Av: Grethe Sandstrak

I perioden 11. mars – 23. mars 2012 samlet 53 studenter og 12 lærere fra fire ulike universitet/ høgskoler i Europa seg ved Hogeschool i Amsterdam, for å jobbe sammen innen området «Serious Games on Safety Procedures in Industrial Plants». Fra HiST har det deltatt 18 studenter og 3 lærere (Grethe Sandstrak, Tore Berg Hansen og Bjørn Klefstad, AITeL)

Hva er Serious Games?

Serious Games er 1 av 3 Intensivprogram (IP) som Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag deltar på i 2012. Prosjektet støttes gjennom EU’s Socrates/ Erasmus Intensivprogram (IP) – Life Long Learning og studentene som deltar får også studiepoeng for deltakelsen. I denne IP’ene er HiST koordinator, det betyr at det er HiST som har det overordnede ansvaret for samarbeidet mellom institusjonene som deltar i intensivprogrammet. Koordinator er også ansvarlig for å sende inn søknad og rapporter til SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning).

Fornøyde lærere og studenter i Amsterdam

De deltakende institusjonene i denne IP’en er Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Informatikk og e-Læring (Norge), Hogeschool van Amsterdam (Nederland), Fachhochschule Vorarlberg GmbH (Østerrike) og Institute of Technology Carlow (Irland)

Tore Berg Hansen og Grethe Sandstrak

Litt om Seriøse spill

Spillindustrien er stadig voksende og ut av denne industrien har et nytt fenomen dukket opp – seriøse spill. Seriøse spill brukes i opplæring/ utdanning av mennesker på en realistisk måte i trygge omgivelser – i tillegg til at det ofte også er kostnadsbesparende. Tenk deg for eksempel at du skal lære å fly, finne feil ved/ reparere oljeinstallasjoner på bunnen av Barentshavet, eller at du skal ha ansvar for en katastrofe-situasjon der en tsunami kommer til å treffe Nederland om 9 timer, et realistisk seriøst spill kan være en effektiv måte å øve seg på hvordan man handler og hvilke konsekvenser de ulike handlingene/ eventuelt mangel på handling faktiske får.

Den såkalte Einstein-generasjonen (unge i dag) lærer også på en annerledes måte enn tidligere: de er vant til å innhente kunnskap/ ferdigheter både gjennom internett og spill og de gjør gjerne flere ting samtidig. En typisk skoleungdom i dag kan for eksempel sitte hjemme å gjøre lekser, samtidig som det kommuniseres med venner via facebook/ twitter eller andre sosiale medier i tillegg til at TV’en står på i bakgrunnen. Dette blir etter hvert mer og mer reflektert gjennom nye undervisningsmetoder i skoleverket og andre steder.

Om dette prosjektet

I dette prosjektet har studentene jobbet sammen i internasjonale team med å utvikle en seriøs spill-prototype. Det seriøse spillet skulle være rettet mot Deltares i Nederland, et uavhengig institutt for anvendt forskning, somjobber med å gjøre livet i deltaer, kystområder og vassdrag trygt, rent og bærekraftig. For å sette seg inn i arbeidet Deltares gjør, ble andre dag i Amsterdam brukt til et besøk hos Deltares. Studentene fikk der både forelesing og omvisning på instituttet. Omvisningen inkluderte de imponerende modellene de har laget over ulike havområder for å forske på blant annet havstrømmer. I tillegg fikk alle studentgruppene luftet sine ideèr for Deltares-ansatte og fikk verdifulle innspill de kunne ta med seg videre i arbeidet.

Pacific Basin, Deltares (http://www.deltares.nl/en/facility/108027/pacific-basin/869850?highlight=basin )

Gjennom de to ukene i Amsterdam har studentene deltatt på ulike forelesninger og fått verdifull erfaring i agile-metoder (SCRUM), team-etablering, team-samarbeid og ikke minst ulike kulturer og kommunikasjon.

Til sist må det også nevnes at det i tillegg til det sterke faglige fokuset også har vært et kulturelt-program med blant annet Kanaltur i Amsterdam og byvandring.

De syv internasjonale studentgruppene i Amsterdam

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Bjørn Klefstad

En gruppe på 10 studenter fra studieretningen IT-støttet bedriftsutvikling (BABED) ved AITeL HiST deltok i april/juni på en IP i Sundsvall. Kurset handlet om å lage en app for Smarttelefoner som kunne benyttes av turister.

I den første fasen arbeidet de norske studentene i en uke i Trondheim med å skrive en spesifikasjon for en app for turister. App’en skulle vise turister de 10 mest populære turistattraksjonene i Trondheim inklusive bruk av kart og GPS. Spesifikasjonen inneholdt også diverse materiale (tekst, lyd, bilde, video) om turistattraksjonene. Spesifikasjonen ble oversendt til Nederland der en annen studentgruppe (underleverandør) skulle implementere app’en.

I den andre fasen arbeidet de norske studentene i en uke i Trondheim med å programmere en app basert på en spesifikasjon de fikk oversendt fra Spania. Denne app’en skulle inneholde funksjonalitet slik at den kunne fungere som en elektronisk dagbok. Det vil si at du som turist kunne registrere hvor du har gått på et kart og underveis registrere tekst, lyd, bilde, video. Studentene kunne fritt velge utviklingsmiljø og dermed hvilken smarttelefon de ville utvikle app’en for. De norske studentene valgte Windowstelefonen og ordnet selv med sponsing av en slik telefon, da ingen av dem hadde det fra før.

Den tredje fasen av kurset foregikk i Sundsvall over to uker. De fleste dagene startet med forelesninger som dekket tema som universell utforming, utviklingsmiljø for windows telefonen, risikoanalyse, outsourcing, bring your own device etc. På ettermiddagene gikk studentene og faglærerne gjennom de ulike løsningene til de ulike gruppene og diskuterte styrker og svakheter for hver av dem. Her kom det frem mange nyttige kommentarer i forhold å gjennomføre en bedre utviklingsprosess neste gang. Spesielt dette med kommunikasjon mellom oppdragsgiver, leverandøren (spesifikasjonen) og underleverandøren (implementasjonen) hadde vært for dårlig underveis i arbeidet.

Generelt så fikk studentene arbeide i et internasjonalt miljø med å utvikle apps for Smarttelefoner. De fikk også erfaring med prosjektledelse, gruppedynamikk, og erfaring med arbeid i flerkulturelle grupper. Og sist men ikke minst, møtte de og ble kjent med 59 andre studenter fra Norge, Sverige, Tyrkia, Finland, Nederland og Spania.

Innsatsen til de norske studentene var meget god og de representerte AITeL og Norge på en utmerket måte. Det gjaldt både for den faglige innsatsen, den sosiale innsatsen, evne til å arbeide selvstendig og ferdigheter som kreves for å kunne arbeide i et internasjonalt miljø. AITeL har god grunn til å være stolte av innsatsen til sine studenter.

Dette intensive programmet (IP) er delvis finansiert gjennom EU som en del av ERASMUS programmet og er et samarbeid mellom de seks universitetene – Mittuniversitetet, Sverige, Hogeschool van Amsterdam, Nederland, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Norge, Universidad Politécnica de Valencia, Spania, Yeditepe Üniversitesi, Tyrkia, og Metropolia Ammattikorkeakoulu, Finland.

Hørtes dette gøy og lærerikt ut? Har du lyst til å delta på IP? Eller har du kanskje erfaringer fra en IP? Legg gjerne igjen en kommentar!

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og en av faglærerne i Samarbeidsteknologi

Studentene i 2.klasse i faget Samarbeidsteknologi fikk i øvingsoppgave å lage videoer om temaet Samarbeid på nettet. De skulle utforske verktøy som Skype, Etherpad, Adobe Connect, Google Docs og liknende, og sette inn i en profesjonell sammenheng. Oppgaven lød:

Dere skal lage en video som presenterer et eksempel på god bruk av samarbeidsverktøy. Videoen må ikke være mer enn 5 minutter lang. Det kan være vanskelig å begrense seg til bare 5 minutter, så her må dere planlegge godt. Husk at målgruppen ikke kan noe om samarbeidsverktøy, så dette må kommuniseres godt. Dere må gjerne være kreative.

Ordet «kreative» var smart å ta med, for du verden, her var det mye kreativt og bra! De bidragene hvor studentgruppen har gitt samtykke til at filmen kunne vises, er inkludert under (se gjerne i fullskjerm).

En gruppe har lagt ut videoen som HTML5 på egen webside

Tror du dette var lærerikt, og kan produktene være til nytte for andre? Har du innspill, så er det som vanlig veldig kjekt med kommentarer.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og blant annet faglærer i fag om sosiale medier

Fredag 18.mars arrangerte vi et webinar om sosiale medier på Internett, omtalt på Twitter som #SoMeWebinar. Det ble arrangert i konferanseverktøyet Adobe Connect. Det var ca 60 deltakere, og 7 eksterne foredragsholdere som delte sine erfaringer og tips og triks knyttet til god bruk av sosiale medier. Ca 35 studenter fra HiST fulgte webinaret (del av obligatorisk øvingsoppgave om sosiale medier). I tillegg var det mange andre interesserte som deltok – noen kom og gikk mens mange var med hele veien.

Hvorfor holdt vi et slikt webinar? Se blogginnlegget «Vil du bidra? Webinar om sosiale medier»

Video av webinaret

Vi tok opp video av hele webinaret, og har nå redigert bort de stedene hvor det var problemer med lyden. Se hele eller deler av webinaret her: https://connect.uninett.no/p34989048/. MERK: Det kan ta litt tid før filmen lastes og vises (Adobe-teknologi). Antall minutter/sekunder er oppgitt i oversikten under i fall du vil gå direkte til en bestemt presentasjon:

• 00:00 Eva Brattvold (@evabra, Digital kompetanse). Om kommunikasjon og PLN på Twitter
• 17:30 Arvid Karlsen (@arvidka, Open Marketing). Valg av strategi for sosiale medier
• 32:30 Andreas Wahl (@Vitenwahl) om god kommunikasjon og aktivisering med Facebook.
• 48:15 Ellen Bisgaard (@EllenBisgaard, NetCom). Om NetComs inntreden i sosiale media: bakgrunn, strategi, mål, retningslinjer, resultater og erfaringer
• Ørjan Tinnen (@otinnen, Tenk AS). Nytten ved bruk av Facebook Places og Facebook Deals for bedrifter. MERK: Foredraget er redigert bort pga feil i presentasjonen, men her er lenke til en tilsvarende Vimeo-video i stedet: http://vimeo.com/18915244
• 1:07:30 Vigdis Skogly (@vigdiss, student). Om etableringen av sosiale medier for TISIP fagskole
• 1:20:20 Daniel Andersson (@moppedanne, GRUS Medieproduksjon). Annonsering på sosiale medier

Var dette bra?

Var dette et bra webinar? Det var ca 60 deltakere. 40 av disse svarte på en undersøkelse når webinaret var over. Bortsett fra fritekst-kommentarer ang. lyd/bilde/teknisk, så viser tilbakemeldingene at deltakerne var veldig godt fornøyde:

Jeg skal skrive en mer dyptgående analyse senere, som forklarer forberedelsene og oppsummerer viktige erfaringer knyttet til det å arrangere og gjennomføre et slikt webinar. I tillegg skal studentene skrive en større innleveringsoppgave om dette webinaret spesielt og god bruk av sosiale medier generelt. Hver studentgruppe har sin egen blogg og oppgaven leveres som en rekke blogginnlegg.

Hva synes du? Er dette et opplegg som kan inngå i andre fag i undervisningen vår? Hvilke fordeler får en av å trekke inn gjesteforelesere på denne måten?

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og faglærer i fag om sosiale medier

I faget Samarbeidsteknologi lærer studentene i 2.klasse blant annet om hvordan virksomheter kan bruke sosiale medier. Jeg er en av faglærerne (sammen med Olav Skundberg og Geir Ove Rosvold). Fredag 4.mars hadde vi en tradisjonell forelesning om hva Web 2.0 er, hva sosiale medier er, litt om Twitter og liknende.

I stedet for å holde del 2 om sosiale medier selv, gjøres i år en spennende vri: DU inviteres til å delta på et webinar – et webbasert seminar. Du inviteres faktisk til å bidra med faglig innhold! Vi trenger flere foredragsholdere.

Hvorfor invitere eksterne?

Det fins mange dyktige mennesker på Twitter som i utgangspunktet er delingsvillige. Noen jobber med sosiale medier til daglig. Noen har god forståelse for viktige mekanismer i sosiale medier. Det er motiverende og lærerikt for alle parter å få folk utenfra til å dele. Derfor ønsker vi å invitere andre til å bidra med sine historier, erfaringer, tips, triks, teser og spådommer om fremtiden.

Hva kjennetegner webinaret?

Idéen er å arrangere et webinar om god bruk av sosiale medier for virksomheter:

• Nettbasert seminar hvor vi bruker verktøyet Adobe Connect. De som deltar må ha PC/Mac og helst installere en spesiell Adobe-plugin til nettleseren, men deretter er det bare å klikke på en lenke og du er i gang
• Jeg er «host» og tildeler rettigheter. Det er tre nivåer: «Host» (full admintilgang), «presenter» (vise skjermen, holde en presentasjon, webkamera og lyd) og «participant» (lyttende deltaker).
• Alle 37 studentene i 2.klasse Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er «participants» (deltakere). Disse har headsett med mikrofon, men snakker bare når foredragsholderen eller «host» gir lov til å snakke (ellers blir det fort kaos og lyd-støy).
• Studenter som tar faget Enterprise 2.0 – Profesjonell bruk av nettet (nettbasert, http://itfag.hist.no) tilbys også å delta som deltakere
  Andre interesserte kan også delta som deltakere (får tilgang ved å spørre oss på forhånd).
• Vi trenger 10 foredragsholdere som kan snakke 5-10 minutter hver. En foredragsholder trenger ikke å delta i hele 2-timers-økten. Om en har det travelt, kan en som minimum koble seg opp til planlagt tid og så være av igjen ca 10 minutter senere. 2.klasse hører selvsagt på hele tiden.
  Foredragsholderne får status som «presenters» i Adobe Connect, og har da tilgang til å sende ut webkamera og lyd, samt mulighet for å dele sin egen skjerm (vise/demonstrere) eller klikke seg gjennom et slidesett som hver deltaker ser.
• 2.klasse tar notater underveis, og stiller trolig spørsmål etter hvert foredrag. Webinaret skal nemlig være en sentral og viktig input i en større øvingsoppgave der de skal lære om og drøfte hvordan virksomheter kan gjøre god bruk av sosiale medier. Det er derfor fint om foredragsholderne kan ha dette i bakhodet.
• Webinaret har Twitter-taggen #SoMeWebinar

Vil dette fungere i praksis?

Ja. Vi håper det. Den 11.mars planla vi webinaret og testet samtidig at Adobe Connect fungerte teknisk. Jeg var «host» og satt i Skien. 30 stk i klassen var «participants» og satt spredt rundt i Trondheim (og muligens andre steder i landet). Flere studenter fikk ordet underveis og kom med innspill. Vi brukte chatten og poll-verktøyet i Adobe Connect og opplevde derfor interaktivitet. Vi skrev i et felles Etherpad-dokument samtidig som vi snakket sammen, og jeg som lærer oppfattet det slik at det var stor entusiasme og at alle så potensialet i at dette vil komme til å fungere godt som webinar-plattform. Det må også nevnes at 2.klasse har stor kompetanse på bruk av samarbeidsverktøy gjennom dette faget (Samarbeidsteknologi) og øvrige IT-fag ved studiet.

Vil du bidra?

Spørsmålet nå er: Vil du bidra? Har du noe vettugt å komme med på 5-10 minutter? Er du stød nok på sosiale medier til at du klarer å begrense deg til 5-10 minutter?

Vi kan ikke gi noe honorar, men du kan ved å bidra få:

• Være med på noe spennende teknologisk sett
• Få dele erfaringene dine med motiverte HiST-studenter som trenger input i en større øvingsoppgave om god bruk av sosiale medier
• Få bidra i utdanningen av et høgskolestudium 🙂
• Lære av andre hvis du har tid til å høre på de andre

Er du interessert i å holde «foredrag», så fyll ut dette skjemaet (red: ikke mulig mer) hvor du må oppgi navn, tema du vil snakke om og twitter-kontaktinformasjon. Vi har bare plass til 10 foredragsholdere i denne omgang som får snakke 5-10 minutter hver. Det er klassen (ikke jeg) som velger hvem som skal holde foredrag. Legg derfor vekt på å presentere konsist/tydelig hva du vil snakke om. Hvis du ikke kan på delta på oppsatte tidspunkt (18.mars kl 10-12), men kunne tenke deg å delta ved en senere anledning, så kan du likevel fylle ut skjemaet. Vi må ha foredragsholderne på plass i løpet av onsdag, så fristen med å fylle ut skjemaet settes til onsdag kl 19. Du blir kontaktet om hvordan ting gjøres teknisk. Studentene har laget bruksanvisning for deg/dere ang. Adobe Connect men vi bør teste raskt på tomannshånd på forhånd enten torsdag 17.mars eller fredag morgen 18.mars noe før webinaret.

Til slutt: Når holdes webinaret? Siden dette er del av undervisning, må det legges til dagtid og vi har faget Samarbeidsteknologi på fredager. Derfor er tidspunkt spikret til fredag 18.mars kl 10-12. Vil du bare delta som tilhører, så send svendah en DM på Twitter.

Har du spørsmål eller tanker, så bare legg igjen en kommentar! Hørtes dette spennende ut?

Dette innlegget har 6 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, førstelektor og med i FoU-prosjektet ASSESS 2010

Lærerrollen på universiteter og høgskoler er i endring. Nå er ikke læreren en foreleser på armlengdes avstand, men en nær veileder som hjelper og rettleder studentene i arbeidet med lærestoffet. Læreren designer nå læringsopplegg der gruppearbeid, studentaktiviteter, dialog og kontinuerlig tilbakemeldingeren fra lærer er sentrale elementer.

Lærer og student snakker sammen i mye større grad nå enn før. Lærer spør om hvordan læringsaktivitetene fungerer, om de er fornøyd etc. Studenter gir tilbakemeldinger og læreren gjør endringer på opplegget etc. Nå har vi studenter i dialog med hverandre og med lærer. Alt dette er jo en ønskesituasjon på alle måter. … Les resten av innlegget

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan ved Avdeling for Informatikk og e-Læring

Vil studentene ha undervisning med podcasting? Studentparlamentet ved HiST skal diskutere om de ønsker seg podcasting av forelesninger. Dette er interessant – og jeg ble spurt om å mene noe om dette. Litt omskrevet er dette hva jeg svarte:

Jeg har gått ut fra at studentene med podcasting mener at forelesninger tas opp på video og tilrettelegges for avspilling på studentenes utstyr når og hvor studenten ønsker det. Podcasting av undervisningen har i hvert fall to eller tre viktige områder for diskusjon:

1. Økt tilgjengelighet på undervisningsaktiviteter
2. Kvalitet på undervisningen
3. Opphavsrettslige spørsmål

La oss starte med punkt 3 … les resten av innlegget

Dette innlegget har 11 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Greta Hjertø, førstelektor og faglærer i IT-strategi, prosjektledelse m.m

AITeL har bygd et nytt undervisningsrom. Hensikten er å etablere et læringsmiljø som fremmer studentenes egenaktivitet og motiverer flere studenter til å møte opp på campus. Hvorfor velger vi å investere i dette?

At studentene lykkes med læringsarbeidet er viktig. Selvfølgelig først og fremst for dem selv, men også for oss som lærere og for avdelingen. Det er derfor vesentlig at vi som kollegium er opptatt av å motivere og tilrettelegge for læringsformer som hjelper studentene med dette.

I den siste tiden har det skjedd en utvikling som vi finner urovekkende og som vi ønsker å gjøre noe med. Stadig færre av studentene er å se på campus og det blir mer og mer vanlig at foreleserne møter glisne benkerader når kommer inn i klasserommet. Når vi spør studentene om årsaken til dette, begrunner de det med at lærestoffet ligger jo på nettet. De kan studere hjemme.

Hva skal studentene lære?
Er dette et problem? Vi mener det. Nå er det er jo slik a studenter har ulike læringsstiler, så for noen kan det å sitte for seg selv hjemme være en tilfredsstillende måte å tilegne seg faktastoff på. Dette gjelder imidlertid ikke alle og det er langt fra bare faktastoff som skal læres. Vi ønsker å forberede studentene best mulig på arbeidslivet, da er det andre ting enn faktakunnskap de må få med seg.

I arbeidslivet møter vi stadig nye oppgaver og utfordringer. Hva trenger vi for å løse disse? Det er vår påstand at svaret sjelden kan hentes i egne faktakunnskaper. Vi må ut over oss selv, lete etter informasjon, reflektere over og vurdere kritisk det vi finner, lage oss en syntese av det vi vet og det vi har funnet. Sette det inn i en ny kontekst, bevege oss over fra det kjente til noe nytt. Kreativitet er viktig, evnen til å samarbeide med andre likeså og vi kommer ikke forbi den muntlige og skriftlige kommunikasjonsevnen. Det er dette studentene må trenes i. Det er dette som er bærekraftig kunnskap. Men dette kommer ikke av seg selv, ved å sitte hjemme. Dette må studentene utfordres på og veiledes til og alle disse ferdighetene kan aldri utvikles på egen hånd av en student som sitter for seg selv og leser pensum.

Studenter trenger hverandre
Det er også slik at mangel på studenter på campus går utover kontakten mellom studentene og studentenes samarbeid og læring av hverandre. Studentene skal arbeide i grupper. Da må gruppene møtes. Noen klarer dette selv om de ikke møter opp, ved å avtale andre møtesteder. Men også de daglige, tilfeldige møtene og diskusjonene i et klassefellesskap har stor betydning for den faglige utviklingen, og dette krever at studentene faktisk er til stede, sammen og samtidig.

Vår konklusjon er derfor at vi ønsker studenten tilbake på campus og inn i et fellesskap.

Hvor er læreren i dette?
Glisne benkerader i klasserommet taler sitt tydelige språk – det jeg som lærer kan bidra med er ikke viktig for dem. Skal vi akseptere dette, eller skal vi tenke nøye gjennom hvilken rolle vi som lærere skal ha i studentenes læringsprosess og arbeide for å utvikle og praktisere vår rolle til studentenes beste?

I beskrivelsen av det studentene bør lære, ser vi også konturene av en lærer-rolle som ikke først og fremst har som oppgave å “fylle bøtten” med fakta, men som først og fremst agerer som tilrettelegger, diskusjonspartner, oppgavestiller, tilbakemelder og veiviser. Dette har kanskje alltid vært det viktigste ved lærer-rollen, men i dag, når fakta “ligger på nettet” har vel det meningsløse i at læreren støtter læringsarbeidet ved å lese for studentene blitt enda tydeligere.

Kan et undervisningsrom bidra slik vi ønsker?
Målet er altså å “lokke” studentene tilbake på campus med mer spennende, og studentaktive læringsaktiviteter. Den store utfordringen i dette er imidlertid ikke teknologien, men den pedagogiske anvendelsen av teknologien. Og det er dette samspillet vi ønsker å utforske og få mer erfaring med gjennom anvendelsen av rommet i høst og i kommende semester. Vi ønsker altså å utvikle undervisningsmetoder som flytter fokus fra forelesninger, der studentene ofte inntar en passiv rolle, til studentaktive læringsformer – med bruk av egen PC og med høy grad av interaksjon og samhandling dem imellom. I dette vil vi utnytte den digitale kompetansen studentene allerede har, men introdusere dem for nye verktøy og nye arbeidsformer. Gjennom dette håper vi å nå målet – aktive, motiverte studenter som trenes i samhandling, kommunikasjon og kreativitet i en faglig kontekst.

Det skal bli spennende å følge bruken av rommet i tiden fremover.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, førstelektor og faglærer i operativystemfag og Linux

Vårt nye læringsrom er nå ferdig. Nå skal vi fylle det med pedagogikk. Nå er det studentene som skal lære ting, ikke læreren. Vi har altså tatt aksjon i forhold til det vi har visst lenge: at læring foregår gjennom egenaktivitet og ikke ved bare å være til stede.

Vi som lærere skal selvsagt ikke være uvirksomme. Sannsynligvis får vi nå en mer krevende hverdag med forberedelser og ledelse av læringsaktivitetene i rommet enn da vi «bare» holdt forelesninger. Håpet er at ikke bare studentene, men også vi får en mer interessant og givende hverdag, og dermed føles ikke jobbingen så tung og monoton lenger. Vi har gjort oss mange erfaringer allerede

Rommet er møblert med 8 store bord. Bordene er ordnet slik at de kan brukes av to studentgrupper på hver sin ende av bordet. På bordet kan studentene ha egen laptop. Her finner de strømuttak, tilkobling til en felles skjerm på bordet og tilkobling til storskjerm på veggen for å vise fram arbeidet i plenum.

Tanken er nå at studentene med egne laptop-er, nett og fellesressurser i rommet skal arbeide både individuelt og sammen. Studentene jobber sammen på den felles skjermen på bordet. Dersom ting skal demonstreres for hele klassen vises det på storskjerm for hele klassen.

Sentralt i rommet fins et ganske høyt bord der læreren har sin egen laptop. Herfra kan lærer vise fram ting på storskjerm på veggen og også velge hvilken av studentenes bordskjerm som skal vises på veggen.

Lærerens rolle er nå å presentere tema for aktivitetene og dra studentgruppene gjennom en på forhånd planlagt rute gjennom lærestoffet med stor grad av frihet til å ta nye veier, dypdykk etc.

Eksempler på læringsaktiviteter er:

• Kort presentasjon av tema og problemer
• spørreundersøkelser
• flervalgstester
• diskusjonsforum
• selvevaluering
• grupper evaluerer hverandre
• gruppene presenterer arbeidet sitt på storskjerm som utgangspunkt for spørsmål og diskusjon
• og så videre

Dette kommer til å bli spennende. Følg med. Konkrete eksempler på læringsøkter i dette rommet vil komme jevnlig i denne bloggen. Kom gjerne med gode tips til oss. Vi prøver deretter disse i rommet vårt!

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, førstelektor og faglærer i operativsystemteori og Linux-fag

…. eller rom for læringsaktiviteter som vi kaller det nå. Ut med benkerader og forelesninger, og inn med småbord og studentaktiviteter. Hensikten med det nye rommet er å legge til rette for læringsformer der studenten er den aktive. Dette i motsetning til forelesningen der læreren er den aktive. Rommet skal nå møbeleres med småbord med plass til to grupper studenter på hvert bord. På hvert bord er det 24 tommers skjermer til hver gruppe (dvs to skjermer pr bord). Studentene kan koble laptop til denne skjermen og på den måten samarbeide om oppgavene de skal løse.

I tillegg er det et bord for læreren (type bord man står ved siden av) sentralt plassert i rommet. Det er ikke meningen at læreren fra denne plassen skal gi forelesninger. Herfra skal lærer starte aktiviteter, gi beskjeder, kort redegjøre for spesifikke temaer, og lignende.

Rommet er også utstyrt med to lyssterke prosjektører som viser bildet på veggen. Her kan læreren vise sine ting, men også studentene kan vise sine ting på disse storskjermene. Motivasjonen for å gjøre denne operasjonen er i praksis å gjøre det alle vet, men ikke gjøre noe med, å la studentene selv gjøre jobben. Da blir læringen best. Rommet alene gir ingen nye læringsformer. Det må støttes med en intern prosess mot lærere og studenter i overgangen fra formidlingsbasert undervisning til studentaktiv læring. Slik sett kan rommet virke som en viktig katalysator for nye måter å organisere læringen på. Rommet skal stå ferdig til studiestart høstsemesteret 2010. På denne bloggen kan du følge arbeidet med rommet og etter hvert med bruken av rommet.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan ved Avdeling for Informatikk og e-Læring

Hva har skjedd med forelesningene våre når studentene tar med seg sine egne PCer inn i auditoriet? Har det forandret forelesningene? Har det forandret studentens rolle? Hva med foreleseren?

Med et litt grettent utgangspunkt kunne en kanskje si at studentene bruker PCen som tidtrøyte og at dette avleder oppmerksomheten fra selve forelesningen. Det går i spillprogrammer, Facebook, MSN eller VG-Nett mellom potensielle gullkorn fra foreleseren. Hvis dette er sant, er PCen da velkommen på forelesning?

– Neppe.

Eller er det slik at studenten bruker PCen aktivt i å dokumentere det som foregår, eller søker kompletterende informasjon underveis i forelesningen. Hvis dette er sant, er PC-bruken da et effektivt hjelpemiddel?

– Neppe.

Er det heller slik at det er forelesningen det er noe galt med? Eller – med en litt mer positiv vinkling; kanskje er det slik at PCen gjør det mulig å tenke helt annerledes for foreleserne dersom vi forutsetter at studentene har en PC som verktøy i læringsarbeidet?

– Ooops! …læringsarbeidet?

Er det noen mening i at foreleseren skal gjøre læringsarbeidet ved å lese for studentene. De fleste er vel enig i at læring best skjer gjennom egen aktivitet – og motivering til aktivitet gjennom å vise for andre. Med et slikt utgangspunkt blir PCen et spennende og effektivt verktøy i læreprosessen.

Men hva med foreleseren – eller kanskje skulle vi heller si læreren? Snakker vi kanskje om roller som en tilrettelegger, diskusjonspartner, oppgavestiller, tilbakemelder, veiviser, forfatter, illustratør?

Inntoget av studentenes egne PCer kan bli den faktoren som setter fart i utviklingen av studentaktive læringsformer. Selvfølgelig vil dette stille krav til digital kompetanse hos læreren. Men vi behøver ikke konkurrere med studentenes racerfart på sosiale medier eller fingerferdighet på videoproduksjon. Vi behøver å sette oss inn i hvordan digitale verktøy og tjenester kan brukes i kommunikasjon, presentasjon og deling av kunnskap.

Det er spennende tider!

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)