Formålet til prosjektet «Jenter og teknologi» er å rekruttere flere jenter til våre teknologiutdanninger, og å få de som allerede har valgt teknologiutdanning til å fullfører studiene.
«Jenter og teknologi» ønsker å gjøre teknologiutdanningene mer synlige og attraktive for jenter,
og vil følge opp funn gjort i undersøkelsen «Fakta om frafall», med tiltak. Prosjektet er et toårig samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for Informatikk og e-Læring og Avdeling for teknologi. Aktiviteter som fungerer godt ønskes videreført, også etter prosjektperiodens slutt.

«Jenter og teknologi» skal arrangere faglige og sosiale tilstelninger gjennom hele studieåret. De tilbyr faglig støtte og legger til rett for at jentene skal få et nettverk på tvers av studieretningene.
Prosjektet inkluderer studieretningene elektro, logistikk, maskin, material, fornybar energi, data, IT-støttet bedriftsutvikling og drift av datasystemer. De fleste aktivitetene er forbeholdt jentene i første studieår.

De samarbeider tett med næringslivet (Siemens og Trønderenergi) i forhold til bedriftsbesøk og besøk av kvinnelige rollemodeller på HiST. Nær kontakt med næringslivet gjør det lettere for våre studenter å skaffe seg bacheloroppgaver, sommerjobb og etter hvert sin første jobb.

Jenter i første studieår tilbys kollokviegrupper i matematikk og programmering, hver tirsdag fra kl. 16.00 til 18.00. Det blir oppstart 10. september og vil pågå ut november. Det er ansatt to studentassistenter til hjelp for matematikkgruppen og en for programmeringsgruppen. Studentassistentene skal tilby leksehjelp og gå igjennom fagstoff etter ønske fra gruppene. I forkant av gruppene får alle deltakerne gratis middag i kantina og spiser sammen. Jentene som deltar i prosjektet vil ha sitt eget forum på itslearning hvor de kan få svar på faglige spørsmål. Høsten 2013 vil være en forsøksperiode.

Det viktigste rekrutteringstiltaket er motivasjonsdagen «Jenter og teknologi», som arrangeres i februar 2014 i samarbeid med Universitetet i Agder, NHO Agder, NHO Trøndelag samt andre partnere. Med denne dagen er målet å øke motivasjonen til å velge realfag, og gi oppmerksomhet rundt behovet for kvinnelige ingeniører. Jenter fra ungdomsskolene og VGS i Nord- og Sør-Trøndelag vil bli invitert på denne dagen. Formålet er å bidra til økt interesse for teknologifag hos jenter og å bedre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft på lengre sikt.

Aktivitetsplan og mer informasjon om prosjektet: hist.no/jenterogteknologi/

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

NITO og Universum utdelte i går utmerkelsen Årets IT student 2013. Magnus Oplenskdal, student på dataingeniørstudiet i Trondheim, kom på 2.plass. Vi gratulerer så mye, og har i den forbindelse intervjuet Magnus.

Årets IT-student arrangeres av Universum og NITO

Fortell litt om deg selv

Jeg ser og på meg selv som en glad person som er full av energi, dette i sammenheng med at jeg prøver å ta alle sjangser som byr seg (jobber som veileder/studentambasadør osv). Jeg trur det å gjøre noe man liker gir en person energi og å engasjere seg i det man holder på gjør at man liker det enda bedre. Så jo mer jeg engasjerer meg jo gøyere blir det, som igjen fører til at jeg kan engasjere meg enda mer. En «god sirkel» på en måte.

Hvorfor startet du på dataingeniørstudiet?

Etter videregående tilbrakte jeg et halvt år i Afrika der jeg studerte globalforståelse og organisjasjonsledelse, deretter studerte jeg Molekylær biologi et år i Kristiansand, for så å gå over til Kjemisk Ingeniør på HiST. Det var i andre semester i andre året på kjemisk ingeniør, når jeg jobbet som studentambassadør, at jeg endte opp med å værve meg selv til DataIngeniør linja på HiST.

Magnus Oplenskdal fikk 2.plass i kampen om årets IT-student

I 3 uker hadde jeg reist rundt å fortalt om studiemulighetene til HiST, deriblant DataIng linja. For hver gang jeg holdt foredrag om linja ble jeg mer og mer interessert og endte opp med å ta kontakt med studieleder Else Lervik etter at jeg kom hjem fra reisen. Jeg ble da meldt opp til eksamen i 2 programmeringsfag som dekker hele førsteklassepensum i programmering. Disse måtte jeg bestå for å få lov til å skifte rett over til andreklasse på DataIngeniør. Jeg tok programmeringsfagene som privatist vedsiden av fagene jeg tok på kjemisk ingeniør.

Dette var faktisk første gang i mitt liv jeg programmerte, men falt fullstendig pladask. Det var ikke noe problem å lære seg pensum på 2 måneder, samt få gode karakter, når innholdet er så interessant og læreboken (Programmering i Java, av Else Lervik og Vegard B. Havdal) så bra! Jeg har alltid vært interessert i data, men hadde egentlig aldri tenkt meg en karriere innenfor IT. Dette mest pga. at jeg ikke hadde gjort god nok research rundt de forskjellige studiene og aldri satt meg inni hva programmering egentlig innebærer.

Hva liker du best med IT?

Det jeg synes er mest fascinerende og liker best med IT er de uendelige mulighetene man har som programmerer. Man har verktøy og kunnskaper til å skape nesten hva som helst, det eneste man trenger er tid og kreativitet. Alt man lærer på skolen kan man bruke hjemme til å skape noe eget, noe som i seg selv er veldig unikt for IT-studiet. IT er og et veldig dynamisk område med en enorm utvikling. Dette innebærer et studie og yrke som er og blir veldig spennende.

Har du noen tips til andre studenter som vil bli gode i programmering?

Mitt beste tips er det å engasjere seg i studiet og å programmere mye. For å bli god i programmering er det øvelse som gjør mester. Det å finne på et eget prosjekt, for så å bruke de kunnskapene man har fått på skolen, gir veldig god trening. Har man et prosjekt man jobber med, blir det igjen veldig lett å engasjere seg i fagene på skolen. Det er etter min mening veldig viktig når man programmerer både i skolesammenheng og på fritiden å bruke tid på å effektivisere og optimalisere koden man skriver, i stede for bare å programmere akkurat nok til at man oppnår et ønsket resultat. Det er stor forskjell på kode som utfører en ønsket handling og kode som er bra.

Hva er din drømmejobb?

Det er et bra spørsmål! Det er ikke enkelt å svare på, men drømmen er vell kansje å utvikle noe selv. Evt. Det å jobbe for et stort firma som for eksempel Google eller Microsoft. Men det hadde selvfølgelig vært spennende å jobbe for et lite firma der man kansje kan utgjøre en større forskjell.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, faglærer Sosiale medier

I dette innlegget skal jeg fortelle litt om nettverksbygging i sosiale medier. Men jeg skal ikke fortelle noe om dette selv! Ved å vise til noen eksemplariske besvarelser fra studenter, får du et godt innblikk i temaet. I tillegg vil jeg reflektere litt over hvorfor dette er så gode besvarelser. Kanskje det kan være noen tips som er verdt å ta med seg for deg som er student når du skal skrive tilsvarende oppgaver?

I øving 3 i faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004) skal studentene jobbe med relasjonsbygging i sosiale medier. Dette er et interessant og viktig tema. Studentene velger selv om de vil gjøre oppgave 2 eller 3 i øving 3 (merk at mange av studentene er yrkesaktive og tar faget som nettbasert etterutdanning, men de omtales likevel som «studenter» heretter selv om de kanskje bare tar ett fag). Som vi ser handler det om å redegjøre for «hvordan Twitter eller Facebook kan brukes av virksomheter til relasjonsbygging», og ikke minst «hvorfor det er nyttig»:

Klikk for større versjon

Studentene leverer øvingsoppgavene i form av blogginnlegg. Etter å ha rettet alle øvingene, var det noen besvarelser som fremstod som veldig reflekterte, og verdt å lese for flere. Derfor deler jeg (etter avtale) noen godbiter, i alfabetisk rekkefølge på fornavn. Først noen innlegg om virksomheters relasjonsbygging i sosiale medier:

• Camilla Vaktskjold: «Bedrifters nettverksbygging i Sosiale Medier» – Veldig bra analyse av hva SAS gjør bra i sosiale medier, og jeg likte spesielt linken mellom relasjonsbygging og strategi som studenten her har fokusert på.
• Kim H. Olsen: «Hvordan skal min bedrift bruke Twitter?» – Et veldig godt blogginnlegg om relasjonsbygging på Twitter. Jeg likte blandingen av mange gode tips, gode caser og verktøy som du kanskje ikke kjenner til fra før.
• Toyni Tobekk: «Slik byggjer du forhold på Facebook» – Et jordnært, flott innlegg om hva du bør fokusere på. Jeg likte diskusjonen rundt Insight og annonsering, og eksemplene på slutten.

Her er et par innlegg om bruk av Twitter til å bygge nettverk:

• Kim H. Olsen: «Hvordan nettverksbygge på Twitter?» – Konkrete tips til hvordan du kan få følgere på Twitter. Jeg likte spesielt godt avsnittet «Hva kjennertegner de personene som utnytter Twitter effektivt?»
• Toyni Tobekk: «Bygg nettverk på Twitter» – 9 gode punkter og i tillegg en del interessante vinklinger nederst som er verdt å lese

Det er lærerikt å gi denne type oppgave til studenter. Ulike studenter kjører ulike angrepsvinklinger på en gitt problemstilling, og variasjonen gjør at leseren trolig lærer en del nytt. Nettopp derfor skal ikke bare jeg som lærer rette øvingene, men studentene skal lese hverandres blogginnlegg og gi hverandre kommentarer (et visst antall per øving). Slik bygges også relasjoner studentene i mellom, og det blir mer motiverende å legge sjelen i det en skriver om. Siden blogging skjer i det offentlige rom (med mindre en selv velger aktivt å adgangsbegrense) så kan en også få innspill fra andre utenforstående. Som sagt er innleggene over eksempel på meget gode – jeg vil si strålende – studentbesvarelser. Etter å ha undervist faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004) noen semestre ser jeg lett når de gode besvarelsene dukker opp.

Hva er det som gjør disse innleggene så gode?

• Det er tydelig at studentene her har lest og jobbet med teorien.
• De har prøvd ut verktøy og tjenester i praksis
• De har søkt støttemateriale på web eller via sosiale medier. Se bare hvordan Camilla har funnet fram til SAS sin strategi, og viser deler av denne (klipt og referert til fra SlideShare), men samtidig skriver egen tekst og egne refleksjoner som viser evne til å bygge på andres innhold på en god måte.
• Hver av studentene viser god formidlingsevne og har sin egen stil – noe som blir tydelig om en leser deres blogginnlegg over tid gjennom retting av fagets fem øvinger (jeg retter tre og kollega Thor O retter to).
• Jeg har ikke spurt verken Toyni, Camilla eller Kim H., men antar at det ikke var gjort på 1-2-3 å skrive disse innleggene. Tilbakemeldinger på generelle tilbakemeldingsskjemaer viser i hvertfall at studentene jobber mye i dette faget. Jeg fornemmer at hvert av blogginnleggene over er et resultat av en læreprosess som har pågått over lang tid.
• Bloggen som medium brukes også godt med tekst, bilder og lenker, og øvingsoppgaven legger opp til spredning i sosiale medier med innspill fra medstudenter og muligens også andre. Som du ser har noen av innleggene fått en del kommentarer.
• Studentene skriver også i bredden og dybden samtidig. Det er ofte flere eksempler i stedet for bare ett, for eksempel Toyni sitt innlegg om Facebook hvor både SAS og Netcom flettes elegant inn i teksten og støtter opp under budskapet). Noen temaer som tas opp går til en viss grad ganske i dybden (alt er relativt, men relativt til oppgaveteksten går alle eksemplene ovenfor i både bredden og dybden).
• Kim H. viser at han følger med i timen og kommer med et ganske ferskt, oppdatert eksempel om Oreo og SuperBowl i februar 2013. Det gjør seg i denne type besvarelser.
• Kildehenvisninger og lenker til mer relatert stoff.
• Klargjøring av hva blogginnlegget handler om med egne ord, ikke bare «svar på oppgave 3»

Jeg tror det å skrive blogginnlegg gjennomgående i øvingsopplegget gir god læring, noe også tilbakemeldinger over flere semestre viser. Håper du tar deg tid til å lese studentenes blogginnlegg, de er høyst lesverdige. Har du kommentarer til det du leser, så oppfordrer jeg om å legge igjen en kommentar på det respektive blogginnlegget. Om du er medstudent og leser dette, og lurer på hvorfor ikke akkurat ditt innlegg ble plukket ut, så ikke fortvil. Det var flere gode besvarelser på øving 3 enn de som er plukket ut her. Men det kan også være at du har noe å lære av å se på både form og innhold i innleggene ovenfor. Selv om du kanskje er ferdig med både øving 4 og 5, så er det verdt å få med seg med tanke på fremtidige fag, fremtidige oppgaver og ikke minst fremtidig blogging.

En stor takk til de tre studentene som lot meg bruke deres arbeider som basis for dette blogginnlegget!

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan AITeL

Søkningen til høstens studier er svært god for informatikkstudiene ved HiST/AITeL. Søkningen til informatikk- og datastudier i Norge øker i år med ca 8 % fra i fjor. For studiene ved HiST/AITeL er derimot økningen på hele 29 %. Det er også slik at studiene med høgest krav til realfagsgrunnlag øker mest. Dette er en meget gledelig utvikling!

Vi har om lag 2,4 primærsøkere til hver studieplass ved avdelingen. Konkurranse om plassene gir gjerne høg kvalitet på studenten- og dermed studiene. Dette er en god «spiral»!

Søkere alle IT-studier

Mer detaljert ser det slik ut:

Søkertall for studiet IT-støttet bedriftsutvikling

Søkertall for studiet Drift av datasystemer

Søkertall for Dataingeniør-studiet

Søkertall for studiet Informasjonsbehandling (nettbasert)

Vi vil jo gjerne tro at denne utviklingen skyldes at vi har god kvalitet på våre studier. I hvert fall er det et mål for oss å stadig ha et blikk på at våre fag er i tråd med framtidas behov og at vi har god studentoppfølging. Hva tror du denne utviklingen skyldes?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Vi har intervjuet student Thierry Marie Nsegue Ndongo som har fullført en bacheloroppgave nå nylig i driftsfag om Microsoft System Center.

Hva er Microsoft System Center og hvorfor er dette et relevant system? Hvem bruker det i dag og hvorfor?

Microsoft System Center er et system som gjør det mulig å sette opp et felles administrasjon av maskiner i et nettverk. Disse kan da ha sentralisert konfigurering, overvåking, oppdatering, og beskyttelsesmekanismer. Det er et relevant system fordi det gjør IT-administrasjon enklere. Man kan med Microsoft System Center styre hele sitt nettverk fra en plass, noe som vil bety sparing av tid fordi administratoren trenger ikke å gå rundt for å jobbe på hver enkel maskin. Systemet gir også ansatte muligheten til å bli mer produktive fordi de kan jobbe når og som de vil ved bruk av Desktop Virtualization Technology som gir følgende fordeler:

• Brukere kan få tilgang til selskapets ressurser fra forskjellige og foretrukket enheter, til og med deres egne
• IT kan legge ut applikasjoner raskere og med mer suksess fordi det blir ikke konflikt med andre applikasjoner og operativsystemer
• Selskapets data er sikre i datasenter fordi serverapplikasjoner ikke er lagret på ansatte enheter

Thierry har skrevet bacheloroppgave om Microsoft System Center på Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST

Hva har du jobbet med i bachelor oppgaven din?

Min bacheloroppgave handlet om å planlegge, installere, og drive et system som tar i bruk Microsoft System Center 2012 sine deler Configuration Manager, Endepoint Protection og Virtual Machine Manager for å sette opp felles administrasjon av en bedrift sitt nettverk. Målet var å få et nettverk hvor man har en felles konfigurering og oppdatering av enheter, masse installasjon av programmer og applikasjoner med Configuration Manager. Endepoint Protection skulle gi felles overvåking og beskyttelsesmekanismer, mens Virtual Machine Manager skulle muliggjøre felles laging og styring av virtuelle maskiner. Det er viktig å forstå at System Center kan bli brukt både på virtuelle og fysiske maskiner:

• System Center Configuration Manager (SCCM) er komponenten som holder maskiner på nettverket oppdatert og installerer ny programvare. Den gjør det også mulig å se hvilke programvare som er installert på maskinene i nettverket.
• System Center Endepoint Protection (SCEP) er komponenten som gir en beskyttelse mot skadelige programmer og sikkerhets løsninger for Microsoft plattform.
• System Center Virtual Machine Manager (SCVMM) er komponenten som muliggjør administrasjon av virtuelle servere som kjører under Hyper-V. Den tillater bedre ytelse på den fysiske tjeneren og bedre overvåkning av de virtuelle maskinene.

Planlegger du å jobbe med System Center fremover? Hva er drømmejobben din?

Ja, jeg har tenkt å fortsette enten på egen hånd, eller i jobbsammenheng å jobbe med System Center for å utforske de andre delene av systemet jeg fikk ikke jobbe med under bacheloroppgaven, og da tenker jeg på:

• System Center Operation Manager (SCOM) som er komponenten som overvåker og passer på andre datamaskiner og tjenere i nettverket på en sentralisert måte slik at de ansvarlige for administrasjon og drift ikke trenger å gå fra maskin til maskin.
• System Center Service Manager (SCSM) som er komponenten som gir en integrert plattform for å automatisere og adaptere bedriftens IT service drift best praksis som de man finner på Microsoft Operations Framework (MOF) og Information Technology Infrastructure.
• System Center Data Protection Manager (SCDPM) er komponenten som lar oss beskytte og få tilbake data for Microsoft programmer som Exchange, SQL Server, Hyper-V, SharePoint, file server og klienter (maskin).
• System Center Orchestrator er komponenten som gir driftsløsninger for datasenter. Den lar oss automatisere skapelse, overvåkning, og utlegging av ressurser i vårt miljø.
• System Center App Controller er komponenten som lar oss drive applikasjoner gjennom den private skyen og Windows Azure plattformen fra en enkel maskin. Man kan drive applikasjon komponenter i den konteksten av den nytte den representerer for bedriften, slik at man driver tjenester i stedet for server.

Min drømmejobb vil være den hvor jeg er med på å lage, installere og drive et system som Microsoft System Center eller noe liknende i en bedrift.

Hva har vært mest lærerikt med selve bacheloroppgaven?

Bacheloroppgaven ga meg en enestående mulighet til å sette i praksis flere av de kunnskapene jeg hadde fått gjennom studiet. Jeg tenker for eksempel på Windows Server rollen Active Directory. Det er gjennom bacheloroppgaven jeg forstod hvor viktig rollen var for å få et velfungerende domene. Jeg kan også nevne SQL Server. Jeg fikk også finne egne løsninger på de problemene som oppsto mens jeg satt opp systemet, noe jeg synes var veldig viktig fordi det ga meg viktig praktisk erfaring med denne type systemer og nettverk fordi jeg vet nå hva man kan eller ikke kan gjøre med enkelte programmer, eller hva som trengs av innstilinger eller støte programmer til å få for eksempel Configuration Manager opp.

Er det noe du ville gjort annerledes?

Det er alltid noe man ønsker å gjøre annerledes etter at man har fått erfaring. Jeg vil for eksempel kunne sette opp et bedre og enklere system nå enn da jeg startet med oppgaven.

Har du noen gode råd til andre som skal gjøre en bacheloroppgave?

Jeg kunne råde de andre som skal gjøre en bacheloroppgave følgende:

• Skrive ned alle tanker og ideer de får mens de jobber med systemet, eller hva de tenker på mens de holder på å sette opp systemet. De må ikke vente på å ha systemet klar og fungerende før de begynner å tenke på hva de skal si om deres jobb, da blir uten tvil mange gode ideer og forklaringer borte eller glemt.
• Tidsbruk er et viktig problem som gjør at man blir stresset på slutten når man ser hvor mye som gjenstår i forhold til resterende tid. Jeg ville råde dem til å jobbe mer i begynnelsen av oppgaven, og begynne så fort som mulig med selve installasjon og drift, på den måte vil de få mer tid på slutten til å kunne redigere oppgaven og eventuelt rette opp enkelte feil på systemet.

Hva synes du om å jobbe med en bacheloroppgave helt på slutten av studiet?

Det er en veldig god ide å jobbe med en bacheloroppgave helt på slutten av studiet, det gir en fin mulighet til å sette i praksis de kunnskapene man har fått gjennom studiet. Det er en slags generalprøve av hele studiet. Det gir også muligheter til å gå i dybden på spesielle temaer. For eksempel, under studiet lærer man å bruke programmer hver for seg uten å måte tenke på eventuelle konflikter de kan ha med andre programmer, men under bacheloroppgaven, må man bruke flere av disse samtidig på et og samme system og passe på at de kan samarbeide med hverandre uten store konflikter. Jeg tenker for eksempel på SQL server og Active Directory Domain Service rollen som det ikke er anbefalt å ha på samme maskin. Man får etter endt prosjekt bedre forståelse for hvordan en kan tilpasse programmer med hverandre for å unngå konflikter mens de må samarbeide for å få et velfungerende system.

Vi takker så mye for at du tok deg tid til å gi oss nyttig innsikt i både en drifts-relatert bachelor-oppgave, og samtidig en oversikt over sentrale elementer i teknologien «Microsoft System Center». Vi ønsker Thierry lykke til videre!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Grethe Sandstrak og Bjørn Klefstad

I uke 5 og 6 har 15 dataingeniørstudenter og 3 lærere fra Avdeling for Informatikk og e-Læring deltatt for andre gang på intensivprogrammet «Serious Games on Safety Procedures on Industrial Plants». Vi har deltatt sammen med studenter og lærere fra 3 andre høgskoler/ universitet i Europa (IT Carlow – Irland, Hogeschool van Amsterdam – Nederland, og Fachhoch schule Vorarlberg – Østerrike). Årets vertskap er Fachhochschule Vorarlberg som ligger like ved Bodensjøen midt i Europa. Liechtenstein, Sveits, Tyskland og Italia er bare en liten kjøretur unna.

Prosjektet støttes gjennom EU’s Socrates/ Erasmus Intensivprogram (IP) – Life Long Learning og studentene som deltar får også studiepoeng for deltakelsen. Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST er koordinator for IP’en, og har dermed det overordnede ansvaret for alt av rapportering, økonomi, samarbeid institusjonene imellom og selve gjennomføringen.

IP’en er todelt –1 uke med forberedelser ved egen institusjon og 2 intensive uker ved vertskapets institusjon.

Vi ankom Dornbirn, Østerrike søndag 27. januar og ble møtt av et fantastisk landskap med høye fjell og snø overalt. Det var nesten så vi følte oss hjemme. Mandags morgen ble alle samlet til et første møte og vi var til sammen 57 studenter og 8 lærere fra de fire høgskolene. Formiddagen gikk med til informasjon, et par forelesninger og til å bli bedre kjent med hverandre gjennom enkle teamøvelser. Etter lunsj var det studentenes tur til å holde presentasjoner da arbeidet som var gjort i hjemmeuka i det enkelte landet skulle presenteres for de andre. Siste del av dagen ble brukt til å dele seg inn i nye, internasjonale team og bli kjent innad i teamet.

Oppgaven som hvert enkelt team skulle løse i løpet av disse to ukene var å programmere et seriøst spill for en industriell partner. Den industrielle partneren, Vorarblerg Kraftwerke Illwerke inviterte oss derfor på en omvisning ved sin hypermoderne kraftstasjon som sto ferdig i 2007. Kraftverket har som arbeidsoppgave å stabilisere det europeiske nettverket av kraftlinjer, slik at man til enhver tid produserer like mye kraft som det er forbrukt. Det betyr at kraftverket må produsere strøm eller forbruke strøm avhengig av behovet og være i stand til å endre produksjonen i løpet av minutter. Andre typer kraftverk tar seg av basisproduksjonen av kraft, men har ikke samme muligheten til å endre produksjonen så raskt. Andre kraftverk tar seg dermed av basisproduksjonen av kraft, mens Illwerke sørger for de siste justeringene slik at det til enhver tid produseres like mye kraft som det forbrukes.

Med dette som utgangspunkt begynte de ulike teamene med idemyldring for å komme opp med mulige ideer til et seriøst spill. Disse ble presentert for en tilhører fra Illwerke som ga tilbakemeldinger på hvorvidt det fra oppdragsgiverens ståsted, var gode ideer eller ikke. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra kunden (Illwerke) valgte de ulike teamene hvilken idé de ønsket å jobbe med videre. Etter en meget intensiv 5 dagers periode, hadde alle teamene klart å få ferdig en spillbar prototype av spillet sitt. Viktig suksessfaktor for at teamene faktisk kom i mål med prototypen på såpass kort tid, var at de kjørte en organisert og strukturert prosess med fokus på arbeidsoppgaver og framdrift. Elementer fra modellen SCRUM ble brukt for å få dette til.

Deretter samlet vi alle deltakere til en spillekveld der alle lærere og studenter fikk teste ut prototypen til de ulike teamene. Dette ble en meget vellykket aktivitet der de ulike teamene inspirerte hverandre og vi hadde mye moro sammen. En representant fra oppdragsgiveren (Illwerke) var også til stede og han ga verdifulle tilbakemeldinger fra kundens ståsted på de ulike spillene. Illwerke uttrykte stor begeistring for resultatet som studentene hadde fått til så langt, men hadde også en del verdifulle tilbakemeldinger om ting som burde endres og tips til forbedringer og elementer som kunne legges til. De siste par dagene ble ganske hektiske med finpussing av de enkelte spillene før de skulle presenteres og leveres i sine endelige versjoner siste dagen.

Etter endt IP sitter oppdragsgiver igjen med syv ulike spill programmert på bakgrunn av syv ulike ideer. Studentene sitter igjen med ny lærdom knyttet til spillutvikling, bruk av SCRUM, prosjektstyring, engelsk som arbeidsspråk og ikke minst hvordan det er å arbeide i et internasjonalt team. Ulikheter i personlighet, bakgrunn, kultur, arbeidsmetoder og arbeidsforhold gir kontinuerlig en rekke utfordringer som må håndteres fortløpende.

På bakgrunn av de observasjoner som ble gjort i løpet av de to ukene vil vi benytte anledningen til å skryte av våre studenter for måten de håndterte disse utfordringene på. HiST-studentene var svært aktive gjennom begge ukene og deltok like gjerne på muntlige presentasjoner som i arbeidet ellers.

Helt til sist kan vi nevne et av svarene vi fikk på studentevalueringen som vi synes oppsummerer IP’en på en bra måte: FUN FUN FUN!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, en av faglærerne i Samarbeidsteknologi

Våren 2012 hadde studenter i 2.klasse på studiet Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling, faget Samarbeidsteknologi. Tre faglærere underviser faget (Olav Skundberg, Geir Ove Rosvold og undertegnede). I en av fagets tre moduler skulle studentene lære om sosiale medier. Ved en tilfeldighet ble Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST kontaktet av leder for Trøndersk Matfestival omtrent samtidig som nytt øvingsopplegg skulle utformes. De lurte på om det var rom for samarbeid med høgskolen i forbindelse med deres sosiale medier-satsning. Etter en idémyldring fant vi ut at noen utfordringer Trøndersk Matfestival hadde omkring bruk av sosiale medier kunne egne seg som case for studentene. De fikk i oppgave å analysere aktiviteten til Trøndersk matfestival i sosiale medier, og komme med forslag til forbedringer.

Grønt fra Frosta, Trøndersk matfestival 2009: CC-BY-NC-SA by svendah, on Flickr

Vi har intervjuet leder for Trøndersk Matfestival, Jon-Ivar Holmslet, om erfaringene fra dette samarbeidet.

Du tok kontakt med Høgskolen i Sør-Trøndelag angående en mulig studentoppgave. Hvorfor? Hva forventet dere å få ut av et samarbeid? På hvilken måte trodde dere studentene kunne være en nyttig ressurs og gi dere input?

Vi ønsket å få et «utenfra perspektiv» på den aktiviteten vi hadde på sosiale medier. Ved å bruke studenter håpte vi å få synspunkter fra en interessant målgruppe som vi ser viser stadig mer interesse for Trøndersk Matfestival. Vi mente studentene ville gi oss bedre innsikt i hvordan man evaluerer bruken av sosiale medier og ikke minst konkrete tiltak som kunne iverksettes for å bedre vår kommunikasjon.

Hvilke fordeler ser du i denne måten å involvere studentene på?

Trøndersk Matfestival som case i en oppgave, er svært konkret å forholde seg til og har mange interessante mulige problemstillinger. Dette kommer også klart frem i besvarelsene som studentene leverte. Caset var åpent formulert med mange mulige vinklinger, noe som gjorde at alle studenter uansett fag- eller praksisbakgrunn kan relatere seg til oppgaven.

Studentene jobbet med caset noen uker og leverte inn ulike svar. Du har fått se besvarelsene. Var disse nyttige for dere? På hvilken måte?

Besvarelsene var nyttige og ga oss bedre innsikt i hvordan andre oppfatter vår kommunikasjon. Vi fikk også konkrete forslag på tiltak som kan gjennomføres. Besvarelsene ga også inntrykk av at studentene hadde tatt høyde for de rammene som gjelder for Trøndersk Matfestival sin bruk av sosiale medier. Vi rakk ikke å få endret særlig mye av vår kommunikasjon rundt årets festival som følge av besvarelsene, men vi ønsker å bruke dem som grunnlag når vi planlegger neste års festival.

Gav dette «mersmak»?

Absolutt! Vi startet samarbeidet med å presentere Trøndersk Matfestival for studentene på et webinar. Det var viktig at vi fikk presentert oss direkte til studentene på en effektiv og tidsbesparende måte, hvor de kunne gi umiddelbare tilbakemeldinger der og da. Deretter fikk studentene jobbe på egenhånd over noen uker [og de fikk undervisning av faglærer underveis, red.anm] før de leverte oppgaven. Våre erfaringer med denne oppgaven ga absolutt «mersmak». For oss blir det et forhold mellom kost/nytte, og med en slik gjennomføring opplever vi dette som positivt. Vi kunne gjerne ønsket oss flere slike oppgaver innenfor flere fagområder i fremtiden.

Vi takker Jon-Ivar Holmslet for intervjuet og for muligheten til å la studentene få innblikk i og jobbe med et reelt case.

Hvilke fordeler ser du som leser dette blogginnlegget i denne type øvingsoppgaver i samarbeid med næringslivsaktører? Er det viktig å av og til ha øvingsoppgaver som er knyttet opp mot reelle situasjoner og aktører? Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Mange studenter må jobbe om sommeren for å tjene noe ekstra. Noen sommerjobber gir skikkelig avveksling med fysisk aktivitet. Kanskje er en heldig og får seg en jobb som kan relateres til studiet. Det bør være flere fordeler med det: ekstra motivasjon, få nye knagger å henge kunnskapen på og i tillegg gode kontakter som kan være nyttig senere i arbeidslivet.

Er du student og har hatt sommerjobb i sommer som er relatert til IT? Legg igjen en kommentar hvor du sier litt om hva du jobbet med, dine erfaringer og hva du har lært. Vil du anbefale andre som studerer å skaffe seg en sommerjobb som er data-relatert? Har du noen triks for å skaffe seg en slik sommerjobb? Betyr det noe for studiesituasjonen din at du har hatt denne jobben?

Person med sommerjobb, Vrangfoss (CC-BY-SA svendah on Flickr)

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Grethe Sandstrak

I perioden 11. mars – 23. mars 2012 samlet 53 studenter og 12 lærere fra fire ulike universitet/ høgskoler i Europa seg ved Hogeschool i Amsterdam, for å jobbe sammen innen området «Serious Games on Safety Procedures in Industrial Plants». Fra HiST har det deltatt 18 studenter og 3 lærere (Grethe Sandstrak, Tore Berg Hansen og Bjørn Klefstad, AITeL)

Hva er Serious Games?

Serious Games er 1 av 3 Intensivprogram (IP) som Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag deltar på i 2012. Prosjektet støttes gjennom EU’s Socrates/ Erasmus Intensivprogram (IP) – Life Long Learning og studentene som deltar får også studiepoeng for deltakelsen. I denne IP’ene er HiST koordinator, det betyr at det er HiST som har det overordnede ansvaret for samarbeidet mellom institusjonene som deltar i intensivprogrammet. Koordinator er også ansvarlig for å sende inn søknad og rapporter til SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning).

Fornøyde lærere og studenter i Amsterdam

De deltakende institusjonene i denne IP’en er Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Informatikk og e-Læring (Norge), Hogeschool van Amsterdam (Nederland), Fachhochschule Vorarlberg GmbH (Østerrike) og Institute of Technology Carlow (Irland)

Tore Berg Hansen og Grethe Sandstrak

Litt om Seriøse spill

Spillindustrien er stadig voksende og ut av denne industrien har et nytt fenomen dukket opp – seriøse spill. Seriøse spill brukes i opplæring/ utdanning av mennesker på en realistisk måte i trygge omgivelser – i tillegg til at det ofte også er kostnadsbesparende. Tenk deg for eksempel at du skal lære å fly, finne feil ved/ reparere oljeinstallasjoner på bunnen av Barentshavet, eller at du skal ha ansvar for en katastrofe-situasjon der en tsunami kommer til å treffe Nederland om 9 timer, et realistisk seriøst spill kan være en effektiv måte å øve seg på hvordan man handler og hvilke konsekvenser de ulike handlingene/ eventuelt mangel på handling faktiske får.

Den såkalte Einstein-generasjonen (unge i dag) lærer også på en annerledes måte enn tidligere: de er vant til å innhente kunnskap/ ferdigheter både gjennom internett og spill og de gjør gjerne flere ting samtidig. En typisk skoleungdom i dag kan for eksempel sitte hjemme å gjøre lekser, samtidig som det kommuniseres med venner via facebook/ twitter eller andre sosiale medier i tillegg til at TV’en står på i bakgrunnen. Dette blir etter hvert mer og mer reflektert gjennom nye undervisningsmetoder i skoleverket og andre steder.

Om dette prosjektet

I dette prosjektet har studentene jobbet sammen i internasjonale team med å utvikle en seriøs spill-prototype. Det seriøse spillet skulle være rettet mot Deltares i Nederland, et uavhengig institutt for anvendt forskning, somjobber med å gjøre livet i deltaer, kystområder og vassdrag trygt, rent og bærekraftig. For å sette seg inn i arbeidet Deltares gjør, ble andre dag i Amsterdam brukt til et besøk hos Deltares. Studentene fikk der både forelesing og omvisning på instituttet. Omvisningen inkluderte de imponerende modellene de har laget over ulike havområder for å forske på blant annet havstrømmer. I tillegg fikk alle studentgruppene luftet sine ideèr for Deltares-ansatte og fikk verdifulle innspill de kunne ta med seg videre i arbeidet.

Pacific Basin, Deltares (http://www.deltares.nl/en/facility/108027/pacific-basin/869850?highlight=basin )

Gjennom de to ukene i Amsterdam har studentene deltatt på ulike forelesninger og fått verdifull erfaring i agile-metoder (SCRUM), team-etablering, team-samarbeid og ikke minst ulike kulturer og kommunikasjon.

Til sist må det også nevnes at det i tillegg til det sterke faglige fokuset også har vært et kulturelt-program med blant annet Kanaltur i Amsterdam og byvandring.

De syv internasjonale studentgruppene i Amsterdam

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Grethe Sandstrak

I perioden 16. april – 28. april 2012 samlet 67 studenter og 12 lærere fra fem ulike universitet/ høgskoler i Europa seg ved Universidad Politècnica de València i Spania, for å jobbe sammen innen området «Safe and Secure Robots based on Open Source Software». Fra HiST har det deltatt 15 studenter og 2 lærere (Grethe Sandstrak og Tore Berg Hansen, AITeL)

SaSeRoS – prosjektet støttes gjennom EU’s Socrates/ Erasmus Intensivprogram (IP) – Life Long Learning og studentene som deltar får også studiepoeng for deltakelsen.

Det er fem europeiske universitet/ Høgskoler som deltar i prosjektet: Hochschule Bonn-Rhein-Sieg (Tyskland), Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (Norge), Metropolia University of Applied Science (Finland), Hogeschool van Amsterdam (Nederland) og Universitat Politècnica de València (Spania). Hochschule Bonn-Rhein-Sieg har koordineringsansvaret for prosjektet.

Fornøyde HiST-studenter i Valencia (bilde tatt av Jonas Bo Grimsgaard)

Gjennom dette intensive kurset har studentene fått en gjennomgang av grunnleggende prinsipper for sikkerhet (analyse av feil i maskinvare og programvare, risiko analyse ol), maskinvareaspekter (mekanikk, elektronikk, prosessor systemer osv) og programvareaspekter (kvalitet i programvare, testing osv). Det ble også tid til en ekskursjon til Ford-fabrikken i Amussafes for å se industri-roboter i praksis. Når det gjelder arbeidsmetode, har studentene jobbet i internasjonale team (mix av de deltakende nasjonaliteter) etter agile-prinsipper (SCRUM). Oppgaven de ulike teamene skulle løse: Utvikle en sikker/ trygg robot.

Gjennom to uker i Valencia har studentene deltatt på interessante forelesninger og fått verdifull erfaring i team-etablering, team-samarbeid og ikke minst ulike kulturer og kommunikasjon.

Til sist må det også nevnes at det også har vært et kulturelt-program med blant annet en guidet gå-tur gjennom Valencias historiske gater.

Studenter og lærere som deltok på SaSeRoS 2012

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Bjørn Klefstad

En gruppe på 10 studenter fra studieretningen IT-støttet bedriftsutvikling (BABED) ved AITeL HiST deltok i april/juni på en IP i Sundsvall. Kurset handlet om å lage en app for Smarttelefoner som kunne benyttes av turister.

I den første fasen arbeidet de norske studentene i en uke i Trondheim med å skrive en spesifikasjon for en app for turister. App’en skulle vise turister de 10 mest populære turistattraksjonene i Trondheim inklusive bruk av kart og GPS. Spesifikasjonen inneholdt også diverse materiale (tekst, lyd, bilde, video) om turistattraksjonene. Spesifikasjonen ble oversendt til Nederland der en annen studentgruppe (underleverandør) skulle implementere app’en.

I den andre fasen arbeidet de norske studentene i en uke i Trondheim med å programmere en app basert på en spesifikasjon de fikk oversendt fra Spania. Denne app’en skulle inneholde funksjonalitet slik at den kunne fungere som en elektronisk dagbok. Det vil si at du som turist kunne registrere hvor du har gått på et kart og underveis registrere tekst, lyd, bilde, video. Studentene kunne fritt velge utviklingsmiljø og dermed hvilken smarttelefon de ville utvikle app’en for. De norske studentene valgte Windowstelefonen og ordnet selv med sponsing av en slik telefon, da ingen av dem hadde det fra før.

Den tredje fasen av kurset foregikk i Sundsvall over to uker. De fleste dagene startet med forelesninger som dekket tema som universell utforming, utviklingsmiljø for windows telefonen, risikoanalyse, outsourcing, bring your own device etc. På ettermiddagene gikk studentene og faglærerne gjennom de ulike løsningene til de ulike gruppene og diskuterte styrker og svakheter for hver av dem. Her kom det frem mange nyttige kommentarer i forhold å gjennomføre en bedre utviklingsprosess neste gang. Spesielt dette med kommunikasjon mellom oppdragsgiver, leverandøren (spesifikasjonen) og underleverandøren (implementasjonen) hadde vært for dårlig underveis i arbeidet.

Generelt så fikk studentene arbeide i et internasjonalt miljø med å utvikle apps for Smarttelefoner. De fikk også erfaring med prosjektledelse, gruppedynamikk, og erfaring med arbeid i flerkulturelle grupper. Og sist men ikke minst, møtte de og ble kjent med 59 andre studenter fra Norge, Sverige, Tyrkia, Finland, Nederland og Spania.

Innsatsen til de norske studentene var meget god og de representerte AITeL og Norge på en utmerket måte. Det gjaldt både for den faglige innsatsen, den sosiale innsatsen, evne til å arbeide selvstendig og ferdigheter som kreves for å kunne arbeide i et internasjonalt miljø. AITeL har god grunn til å være stolte av innsatsen til sine studenter.

Dette intensive programmet (IP) er delvis finansiert gjennom EU som en del av ERASMUS programmet og er et samarbeid mellom de seks universitetene – Mittuniversitetet, Sverige, Hogeschool van Amsterdam, Nederland, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Norge, Universidad Politécnica de Valencia, Spania, Yeditepe Üniversitesi, Tyrkia, og Metropolia Ammattikorkeakoulu, Finland.

Hørtes dette gøy og lærerikt ut? Har du lyst til å delta på IP? Eller har du kanskje erfaringer fra en IP? Legg gjerne igjen en kommentar!

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

HiST Gründerstipend har som formål å identifisere og bistå de beste ideene blant studenter og ansatte ved HiST. En av studentene som studerer nettbasert hos itfag, Ronny Anderssen, ble tildelt 110.000 kroner for sin produktide «CorpWars». Vi har intervjuet Ronny for å lære mer om hva det vil si å være en gründer.

Hvilket produkt var det du ble tildelt stipend for?

Prisen var for idéen Corp Wars, som er et Post-apokalyptisk Cyberpunk spill satt i år 2250, som skal utvikles av spillstudioet mitt, Kybernesis. Idéen går ut på at vi lager et rammeverk for et strategispill, der spillerne bygger opp verdenen med de ressurser vi utvikler til dem. Denne verdenen kan vi da gjenbruke i våre fremtidige spill, f.eks. i et action rollespill som vi skal utvikle parallellt med strategispillet, hvor man spiller i førstepersons 3D og utfører oppdrag som genereres av spillerne av strategispillet, i byer og bygninger bygd av disse spillerne.

Hvordan har du utviklet produktet ditt? Kan du si litt om veien fra idé til produkt, og hva du har lært underveis? Hvordan jobber du?

Vi har brukt litt over 4 år på å komme dit vi er idag og har stanget i mange vegger på veien. Denne spesifikke idéen fikk jeg i høsten 2010, men møtte den største veggen på veien like etter. Så hele bedriften ble satt litt på vent til høsten 2011.

Da fikk jeg med meg to studenter fra NTNU som utviklere og jeg bestemte meg for å fokusere mer på forretningen selv. Dette har helt klart gitt avkastning, fordi jeg kunne la utviklerne jobbe med programmeringen mens jeg fokuserte på forretningsplan, søknader og presentasjoner. Dette fokuset på de rette tingene er nok hovedgrunnen til at vi klarte å bli en av de som fikk Gründerstipend også.

Tjener du noe underveis eller går det med mange dugnadstimer?

Jeg jobber 100% hos Statoil ASA ved siden av, så alt som er gjort med Kybernesis er gjort på fritiden, uten lønn. Hele teamet jobber for tiden med prosjektet kun med lovnad om en del av potten når vi begynner å få inn penger.

Hva går stipendet til?

Prispengene vil gå til leie av HIST Inkubatorplass, utstyr til teamet og oppstart av AS. AS i Norge er viktig, fordi det er lettere å få støtte fra de fleste støtteordninger utenfor HIST

Har du råd til andre om hvordan en kan lykkes med en gründervirksomhet?

Hold ut! Ikke gi opp! Selv om man møter vegger på veien, så ikke gi opp så lenge du tror på idéen din, lær heller av motgangen og finn en annen angrepsvinkel.

Lag en god forretningsplan, det er mange på internett som mener noe annet, men i Norge er dette alfa-omega. Det er spesielt mye fokus på forretningsmodellen din, altså hvordan kan du tjene penger på idéen din.

Research! Bli god på det du skal pitche, presentasjonen jeg holdte for juryen var nok det som var avgjørende for at jeg var en av vinnerne av HIST Gründerstipend. Og da mener jeg ikke powerpoint med mye tekst som man leser direkte fra. Presentasjonen bør være bilder og info som bør vises frem visuellt, som f.eks grafer, definisjoner av fremmedord, etc. All tekst bør komme direkte fra deg som holder presentasjonen, altså ikke les fra skjermen. Viser du at du har god kontroll på markedet og idéen din, er det lettere å få folk til å tro på at idéen din er god også.

Vi ser at du har studert en del fag nettbasert gjennom http://itfag.hist.no. Hvorfor studerer du nettbasert? På hvilken måte har det betydning for gründervirksomheten din?

Jeg startet å studere til Bachelor Informatikk i 2008, hovedsaklig for å få en grad innen det jeg allerede kan mye om. Alt jeg kan innen data er selvlært og det ser ikke like bra ut på en CV som en Bachelor grad. Jeg studerer nettbasert fordi jeg har en 100% jobb på dagtid og det var originalt gjennom jobben min hos EDB Business Partner at jeg startet studiet som en del av et kompetansehevingsmål. Studiet har nok ikke hatt så mye innvirkning på Gründervirksomheten min annet en at det har åpnet muligheten for å være med HIST Gründerstipend og få være en del av HIST Inkubatoren.
Det sagt, så må jeg nevne at fagene Økonomisk styring og regnskap og Entreprenørskap har hjulpet meg veldig med å lage en solid forretningsplan.

Er det noen råd du vil gi videre til andre studenter med en gründer i magen?

En kjapp oppsummering for andre Gründere:

• Lag en solid forretningsplan, med en god gjennomtenkt forretningsmodell.
• Research idéen din, spesielt markedet, begrunn hvorfor idéen din vil lykkes.
• Start et AS, det koster kun 30’000 som du kan bruke på idéen likevel og det er ingen revisorplikt lengre. Som en bonus vil alle ta deg mer særiøst etterpå.
• Bruk den hjelpen du kan få, Leiv Eriksson Nyskaping har vært uvurdelige for at jeg har kommet dit jeg er nå.
• Søk på alt du finner av støtteordninger, får du nei, jobb videre med idéen og søk igjen neste søknadsfrist.

Vi gratulerer Ronny og ønsker lykke til videre, og gleder oss til å se det ferdige produktet 🙂

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag

Velkommen til høstens nettbaserte studier!

I høst har vi flere nyheter. For det første har vi laget en del introduksjonsvideoer som skal hjelpe deg som student litt bedre i gang. Disse ligger på http://itfag.hist.no. Du bør gå til siden med to nyttige videoer om portaler vi bruker i nettundervisningen vår: En video om samspillet mellom itfag, studentweb og it´s learning, og en video med tips til bruk av it´s learning. På en annen side kan du se en video med tips til god studieteknikk.

Vi prøver å henge med i tiden, og har derfor utviklet nye fag som vi ser har til dels meget god påmelding: HTML5 topper listen rett foran «Microsoft SharePoint» og «Sosiale medier», men også fagene «Digital fotografering» og «Samarbeidsverktøy og deling» drar nye studenter. Satsning på nye fag er en usikker investering, men vi føler vi har truffet god blink denne gangen. Hvilke fag mener du vi kunne jobbet med å få inn i porteføljen i tiden fremover?

I flere fag vil vi nå i høst teste ut bruk av samhandlingsverktøyet Adobe Connect. Plattformen tillater oss å gjennomføre webinarer både med studenter og eventuelt andre tilhørere. Dette kan berike læringen og gi nyttige innspill utenfra. Vi ser potensial i denne formen for synkron undervisning, og nå er systemene og netthastigheten til studentene blitt så bra at det i større grad enn før lar seg realisere i praksis. Kanskje har du deltatt på et av våre webinarer allerede. I så fall: Hva mener du om webinar-formen?

Vi har også laget noen nye videoer som presenterer fagene våre. Dette er både for å tydeliggjøre utad hva fagene går ut på (markedsføringsaspektet) men også – like viktig – fordi vi ønsker å bli bedre på videobasert formidling. Video handler om læring og små snutter er lærerike å lage. I stadig flere fag kommer videobasert lærestoff som supplement. Du ser alle fag som har korte videopresentasjoner på http://itfag.hist.no (de aktuelle fagene er markert med et lite filmkameraikon)

Vi er fortsatt aktive i sosiale medier. Du finner oss på Twitter, Facebook, YouTube og denne bloggen. Vi har også satt i gang med en alumni-gruppe på LinkedIn men er litt forsiktige i starten pga lite tid til å følge opp med gode aktiviteter. Likevel må du gjerne registrere deg for å få med deg fremtidige muligheter. Bloggen er en fin arena for læring. Hvis du ser tilbake på tidligere innlegg, så vil du oppdage at noen innlegg går skikkelig faglig i dybden, andre har mer nyheter, noen er av «vi trenger innspill»-art, og noen handler om forskningsarbeid vi gjør. Spørsmål: Kunne du bidratt med noe på bloggen? Det er faktisk en hel del innlegg som er skrevet av studenter, se selv…. Vil du bidra? Bare å spørre undertegnede. Kan jo være greit å ha på CV-en sin 🙂

I spørreundersøkelser har jeg som studieleder spurt studentene om de følger med oss i sosiale medier. Noen studenter svarer: Uffda, jeg liker ikke å måtte følge med på alle disse stedene. Ta det i så fall med ro. Du må ikke. Du går ikke glipp av noe viktig om du ikke følger med. Men – du har mulighet dersom du vil. Mulighet til å komme i litt mer uformell kontakt med oss, snakke med oss, tipse oss om ting, se videobaserte godbiter vi legger ut, og ikke minst lese litt mer i dybden hva vi kan og ønsker å dele.

Som studieleder ønsker jeg deg en riktig god studiehøst. Spør om du lurer på noe eller har innspill: svend.horgen snabela (krøllalfa) hist.no, eller legg igjen en kommentar.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan ved AITeL

Hvert år er vi spent på søkningen og oppmøtet til våre IT-studier. Får vi fylt opp studieplassene? Blir det kanskje sterk konkurranse om å komme inn? Dette er en merkelig balansegang. På den ene siden vil vi gjerne at alle som vil studere IT-fag skal komme inn; og på den andre siden har vi erfaring med at konkurranse om studieplassene gir høg kvalitet på studentene og dermed på studiet.

Hva slags kvalifikasjoner trenger studentene for å søke på våre studier? Vi har et spekter av studier med tilhørende kvalifikasjonskrav:

• Dataingeniørstudiet har de høgeste kravene til realfag i opptaksgrunnlaget, nemlig Generell studiekompetanse (GSK) og R1+R2+FY1. Hvis du ikke har dette kan enten ettårig forkurs eller halvårig realfagskurs gi kvalifisering. I år ender vi opp med en svak konkurranse om studieplassene her, dvs at nesten alle får plass.
  Men – vi observerer følgende:
  • av alle de som går ut fra videregående med studiekompetanse er det i Norge bare 6 % som fyller disse kravene til realfag
  • samtidig er det rekordstor søkning til forkurs og realfagskurs

  Søkerne oppdager altså for seint at de bør ta realfag allerede i ungdomsskolen og på videregående.

• Informatikkstudiene i drift og informasjonsbehandling har også krav til realfag, om enn noe mindre enn for ingeniør, nemlig GSK + R1 eller S1+S2. Dette spesialkravet gjelder for alle studier som har mer enn 50 % informatikkemner. I år ser det ut til at vi ikke får fylt alle studieplassene her. Vi observerer følgende:
  • de 6 % som kan søke ingeniørstudier fyller også kravene her, men de sikter antakelig på en ingeniørbachelor. Utover dette er det bare 4,5 % av de som går ut fra videregående som fyller dette kravet.
  • samtidig ser vi at arbeidslivet skriker etter de ferdige kandidatene – bedriftene kommer til oss for å ansette studentene siste halvåret de studerer – ofte på svært hyggelige betingelser.

  Igjen er det slik at det blir for liten andel av søkerne som har forutsett at de trenger realfag. Her har vi heller ikke tilbud om forkurs.

• IT-støttet bedriftsutvikling er et studie som er laget slik at GSK er tilstrekkelig opptaksgrunnlag – og vips så har vi masse søkere og det er stor konkurranse om å komme inn. Vi hadde 2,5 søkere pr studieplass og vi synes dette er så hyggelig at vi har strukket oss litt med opptaket.

Vi opplever altså at det stadig er stor interesse for IT-fag, men mange ungdommer oppdager for seint at de bør ta realfag på videregående. Om vi ser på samfunnets bruk av IT-tjenester er det sannsynlig at arbeidsplasser for informatikere bare vil øke på. Tenker du å søke IT-studier? Eller kjenner du noen som trenger et godt råd: Det er lurt å ta realfag på videregående.

Vi gleder oss til å starte et nytt studieår – med undervisning innen et fag som er i stadig og spennende utvikling.

Velkommen til alle nye studenter!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder for våre nettbaserte itfag

Vi trenger innspill fra deg. Vi tenker nemlig å lage en alumni-ordning. Alumni er i utgangspunktet en organisering av tidligere studenter ved et studiested, men vi tenker også å innlemme eksisterende studenter. Vi lukter på muligheten for å bruke LinkedIn som arena, siden det er et nettverk som mange allerede er etablert i (eller bør bli etablert i), og som har mye nyttig funksjonalitet.

Hva er fordeler med alumni sett fra AITeL sin side?

• Tilby en felles arena for diskusjon og nettverking både for de som har studert ved AITeL, de som studerer på AITeL, ansatte ved AITeL og evt. andre interesserte
• Hjelpe tidligere studenter til å holde kontakt med hverandre
• Styrke merkevaren AITeL og itfag – dette vil gagne alle som studerer hos oss og styrke deres CV
• I fagene våre har vi diskusjonsforum som er ypperlig å bruke for å få faglig hjelp, men disse er lukket og tilhører kun hvert enkelt fag. Hva med å tilby et faglig «super-forum» i alumni-regi?
• Noen av de som studerer sammen blir kollegaer en gang i løpet av livet. IT-bransjen er ikke veldig stor. Sosial og faglig tilhørighet kan utvikles via nettbaserte alumni-ordninger
• Kraftig rekrutteringskanal. Du kjenner dine medstudenter og hva de har lært ved AITeL. Et alumni-nettverk kan hjelpe din kommende virksomhet å finne nye kollegaer, og du kan profilere din egen CV gjennom et slikt nettverk.
• … (mange flere fordeler)

Noen spørsmål vi ønsker input på fra deg – bruk kommentarfeltet:

• Kunne du tenkt deg å være med i AITeL sin alumni-ordning?
• Hvilke forventninger har du til en alumni-ordning?
• Hvilken arena mener du er mest gunstig å bygge på? LinkedIn? Facebook? Andre? Egenutviklet webside?
• Andre tanker eller idéer du har?

Jo flere innspill vi får, jo større er sjansen for å møte behovene og lage en relevant ordning. Vi gleder oss til å høre hva du synes!

Dette innlegget har 13 kommentarer. Gjerne bidra :-)