Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag og Informasjonsbehandling

Du som er interessert i IT har sikkert gjort deg tanker om hva som skal til for å lykkes med å lage det neste store, enten det er i programvarebransjen eller i sosiale medier-sfæren. Zuckerberg klarte det mange drømmer om: Utvikle et system (Facebook) som gjør ham til milliardær. Mange store IT-suksesser starter på samme måte: Noen «helt vanlige mennesker» får en god idé, jobber hardt, får investorer til å støtte seg, opplever vekst over en kritisk masse, får enorm vekst og er noen år senere i milliard-klassen. Facebook ble til på denne måten. Google. Apple. Microsoft. Twitter. Wonderloop.

Wonderloop? Hva er Wonderloop? Er de i samme klasse? Ikke enda. Uvisst. Men kanskje. Tiden vil vise det. Men det som er spennende er følgende fakta om Wonderloop:

• Utviklet av norsk jente på ca 30 år
• Hanna Aase fikk avslag fra Innovasjon Norge på idéen sin, men gav ikke opp og flyttet til USA for å få investorer der
• Etter hardt arbeid i et par års tid, er det nå 7 ansatte i selskapet hennes
• Ambisjon om å doble bemanningen neste år
• Fått (positiv) omtale i en rekke amerikanske foraer, blant annet Forbes
• Idéen går ut på å presentere seg selv (drømmer, ambisjoner, faglige interesser) med video på 10-20 sekunder, og lett kunne søke opp potensielle kontakter/samarbeidspartnere basert på lokasjon, interesser og anbefalinger.
• Når du finner noen interessante, kan du chatte med dem og evt. avtale å møtes fysisk
• Fungerer via nettside og app

Hentet fra websiden: Wonderloop is the future of collaboration, hiring, investing and giving. The next step in social media.

Les mer her:

• Dagens Næringsliv
• NRK
• Forbes
• Mashable
• Kjell Halvor Landsverk

Takk til nettstudent Brumle, som tipset meg om at en fra Norge står bak Wonderloop. Jeg er imponert over hvordan Wonderloop blir presentert og over kreativiteten til gründeren Hanna Aase, og gleder meg til å få en invite så jeg kan teste ut Wonderloop nærmere. Kanskje det til og med kan brukes som lærestoff/eksempel/øvingsoppgave i faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004) som jeg underviser for nettstudenter.

Har du prøvd Wonderloop? Tror du det vil lykkes? Har du invites å dele ut?

Dette innlegget har 10 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, faglærer Sosiale medier

I dette innlegget skal jeg fortelle litt om nettverksbygging i sosiale medier. Men jeg skal ikke fortelle noe om dette selv! Ved å vise til noen eksemplariske besvarelser fra studenter, får du et godt innblikk i temaet. I tillegg vil jeg reflektere litt over hvorfor dette er så gode besvarelser. Kanskje det kan være noen tips som er verdt å ta med seg for deg som er student når du skal skrive tilsvarende oppgaver?

I øving 3 i faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004) skal studentene jobbe med relasjonsbygging i sosiale medier. Dette er et interessant og viktig tema. Studentene velger selv om de vil gjøre oppgave 2 eller 3 i øving 3 (merk at mange av studentene er yrkesaktive og tar faget som nettbasert etterutdanning, men de omtales likevel som «studenter» heretter selv om de kanskje bare tar ett fag). Som vi ser handler det om å redegjøre for «hvordan Twitter eller Facebook kan brukes av virksomheter til relasjonsbygging», og ikke minst «hvorfor det er nyttig»:

Klikk for større versjon

Studentene leverer øvingsoppgavene i form av blogginnlegg. Etter å ha rettet alle øvingene, var det noen besvarelser som fremstod som veldig reflekterte, og verdt å lese for flere. Derfor deler jeg (etter avtale) noen godbiter, i alfabetisk rekkefølge på fornavn. Først noen innlegg om virksomheters relasjonsbygging i sosiale medier:

• Camilla Vaktskjold: «Bedrifters nettverksbygging i Sosiale Medier» – Veldig bra analyse av hva SAS gjør bra i sosiale medier, og jeg likte spesielt linken mellom relasjonsbygging og strategi som studenten her har fokusert på.
• Kim H. Olsen: «Hvordan skal min bedrift bruke Twitter?» – Et veldig godt blogginnlegg om relasjonsbygging på Twitter. Jeg likte blandingen av mange gode tips, gode caser og verktøy som du kanskje ikke kjenner til fra før.
• Toyni Tobekk: «Slik byggjer du forhold på Facebook» – Et jordnært, flott innlegg om hva du bør fokusere på. Jeg likte diskusjonen rundt Insight og annonsering, og eksemplene på slutten.

Her er et par innlegg om bruk av Twitter til å bygge nettverk:

• Kim H. Olsen: «Hvordan nettverksbygge på Twitter?» – Konkrete tips til hvordan du kan få følgere på Twitter. Jeg likte spesielt godt avsnittet «Hva kjennertegner de personene som utnytter Twitter effektivt?»
• Toyni Tobekk: «Bygg nettverk på Twitter» – 9 gode punkter og i tillegg en del interessante vinklinger nederst som er verdt å lese

Det er lærerikt å gi denne type oppgave til studenter. Ulike studenter kjører ulike angrepsvinklinger på en gitt problemstilling, og variasjonen gjør at leseren trolig lærer en del nytt. Nettopp derfor skal ikke bare jeg som lærer rette øvingene, men studentene skal lese hverandres blogginnlegg og gi hverandre kommentarer (et visst antall per øving). Slik bygges også relasjoner studentene i mellom, og det blir mer motiverende å legge sjelen i det en skriver om. Siden blogging skjer i det offentlige rom (med mindre en selv velger aktivt å adgangsbegrense) så kan en også få innspill fra andre utenforstående. Som sagt er innleggene over eksempel på meget gode – jeg vil si strålende – studentbesvarelser. Etter å ha undervist faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004) noen semestre ser jeg lett når de gode besvarelsene dukker opp.

Hva er det som gjør disse innleggene så gode?

• Det er tydelig at studentene her har lest og jobbet med teorien.
• De har prøvd ut verktøy og tjenester i praksis
• De har søkt støttemateriale på web eller via sosiale medier. Se bare hvordan Camilla har funnet fram til SAS sin strategi, og viser deler av denne (klipt og referert til fra SlideShare), men samtidig skriver egen tekst og egne refleksjoner som viser evne til å bygge på andres innhold på en god måte.
• Hver av studentene viser god formidlingsevne og har sin egen stil – noe som blir tydelig om en leser deres blogginnlegg over tid gjennom retting av fagets fem øvinger (jeg retter tre og kollega Thor O retter to).
• Jeg har ikke spurt verken Toyni, Camilla eller Kim H., men antar at det ikke var gjort på 1-2-3 å skrive disse innleggene. Tilbakemeldinger på generelle tilbakemeldingsskjemaer viser i hvertfall at studentene jobber mye i dette faget. Jeg fornemmer at hvert av blogginnleggene over er et resultat av en læreprosess som har pågått over lang tid.
• Bloggen som medium brukes også godt med tekst, bilder og lenker, og øvingsoppgaven legger opp til spredning i sosiale medier med innspill fra medstudenter og muligens også andre. Som du ser har noen av innleggene fått en del kommentarer.
• Studentene skriver også i bredden og dybden samtidig. Det er ofte flere eksempler i stedet for bare ett, for eksempel Toyni sitt innlegg om Facebook hvor både SAS og Netcom flettes elegant inn i teksten og støtter opp under budskapet). Noen temaer som tas opp går til en viss grad ganske i dybden (alt er relativt, men relativt til oppgaveteksten går alle eksemplene ovenfor i både bredden og dybden).
• Kim H. viser at han følger med i timen og kommer med et ganske ferskt, oppdatert eksempel om Oreo og SuperBowl i februar 2013. Det gjør seg i denne type besvarelser.
• Kildehenvisninger og lenker til mer relatert stoff.
• Klargjøring av hva blogginnlegget handler om med egne ord, ikke bare «svar på oppgave 3»

Jeg tror det å skrive blogginnlegg gjennomgående i øvingsopplegget gir god læring, noe også tilbakemeldinger over flere semestre viser. Håper du tar deg tid til å lese studentenes blogginnlegg, de er høyst lesverdige. Har du kommentarer til det du leser, så oppfordrer jeg om å legge igjen en kommentar på det respektive blogginnlegget. Om du er medstudent og leser dette, og lurer på hvorfor ikke akkurat ditt innlegg ble plukket ut, så ikke fortvil. Det var flere gode besvarelser på øving 3 enn de som er plukket ut her. Men det kan også være at du har noe å lære av å se på både form og innhold i innleggene ovenfor. Selv om du kanskje er ferdig med både øving 4 og 5, så er det verdt å få med seg med tanke på fremtidige fag, fremtidige oppgaver og ikke minst fremtidig blogging.

En stor takk til de tre studentene som lot meg bruke deres arbeider som basis for dette blogginnlegget!

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Det blir webinar mandag 25.februar kl 1415-1500 hvor BetaTrondheim skal dele erfaringer om innføring av og bruk av sosiale medier i Trondheim kommune generelt, og Yammer spesielt. Alle som vil kan delta.

Klikk deg gjerne inn allerede kl 1400 for å sjekke at lyd og andre tekniske ting fungerer for deg.

• Adresse: fjernet nå fordi webinaret er ferdig
• VIKTIG: Du får spørsmål om å laste ned og installere en klient som heter Lync Attendee. Gjør det, så har du maksimal funksjonalitet. Klienten fungerer best på Windows, men skal også fungere (litt buggy) på Mac.
• Bruk gjerne headset for best mulig lydopplevelse.
• Når du skal «joine» møterommet ved å klikke på lenken ovenfor, så får du spørsmål om å oppgi ditt navn/nick. Bruk gjerne ekte navn.

Det som kommer til å skje i praksis er at den som presenterer deler sin skjerm og lyd, eventuelt også webkamera. Lync har chat-mulighet. Bruk chat-ruten til spørsmål underveis eller liknende. Dersom lenke eller liknende mot formodning ikke skulle fungere, så sjekk igjen her for oppdatert informasjon.

Vel møtt!

PS: Vil du varsles om webinarer god tid i forveien neste gang, så meld deg på varsling her (lett å melde seg av/på) http://bit.ly/webinarepost

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Tone Størksen, itfag-student høsten 2012 som har tatt blant annet faget Sosiale medier

Jeg er student og går på etter og videreutdanning innenfor informatikk fag. Undervisningen er nettbasert. Det er derfor enkelt å studere samtidig som man har en jobb på dagtid. I høst har jeg tatt to fag her på HIST, lokale informasjonstjenester og forretningsmessig bruk av sosialemedier. Valget var bevist fra min side. Jeg ser på de to fagene som jeg har valgt som en videreutvikling og påbygging av Prosjektledelse og Microsoft SharePoint Server som jeg tok sist semester. For min del er dette er en fagkombinasjon som passer godt sammen, jeg har selvsagt planer om å ta flere fag her på høyskolen, etter jul.

Sosialemedier eller forretningsmessig bruk av sosialemedier var et fag jeg gikk til med store forventninger. Akkurat det tror jeg alle som velger dette faget gjør. Fra før hadde jeg det man kan kalle allmennkunnskaper om privat bruk av facebook, Twitter, blogg og Youtube. Jeg var ganske vag i min bruk av dette mediet også privat. Grunnen var at jeg følte at jeg ikke hadde helt de rette kunnskapene på dette mediet. Foruten å holde kontakt med familie og venner på «Chattnivå» var jeg litt usikker på hvordan jeg kunne utnytte mediets fulle potensiale. Da tenkte jeg ikke på, bare privat, men også i jobbsammenheng. Faget sosialemedier viste seg å gi meg nettopp denne kunnskapen som jeg manglet.

Faget startet med at vi skulle opprette en blogg som skulle være den kanalen vi brukte til å løse oppgavene vi fikk i løpet av semestret. Alle skriftlige bidrag presenterte vi på vår egen blogg. Jeg opprettet denne bloggen: http://bloppity.wordpress.com/ Når vi leverte inn oppgaver til vurdering, oppgav vi kun linken til vårt arbeid på bloggen. Dette er veldig bra arbeidsform, ikke bare for at det er sosialemedier som er faget, men også det faktum at man måtte virkelig skjerpe seg stort, nettopp for at alle kunne se mitt arbeid, medstudenter og andre nettbrukere. Jeg ble altså tvunget til å tenke særlig godt igjennom det jeg skrev. Dette er også selve kjernen i etikk i sosialemedier, -at man tenker seg om, før man ytrer en mening på nettet.

Faget er inndelt i 5 moduler, som utgjør 5 ulike temaer innenfor forretningsmessig bruk av sosialemedier:

1. Forretningsmessig bruk av sosialemedier
2. Strategi for sosialemedier
3. Relasjoner og ansvarsforhold
4. Måling og måleverktøy
5. Etikk og kampanjer

Gjennomarbeidingen av disse fem temaene hjalp meg til en bevisstgjøring av mitt eget forhold til sosialemedier, jeg lærte meg også å se andres adferd i et nytt lys både på godt og vont. Ved å tenke igjennom disse temaene og bruke dem aktivt på nettet i form av blogginnlegg og presentasjoner fikk jeg prøvd ut tema som også i noen tilfeller kan skape debatt. Jeg fikk virkelig sett med egne øyne at riktig bruk er positivt for deg selv og virksomheten. Feil bruk kan ofte få katastrofale og/eller lite ønskelige resultater. Eksempler på dette tatt fra min egen blogg er for eksempel: http://bloppity.wordpress.com/2012/11/05/om-a-brenne-seg-i-sosialemedier/#comments

Ved å skrive om etikk i sosialemedier der jeg brukte et faktisk eksempel på noen som hadde opplevd uheldige konsekvenser med bruk av sosialemedier som kommunikasjonskanal utad, fikk jeg respons kan man si.

Et annet eksempel er på temaet der jeg skrev om forventningsfaktorer: http://bloppity.wordpress.com/2012/09/06/113/#comments. Dette innlegget ble også plukket opp av den bedriften jeg valgte som eksempel, og fikk en hyggelig tilbakemelding fra kommunikasjonsdirektøren i NextGenTel tilbake.

Alt i alt har faget gitt meg ikke bare fagkunnskapen, men jeg har også fått muligheten til å prøve ut kunnskapen på faktiske forretningsmessige forhold. Det har gjort at jeg har virkelig fått se med egne øyne og erfart konsekvenser og reaksjoner.

For min del vil jeg si at det inntrykket og kunnskapen jeg sitter igjen med er, at det kan være lurt å gjøre et grundig forarbeid før man velger å slippe bedriften på luften på sosialemedier. Starte forsiktig, sørg for at du kan møte brukernes forventninger, lage retningslinjer for bruk og lage en sosialemedier strategi før man går i gang. Faget har lært meg at gjør man det, har man et godt grunnlag for å lykkes med virksomhetens bruk av sosialemedier.

Etter å ha tatt dette faget føler jeg at jeg har den verktøykassen med meg som jeg trenger for å navigere på best mulig måte i dette sosialemedie samfunnet. Jeg vet nå hva som skaper suksess og hva som kan være fallgruver. Jeg føler jeg har det grunnlaget jeg trenger for å etablere en bedrift på sosialemedier og forhåpentligvis er jeg nå i stand til å skape merverdi for bedriften og kundene.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, en av faglærerne i Samarbeidsteknologi

Våren 2012 hadde studenter i 2.klasse på studiet Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling, faget Samarbeidsteknologi. Tre faglærere underviser faget (Olav Skundberg, Geir Ove Rosvold og undertegnede). I en av fagets tre moduler skulle studentene lære om sosiale medier. Ved en tilfeldighet ble Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST kontaktet av leder for Trøndersk Matfestival omtrent samtidig som nytt øvingsopplegg skulle utformes. De lurte på om det var rom for samarbeid med høgskolen i forbindelse med deres sosiale medier-satsning. Etter en idémyldring fant vi ut at noen utfordringer Trøndersk Matfestival hadde omkring bruk av sosiale medier kunne egne seg som case for studentene. De fikk i oppgave å analysere aktiviteten til Trøndersk matfestival i sosiale medier, og komme med forslag til forbedringer.

Grønt fra Frosta, Trøndersk matfestival 2009: CC-BY-NC-SA by svendah, on Flickr

Vi har intervjuet leder for Trøndersk Matfestival, Jon-Ivar Holmslet, om erfaringene fra dette samarbeidet.

Du tok kontakt med Høgskolen i Sør-Trøndelag angående en mulig studentoppgave. Hvorfor? Hva forventet dere å få ut av et samarbeid? På hvilken måte trodde dere studentene kunne være en nyttig ressurs og gi dere input?

Vi ønsket å få et «utenfra perspektiv» på den aktiviteten vi hadde på sosiale medier. Ved å bruke studenter håpte vi å få synspunkter fra en interessant målgruppe som vi ser viser stadig mer interesse for Trøndersk Matfestival. Vi mente studentene ville gi oss bedre innsikt i hvordan man evaluerer bruken av sosiale medier og ikke minst konkrete tiltak som kunne iverksettes for å bedre vår kommunikasjon.

Hvilke fordeler ser du i denne måten å involvere studentene på?

Trøndersk Matfestival som case i en oppgave, er svært konkret å forholde seg til og har mange interessante mulige problemstillinger. Dette kommer også klart frem i besvarelsene som studentene leverte. Caset var åpent formulert med mange mulige vinklinger, noe som gjorde at alle studenter uansett fag- eller praksisbakgrunn kan relatere seg til oppgaven.

Studentene jobbet med caset noen uker og leverte inn ulike svar. Du har fått se besvarelsene. Var disse nyttige for dere? På hvilken måte?

Besvarelsene var nyttige og ga oss bedre innsikt i hvordan andre oppfatter vår kommunikasjon. Vi fikk også konkrete forslag på tiltak som kan gjennomføres. Besvarelsene ga også inntrykk av at studentene hadde tatt høyde for de rammene som gjelder for Trøndersk Matfestival sin bruk av sosiale medier. Vi rakk ikke å få endret særlig mye av vår kommunikasjon rundt årets festival som følge av besvarelsene, men vi ønsker å bruke dem som grunnlag når vi planlegger neste års festival.

Gav dette «mersmak»?

Absolutt! Vi startet samarbeidet med å presentere Trøndersk Matfestival for studentene på et webinar. Det var viktig at vi fikk presentert oss direkte til studentene på en effektiv og tidsbesparende måte, hvor de kunne gi umiddelbare tilbakemeldinger der og da. Deretter fikk studentene jobbe på egenhånd over noen uker [og de fikk undervisning av faglærer underveis, red.anm] før de leverte oppgaven. Våre erfaringer med denne oppgaven ga absolutt «mersmak». For oss blir det et forhold mellom kost/nytte, og med en slik gjennomføring opplever vi dette som positivt. Vi kunne gjerne ønsket oss flere slike oppgaver innenfor flere fagområder i fremtiden.

Vi takker Jon-Ivar Holmslet for intervjuet og for muligheten til å la studentene få innblikk i og jobbe med et reelt case.

Hvilke fordeler ser du som leser dette blogginnlegget i denne type øvingsoppgaver i samarbeid med næringslivsaktører? Er det viktig å av og til ha øvingsoppgaver som er knyttet opp mot reelle situasjoner og aktører? Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

I dette innlegget intervjuer vi student Jesper Graff som i sin bacheloroppgave har kartlagt hvordan norske ledere bruker sosiale medier.

Hva handler oppgaven din om?

Oppgaven handler om hvordan ledere benytter seg av sosiale medier til å markedsføre seg selv og sin organisasjon.

Har du eksempel på ledere som er spesielt dyktige i sosiale medier?

Det er mange gode ledere som jeg synes uttrykker seg meget godt og faktisk får frem et budskap i sine innlegg. Noen eksempler er:

• Johan H. Andresen – @FerdCEO på Twitter
• Kristin Skogen Lund – @kristinsl på Twitter
• Erik Unaas – @Erik_Unaas på Twitter, også fulgt på Facebook
• Petter A. Stordalen – @petterstordalen på Twitter
• Vibeke Hammer Madsen – @VibekeHM på Twitter
• Ole Robert Reitan – @ole_robert på Twitter, også fulgt på Facebook
• Idar Vollvik – @Vollvik på Twitter

Er det noen forskjell på menn og kvinner?

Det er ingen klare tendenser som skiller mannlige ledere fra kvinnene, men mannlige ledere er i klart flertall.

Har du kommet til noen interessante funn i arbeidet med bacheloroppgaven?

Det har vært en utfordring å forstå eksakt hvordan de tenker når de er aktive på sosiale medier, men jeg har kommet frem til flere interessante funn. Blant annet at det å la den private og profesjonelle rollen flyte sammen til en god blanding gir god effekt. Det samme gjelder det å være en del av de ulike debattene som utspiller seg. I all hovedsak mener jeg at ledere benytter seg av tre metoder/måter for å markedsføre seg selv og sin organisasjon: 1. De informerer, 2. De kommuniserer og 3. De engasjerer

I hvilken type virksomhet finner du ledere som er aktive i sosiale medier Er det noen forskjell på store og små virksomheter, bransje, type virksomhet eller liknende som gjør at ledere er mer aktive?

Man finner vel ledere på sosiale medier fra alle slags organisasjoner, men de som er mest interessante å følge er som regel fra større organisasjoner. I mitt arbeid har jeg som nevnt fulgt Erik Unaas. Han er ordfører i Eidsberg kommune og ganske så langt i fra feks Johan H. Andresen. Fortsatt er det så absolutt verdt å følge han på Facebook da han behersker det på en svært profesjonell og god måte.

Hvor viktig er en leder som er aktiv i sosiale medier for det øvrige sosiale medie-engasjementet hos en virksomhet?

Jeg tror og mener at en organisasjon godt kan være aktiv på sosiale medier selv om ikke lederen sjøl er aktiv. Men hvis en leder kan fronte organisasjonens satsing på sosiale medier tror jeg dette vil ha god effekt

Hvilke sosiale medier brukes typisk av ledere?

Det er i all hovedsak Twitter og Facebook som blir brukt, men det er enkelte som benytter seg av Youtube og LinkedIn.

I hvor stor grad bruker ledere sosiale medier til å kommunisere og føre dialog? Eller er det mest informasjonsspredning og sin egen «markedsføringskanal» som motsvar til media?

Alle lederne jeg har fulgt i mitt arbeid med bacheloroppgaven benytter sosiale medier til å kommunisere og føre dialog med de som følger dem. De bruker også de sosiale plattformene til å markedsføre seg selv og sin organisasjon, samt å kunne «forsvare» seg og sin organisasjon mot media.

Har media (aviser, journalister, TV, etc) noen nytte av ledere som er i sosiale medier?

Jeg tror media i meget stor grad har nytte av ledere som er aktive på sosiale medier. Blant annet hadde Aftenposten et intervju med Johan H. Andresen som utelukkende baserte seg på Tweets han har publisert.

Har arbeidet med bachelor vært lærerikt?

Arbeidet med en slik egendefinert bacheloroppgave har vært meget lærerikt. Selv om det er vanskelig å konkludere helt klart med en såpass åpen problemstilling har det gitt meg en god innsikt i hvordan en lederskikkelse kan benytte seg av sosiale medier.

Hva tenker du å gjøre etter fullført bachelorgrad?

Etter fullført bachelorgrad ser jeg for meg å arbeide med sosiale medier. I hvilken grad eller hvor er noe usikkert enda, men det skal bli spennende å se hva det blir til. Jeg føler at denne bachelorgraden gir meg gode muligheter til å få gode jobber, samt å kunne klatre høyt hvor enn jeg måtte ende opp.

Vi ønsker Jesper lykke til, og takker for delingen av kunnskap og erfaringer fra arbeidet med oppgaven. Har du gjort noe i studiesammenheng som du tror andre kan ha glede av å lese? Ikke nøl med å ta kontakt – vi lærer mye av å få intervju med studenter og det kan virke motiverende og inspirerende på andre lesere.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen

Det er tid for nytt webinar 🙂 Troels Mathisen i Organdonasjon presenterer hva de har gjort på Facebook. Dette skjer fredag 24.februar kl 10-1030++ via verktøyet Adobe Connect. De som har anledning må gjerne delta, både studenter ved HiST og hvem som helst som ønsker det.

Organdonasjon vant prisen for beste Facebook-side i 2011 utdelt i februar 2012 på konferansen Social media days. Vi ser fram til å høre hva de har gjort og å få noen nyttige tips.

I tillegg til studenter som tar faget Sosiale medier (LN203D) kommer studenter fra 2.klasse IT-støttet bedriftsutvikling på HiST til å delta, siden de gjør en øving hvor de trenger Facebook-tipsene som input. Du kan også delta selv om du ikke tar disse to fagene.

Dette blir gøy og lærerikt, vi ses om du vil! Sett av tid i kalenderen dersom du har anledning. Hva må du gjøre for å delta?

• Du kan kjøre Adobe Connect via Flash i nettleseren, men vi anbefaler å heller installere Adobe sin plugin som gir deg en mer «smooth» opplevelse. Kjør denne testen og når du i steg 4 eventuelt får beskjed om at plugin ikke er installert, så installer den: http://na3cps.adobeconnect.com/common/help/en/support/meeting_test.htm
• Gå til webinar-rommet på adressen https://connect.uninett.no/itfag og velg Enter as a guest. Det skjer ingenting før noen minutter før oppstart på datoen for webinaret.

Den observante og trofaste leser merker sikkert at vi denne gangen kjører 30 minutter ++ varighet med en bidragsyter, i stedet for 2 timer og flere bidragsytere som vi har gjort før. Hva tenker du om det? Hva er best?

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Svend Andreas Horgen

Thor O. Olsen

Vi har høsten 2011 undervist det nettbaserte faget Sosiale medier (LN203D) for første gang, med ca 30 studenter. Det har vært givende på mange plan, og vi holder nå på med å oppsummere erfaringene i en vitenskapelig artikkel. Vi har sendt ut en spørreundersøkelse til studentene som har tatt faget, men trenger også perspektiver fra andre som ikke har tatt faget. Hvis du er interessert i sosiale medier er det fint om du kunne brukt 2 minutter på å fylle ut denne lille undersøkelsen.

Kort fortalt skal vi i artikkelen diskutere hvorvidt fagopplegget vi har gjennomført er motiverende og en suksessfaktor for å lære om sosiale medier. Artikkelen vår heter «A dual approach to teaching business applications of social media», og vi fokuserer på «duality» på følgende måte:

• dual expertise: teknologi vs det forretningsmessige
• dual competence: to lærere som har utfyllende kompetanse, som har laget og underviser faget (Thor O. er sterk på det forretningsmessige, Svend Andreas er sterk på hvordan ting fungerer i praksis)
• dual student activities: studentene jobber både på tradisjonelle måter og med aktiv bruk av sosiale medier
• dual student exposure: faglig lærestoff vs utforsking av hva bedrifter gjør i sosiale medier og presentasjoner om sosiale medier fra næringslivet gjennom webinar

For å kunne lage en god artikkel, trenger vi innspill fra næringslivet og andre interesserte i sosiale medier. Håper derfor du tar deg to minutter til å svare på den ovenfor nevnte undersøkelsen. Har du generelle innspill, så legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og faglærer i LN203D Sosiale medier

Hva er sosiale medier? Hvilke trender er viktige å forstå? Hvem bruker sosiale medier og hvorfor? Når trenger du en strategi? Hva kreves av en god strategi? Hvordan tilrettelegge for lærende organisasjoner? Hvordan måle effekten av det du gjør?

Vi utvikler for tiden et helt nytt fag om sosiale medier som kjøres for første gang høsten 2011. I dette innlegget kan du lese om faglærere, faglig innhold, det pedagogiske opplegget, og du kan sågar bidra til å forme faget!

Faglærere er:

• Thor O. Olsen: Førsteamanuensis. Sterk på forretningsstrategier. Har omfattende erfaring med innovative bedrifter og lang erfaring med bedriftsutvikling i praksis.
• Svend Andreas Horgen: Høgskolelektor. Studieleder for itfag.hist.no og ansvarlig for sosiale medier ved AITeL. Har Undervist i temaer knyttet til sosiale medier i flere andre fag over flere år. Kursholder innen sosiale medier. Prøver å forstå virkemåte, det tekniske og sentrale mekanismer. Har samlet opp en rekke praktiske, nyttige tips. Aktiv blogger fra 2006, twitrer og en etablert i en rekke andre sosiale medier.

Hva skal faget ta opp? Her er noen stikkord og planer, men har du innspill så kom gjerne med dem i kommentarfeltet (og bli med på å forme faget 🙂

• Om sosiale medier: Litt historikk. Oversikt over landskapet. Sentrale mekanismer. Nye trender. Muligheter. Utfordinger. Hvordan brukes typisk sosiale medier brukes i merkevarebygging?
• Bli god på å bruke sentrale teknologier: Learning by doing, hands on. Dypere forståelse gjennom ferdigheter. Skriv egen blogg for øvingsoppgaver. Individuell jobbing sammen med andre. Bruk av Twitter, Facebook, blogg, video, Google-tjenester, sosial bokmerking, samarbeidsverktøy, analyseverktøy med mer.
• Lær å utvikle en god strategi: Når trenger du en strategi? Hva kreves av en god strategi? Hvordan videreutvikle? Hvem gjør hva? Mål og hensikt? Metode? Krav? Hvordan samspille med andre planer/dokumenter? Fallgruver, etikk og nettvett. Du skal lære å lage noe som er godt begrunnet og matnyttig.
• Tenk nytt om læring og kunnskapsutvikling: PLN – hva er det og hva har dette med merkevarebygging å gjøre, mon tro? Hvordan bruke sosiale medier til å utvikle virksomheten og de ansatte? Hvordan lære seg å produsere godt innhold? Hvordan lære å lære? Hvordan tilrettelegge for lærende organisasjoner?
• Sett fokus på måling, kvalitetsikring og forbedring: Hvordan måle effekten av det du gjør? Hvorfor? Hva? Når? Kvalitetssikring. Testing. Videreutvikling.

Det pedagogiske opplegget vil være litt utradisjonelt. I stedet for å skrive/lage mye lærestoff, vil vi legge opp til studentaktiv læring gjennom fokus på læringsutbytter og læringsaktiviteter. Du vil selvsagt få en god del lærestoff og refleksjoner/tips fra faglærerne, men må også jobbe en del på egenhånd. Hvorfor? Fordi dyp forståelse for sosiale medier kan ikke oppnås ved å bare lese teori. Du må erfare, oppleve og reflektere. Du må dele erfaringene med andre (et viktig aspekt som kan lede til ny erkjennelse) og du må lære av andres erfaringer. Du må se på hva andre gjør, utvikle evnen til å finne sterke og svake sider og innlemme i din situasjon. Faglærer Svend Andreas har mye erfaring og innsikt i nettets virkemåte.

Også teoretisk forankring og forståelse er viktig, og faglærer Thor O. har en meget solid erfaring med utvikling av virksomheter, strategier og innovasjon.

Fungerer det å ta et slikt fag nettbasert? Vi (itfag, AITeL) har lang erfaring med nettbasert undervisning. I dette faget kombinerer vi det beste fra læringsopplegget vårt med nye medier. Du vil møte på nøye gjennomtenkte læringsaktiviteter som hjelper med å realisere læringsutbyttene. Faget har ikke eksamen, men noen obligatoriske øvingsoppgaver som må gjøres og bestås. Øvingsoppgavene skal leveres som blogginnlegg, og du må også prøve ut ulike sosiale medier og 2.0-verktøy i praksis for å løse øvingene. Det meste gjøres individuelt, men de som vil kan samarbeide og samarbeid skjer på «meta-plan» hvor en samarbeider uten å måtte sette seg ned og aktivt samarbeide. Vi vil stimulere til erfaringsdeling mellom studentene. Det er også motiverende å jobbe med noe som blir sett og kommentert av medstudenter og andre tredjepersoner. Vi har også noen faglige og pedagogiske overraskelser på lur…

Hvem passer faget for? Hmmm. Deg – dersom du mener det som står over er interessant. Eller kanskje du mener du behersker det over godt nok, men har en kollega eller kjenning som ikke gjør det?

Faget lages nå. Planleggingen av et fag om sosiale medier kan også ha innslag av sosial web-tankegang. Derfor ber vi om innspill. Hva tenker du om et slikt fag? Har du forslag til ting som bør få ekstra fokus?
Hvor viktig mener du det er å prøve verktøy og sosiale medier i praksis? Er teori og forståelse for virksomheter viktig? Har du andre innspill eller tanker? Vi ser fram til og takker for alle innspill!

Dette innlegget har 12 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Christel Vindenes, kommunikasjonsrådgiver v/HiST (@vindenesway)

Nesten tre av fire norske bedrifter har prøvd seg på Facebook og Twitter. (Steria okt 2010) Sosiale medier har for lengst også gjort sitt inntog i det offentlige og i akademia. Jo visst henger vi med. Men mens vi ivrer med å mestre ny kommunikasjonsteknologi, er det minst like viktig å vitalisere samhandlingskulturen de nye kanalene krever.

Som nyfrelste sosiale mediebrukere svømmer vi i et hav av nye dele-kanaler med fiffige funksjonaliteter og proffer profilløsninger. Likevel er det de tilsynelatende uendelige mulighetene for kommunikasjon, kunnskapsdeling, samtaler og relasjonsbygging vi oppdager, som først og fremst fenger og fascinerer oss. Og vi har hørt det mange ganger før: Sosiale medier handler primært om deling og dialog. Teknologien er midlet ikke målet. Sosiale medier forutsetter og kjennetegnes av en åpen, raus og delende kultur. Kun organisasjoner som virkelig verdsetter samhandling, kan fullt ut utnytte potensialet her. Er vi som ansatte i høgere utdanning sosialt modne for åpent å føre dialog og dele kunnskap og erfaringer? Og har vi kunnskapen vi trenger?

Klikk på bildet for stor versjon

Man kan opprette så mange profiler man vil, men mestrer man ikke kodene og kommunikasjonskulturen i de nye kanalene, kommer man til kort. Vil man ikke dele får man heller ikke noe igjen. Det er bra at vi i markedsavdelingene initierer tilstedeværelse i sosiale kanaler, men sosial suksess forutsetter at våre utdanningsinstitusjoner bruker kanalene som mye mer enn en reklameflate fra liten administrativ enhet. Hvis sosiale medier skal jobbe for å nå universiteter og høgskolers overordnede mål, må organisasjonene skifte fokus fra å telle og skilte med antall sosiale profiler til å jobbe strukturert og strategisk med deling og dialog. Vi må implementere bruken i fagmiljøene og vi må strebe for å skape kulturen kanalene krever. Og ansatte i alle avdelinger må delta.

Forskere, ledere, undervisningspersonell, studenter og andre nøkkelpersoner må erverve kunnskap om mulighetene interaktivitet i sosiale medier gir og de må tørre og ville ta de i bruk. Den sosiale satsingen må integreres i akademiske organisasjoners strategier og daglige virke. Bruken av sosiale medier kan ikke være en skinnøvelse. Som ansatte er vi organisasjonens viktigste ambassadører, også når vi online kommuniserer om jobben fra egen privat plattform.

“Studenter henges ut på Facebook”. Aftenpostens avsløring av lektorene ved UiBs skandaløse stastusoppdateringer om udugelige studenter ble februars snakkis blant sosiale medievitere og universitetsfolk. – Det er naivt å tro at det man skriver på Facebook forblir privat, sier noen. – Man må få lov å skrive hva man vil på sin egen profil selv om man jobber med utdanning, hevder andre. Det fins ingen fasitsvar på hvordan man best opptrer i sosiale medier. Det dreier seg som på så mange andre arenaer om sunt folkevett og fornuft. Likevel spør jeg: Hadde lektorene opptrådt annerledes i sosiale medier hvis UiB hadde hatt innarbeidede retningslinjer/veiledning for bruk av sosiale medier? Hvis de hadde fått kurs eller opplæring i hvordan man snakker i digitale dele-kanaler? Hvis ledelse hadde brukt sosiale medier som strategisk verktøy? Saken om de fortvilte lektorene på UiB berører mange utfordringer og viser også hvorfor bruken av sosiale medier krever kunnskap. Man må lære seg å kommunisere i de nye kanalene, mener jeg. Mestre teknologi og skape den gode kulturen.

Da Det nordiska universitetsadministratörssamarbetet, NUAS, tidligere i vinter møttes på kommunikasjonskonferanse i Tromsø var sosiale medier flere ganger på programmet. Under overskrifter som; Sociala medier i praktiken. Hur gjör man? Og «So ein ding.» Skal vi bruke Facebook, Youtube og LinkedIn? Hvorfor og når måler vi innsatsen? var fokuset på praktisk gjennomføring overveiende. Vi må heve blikket og tenke større. Det viktige med sosiale medier dreier seg om andre ting enn kanalvalg. På sitt beste kan deltakelse i delekanalene endre og utvikle mennesker, organisasjoner og samfunn. Det ser vi stadig eksempler på – enten det dreier seg om hvordan folkeopprøret i Egypt ble mobilisert på Facebook eller hvordan elever i videregående skole opplever bedre læring her. Noen eksperter hevder sosiale medier revolusjonerer fordi de så fundamentalt endrer måten vi kommuniserer og forholder oss til hverandre på. Sosiale medier er også i ferd med fundamentalt å endre læring. Man kommer til å utnytte de teknologiene som er tilgjengelige og interaktive læringsprosesser vil øke voldsomt. Det samme vil digital kunnskapsdeling og nettverksbygging. Som ansatte må vi følge med. I akademia bruker vi begrep som crowdsourcing og konnketivisme for å beskrive fremtidstrendene, men kanskje er det bare same shit i ny wrapping. Det dreier seg stadig om å bli bedre på dele kunnskap og til å tenke og jobbe sammen, på campus så vel som interaktivt. På NUAS var det professor Arne Krokan som løftet perspektivet i sitt innlegg om Sosiale medier i en akademisk virkelighet: – Den digitale samhandlingskulturen vil bli stadig bli sterkere og kunnskapsmarkedet vil endre seg betydelig, hevdet han.

Når kunnskapsoverføring og læring gjennom samarbeid er grunnleggende for hele utdanningssektoren, skulle man vel anta at sosiale medier er som skapt for å videreutvikle og innovere kunnskapsmarkedet? At vi som ansatte ivrer etter å forbedre med våre nye verktøy? Mange av oss gjør nok nettopp det. Likevel kan det vel hende at om vi mestrer teknologien aldri så mye, så er det fortsatt noen kulturelle barrierer vi må bryte. De byråkratiske rutiner og regelverk kan synes tunge. Det er heller ingen hemmelighet at samhandlingskulturen internt og på tvers av ulike faglige miljø og personligheter i akademiske organisasjoner kan være utfordrende. Vi må ganske ofte lese om det i nyhetene og flere forfattere har med fiktive stemmer tegnet bilder av kulturen på sitt aller verste. Jeg har heldigvis ikke slike erfaringer, men jeg tør påstå at skepsisen for å kaste seg inn i det åpne sosiale landskapet absolutt er tilstede også i vår bransje. Og det er greit kun i passelige små doser. Med utdanning som et samfunnsoppdrag kan vi ikke tillate oss å bli digital usosiale. – Social media is a powerful tool for research, learning, communicating, collaborating, and creating, but the real power is in the cultural shift to a dynamic and open organization, konkluderer Dr. William Ward, Adjunct Professor at Grand Valley State University i et blogginnlegg I Social Media Marketing Magazine. Her har akademia stort forbedringspotensiale.

Har du innspill?

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Marius Apalseth, Marius Meldal og Håkon R. Henriksveen (studenter AITeL)

For drøyt 5 år siden var blogging bare en slags dagbok på internett. I dag kan det være et levebrød for noen. Vi studerer IT-støttet Bedriftsutvikling på HiST og har som bacheloroppgave å skape et bilde av «bloggnorge», og samtidig se på påvirkningskraften til de ulike bloggerne. Til dette har vi laget en spørreundersøkelse som handler om akkurat dette. I tillegg har vi også laget en video som illustrerer «bloggnorge» på 2 minutter. Spørreundersøkelsen er anonym og tar mellom 3-5 minutter. Kan du ta den? Det hadde vært helt topp.

Se videoen:

Vi har også en egen blogg: http://bachelorblogg.blogg.no/. Her finnes det mange nyheter og en del fakta som kan være av interesse for nettopp deg.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og blant annet faglærer i fag om sosiale medier

Fredag 18.mars arrangerte vi et webinar om sosiale medier på Internett, omtalt på Twitter som #SoMeWebinar. Det ble arrangert i konferanseverktøyet Adobe Connect. Det var ca 60 deltakere, og 7 eksterne foredragsholdere som delte sine erfaringer og tips og triks knyttet til god bruk av sosiale medier. Ca 35 studenter fra HiST fulgte webinaret (del av obligatorisk øvingsoppgave om sosiale medier). I tillegg var det mange andre interesserte som deltok – noen kom og gikk mens mange var med hele veien.

Hvorfor holdt vi et slikt webinar? Se blogginnlegget «Vil du bidra? Webinar om sosiale medier»

Video av webinaret

Vi tok opp video av hele webinaret, og har nå redigert bort de stedene hvor det var problemer med lyden. Se hele eller deler av webinaret her: https://connect.uninett.no/p34989048/. MERK: Det kan ta litt tid før filmen lastes og vises (Adobe-teknologi). Antall minutter/sekunder er oppgitt i oversikten under i fall du vil gå direkte til en bestemt presentasjon:

• 00:00 Eva Brattvold (@evabra, Digital kompetanse). Om kommunikasjon og PLN på Twitter
• 17:30 Arvid Karlsen (@arvidka, Open Marketing). Valg av strategi for sosiale medier
• 32:30 Andreas Wahl (@Vitenwahl) om god kommunikasjon og aktivisering med Facebook.
• 48:15 Ellen Bisgaard (@EllenBisgaard, NetCom). Om NetComs inntreden i sosiale media: bakgrunn, strategi, mål, retningslinjer, resultater og erfaringer
• Ørjan Tinnen (@otinnen, Tenk AS). Nytten ved bruk av Facebook Places og Facebook Deals for bedrifter. MERK: Foredraget er redigert bort pga feil i presentasjonen, men her er lenke til en tilsvarende Vimeo-video i stedet: http://vimeo.com/18915244
• 1:07:30 Vigdis Skogly (@vigdiss, student). Om etableringen av sosiale medier for TISIP fagskole
• 1:20:20 Daniel Andersson (@moppedanne, GRUS Medieproduksjon). Annonsering på sosiale medier

Var dette bra?

Var dette et bra webinar? Det var ca 60 deltakere. 40 av disse svarte på en undersøkelse når webinaret var over. Bortsett fra fritekst-kommentarer ang. lyd/bilde/teknisk, så viser tilbakemeldingene at deltakerne var veldig godt fornøyde:

Jeg skal skrive en mer dyptgående analyse senere, som forklarer forberedelsene og oppsummerer viktige erfaringer knyttet til det å arrangere og gjennomføre et slikt webinar. I tillegg skal studentene skrive en større innleveringsoppgave om dette webinaret spesielt og god bruk av sosiale medier generelt. Hver studentgruppe har sin egen blogg og oppgaven leveres som en rekke blogginnlegg.

Hva synes du? Er dette et opplegg som kan inngå i andre fag i undervisningen vår? Hvilke fordeler får en av å trekke inn gjesteforelesere på denne måten?

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og faglærer i fag om sosiale medier

I faget Samarbeidsteknologi lærer studentene i 2.klasse blant annet om hvordan virksomheter kan bruke sosiale medier. Jeg er en av faglærerne (sammen med Olav Skundberg og Geir Ove Rosvold). Fredag 4.mars hadde vi en tradisjonell forelesning om hva Web 2.0 er, hva sosiale medier er, litt om Twitter og liknende.

I stedet for å holde del 2 om sosiale medier selv, gjøres i år en spennende vri: DU inviteres til å delta på et webinar – et webbasert seminar. Du inviteres faktisk til å bidra med faglig innhold! Vi trenger flere foredragsholdere.

Hvorfor invitere eksterne?

Det fins mange dyktige mennesker på Twitter som i utgangspunktet er delingsvillige. Noen jobber med sosiale medier til daglig. Noen har god forståelse for viktige mekanismer i sosiale medier. Det er motiverende og lærerikt for alle parter å få folk utenfra til å dele. Derfor ønsker vi å invitere andre til å bidra med sine historier, erfaringer, tips, triks, teser og spådommer om fremtiden.

Hva kjennetegner webinaret?

Idéen er å arrangere et webinar om god bruk av sosiale medier for virksomheter:

• Nettbasert seminar hvor vi bruker verktøyet Adobe Connect. De som deltar må ha PC/Mac og helst installere en spesiell Adobe-plugin til nettleseren, men deretter er det bare å klikke på en lenke og du er i gang
• Jeg er «host» og tildeler rettigheter. Det er tre nivåer: «Host» (full admintilgang), «presenter» (vise skjermen, holde en presentasjon, webkamera og lyd) og «participant» (lyttende deltaker).
• Alle 37 studentene i 2.klasse Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er «participants» (deltakere). Disse har headsett med mikrofon, men snakker bare når foredragsholderen eller «host» gir lov til å snakke (ellers blir det fort kaos og lyd-støy).
• Studenter som tar faget Enterprise 2.0 – Profesjonell bruk av nettet (nettbasert, http://itfag.hist.no) tilbys også å delta som deltakere
  Andre interesserte kan også delta som deltakere (får tilgang ved å spørre oss på forhånd).
• Vi trenger 10 foredragsholdere som kan snakke 5-10 minutter hver. En foredragsholder trenger ikke å delta i hele 2-timers-økten. Om en har det travelt, kan en som minimum koble seg opp til planlagt tid og så være av igjen ca 10 minutter senere. 2.klasse hører selvsagt på hele tiden.
  Foredragsholderne får status som «presenters» i Adobe Connect, og har da tilgang til å sende ut webkamera og lyd, samt mulighet for å dele sin egen skjerm (vise/demonstrere) eller klikke seg gjennom et slidesett som hver deltaker ser.
• 2.klasse tar notater underveis, og stiller trolig spørsmål etter hvert foredrag. Webinaret skal nemlig være en sentral og viktig input i en større øvingsoppgave der de skal lære om og drøfte hvordan virksomheter kan gjøre god bruk av sosiale medier. Det er derfor fint om foredragsholderne kan ha dette i bakhodet.
• Webinaret har Twitter-taggen #SoMeWebinar

Vil dette fungere i praksis?

Ja. Vi håper det. Den 11.mars planla vi webinaret og testet samtidig at Adobe Connect fungerte teknisk. Jeg var «host» og satt i Skien. 30 stk i klassen var «participants» og satt spredt rundt i Trondheim (og muligens andre steder i landet). Flere studenter fikk ordet underveis og kom med innspill. Vi brukte chatten og poll-verktøyet i Adobe Connect og opplevde derfor interaktivitet. Vi skrev i et felles Etherpad-dokument samtidig som vi snakket sammen, og jeg som lærer oppfattet det slik at det var stor entusiasme og at alle så potensialet i at dette vil komme til å fungere godt som webinar-plattform. Det må også nevnes at 2.klasse har stor kompetanse på bruk av samarbeidsverktøy gjennom dette faget (Samarbeidsteknologi) og øvrige IT-fag ved studiet.

Vil du bidra?

Spørsmålet nå er: Vil du bidra? Har du noe vettugt å komme med på 5-10 minutter? Er du stød nok på sosiale medier til at du klarer å begrense deg til 5-10 minutter?

Vi kan ikke gi noe honorar, men du kan ved å bidra få:

• Være med på noe spennende teknologisk sett
• Få dele erfaringene dine med motiverte HiST-studenter som trenger input i en større øvingsoppgave om god bruk av sosiale medier
• Få bidra i utdanningen av et høgskolestudium 🙂
• Lære av andre hvis du har tid til å høre på de andre

Er du interessert i å holde «foredrag», så fyll ut dette skjemaet (red: ikke mulig mer) hvor du må oppgi navn, tema du vil snakke om og twitter-kontaktinformasjon. Vi har bare plass til 10 foredragsholdere i denne omgang som får snakke 5-10 minutter hver. Det er klassen (ikke jeg) som velger hvem som skal holde foredrag. Legg derfor vekt på å presentere konsist/tydelig hva du vil snakke om. Hvis du ikke kan på delta på oppsatte tidspunkt (18.mars kl 10-12), men kunne tenke deg å delta ved en senere anledning, så kan du likevel fylle ut skjemaet. Vi må ha foredragsholderne på plass i løpet av onsdag, så fristen med å fylle ut skjemaet settes til onsdag kl 19. Du blir kontaktet om hvordan ting gjøres teknisk. Studentene har laget bruksanvisning for deg/dere ang. Adobe Connect men vi bør teste raskt på tomannshånd på forhånd enten torsdag 17.mars eller fredag morgen 18.mars noe før webinaret.

Til slutt: Når holdes webinaret? Siden dette er del av undervisning, må det legges til dagtid og vi har faget Samarbeidsteknologi på fredager. Derfor er tidspunkt spikret til fredag 18.mars kl 10-12. Vil du bare delta som tilhører, så send svendah en DM på Twitter.

Har du spørsmål eller tanker, så bare legg igjen en kommentar! Hørtes dette spennende ut?

Dette innlegget har 6 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Stadig flere bruker sosiale medier profesjonelt. Mange studenter ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag gjennomfører bacheloroppgaver nå i vår. Det er flere som skriver om sosiale medier. En av studentgruppene holder for tiden på med en undersøkelse om mer profesjonell bruk av sosiale medier, hvor du kan bidra.

Hvordan bruker du sosiale medier? Anbefaler på det sterkeste at du går til studentgruppens blogg, ser videoen de har laget (som for øvrig er knallbra) og i tillegg fyller ut undersøkelsen. Hvorfor bruke tid på dette? Fordi:

• Studentene trenger tilbakemelding for å kunne gjøre en god bacheloroppgave
• Du kan få noen nye innfallsvinkler på sosiale medier gjennom å se på spørsmålene som stilles
• Videoen er som sagt i seg selv verdt et besøk

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder for itfag.hist.no og Web 2.0-interessert

I dette innlegget vil jeg komme med noen konkrete anbefalinger om hvorfor du bør bruke tid på å følge med på det vi gjør i sosiale medier. Det handler først og fremst om din egen læring. La oss gå gjennom i tur og orden…

Blogg
Er du nettstudent hos oss nå i vår? Vi har de siste dagene opplevd stor pågang i antall påmeldinger, og god respons i sosiale medier. Bloggen er mest sentral. Mitt råd er: Besøk bloggen vår daglig, eller ukentlig. Merk den som bokmerke eller legg til i RSS-leseren din. Dette er min oppfordring til deg, fordi vi kommer til å skrive ofte på bloggen fremover, og jeg tror det vil fenge.

Hva skriver vi om? Faglige, høykvalitets blogginnlegg. Vi er interessert i teknologi, data, web, trender. Vi deler programmeringstips, tester iPad-apps, reflekterer rundt erfaringer fra Android-utvikling (relatert til det nye Android-faget), studievaner, forskningsarbeid og liknende. I går la vi for eksempel ut en faglig vanskelig utfordring: Hvordan lage en avansert webside med CSS? Et oppfølgerinnlegg (del 2) med forslag til løsning kommer på torsdag. Her kan du lære ting du kanskje ellers ikke ville lært, og du kan også bidra med innspill og din kunnskap.

Hvorfor bruke tid på å lese bloggen vår? Fordi bloggen egentlig er en uformell, men viktig læringsarena. Når du studerer nettbasert våre fag, finner du faglig lærestoff, læringsaktiviteter og liknende i et fagrom i it´s learning. Opplegget er 100% nettbasert og nokså fleksibelt. Du kan «snakke» med de andre som tar samme fag gjennom diskusjonsforum, men så er det stopp. Bloggen er mer åpen. Her kan du kommunisere med alle, både faglærere, medstudenter som tar andre fag og andre lesere fra næringslivet. Det blir stadig flere av dem, og vi starter om et par dager opp en helt ny bloggserie hvor dyktige folk fra næringslivet snakker om det de er gode på og har som levebrød. Kanskje du som student til og med kan bidra som «gjesteblogger» en gang? Hvorfor ikke? 🙂

Video
Vi lager for tiden videopresentasjoner i stadig flere fag. Her kan du bli motivert og kanskje lære litt, og bli «kjent» med faglærerne. Det kommer også rene fagvideoer fremover, noe som har sammenheng med at vi har fått midler til et forskningsprosjekt om god pedagogisk bruk av video.

Hvor er filmene vi lager? Vi har etablert egen videokanal på YouTube: http://youtube.com/itfag. Følg oss gjerne der (klikk følg og evt. abonner på e-post). Der finner du flere presentasjonsfilmer og noen faglige filmer. Much more to come 🙂 Under kan du se et par eksempler på filmsnutter:

Twitter og Facebook
Twitter og Facebook brukes ikke bare fordi det er «in» i tiden. Vi ønsker innspill og kommunikasjon med dere. Vi følger aktivt med på det som skrives, og deler jevnlig ulike godbiter og ting som er verdt å dele. Følg oss gjerne begge steder: http://twitter.com/itfag og http://facebook.com/itfag. Hvis du lurer på noe, så spør oss gjerne i disse kanalene. Da kan også andre ta del i samtalen. Samtidig må jeg spesielt få anbefale Twitter på det varmeste. Jeg har lært mye av Twitter-folket, og løser ofte problemer (relatert til IT) ved å få gode svar/innspill på Twitter. «Den store samtalen» er noe enhver datastudent bør ha et forhold til.

Oppsummert
Studenter som studerer i Trondheim, på campus, har et godt studiemiljø. De som studerer på nett bør også ha et godt studiemiljø. Vi har etablert oss i sosiale medier både for å nå ut til nye målgrupper med tilbudet vårt, men også fordi det er en fantastisk arena for læring, kommunikasjon og innspill. Erfaringene våre med sosiale medier de siste årene har faktisk også manifestert seg i et helt nytt fag om sosiale medier: LN317D Enterprise 2.0 – Profesjonell bruk av nettet. Sosiale medier kan ta litt tid, men brukt riktig er det vel anvendt tid. En kan begynne i det små, og å lese denne bloggen er forhåpentligvis et godt valg.

Hva tror du?
Vi er fortsatt i en læreprosess selv, og for å bli enda bedre i sosiale medier trenger vi innspill. Hvordan ser du for deg at vi kan bruke sosiale medier på en best mulig måte for at du skal ha nytte av det? Hvilke fag tar du i vår (hvis du tar fag)? Ser du for deg at du kan lære noe nyttig av å lese denne bloggen? Vi setter stor pris på dine innspill, og ønsker deg en flott studievår!

Dette innlegget har 4 kommentarer. Gjerne bidra :-)