Per Kristian Kummermo

Per Kristian Kummermo, utdannet 2012, forteller om hvordan det er å jobbe som dataingeniør. Han er ansatt som konsulent hos Capgemini og har en typisk dataingeniørjobb.

Vi har stilt noen spørsmål til en tidligere student om utdanningen, miljøet og ikke minst hva som venter «på den andre siden». Denne teksten er for øvrig også lagt ut på websidene til HiST.

Hvordan er livet som student?

Jeg startet på HiST da jeg var 20 år, lettere forvirret etter å ha gått ett år på psykologi. Psykologi var fantastisk morsomt, men følte aldri det engasjerte mer enn akkurat nok til å fullføre førsteåret. Derfra suste jeg videre til HiST hvor jeg tok realfagsforkurs for å kunne velge i litt mer spennende utdanninger. Valget falt på dataingeniør, og jeg kan vel aldri si jeg har følt meg mer hjemme. La oss bare få det sagt, jeg er en fullblods stolt nerd. Det er først på HiST jeg fant folk som var like fokusert og lidenskapelige interessert i data som meg.

Fagmiljøet er enormt og det å sitte etter skolen å programmere med noen studenter ble hverdags. Menneskene du møter her kommer til å berike livet ditt både sosialt og ikke minst faglig. Om du er av den sosiale typen eller har en drøm om å være sosial, eller hater å være sosial, så meld deg inn i Tihlde. Det er en slags altmuligplass av en linjeforening for alt som kan virke interessant for en generell dataingeniør i form av fest, arrangement, kino m.m.

Hva synes du om fagene du har tatt?

Fagene (Per Kristian har gått på dataingeniørstudiet) dekker det du trenger av et grunnlag til å kunne ta til deg kunnskap utenfor klasserommet. Det som skiller seg ut, og det flotte med HiST, er at samtlige av lærerne er lidenskapelig interessert i det de underviser i. Det er ingenting som hindrer deg å spørre dem spørsmål, starte større diskusjoner rundt private IT-ideer eller bare fyre igang en diskusjon om fraktaler og tallrekker (takk Rivertz!).

Fagene er også fleksible. Har du lyst å lage et drømmeprosjekt er det lagt opp til muligheter både i samarbeid med forskjellige prosjektfag samt bachelor. Det jeg kort sagt prøver å si er at hvis du gjennomfører samtlige fag på dataingeniør har du grunnlaget til å gjøre det ufattelig bra i arbeidslivet etterpå. Hvis du derimot involverer deg enda mer, tar noen ekstra fag (du har nemlig muligheten til det også – se mer om bonusemneordningen her) og kicker igang noen hobbyprosjekt ved siden av; da er du spisset til å gjøre hva som helst.

Hvordan vurderer du arbeidsmarkedet?

Da jeg var ferdig hadde jeg to jobbmuligheter; den ene som systemutvikler, den andre som konsulent. Første tipset hvis du skal forsikre deg om jobb, er å ha sommerjobb i løpet av studietiden (gjerne allerede etter førsteåret). Dette vil gjøre deg attraktiv til videre jobb, samt gi deg praktisk erfaring du kan ta med deg videre til studiet.

Kort sagt er det vel slik at om du er interessert i hva du driver med, har gjort en grei innsats på skolen, så har du jobb. Arbeidsmarkedet for IT er råbra og som et tips kan jeg si at stå-på-vilje er også noe som arbeidsgivere ser veldig etter. Du må nemlig regne med å komme i situasjoner du har null peiling på der ute. Hvis første-instinktet ditt er å hive seg over det og ta det som en utfordring, skinner du lett gjennom bunken med CVer arbeidsgiver må grave gjennom.

Hvorfor valgte du å bli konsulent?

Jeg valgte til slutt å bli konsulent for Capgemini grunnet utfordringene de tilbyr og muligheten til å ufordre meg selv med både nye fagfelt og arbeidsoppgaver. Jobben gir meg fleksitid, muligheten til å reise, selvvalgt mengde ansvar, mye selvstendighet og muligheten til å jobbe med fantastiske dyktige mennesker.

Jeg er nå utplassert som webutvikler hos Telenor her i Trondheim, hvor jeg er en del av et team som står for å implementere en større løsning for bedrifter i Norge. Jeg jobber med både ny og gammel teknologi, og har påvirkninger på både tekniske og ikke-tekniske beslutninger som blir tatt for implementeringen. Akkurat nå jobber jeg med avansert JavaScript og HTML5 for å skape en moderne og brukervennlig tjeneste. HiST har hjulpet meg ved å gi meg tankeganger rundt løsningsorientering og hvordan man kan angripe forskjellige problemstillinger. Dette i tillegg til erfaring med gruppearbeid og gruppedynamikk er uvurderlig i jobbsammenheng.

Er det noe du vil legge til på tampen?

Er du interessert i IT, ute etter å møte fantastisk dyktige mennesker, søk dataingeniør! Du får et flott grunnlag til å kunne delta direkte i arbeidslivet eller ta videre utdanning innenfor IT. Du blir ikke å angre. Har du noen spørsmål er det bare å ta kontakt med per-kristian.kummermo@capgemini.com

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Vi har intervjuet student Thierry Marie Nsegue Ndongo som har fullført en bacheloroppgave nå nylig i driftsfag om Microsoft System Center.

Hva er Microsoft System Center og hvorfor er dette et relevant system? Hvem bruker det i dag og hvorfor?

Microsoft System Center er et system som gjør det mulig å sette opp et felles administrasjon av maskiner i et nettverk. Disse kan da ha sentralisert konfigurering, overvåking, oppdatering, og beskyttelsesmekanismer. Det er et relevant system fordi det gjør IT-administrasjon enklere. Man kan med Microsoft System Center styre hele sitt nettverk fra en plass, noe som vil bety sparing av tid fordi administratoren trenger ikke å gå rundt for å jobbe på hver enkel maskin. Systemet gir også ansatte muligheten til å bli mer produktive fordi de kan jobbe når og som de vil ved bruk av Desktop Virtualization Technology som gir følgende fordeler:

• Brukere kan få tilgang til selskapets ressurser fra forskjellige og foretrukket enheter, til og med deres egne
• IT kan legge ut applikasjoner raskere og med mer suksess fordi det blir ikke konflikt med andre applikasjoner og operativsystemer
• Selskapets data er sikre i datasenter fordi serverapplikasjoner ikke er lagret på ansatte enheter

Thierry har skrevet bacheloroppgave om Microsoft System Center på Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST

Hva har du jobbet med i bachelor oppgaven din?

Min bacheloroppgave handlet om å planlegge, installere, og drive et system som tar i bruk Microsoft System Center 2012 sine deler Configuration Manager, Endepoint Protection og Virtual Machine Manager for å sette opp felles administrasjon av en bedrift sitt nettverk. Målet var å få et nettverk hvor man har en felles konfigurering og oppdatering av enheter, masse installasjon av programmer og applikasjoner med Configuration Manager. Endepoint Protection skulle gi felles overvåking og beskyttelsesmekanismer, mens Virtual Machine Manager skulle muliggjøre felles laging og styring av virtuelle maskiner. Det er viktig å forstå at System Center kan bli brukt både på virtuelle og fysiske maskiner:

• System Center Configuration Manager (SCCM) er komponenten som holder maskiner på nettverket oppdatert og installerer ny programvare. Den gjør det også mulig å se hvilke programvare som er installert på maskinene i nettverket.
• System Center Endepoint Protection (SCEP) er komponenten som gir en beskyttelse mot skadelige programmer og sikkerhets løsninger for Microsoft plattform.
• System Center Virtual Machine Manager (SCVMM) er komponenten som muliggjør administrasjon av virtuelle servere som kjører under Hyper-V. Den tillater bedre ytelse på den fysiske tjeneren og bedre overvåkning av de virtuelle maskinene.

Planlegger du å jobbe med System Center fremover? Hva er drømmejobben din?

Ja, jeg har tenkt å fortsette enten på egen hånd, eller i jobbsammenheng å jobbe med System Center for å utforske de andre delene av systemet jeg fikk ikke jobbe med under bacheloroppgaven, og da tenker jeg på:

• System Center Operation Manager (SCOM) som er komponenten som overvåker og passer på andre datamaskiner og tjenere i nettverket på en sentralisert måte slik at de ansvarlige for administrasjon og drift ikke trenger å gå fra maskin til maskin.
• System Center Service Manager (SCSM) som er komponenten som gir en integrert plattform for å automatisere og adaptere bedriftens IT service drift best praksis som de man finner på Microsoft Operations Framework (MOF) og Information Technology Infrastructure.
• System Center Data Protection Manager (SCDPM) er komponenten som lar oss beskytte og få tilbake data for Microsoft programmer som Exchange, SQL Server, Hyper-V, SharePoint, file server og klienter (maskin).
• System Center Orchestrator er komponenten som gir driftsløsninger for datasenter. Den lar oss automatisere skapelse, overvåkning, og utlegging av ressurser i vårt miljø.
• System Center App Controller er komponenten som lar oss drive applikasjoner gjennom den private skyen og Windows Azure plattformen fra en enkel maskin. Man kan drive applikasjon komponenter i den konteksten av den nytte den representerer for bedriften, slik at man driver tjenester i stedet for server.

Min drømmejobb vil være den hvor jeg er med på å lage, installere og drive et system som Microsoft System Center eller noe liknende i en bedrift.

Hva har vært mest lærerikt med selve bacheloroppgaven?

Bacheloroppgaven ga meg en enestående mulighet til å sette i praksis flere av de kunnskapene jeg hadde fått gjennom studiet. Jeg tenker for eksempel på Windows Server rollen Active Directory. Det er gjennom bacheloroppgaven jeg forstod hvor viktig rollen var for å få et velfungerende domene. Jeg kan også nevne SQL Server. Jeg fikk også finne egne løsninger på de problemene som oppsto mens jeg satt opp systemet, noe jeg synes var veldig viktig fordi det ga meg viktig praktisk erfaring med denne type systemer og nettverk fordi jeg vet nå hva man kan eller ikke kan gjøre med enkelte programmer, eller hva som trengs av innstilinger eller støte programmer til å få for eksempel Configuration Manager opp.

Er det noe du ville gjort annerledes?

Det er alltid noe man ønsker å gjøre annerledes etter at man har fått erfaring. Jeg vil for eksempel kunne sette opp et bedre og enklere system nå enn da jeg startet med oppgaven.

Har du noen gode råd til andre som skal gjøre en bacheloroppgave?

Jeg kunne råde de andre som skal gjøre en bacheloroppgave følgende:

• Skrive ned alle tanker og ideer de får mens de jobber med systemet, eller hva de tenker på mens de holder på å sette opp systemet. De må ikke vente på å ha systemet klar og fungerende før de begynner å tenke på hva de skal si om deres jobb, da blir uten tvil mange gode ideer og forklaringer borte eller glemt.
• Tidsbruk er et viktig problem som gjør at man blir stresset på slutten når man ser hvor mye som gjenstår i forhold til resterende tid. Jeg ville råde dem til å jobbe mer i begynnelsen av oppgaven, og begynne så fort som mulig med selve installasjon og drift, på den måte vil de få mer tid på slutten til å kunne redigere oppgaven og eventuelt rette opp enkelte feil på systemet.

Hva synes du om å jobbe med en bacheloroppgave helt på slutten av studiet?

Det er en veldig god ide å jobbe med en bacheloroppgave helt på slutten av studiet, det gir en fin mulighet til å sette i praksis de kunnskapene man har fått gjennom studiet. Det er en slags generalprøve av hele studiet. Det gir også muligheter til å gå i dybden på spesielle temaer. For eksempel, under studiet lærer man å bruke programmer hver for seg uten å måte tenke på eventuelle konflikter de kan ha med andre programmer, men under bacheloroppgaven, må man bruke flere av disse samtidig på et og samme system og passe på at de kan samarbeide med hverandre uten store konflikter. Jeg tenker for eksempel på SQL server og Active Directory Domain Service rollen som det ikke er anbefalt å ha på samme maskin. Man får etter endt prosjekt bedre forståelse for hvordan en kan tilpasse programmer med hverandre for å unngå konflikter mens de må samarbeide for å få et velfungerende system.

Vi takker så mye for at du tok deg tid til å gi oss nyttig innsikt i både en drifts-relatert bachelor-oppgave, og samtidig en oversikt over sentrale elementer i teknologien «Microsoft System Center». Vi ønsker Thierry lykke til videre!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Bjørn Klefstad

Hvilke interesser har du?

Når arbeidsdagen ved AITeL er over liker jeg gjerne å sysle med ulike praktiske arbeidsoppgaver. Det har blant annet resultert i bygging av hytter og påbygging av hus. Det er en skikkelig utfordring å planlegge et byggeprosjekt, for så å gjennomføre det og se det ferdige resultatet. Her finner vi mange paralleller til programmering av en applikasjon, med planlegging, utvikling og testing. Utover dette er alt som har med bensinmotorer av interesse. Dette har blant annet ført til at garasjen ikke strekker helt til. Service og vedlikehold på ulike kjøretøy og diverse mindre utstyr gir et hyggelig avbrekk i forhold til den relativt teoretiske arbeidshverdagen i løpet av uken. Vi har også utrolig mye fin natur i Norge og turer på hytta med fjellturer og fisketurer med robåt er veldig trivelig. Fisketurer på sjøen har det også blitt en del av etter at jeg kjøpte meg båt. Det er mye spennende som svømmer rundt i Trondheimsfjorden og det er alltid artig å sjekke hva man har fått på kroken, spesielt når det er tungt å dra opp.

Har du noen gode tips til dine studenter?

Nettbaserte studietilbud gir den enkelte studenten mange muligheter da vi har lagt vekt på fleksibilitet i dagens undervisningsopplegg. Det betyr at man innenfor visse rammer er sin egen sjef. Men dette krever også samtidig at man har evner til å arbeide strukturert og systematisk med sine nettstudier over tid og i størst mulig grad følger det opplegget det er lagt opp til. Spesielt tid har vist seg å være en meget krevende faktor for mange av våre nettstudenter. Da gjelder det å planlegge når man har ledige stunder til å arbeide med studiene når dette er mulig. Ved store avvik fra det opprinnelige opplegget kan det være lurt å kommunisere med faglærer slik at begge parter er orientert om situasjonen og faglærer kan ta hensyn til individuelle behov.

Hva synes du er det beste med å undervise nettbasert?

Her vil jeg trekke fram spesielt to faktorer som gjør dette interessant. For det første ser vi per i dag i Norge et stort behov for etter- og videreutdanning innen IT. For svært mange vil geografien i Norge samt at de har en jobb de skal følge opp (eventuelt andre forpliktelser – eks barn) gjøre at det i praksis vil være umulig å reise til Trondheim for å følge våre kurs på campus. Med dagens nettbaserte tilbud får disse muligheter til å lære seg nye emner/ferdigheter eller de kan skaffe seg studiepoeng og dokumentere den kompetanse de i praksis allerede har inne. Med ca. 50 nettbaserte emner bør det finnes muligheter for alle som ønsker å studere videre innen IT.

For det andre er utfordringen som ligger i det å gjenskape det vi driver med i klasserommet til nettbaserte emner. Vi må ta stilling til en rekke ulike viktige spørsmål. Hvordan skal vi kommunisere (kommunikasjonskanaler) og følge opp studentene under gjennomføringen av kurset? Hvilken type materiale bør utvikles og hvordan skal dette distribueres? Hvilke verktøy kan vi bruke for å utvikle det materiellet vi finner nødvendig? Skal studentene arbeide hver for seg eller i grupper og hvilke samarbeidsverktøy skal/kan de benytte? Her finner vi en rekke meget interessante utfordringer og vi ser en konstant utvikling av nye verktøy innenfor alle disse områdene. Det betyr at vi hele tiden må følge med på og vurdere ulike verktøy og pedagogiske opplegg. De nettbaserte tilbudene er derfor i konstant endring.

Hvilke fag underviser du nettbasert nå i vår?

Våren 2013 underviser jeg følgende emner på nettet:

• Emnet Informasjonssikkerhetsstyring (IFUD1011) tar for seg hvordan man kan utvikle et styringssystem for informasjonssikkerheten for en bedrift. Informasjon er en av de viktigste tingene for en bedrift i dagens informasjonssamfunn og det er viktig at denne beskyttes på en hensiktsmessig måte.
• Emnet ITIL (IFUD1046) handler ITIL-standarden versjon 3. Dette er en standard som beskriver hvilke prosesser du har behov for knyttet til drift av IT-systemer og samspillet mellom disse. Formålet med denne standarden er at ressursbruken skal gå over fra reaktiv (brannslukking) til proaktiv drift. Det vil si at du systematisk og strukturert planlegger og drifter dine systemer i henhold til de faktiske behovene for bedriften.
• Emnet Systemforvaltning (IUD1031) dekker emner i tilknytning til drift av IT-systemer der du må heve blikket litt fra din egen PC og se på en rekke ulike arbeidsoppgaver. Vi er inne på tema som rammefaktorer og rutiner knyttet til drift og vedlikehold av IT-systemer, ressurser vi kan bruke knyttet til drift og vedlikehold av IT-systemer, innkjøp av IT-utstyr og IT-tjenester og ulike sikringstiltak for å beskytte våre datasystemer mot eksterne og interne trusler. I tillegg ser vi på kartlegging av det generelle trusselbildet for en IKT-bedrift og gjennomføringen av en risikoanalyse, samt å innføre relevante tiltak for å redusere risikoverdien for kartlagte trusler.

Hva driver du med i FoU-sammenheng og hvordan kan det komme studentene til gode?

I de siste årene er det ulike sider ved e-læring, altså nettbasert opplæring som har vært temaet for mine FoU-oppgaver (FoU står for forskning og utviklingsarbeid). Det siste EU-prosjektet jeg var med på (UnderstandIT) handlet blant annet om å tilby et kurs på nettet om hvordan man kan utvikle sin egen IKT-kompetanse for å kunne ta i bruk ulike IKT-verktøy i forbindelse med undervisning. Kurset var og er egnet for alle typer lærere tilknyttet alle typer skoleslag, som er nysgjerrig på alle de nye mulighetene som dagens IKT-verktøy gir. Deler av innholdet var blant annet knyttet til i hvor stor grad man bruker lydfiler, samarbeidsdokumenter, digitale flervalgstester, blogg, videosnutter, digitale coachingverktøy og alle de andre verktøyene slik undervisningen gjennomføres nå i dag. Dette er og var et kurs for de som sliter med knapp tid til å sette seg inn i alle disse nye mulighetene, de som mangler teknisk kompetanse, de som synes det virker skummelt å gi slipp på kontrollen og la elevene/studentene overta litt av styringen på læringsaktivitetene og de som tviler på kvaliteten når det er elever/studenter som produserer deler av læremateriellet. Dette kurset ga deltakerne muligheten til å prøve en del av mange IKT-verktøy egnet for undervisning og gjøre seg sine egne erfaringer. Etter å ha vært med på prosjektet har jeg selv også økt egen kompetanse og blitt kjent med mange ulike verktøy som kan benyttes i nettbasert undervisning. Gjennom tidligere prosjekter har jeg også arbeidet med produksjon av mindre filmsnutter og ulike former for flervalgsoppgaver. Over tid vil dette igjen kunne føres tilbake og påvirke gjennomføringen av de nettbaserte kursene, både gjennom bruk av nye verktøy og endrede pedagogiske opplegg.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, en av faglærerne i Samarbeidsteknologi

Våren 2012 hadde studenter i 2.klasse på studiet Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling, faget Samarbeidsteknologi. Tre faglærere underviser faget (Olav Skundberg, Geir Ove Rosvold og undertegnede). I en av fagets tre moduler skulle studentene lære om sosiale medier. Ved en tilfeldighet ble Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST kontaktet av leder for Trøndersk Matfestival omtrent samtidig som nytt øvingsopplegg skulle utformes. De lurte på om det var rom for samarbeid med høgskolen i forbindelse med deres sosiale medier-satsning. Etter en idémyldring fant vi ut at noen utfordringer Trøndersk Matfestival hadde omkring bruk av sosiale medier kunne egne seg som case for studentene. De fikk i oppgave å analysere aktiviteten til Trøndersk matfestival i sosiale medier, og komme med forslag til forbedringer.

Grønt fra Frosta, Trøndersk matfestival 2009: CC-BY-NC-SA by svendah, on Flickr

Vi har intervjuet leder for Trøndersk Matfestival, Jon-Ivar Holmslet, om erfaringene fra dette samarbeidet.

Du tok kontakt med Høgskolen i Sør-Trøndelag angående en mulig studentoppgave. Hvorfor? Hva forventet dere å få ut av et samarbeid? På hvilken måte trodde dere studentene kunne være en nyttig ressurs og gi dere input?

Vi ønsket å få et «utenfra perspektiv» på den aktiviteten vi hadde på sosiale medier. Ved å bruke studenter håpte vi å få synspunkter fra en interessant målgruppe som vi ser viser stadig mer interesse for Trøndersk Matfestival. Vi mente studentene ville gi oss bedre innsikt i hvordan man evaluerer bruken av sosiale medier og ikke minst konkrete tiltak som kunne iverksettes for å bedre vår kommunikasjon.

Hvilke fordeler ser du i denne måten å involvere studentene på?

Trøndersk Matfestival som case i en oppgave, er svært konkret å forholde seg til og har mange interessante mulige problemstillinger. Dette kommer også klart frem i besvarelsene som studentene leverte. Caset var åpent formulert med mange mulige vinklinger, noe som gjorde at alle studenter uansett fag- eller praksisbakgrunn kan relatere seg til oppgaven.

Studentene jobbet med caset noen uker og leverte inn ulike svar. Du har fått se besvarelsene. Var disse nyttige for dere? På hvilken måte?

Besvarelsene var nyttige og ga oss bedre innsikt i hvordan andre oppfatter vår kommunikasjon. Vi fikk også konkrete forslag på tiltak som kan gjennomføres. Besvarelsene ga også inntrykk av at studentene hadde tatt høyde for de rammene som gjelder for Trøndersk Matfestival sin bruk av sosiale medier. Vi rakk ikke å få endret særlig mye av vår kommunikasjon rundt årets festival som følge av besvarelsene, men vi ønsker å bruke dem som grunnlag når vi planlegger neste års festival.

Gav dette «mersmak»?

Absolutt! Vi startet samarbeidet med å presentere Trøndersk Matfestival for studentene på et webinar. Det var viktig at vi fikk presentert oss direkte til studentene på en effektiv og tidsbesparende måte, hvor de kunne gi umiddelbare tilbakemeldinger der og da. Deretter fikk studentene jobbe på egenhånd over noen uker [og de fikk undervisning av faglærer underveis, red.anm] før de leverte oppgaven. Våre erfaringer med denne oppgaven ga absolutt «mersmak». For oss blir det et forhold mellom kost/nytte, og med en slik gjennomføring opplever vi dette som positivt. Vi kunne gjerne ønsket oss flere slike oppgaver innenfor flere fagområder i fremtiden.

Vi takker Jon-Ivar Holmslet for intervjuet og for muligheten til å la studentene få innblikk i og jobbe med et reelt case.

Hvilke fordeler ser du som leser dette blogginnlegget i denne type øvingsoppgaver i samarbeid med næringslivsaktører? Er det viktig å av og til ha øvingsoppgaver som er knyttet opp mot reelle situasjoner og aktører? Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

I dette innlegget intervjuer vi student Jesper Graff som i sin bacheloroppgave har kartlagt hvordan norske ledere bruker sosiale medier.

Hva handler oppgaven din om?

Oppgaven handler om hvordan ledere benytter seg av sosiale medier til å markedsføre seg selv og sin organisasjon.

Har du eksempel på ledere som er spesielt dyktige i sosiale medier?

Det er mange gode ledere som jeg synes uttrykker seg meget godt og faktisk får frem et budskap i sine innlegg. Noen eksempler er:

• Johan H. Andresen – @FerdCEO på Twitter
• Kristin Skogen Lund – @kristinsl på Twitter
• Erik Unaas – @Erik_Unaas på Twitter, også fulgt på Facebook
• Petter A. Stordalen – @petterstordalen på Twitter
• Vibeke Hammer Madsen – @VibekeHM på Twitter
• Ole Robert Reitan – @ole_robert på Twitter, også fulgt på Facebook
• Idar Vollvik – @Vollvik på Twitter

Er det noen forskjell på menn og kvinner?

Det er ingen klare tendenser som skiller mannlige ledere fra kvinnene, men mannlige ledere er i klart flertall.

Har du kommet til noen interessante funn i arbeidet med bacheloroppgaven?

Det har vært en utfordring å forstå eksakt hvordan de tenker når de er aktive på sosiale medier, men jeg har kommet frem til flere interessante funn. Blant annet at det å la den private og profesjonelle rollen flyte sammen til en god blanding gir god effekt. Det samme gjelder det å være en del av de ulike debattene som utspiller seg. I all hovedsak mener jeg at ledere benytter seg av tre metoder/måter for å markedsføre seg selv og sin organisasjon: 1. De informerer, 2. De kommuniserer og 3. De engasjerer

I hvilken type virksomhet finner du ledere som er aktive i sosiale medier Er det noen forskjell på store og små virksomheter, bransje, type virksomhet eller liknende som gjør at ledere er mer aktive?

Man finner vel ledere på sosiale medier fra alle slags organisasjoner, men de som er mest interessante å følge er som regel fra større organisasjoner. I mitt arbeid har jeg som nevnt fulgt Erik Unaas. Han er ordfører i Eidsberg kommune og ganske så langt i fra feks Johan H. Andresen. Fortsatt er det så absolutt verdt å følge han på Facebook da han behersker det på en svært profesjonell og god måte.

Hvor viktig er en leder som er aktiv i sosiale medier for det øvrige sosiale medie-engasjementet hos en virksomhet?

Jeg tror og mener at en organisasjon godt kan være aktiv på sosiale medier selv om ikke lederen sjøl er aktiv. Men hvis en leder kan fronte organisasjonens satsing på sosiale medier tror jeg dette vil ha god effekt

Hvilke sosiale medier brukes typisk av ledere?

Det er i all hovedsak Twitter og Facebook som blir brukt, men det er enkelte som benytter seg av Youtube og LinkedIn.

I hvor stor grad bruker ledere sosiale medier til å kommunisere og føre dialog? Eller er det mest informasjonsspredning og sin egen «markedsføringskanal» som motsvar til media?

Alle lederne jeg har fulgt i mitt arbeid med bacheloroppgaven benytter sosiale medier til å kommunisere og føre dialog med de som følger dem. De bruker også de sosiale plattformene til å markedsføre seg selv og sin organisasjon, samt å kunne «forsvare» seg og sin organisasjon mot media.

Har media (aviser, journalister, TV, etc) noen nytte av ledere som er i sosiale medier?

Jeg tror media i meget stor grad har nytte av ledere som er aktive på sosiale medier. Blant annet hadde Aftenposten et intervju med Johan H. Andresen som utelukkende baserte seg på Tweets han har publisert.

Har arbeidet med bachelor vært lærerikt?

Arbeidet med en slik egendefinert bacheloroppgave har vært meget lærerikt. Selv om det er vanskelig å konkludere helt klart med en såpass åpen problemstilling har det gitt meg en god innsikt i hvordan en lederskikkelse kan benytte seg av sosiale medier.

Hva tenker du å gjøre etter fullført bachelorgrad?

Etter fullført bachelorgrad ser jeg for meg å arbeide med sosiale medier. I hvilken grad eller hvor er noe usikkert enda, men det skal bli spennende å se hva det blir til. Jeg føler at denne bachelorgraden gir meg gode muligheter til å få gode jobber, samt å kunne klatre høyt hvor enn jeg måtte ende opp.

Vi ønsker Jesper lykke til, og takker for delingen av kunnskap og erfaringer fra arbeidet med oppgaven. Har du gjort noe i studiesammenheng som du tror andre kan ha glede av å lese? Ikke nøl med å ta kontakt – vi lærer mye av å få intervju med studenter og det kan virke motiverende og inspirerende på andre lesere.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Det nye faget om Android-utvikling (som egentlig heter LN350D Applikasjonsutvikling for mobile enheter) er veldig populært. Faget har 74 studenter, og er 100 % nettbasert. Vi intervjuet den ene faglæreren, høgskolelektor Tomas Holt, for å lære mer om faget og kanskje få litt innsikt i hva Android-utvikling faktisk går ut på.

Hvorfor ble dette nye Android-faget utviklet?

Vi trenger et oppdatert fag om programmering på avanserte mobiler. Vi skal jo tross alt utdanne personer med relevant kompetanse. At det er jeg og Mildrid Ljosland som faktisk lager faget er nok mer tilfeldig, og kunne like gjerne vært noen andre.

Hva er en aktivitet i Android-sammenheng?

En applikasjon består av minst en aktivitet (men kan ha flere). En aktivitet er laget for å utføre en aktivitet 🙂 Men i Android har man f.eks. en aktivitet som er laget for å ta bilder. Andre aktiviteter kan kalle denne via en intent og få returnert bilde (fra bildeaktiviteten) når brukeren er fornøyd med bildet. Dette gir en veldig løs kobling mellom aktivitetene i systemet. Man kan sende en intent fra en aktivitet som sier «vis denne web-siden» – for eksempel http://noefornuftig.com/ – og en nettleseraktivitet vil startes automatisk. Dette gir særdeles gode muligheter for gjenbruk av aktiviteter og letter utvilsomt utvikling av mer avanserte applikasjoner.

Faget har to prosjekter som skal gjøres. Hvorfor, og hva vil studentene lære gjennom prosjektet?

Når det gjelder programmering så læres dette gjennom å gjøre ting i praksis. Prosjektene er lagt opp slik at man skal få bruke det som er pensum i faget og kunne fordype seg samtidig. Hva som læres gjennom prosjektene kan nok variere (avhengig av prosjektoppgavene), men studentene skal være i stand til å lage applikasjoner som kan brukes i profesjonell sammenheng.

Hva kreves for å utvikle en Android-app?

Normalt så vil man trenge grunnleggende Java-kunnskap og helst erfaring med objektorientering. Ellers vil man vanligvis bruke Eclipse som utviklingsverktøy sammen med Android Development Tools (ADT). Sistnevnte innholder blandt annet emulator for å kjøre mobilapplikasjoner på datamaskinen. Emulator brukes normalt under utvikling av mobilapplikasjoner og så prøver man på fysiske enheter til slutt.

Hva er dine spådommer for Android fremover?

Jeg tror Android kan bli den mest dominerende plattformen for «avanserte mobile enheter». Grunnen til dette ligger i at systemet er åpent og fritt (noe ala Linux). Det gjør at ikke en aktør har samme mulighet til å diktere hvordan brukere og programmerere skal oppføre seg. Når det gjelder lukkede plattformer så er det (bestandig?) profitt som er målet, mens det ikke nødvendigvis er dette jaget som er det beste for brukerne.

Takk til Tomas for dette glimtet inn i Android-utvikling. Har du som leser dette innlegget noen erfaringer med Android-utvikling eller mobil-utvikling generelt? Hva tror du om mobil-fremtiden? Tar du kanskje faget? Hva er i så fall din motivasjon for å ta faget?

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)