Av: Svend Andreas Horgen

Programmering er viktig i dagens IT-bransje. Det kan være vanskelig å velge fokusområde. Her er en kort gjennomgang og oversikt over ulike programmeringsfag vi tilbyr, og noen ord om hva du lærer og hva som kan være lurt å ta.

Innføringsfag, krever ingen forkunnskaper

I disse fagene skal du lære grunnleggende prinsipper for programmering. Uavhengig av programmeringsspråk må du som skal programmere lære om variabler, datatyper, løkker, arrays (tabeller, matriser), funksjoner (metoder) og liknende. Det får du gjennom innføringsfagene.

• Programmering i C++: C++ har en syntaks som er småvanskelig å lære seg. C++ er mye brukt i bransjen og dersom du kan C++ vil du lett kunne lære andre språk senere. Faglærer: Ole Christian Eidheim.
• Programmering i Visual Basic: Dette språket er laget av Microsoft og har en noe særegen syntaks. Fordelen er at det er lett å jobbe i Visual Studio (utviklingsmiljøet) og lett å komme i gang. Faget tar ikke opp noe objektorientering, da det heller tas opp i det videregående faget Objektorientert programmering med systemarbeid (se nedenfor). Faglærer: Svend Andreas Horgen.
• Programmering i Java: Du lærer grunnleggende objektorientert programmering. Du lærer om klasser og objekter i tillegg til løkker, if-setninger, funksjoner og liknende. Faglærer: Vuokko-Helena Caseiro.

Visual Basic er nok enklest av de tre innføringsfagene. Java har noe høyere vanskelighetsgrad enn Visual Basic, men det gir et perfekt grunnlag for videre fag om objektorientert utvikling og mange i bransjen i dag etterlyser Java-kompetanse. Programmering i C++ er (etter min mening) vanskeligst, men veldig nyttig å kunne. Det er ikke noe minus å beherske C++ i dag. Tvert i mot. Det går an å ta flere av disse, men det er noe smør på flesk å både ta VB, Java og C++ så jeg anbefaler heller å fokusere på et av dem og gå i dybden på noe annet.

Videregående fag innen Microsoft-verdenen

Dette er fag du kan ta for å lære mer programmering utover det innføringsfagene tar opp. Du trenger ikke å ha tatt Visual Basic for å fortsette med et av disse, men må da bruke litt tid på å orientere deg i Visual Studio.

• Objektorientert programmering med systemarbeid: Dette er på 10 studiepoeng, og er et oppfølgerfag til Programmering i Visual Basic. Det fortsetter der Visual Basic-faget slapp, og går over på objektorientering, kobling mot databaser og liknende. MERK: Tar du både Visual Basic og dette faget får du totalt 15 studiepoeng og en relativt grundig innføring i databasedrevet programmering og forståelse for utvikling av et større system. Faglærere: Atle Nes, Tore Mallaug og Nils Tesdal.
• C#.NET: programmering med C#. Forutsetter kunnskap innen objektorientering. Faglærere: Mildrid Ljosland og Grethe Sandstrak

Videregående fag innen Java-verdenen

Det å dypdykke i Java er ikke dumt. I IT-bransjen er det stor etterspørsel etter dyktige Java-utviklere. I disse videregående fagene lærer du mer programmering utover det innføringsfagene tar opp.

• Videregående programmering i Java: Går i dybden på avanserte objektorienterte teknikker som arv, polymorfi, samarbeid og liknende. Faglærer: Nils Tesdal.
• Applikasjonsutvikling for Android: krever gode programmeringskunnskaper i Java. Dette er et veldig populært fag men en må ikke kaste seg uti det uten å ha nok forkunnskaper. Du lærer å lage apper til Android (mobiltelefoner). Du lærer også litt om MVC i dette faget. Faglærere: Mildrid Ljosland og Tomas Holt.

Andre videregående programmeringsfag

Her er en oversikt over noen fag som ikke klassifiseres som Java eller Microsoft:

• C++ for programmerere: En introduksjon til C++ for de som allerede kan et annet objektorientert språk fra før av. Faglærer: Else Lervik.

Nyttige støttefag

De som er interessert i programmering bør også vurdere å lære seg noe om databaseteori og systemutvikling. Typisk:

• Databaser: Fordi de aller fleste programsystemer lagrer informasjon i en database.
• Databaser 2: Fordi jo mer databaseteori du kan, jo smartere kode vil du utvikle (siden du gjør mer avanserte operasjoner på databasenivå).
• Teamarbeid: Grunnleggende om å jobbe sammen i grupper
• Eventuelt et eller flere grunnlagsfag for å forstå datakommunikasjon, operativsystemteori, datasikkerhet og liknende.

Web-programmering

Dersom du har interesse av programmering opp mot web, så les
blogginnlegget om webfagene våre. Vil har nemlig både PHP, ASP.NET, HTML5, Python og mer til.

Hvilket programmeringsspråk liker du best?

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder

Mange spør oss om pakker/kategorier av fag som naturlig hører sammen. Her er en liten forklaring til hva ulike web-relaterte fag handler om. Til slutt kommer jeg med en spesiell anbefaling av rekkefølge. Dersom du leter etter informasjon om programmeringsfag, så har vi skrevet blogginnlegg om det også.

• Webutvikling 1: grunnleggende HTML, CSS og liknende. Fokuset er på å lære å lage en statisk webside.
• Webutvikling 2: mer i dybden på hvordan en kan lage et dynamisk nettsted. Fokus er på å kunne forstå ulike teknologier og klare å benytte seg av ferdige løsninger som tilpasses. Slik kan du utvikle større nettløsninger raskt og effektivt og forstå (i bredden, ikke dybden) hvilke dynamiske komponenter som kan inngå i et større nettsted.
• Webdesign: Du lærer teori om utforming av gode webgrensesnitt og websider, du får praktisk trening i CSS og det settes også fokus på universell utforming.
• HTML5: Mange muligheter med dette nye markeringsspråket og en rekke API-er som følger med HTML5

• Webprogrammering i PHP: Serversideprogrammering, lær å lage dynamiske løsninger opp mot en database
• Webprogrammering i ASP.NET: Serversideprogrammering, søsterfag med PHP men rettet mot Microsoft-teknologien .NET
• Webprogrammering med Python: Introduksjon til Python med fokus på webutvikling

Støttefag det kan være lurt å ta

• Programmering i Visual Basic: I flere av webfagene forutsettes det at du har grunnlegggende programmeringsferdigheter. I dette faget lærer du om løkker, if-setninger, funksjoner og liknende. Syntaksen er anderledes enn i webfag som for eksempel PHP, men prinsippene er veldig nyttige å kunne.
• Programmering i Java: I motsetning til Visual Basic, er Java-faget objektorientert. Det er fokus på if-setninger, løkker og andre grunnleggende programmeringsprinsipper, men i tillegg en introduksjon til objektorientering. Syntaksen er noe mer lik webfag som PHP, men Java har noe høyere vanskelighetsgrad enn Visual Basic.
• Databaser og Databaser 2: Utvikling av webløsninger krever ofte at en har en database i bunn hvor data langtidslagres. Jo bedre forståelse for databaser, jo mer elegante webløsninger kan en lage. En avansert SQL-spørring kan spare deg for ganske mange linjer med programmering og leting etter feil.
• XML: Nyttig grunnlagsfag for å gjøre datautveksling mer effektivt. Smart i kombinasjon med database-fagene. De som skal jobbe mye med Ajax-teknologi kommer ofte borti XML for datautveksling. Vi hadde før et fag på Ajax, men har faset det ut og heller tatt med noe jQuery etc i HTML5-faget.
• Sosiale medier: Dette er et fag som i utgangspunktet gir innsikt i forretningsmessig bruk av sosiale medier. En lærer mye om ulike Web 2.0-tjenester. Men – de som kan programmering vil få et nytt perspektiv på sosiale medier i tillegg til det forretningsmessige, som kan berike webprogrammeringskunnskapene. Det å få erfaring med nye tjenester øver nemlig evnen til å tenke nytt om brukergrensesnitt og funksjonalitet på web. Det er lettere å få innsikt i hvordan slike tjenester må være konstruert for å virke rent teknisk, når en blir vant med å prøve dem i praksis.
• Grunnleggende datafag: Vi har en rekke datafag som klassifiseres som grunnleggende: Datakommunikasjon, operativsystemteori og liknende. Slike fag bidrar til å styrke forståelsen for databehandling generelt, og det er ikke noe minus når en skal utvikle på web.

Anbefalt rekkefølge er sånn ca slik de står listet opp, med unntak av programmeringsfagene Visual Basic og Java. Dersom du mangler grunnleggende programmeringskunnskaper, så bør du ta et av disse to fagene før du starter på PHP, ASP.NET og HTML5. Kan du ikke databaseteori, bør du ta Databaser enten i parallell eller før du tar PHP/ASP.NET. Du trenger ikke databasekunnskap for å ta HTML5. Du vil derimot trolig ha glede av å kombinere HTML5 med enten PHP eller ASP.NET. XML kan være nyttig å ha uansett hva du tar (øke forståelsen for datarepresentasjon og utveksling mellom systemer). Vil du lære mer om for eksempel mobiltilpassede websider, bruke geo-lokasjon og lage brukervennlige web-applikasjoner, så er HTML5-faget aktuelt. Noen fag er mer teoretisk orienterte. Det betyr ikke at de er unyttige for pragmatikere. Tvert i mot. All erfaring viser at de som har en grundig teoretisk og metodisk forståelse vil lage mer solide løsninger.

Les om alle disse fagene på http://itfag.no og spør i kommentarfeltet om du lurer på noe.

Dette innlegget har 8 kommentarer. Gjerne bidra :-)