Av: Jan Nilsen

Noen studenter på HiST kan ha interesse av å studere et semester utenlands i løpet av studietiden. HiST samarbeider med mange institusjoner i utlandet og det er mulig å få til utveksling. Både campusstudenter og nettstudenter på studiet Informasjonsbehandling kan benytte seg av dette tilbudet.

Dersom du vil utenlands, må du selv som student finne fram til en skole du vil reise til som HiST har avtale med. Du må også foreslå fag du vil ta, så ser vi på om de kan innpasses i studieplanen og erstatte det du ellers skulle hatt hos oss. Det er i så fall viktig at du får godkjenning av studieplanen hos programansvarlig på forhånd – også i forhold til Lånekassen. Selve innpassingen blir mye enklere hvis du bruker et helt semester til utenlandstur. De som er nettstudenter kan for så vidt ta noen fag som nettopp nettstudenter ved HiST og bo i for eksempel Australia, samtidig som en tar noen fag lokalt på et universitet der (som vi har godkjent på forhånd).

Det er mulig å reise til andre læresteder enn de HiST har avtale med, men det innebærer vanligvis mye merarbeid både for studenten og oss, og så lenge vi ikke har noen avtale, vil det ikke gi HiST noen utteling fra SIU/departementet. Så vi ser helst at studentene velger studiesteder vi/HiST har avtale med. Det finnes flere muligheter enn de som AITeL har avtale med, men da bør man ta kontakt med vedkommende avdeling på HiST som står som kontakt for dette studiestedet, se http://hist.no/content/118/Internasjonale-avtaler

De studiesteder som krever studieavgifter, vil ofte forlange at du tar tilnærmet full belasting av lokale fag i minimum et semester, i alle fall må man betale for dette. Det gjelder i hvert fall ved de universitetene vi har kontakt med i Australia.

For mer informasjon, se for eksempel:
 – http://hist.no/content/4474/
 – http://hist.no/content/115/Studier-i-utlandet

Har du spørsmål, så bruk gjerne kommentarfeltet eller ta kontakt med undertegnede på e-post.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag og Informasjonsbehandling

Som studieleder for nettbaserte fag gjennom itfag samt det nettbaserte studiet Bachelor i Informasjonsbehandling får jeg en del spørsmål både på telefon og e-post. Her er ting som mange typisk lurer på. Har du flere spørsmål? Legg gjerne igjen en kommentar.

Hvor mye datarelatert bør man kunne på forhånd for å studere nettbasert hos dere?

Ikke noe særlig. Du bør kjenne til hvordan å bruke e-post, Internett og basis-operasjoner som kopier/klipp/lim, lagre et bilde, finne igjen filer på egen datamaskin, installere programmer og liknende. Rent itfaglig skal du jo lære det som faget tar opp, og i så måte starter fagene på scratch. Skulle du se at du mangler noen data-teknikker eller ferdigheter, så snakk med faglærer og få gode råd til hva du kan gjøre av ekstra-innsats. Merk at noen fag lister krav til forkunnskaper eller anbefalte forkunnskaper, og i slike tilfeller bør du selvsagt oppfylle disse før du starter med faget. Mange bommer på programmeringsforkunnskaper. Les slike nøye og spør faglærer hvis du er i tvil.

Hvilket operativsystem anbefaler dere meg å bruke i studiene?

Det spiller ikke noen rolle om du velger å bruke Windows, Mac OS X eller Linux (eller andre) som operativsystem. Du må ha en datamaskin og (god) nettilgang. Lærestoff og læringsaktiviteter distribueres gjennom læringsplattformen itslearning. Du trenger derfor tilgang til Internett. I de fleste fag benytter vi gratis, plattformuavhengig programvare. I noen fag må du kanskje installere Windows-basert programvare som typisk krever Windows i bunn. Mange ønsker å installere lokalt på egen maskin for å jobbe mest mulig effektivt. Men hva gjør Mac/Linux-brukere da, eller de som sitter på «feil utgave» av Windows? Vi tilbyr i slike fag at du kobler deg til såkalte virtuelle maskiner (via remote desktop) på HiST og gjør bruk av programvaren virtuelt, over Internett. Slik kan du for eksempel programmere i ASP.NET eller VB eller C# i utviklingsmiljøet Microsoft Visual Studio uten å måtte installere det på egen maskin. Vi har også en avtale med Microsoft som gjør at studenter kan laste ned en god del Microsoft-programvare helt gratis (kalt MSDNAA).

Trenger man noe tilleggsutstyr som for eksempel web-kamera

I noen få fag er det krav om samtidighet, såkalt synkron undervisning. I disse er lyd (mikrofon) viktig. De fleste datamaskiner i dag har innebygget mikrofon, men for bedre lydopplevelse anbefales headset. Det er et pluss med webkamera, men ikke noen nødvendighet. Merk at det er relativt få fag som har slike synkrone læringsøkter per i dag. I stadig flere fag prøver vi ut såkalte webinarer som er synkrone, men først og fremst som frivillig aktivitet og supplement til øvrig lærestoff.

Anbefaler dere å bruke nettbrett eller mobile enheter i studiesammenheng?

Både ja og nei. i utgangspunktet er det ikke tilstrekkelig med mobile enheter alene, men det kommer an på hvilket fag du tar. Vi baserer oss stort sett på PDF-basert lærestoff og videoer, og det spiller smertefritt på slike enheter. Det kan derimot være vanskeligere å få tilgang til itslearning, men itslearning-utviklerne jobber med å gjøre læringsplattformen stadig mer mobilvennlig. Som supplement til datamaskin er mobile enheter ypperlige. Her er et konkret tips til hvordan du kan bruke tankekart på iPad. Følg med på bloggen vår fremover for flere konkrete tips til god/kreativ bruk av mobile enheter i studiesammenheng.

Hvor stor arbeidsmengde har fag hos dere?

En normalstudent fullfører 30 studiepoeng hvert semester (halvår). De nettbaserte fagene starter opp ca 1.september/1.februar og har eksamensperiode i desember/mai. De fleste fag er på 5 studiepoeng. Et 5 studiepoengsfag er like stort omfangsmessig for en campusstudent som en nettstudent, men nettstudentene har ikke like langt semester, så en må beregne litt mer tid per uke som en studerer fulltid via nett. I praksis betyr det litt mer enn en dags arbeid per uke per 5 studiepoeng for nettstudentene om en regner matematisk på det. Det må også nevnes at forkunnskaper varierer. Noen studenter kan mye fra før av, andre kan lite. Noen lærer fort, andre trenger mer tid. Ambisjonsnivået spiller selvsagt også inn. Med mindre det står krav til forkunnskaper eller anbefalte forkunnskaper i fagbeskrivelsen, vil faget ta utgangspunkt i en normal students læringshastighet og forutsetninger for å ta faget. Noen vil også oppleve variasjon i hvor mye de må jobbe fra fag til fag. Det er lurt å ikke ta seg vann over hodet – ta heller litt mindre enn maksgrensen din og fokuser heller på å gjøre det ekstra bra i de fagene du tar.

Ulike studenter har ulike preferanser for læring. Vi prøver å tilby varierte muligheter samtidig som vi vil lede alle gjennom et obligatorisk minimum av aktiviteter. I de fleste fag er det et visst antall øvingsoppgaver som må være godkjente, og gjerne noen læringsaktiviteter som enten er frivillige eller obligatoriske. Noen fag har prosjekt eller andre vurderingsformer. Minimum innsats blir da å gjøre alle de obligatoriske øvingene og aktivitetene og selvsagt gjennomføre fagets vurderingsform (enten det er eksamen eller andre vurderingsformer). For maksimalt utbytte bør du bruke de mulighetene faglærer har lagt opp til, for eksempel se videosnutter, jobbe med lærestoff og støttelitteratur, diskutere i forum (stille spørsmål, gi svar, dele idéer, …), ta undersøkelser, gjøre flervalgstester, søke på nettet, gjerne bruke sosiale medier til ekstra læring og så videre.

Er det mulig å jobbe ved siden av studiet eller kan det fort bli for mye?

Det kommer først og fremst an på hva du mener med studium. Starter du på det treårige bachelorstudiet Informasjonsbehandling så er du en fulltidsstudent og bør da ikke jobbe mer enn du ellers ville gjort som fulltidsstudent. Tar du et eller to enkeltfag via itfag, så vil du kanskje bare ha 1/6 eller 1/3 belastning av det en fulltidsstudent gjør. Da kan du klare å kombinere med 100 % stilling. Det kommer uansett an på vanskelighetsgraden i faget/fagene du tar, din jobbsituasjon, dine forutsetninger og din arbeidskapasitet. Dersom du er i tvil, så start gjerne med å ta et fag eller to. Da får du en god følelse med hvor mye du kan klare fremover. Se også forrige spørsmål.

Får man graden «kandidat» etter å ha studert hos dere i 1 år?

Nei. Dersom du ønsker å tilegne deg en grad så er det minste vi deler ut en bachelorgrad, typisk «Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling» (et treårig studium som består av 180 studiepoeng).

Hvilken dokumentasjon får man ved å ta enkeltfag hos dere?

Hvis du tar et eller flere enkeltfag får du kursbevis tilsendt ved å kontakte studieadministrasjonen. Du kan også hente ut karakterutskrift fra Høgskolen i Sør-Trøndelag med oversikt over karakterer i de fagene du har fullført. Merk at selv om du tar mange fag, har du ikke fått en grad. Dersom du planlegger å studere nettbasert for å få en grad eller komme inn på et masterstudium, bør du starte på for eksempel det treårige studiet Bachelor i Informasjonsbehandling.

Jobber studentene i grupper sammen med andre?

I de fleste fag jobber studentene individuelt. Dette fordi det erfaringsmessig viser seg å være vanskelig å samle studenter samtidig på nett (fordi vi ønsker å tilby mest mulig fleksible nettstudier). I de fagene hvor det kreves gruppearbeid, deler faglærer inn i grupper eller gir studentene tydelig informasjon om hvordan de skal gå frem for å danne grupper. MEN: Det har mye for seg å jobbe sammen gruppevis. De som vil står fritt til å selv (på eget initiativ) danne grupper og jobbe sammen.

Hvor mye fysisk undervisning er det?

Det er ikke noen fysisk undervisning i studiet Informasjonsbehandling, og heller ikke i fagene du kan kjøpe via http://itfag.hist.no. Alt foregår nettbasert og det meste er asynkront, med unntak av eksamen i en del fag. I noen få fag er det krav om samtidighet i undervisningen, såkalt synkron undervisning. Da kreves det tilgang til mikrofon og er en fordel med webkamera men ikke noe krav. Teamarbeid er et eksempel på et slikt fag.

Hvorfor er det ikke bare digitale eksamener i et IT-studium?

I stadig flere fag kjører vi nettbasert eksamen som gjør at du kan ta eksamen hjemmefra. I noen fag er det ikke eksamen i det hele tatt, men underveisvurdering. De fleste fag har likevel fortsatt skriftlig eksamen på papir. Vi skulle gjerne hatt både digitale eksamener og fleksible eksamener i alle fagene våre, men det er noen (større) administrative utfordringer og vi er ikke helt der enda (dessverre). Vi er nok såpass tradisjonsbundne at vi har en eksamensperiode i desember (høstsemesteret) og en i mai (vårsemesteret). Dersom en ønsker å starte på et fag i et semester men ikke rekker å fullføre, så kan en ta eksamen (og det som evt mangler av innleveringsarbeider) et senere semester.

Hvordan finner jeg ut hvilke fag som har eksamen og ikke?

Gå inn på ønsket fag på http://itfag.hist.no og les om vurderingsformen der. Her er forresten en liste over de fagene per høst 2012 som ikke har eksamen. De gir enten karakter eller bestått/ikke bestått basert på øvingsopplegg og prosjektarbeid underveis i semesteret:

• Applikasjonsutvikling for Android
• Applikasjonsutvikling for Windows Phone (nyhet våren 2013)
• Digital fotografering
• IKT i læring
• IT, miljø og samfunn
• Lokale informasjonstjenester
• Multimedieproduksjon
• Sosiale medier
• Stort IT-prosjekt i drift av datasystemer
• Stort IT-prosjekt i informasjonsbehandling
• Teamarbeid
• Web 2.0 og coaching for lærere etter Vitae-metoden
• Webdesign
• Webprogrammering i ASP.NET
• Webprogrammering i PHP

Altså 15 fag totalt som ikke har eksamen. Alle de andre har eksamen, men noen av dem har som tidligere nevnt nettbasert hjemmeeksamen.

Hvordan foregår eksamen i praksis? Må jeg reise til Trondheim?

I de fag som har skriftlig eksamen må du avtale med en eksamensskole der du bor, eller ta eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Du slipper altså å reise til Trondheim. Les mer om bestilling av eksamensskole her:
http://hist.no/aitel/eksamen/itfag/.

Må jeg vurderingsmelde meg i fag som ikke har fysisk eksamen?

En del fag har enten 2-dagers hjemmeeksamen, nettbasert eksamen (kan tas hjemme), eller kanskje til og med ingen eksamen med godkjent/ikke godkjent basert på arbeider underveis. MEN: Du må likevel vurderingsmelde deg. Du må nemlig «si fra» til administrative systemer ved HIST at du har tenkt å fullføre faget. Det er dette som er vurderingsmelding i praksis. Det gjøres ved å logge inn på Studentweb. Kontakt Ingrid Island på ingrid.island alfakrølle hist.no (735 59 564) for mer hjelp til dette om du ikke får det til eller er usikker på om du er korrekt oppmeldt. Når du har meldt deg opp til «eksamen», det vil si til «vurdering» så kan det likevel være at du ombestemmer deg og ikke vil gjennomføre faget. Når du er vurderingsmeldt, så brukes 1 av 3 forsøk totalt på å ta faget. Dersom du ombestemmer deg så kan du (innen en frist som jeg ikke har i hodet) trekke deg fra vurderingen. Dette gjøres også på studentweb, og i så fall brukes ikke forsøket opp.

Hvorfor står det at all undervisning skjer på itslearning-plattformen?

Lærestoff og læringsaktiviteter distribueres gjennom læringsplattformen itslearning. Du trenger derfor tilgang til Internett. Hva er itslearning? Det er en webside/plattform som mange norske utdanningsinstitusjoner har kjøpt tilgang til, hvor lærerne kan legge ut fagstoff, lage diskusjonsforum, lage flervalgstester, øvinger, kommunisere med studenter og så videre. Du som student får brukernavn og passord til itslearning og får så tilgang til alt av faglig og pedagogisk opplegg. Det meste er selvforklarende. Vi har også laget en video (se nederst på http://itfag.hist.no/public/info/studereHosOss.jsp ) som viser litt av hvordan itslearning ser ut fra et studentperspektiv.

Er det mulig å ta valgfag? Hva er forskjellen på valgfag og bonusfag?

I studiet Bachelor i Informasjonsbehandling er det lagt opp til noen valgfag i 2.klasse og 3.klasse. Disse er derimot begrenset til noen få muligheter. Hvorfor? Fordi vi vil sikre faglig sammensetning slik at vi kan garantere overfor samfunnet at studentene våre kan det de skal kunne. Her kan du se de gjeldende valgfagene. Vi har derimot også en ordning som heter «bonusfag» og som går ut på at de studenter som tar alt de skal hver semester, kan – hvis de vil – ta et såkalt bonusfag neste semester. Dette velger de fritt selv fra listen på http://itfag.hist.no. Bruker du dette tilbudet hvert semester, kan du få totalt 5 ekstra fag gjennom hele studiet 3 år = 5 semestre siden første semester ikke gir mulighet for bonusfag). La oss ta et eksempel. Vil du lære om mobilutvikling og ser at dette ikke dekkes av studiet Informasjonsbehandling, så kan du for eksempel melde deg på «Applikasjonsutvikling for Android» som bonusfag. Studieleder må riktignok godkjenne bonusfagene du vil ta. Dette for å unngå at du for eksempel tar Android for tidlig i studiet uten at du har nødvendige forkunnskaper. Android-faget krever nemlig både gode Java-kunnskaper og meget gode programmeringsferdigheter generelt sett, og vi slipper ikke til studenter på bonusfag uten at de har faglig forutsetning på plass. Bonusfag er altså noe helt annet enn valgfag. Valgfag må du ta som del av det obligatoriske studiet ditt (velg ett av flere muligheter) mens bonusfag er noe du kan ta dersom du har kapasitet og ser verdi i å få flere fag på vitnemålet ditt og lære ting du ellers ikke ville lært. Noen ganger må du kanskje velge mellom to valgfag der du egentlig har lyst på begge. I så fall er bonusfag på det andre en mulighet.

Andre ting?

Puh, dette ble mer enn først tenkt. Men dette er alle spørsmål som ofte blir stilt, så de passer i en slik FAQ. Håper det var nyttig. Kanskje du lurer på mer? Legg i så fall igjen en kommentar om du har flere spørsmål eller om noe var dårlig forklart.

Dette innlegget har 19 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen

I 2012 har datamiljøet vårt levert IT-fag over nett i 20 år. Vi var tidlig ute med å bruke informasjons-teknologi i læringsprosessen og utviklingen fram til i dag har vist at nettbasert utdanning har økt dramatisk og er i større utvikling enn noen gang. For 10 år siden var vi så sikre på denne utviklingen at vår fagavdeling tok navnet ”Avdeling for informatikk og e-læring”. Vår statistikk viser at vi i løpet av de 10 siste årene har hatt 23 000 påmeldinger til nettbasert kurs. Dette tilsvarer ca 2 500 studentårsverk.

Selv om verktøyene har endret seg dramatisk i løpet av 20 år så er det noen grunnleggende trekk som stadig gjelder. Utdanning dreier seg om godt lærestoff, gode formidlingskanaler og dialog mellom student og fagpersoner. Samtidig må dette understøttes av gode administrative rutiner. Alt dette får vi til med god bruk av informasjonsteknologi og dyktige faglærere.

Da vi startet med nettbasert undervisning var det stort fokus på verktøyene vi brukte for distribusjon og dialog. Aktiviteten var absolutt verktøydrevet og på mange måter fenget denne undervisnings-formen i to hovedgrupper:

• De som var sterkt motivert for bruk av dataverktøy
• De som bare hadde anledning til å studere via nett fordi de ikke kunne møte på campus

Etter hvert fikk vi digitale læringsplattformer som var enkle å bruke. Vi fikk også enkel produksjon og distribusjon av video, og ikke minst fikk vi nye sosiale medier som var enkle å bruke. Ved at tilfanget av tilgjengelige læringsressurser har blitt stort og at tjenestene har blitt enkle å bruke, har oppmerksomheten flyttet seg fra verktøy til god nettpedagogikk. Mange typer fagretninger er nå i godt inngrep med bruk av nettbasert undervisning – og ikke lenger bare for undervisning på distanse men også som integrert del av campusbasert undervisning.

Vi tror det er viktig å være til stede i mange kanaler både for at vi skal synes i markedet, men også for å skape en variert plattform som kan utnyttes på ulikt vis i ulike fag. I tillegg til undervisningen gjennom den digitale læringsplattform itslearning finner du oss derfor i flere åpne kanaler:

• Du finner oss i denne bloggen: http://blogg.itfag.no/
• Du finner oss i videokanaler på: http://www.youtube.com/itfag og http://media.aitel.hist.no/
• Du finner oss i sosiale kanaler: http://twitter.com/itfag og http://www.facebook.com/itfag og LinkedIn
• Du finner vårt fagtilbud og mulighet til å delta på: http://itfag.hist.no
• Studiekatalogen vår i PDF finner du på: http://itfag.hist.no/public/felles/Studiekatalog2011_2012.pdf

Med dette tilbudet innen nettbasert IT-utdanning er vi en av de største tilbyderne i Norge, og vi har hele tiden lagt vekt på å fornye fagporteføljen. Vi tilbyr om lag 50 it-fag til enhver tid. Sammen med faste grunnleggende it-fag tilbyr vi også nye fag som for eksempel:

• Samarbeidsverktøy og deling
• HTML5
• IKT og læring
• Applikasjonsutvikling for Android
• Digital fotografering

Hvem er det som studerer hos oss? Det er veldig variert, vi har studenter som fyller på med ny IT-kunnskap mens de er i jobb eller omsorgsarbeid. Vi har også personer som vil ha IT-kunnskap til bruk i egne fagområder, f.eks innen bank, finans eller i læreryrket. Felles for mange er at det er vanskelig eller umulig å møte på campus, slik som Kristine uttaler i denne kommentaren fra LinkedIn:

Vi ser fram til å møte stadig nye studenter i kommende år.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan ved AITeL

Hvert år er vi spent på søkningen og oppmøtet til våre IT-studier. Får vi fylt opp studieplassene? Blir det kanskje sterk konkurranse om å komme inn? Dette er en merkelig balansegang. På den ene siden vil vi gjerne at alle som vil studere IT-fag skal komme inn; og på den andre siden har vi erfaring med at konkurranse om studieplassene gir høg kvalitet på studentene og dermed på studiet.

Hva slags kvalifikasjoner trenger studentene for å søke på våre studier? Vi har et spekter av studier med tilhørende kvalifikasjonskrav:

• Dataingeniørstudiet har de høgeste kravene til realfag i opptaksgrunnlaget, nemlig Generell studiekompetanse (GSK) og R1+R2+FY1. Hvis du ikke har dette kan enten ettårig forkurs eller halvårig realfagskurs gi kvalifisering. I år ender vi opp med en svak konkurranse om studieplassene her, dvs at nesten alle får plass.
  Men – vi observerer følgende:
  • av alle de som går ut fra videregående med studiekompetanse er det i Norge bare 6 % som fyller disse kravene til realfag
  • samtidig er det rekordstor søkning til forkurs og realfagskurs

  Søkerne oppdager altså for seint at de bør ta realfag allerede i ungdomsskolen og på videregående.

• Informatikkstudiene i drift og informasjonsbehandling har også krav til realfag, om enn noe mindre enn for ingeniør, nemlig GSK + R1 eller S1+S2. Dette spesialkravet gjelder for alle studier som har mer enn 50 % informatikkemner. I år ser det ut til at vi ikke får fylt alle studieplassene her. Vi observerer følgende:
  • de 6 % som kan søke ingeniørstudier fyller også kravene her, men de sikter antakelig på en ingeniørbachelor. Utover dette er det bare 4,5 % av de som går ut fra videregående som fyller dette kravet.
  • samtidig ser vi at arbeidslivet skriker etter de ferdige kandidatene – bedriftene kommer til oss for å ansette studentene siste halvåret de studerer – ofte på svært hyggelige betingelser.

  Igjen er det slik at det blir for liten andel av søkerne som har forutsett at de trenger realfag. Her har vi heller ikke tilbud om forkurs.

• IT-støttet bedriftsutvikling er et studie som er laget slik at GSK er tilstrekkelig opptaksgrunnlag – og vips så har vi masse søkere og det er stor konkurranse om å komme inn. Vi hadde 2,5 søkere pr studieplass og vi synes dette er så hyggelig at vi har strukket oss litt med opptaket.

Vi opplever altså at det stadig er stor interesse for IT-fag, men mange ungdommer oppdager for seint at de bør ta realfag på videregående. Om vi ser på samfunnets bruk av IT-tjenester er det sannsynlig at arbeidsplasser for informatikere bare vil øke på. Tenker du å søke IT-studier? Eller kjenner du noen som trenger et godt råd: Det er lurt å ta realfag på videregående.

Vi gleder oss til å starte et nytt studieår – med undervisning innen et fag som er i stadig og spennende utvikling.

Velkommen til alle nye studenter!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Ingrid Island, førstekonsulent ved Avdeling for Informatikk og e-Læring

Ja, du tror kanskje administrativt personale sitter og legger kabal nå som det meste foregår med selvregistrering via nettbaserte systemer? Vel, mye er automatisert og dere er veldig flinke til å registrere informasjon, påmeldinger, vurderingsmeldinger osv selv, men administrasjonen er nok ikke arbeidsledige likevel – heldigvis  🙂

La oss ta semesterstart, en ganske så hektisk og intensiv periode. Påmeldingsfristen er 25. august (25. januar for vårfag) og da har vi som regel e­n skikkelig … les resten av innlegget

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)