Av: Svend Andreas Horgen, studieprogramleder nettbaserte fag, NTNU

Dette blogginnlegget er langt, men trolig oppklarende. Det er myntet på alle som har interesse for et eller flere av temaene programvareutvikling, webutvikling, programmering, informasjonsbehandling og prosjektarbeid. Mange kommer nemlig borti ulike former for utviklingsarbeid i jobbsammenheng, og lurer på hvilke fag de bør ta for å styrke sin kompetanse og evne til å bidra i slikt arbeid. Ved å lese dette blogginnlegget får du en gjennomgang av hva vi tilbyr og hvilke fag som hører godt sammen. Du vil kanskje få noen aha-opplevelser av å lese innlegget. Det er langt, men det er fordi vi har prøvd å tenke helhetlig. Så selv om du kanskje har programmering eller webutvikling som primærinteresse, bør du også lese de andre avsnittene for å sette alt inn i en helhetlig sammenheng. Du som ender opp med å ta bare ett eller noen få fag, kan uansett ha nytte av å kjenne til relaterte områder.

Innhold i dette innlegget

1. Programmeringsfag
2. Webutviklingsfag
3. Databaser og databehandling
4. Prosjektarbeid, administrasjon, ledelse og økonomiforståelse
5. Andre støttefag

1: Programmeringsfag

Mange som jobber i arbeidslivet med utviklingsprosjekter kan ha nytte av å få en viss forståelse for programmering for å kunne bidra mer konstruktivt i slikt arbeid. Andre ønsker å spisse kompetanse innenfor programmering og jobbe mer eller mindre direkte med programmering. Atter andre igjen ser på programmering som en viktig del av sin faglige portefølje eller ønsker å øke kompetansen for å bedre forstå andre aspekter av IKT.

Vi har mange programmeringsrelaterte fag som tilbys etter- og videreutdanningsmarkedet via http://itfag.no. Her er noen generelle betraktninger om hva du kan velge og litt om sammenhengen mellom ulike fag. Du må nesten tolke dette i lys av dine mål og ønsker. Har du spørsmål utover teksten, så ta kontakt med studieprogramleder Svend Andreas Horgen ved NTNU.

• Grunnleggende programmeringsfag: Hensikten er å introdusere grunnleggende programmeringsteknikker og gi forståelse for hva programmering er. Du lærer konkrete ferdigheter innenfor det aktuelle språket som lar deg skrive egne programmer av en viss kompleksitet. Mange lar det være med det grunnleggende kurset, enten fordi de ikke ønsker mer innsikt i programmering utover grunnleggende nivå, eller fordi det oppleves som faglig tungt. Andre velger å fordype seg i videregående programmering. Vår klare anbefaling er at alle som skal jobbe med IKT har et grunnleggende programmeringsfag i sin portefølje. Det er nyttig i mange sammenhenger.Vi tilbyr følgende grunnleggende programmeringsfag:
  • Programmering i Java: Du lærer grunnleggende objektorientert programmering. Du lærer om klasser og objekter i tillegg til løkker, if-setninger, funksjoner og liknende.
  • Programmering i Visual Basic: Bruker Visual Studio .NET som utviklingsmiljø, noe som gjør det veldig lett å komme i gang med å lage små programmer. Merk at faget ikke tar opp objektorientering, fordi det kommer først i det videregående faget (Objektorientert programmering med systemarbeid).
  • Programmering i C++: Dette er nok det vanskeligste av de tre språkene, men C++ er mye brukt i arbeidslivet. Ved å lære det vanskeligste først som sist, blir mer avanserte språk lettere.
• Videregående programmeringsfag: Du er (som nevnt ovenfor) ikke bundet av å fortsette med det språket du har som grunnleggende språk. Uansett hva du kan fra før kan du relativt «lett» lære et nytt språk. Syntaksen og noe av det nye språkets struktur er riktignok ulikt fra det du kan fra før av, men dette kan du lett lære deg ved å bruke litt tid i starten på YouTube-videoer e.l. Ofte har faglærer lagt opp til en kort repetisjon av språkets syntaks og særegenheter myntet for de som kommer fra andre språk, eller de som trenger en repetisjon. Det viktige er altså å ha forståelse for programmering på riktig nivå som forkunnskap før du starter med et videregående fag.Vi tilbyr følgende videregående programmeringsfag:
  • Objektorientert programmering med systemarbeid: Bygger på Programmering i Visual Basic og starter med å ta opp objektorientering, kobling mot databaser og flere avanserte teknikker. Er det eneste faget som ikke er på 5 studiepoeng (det er på 10). Det skal gjøres et større utviklingsarbeid underveis som skal dokumenteres, og dette skjer gruppevis.
  • Videregående programmering i Java: Bygger på Programmering i Java. Går i dybden på avanserte objektorienterte teknikker som arv, polymorfi, samarbeid og liknende.
  • Applikasjonsutvikling for Android: Dette er et veldig populært fag hvor du lærer å lage apper til Android (mobil/nettbrett). Faget bygger på Videregående programmering i Java og krever i så måte gode forkunnskaper innen Java, så du må ikke melde deg på om du bare har fullført grunnleggende programmering. Du lærer også litt om MVC i dette faget.
  • C++ for programmerere: Bygger på forståelse tilsvarende grunnleggende programmeringsfag og at en behersker objektorientering. Både de som har tatt Programmering i C++ og Java kan ta dette. De som har tatt Programmering i Visual Basic + kan grunnleggende objektorientert programmering (for eksempel gjennom Objektorientert programmering med systemarbeid) kan ta dette.
  • C#.NET: Gir innføring i C#.NET-utvikling. Forutsetter grunnleggende objektorientert programmering. Altså samme krav som for C++ for programmerere nevnt i punktet over.
  • Python for programmers: Faget er på engelsk og krever bare grunnleggende programmeringsforståelse (ikke krav om OOP i forkant, men en lærer det underveis).

Figuren viser at med Java og C++ kan du ta hvilket som helst av de videregående fagene. Visual Basic krever at du først lærer om objektorientering (OOP), typisk ved å ta Objektorientert programmering med systemarbeid, før du kan ta C++ og C#. Python kan tas uten å kjenne til OOP. Android krever at du har kunnskaper tilsvarende Videregående Java.

Ulike former for webutvikling har blitt mer og mer vanlig, og det å beherske webutvikling er et fortrinn. De som vil dypdykke i webutvikling, bør selvsagt strebe etter mest mulig, men også de som jobber med konvensjonell programmering, og de som ikke nødvendigvis skal programmere webløsninger selv, kan ha nytte av å få innsikt i hvilke teknologier som fins og litt om hvordan de virker.

Basisfaget hos oss er Webutvikling 1, som er helt grunnleggende. Webutvikling 2 bygger på Webutvikling 1. Webutvikling 2 går i bredden på mange teknologier, men rekker ikke å gå i dybden på alle. Det er absolutt nyttig, men om du vet at du for eksempel skal dypdykke i PHP eller ASP.NET eller Python eller HTML5, så kan du gå rett til Webprogrammering i PHP eller Webprogrammering i ASP.net eller Webprogrammering med Python eller HTML5 direkte. Du kan selvsagt også ta Webutvikling 2 uansett, men vær da forberedt på noe overlapp med dybde-fagene.

Et annet aspekt av webutvikling er «design». Webdesign kan være mer aktuelt enn en kanskje først skulle tro. Selv om du ikke vil bli hard-core designer selv, kan forståelse for design komme godt med i mange utviklingsprosjekter du deltar i.

Her er en liste av alle webutviklingsfag som vi tilbyr:

• Webutvikling 1: grunnleggende HTML, CSS og liknende. Fokuset er på å lære å lage en statisk webside.
• Webutvikling 2: mer i dybden på hvordan en kan lage et dynamisk nettsted. Fokus er på å kunne forstå ulike teknologier og klare å benytte seg av ferdige løsninger som tilpasses. Slik kan du utvikle større nettløsninger raskt og effektivt og forstå (i bredden, ikke dybden) hvilke dynamiske komponenter som kan inngå i et større nettsted.
• Webdesign: Du lærer teori om utforming av gode webgrensesnitt og websider, du får praktisk trening i CSS og det settes også fokus på universell utforming.
• HTML5: Mange muligheter med dette nye markeringsspråket og en rekke API-er som følger med HTML5
• Webprogrammering i PHP: Serversideprogrammering, lær å lage dynamiske løsninger opp mot en database
• Webprogrammering i ASP.NET: Serversideprogrammering, søsterfag med PHP men rettet mot Microsoft-teknologien .NET
• Webprogrammering med Python: Introduksjon til Python med fokus på webutvikling

3: Databaser og databehandling

De som er interessert i programmering og webutvikling, bør også lære seg noe om databaseteori og systemutvikling. Typisk:

• Databaser: Fordi de aller fleste programsystemer lagrer informasjon i en database.
• Databaser 2: Fordi jo mer databaseteori du kan, jo smartere kode vil du utvikle (siden du gjør mer avanserte operasjoner på databasenivå).
• XML-teknologi: Nyttig å kjenne til fordi det brukes som datautvekslingsformat mellom ulike applikasjoner, til eksport av data og for å representere data generelt sett. Dette gir også økt forståelse for metadata og databehandling generelt sett.
• Big data: Bearbeiding av store datamengder blir stadig mer relevant. Du lærer å forstå forretningsverdien av «big data», og noen konkrete teknikker for å behandle slike.

La oss dvele litt mer med hvorfor databaseteori er relevant i forbindelse med programmering. Informasjon som mates inn i et programsystem må lagres et sted. Dette gjelder uavhengig av om en programmerer for web eller et lager et frittstående program (PC/Mac/Linux) eller en app (mobile enheter). Informasjonen kan lagres i en filstruktur, eller i en database. Databaser er veldig utbredt, særlig i større systemer. Ved å forstå teori tilsvarende faget Databaser (og gjerne også Databaser 2) vil du få et helt annet syn på programmering og databehandling, og kan utvide programmeringsferdighetene dine til å nå et helt annet nivå. Derfor er det lurt å ta Databaser i parallell med programmering, eller å ta programmering først og så lære om databaser etterpå. Lærer du databaseteori først uten å kjenne til programmering eller databehandling, så kan lærestoffet virke noe teoretisk og kryptisk. Du får best utbytte om du kan lese databaseteori i lys av din forståelse for programmering/webutvikling.

4: Prosjektarbeid, administrasjon, ledelse og økonomiforståelse

Du deltar trolig i mange prosjekter gjennom din yrkeskarriere. Noen som prosjektdeltaker, andre som prosjektleder. Hvordan jobbe godt med IKT-prosjekter spesielt og prosjekter generelt (der IKT-støtte kan være en suksessfaktor)? Vi tilbyr noen interessante fag for deg som ser verdien av formalisert kompetanse på dette:

• Teamarbeid: Grunnleggende om å jobbe effektivt og godt sammen i grupper. Nyttig både i fag som krever gruppearbeid og i prosjekter i arbeidslivet. Dette faget legger opp til nettbasert gruppearbeid.
• Datastøttet samhandling: Bli enda bedre til å samhandle, samarbeide effektivt med moderne verktøy og gjennomføre prosjekter. Dette faget legger opp til nettbasert gruppearbeid.
• Samhandlingsplattformer med Sharepoint: Belyser typiske problemstillinger som må håndteres ved tilpasning av samhandlingsplattformer i organisasjoner. Siden Sharepoint er så utbredt, brukes det som case. En del utviklingsprosjekter er relatert til informasjon som allerede eksisterer i Sharepoint, så dette kan være et sentralt fag for mange. I tillegg er fokuset også på generell samhandling.
• Organisasjon og ledelse: Ved å forstå organisasjonsstrukturer, kultur og kommunikasjon i organisasjoner, samt endrings- og ledelsesprinsipper, får du et bedre grunnlag til å jobbe effektivt med andre.
• IT-strategi i organisasjoner: Gir et overordnet blikk som er viktig for å forstå behovet for endring i lys av eksisterende systemer. Setter fokus på IKT sin rolle i forretningsprosesser, ERP-systemer, outsourcing, sammenhenger mellom IT-strategi og forretningsstrategi, overordnede planer for innføring av nye IT-løsninger og liknende. Faget er IKKE bare for de med lederambisjoner!
• Økonomiforståelse: Fag som Økonomisk styring og regnskap og Bedriftsøkonomi kan være nyttig også for personer med utviklerkompetanse. Får du opprykk til en mellomleder eller lederstilling? Det å ha grunnleggende økonomiforståelse er ikke bare gull verdt, men nesten en forutsetning. Skal du noen gang starte egen bedrift? Gull verdt. Også mer spesifikke fag som Markedsorientert produktutvikling og Entreprenørskap kan vurderes.
• Sosiale medier: Dette er et fag som i utgangspunktet gir innsikt i forretningsmessig bruk av sosiale medier. En lærer mye om ulike Web 2.0-tjenester. Men de som kan programmering vil få et nytt perspektiv på sosiale medier i tillegg til det forretningsmessige, som kan berike webprogrammeringskunnskapene. Det å få erfaring med nye tjenester øver nemlig evnen til å tenke nytt om brukergrensesnitt og funksjonalitet på web. Det er lettere å få innsikt i hvordan slike tjenester må være konstruert for å virke rent teknisk, når en blir vant med å prøve dem i praksis.
• Økonomisk analyse med regneark: Dette faget kunne vært listet opp under programmeringsfagene, men siden fokuset er på anvendelse av regneark i en økonomisk sammenheng, nevnes det her i stedet.

5: Andre støttefag

Til slutt er det verdt å nevne noen «mykere» fag som en hard-core programmerer kanskje først tenker på som tørre og kjedelige og teoretiske. Slike kan likevel være nyttige, og de er spesielt nyttige for de som deltar i ulike former for IKT-relatert prosjektarbeid/utviklingsarbeid.

• Informasjonsforvaltning: Hvordan informasjon kan forvaltes i en bedrift.
• ITIL v3: Forstå tjenesteadministrasjon og kontinuerlig tjenesteforbedring med tilhørende prosesser og funksjoner. Før noe skal utvikles, er det greit å sette dette i en sammenheng med eksisterende tjenester.
• Eventuelt et eller flere grunnlagsfag for å forstå datakommunikasjon, operativsystemteori, datasikkerhet og liknende.
• IT, miljø og samfunn: Mange stusser over at jeg tar med dette faget, men ikke kims av et fag som IT, miljø og samfunn! Det er høyst relevant og tar opp temaer som er «tunge» å sette seg inn i på egenhånd, men som kan være veldig kritiske å overse i et utviklingsarbeid. Les følgende utvalgte læringsutbytter fra emnebeskrivelsen, og du ser kanskje hvorfor det er relevant for de som vil øke kompetanse innen utvikling av datasystemer:
  • har kjennskap til aktuelle retningslinjer og lovverk knyttet til utvikling, anskaffelse, innføring og bruk av IKT data og datanettverk (for eksempel: personvern, universell utforming, offentlig anskaffelse, sertifisering, arbeidsliv, Copyright & Creative Commons (CC))
  • har kunnskap om lover knyttet til bruk av data og datanettverk

Oppsummering

Hensikten med dette innlegget er ikke å selge inn flest mulig fag til de som har lyst til å lære mer om utvikling (programvareutvikling, webutvikling, programmering, informasjonsbehandling og/eller prosjektarbeid). Men faktum er at mange som har slike interesser, med fordel kan vurdere å ta ett eller flere relaterte fag i tillegg til det en først tenkte på. En «utradisjonell» kompetansesammensetning på din CV kan utgjøre den lille forskjellen som gjør at du får jobb, eller som gjør at et prosjekt lykkes. Forståelsen blir bedre jo flere aspekter en ser tilknyttet utviklingsarbeidet. Selv hard-core programmerere kan ha nytte av å kjenne til prinsipper for ledelse, prosjektstyring, økonomi og strategier for databehandling. Vi understreker at ikke alle bør ta alt. Du kan være veldig verdifull om du velger bare litt, eller ønsker å gå i dybden på bare et utvalgt område. Men for de (stadig flere) som ønsker hybridkompetanse, vil gjennomgangen over forhåpentligvis være oppklarende. Hovedrådet blir: Ta det du synes høres mest interessant ut, og som du tror blir nyttig i din nåværende eller evt. kommende jobb.

Ytterligere spørsmål kan rettes til studieprogramleder Svend Andreas Horgen, eller til hver enkelt faglærer som underviser de ovennevnte fagene.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Vi har endelig fått godkjent en høyaktuell masterutdanning som kanskje nettopp du kan søke på? Masterutdanningen er innen IKT-basert samhandling og dette er den første fullstendige masteren innenfor dette voksende fagområdet. Masterutdanningen er svært aktuell for de som har tatt bachelorutdanning ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, men selvsagt kan også andre med riktige kvalifikasjoner søke.

Bli i stand til å utnytte moderne samhandlingsteknologi, og bli en viktig støttespillere i dagens og framtidens kunnskapsarbeid. Dagens arbeidsliv er preget av komplekse, multifunksjonelle og multidisiplinære problemstillinger. Arbeidet utføres gjerne i team og prosjekter der de involverte har ulik utdannelse og faglig bakgrunn, varierende yrkeserfaring, samt forskjellig sosial og kulturell bakgrunn. De involverte er gjerne distribuert i tid og rom. For å øke organisasjonenes evne til å gjennomføre slike aktiviteter er moderne samhandlingsmetodikk,
organisasjonsutvikling, markedsføring og salg viktig.

Les mer om studiet på http://hist.no/ikt-basert-samhandling/

Påmeldingsfrist: 15. mai

Bruk 10 minutter på å se vår informasjonsvideo:

Tips gjerne andre du kjenner om dette tilbudet. Ønsker du mer informasjon så ta kontakt med oss på Avdeling for informatikk og e-læring, for eksempel:

• Knut Arne Strand (93 24 10 39) ­ knut.arne.strand@hist.no
• Tor Atle Hjeltnes (90 55 17 02) ­ toratle.hjeltnes@hist.no
• Monica Storvik (97 04 23 50) ­ monica.storvik@hist.no

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, studieleder

Det nærmer seg søknadsfristen til det nye studiet i «Samhandling og informasjonsdeling med IKT». Mandag 1. juli er siste frist. Søknadsskjema på nett finner du på http://hist.no/informatikk/samhandling/ (til høyre på siden med navnet «Send søknad»).

Etter søknadsfristen 1. juli vil det gå cirka 2 uker før du får et svar om opptak. I de to ukene skal søknader og vitnemål behandles, søkere skal rangeres og en del av dere skal realkompetansevurderes.

Søkningen til studiet er god. Nå 6 dager før oppstart er det 30 søkere til de 24 plassene. Dermed kan vi med sikkerhet slå fast at studiet kommer i gang. Oppstarten blir 3-4. september med en samling i Trondheim. Mer infor om dette kommer når vi vet hvem som blir tatt opp på studiet.

Det har kommet en del spørsmål om en kan søke dersom en ikke har en bachelorgrad. Ja, det kan man. Men for å komme i betraktning må man ha en god del relevant praksis. Husk derfor å krysse av for realkompetansevurdering i søknadsskjemaet dersom du er søker uten bachelor.

De to siste emnene i studiet er «Dokumentarkiv og informasjonsdeling» og «Prosjekt». La oss se litt på disse to.

Dokumentarkiv og informasjonsdeling handler om Opphavsrett, Creative Commons, Personvern. Informasjonsstrategi, kunnskapsadministrasjon, teknologi for informasjonsdeling, Informasjonsdeling og samarbeid. Eksempler på informasjonsdeling. Hvordan lage, organisere og administrere et dokumentarkiv. Hvordan bruke et dokumentarkiv, dokumentstyring, dokumentversjoner, historikk – arbeidsflyt og «livssyklusen» til dokumenter. Styring av tilganger, revisjonskontroll og sikkerhetskopiering.

I det siste emnet Prosjekt skal du praktisere alt det du har lært og da gjerne inn mot den bedriften du jobber i. Gjerne også sammen med 1-2 andre studenter slik at vi også da kan praktisere samhandling.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, studieleder

Det er mandag 17. juni og nøyaktig 14 dager til søknadsfristen til studiet Samhandling og informasjonsdeling med IKT. Jeg har sjekket søkerlisten og pr i dag er det allerede 8 søkere. Så ingen tvil med andre ord. Studiet ser ut til å slå an. Vi er i full gang med forberedelsene og gleder oss til å komme i gang.

Du finner flere tidligere innlegg om studiet på denne bloggen (det første her og det andre her). I dag skal vi se nærmere på to nye emner i studiet (de to første stod i et tidligere innlegg). Det er emnet Prosjektledelse med PRINCE2 og emnet Concurrent design.

Emnet Prosjektledelse med PRINCE2 skal gi studentene en grunnleggende forståelse for hovedprinsippene ved å planlegge, gjennomføre og følge opp prosjekter ved bruk av den generiske prosjektledelsesmetoden PRINCE2. Metoden er basert på velprøvde prinsipper innen prosjektledelse og den kan anvendes på svært forskjellige prosjekter som f.eks. organisasjonsutviklingsprosjekter, produktutviklingsprosjekter eller prosjekter hvor målet er å implementerer nye IT-systemer. Emnet gjennomgår bl.a. styring av prosjekter med utgangspunkt i variabler som tid, kostnader, kvalitet, omfang, usikkerhet og gevinster. Kombinert med praktisk prosjekterfaring og emnets læringsaktiviteter skal dette gi tilstrekkelig teorigrunnlag og ferdigheter til at kandidaten kan delta i og etter hvert fylle rollen som prosjektleder, i prosjekter hvor PRINCE2-metoden benyttes. Se mer om PRINCE2 på Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Prince2

Etter å ha gjennomført emnet Concurrent design skal studentene forstå viktigheten av multidisiplinær samhandling og concurrent design. Studentene skal kunne delta i multidisiplinær samhandling gjennom bruk av Concurrent Design-metoden (CCD). Studentene skal beherske emner som planlegging, forberedelse, kalibrering, gjennomføring og mellomarbeid i prosjekter som anvender Concurrent Design-metoden med sesjoner. Emnet tar også for seg prinsippene Concurrent Design bygger på, samt ulike suksessfaktorer for å lykkes med planlegging og gjennomføring av Concurrent Design.

I dette emnet inngår også en fysisk samling i Trondheim over 2 dager i slutten av januar der vi samles i CCD-rommet og gjør et case på concurrent design.

CCD-rommet

Du finner mer info om studiet på http://hist.no/informatikk/samhandling/. Klikk også på lenkene til venstre på denne siden for enda mer info. Til høyre på siden finner du lenken Send søknad.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, studieleder

I forrige blogginnlegg presenterte vi et nytt studium kalt Samhandling og informasjonsdeling med IKT. Nå skal vi se nærmere på emnene som inngår i studiet. Til sammen er det seks emner, tre i hvert semester. Hvert emne er på 5 studiepoeng. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på to av emnene som begge kjøres i første semester.

Samarbeidsteknologi: I dette emnet er det snakk om hvordan man kan møtes på nett, hvordan samarbeidet kan gjøres i praksis og hvordan man kan dele informasjon på nett. Konkret snakker vi her om det som på engelsk kalles for Computer Supported Cooperative Work. Vi kommer til på se på flere forskjellige verktøy for samarbeid og hvordan vi effektivt kan jobbe i team. Sentral er det også å kunne jobbe distribuert og hvilken verkstøystøtte som finnes for å jobbe distribuert.

Organisasjoners interne bruk av sosiale medier: Hva er Enterprise 2.0. Hvordan brukes sosiale medier i dag i og utenfor virksomheten. Oversikt over aktuelle Web 2.0-verktøy og Enterprise 2.0-ekvivalenter. Hvordan kan sosiale medier brukes for læring i en organisasjon. Nye former for samarbeid med nye verktøy. Forstå samhandlingsmønsteret i sosiale medier. Communities of practice internt i virksomheten. Hva skjer internt, hva skjer eksternt? Opplæringsbehov. Hvilke verktøyalternativer fins. «The hyperlinked organisation».

Klikk på emnenavnene for å få mer informasjon om hvert emne.

Vi tar gjerne imot kommentarer. Jobber du med i prosjekter der verktøy og metoder som dette kan være aktuelt? Har du erfaringer du kan dele med oss? Har du gode råd å gi oss før vi setter i gang disse emnene? Er det aktuelt for deg å søke på dette studiet?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, studieleder

Vi lanserer et nytt studium fra høsten 2013. Studiet går som fjernundervisning, er på 30 studiepoeng og har fått navnet «Samhandling og informasjonsdeling med IKT”. For at folk som allerede er i jobb skal kunne ta dette studiet er det satt opp på ”halv fart”, dvs de 30 studiepoengene tas over ett år.

Studiet er beregnet på deg som allerede har en 3-årig bachelorgrad og som i sin nåværende jobb arbeider i prosjekter der samarbeid med personer fra forskjellige fagdisipliner er sentralt. Det kan være ingeniører som prosjekterer nye bygg, nye produkter, helsearbeidere som utvikler nye behandlingsopplegg, politi som samarbeider med andre etater for å utvikle forebyggende tiltak av et eller annet slag eller det kan være it-folk som utvikler store it-systemer.

Opptakskravet er 3-årig bachelor eller tilsvarende. Alle typer utdanningsbakgrunn er relevante i denne sammenhengen da studiet det søkes opptak til nettopp omhandler samhandling mellom ulike fagområder. Derfor er det svært så relevant med forskjellig utdannings- og yrkesbakgrunn.

Studiet vil i svært stor grad dreie seg om gruppebasert samhandling og deling av informasjon på nett. Forskjellige typer samhandlingsverktøy på nett vil derfor står sentralt. Det forventes at alle studenter på studiet har samme progresjon i studiet og derfor fullfører i løpet av ett år. Dette kravet er nødvendig for å kunne få til samhandling. Vi ser gjerne at 3-4 personer fra samme arbeidsplass søker om opptak og derfor kan danne sin egen samhandlingsgruppe.

Studiet er finansiert av staten og det vil derfor ikke påløpe kursavgifter til dette studiet. Men det er lagt inn samlinger i studiet der det vil påløpe utgifter til reise og overnatting i Trondheim. En samling ved oppstart i begynnelsen av september og en samling i januar. Til begge samlingene legger vi opp til at én overnatting skal være tilstrekkelig.

Studiet består av 6 emner. En presentasjon av disse emnene kommer i blogginnlegg i neste uke.

Søknadsfristen er 1. juli 2013. Mer info om studiet og hvordan du søker kommer seinere på denne bloggen. Dersom du har kommentarer eller spørsmål til studiet bruk kommentarfeltet nedenfor. 

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan ved AITeL

Læringsmiljøutvalget ved HiST deler hvert år Studiekvalitetsprisen ved HiST på kr 50.000. I år ble prisen delt i to – og begge delene gikk til informatikkmiljøet AITeL.

Den ene delen gikk til 6 lærere/forskere som sammen har kjørt et emne innen flerfaglig samhandling der metoden Concurrent design, som avdelingen forsker på, ble benyttet. Det er studentene som har tatt emnet som har nominert de tilsatte fordi de har hatt uvanlig godt utbytte av opplegget og samtidig blitt trukket inn i forskningsaktiviteten ved avdelingen. Bildet viser Monica Storvik som mottok prisen på vegne av hele gruppen, som i tillegg besto av Geir Ove Rosvold, Greta Hjertø, Tor Atle Hjeltnes, Knut Arne Strand og Tore Berg Hansen.

Den andre delen av prisen gikk til det aktive studentutvalget ved AITeL. De fikk prisen for prosjektet EMO – Engasjement, Motivasjon og Oppførsel. Dette er et kurs for studenter drevet av studenter i samarbeid med studentsamskipnaden i Trondheim. Målet med kurset er å skape større engasjement og motivasjon hos studentene og fremme deltakende oppførsel i studiesituasjonen. Dette er en innsats for studiemiljøet som langt overstiger det man normalt forventer av studentene – og det er et dokumentert prosjekt som kan benyttes ved andre avdelinger. Leder i studentutvalget ved AITeL, Tor Håkon Holthe (til venstre i bildet) mottok prisen på vegne av studentutvalget.

Klikk på bildet for stor versjon

Som om ikke dette var nok fikk studentutvalget også prisen på kr 5000 for å være avdelingen i HiST med best svarprosent på høgskolens undersøkelse om inntakskvalitet.

På bildet ses også dekan ved AITeL Per Borgesen, nummer to fra venstre, og rektor ved HiST, Trond Michael Andersen.

Gratulerer til vinnerne – og takk for god innsats!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Tor Atle Hjeltnes, høgskolelektor AITeL og rektor for TISIP fagskole

AITeL, TISIP og NTNU har utviklet en ny samhandlingsmetodikk for utvikling av undervisningsopplegg med særlig fokus på e-læring. Metoden baserer seg på Concurrent Design som er en samhandlingsmetodikk som setter fokus på multifunksjonell samhandling og parallelle aktiviteter i sanntid. Metoden ble i sin tid utviklet av NASA for å bedre samarbeid, redusere utviklingstid og spare kostnader i forbindelse med planleggingen av reiser ut i verdensrommet. I den senere tid har også Statoil tatt i bruk metoden for å oppnå de samme effektene i forbindelse med planlegging av oppgradinger og nye prosjekter i oljeindustrien.

AITeL har som første universitet og høgskole i Norge tatt utgangspunkt i CCD-metoden når vi har utviklet en ny samhandlingsmetodikk innen e-læring, Concurrent elearning Design (CCeD). CCeD-modellen er genial da den i større grad enn tidligere … les resten av innlegget

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)