Av: Svend Andreas Horgen, studieprogramleder nettbaserte fag, NTNU

Dette blogginnlegget er langt, men trolig oppklarende. Det er myntet på alle som har interesse for et eller flere av temaene programvareutvikling, webutvikling, programmering, informasjonsbehandling og prosjektarbeid. Mange kommer nemlig borti ulike former for utviklingsarbeid i jobbsammenheng, og lurer på hvilke fag de bør ta for å styrke sin kompetanse og evne til å bidra i slikt arbeid. Ved å lese dette blogginnlegget får du en gjennomgang av hva vi tilbyr og hvilke fag som hører godt sammen. Du vil kanskje få noen aha-opplevelser av å lese innlegget. Det er langt, men det er fordi vi har prøvd å tenke helhetlig. Så selv om du kanskje har programmering eller webutvikling som primærinteresse, bør du også lese de andre avsnittene for å sette alt inn i en helhetlig sammenheng. Du som ender opp med å ta bare ett eller noen få fag, kan uansett ha nytte av å kjenne til relaterte områder.

Innhold i dette innlegget

1. Programmeringsfag
2. Webutviklingsfag
3. Databaser og databehandling
4. Prosjektarbeid, administrasjon, ledelse og økonomiforståelse
5. Andre støttefag

1: Programmeringsfag

Mange som jobber i arbeidslivet med utviklingsprosjekter kan ha nytte av å få en viss forståelse for programmering for å kunne bidra mer konstruktivt i slikt arbeid. Andre ønsker å spisse kompetanse innenfor programmering og jobbe mer eller mindre direkte med programmering. Atter andre igjen ser på programmering som en viktig del av sin faglige portefølje eller ønsker å øke kompetansen for å bedre forstå andre aspekter av IKT.

Vi har mange programmeringsrelaterte fag som tilbys etter- og videreutdanningsmarkedet via http://itfag.no. Her er noen generelle betraktninger om hva du kan velge og litt om sammenhengen mellom ulike fag. Du må nesten tolke dette i lys av dine mål og ønsker. Har du spørsmål utover teksten, så ta kontakt med studieprogramleder Svend Andreas Horgen ved NTNU.

• Grunnleggende programmeringsfag: Hensikten er å introdusere grunnleggende programmeringsteknikker og gi forståelse for hva programmering er. Du lærer konkrete ferdigheter innenfor det aktuelle språket som lar deg skrive egne programmer av en viss kompleksitet. Mange lar det være med det grunnleggende kurset, enten fordi de ikke ønsker mer innsikt i programmering utover grunnleggende nivå, eller fordi det oppleves som faglig tungt. Andre velger å fordype seg i videregående programmering. Vår klare anbefaling er at alle som skal jobbe med IKT har et grunnleggende programmeringsfag i sin portefølje. Det er nyttig i mange sammenhenger.Vi tilbyr følgende grunnleggende programmeringsfag:
  • Programmering i Java: Du lærer grunnleggende objektorientert programmering. Du lærer om klasser og objekter i tillegg til løkker, if-setninger, funksjoner og liknende.
  • Programmering i Visual Basic: Bruker Visual Studio .NET som utviklingsmiljø, noe som gjør det veldig lett å komme i gang med å lage små programmer. Merk at faget ikke tar opp objektorientering, fordi det kommer først i det videregående faget (Objektorientert programmering med systemarbeid).
  • Programmering i C++: Dette er nok det vanskeligste av de tre språkene, men C++ er mye brukt i arbeidslivet. Ved å lære det vanskeligste først som sist, blir mer avanserte språk lettere.
• Videregående programmeringsfag: Du er (som nevnt ovenfor) ikke bundet av å fortsette med det språket du har som grunnleggende språk. Uansett hva du kan fra før kan du relativt «lett» lære et nytt språk. Syntaksen og noe av det nye språkets struktur er riktignok ulikt fra det du kan fra før av, men dette kan du lett lære deg ved å bruke litt tid i starten på YouTube-videoer e.l. Ofte har faglærer lagt opp til en kort repetisjon av språkets syntaks og særegenheter myntet for de som kommer fra andre språk, eller de som trenger en repetisjon. Det viktige er altså å ha forståelse for programmering på riktig nivå som forkunnskap før du starter med et videregående fag.Vi tilbyr følgende videregående programmeringsfag:
  • Objektorientert programmering med systemarbeid: Bygger på Programmering i Visual Basic og starter med å ta opp objektorientering, kobling mot databaser og flere avanserte teknikker. Er det eneste faget som ikke er på 5 studiepoeng (det er på 10). Det skal gjøres et større utviklingsarbeid underveis som skal dokumenteres, og dette skjer gruppevis.
  • Videregående programmering i Java: Bygger på Programmering i Java. Går i dybden på avanserte objektorienterte teknikker som arv, polymorfi, samarbeid og liknende.
  • Applikasjonsutvikling for Android: Dette er et veldig populært fag hvor du lærer å lage apper til Android (mobil/nettbrett). Faget bygger på Videregående programmering i Java og krever i så måte gode forkunnskaper innen Java, så du må ikke melde deg på om du bare har fullført grunnleggende programmering. Du lærer også litt om MVC i dette faget.
  • C++ for programmerere: Bygger på forståelse tilsvarende grunnleggende programmeringsfag og at en behersker objektorientering. Både de som har tatt Programmering i C++ og Java kan ta dette. De som har tatt Programmering i Visual Basic + kan grunnleggende objektorientert programmering (for eksempel gjennom Objektorientert programmering med systemarbeid) kan ta dette.
  • C#.NET: Gir innføring i C#.NET-utvikling. Forutsetter grunnleggende objektorientert programmering. Altså samme krav som for C++ for programmerere nevnt i punktet over.
  • Python for programmers: Faget er på engelsk og krever bare grunnleggende programmeringsforståelse (ikke krav om OOP i forkant, men en lærer det underveis).

Figuren viser at med Java og C++ kan du ta hvilket som helst av de videregående fagene. Visual Basic krever at du først lærer om objektorientering (OOP), typisk ved å ta Objektorientert programmering med systemarbeid, før du kan ta C++ og C#. Python kan tas uten å kjenne til OOP. Android krever at du har kunnskaper tilsvarende Videregående Java.

Ulike former for webutvikling har blitt mer og mer vanlig, og det å beherske webutvikling er et fortrinn. De som vil dypdykke i webutvikling, bør selvsagt strebe etter mest mulig, men også de som jobber med konvensjonell programmering, og de som ikke nødvendigvis skal programmere webløsninger selv, kan ha nytte av å få innsikt i hvilke teknologier som fins og litt om hvordan de virker.

Basisfaget hos oss er Webutvikling 1, som er helt grunnleggende. Webutvikling 2 bygger på Webutvikling 1. Webutvikling 2 går i bredden på mange teknologier, men rekker ikke å gå i dybden på alle. Det er absolutt nyttig, men om du vet at du for eksempel skal dypdykke i PHP eller ASP.NET eller Python eller HTML5, så kan du gå rett til Webprogrammering i PHP eller Webprogrammering i ASP.net eller Webprogrammering med Python eller HTML5 direkte. Du kan selvsagt også ta Webutvikling 2 uansett, men vær da forberedt på noe overlapp med dybde-fagene.

Et annet aspekt av webutvikling er «design». Webdesign kan være mer aktuelt enn en kanskje først skulle tro. Selv om du ikke vil bli hard-core designer selv, kan forståelse for design komme godt med i mange utviklingsprosjekter du deltar i.

Her er en liste av alle webutviklingsfag som vi tilbyr:

• Webutvikling 1: grunnleggende HTML, CSS og liknende. Fokuset er på å lære å lage en statisk webside.
• Webutvikling 2: mer i dybden på hvordan en kan lage et dynamisk nettsted. Fokus er på å kunne forstå ulike teknologier og klare å benytte seg av ferdige løsninger som tilpasses. Slik kan du utvikle større nettløsninger raskt og effektivt og forstå (i bredden, ikke dybden) hvilke dynamiske komponenter som kan inngå i et større nettsted.
• Webdesign: Du lærer teori om utforming av gode webgrensesnitt og websider, du får praktisk trening i CSS og det settes også fokus på universell utforming.
• HTML5: Mange muligheter med dette nye markeringsspråket og en rekke API-er som følger med HTML5
• Webprogrammering i PHP: Serversideprogrammering, lær å lage dynamiske løsninger opp mot en database
• Webprogrammering i ASP.NET: Serversideprogrammering, søsterfag med PHP men rettet mot Microsoft-teknologien .NET
• Webprogrammering med Python: Introduksjon til Python med fokus på webutvikling

3: Databaser og databehandling

De som er interessert i programmering og webutvikling, bør også lære seg noe om databaseteori og systemutvikling. Typisk:

• Databaser: Fordi de aller fleste programsystemer lagrer informasjon i en database.
• Databaser 2: Fordi jo mer databaseteori du kan, jo smartere kode vil du utvikle (siden du gjør mer avanserte operasjoner på databasenivå).
• XML-teknologi: Nyttig å kjenne til fordi det brukes som datautvekslingsformat mellom ulike applikasjoner, til eksport av data og for å representere data generelt sett. Dette gir også økt forståelse for metadata og databehandling generelt sett.
• Big data: Bearbeiding av store datamengder blir stadig mer relevant. Du lærer å forstå forretningsverdien av «big data», og noen konkrete teknikker for å behandle slike.

La oss dvele litt mer med hvorfor databaseteori er relevant i forbindelse med programmering. Informasjon som mates inn i et programsystem må lagres et sted. Dette gjelder uavhengig av om en programmerer for web eller et lager et frittstående program (PC/Mac/Linux) eller en app (mobile enheter). Informasjonen kan lagres i en filstruktur, eller i en database. Databaser er veldig utbredt, særlig i større systemer. Ved å forstå teori tilsvarende faget Databaser (og gjerne også Databaser 2) vil du få et helt annet syn på programmering og databehandling, og kan utvide programmeringsferdighetene dine til å nå et helt annet nivå. Derfor er det lurt å ta Databaser i parallell med programmering, eller å ta programmering først og så lære om databaser etterpå. Lærer du databaseteori først uten å kjenne til programmering eller databehandling, så kan lærestoffet virke noe teoretisk og kryptisk. Du får best utbytte om du kan lese databaseteori i lys av din forståelse for programmering/webutvikling.

4: Prosjektarbeid, administrasjon, ledelse og økonomiforståelse

Du deltar trolig i mange prosjekter gjennom din yrkeskarriere. Noen som prosjektdeltaker, andre som prosjektleder. Hvordan jobbe godt med IKT-prosjekter spesielt og prosjekter generelt (der IKT-støtte kan være en suksessfaktor)? Vi tilbyr noen interessante fag for deg som ser verdien av formalisert kompetanse på dette:

• Teamarbeid: Grunnleggende om å jobbe effektivt og godt sammen i grupper. Nyttig både i fag som krever gruppearbeid og i prosjekter i arbeidslivet. Dette faget legger opp til nettbasert gruppearbeid.
• Datastøttet samhandling: Bli enda bedre til å samhandle, samarbeide effektivt med moderne verktøy og gjennomføre prosjekter. Dette faget legger opp til nettbasert gruppearbeid.
• Samhandlingsplattformer med Sharepoint: Belyser typiske problemstillinger som må håndteres ved tilpasning av samhandlingsplattformer i organisasjoner. Siden Sharepoint er så utbredt, brukes det som case. En del utviklingsprosjekter er relatert til informasjon som allerede eksisterer i Sharepoint, så dette kan være et sentralt fag for mange. I tillegg er fokuset også på generell samhandling.
• Organisasjon og ledelse: Ved å forstå organisasjonsstrukturer, kultur og kommunikasjon i organisasjoner, samt endrings- og ledelsesprinsipper, får du et bedre grunnlag til å jobbe effektivt med andre.
• IT-strategi i organisasjoner: Gir et overordnet blikk som er viktig for å forstå behovet for endring i lys av eksisterende systemer. Setter fokus på IKT sin rolle i forretningsprosesser, ERP-systemer, outsourcing, sammenhenger mellom IT-strategi og forretningsstrategi, overordnede planer for innføring av nye IT-løsninger og liknende. Faget er IKKE bare for de med lederambisjoner!
• Økonomiforståelse: Fag som Økonomisk styring og regnskap og Bedriftsøkonomi kan være nyttig også for personer med utviklerkompetanse. Får du opprykk til en mellomleder eller lederstilling? Det å ha grunnleggende økonomiforståelse er ikke bare gull verdt, men nesten en forutsetning. Skal du noen gang starte egen bedrift? Gull verdt. Også mer spesifikke fag som Markedsorientert produktutvikling og Entreprenørskap kan vurderes.
• Sosiale medier: Dette er et fag som i utgangspunktet gir innsikt i forretningsmessig bruk av sosiale medier. En lærer mye om ulike Web 2.0-tjenester. Men de som kan programmering vil få et nytt perspektiv på sosiale medier i tillegg til det forretningsmessige, som kan berike webprogrammeringskunnskapene. Det å få erfaring med nye tjenester øver nemlig evnen til å tenke nytt om brukergrensesnitt og funksjonalitet på web. Det er lettere å få innsikt i hvordan slike tjenester må være konstruert for å virke rent teknisk, når en blir vant med å prøve dem i praksis.
• Økonomisk analyse med regneark: Dette faget kunne vært listet opp under programmeringsfagene, men siden fokuset er på anvendelse av regneark i en økonomisk sammenheng, nevnes det her i stedet.

5: Andre støttefag

Til slutt er det verdt å nevne noen «mykere» fag som en hard-core programmerer kanskje først tenker på som tørre og kjedelige og teoretiske. Slike kan likevel være nyttige, og de er spesielt nyttige for de som deltar i ulike former for IKT-relatert prosjektarbeid/utviklingsarbeid.

• Informasjonsforvaltning: Hvordan informasjon kan forvaltes i en bedrift.
• ITIL v3: Forstå tjenesteadministrasjon og kontinuerlig tjenesteforbedring med tilhørende prosesser og funksjoner. Før noe skal utvikles, er det greit å sette dette i en sammenheng med eksisterende tjenester.
• Eventuelt et eller flere grunnlagsfag for å forstå datakommunikasjon, operativsystemteori, datasikkerhet og liknende.
• IT, miljø og samfunn: Mange stusser over at jeg tar med dette faget, men ikke kims av et fag som IT, miljø og samfunn! Det er høyst relevant og tar opp temaer som er «tunge» å sette seg inn i på egenhånd, men som kan være veldig kritiske å overse i et utviklingsarbeid. Les følgende utvalgte læringsutbytter fra emnebeskrivelsen, og du ser kanskje hvorfor det er relevant for de som vil øke kompetanse innen utvikling av datasystemer:
  • har kjennskap til aktuelle retningslinjer og lovverk knyttet til utvikling, anskaffelse, innføring og bruk av IKT data og datanettverk (for eksempel: personvern, universell utforming, offentlig anskaffelse, sertifisering, arbeidsliv, Copyright & Creative Commons (CC))
  • har kunnskap om lover knyttet til bruk av data og datanettverk

Oppsummering

Hensikten med dette innlegget er ikke å selge inn flest mulig fag til de som har lyst til å lære mer om utvikling (programvareutvikling, webutvikling, programmering, informasjonsbehandling og/eller prosjektarbeid). Men faktum er at mange som har slike interesser, med fordel kan vurdere å ta ett eller flere relaterte fag i tillegg til det en først tenkte på. En «utradisjonell» kompetansesammensetning på din CV kan utgjøre den lille forskjellen som gjør at du får jobb, eller som gjør at et prosjekt lykkes. Forståelsen blir bedre jo flere aspekter en ser tilknyttet utviklingsarbeidet. Selv hard-core programmerere kan ha nytte av å kjenne til prinsipper for ledelse, prosjektstyring, økonomi og strategier for databehandling. Vi understreker at ikke alle bør ta alt. Du kan være veldig verdifull om du velger bare litt, eller ønsker å gå i dybden på bare et utvalgt område. Men for de (stadig flere) som ønsker hybridkompetanse, vil gjennomgangen over forhåpentligvis være oppklarende. Hovedrådet blir: Ta det du synes høres mest interessant ut, og som du tror blir nyttig i din nåværende eller evt. kommende jobb.

Ytterligere spørsmål kan rettes til studieprogramleder Svend Andreas Horgen, eller til hver enkelt faglærer som underviser de ovennevnte fagene.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Andreas Kristensen

Dette innlegget tar for seg en bacheloroppgave som ble gjennomført ved Høgskolen i Sør-Trøndelag våren 2015, med det formål å utforske muligheter til å skape en mer variert studiehverdag for nettstudentene ved HIST.

Bakgrunnen for prosjektet

En gang på midten av nittitallet startet HIST med sin nettbaserte undervisning. Dette var naturlig nok et internett ganske så ulikt det vi har i dag, uten læringsplattformer, som It’s learning. Få sosiale medier. Og ikke minst maskinvare og en båndbredde på internett, som ikke ga store rom for krevende multimedia.

Vi kjenner alle til hva som har foregått i de to påfølgende tiårene: Web 2.0 har ankommet og spredd seg til alle kroker av verden. Samtidig ser More’s lov ut til å holde stand (selv om en del regner med at den vil dø i løpet av det neste tiåret), og utviklingen på maskinvare utvikler seg videre i en voldsom fart.

Og adopsjonen av teknologien og de påfølgende tjenestene som oppstår er overveldende. Den jevne borger har i dag gjerne en rekke tjenester inkludert i sine daglige rutiner, enten det nå er mail, en blogg som skal oppdateres eller en video som skal deles på snapchat.

Men hva så med de akademiske kretsene, og nærmere bestemt fjernundervisningen ved HIST? I undervisningssammenheng benytter mange av fagene en klassisk modell, hvor man leser en gitt mengde lærestoff i en tekstfil og utfører en tilhørende oppgave. Dette er selvsagt en arbeidsmetode for studenter som har vært benyttet i lang tid, og er velfungerende.

Men i 2015, bør ikke undervisningen også kunne være noe mer? Bør ikke læring også kunne nyte godt av den teknologiske utviklingen? Som SSB viser avbryter om lag en av tre påbegynte studier, og for enkelte studier er prosentandelen alarmerende høy. Samtidig viser politikerne at de er åpne for å diskutere straffetiltak ved høye frafall.

Den nettbaserte undervisningen er praktisk, fordi man plutselig muliggjør studier fra stort sett hvor som helst, så lenge det finnes internett. Men sammenliknet med tradisjonell undervisning på campus, har den også unike utfordringer. Særlig er dette knyttet til økt ansvar for egenarbeid og ofte lavere terskel for absolutte tidsfrister. Studentene kan i større grad bestemme selv når de fullfører lesing og arbeidskrav, noe som fører med seg både frihet og ansvar. Videre vil det for mange nettstudenter vil det ikke knyttes like sterke bånd til faglærere og medstudenter, som ved studier der man kan møtes ansikt til ansikt på daglig basis. Slike faktorer bidrar til at også nettstudier sliter med frafallstallene.

Det å benytte teknologien

Men så er spørsmålet om man kan benytte den teknologien som nå finnes på en bedre måte? Kan man hjelpe studentene, da særlig nettstudentene, til å få en mer variert og motiverende studiehverdag?

Ved HIST har man oppdaget dette behovet for lengst. Svend Andreas Horgen, Studieleder for «itfag» og Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling, jobber med tiltak for å gjøre undervisningen mer variert og interaktiv for studentene. Dette innbefatter produksjon av video som supplement eller erstatning til tekstlig lærestoff, webinarer og mooc.

Det er også her HISTIV-prosjektet kommer inn i bildet. HISTIV står for HIST Interaktiv Veiledning, og er en applikasjon, som har som formål å skape en mer variert og interaktiv måte å lære på. Applikasjonen er først og fremst rettet mot nettstudenter, men vil kunne være et meget nyttig supplement også for campus-studenter.

I utgangspunktet tar HISTIV det samme lærestoffet som i dag blir presentert i tekstlige leksjoner for nettstudenter, og benytter moderne teknologi til å presentere stoffet på en ny måte. Man kan benytte tekst, lydfiler, statisk grafikk, animert grafikk og til og med 3D-modeller for å presentere lærestoffet, og har tilgang til flere ulike typer oppgaver som kan integreres i leksjonene. HISTIV er også bygget fullstendig modulært, hvilket vil si at en faglærer står helt fritt til å velge hvilke funksjoner som skal inkluderes i en gitt leksjon. La oss se raskt på litt av funksjonaliteten som allerede er inkludert i HISTIV.

Kombinasjonen av lyd, tekst og grafikk

Som i vanlige tekstlige leksjoner eller lærebøker, innehar HISTIV selvsagt verktøy for å presentere selve lærestoffet. Dersom faglærer ønsker det kan dette gjøres via enkel tekst, men HISTIV støtter også innspilling av lydfiler med tilhørende underteksting, hvor lærestoffet blir presentert mye på samme måte som på en tv.

Figur 1: Skjermdump fra en leksjon om variabler i Visual Basic. Meny til venstre, underteksting nede til høyre.

Denne metoden åpner opp mye av skjermen, noe som gir muligheten for plass til flere grafiske elementer som kan understøtte læringen. Samtidig har HISTIV også støtte for å oppdatere og eventuelt animere grafikken. I figur 1 ser vi et eksempel der grafikken benyttet er en oppstilling over vanlige datatyper i Visual Basic. Området kan også fint benyttes til bilder og annen grafikk.

I kategorien for lyd og bilde bør det også nevnes at HISTIV har støtte for visning av video, slik at man kombinere tekstlig innhold med videoinnhold i samme leksjon om dette er ønskelig.

Standard oppgaver

HISTIV støtter også to kjente og mye brukte former for oppgaver: flervalgsoppgaver og inndataoppgaver. I figur 2 ser vi et eksempel på gjennomføring av en flervalgsoppgave fra en leksjon om if-setningen i Visual Basic. HISTIV lar oss også benytte verktøy som lyd og grafikk til å manipulere flervalgsoppgaven. I figur 2 ser vi en animert pil, som benyttes i kombinasjon med en lydfil, til å forklare hvorfor svaralternativet brukeren klikket på var feil. Dette er med på å gi økt læringsverdi, fordi det er viktig å forstå ikke bare at man valgte feil alternativ, men også hvorfor. Ønsker man derimot ikke en slik funksjonalitet på en gitt oppgave, kan man fint la HISTIV ta seg av jobben og gi brukeren en standard tilbakemelding i stedet.

Figur 2: Flervalgsoppgave i HISTIV.

I inndataoppgaven handler det ganske enkelt om å komme frem til det riktige svaret. Det er støtte for flere aksepterte svaralternativer og visning av hint til brukeren.

Den virtuelle verdenen

HISTIV har også muligheten for konstruksjon av såkalte virtuelle verdener, som benytter 3D-modeller til å forme interaktive landskap brukeren kan navigere i og manipulere. La oss for eksempel si at man har et fag som omhandler fysisk og logisk datasikkerhet. Med HISTIV kan man bygge et interaktivt kontorlandskap som brukeren kan benytte seg av i læringen. Oppgaver kan her for eksempel være knyttet til det å sjekke bygningens serverrom for svakheter i sikkerheten, eller kontrollere hvor vidt de ansatte benytter sterke nok passord på arbeidsstasjonene sine.

En slik tilnærming vil låne enkelte elementer fra dataspill, men vil samtidig være fokusert på læring. Man får muligheten å tilby studentene en mer variert og visuell tilnærming til lærestoffet, med langt større muligheter for umiddelbar tilbakemelding på de handlingene man foretar seg i den virtuelle verdenen. Merk dog, at som med alt annet i HISTIV, trenger man ikke benytte en virtuell verden om det ikke finnes hensiktsmessig for lærestoffet.

I figur 3 ser vi et eksempel på en virtuell verden, i dette tilfellet fra leksjonen om if-setningen i Visual Basic. I denne oppgaven står brukeren ovenfor en utfordring, der vedkommende må skrive en kodestruktur som får de to fontenene til å fungere. Brukeren skriver inn kode, og HISTIV gir tilbakemelding på de inndata som gis, for å veilede brukeren videre gjennom lyd og undertekst.

Figur 3: Oppgave tilpasset en leksjon om if-setningen. 

HISTIV i dag og HISTIV i morgen

Det vi har sett på så langt summerer hoveddelen av funksjonaliteten i HISTIV etter endt bachelorperiode, og undertegnende mener den oppfyller hensikten med oppgaven, nemlig å lage et system som demonstrerer et alternativ til kun tekstlige leksjoner og lærebøker. Samtidig har HISTIV fokus på at selv om læringen gjøres mer interaktiv, og det lånes elementer fra dataspill, skal læringen selvsagt være effektiv og på et pedagogisk nivå som tilfredsstiller høyskolen.

Veien i det videre arbeidet med HISTIV kan spre seg i flere retninger. En mulighet er knyttet LMS, og implementere funksjonalitet som forum, opplasting av filer og ulik funksjonalitet knyttet til student administrasjon for faglærere og administratorer.

Utvidelse av den eksisterende funksjonaliteten vil selvsagt også være naturlig. Særlig vil det være spennende å utvide HISTIV sin mulighet for å vurdere inndata fra brukeren for å gi gode tilbakemeldinger basert på det brukeren foretar seg i applikasjonen.

En annen mulighet knytter seg til implementering av socket server, som vil gi HISTIV mulighet for sanntidskommunikasjon. Dette kan være knyttet til økt kommunikasjon gjennom for video og chat, for eksempel for gjennomføring av webinarer i HISTIV. Det er også mulig å koble sanntidskommunikasjon opp mot virtuelle verdener. Dette kan åpne for utfordrende oppgaver, hvor to eller flere studenter kan møtes i den virtuelle verdenen for å diskutere problemstillinger og finne løsninger.

Mulighetene videre er mange, og noe av styrken for en applikasjon tilknyttet en institusjon som HIST, er at det kan finnes gode løsninger blant både studenter og fagpersoner. Har du noen forslag eller meninger, så legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet under.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og faglærer i Webprogrammering i PHP

I forrige uke skrev jeg et blogginnlegg hvor jeg bad om innspill til hvordan en effektivt kunne samle inn bloggadresser fra for eksempel 20 studenter. Det kom mange kommentarer og gode tips (6 personer kommenterte på bloggen og en del andre på Twitter).

Idéene var gode, men selv om Etherpad, Google Docs og andre løsninger kan fungere veldig bra, så fikk jeg lyst til å programmere en løsning som gjør dette supereffektivt og så lavterskel som mulig for lærere. Problemet er bare at jeg ikke har tid. Hmmmmm, men i faget Webprogrammering i PHP skal jo studentene nå i vår løse en prosjektoppgave hvor de programmerer et webbasert system opp mot en underliggende database… Vi prøver å lage oppgaver som kan brukes i praksis, siden det er mer motiverende enn fiktive oppgaver. Tidligere semestre har prosjektoppgaven vært knyttet til ymse forskningsprosjekter. Denne gangen blir prosjektoppgaven altså knyttet til undervisningen vår.

Derfor lagde jeg i dag oppgaven slik: Lag et system for effektiv innsamling og administrasjon av bloggadresser i ulike fag. Her er en oppsummering av kravene til funksjonalitet i oppgaveteksten:

• Systemet skal være webbasert og må ha en underliggende database hvor alle bloggadresser lagres.
• Læreren skal kunne lage en ny lenke for et fag/semester. Denne lenken kan spres til studentene for eksempel gjennom it´s learning.
• Studentene registrerer sitt navn, bloggens adresse, bloggens RSS-adresse, en beskrivelse av innholdet i bloggen og antatt frekvens for oppdatering.
• Det kreves ingen innlogging for å registrere en ny blogg.
• Med en gang en ny blogg er registrert, kan hvem som helst (som har lenken) se blogginformasjonen i bloggoversikten. Alle lenker er selvsagt klikkbare.
• Det skal være mulig å velge hvor mye eller lite informasjon en vil se: Studentenes navn, adressen til bloggen, RSS-lenken, beskrivelsen og så videre.
• Killer feature: Det skal være mulig å eksportere listen av bloggadresser som en OPML-fil. Dermed kan denne importeres rett inn i for eksempel Google Reader!

I tillegg er det lagt inn noen ekstra utfordringer til de ivrigste PHP-studentene, som er programmeringsteknisk mer vriene å løse.

Du tenker kanskje at dette var da mer tungvindt enn for eksempel Google Docs eller Etherpad. Nja, var det nå det? Tenk over de ekstra gevinstene. Et ferdig system gjør det superenkelt å sette i gang med blogging i et fag for en faglærer og lett å bruke for studentene. I rekkefølge skjer følgende:

1. Læreren lager en ny lenke (et område) i systemet som er unik for denne studentgruppen (tar 20 sekunder)
2. Læreren limer lenken inn i it´s learning slik at studentene kan bruke systemet (tar 20 sekunder)
3. Studentene får beskjed (gjennom øvingsoppgaver) om å lage sin egen blogg og registrere adressen sin. Det tar ikke lang tid å registrere sin egen blogg (om en vet hvordan en finner tak i for eksempel RSS-lenken)

Deretter er det bare å besøke bloggene en vil til enhver tid. Enda bedre er muligheten for å importere rett inn i for eksempel Google Reader – dette er ikke mulig med mindre en har programmert systemet selv, og her er fordelen med å programmere selv helt tydelig. Jeg vil si terskelen bær være meget lav.

Jeg gleder meg til å både se de programmeringstekniske løsningene som studentene i faget Webprogrammering i PHP kommer opp med fremover, og jeg gleder meg til å teste ut systemet i de nettbaserte fagene IKT og læring og Enterprise 2.0 – Profesjonell bruk av nettet til høsten.

Har du forslag til andre nyttige ting som kunne vært med i oppgaven?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Tore Mallaug, høgskolelektor og faglærer i prosjektfag, XML og databaser

For studenter er det helt nødvendig å få trening i teamarbeid. Hvem ønsker å ansette en nyutdannet student ute av stand til å samarbeide med andre? Gruppebasert undervisning er derfor viktig.

Et team, eller lag på norsk, er sammensatt av 2 eller flere personer. Disse jobber mot et felles mål; et felles produkt eller resultat. Forskjellen mellom ei gruppe og et team kan diskuteres. En forskjell kan være at i ei gruppe er det medlemmenes individuelle behov og ansvar som dominerer. I et team har medlemmene i tillegg et felles ansvar for å komme fram til et ”produkt”. Ideelt … les resten av innlegget

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Tor Atle Hjeltnes, høgskolelektor AITeL og rektor for TISIP fagskole

AITeL, TISIP og NTNU har utviklet en ny samhandlingsmetodikk for utvikling av undervisningsopplegg med særlig fokus på e-læring. Metoden baserer seg på Concurrent Design som er en samhandlingsmetodikk som setter fokus på multifunksjonell samhandling og parallelle aktiviteter i sanntid. Metoden ble i sin tid utviklet av NASA for å bedre samarbeid, redusere utviklingstid og spare kostnader i forbindelse med planleggingen av reiser ut i verdensrommet. I den senere tid har også Statoil tatt i bruk metoden for å oppnå de samme effektene i forbindelse med planlegging av oppgradinger og nye prosjekter i oljeindustrien.

AITeL har som første universitet og høgskole i Norge tatt utgangspunkt i CCD-metoden når vi har utviklet en ny samhandlingsmetodikk innen e-læring, Concurrent elearning Design (CCeD). CCeD-modellen er genial da den i større grad enn tidligere … les resten av innlegget

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, førstelektor og faglærer i operativsystemteori og Linux-fag

…. eller rom for læringsaktiviteter som vi kaller det nå. Ut med benkerader og forelesninger, og inn med småbord og studentaktiviteter. Hensikten med det nye rommet er å legge til rette for læringsformer der studenten er den aktive. Dette i motsetning til forelesningen der læreren er den aktive. Rommet skal nå møbeleres med småbord med plass til to grupper studenter på hvert bord. På hvert bord er det 24 tommers skjermer til hver gruppe (dvs to skjermer pr bord). Studentene kan koble laptop til denne skjermen og på den måten samarbeide om oppgavene de skal løse.

I tillegg er det et bord for læreren (type bord man står ved siden av) sentralt plassert i rommet. Det er ikke meningen at læreren fra denne plassen skal gi forelesninger. Herfra skal lærer starte aktiviteter, gi beskjeder, kort redegjøre for spesifikke temaer, og lignende.

Rommet er også utstyrt med to lyssterke prosjektører som viser bildet på veggen. Her kan læreren vise sine ting, men også studentene kan vise sine ting på disse storskjermene. Motivasjonen for å gjøre denne operasjonen er i praksis å gjøre det alle vet, men ikke gjøre noe med, å la studentene selv gjøre jobben. Da blir læringen best. Rommet alene gir ingen nye læringsformer. Det må støttes med en intern prosess mot lærere og studenter i overgangen fra formidlingsbasert undervisning til studentaktiv læring. Slik sett kan rommet virke som en viktig katalysator for nye måter å organisere læringen på. Rommet skal stå ferdig til studiestart høstsemesteret 2010. På denne bloggen kan du følge arbeidet med rommet og etter hvert med bruken av rommet.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)