Av: Per Borgesen

I 2012 har datamiljøet vårt levert IT-fag over nett i 20 år. Vi var tidlig ute med å bruke informasjons-teknologi i læringsprosessen og utviklingen fram til i dag har vist at nettbasert utdanning har økt dramatisk og er i større utvikling enn noen gang. For 10 år siden var vi så sikre på denne utviklingen at vår fagavdeling tok navnet ”Avdeling for informatikk og e-læring”. Vår statistikk viser at vi i løpet av de 10 siste årene har hatt 23 000 påmeldinger til nettbasert kurs. Dette tilsvarer ca 2 500 studentårsverk.

Selv om verktøyene har endret seg dramatisk i løpet av 20 år så er det noen grunnleggende trekk som stadig gjelder. Utdanning dreier seg om godt lærestoff, gode formidlingskanaler og dialog mellom student og fagpersoner. Samtidig må dette understøttes av gode administrative rutiner. Alt dette får vi til med god bruk av informasjonsteknologi og dyktige faglærere.

Da vi startet med nettbasert undervisning var det stort fokus på verktøyene vi brukte for distribusjon og dialog. Aktiviteten var absolutt verktøydrevet og på mange måter fenget denne undervisnings-formen i to hovedgrupper:

• De som var sterkt motivert for bruk av dataverktøy
• De som bare hadde anledning til å studere via nett fordi de ikke kunne møte på campus

Etter hvert fikk vi digitale læringsplattformer som var enkle å bruke. Vi fikk også enkel produksjon og distribusjon av video, og ikke minst fikk vi nye sosiale medier som var enkle å bruke. Ved at tilfanget av tilgjengelige læringsressurser har blitt stort og at tjenestene har blitt enkle å bruke, har oppmerksomheten flyttet seg fra verktøy til god nettpedagogikk. Mange typer fagretninger er nå i godt inngrep med bruk av nettbasert undervisning – og ikke lenger bare for undervisning på distanse men også som integrert del av campusbasert undervisning.

Vi tror det er viktig å være til stede i mange kanaler både for at vi skal synes i markedet, men også for å skape en variert plattform som kan utnyttes på ulikt vis i ulike fag. I tillegg til undervisningen gjennom den digitale læringsplattform itslearning finner du oss derfor i flere åpne kanaler:

• Du finner oss i denne bloggen: http://blogg.itfag.no/
• Du finner oss i videokanaler på: http://www.youtube.com/itfag og http://media.aitel.hist.no/
• Du finner oss i sosiale kanaler: http://twitter.com/itfag og http://www.facebook.com/itfag og LinkedIn
• Du finner vårt fagtilbud og mulighet til å delta på: http://itfag.hist.no
• Studiekatalogen vår i PDF finner du på: http://itfag.hist.no/public/felles/Studiekatalog2011_2012.pdf

Med dette tilbudet innen nettbasert IT-utdanning er vi en av de største tilbyderne i Norge, og vi har hele tiden lagt vekt på å fornye fagporteføljen. Vi tilbyr om lag 50 it-fag til enhver tid. Sammen med faste grunnleggende it-fag tilbyr vi også nye fag som for eksempel:

• Samarbeidsverktøy og deling
• HTML5
• IKT og læring
• Applikasjonsutvikling for Android
• Digital fotografering

Hvem er det som studerer hos oss? Det er veldig variert, vi har studenter som fyller på med ny IT-kunnskap mens de er i jobb eller omsorgsarbeid. Vi har også personer som vil ha IT-kunnskap til bruk i egne fagområder, f.eks innen bank, finans eller i læreryrket. Felles for mange er at det er vanskelig eller umulig å møte på campus, slik som Kristine uttaler i denne kommentaren fra LinkedIn:

Vi ser fram til å møte stadig nye studenter i kommende år.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen

Tirsdag 1.november arrangerte vi et webinar om sosiale medier. I dette innlegget skriver jeg litt om tanker knyttet til det perfekte webinar, og hva som må til for å oppnå det. Kanskje har du tanker og innspill?

Før vi starter: Her er opptaket for de som evt. ikke kunne delta eller vil repetere (opptaket er delt i to)

• Del 1 av webinaret: Svend Andreas Horgen, HiST: «Introduksjon til måling i sosiale medier med eksempler fra itfag» (30 min). Vidar Top, Ernst & Young: «The 3 energies behind sales success (30 min).
• Del 2 av webinaret: Terje Ovesen, yako.no: «Sikkerhet på Facebook» (20 min). Morten Skjelbred, Netcom: “Måling i sosiale medier: hvorfor, hvordan og hva” (30 min).

Vi har til nå arrangert fire offentlige webinarer i regi av itfag og jobber systematisk med å forbedre oss fra gang til gang. I et webinar møtes mange mennesker nettbasert for å snakke om eller lære om et tema. Vi har prøvd ut varianten hvor studenter får undervisning/foredrag av både faglærer og gjesteforelesere fra næringslivet. Siden alt skjer nettbasert, ser vi gevinsten av å invitere alle som vil delta. Antall deltakere kan variere. Mange deltakere er studenter, men overraskende mange er ikke-studenter. Den 1.november om sosiale medier deltok ca 45, den 30.august om GTD deltok ca 120 (de fleste var ikke-studenter), den 22.juni deltok ca 15 (de fleste var studenter) og den 18.mars deltok ca 60 (ca halvt om halvt). Selv om noen av de eksterne deltakerne er gjengangere, er det stadig nye personer som blir med. Det er gledelig og motiverende.

Hva er et perfekt webinar? Hmmm. Vanskelig å si. Vi har blitt bedre og bedre (undertegnedes vurdering basert på egen observasjon og tilbakemeldinger fra andre). Vi er derimot langt fra utlært enda. Her er noen refleksjoner om forhold som spiller inn når en skal vurdere kvaliteten på et webinar og prøve å lage et godt webinar.

1. Informasjon: God informasjon er viktig. Vi bruker å annonsere webinarer til studentene direkte, og i tillegg legge ut på Twitter og Facebook. Det er nyttig å lage et påmeldingsskjema slik at interesserte kan få tilsendt e-post med lenke til webinaret rett i forkant. Det er også nødvendig med informasjon om oppsett av samhandlingsverktøyet for de som ikke har deltatt før.

2. Bidragsytere: Faglærer kan selvsagt snakke i et webinar. Sett fra et studentperspektiv vil bidrag fra dyktige foredragsholdere fra næringslivet ha en motiverende effekt. Slike vil ofte konkretisere øvrig lærestoff med matnyttige eksempler og verdifulle perspektiver. Har vi lyst på noen spesielle personer, og kan i så fall disse bidra på ønsket dag/tid? Hvem kan bidra? Det å skaffe bidragsytere er av og til veldig tidkrevende, mens andre ganger går det fort. Noen som leser om webinaret på Twitter/blogg er lystne på å bidra, og stiller seg til disposisjon. Det setter vi stor pris på, og slike innlegg har fungert veldig bra til nå. Noen som vi har spurt direkte har ikke hatt anledning, men sagt at vi må spørre igjen neste gang. Vi bygger derfor opp en «to-ask-liste» av interesserte foredragsholdere.

Vil du forresten bidra faglig og stå på en slik liste? Fyll ut http://bit.ly/webinarepost og skriv i det siste tekstfeltet at du kan stille som foredragsholder. De fleste spør seg naturlig nok «what´s in it for me?». Fordelen med et webinar er at det tar relativt kort tid (teste 20 min i forkant og så gjennomføre sitt foredrag til oppsatt tid). Mange ser gevinsten i å styrke faglig omdømme for sin virksomhet ved å delta. Tenker en idealistisk er det fint for samfunnet (nå og på sikt) om en stor bredde av aktører kan bidra i utdanning. Tenker en personlig læring, så melder de fleste foredragsholderne tilbake at de har lært mye av å være med. Det å snakke via et webinar er ikke det samme som å snakke fysisk på et seminar eller en konferanse. Det gir en ekstra dimensjon til formidling slik vi kjenner det i dag, og vi vil nok se mer og mer bruk av nettbaserte samhandlingsverktøy i årene som kommer.

3. Forberedelse: Forberedelse handler om mer enn å lage program og informere og eventuelt forberede det en skal si selv. Noe så banalt som oppsett i rommet er viktig å tenke gjennom. Hvor bredt skal chat-vinduet være? Hvorfor? Skal det være chat-vindu i det hele tatt? Hvilken informasjon bør stå om webinaret i selve webinar-rommet, og hvor? Skal webkamera brukes? Hvor plasseres i så fall den widgeten? Hvor plasserer du små avstemninger som lages ad-hoc underveis? Har antall deltakere betydning for møbleringen av rommet og øvrige forberedelser? Hvordan skal andre medier (Twitter, Etherpad eller liknende) brukes underveis i webinaret? Hvilke roller og rettigheter skal deltakerne ha som standard? Når skal rommet åpnes? En erfaring er at det er lurt å starte 15 minutter før med en opplæring av nye deltakere, slik at de kan få testet lyden sin og liknende. I så fall bør dette fremgå av program/informasjon slik at de som trenger det kan møte litt tidligere.

4. Innhold: Temaet sier lite om kvaliteten. Det er innholdet som teller. Dyktige bidragsytere er viktig, men det er også andre hensyn å ta når en skal sette sammen et program: Hvordan utfyller bidragsyterne hverandre? Hvor lenge bør hver person snakke? Bør en legge inn pauser? Skal en planlegge aktiviteter med deltakerne, som for eksmepel underveisdiskusjon i små grupper? Når passer det å legge inn små «polls» (avstemninger) for å aktivisere tilhørerne? Hvordan kan foredragsholderne utnytte dette til å forsterke sitt budskap?

Her kommer vi også inn på et viktig moment: Planleggingen av innholdet øker i kompleksitet når flere eksterne bidrar, fordi en vet ikke nøyaktig hva de vil snakke om. En erfaring er at det er lurt å ha en «opplæringsøkt» en dag i forkant, og vise muligheter som fins slik at foredragsholderne kan gjøre bruk av de verktøy samhandlingsverktøyet har å by på. Et vellykket eksempel er Morten Røvik som under GTD-webinaret flere ganger spurte tilhørerne om å få faglig tilbakemelding via små avstemninger. En dyktig foredragsholder kan ved hjelp av slike verktøy tilpasse det som sies og skjer basert på tilbakemeldingene, slik at det oppleves som mest mulig relevant. Brukt kreativt kan en bruke slike avstemninger til å lage underveistester for å sjekke at de får med seg faglig viktige poenger eller rett og slett formativt forsterke læringseffekten.

Et viktig poeng er at jo flere ganger en bidrar i et webinar, jo flere slike muligheter oppdager en. En erfaring fra undertegnede er at det å planlegge at en skal gjøre noe spesielt underveis, er noe annet enn å faktisk huske/rekke/klare å gjøre det i praksis. En må nesten få teknikkene i blodet gjennom erfaring og øvelse. Det er fort å glemme små ting en har planlagt på forhånd – fordi alt skjer så fort og det er mye å holde orden på under et webinar. Det å utnytte mulighetene som nettbaserte webinarer gir, er en læreprosess som tar tid. Systematikk, egenrefleksjon og meta-læring er en suksessfaktor.

5. Moderatorens rolle underveis: Hva må en vert (host) gjøre underveis i løpet av et webinar? Det er lurt å skrive en liten liste siden det er fort å glemme bort sentrale gjøremål. Jeg har flere ganger glemt noe så enkelt som å trykke på record-knappen for å ta opp webinaret. Musikk rett før kan bidra til å sette prikken over i-en, og skape fin stemning. En bør derimot tenke over hva en kan spille av. En CC-sang er å anbefale. (CC står her for Creative Commons, ikke CC Cowboys 🙂 Apropos det: Humor kan egne seg, men det er mer vrient å lykkes med humor/vitsing på et webinar enn i en fysisk setting, siden en ikke kan spille på kroppspråk.

En naturlig oppgave for verten er å følge med i chatten og besvare spørsmål som går på tekniske ting e.l., og samle opp spørsmål som foredragsholderen bør svare på. Det er nemlig veldig vanskelig for en foredragsholder å ha et halvt øye i chatten samtidig som en presenterer noe faglig.

6. Teknisk: Det tekniske omhandler blant annet opplevd lydkvalitet, bildekvalitet, stabilitet på funksjonaliteten i samhandlingsverktøyet og liknende. Et verktøy er et verktøy, og det setter noen begrensninger som du ikke kan kontrollere. MEN: Det er mange ting du som organiserer et webinar kan kontrollere hva angår det tekniske. Dette er en utfordring som kan demotivere mange, fordi det er egentlig nok å tenke på allerede om ikke det tekniske kommer på toppen. Hva gjør du om deltakerne opplever ekko? Hva om noen klager på lydkvaliteten, eller du ser at mange faller ut? Hva om den som presenterer akkurat nå faller ut (for eksempel maskin-kræsj, som faktisk kan skje)? Noe så enkelt som å ha mobilnummeret slik at du kan ringe til foredragsholderne i krisesituasjoner kan være lurt.

Det er altså mye å tenke på. Noe kan planlegges, noe kan forhindres ved preventive tiltak mens andre ting må håndteres når situasjonen oppstår. En mulig løsning er å alliere seg med noen andre som tar seg av det tekniske. Hos oss har dyktige lab-ansatte flere ganger hjulpet oss i den praktiske gjennomføringen og i uttesting i forkant. Utfordringen da er at det går med mer ressurser for å realisere webinaret, og en må koordinere ansvarsforhold og få en felles forståelse av opplegget. Noen ganger har jeg selv klart å gjøre alt på egenhånd. Det er krevende, men tidseffektivt. En annen mulighet er å engasjere en av deltakerne til å hjelpe til underveis, men da vil denne personen typisk få noe redusert faglig utbytte.

Alt som hadde med GTD-webinaret å gjøre (planlegging, gjennomføring og etterabeid) skjedde i samarbeid med Universitetet i Nordland (v/Tom Erik Holteng). Gjennom forberedelser fordelte vi oppgaver og ansvar, tenkte kreativt sammen og kom på helt nye muligheter som vi ikke hadde klart å tenke ut alene. Flere tenker bedre sammen enn alene. Det var veldig givende. Selv om det tok noe ekstra tid enn det ville gjort å holde det alene, så er det ikke tvil om at kvaliteten økte som følge av samarbeidet. Universitetet i Nordland jobber forresten veldig systematisk og bra på pedagogisk bruk av IKT, les gjerne bloggen deres.

7. Etterarbeid: Når webinaret er ferdig, bør du ikke anse deg som ferdig. Hvor vellykket var webinaret? Hva kan gjøres bedre neste gang? Lag gjerne en liten undersøkelse som du sender ut til deltakerne. Dette har vi gjort etter hvert eneste webinar, og det er lærerikt. Erfaringene vi har gjort er stort sett oppsummert på denne bloggen. Hvis webinaret ble tatt opp, skal kanskje opptaket spres i for eksempel sosiale medier (blogg, Twitter) eller e-post. Det må først klargjøres med foredragsholderne.

Andre ting: Det er helt sikkert flere ting å ta med i betraktning. Erfaringene vi gjør oss fremover vil vi fortsette å dele på denne bloggen. Har du tanker om dette? Hva synes du om webinar som undervisningsform?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag

Velkommen til høstens nettbaserte studier!

I høst har vi flere nyheter. For det første har vi laget en del introduksjonsvideoer som skal hjelpe deg som student litt bedre i gang. Disse ligger på http://itfag.hist.no. Du bør gå til siden med to nyttige videoer om portaler vi bruker i nettundervisningen vår: En video om samspillet mellom itfag, studentweb og it´s learning, og en video med tips til bruk av it´s learning. På en annen side kan du se en video med tips til god studieteknikk.

Vi prøver å henge med i tiden, og har derfor utviklet nye fag som vi ser har til dels meget god påmelding: HTML5 topper listen rett foran «Microsoft SharePoint» og «Sosiale medier», men også fagene «Digital fotografering» og «Samarbeidsverktøy og deling» drar nye studenter. Satsning på nye fag er en usikker investering, men vi føler vi har truffet god blink denne gangen. Hvilke fag mener du vi kunne jobbet med å få inn i porteføljen i tiden fremover?

I flere fag vil vi nå i høst teste ut bruk av samhandlingsverktøyet Adobe Connect. Plattformen tillater oss å gjennomføre webinarer både med studenter og eventuelt andre tilhørere. Dette kan berike læringen og gi nyttige innspill utenfra. Vi ser potensial i denne formen for synkron undervisning, og nå er systemene og netthastigheten til studentene blitt så bra at det i større grad enn før lar seg realisere i praksis. Kanskje har du deltatt på et av våre webinarer allerede. I så fall: Hva mener du om webinar-formen?

Vi har også laget noen nye videoer som presenterer fagene våre. Dette er både for å tydeliggjøre utad hva fagene går ut på (markedsføringsaspektet) men også – like viktig – fordi vi ønsker å bli bedre på videobasert formidling. Video handler om læring og små snutter er lærerike å lage. I stadig flere fag kommer videobasert lærestoff som supplement. Du ser alle fag som har korte videopresentasjoner på http://itfag.hist.no (de aktuelle fagene er markert med et lite filmkameraikon)

Vi er fortsatt aktive i sosiale medier. Du finner oss på Twitter, Facebook, YouTube og denne bloggen. Vi har også satt i gang med en alumni-gruppe på LinkedIn men er litt forsiktige i starten pga lite tid til å følge opp med gode aktiviteter. Likevel må du gjerne registrere deg for å få med deg fremtidige muligheter. Bloggen er en fin arena for læring. Hvis du ser tilbake på tidligere innlegg, så vil du oppdage at noen innlegg går skikkelig faglig i dybden, andre har mer nyheter, noen er av «vi trenger innspill»-art, og noen handler om forskningsarbeid vi gjør. Spørsmål: Kunne du bidratt med noe på bloggen? Det er faktisk en hel del innlegg som er skrevet av studenter, se selv…. Vil du bidra? Bare å spørre undertegnede. Kan jo være greit å ha på CV-en sin 🙂

I spørreundersøkelser har jeg som studieleder spurt studentene om de følger med oss i sosiale medier. Noen studenter svarer: Uffda, jeg liker ikke å måtte følge med på alle disse stedene. Ta det i så fall med ro. Du må ikke. Du går ikke glipp av noe viktig om du ikke følger med. Men – du har mulighet dersom du vil. Mulighet til å komme i litt mer uformell kontakt med oss, snakke med oss, tipse oss om ting, se videobaserte godbiter vi legger ut, og ikke minst lese litt mer i dybden hva vi kan og ønsker å dele.

Som studieleder ønsker jeg deg en riktig god studiehøst. Spør om du lurer på noe eller har innspill: svend.horgen snabela (krøllalfa) hist.no, eller legg igjen en kommentar.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder nettbaserte itfag

Tirsdag 30.august 2011 arrangerte Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universitetet i Nordland et webinar hvor GTD-guruene Morten P. Røvik og Thomas Moen fortalte om GTD-metodikken. Webinaret ble annonsert noen dager i forkant, blant annet på itfag-bloggen, UiN-bloggen og Twitter. Det var ca 120 påmeldte (via påmeldingsskjema) og lenken ble i tillegg spredd på Twitter rett før webinaret. Ca 115 deltok på webinaret. I dette blogginnlegget får du en oppsummering basert på egne observasjoner og tilbakemeldinger fra deltakerne (vi delte ut et spørreskjema på slutten som 59 personer fylte ut). I tillegg kan du se opptak av webinaret (se nederst i innlegget).

Her er et utdrag av tilbakemeldinger vi fikk, med tilhørende refleksjoner og diskusjon. Hensikten er å dele erfaringer med hvordan en kan lykkes enda bedre med webinar som form. Legg gjerne igjen en kommentar dersom du har innspill.

Veldig bra [innholdsmessig], spesielt at det var såpass interaktivt

REFLEKSJON: Det kom mange tilbakemeldinger ala denne på det innholdsmessige. Temaet GTD fenger tydeligvis, og foredragsholderne er kapasiteter på feltet og dyktige formidlere. Det var interessant å se aktivitetsnivået underveis. Dette skyldtes at foredragsholderne var flinke til å be om tilbakemeldinger i form av «Raise hand»-funksjonaliteten. I tillegg hadde vi tenkt i gjennom i forkant hvilke undersøkelser (polls) vi skulle kjøre underveis, og kunne lett aktivere disse ved behov uten å bruke unødvendig tid på det. Chatten ble flittig brukt og bidro til å gjøre webinaret mer interaktivt enn et tradisjonelt foredrag. Adobe Connect har flott verktøystøtte for interaktivitet, kommunikasjon og samhandling, og det er mulig å gjøre slike webinarer enda mer interaktive om en ønsker det.

Kanskje en ide å skru av chat når noen prater, litt lett å ta fokus. Det blir forstyrrende å ha chaten åpen når det ikke åpnes for direkte spørsmål. Blir som om folk sitter og småprater under forelesning.

REFLEKSJON: Chat kan ikke (så vidt jeg vet) skjules av hver deltaker. Det er en avveining om verten skal skru av chatten i perioder for å gi fokus på foredraget, kontra å la de som vil chatte, gjøre det. Deltakerne kan velge å vise presentasjonsvinduet i fullskjerm, og da unngår de «støy» fra chatten. Det blir da ekstra viktig for foredragsholder å tenke over dette. Dersom noe skal skje utenom presentasjonsvinduet, er det viktig å si tydelig fra om det muntlig slik at de med fullskjermvisning kan gå ut av fullskjermvisning og delta når det kreves. I enkelte perioder kan det være nødvendig eller pedagogisk lurt å deaktivere chatten.

Chatten var elendig. Enkelte av bokstavene jeg skrev falt bort! Når mange skriver samtidig blir det plutselig en haug av spam (pga lagg antageligvis).

REFLEKSJON: Tror ikke alle opplevde chatten som dårlig, men verdt å ta med seg slike tilbakemeldinger likevel. Jeg så flere ganger at noen prøvde å skrive, uten at teksten dukket opp. Kan det være en bug i Adobe Connect?

Litt lang introduksjon, småprat

REFLEKSJON: Vi kunne delt ut mer informasjon ut på forhånd. Burde kanskje lage en liten veileder eller vise til Magnus Nohr sine filmer. En annen løsning er å opplyse om virkemåten når det er behov for det i stedet for i starten. En tredje mulighet, som kanskje er best av alt, er å invitere de som ikke har deltatt før til å få et kræsj-kurs i Adobe Connect 5 minutter før webinaret starter. Det er jo også god tidsbruk i stedet for at det bare blir venting i minuttene før oppstart

Lyden var merkbart bedre på «LAN» enn «ADSL»

REFLEKSJON: Jeg skrudde ned kvaliteten i noen minutter, fra LAN til ADSL, men det falt i dårlig smak så jeg oppgraderte til LAN igjen. Det virket som at de fleste satt på en god linje. Noen sitter på dårlig linje. Spørsmålet er om en skal ofre kvaliteten slik at de med dårlig linje får en ok opplevelse mens de som har rask linje får en dårlig opplevelse, eller om en heller skal oppfordre de som har dårlig båndbredde om å oppgradere/delta fra en linje med bedre kapasitet. Det siste er nærliggende å tenke.

Slet med lyden i starten. Fikk hjelp

REFLEKSJON: Mange sliter med lyden (har det vist seg gang på gang). Det løses stort sett med kalibrering av lyden via menyen Meeting… Audio Wizard. Det er lurt å legge ut et dokument som er synlig under hele webinaret med lydhjelp/instruksjon.

Savnet mulighet for å flytte på vinduer, og endre størrelsen på dem

REFLEKSJON: Rommets design bestemmes av vertene. Det er mulig Adobe kommer med muligheten for individuell tilpasning i senere utgaver, men jeg tror ikke det er mulig per i dag (versjon 8).

Veldig bra når det er folk fra ulike deler av samfunnslivet som deltar (utdanning, næringsliv, osv.)
Fortsett gjerne med fler slike åpne webmøter! nyttig for mange i sektoren
Håper på flere slike webinarer gjennom semesteret

REFLEKSJON: Dette er motiverende å høre, og akkurat slik vi tenker på AITeL. Vi har ambisjon om å få til dette noen ganger hvert semester heretter (variere temaene). Av totalt 59 svar på evalueringen sier også de fleste at de vil ha mer:

Spørsmålene kom opp på chat i tillegg til at spm ble gjentatt av den som svarte, helt supert

REFLEKSJON: Det å snakke og fasilitere et webinar krever en del øvelse. Små ting som det at foredragsholder gjentar spørsmål fra chatten slik at alle vet hva en svarer på, er viktig, men lett å glemme. Det å holde denne type foredrag er utfordrende og spennende. Jeg har laget en smørbrødliste av ting å tenke på for min egen del.

Dette var noen av tankene jeg har gjort meg med dette webinaret. Du har kanskje andre ting som er lurt å tenke på. Jevnt over var deltakerne veldig fornøyde, se bare:

Opptak av webinaret kan du se her. Opptaket er ikke en vanlig film slik du kjenner fra for eksempel YouTube, men et speilbilde/avspilling av hva som faktisk skjedde i Adobe Connect. Dersom du ikke har installert Adobe Connect plugin fra før av, så kjør gjerne Adobe Connect-testen først. Merk at det kan ta noen sekunder (30-60) før «filmen» starter opp. Si fra om det er problemer.

Til slutt en stor takk til foredragsholderne Thomas Moen og Morten P. Røvik, og ikke minst Tom Erik Holteng som bidro i planleggingen og gjennomføringen til å gjøre webinaret vellykket.

Dette innlegget har 4 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Greta Hjertø, førstelektor

Eller – hvorfor velger ikke jenter ingeniøryrket?

Dette innlegget ble opprinnelig publisert som kronikk i Teknisk Ukeblad (papirversjonen).

For mange år siden deltok jeg på en karrieredag for jenter fra videregående. Jeg fortalte om yrket mitt, jeg er dataingeniør. Dagen etter var to av jentene intervjuet i avisen – de hadde snakket med en dataingeniør, altså meg. Jo, det hørtes som et fint yrke, hun reiste mye, tjente godt, hadde interessante arbeidsoppgaver. Er det noe for deg, spurte journalisten. Næei – hørtes jo spennende ut – men hun trodde nok hun skulle bli “designer eller noe”!

Hun er dessverre ikke alene om å tenke slik. Norge har i dag en skrikende mangel på ingeniører og det jobbes fra flere hold for å øke rekrutteringen til realfagene og ingeniørstudiene. Og kanskje kan vi se en bedring? Årets søkertall viser en gledelig økning til realfagene. Så la oss håpe. Men det er fremdeles langt igjen før vi har sikret de ingeniørene vi trenger for å møte dagens og fremtidens utfordringer.

Spesielt langt er det igjen når det gjelder å rekruttere jenter. Norske jenter velger bort ingeniøryrket. Mitt spørsmål er – hvorfor gjør de det?

Har vi det for godt i Norge?

Sammenlignet med andre land både i Europa og ellers, har Norge et svært kjønnsdelt arbeidsliv, menn er ingeniører, jenter velger omsorgsyrker og “noe med mote”. For et par år siden deltok jeg på en konferanse i Kairo i Egypt. Halvparten av foredragsholdere og deltagere var kvinner, med doktorgrad i ingeniørfag de fleste av dem. Og med håret tildekket de fleste av dem, noen sågar med heldekkende niqab. For oss en merkelig dobbelthet. Et samfunn med undertrykking av kvinner? Eller et samfunn hvor kvinner hevder seg på en arena som krever høy utdannelse og som hos oss er dominert av menn. Hvorfor velger ikke jentene slik i Norge også?

I gratisavisen Campus, utgitt av StudentTorget Ans og med studenter som målgruppe, finner jeg kanskje en flik av svaret. I en artikkel med tittelen: “Norges vakreste student” intervjues, ja, en sjeldent vakker ung dame. Hun lever et drømmeliv, sier hun – som modell på catwalken, har til og med vært på scenen i Grand Prix! Hun studerer litt engelsk, når hun har tid. “Det er på catwalken man skjønner hvem man er”, sier hun. “Vi er heldige som slipper å stresse med utdanning økonomisk sett”, fortsetter hun. “Jeg synes det er viktig når vi kommer fra et land som Norge at vi bare kan nyte livet, så kan vi heller sette oss ned når vi er klare og studere da. Det er viktig å kose seg lite grann også og bare følge drømmene sine”.

Er dette symptomatisk for hvordan jentene tenker? Holdninger skapt av våre gode ordninger for studiefinansiering og velferd? Jenter som først og fremst synes det er viktig å kose seg? Og som ikke trenger å tenke for mye på å sikre fremtiden sin gjennom et godt betalt yrke.

Yrkenes stereotypier

Skal vi tro dette og andre bilder som skapes i media, er drømmeyrket for en norsk jente “ha med mennesker å gjøre” og at det skal være “noe kreativt”. Aller best er det dog “å bli kjent”. Å ha med mennesker å gjøre oversettes til et omsorgsyrke, noe kreativt oversettes til mote og interiør, “å bli kjent” oversettes til underholdning, “være på TV”, ha sin egen blogg.

Hvordan passer ingeniøryrket inn? Ingeniøren arbeider med tall og systemer hele dagen, sitter på kontor, er kjedelig og tørr. Lite interessert i kunst og kultur. Og dataingeniøren? En nerd, bøyd over tastaturet, lett uflidd, sosialt hjelpeløs og selvsagt mann.

Jeg har selv fortalt morsomme historier som bekrefter bildet. Men flere undersøkelser viser at det ikke er noen spøk. Slike stereotype oppfatninger er utbredt og de har stor betydning for unge mennesker som skal velge yrke. De velger hvem de skal være, og unge jenter vil definitivt ikke være dette.

Men er bildet riktig?

Jeg har vært ingeniør i snart 40 år. Jeg har ikke angret på valget. Jeg har hatt stor grad av selvstendighet og frihet til å styre min egen arbeidsdag. Jeg har hatt givende oppgaver med behov for å være både kreativ og analytisk. Å kommunisere med mennesker, både skriftlig og muntlig har vært vesentlig for å lykkes. Jeg har hatt god lønn, og jeg får en god pensjon. Ryggen min har det fremdeles riktig bra etter alle disse årene. Og yrket har vært lett å kombinere med barn og familie. Kort sagt, jeg har hatt drømmejobben!

Så hvordan formidle et slikt korrektiv til jentene?

Rollemodeller og identitet

Utdanningen er en svært viktig del av unge menneskers identitetsprosjekt. De velger det som representeres av personer de vil ligne. Kampanjepregete opplegg har derfor liten virkning. Det er foreldre, søsken og venner som i størst grad viser unge mennesker hva de kan bli. Og selvfølgelig andre mennesker de møter på sin vei – for eksempel i avisen Campus – og som de gjerne vil identifisere seg med.

Skal vi få jentene til å velge ingeniøryrket må vi gi dem ingeniører som rollemodeller. For mange år siden traff jeg en kvinnelig sivilingeniør på en kvinnekonferanse. “Du var rollemodell for meg”, sier hun. I forelesningssalen så hun meg som kvinnelig fagperson. Men enda viktigere for henne var å møte meg i byen med barnevogn, sammen med en eldre dame. Da så hun meg som kvinne i en kvinnerolle. Og lærte at en kvinnelig ingeniør OGSÅ kan ha barn, kan være datter og kan være på bytur en lørdag formiddag.

Sluttord

Norge trenger ingeniører og ingeniøryrket trenger de flinke jentene. Slik jeg ser det trenger også jentene ingeniøryrket. Hvorfor? Fordi det er et storartet utgangspunkt for å få et godt, skapende og givende liv.

Men vi som ønsker å få dette til har dessverre mye å kjempe imot. Jeg arbeider ved en høgskole, og høgskoler og universiteter har stadig spesielle tiltak for jenter. For å få dem til å velge utradisjonelt og for å få dem til å lykkes i studiet. Det hjelper noe. Men ikke nok. Så hva skal vi da gjøre?

Velferdsstaten skal vi selvfølgelig ikke bygge ned selv om nøden nok kunne fått noen flere jenter til å lære å spinne. Eller å være mer bevisst de økonomiske konsekvensene for dem selv av de valg de gjør. Men hva da?

Selv har jeg lyst til å ta med meg en stol, stige opp på den midt i beste cafe-latte strøket og rope: Herregud jenter. Ta til vettet. Ikke la gutta sikre seg godbitene. Velg deg et kreativt yrke, i tett kontakt med andre mennesker, hvor du får være med på å skape fremtidens smarte, teknologiske løsninger. Bli ingeniør! Kose deg får du også mulighet til.

Kanskje, mine kvinnelige med-ingeniører og forskere, om vi roper sammen og er mange nok i koret, kanskje vi da kan få utryddet stereotypiene, vist jentene noen de vil ønske å identifisere seg med og få dem til å høre på oss?

Dette innlegget har 13 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan ved AITeL

Søkertallene til opptaket høsten 2011 er nå klare. HiST er den nest største høgskolen i Norge og den 5. største institusjonen i Norge etter Universitetet i Oslo, NTNU, Høgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen.

Nettbasert studium øker mest

Mens HiST har en framgang i søkertallene på ca 1 % er økningen for informatikkstudiene ved HiST hele 17 %. Ekstra morsomt er det at et av informatikkstudiene våre som er fullstendig nettbasert og fjernundervist (Bachelor i Informasjonsbehandling), har den aller største framgangen, nemlig på hele 66 %. Hvorfor denne enorme framgangen, mon tro? Riktignok er det en generelt god søkning på informatikkutdanninger nasjonalt, men dette er langt over snittet. Hvis vi går litt dypere inn detaljene ser vi også at det er 30 % kvinnelige søkere til dette studiet mens snittet for alle våre informatikkstudier er på 15 % kvinnelige søkere. Vi tror derfor at:

• Nettbaserte studier er i framgang fordi det gir utdanningsmuligheter for flere. Vi vet at mange kvinner ofte er i omsorgssituasjoner, og det kan være vanskelig å flytte eller være på campus lange dager.
• Nettbasert utdanning har modnet over mange år. Tilbudene har blitt bedre og potensielle brukere er mer vant til å bruke nettet. Dette gjelder kanskje spesielt kommunikasjonstjenester og sosiale medier som svært mange nå behersker, og som brukes flittig i kommunikasjon med studentene.

Andre informatikkstudier

Det tradisjonelle dataingeniørstudiet ved HiST er også i gledelig framgang på ca 5 %. Vi har 100 søkere til 75 plasser. Dette er det informatikkstudiet med de tyngste opptakskravene innen realfag. De fleste av tilsvarende utdanninger i Norge har en liten tilbakegang.

IT-støttet bedriftsutvikling er et informatikkstudium med generell studiekompetanse som opptakskrav. Her har vi også en formidabel framgang på hele 52 %, med 117 søkere til 50 plasser, og 18 % kvinnelige søkere.

Men hva med driftsstudiet vårt? Vi har tidligere i denne bloggen skrevet om Oslo-bedrifter som kommer på besøk. De skryter av og ansetter våre ferdige driftskandidater – og de skulle gjerne sett at vi hadde flere kandidater å tilby. Når det er underskudd på ferdige kandidater ser det også ut til at lønnsnivået øker. Men – vi har altså en nedgang i søkertallet på 32 %. Vi ser at det kun er 42 søkere til 40 plasser. Fortell oss hva som er galt! Vi vet at vi har et bra studium, det er stort behov for kandidatene og plenty med jobber og svært godt lønnsnivå. ”Informatikk med spesialisering i drift av datasystemer”. Er det kanskje et for lite sexy navn?

Dette innlegget har 14 kommentarer. Gjerne bidra :-)