microsoft-programvare helt gratis (kalt MSDNAA).

Trenger man noe tilleggsutstyr som for eksempel web-kamera

I noen få fag er det krav om samtidighet, såkalt synkron undervisning. I disse er lyd (mikrofon) viktig. De fleste datamaskiner i dag har innebygget mikrofon, men for bedre lydopplevelse anbefales headset. Det er et pluss med webkamera, men ikke noen nødvendighet. Merk at det er relativt få fag som har slike synkrone læringsøkter per i dag. I stadig flere fag prøver vi ut såkalte webinarer som er synkrone, men først og fremst som frivillig aktivitet og supplement til øvrig lærestoff.

Anbefaler dere å bruke nettbrett eller mobile enheter i studiesammenheng?

Både ja og nei. i utgangspunktet er det ikke tilstrekkelig med mobile enheter alene, men det kommer an på hvilket fag du tar. Vi baserer oss stort sett på PDF-basert lærestoff og videoer, og det spiller smertefritt på slike enheter. Det kan derimot være vanskeligere å få tilgang til itslearning, men itslearning-utviklerne jobber med å gjøre læringsplattformen stadig mer mobilvennlig. Som supplement til datamaskin er mobile enheter ypperlige. Her er et konkret tips til hvordan du kan bruke tankekart på iPad. Følg med på bloggen vår fremover for flere konkrete tips til god/kreativ bruk av mobile enheter i studiesammenheng.

Hvor stor arbeidsmengde har fag hos dere?

En normalstudent fullfører 30 studiepoeng hvert semester (halvår). De nettbaserte fagene starter opp ca 1.september/1.februar og har eksamensperiode i desember/mai. De fleste fag er på 5 studiepoeng. Et 5 studiepoengsfag er like stort omfangsmessig for en campusstudent som en nettstudent, men nettstudentene har ikke like langt semester, så en må beregne litt mer tid per uke som en studerer fulltid via nett. I praksis betyr det litt mer enn en dags arbeid per uke per 5 studiepoeng for nettstudentene om en regner matematisk på det. Det må også nevnes at forkunnskaper varierer. Noen studenter kan mye fra før av, andre kan lite. Noen lærer fort, andre trenger mer tid. Ambisjonsnivået spiller selvsagt også inn. Med mindre det står krav til forkunnskaper eller anbefalte forkunnskaper i fagbeskrivelsen, vil faget ta utgangspunkt i en normal students læringshastighet og forutsetninger for å ta faget. Noen vil også oppleve variasjon i hvor mye de må jobbe fra fag til fag. Det er lurt å ikke ta seg vann over hodet – ta heller litt mindre enn maksgrensen din og fokuser heller på å gjøre det ekstra bra i de fagene du tar.

Ulike studenter har ulike preferanser for læring. Vi prøver å tilby varierte muligheter samtidig som vi vil lede alle gjennom et obligatorisk minimum av aktiviteter. I de fleste fag er det et visst antall øvingsoppgaver som må være godkjente, og gjerne noen læringsaktiviteter som enten er frivillige eller obligatoriske. Noen fag har prosjekt eller andre vurderingsformer. Minimum innsats blir da å gjøre alle de obligatoriske øvingene og aktivitetene og selvsagt gjennomføre fagets vurderingsform (enten det er eksamen eller andre vurderingsformer). For maksimalt utbytte bør du bruke de mulighetene faglærer har lagt opp til, for eksempel se videosnutter, jobbe med lærestoff og støttelitteratur, diskutere i forum (stille spørsmål, gi svar, dele idéer, …), ta undersøkelser, gjøre flervalgstester, søke på nettet, gjerne bruke sosiale medier til ekstra læring og så videre.

Er det mulig å jobbe ved siden av studiet eller kan det fort bli for mye?

Det kommer først og fremst an på hva du mener med studium. Starter du på det treårige bachelorstudiet Informasjonsbehandling så er du en fulltidsstudent og bør da ikke jobbe mer enn du ellers ville gjort som fulltidsstudent. Tar du et eller to enkeltfag via itfag, så vil du kanskje bare ha 1/6 eller 1/3 belastning av det en fulltidsstudent gjør. Da kan du klare å kombinere med 100 % stilling. Det kommer uansett an på vanskelighetsgraden i faget/fagene du tar, din jobbsituasjon, dine forutsetninger og din arbeidskapasitet. Dersom du er i tvil, så start gjerne med å ta et fag eller to. Da får du en god følelse med hvor mye du kan klare fremover. Se også forrige spørsmål.

Får man graden «kandidat» etter å ha studert hos dere i 1 år?

Nei. Dersom du ønsker å tilegne deg en grad så er det minste vi deler ut en bachelorgrad, typisk «Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling» (et treårig studium som består av 180 studiepoeng).

Hvilken dokumentasjon får man ved å ta enkeltfag hos dere?

Hvis du tar et eller flere enkeltfag får du kursbevis tilsendt ved å kontakte studieadministrasjonen. Du kan også hente ut karakterutskrift fra Høgskolen i Sør-Trøndelag med oversikt over karakterer i de fagene du har fullført. Merk at selv om du tar mange fag, har du ikke fått en grad. Dersom du planlegger å studere nettbasert for å få en grad eller komme inn på et masterstudium, bør du starte på for eksempel det treårige studiet Bachelor i Informasjonsbehandling.

Jobber studentene i grupper sammen med andre?

I de fleste fag jobber studentene individuelt. Dette fordi det erfaringsmessig viser seg å være vanskelig å samle studenter samtidig på nett (fordi vi ønsker å tilby mest mulig fleksible nettstudier). I de fagene hvor det kreves gruppearbeid, deler faglærer inn i grupper eller gir studentene tydelig informasjon om hvordan de skal gå frem for å danne grupper. MEN: Det har mye for seg å jobbe sammen gruppevis. De som vil står fritt til å selv (på eget initiativ) danne grupper og jobbe sammen.

Hvor mye fysisk undervisning er det?

Det er ikke noen fysisk undervisning i studiet Informasjonsbehandling, og heller ikke i fagene du kan kjøpe via http://itfag.hist.no. Alt foregår nettbasert og det meste er asynkront, med unntak av eksamen i en del fag. I noen få fag er det krav om samtidighet i undervisningen, såkalt synkron undervisning. Da kreves det tilgang til mikrofon og er en fordel med webkamera men ikke noe krav. Teamarbeid er et eksempel på et slikt fag.

Hvorfor er det ikke bare digitale eksamener i et IT-studium?

I stadig flere fag kjører vi nettbasert eksamen som gjør at du kan ta eksamen hjemmefra. I noen fag er det ikke eksamen i det hele tatt, men underveisvurdering. De fleste fag har likevel fortsatt skriftlig eksamen på papir. Vi skulle gjerne hatt både digitale eksamener og fleksible eksamener i alle fagene våre, men det er noen (større) administrative utfordringer og vi er ikke helt der enda (dessverre). Vi er nok såpass tradisjonsbundne at vi har en eksamensperiode i desember (høstsemesteret) og en i mai (vårsemesteret). Dersom en ønsker å starte på et fag i et semester men ikke rekker å fullføre, så kan en ta eksamen (og det som evt mangler av innleveringsarbeider) et senere semester.

Hvordan finner jeg ut hvilke fag som har eksamen og ikke?

Gå inn på ønsket fag på http://itfag.hist.no og les om vurderingsformen der. Her er forresten en liste over de fagene per høst 2012 som ikke har eksamen. De gir enten karakter eller bestått/ikke bestått basert på øvingsopplegg og prosjektarbeid underveis i semesteret:

• Applikasjonsutvikling for Android
• Applikasjonsutvikling for Windows Phone (nyhet våren 2013)
• Digital fotografering
• IKT i læring
• IT, miljø og samfunn
• Lokale informasjonstjenester
• Multimedieproduksjon
• Sosiale medier
• Stort IT-prosjekt i drift av datasystemer
• Stort IT-prosjekt i informasjonsbehandling
• Teamarbeid
• Web 2.0 og coaching for lærere etter Vitae-metoden
• Webdesign
• Webprogrammering i ASP.NET
• Webprogrammering i PHP

Altså 15 fag totalt som ikke har eksamen. Alle de andre har eksamen, men noen av dem har som tidligere nevnt nettbasert hjemmeeksamen.

Hvordan foregår eksamen i praksis? Må jeg reise til Trondheim?

I de fag som har skriftlig eksamen må du avtale med en eksamensskole der du bor, eller ta eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Du slipper altså å reise til Trondheim. Les mer om bestilling av eksamensskole her:
http://hist.no/aitel/eksamen/itfag/.

Må jeg vurderingsmelde meg i fag som ikke har fysisk eksamen?

En del fag har enten 2-dagers hjemmeeksamen, nettbasert eksamen (kan tas hjemme), eller kanskje til og med ingen eksamen med godkjent/ikke godkjent basert på arbeider underveis. MEN: Du må likevel vurderingsmelde deg. Du må nemlig «si fra» til administrative systemer ved HIST at du har tenkt å fullføre faget. Det er dette som er vurderingsmelding i praksis. Det gjøres ved å logge inn på Studentweb. Kontakt Ingrid Island på ingrid.island alfakrølle hist.no (735 59 564) for mer hjelp til dette om du ikke får det til eller er usikker på om du er korrekt oppmeldt. Når du har meldt deg opp til «eksamen», det vil si til «vurdering» så kan det likevel være at du ombestemmer deg og ikke vil gjennomføre faget. Når du er vurderingsmeldt, så brukes 1 av 3 forsøk totalt på å ta faget. Dersom du ombestemmer deg så kan du (innen en frist som jeg ikke har i hodet) trekke deg fra vurderingen. Dette gjøres også på studentweb, og i så fall brukes ikke forsøket opp.

Hvorfor står det at all undervisning skjer på itslearning-plattformen?

Lærestoff og læringsaktiviteter distribueres gjennom læringsplattformen itslearning. Du trenger derfor tilgang til Internett. Hva er itslearning? Det er en webside/plattform som mange norske utdanningsinstitusjoner har kjøpt tilgang til, hvor lærerne kan legge ut fagstoff, lage diskusjonsforum, lage flervalgstester, øvinger, kommunisere med studenter og så videre. Du som student får brukernavn og passord til itslearning og får så tilgang til alt av faglig og pedagogisk opplegg. Det meste er selvforklarende. Vi har også laget en video (se nederst på http://itfag.hist.no/public/info/studereHosOss.jsp ) som viser litt av hvordan itslearning ser ut fra et studentperspektiv.

Er det mulig å ta valgfag? Hva er forskjellen på valgfag og bonusfag?

I studiet Bachelor i Informasjonsbehandling er det lagt opp til noen valgfag i 2.klasse og 3.klasse. Disse er derimot begrenset til noen få muligheter. Hvorfor? Fordi vi vil sikre faglig sammensetning slik at vi kan garantere overfor samfunnet at studentene våre kan det de skal kunne. Her kan du se de gjeldende valgfagene. Vi har derimot også en ordning som heter «bonusfag» og som går ut på at de studenter som tar alt de skal hver semester, kan – hvis de vil – ta et såkalt bonusfag neste semester. Dette velger de fritt selv fra listen på http://itfag.hist.no. Bruker du dette tilbudet hvert semester, kan du få totalt 5 ekstra fag gjennom hele studiet 3 år = 5 semestre siden første semester ikke gir mulighet for bonusfag). La oss ta et eksempel. Vil du lære om mobilutvikling og ser at dette ikke dekkes av studiet Informasjonsbehandling, så kan du for eksempel melde deg på «Applikasjonsutvikling for Android» som bonusfag. Studieleder må riktignok godkjenne bonusfagene du vil ta. Dette for å unngå at du for eksempel tar Android for tidlig i studiet uten at du har nødvendige forkunnskaper. Android-faget krever nemlig både gode Java-kunnskaper og meget gode programmeringsferdigheter generelt sett, og vi slipper ikke til studenter på bonusfag uten at de har faglig forutsetning på plass. Bonusfag er altså noe helt annet enn valgfag. Valgfag må du ta som del av det obligatoriske studiet ditt (velg ett av flere muligheter) mens bonusfag er noe du kan ta dersom du har kapasitet og ser verdi i å få flere fag på vitnemålet ditt og lære ting du ellers ikke ville lært. Noen ganger må du kanskje velge mellom to valgfag der du egentlig har lyst på begge. I så fall er bonusfag på det andre en mulighet.

Andre ting?

Puh, dette ble mer enn først tenkt. Men dette er alle spørsmål som ofte blir stilt, så de passer i en slik FAQ. Håper det var nyttig. Kanskje du lurer på mer? Legg i så fall igjen en kommentar om du har flere spørsmål eller om noe var dårlig forklart.

Dette innlegget har 19 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag

Velkommen til høstens nettbaserte studier!

I høst har vi flere nyheter. For det første har vi laget en del introduksjonsvideoer som skal hjelpe deg som student litt bedre i gang. Disse ligger på http://itfag.hist.no. Du bør gå til siden med to nyttige videoer om portaler vi bruker i nettundervisningen vår: En video om samspillet mellom itfag, studentweb og it´s learning, og en video med tips til bruk av it´s learning. På en annen side kan du se en video med tips til god studieteknikk.

Vi prøver å henge med i tiden, og har derfor utviklet nye fag som vi ser har til dels meget god påmelding: HTML5 topper listen rett foran «Microsoft SharePoint» og «Sosiale medier», men også fagene «Digital fotografering» og «Samarbeidsverktøy og deling» drar nye studenter. Satsning på nye fag er en usikker investering, men vi føler vi har truffet god blink denne gangen. Hvilke fag mener du vi kunne jobbet med å få inn i porteføljen i tiden fremover?

I flere fag vil vi nå i høst teste ut bruk av samhandlingsverktøyet Adobe Connect. Plattformen tillater oss å gjennomføre webinarer både med studenter og eventuelt andre tilhørere. Dette kan berike læringen og gi nyttige innspill utenfra. Vi ser potensial i denne formen for synkron undervisning, og nå er systemene og netthastigheten til studentene blitt så bra at det i større grad enn før lar seg realisere i praksis. Kanskje har du deltatt på et av våre webinarer allerede. I så fall: Hva mener du om webinar-formen?

Vi har også laget noen nye videoer som presenterer fagene våre. Dette er både for å tydeliggjøre utad hva fagene går ut på (markedsføringsaspektet) men også – like viktig – fordi vi ønsker å bli bedre på videobasert formidling. Video handler om læring og små snutter er lærerike å lage. I stadig flere fag kommer videobasert lærestoff som supplement. Du ser alle fag som har korte videopresentasjoner på http://itfag.hist.no (de aktuelle fagene er markert med et lite filmkameraikon)

Vi er fortsatt aktive i sosiale medier. Du finner oss på Twitter, Facebook, YouTube og denne bloggen. Vi har også satt i gang med en alumni-gruppe på LinkedIn men er litt forsiktige i starten pga lite tid til å følge opp med gode aktiviteter. Likevel må du gjerne registrere deg for å få med deg fremtidige muligheter. Bloggen er en fin arena for læring. Hvis du ser tilbake på tidligere innlegg, så vil du oppdage at noen innlegg går skikkelig faglig i dybden, andre har mer nyheter, noen er av «vi trenger innspill»-art, og noen handler om forskningsarbeid vi gjør. Spørsmål: Kunne du bidratt med noe på bloggen? Det er faktisk en hel del innlegg som er skrevet av studenter, se selv…. Vil du bidra? Bare å spørre undertegnede. Kan jo være greit å ha på CV-en sin 🙂

I spørreundersøkelser har jeg som studieleder spurt studentene om de følger med oss i sosiale medier. Noen studenter svarer: Uffda, jeg liker ikke å måtte følge med på alle disse stedene. Ta det i så fall med ro. Du må ikke. Du går ikke glipp av noe viktig om du ikke følger med. Men – du har mulighet dersom du vil. Mulighet til å komme i litt mer uformell kontakt med oss, snakke med oss, tipse oss om ting, se videobaserte godbiter vi legger ut, og ikke minst lese litt mer i dybden hva vi kan og ønsker å dele.

Som studieleder ønsker jeg deg en riktig god studiehøst. Spør om du lurer på noe eller har innspill: svend.horgen snabela (krøllalfa) hist.no, eller legg igjen en kommentar.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Vigdis Skogly, student ved Avdeling for Informatikk og e-Læring

Sommeren 2010 overtok Svend Andreas Horgen ansvaret for itfag og fjernundervisningstilbudet til AITeL. Her er et e-postintervju med den ferske studielederen.

Gratulerer som FU-leder! Hva innebærer arbeidet du skal gjøre som leder av fjernundervisningstilbudet?

– Dette blir spennende og lærerikt! Jeg får ansvar for både det treårige Bachelorstudiet i informasjonsbehandling (som er 100 % nettbasert) og for studenter som kjøper enkeltfag via itfag.hist.no. Ansvaret kan deles i studieadministrasjon og forretningsmessige oppgaver. De administrative oppgavene er for eksempel å gi veiledning til studentene om faglig progresjon, tilsette veiledere, gjennomføre studentundersøkelser og så videre. Vi har en stor mengde fag om IKT som tilbys 100 % nettbasert. De forretningsmessige oppgavene går blant annet ut på faglig vedlikehold og oppdatering av porteføljen, sikre pedagogiske opplegg som gir god læring, markedsføringstiltak og liknende.

Kan vi vente oss noen endringer?

– Fleksibilitet er viktig. Vårt tilbud gjør det enkelt å studere hjemmefra og kombinere både hele studier og enkeltfag med for eksempel full jobb. Vi har som ambisjon å prøve ut mer fleksibel oppstart og eksamensavvikling. Ting skjer raskt i IT-bransjen, og det er viktig å … les resten av innlegget

Dette innlegget har 6 kommentarer. Gjerne bidra :-)