Av: Andreas Kristensen

Dette innlegget tar for seg en bacheloroppgave som ble gjennomført ved Høgskolen i Sør-Trøndelag våren 2015, med det formål å utforske muligheter til å skape en mer variert studiehverdag for nettstudentene ved HIST.

Bakgrunnen for prosjektet

En gang på midten av nittitallet startet HIST med sin nettbaserte undervisning. Dette var naturlig nok et internett ganske så ulikt det vi har i dag, uten læringsplattformer, som It’s learning. Få sosiale medier. Og ikke minst maskinvare og en båndbredde på internett, som ikke ga store rom for krevende multimedia.

Vi kjenner alle til hva som har foregått i de to påfølgende tiårene: Web 2.0 har ankommet og spredd seg til alle kroker av verden. Samtidig ser More’s lov ut til å holde stand (selv om en del regner med at den vil dø i løpet av det neste tiåret), og utviklingen på maskinvare utvikler seg videre i en voldsom fart.

Og adopsjonen av teknologien og de påfølgende tjenestene som oppstår er overveldende. Den jevne borger har i dag gjerne en rekke tjenester inkludert i sine daglige rutiner, enten det nå er mail, en blogg som skal oppdateres eller en video som skal deles på snapchat.

Men hva så med de akademiske kretsene, og nærmere bestemt fjernundervisningen ved HIST? I undervisningssammenheng benytter mange av fagene en klassisk modell, hvor man leser en gitt mengde lærestoff i en tekstfil og utfører en tilhørende oppgave. Dette er selvsagt en arbeidsmetode for studenter som har vært benyttet i lang tid, og er velfungerende.

Men i 2015, bør ikke undervisningen også kunne være noe mer? Bør ikke læring også kunne nyte godt av den teknologiske utviklingen? Som SSB viser avbryter om lag en av tre påbegynte studier, og for enkelte studier er prosentandelen alarmerende høy. Samtidig viser politikerne at de er åpne for å diskutere straffetiltak ved høye frafall.

Den nettbaserte undervisningen er praktisk, fordi man plutselig muliggjør studier fra stort sett hvor som helst, så lenge det finnes internett. Men sammenliknet med tradisjonell undervisning på campus, har den også unike utfordringer. Særlig er dette knyttet til økt ansvar for egenarbeid og ofte lavere terskel for absolutte tidsfrister. Studentene kan i større grad bestemme selv når de fullfører lesing og arbeidskrav, noe som fører med seg både frihet og ansvar. Videre vil det for mange nettstudenter vil det ikke knyttes like sterke bånd til faglærere og medstudenter, som ved studier der man kan møtes ansikt til ansikt på daglig basis. Slike faktorer bidrar til at også nettstudier sliter med frafallstallene.

Det å benytte teknologien

Men så er spørsmålet om man kan benytte den teknologien som nå finnes på en bedre måte? Kan man hjelpe studentene, da særlig nettstudentene, til å få en mer variert og motiverende studiehverdag?

Ved HIST har man oppdaget dette behovet for lengst. Svend Andreas Horgen, Studieleder for «itfag» og Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling, jobber med tiltak for å gjøre undervisningen mer variert og interaktiv for studentene. Dette innbefatter produksjon av video som supplement eller erstatning til tekstlig lærestoff, webinarer og mooc.

Det er også her HISTIV-prosjektet kommer inn i bildet. HISTIV står for HIST Interaktiv Veiledning, og er en applikasjon, som har som formål å skape en mer variert og interaktiv måte å lære på. Applikasjonen er først og fremst rettet mot nettstudenter, men vil kunne være et meget nyttig supplement også for campus-studenter.

I utgangspunktet tar HISTIV det samme lærestoffet som i dag blir presentert i tekstlige leksjoner for nettstudenter, og benytter moderne teknologi til å presentere stoffet på en ny måte. Man kan benytte tekst, lydfiler, statisk grafikk, animert grafikk og til og med 3D-modeller for å presentere lærestoffet, og har tilgang til flere ulike typer oppgaver som kan integreres i leksjonene. HISTIV er også bygget fullstendig modulært, hvilket vil si at en faglærer står helt fritt til å velge hvilke funksjoner som skal inkluderes i en gitt leksjon. La oss se raskt på litt av funksjonaliteten som allerede er inkludert i HISTIV.

Kombinasjonen av lyd, tekst og grafikk

Som i vanlige tekstlige leksjoner eller lærebøker, innehar HISTIV selvsagt verktøy for å presentere selve lærestoffet. Dersom faglærer ønsker det kan dette gjøres via enkel tekst, men HISTIV støtter også innspilling av lydfiler med tilhørende underteksting, hvor lærestoffet blir presentert mye på samme måte som på en tv.

Figur 1: Skjermdump fra en leksjon om variabler i Visual Basic. Meny til venstre, underteksting nede til høyre.

Denne metoden åpner opp mye av skjermen, noe som gir muligheten for plass til flere grafiske elementer som kan understøtte læringen. Samtidig har HISTIV også støtte for å oppdatere og eventuelt animere grafikken. I figur 1 ser vi et eksempel der grafikken benyttet er en oppstilling over vanlige datatyper i Visual Basic. Området kan også fint benyttes til bilder og annen grafikk.

I kategorien for lyd og bilde bør det også nevnes at HISTIV har støtte for visning av video, slik at man kombinere tekstlig innhold med videoinnhold i samme leksjon om dette er ønskelig.

Standard oppgaver

HISTIV støtter også to kjente og mye brukte former for oppgaver: flervalgsoppgaver og inndataoppgaver. I figur 2 ser vi et eksempel på gjennomføring av en flervalgsoppgave fra en leksjon om if-setningen i Visual Basic. HISTIV lar oss også benytte verktøy som lyd og grafikk til å manipulere flervalgsoppgaven. I figur 2 ser vi en animert pil, som benyttes i kombinasjon med en lydfil, til å forklare hvorfor svaralternativet brukeren klikket på var feil. Dette er med på å gi økt læringsverdi, fordi det er viktig å forstå ikke bare at man valgte feil alternativ, men også hvorfor. Ønsker man derimot ikke en slik funksjonalitet på en gitt oppgave, kan man fint la HISTIV ta seg av jobben og gi brukeren en standard tilbakemelding i stedet.

Figur 2: Flervalgsoppgave i HISTIV.

I inndataoppgaven handler det ganske enkelt om å komme frem til det riktige svaret. Det er støtte for flere aksepterte svaralternativer og visning av hint til brukeren.

Den virtuelle verdenen

HISTIV har også muligheten for konstruksjon av såkalte virtuelle verdener, som benytter 3D-modeller til å forme interaktive landskap brukeren kan navigere i og manipulere. La oss for eksempel si at man har et fag som omhandler fysisk og logisk datasikkerhet. Med HISTIV kan man bygge et interaktivt kontorlandskap som brukeren kan benytte seg av i læringen. Oppgaver kan her for eksempel være knyttet til det å sjekke bygningens serverrom for svakheter i sikkerheten, eller kontrollere hvor vidt de ansatte benytter sterke nok passord på arbeidsstasjonene sine.

En slik tilnærming vil låne enkelte elementer fra dataspill, men vil samtidig være fokusert på læring. Man får muligheten å tilby studentene en mer variert og visuell tilnærming til lærestoffet, med langt større muligheter for umiddelbar tilbakemelding på de handlingene man foretar seg i den virtuelle verdenen. Merk dog, at som med alt annet i HISTIV, trenger man ikke benytte en virtuell verden om det ikke finnes hensiktsmessig for lærestoffet.

I figur 3 ser vi et eksempel på en virtuell verden, i dette tilfellet fra leksjonen om if-setningen i Visual Basic. I denne oppgaven står brukeren ovenfor en utfordring, der vedkommende må skrive en kodestruktur som får de to fontenene til å fungere. Brukeren skriver inn kode, og HISTIV gir tilbakemelding på de inndata som gis, for å veilede brukeren videre gjennom lyd og undertekst.

Figur 3: Oppgave tilpasset en leksjon om if-setningen. 

HISTIV i dag og HISTIV i morgen

Det vi har sett på så langt summerer hoveddelen av funksjonaliteten i HISTIV etter endt bachelorperiode, og undertegnende mener den oppfyller hensikten med oppgaven, nemlig å lage et system som demonstrerer et alternativ til kun tekstlige leksjoner og lærebøker. Samtidig har HISTIV fokus på at selv om læringen gjøres mer interaktiv, og det lånes elementer fra dataspill, skal læringen selvsagt være effektiv og på et pedagogisk nivå som tilfredsstiller høyskolen.

Veien i det videre arbeidet med HISTIV kan spre seg i flere retninger. En mulighet er knyttet LMS, og implementere funksjonalitet som forum, opplasting av filer og ulik funksjonalitet knyttet til student administrasjon for faglærere og administratorer.

Utvidelse av den eksisterende funksjonaliteten vil selvsagt også være naturlig. Særlig vil det være spennende å utvide HISTIV sin mulighet for å vurdere inndata fra brukeren for å gi gode tilbakemeldinger basert på det brukeren foretar seg i applikasjonen.

En annen mulighet knytter seg til implementering av socket server, som vil gi HISTIV mulighet for sanntidskommunikasjon. Dette kan være knyttet til økt kommunikasjon gjennom for video og chat, for eksempel for gjennomføring av webinarer i HISTIV. Det er også mulig å koble sanntidskommunikasjon opp mot virtuelle verdener. Dette kan åpne for utfordrende oppgaver, hvor to eller flere studenter kan møtes i den virtuelle verdenen for å diskutere problemstillinger og finne løsninger.

Mulighetene videre er mange, og noe av styrken for en applikasjon tilknyttet en institusjon som HIST, er at det kan finnes gode løsninger blant både studenter og fagpersoner. Har du noen forslag eller meninger, så legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet under.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder

Mange studenter skriver oppgaver i løpet av studietiden, enten det er bacheloroppgave, masteroppgave eller mindre oppgaver underveis i studiet. Bruk av kilder styrker teksten. Det kan derimot være vanskelig å vite hvordan en skal henvise til kilder på korrekt måte, særlig når kildene varierer mellom websider, blogginnlegg, bøker og liknende.

Kildekompasset er et flott, norsk nettsted om hvordan en skal referere riktig. Der finner du folkelige forklaringer og gode eksempler som ikke levner tvil om hvordan det skal se ut når du skriver, både i selve teksten hvor du siterer og i referanselisten.

Det fins flere måter å sitere på, men mange foretrekker den såkalte APA citation style, som er utførlig forklart på http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx (merk at Kildekompasset også tar for seg andre siteringsstiler).

Gå til kildekompasset-lenken over, og klikk i noen av boksene litt nede på siden, for eksempel på den som heter «Blogg». Du ser da hvordan du skal henvise til blogginnlegg i teksten din, og hvordan blogginnlegg skal inngå i referanselisten/kildelisten på slutten.

Håper dette var nyttig.

Eksempel på hvordan du skal henvise til blogginnlegg i henhold til APA-stil

Dette innlegget har 4 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder nettbaserte fag

Det er snart tid for høstens nettbaserte studier. På vegne av alle som jobber ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST ønsker jeg tidligere og nye studenter hjertelig velkommen til en lærerik høst! Påmeldingsfrist er 2.september og oppstart 3.september. Har du ikke allerede gjort det, så sjekk ut om det er noen fag du er interessert i på http://itfag.hist.no

Vi håper du som studerer nettbasert får godt utbytte og lærer mye. Vi har forresten innført Microsoft Lync og Office 365 i HiST siden sist, og det betyr at du som student får tilgang til veldig gode, nettbaserte verktøy for samarbeid og læringsstøtte. Ja – det gjelder også nettstudenter som tar bare enkeltfag. I stadig flere fag tester vi ut synkron undervisning hvor læreren kan møte studentene virtuelt i sanntid. Små nettmøter kan være effektive enten når en står fast og trenger hjelp (dele skjermen) eller for å samle litt større grupper til spørretimer i ny og ne. Likevel har vi en asynkron modell som betyr at du kan studere i eget tempo, uten krav til oppmøte, når du vil og hvor du vil. Målet med synkrone opplegg er å utfylle det asynkrone og tilby sanntid for de som ønsker det. Har du muligheten til å delta på en aktivitet i sanntid, så oppfordres du til å bli med. Det er som regel lærerikt, og gir et annet forhold til medstudenter og lærere.

  by  svendah 

Må forresten nevne at vi har flere nyheter i høst: C++ for programmerere er et avansert programmeringsfag som skal gi de som kan OOP fra før av en god innføring i C++. Datastøttet samhandling handler om teknikker og verktøy for distribuert samhandling, prosjektstyring og liknende. Organisasjon og ledelse gir blant annet en innføring i organisasjonsteori, organisasjonsstrukturer og ledelsesprinsipper. Vi har også et nytt fag for lærere, eller de som bare er interessert i «læring»: PLN – personlig læringsnettverk. Og som vanlig er det en rekke fag å velge mellom på http://itfag.hist.no.

Erfaringsmessig har mange studenter spørsmål om fagene eller trenger råd til fagsammensetning. Det er bare å ta kontakt med studieleder Svend Andreas Horgen på telefon 73559269 eller svend punktum horgen snabelalfakrøllekrallekrille hist punktum no, så får du gode råd.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag og Informasjonsbehandling

Som studieleder for nettbaserte fag gjennom itfag samt det nettbaserte studiet Bachelor i Informasjonsbehandling får jeg en del spørsmål både på telefon og e-post. Her er ting som mange typisk lurer på. Har du flere spørsmål? Legg gjerne igjen en kommentar.

Hvor mye datarelatert bør man kunne på forhånd for å studere nettbasert hos dere?

Ikke noe særlig. Du bør kjenne til hvordan å bruke e-post, Internett og basis-operasjoner som kopier/klipp/lim, lagre et bilde, finne igjen filer på egen datamaskin, installere programmer og liknende. Rent itfaglig skal du jo lære det som faget tar opp, og i så måte starter fagene på scratch. Skulle du se at du mangler noen data-teknikker eller ferdigheter, så snakk med faglærer og få gode råd til hva du kan gjøre av ekstra-innsats. Merk at noen fag lister krav til forkunnskaper eller anbefalte forkunnskaper, og i slike tilfeller bør du selvsagt oppfylle disse før du starter med faget. Mange bommer på programmeringsforkunnskaper. Les slike nøye og spør faglærer hvis du er i tvil.

Hvilket operativsystem anbefaler dere meg å bruke i studiene?

Det spiller ikke noen rolle om du velger å bruke Windows, Mac OS X eller Linux (eller andre) som operativsystem. Du må ha en datamaskin og (god) nettilgang. Lærestoff og læringsaktiviteter distribueres gjennom læringsplattformen itslearning. Du trenger derfor tilgang til Internett. I de fleste fag benytter vi gratis, plattformuavhengig programvare. I noen fag må du kanskje installere Windows-basert programvare som typisk krever Windows i bunn. Mange ønsker å installere lokalt på egen maskin for å jobbe mest mulig effektivt. Men hva gjør Mac/Linux-brukere da, eller de som sitter på «feil utgave» av Windows? Vi tilbyr i slike fag at du kobler deg til såkalte virtuelle maskiner (via remote desktop) på HiST og gjør bruk av programvaren virtuelt, over Internett. Slik kan du for eksempel programmere i ASP.NET eller VB eller C# i utviklingsmiljøet Microsoft Visual Studio uten å måtte installere det på egen maskin. Vi har også en avtale med Microsoft som gjør at studenter kan laste ned en god del Microsoft-programvare helt gratis (kalt MSDNAA).

Trenger man noe tilleggsutstyr som for eksempel web-kamera

I noen få fag er det krav om samtidighet, såkalt synkron undervisning. I disse er lyd (mikrofon) viktig. De fleste datamaskiner i dag har innebygget mikrofon, men for bedre lydopplevelse anbefales headset. Det er et pluss med webkamera, men ikke noen nødvendighet. Merk at det er relativt få fag som har slike synkrone læringsøkter per i dag. I stadig flere fag prøver vi ut såkalte webinarer som er synkrone, men først og fremst som frivillig aktivitet og supplement til øvrig lærestoff.

Anbefaler dere å bruke nettbrett eller mobile enheter i studiesammenheng?

Både ja og nei. i utgangspunktet er det ikke tilstrekkelig med mobile enheter alene, men det kommer an på hvilket fag du tar. Vi baserer oss stort sett på PDF-basert lærestoff og videoer, og det spiller smertefritt på slike enheter. Det kan derimot være vanskeligere å få tilgang til itslearning, men itslearning-utviklerne jobber med å gjøre læringsplattformen stadig mer mobilvennlig. Som supplement til datamaskin er mobile enheter ypperlige. Her er et konkret tips til hvordan du kan bruke tankekart på iPad. Følg med på bloggen vår fremover for flere konkrete tips til god/kreativ bruk av mobile enheter i studiesammenheng.

Hvor stor arbeidsmengde har fag hos dere?

En normalstudent fullfører 30 studiepoeng hvert semester (halvår). De nettbaserte fagene starter opp ca 1.september/1.februar og har eksamensperiode i desember/mai. De fleste fag er på 5 studiepoeng. Et 5 studiepoengsfag er like stort omfangsmessig for en campusstudent som en nettstudent, men nettstudentene har ikke like langt semester, så en må beregne litt mer tid per uke som en studerer fulltid via nett. I praksis betyr det litt mer enn en dags arbeid per uke per 5 studiepoeng for nettstudentene om en regner matematisk på det. Det må også nevnes at forkunnskaper varierer. Noen studenter kan mye fra før av, andre kan lite. Noen lærer fort, andre trenger mer tid. Ambisjonsnivået spiller selvsagt også inn. Med mindre det står krav til forkunnskaper eller anbefalte forkunnskaper i fagbeskrivelsen, vil faget ta utgangspunkt i en normal students læringshastighet og forutsetninger for å ta faget. Noen vil også oppleve variasjon i hvor mye de må jobbe fra fag til fag. Det er lurt å ikke ta seg vann over hodet – ta heller litt mindre enn maksgrensen din og fokuser heller på å gjøre det ekstra bra i de fagene du tar.

Ulike studenter har ulike preferanser for læring. Vi prøver å tilby varierte muligheter samtidig som vi vil lede alle gjennom et obligatorisk minimum av aktiviteter. I de fleste fag er det et visst antall øvingsoppgaver som må være godkjente, og gjerne noen læringsaktiviteter som enten er frivillige eller obligatoriske. Noen fag har prosjekt eller andre vurderingsformer. Minimum innsats blir da å gjøre alle de obligatoriske øvingene og aktivitetene og selvsagt gjennomføre fagets vurderingsform (enten det er eksamen eller andre vurderingsformer). For maksimalt utbytte bør du bruke de mulighetene faglærer har lagt opp til, for eksempel se videosnutter, jobbe med lærestoff og støttelitteratur, diskutere i forum (stille spørsmål, gi svar, dele idéer, …), ta undersøkelser, gjøre flervalgstester, søke på nettet, gjerne bruke sosiale medier til ekstra læring og så videre.

Er det mulig å jobbe ved siden av studiet eller kan det fort bli for mye?

Det kommer først og fremst an på hva du mener med studium. Starter du på det treårige bachelorstudiet Informasjonsbehandling så er du en fulltidsstudent og bør da ikke jobbe mer enn du ellers ville gjort som fulltidsstudent. Tar du et eller to enkeltfag via itfag, så vil du kanskje bare ha 1/6 eller 1/3 belastning av det en fulltidsstudent gjør. Da kan du klare å kombinere med 100 % stilling. Det kommer uansett an på vanskelighetsgraden i faget/fagene du tar, din jobbsituasjon, dine forutsetninger og din arbeidskapasitet. Dersom du er i tvil, så start gjerne med å ta et fag eller to. Da får du en god følelse med hvor mye du kan klare fremover. Se også forrige spørsmål.

Får man graden «kandidat» etter å ha studert hos dere i 1 år?

Nei. Dersom du ønsker å tilegne deg en grad så er det minste vi deler ut en bachelorgrad, typisk «Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling» (et treårig studium som består av 180 studiepoeng).

Hvilken dokumentasjon får man ved å ta enkeltfag hos dere?

Hvis du tar et eller flere enkeltfag får du kursbevis tilsendt ved å kontakte studieadministrasjonen. Du kan også hente ut karakterutskrift fra Høgskolen i Sør-Trøndelag med oversikt over karakterer i de fagene du har fullført. Merk at selv om du tar mange fag, har du ikke fått en grad. Dersom du planlegger å studere nettbasert for å få en grad eller komme inn på et masterstudium, bør du starte på for eksempel det treårige studiet Bachelor i Informasjonsbehandling.

Jobber studentene i grupper sammen med andre?

I de fleste fag jobber studentene individuelt. Dette fordi det erfaringsmessig viser seg å være vanskelig å samle studenter samtidig på nett (fordi vi ønsker å tilby mest mulig fleksible nettstudier). I de fagene hvor det kreves gruppearbeid, deler faglærer inn i grupper eller gir studentene tydelig informasjon om hvordan de skal gå frem for å danne grupper. MEN: Det har mye for seg å jobbe sammen gruppevis. De som vil står fritt til å selv (på eget initiativ) danne grupper og jobbe sammen.

Hvor mye fysisk undervisning er det?

Det er ikke noen fysisk undervisning i studiet Informasjonsbehandling, og heller ikke i fagene du kan kjøpe via http://itfag.hist.no. Alt foregår nettbasert og det meste er asynkront, med unntak av eksamen i en del fag. I noen få fag er det krav om samtidighet i undervisningen, såkalt synkron undervisning. Da kreves det tilgang til mikrofon og er en fordel med webkamera men ikke noe krav. Teamarbeid er et eksempel på et slikt fag.

Hvorfor er det ikke bare digitale eksamener i et IT-studium?

I stadig flere fag kjører vi nettbasert eksamen som gjør at du kan ta eksamen hjemmefra. I noen fag er det ikke eksamen i det hele tatt, men underveisvurdering. De fleste fag har likevel fortsatt skriftlig eksamen på papir. Vi skulle gjerne hatt både digitale eksamener og fleksible eksamener i alle fagene våre, men det er noen (større) administrative utfordringer og vi er ikke helt der enda (dessverre). Vi er nok såpass tradisjonsbundne at vi har en eksamensperiode i desember (høstsemesteret) og en i mai (vårsemesteret). Dersom en ønsker å starte på et fag i et semester men ikke rekker å fullføre, så kan en ta eksamen (og det som evt mangler av innleveringsarbeider) et senere semester.

Hvordan finner jeg ut hvilke fag som har eksamen og ikke?

Gå inn på ønsket fag på http://itfag.hist.no og les om vurderingsformen der. Her er forresten en liste over de fagene per høst 2012 som ikke har eksamen. De gir enten karakter eller bestått/ikke bestått basert på øvingsopplegg og prosjektarbeid underveis i semesteret:

• Applikasjonsutvikling for Android
• Applikasjonsutvikling for Windows Phone (nyhet våren 2013)
• Digital fotografering
• IKT i læring
• IT, miljø og samfunn
• Lokale informasjonstjenester
• Multimedieproduksjon
• Sosiale medier
• Stort IT-prosjekt i drift av datasystemer
• Stort IT-prosjekt i informasjonsbehandling
• Teamarbeid
• Web 2.0 og coaching for lærere etter Vitae-metoden
• Webdesign
• Webprogrammering i ASP.NET
• Webprogrammering i PHP

Altså 15 fag totalt som ikke har eksamen. Alle de andre har eksamen, men noen av dem har som tidligere nevnt nettbasert hjemmeeksamen.

Hvordan foregår eksamen i praksis? Må jeg reise til Trondheim?

I de fag som har skriftlig eksamen må du avtale med en eksamensskole der du bor, eller ta eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Du slipper altså å reise til Trondheim. Les mer om bestilling av eksamensskole her:
http://hist.no/aitel/eksamen/itfag/.

Må jeg vurderingsmelde meg i fag som ikke har fysisk eksamen?

En del fag har enten 2-dagers hjemmeeksamen, nettbasert eksamen (kan tas hjemme), eller kanskje til og med ingen eksamen med godkjent/ikke godkjent basert på arbeider underveis. MEN: Du må likevel vurderingsmelde deg. Du må nemlig «si fra» til administrative systemer ved HIST at du har tenkt å fullføre faget. Det er dette som er vurderingsmelding i praksis. Det gjøres ved å logge inn på Studentweb. Kontakt Ingrid Island på ingrid.island alfakrølle hist.no (735 59 564) for mer hjelp til dette om du ikke får det til eller er usikker på om du er korrekt oppmeldt. Når du har meldt deg opp til «eksamen», det vil si til «vurdering» så kan det likevel være at du ombestemmer deg og ikke vil gjennomføre faget. Når du er vurderingsmeldt, så brukes 1 av 3 forsøk totalt på å ta faget. Dersom du ombestemmer deg så kan du (innen en frist som jeg ikke har i hodet) trekke deg fra vurderingen. Dette gjøres også på studentweb, og i så fall brukes ikke forsøket opp.

Hvorfor står det at all undervisning skjer på itslearning-plattformen?

Lærestoff og læringsaktiviteter distribueres gjennom læringsplattformen itslearning. Du trenger derfor tilgang til Internett. Hva er itslearning? Det er en webside/plattform som mange norske utdanningsinstitusjoner har kjøpt tilgang til, hvor lærerne kan legge ut fagstoff, lage diskusjonsforum, lage flervalgstester, øvinger, kommunisere med studenter og så videre. Du som student får brukernavn og passord til itslearning og får så tilgang til alt av faglig og pedagogisk opplegg. Det meste er selvforklarende. Vi har også laget en video (se nederst på http://itfag.hist.no/public/info/studereHosOss.jsp ) som viser litt av hvordan itslearning ser ut fra et studentperspektiv.

Er det mulig å ta valgfag? Hva er forskjellen på valgfag og bonusfag?

I studiet Bachelor i Informasjonsbehandling er det lagt opp til noen valgfag i 2.klasse og 3.klasse. Disse er derimot begrenset til noen få muligheter. Hvorfor? Fordi vi vil sikre faglig sammensetning slik at vi kan garantere overfor samfunnet at studentene våre kan det de skal kunne. Her kan du se de gjeldende valgfagene. Vi har derimot også en ordning som heter «bonusfag» og som går ut på at de studenter som tar alt de skal hver semester, kan – hvis de vil – ta et såkalt bonusfag neste semester. Dette velger de fritt selv fra listen på http://itfag.hist.no. Bruker du dette tilbudet hvert semester, kan du få totalt 5 ekstra fag gjennom hele studiet 3 år = 5 semestre siden første semester ikke gir mulighet for bonusfag). La oss ta et eksempel. Vil du lære om mobilutvikling og ser at dette ikke dekkes av studiet Informasjonsbehandling, så kan du for eksempel melde deg på «Applikasjonsutvikling for Android» som bonusfag. Studieleder må riktignok godkjenne bonusfagene du vil ta. Dette for å unngå at du for eksempel tar Android for tidlig i studiet uten at du har nødvendige forkunnskaper. Android-faget krever nemlig både gode Java-kunnskaper og meget gode programmeringsferdigheter generelt sett, og vi slipper ikke til studenter på bonusfag uten at de har faglig forutsetning på plass. Bonusfag er altså noe helt annet enn valgfag. Valgfag må du ta som del av det obligatoriske studiet ditt (velg ett av flere muligheter) mens bonusfag er noe du kan ta dersom du har kapasitet og ser verdi i å få flere fag på vitnemålet ditt og lære ting du ellers ikke ville lært. Noen ganger må du kanskje velge mellom to valgfag der du egentlig har lyst på begge. I så fall er bonusfag på det andre en mulighet.

Andre ting?

Puh, dette ble mer enn først tenkt. Men dette er alle spørsmål som ofte blir stilt, så de passer i en slik FAQ. Håper det var nyttig. Kanskje du lurer på mer? Legg i så fall igjen en kommentar om du har flere spørsmål eller om noe var dårlig forklart.

Dette innlegget har 19 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Her er en video som gir deg som nettstudent mange nyttige tips til studieteknikk:

Videoen er laget av tidligere student Vigdis Skogly.

Hva er dine beste tips og erfaringer som nettstudent? Legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

22.juni 2011 holdt vi et webinar om PLN for faget IKT og læring (LN504D) og andre interesserte. Les mer om webinaret på: http://gjemmesiden.blogspot.com

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og med i FoU-prosjektet Snarfilm

Kan en video bidra til å motivere til læring i forkant? Jeg tester nå ut videoproduksjon i faget Webprogrammering i PHP (LV197D) i forbindelse med vårt nye forskningsprosjekt i regi av Norgesuniversitetet: Nærproduksjon av video.

I uke 3 for eksempel skal en lære om behandling av skjema (forms). Dette er et viktig tema innen webutvikling. For å motivere og vise noen muligheter i forkant, har jeg tatt opp en liten videosnutt med mobilen, lastet rett opp på YouTube og til slutt legger ut i it´s learning. Se minst 1 minutt ut i filmen, så skjønner du opplegget:

Dermed kan studentene se videosnutten før de jobber med lærestoffet, gjør øvingen, tar tester, diskuterer i forum etc. Hensikten er å stimulere noen tanker i forkant. Hva tror du om denne typen motivasjonsvideo? Er dette noe vi bør prøve i flere fag?

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder for itfag.hist.no og Web 2.0-interessert

I dette innlegget vil jeg komme med noen konkrete anbefalinger om hvorfor du bør bruke tid på å følge med på det vi gjør i sosiale medier. Det handler først og fremst om din egen læring. La oss gå gjennom i tur og orden…

Blogg
Er du nettstudent hos oss nå i vår? Vi har de siste dagene opplevd stor pågang i antall påmeldinger, og god respons i sosiale medier. Bloggen er mest sentral. Mitt råd er: Besøk bloggen vår daglig, eller ukentlig. Merk den som bokmerke eller legg til i RSS-leseren din. Dette er min oppfordring til deg, fordi vi kommer til å skrive ofte på bloggen fremover, og jeg tror det vil fenge.

Hva skriver vi om? Faglige, høykvalitets blogginnlegg. Vi er interessert i teknologi, data, web, trender. Vi deler programmeringstips, tester iPad-apps, reflekterer rundt erfaringer fra Android-utvikling (relatert til det nye Android-faget), studievaner, forskningsarbeid og liknende. I går la vi for eksempel ut en faglig vanskelig utfordring: Hvordan lage en avansert webside med CSS? Et oppfølgerinnlegg (del 2) med forslag til løsning kommer på torsdag. Her kan du lære ting du kanskje ellers ikke ville lært, og du kan også bidra med innspill og din kunnskap.

Hvorfor bruke tid på å lese bloggen vår? Fordi bloggen egentlig er en uformell, men viktig læringsarena. Når du studerer nettbasert våre fag, finner du faglig lærestoff, læringsaktiviteter og liknende i et fagrom i it´s learning. Opplegget er 100% nettbasert og nokså fleksibelt. Du kan «snakke» med de andre som tar samme fag gjennom diskusjonsforum, men så er det stopp. Bloggen er mer åpen. Her kan du kommunisere med alle, både faglærere, medstudenter som tar andre fag og andre lesere fra næringslivet. Det blir stadig flere av dem, og vi starter om et par dager opp en helt ny bloggserie hvor dyktige folk fra næringslivet snakker om det de er gode på og har som levebrød. Kanskje du som student til og med kan bidra som «gjesteblogger» en gang? Hvorfor ikke? 🙂

Video
Vi lager for tiden videopresentasjoner i stadig flere fag. Her kan du bli motivert og kanskje lære litt, og bli «kjent» med faglærerne. Det kommer også rene fagvideoer fremover, noe som har sammenheng med at vi har fått midler til et forskningsprosjekt om god pedagogisk bruk av video.

Hvor er filmene vi lager? Vi har etablert egen videokanal på YouTube: http://youtube.com/itfag. Følg oss gjerne der (klikk følg og evt. abonner på e-post). Der finner du flere presentasjonsfilmer og noen faglige filmer. Much more to come 🙂 Under kan du se et par eksempler på filmsnutter:

Twitter og Facebook
Twitter og Facebook brukes ikke bare fordi det er «in» i tiden. Vi ønsker innspill og kommunikasjon med dere. Vi følger aktivt med på det som skrives, og deler jevnlig ulike godbiter og ting som er verdt å dele. Følg oss gjerne begge steder: http://twitter.com/itfag og http://facebook.com/itfag. Hvis du lurer på noe, så spør oss gjerne i disse kanalene. Da kan også andre ta del i samtalen. Samtidig må jeg spesielt få anbefale Twitter på det varmeste. Jeg har lært mye av Twitter-folket, og løser ofte problemer (relatert til IT) ved å få gode svar/innspill på Twitter. «Den store samtalen» er noe enhver datastudent bør ha et forhold til.

Oppsummert
Studenter som studerer i Trondheim, på campus, har et godt studiemiljø. De som studerer på nett bør også ha et godt studiemiljø. Vi har etablert oss i sosiale medier både for å nå ut til nye målgrupper med tilbudet vårt, men også fordi det er en fantastisk arena for læring, kommunikasjon og innspill. Erfaringene våre med sosiale medier de siste årene har faktisk også manifestert seg i et helt nytt fag om sosiale medier: LN317D Enterprise 2.0 – Profesjonell bruk av nettet. Sosiale medier kan ta litt tid, men brukt riktig er det vel anvendt tid. En kan begynne i det små, og å lese denne bloggen er forhåpentligvis et godt valg.

Hva tror du?
Vi er fortsatt i en læreprosess selv, og for å bli enda bedre i sosiale medier trenger vi innspill. Hvordan ser du for deg at vi kan bruke sosiale medier på en best mulig måte for at du skal ha nytte av det? Hvilke fag tar du i vår (hvis du tar fag)? Ser du for deg at du kan lære noe nyttig av å lese denne bloggen? Vi setter stor pris på dine innspill, og ønsker deg en flott studievår!

Dette innlegget har 4 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Bjørn Klefstad, høgskolelektor. Faglærer i ITIL og sertifisert kursholder i FITS

ITIL-standarden begynner etterhvert å bli en kjent standard innen IT-miljøet, for drift av en bedrifts datasystemer. Det har de siste årene vært fullt trykk med utstrakt kursvirksomhet og innføring av ITIL-standarden for mange bedrifter. Det er også utviklet en del programvare for å hjelpe bedrifter med å innføre ITIL-standarden og å holde styr på de ulike dokumentene som skal produseres og kommuniseres mellom de ulike prosessene. For mange bedrifter har innføringen av ITIL vist seg å være en suksess med forbedret tjenesteleveranse og lavere kostnader som resultat. Allikevel har det for mange små og mellomstore bedrifter i Norge, blant annet skoleverket, vist seg å bli for omfattende og ressurskrevende å implementere ITIL. Finnes det da noe alternativ for de som er lei av brannslukking som metode for å drifte sine IT -systemer? … Les resten av innlegget

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, førstelektor og faglærer i operativystemfag og Linux

Vårt nye læringsrom er nå ferdig. Nå skal vi fylle det med pedagogikk. Nå er det studentene som skal lære ting, ikke læreren. Vi har altså tatt aksjon i forhold til det vi har visst lenge: at læring foregår gjennom egenaktivitet og ikke ved bare å være til stede.

Vi som lærere skal selvsagt ikke være uvirksomme. Sannsynligvis får vi nå en mer krevende hverdag med forberedelser og ledelse av læringsaktivitetene i rommet enn da vi «bare» holdt forelesninger. Håpet er at ikke bare studentene, men også vi får en mer interessant og givende hverdag, og dermed føles ikke jobbingen så tung og monoton lenger. Vi har gjort oss mange erfaringer allerede

Rommet er møblert med 8 store bord. Bordene er ordnet slik at de kan brukes av to studentgrupper på hver sin ende av bordet. På bordet kan studentene ha egen laptop. Her finner de strømuttak, tilkobling til en felles skjerm på bordet og tilkobling til storskjerm på veggen for å vise fram arbeidet i plenum.

Tanken er nå at studentene med egne laptop-er, nett og fellesressurser i rommet skal arbeide både individuelt og sammen. Studentene jobber sammen på den felles skjermen på bordet. Dersom ting skal demonstreres for hele klassen vises det på storskjerm for hele klassen.

Sentralt i rommet fins et ganske høyt bord der læreren har sin egen laptop. Herfra kan lærer vise fram ting på storskjerm på veggen og også velge hvilken av studentenes bordskjerm som skal vises på veggen.

Lærerens rolle er nå å presentere tema for aktivitetene og dra studentgruppene gjennom en på forhånd planlagt rute gjennom lærestoffet med stor grad av frihet til å ta nye veier, dypdykk etc.

Eksempler på læringsaktiviteter er:

• Kort presentasjon av tema og problemer
• spørreundersøkelser
• flervalgstester
• diskusjonsforum
• selvevaluering
• grupper evaluerer hverandre
• gruppene presenterer arbeidet sitt på storskjerm som utgangspunkt for spørsmål og diskusjon
• og så videre

Dette kommer til å bli spennende. Følg med. Konkrete eksempler på læringsøkter i dette rommet vil komme jevnlig i denne bloggen. Kom gjerne med gode tips til oss. Vi prøver deretter disse i rommet vårt!

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, førstelektor og faglærer i operativsystemteori og Linux-fag

…. eller rom for læringsaktiviteter som vi kaller det nå. Ut med benkerader og forelesninger, og inn med småbord og studentaktiviteter. Hensikten med det nye rommet er å legge til rette for læringsformer der studenten er den aktive. Dette i motsetning til forelesningen der læreren er den aktive. Rommet skal nå møbeleres med småbord med plass til to grupper studenter på hvert bord. På hvert bord er det 24 tommers skjermer til hver gruppe (dvs to skjermer pr bord). Studentene kan koble laptop til denne skjermen og på den måten samarbeide om oppgavene de skal løse.

I tillegg er det et bord for læreren (type bord man står ved siden av) sentralt plassert i rommet. Det er ikke meningen at læreren fra denne plassen skal gi forelesninger. Herfra skal lærer starte aktiviteter, gi beskjeder, kort redegjøre for spesifikke temaer, og lignende.

Rommet er også utstyrt med to lyssterke prosjektører som viser bildet på veggen. Her kan læreren vise sine ting, men også studentene kan vise sine ting på disse storskjermene. Motivasjonen for å gjøre denne operasjonen er i praksis å gjøre det alle vet, men ikke gjøre noe med, å la studentene selv gjøre jobben. Da blir læringen best. Rommet alene gir ingen nye læringsformer. Det må støttes med en intern prosess mot lærere og studenter i overgangen fra formidlingsbasert undervisning til studentaktiv læring. Slik sett kan rommet virke som en viktig katalysator for nye måter å organisere læringen på. Rommet skal stå ferdig til studiestart høstsemesteret 2010. På denne bloggen kan du følge arbeidet med rommet og etter hvert med bruken av rommet.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)