Av: Svend Andreas Horgen, studieprogramleder nettbaserte fag, NTNU

Dette blogginnlegget er langt, men trolig oppklarende. Det er myntet på alle som har interesse for et eller flere av temaene programvareutvikling, webutvikling, programmering, informasjonsbehandling og prosjektarbeid. Mange kommer nemlig borti ulike former for utviklingsarbeid i jobbsammenheng, og lurer på hvilke fag de bør ta for å styrke sin kompetanse og evne til å bidra i slikt arbeid. Ved å lese dette blogginnlegget får du en gjennomgang av hva vi tilbyr og hvilke fag som hører godt sammen. Du vil kanskje få noen aha-opplevelser av å lese innlegget. Det er langt, men det er fordi vi har prøvd å tenke helhetlig. Så selv om du kanskje har programmering eller webutvikling som primærinteresse, bør du også lese de andre avsnittene for å sette alt inn i en helhetlig sammenheng. Du som ender opp med å ta bare ett eller noen få fag, kan uansett ha nytte av å kjenne til relaterte områder.

Innhold i dette innlegget

1. Programmeringsfag
2. Webutviklingsfag
3. Databaser og databehandling
4. Prosjektarbeid, administrasjon, ledelse og økonomiforståelse
5. Andre støttefag

1: Programmeringsfag

Mange som jobber i arbeidslivet med utviklingsprosjekter kan ha nytte av å få en viss forståelse for programmering for å kunne bidra mer konstruktivt i slikt arbeid. Andre ønsker å spisse kompetanse innenfor programmering og jobbe mer eller mindre direkte med programmering. Atter andre igjen ser på programmering som en viktig del av sin faglige portefølje eller ønsker å øke kompetansen for å bedre forstå andre aspekter av IKT.

Vi har mange programmeringsrelaterte fag som tilbys etter- og videreutdanningsmarkedet via http://itfag.no. Her er noen generelle betraktninger om hva du kan velge og litt om sammenhengen mellom ulike fag. Du må nesten tolke dette i lys av dine mål og ønsker. Har du spørsmål utover teksten, så ta kontakt med studieprogramleder Svend Andreas Horgen ved NTNU.

• Grunnleggende programmeringsfag: Hensikten er å introdusere grunnleggende programmeringsteknikker og gi forståelse for hva programmering er. Du lærer konkrete ferdigheter innenfor det aktuelle språket som lar deg skrive egne programmer av en viss kompleksitet. Mange lar det være med det grunnleggende kurset, enten fordi de ikke ønsker mer innsikt i programmering utover grunnleggende nivå, eller fordi det oppleves som faglig tungt. Andre velger å fordype seg i videregående programmering. Vår klare anbefaling er at alle som skal jobbe med IKT har et grunnleggende programmeringsfag i sin portefølje. Det er nyttig i mange sammenhenger.Vi tilbyr følgende grunnleggende programmeringsfag:
  • Programmering i Java: Du lærer grunnleggende objektorientert programmering. Du lærer om klasser og objekter i tillegg til løkker, if-setninger, funksjoner og liknende.
  • Programmering i Visual Basic: Bruker Visual Studio .NET som utviklingsmiljø, noe som gjør det veldig lett å komme i gang med å lage små programmer. Merk at faget ikke tar opp objektorientering, fordi det kommer først i det videregående faget (Objektorientert programmering med systemarbeid).
  • Programmering i C++: Dette er nok det vanskeligste av de tre språkene, men C++ er mye brukt i arbeidslivet. Ved å lære det vanskeligste først som sist, blir mer avanserte språk lettere.
• Videregående programmeringsfag: Du er (som nevnt ovenfor) ikke bundet av å fortsette med det språket du har som grunnleggende språk. Uansett hva du kan fra før kan du relativt «lett» lære et nytt språk. Syntaksen og noe av det nye språkets struktur er riktignok ulikt fra det du kan fra før av, men dette kan du lett lære deg ved å bruke litt tid i starten på YouTube-videoer e.l. Ofte har faglærer lagt opp til en kort repetisjon av språkets syntaks og særegenheter myntet for de som kommer fra andre språk, eller de som trenger en repetisjon. Det viktige er altså å ha forståelse for programmering på riktig nivå som forkunnskap før du starter med et videregående fag.Vi tilbyr følgende videregående programmeringsfag:
  • Objektorientert programmering med systemarbeid: Bygger på Programmering i Visual Basic og starter med å ta opp objektorientering, kobling mot databaser og flere avanserte teknikker. Er det eneste faget som ikke er på 5 studiepoeng (det er på 10). Det skal gjøres et større utviklingsarbeid underveis som skal dokumenteres, og dette skjer gruppevis.
  • Videregående programmering i Java: Bygger på Programmering i Java. Går i dybden på avanserte objektorienterte teknikker som arv, polymorfi, samarbeid og liknende.
  • Applikasjonsutvikling for Android: Dette er et veldig populært fag hvor du lærer å lage apper til Android (mobil/nettbrett). Faget bygger på Videregående programmering i Java og krever i så måte gode forkunnskaper innen Java, så du må ikke melde deg på om du bare har fullført grunnleggende programmering. Du lærer også litt om MVC i dette faget.
  • C++ for programmerere: Bygger på forståelse tilsvarende grunnleggende programmeringsfag og at en behersker objektorientering. Både de som har tatt Programmering i C++ og Java kan ta dette. De som har tatt Programmering i Visual Basic + kan grunnleggende objektorientert programmering (for eksempel gjennom Objektorientert programmering med systemarbeid) kan ta dette.
  • C#.NET: Gir innføring i C#.NET-utvikling. Forutsetter grunnleggende objektorientert programmering. Altså samme krav som for C++ for programmerere nevnt i punktet over.
  • Python for programmers: Faget er på engelsk og krever bare grunnleggende programmeringsforståelse (ikke krav om OOP i forkant, men en lærer det underveis).

Figuren viser at med Java og C++ kan du ta hvilket som helst av de videregående fagene. Visual Basic krever at du først lærer om objektorientering (OOP), typisk ved å ta Objektorientert programmering med systemarbeid, før du kan ta C++ og C#. Python kan tas uten å kjenne til OOP. Android krever at du har kunnskaper tilsvarende Videregående Java.

Ulike former for webutvikling har blitt mer og mer vanlig, og det å beherske webutvikling er et fortrinn. De som vil dypdykke i webutvikling, bør selvsagt strebe etter mest mulig, men også de som jobber med konvensjonell programmering, og de som ikke nødvendigvis skal programmere webløsninger selv, kan ha nytte av å få innsikt i hvilke teknologier som fins og litt om hvordan de virker.

Basisfaget hos oss er Webutvikling 1, som er helt grunnleggende. Webutvikling 2 bygger på Webutvikling 1. Webutvikling 2 går i bredden på mange teknologier, men rekker ikke å gå i dybden på alle. Det er absolutt nyttig, men om du vet at du for eksempel skal dypdykke i PHP eller ASP.NET eller Python eller HTML5, så kan du gå rett til Webprogrammering i PHP eller Webprogrammering i ASP.net eller Webprogrammering med Python eller HTML5 direkte. Du kan selvsagt også ta Webutvikling 2 uansett, men vær da forberedt på noe overlapp med dybde-fagene.

Et annet aspekt av webutvikling er «design». Webdesign kan være mer aktuelt enn en kanskje først skulle tro. Selv om du ikke vil bli hard-core designer selv, kan forståelse for design komme godt med i mange utviklingsprosjekter du deltar i.

Her er en liste av alle webutviklingsfag som vi tilbyr:

• Webutvikling 1: grunnleggende HTML, CSS og liknende. Fokuset er på å lære å lage en statisk webside.
• Webutvikling 2: mer i dybden på hvordan en kan lage et dynamisk nettsted. Fokus er på å kunne forstå ulike teknologier og klare å benytte seg av ferdige løsninger som tilpasses. Slik kan du utvikle større nettløsninger raskt og effektivt og forstå (i bredden, ikke dybden) hvilke dynamiske komponenter som kan inngå i et større nettsted.
• Webdesign: Du lærer teori om utforming av gode webgrensesnitt og websider, du får praktisk trening i CSS og det settes også fokus på universell utforming.
• HTML5: Mange muligheter med dette nye markeringsspråket og en rekke API-er som følger med HTML5
• Webprogrammering i PHP: Serversideprogrammering, lær å lage dynamiske løsninger opp mot en database
• Webprogrammering i ASP.NET: Serversideprogrammering, søsterfag med PHP men rettet mot Microsoft-teknologien .NET
• Webprogrammering med Python: Introduksjon til Python med fokus på webutvikling

3: Databaser og databehandling

De som er interessert i programmering og webutvikling, bør også lære seg noe om databaseteori og systemutvikling. Typisk:

• Databaser: Fordi de aller fleste programsystemer lagrer informasjon i en database.
• Databaser 2: Fordi jo mer databaseteori du kan, jo smartere kode vil du utvikle (siden du gjør mer avanserte operasjoner på databasenivå).
• XML-teknologi: Nyttig å kjenne til fordi det brukes som datautvekslingsformat mellom ulike applikasjoner, til eksport av data og for å representere data generelt sett. Dette gir også økt forståelse for metadata og databehandling generelt sett.
• Big data: Bearbeiding av store datamengder blir stadig mer relevant. Du lærer å forstå forretningsverdien av «big data», og noen konkrete teknikker for å behandle slike.

La oss dvele litt mer med hvorfor databaseteori er relevant i forbindelse med programmering. Informasjon som mates inn i et programsystem må lagres et sted. Dette gjelder uavhengig av om en programmerer for web eller et lager et frittstående program (PC/Mac/Linux) eller en app (mobile enheter). Informasjonen kan lagres i en filstruktur, eller i en database. Databaser er veldig utbredt, særlig i større systemer. Ved å forstå teori tilsvarende faget Databaser (og gjerne også Databaser 2) vil du få et helt annet syn på programmering og databehandling, og kan utvide programmeringsferdighetene dine til å nå et helt annet nivå. Derfor er det lurt å ta Databaser i parallell med programmering, eller å ta programmering først og så lære om databaser etterpå. Lærer du databaseteori først uten å kjenne til programmering eller databehandling, så kan lærestoffet virke noe teoretisk og kryptisk. Du får best utbytte om du kan lese databaseteori i lys av din forståelse for programmering/webutvikling.

4: Prosjektarbeid, administrasjon, ledelse og økonomiforståelse

Du deltar trolig i mange prosjekter gjennom din yrkeskarriere. Noen som prosjektdeltaker, andre som prosjektleder. Hvordan jobbe godt med IKT-prosjekter spesielt og prosjekter generelt (der IKT-støtte kan være en suksessfaktor)? Vi tilbyr noen interessante fag for deg som ser verdien av formalisert kompetanse på dette:

• Teamarbeid: Grunnleggende om å jobbe effektivt og godt sammen i grupper. Nyttig både i fag som krever gruppearbeid og i prosjekter i arbeidslivet. Dette faget legger opp til nettbasert gruppearbeid.
• Datastøttet samhandling: Bli enda bedre til å samhandle, samarbeide effektivt med moderne verktøy og gjennomføre prosjekter. Dette faget legger opp til nettbasert gruppearbeid.
• Samhandlingsplattformer med Sharepoint: Belyser typiske problemstillinger som må håndteres ved tilpasning av samhandlingsplattformer i organisasjoner. Siden Sharepoint er så utbredt, brukes det som case. En del utviklingsprosjekter er relatert til informasjon som allerede eksisterer i Sharepoint, så dette kan være et sentralt fag for mange. I tillegg er fokuset også på generell samhandling.
• Organisasjon og ledelse: Ved å forstå organisasjonsstrukturer, kultur og kommunikasjon i organisasjoner, samt endrings- og ledelsesprinsipper, får du et bedre grunnlag til å jobbe effektivt med andre.
• IT-strategi i organisasjoner: Gir et overordnet blikk som er viktig for å forstå behovet for endring i lys av eksisterende systemer. Setter fokus på IKT sin rolle i forretningsprosesser, ERP-systemer, outsourcing, sammenhenger mellom IT-strategi og forretningsstrategi, overordnede planer for innføring av nye IT-løsninger og liknende. Faget er IKKE bare for de med lederambisjoner!
• Økonomiforståelse: Fag som Økonomisk styring og regnskap og Bedriftsøkonomi kan være nyttig også for personer med utviklerkompetanse. Får du opprykk til en mellomleder eller lederstilling? Det å ha grunnleggende økonomiforståelse er ikke bare gull verdt, men nesten en forutsetning. Skal du noen gang starte egen bedrift? Gull verdt. Også mer spesifikke fag som Markedsorientert produktutvikling og Entreprenørskap kan vurderes.
• Sosiale medier: Dette er et fag som i utgangspunktet gir innsikt i forretningsmessig bruk av sosiale medier. En lærer mye om ulike Web 2.0-tjenester. Men de som kan programmering vil få et nytt perspektiv på sosiale medier i tillegg til det forretningsmessige, som kan berike webprogrammeringskunnskapene. Det å få erfaring med nye tjenester øver nemlig evnen til å tenke nytt om brukergrensesnitt og funksjonalitet på web. Det er lettere å få innsikt i hvordan slike tjenester må være konstruert for å virke rent teknisk, når en blir vant med å prøve dem i praksis.
• Økonomisk analyse med regneark: Dette faget kunne vært listet opp under programmeringsfagene, men siden fokuset er på anvendelse av regneark i en økonomisk sammenheng, nevnes det her i stedet.

5: Andre støttefag

Til slutt er det verdt å nevne noen «mykere» fag som en hard-core programmerer kanskje først tenker på som tørre og kjedelige og teoretiske. Slike kan likevel være nyttige, og de er spesielt nyttige for de som deltar i ulike former for IKT-relatert prosjektarbeid/utviklingsarbeid.

• Informasjonsforvaltning: Hvordan informasjon kan forvaltes i en bedrift.
• ITIL v3: Forstå tjenesteadministrasjon og kontinuerlig tjenesteforbedring med tilhørende prosesser og funksjoner. Før noe skal utvikles, er det greit å sette dette i en sammenheng med eksisterende tjenester.
• Eventuelt et eller flere grunnlagsfag for å forstå datakommunikasjon, operativsystemteori, datasikkerhet og liknende.
• IT, miljø og samfunn: Mange stusser over at jeg tar med dette faget, men ikke kims av et fag som IT, miljø og samfunn! Det er høyst relevant og tar opp temaer som er «tunge» å sette seg inn i på egenhånd, men som kan være veldig kritiske å overse i et utviklingsarbeid. Les følgende utvalgte læringsutbytter fra emnebeskrivelsen, og du ser kanskje hvorfor det er relevant for de som vil øke kompetanse innen utvikling av datasystemer:
  • har kjennskap til aktuelle retningslinjer og lovverk knyttet til utvikling, anskaffelse, innføring og bruk av IKT data og datanettverk (for eksempel: personvern, universell utforming, offentlig anskaffelse, sertifisering, arbeidsliv, Copyright & Creative Commons (CC))
  • har kunnskap om lover knyttet til bruk av data og datanettverk

Oppsummering

Hensikten med dette innlegget er ikke å selge inn flest mulig fag til de som har lyst til å lære mer om utvikling (programvareutvikling, webutvikling, programmering, informasjonsbehandling og/eller prosjektarbeid). Men faktum er at mange som har slike interesser, med fordel kan vurdere å ta ett eller flere relaterte fag i tillegg til det en først tenkte på. En «utradisjonell» kompetansesammensetning på din CV kan utgjøre den lille forskjellen som gjør at du får jobb, eller som gjør at et prosjekt lykkes. Forståelsen blir bedre jo flere aspekter en ser tilknyttet utviklingsarbeidet. Selv hard-core programmerere kan ha nytte av å kjenne til prinsipper for ledelse, prosjektstyring, økonomi og strategier for databehandling. Vi understreker at ikke alle bør ta alt. Du kan være veldig verdifull om du velger bare litt, eller ønsker å gå i dybden på bare et utvalgt område. Men for de (stadig flere) som ønsker hybridkompetanse, vil gjennomgangen over forhåpentligvis være oppklarende. Hovedrådet blir: Ta det du synes høres mest interessant ut, og som du tror blir nyttig i din nåværende eller evt. kommende jobb.

Ytterligere spørsmål kan rettes til studieprogramleder Svend Andreas Horgen, eller til hver enkelt faglærer som underviser de ovennevnte fagene.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Atle Nes

En av nyhetene i fagporteføljen til itfag i vår er faget
Applikasjonsutvikling for Windows Phone. De siste årene har det blitt veldig populært å utvikle mobil-apps til både iPhone og Android. Vi har hatt mange studenter som har tatt Android-faget. Det blir spennende å se hvor populær Windows-plattformen blir blant utviklere og brukere.

I faget får studenten en grunnleggende innføring i utvikling av applikasjoner for mobiltelefoner med Windows Phone 8. Windows 8 ble lansert i høst sammen med Windows Phone 8. Dette er et relativt nytt marked som har potensiale til å nå ut til mange brukere. Det er store muligheter til å være først ute med å lage en applikasjon som ikke finnes på denne plattformen ennå.

Apps på Windows Phone. Bildet er hentet fra Techradar

Faget passer best for de som har en Windows 8 telefon, men det er ikke noe krav. Visual Studio 2012 er inkludert i SDK for Windows Phone og kan lastes ned gratis. Denne har innebygget emulator som simulerer en virkelig telefon.

Faget undervises 100 % nettbasert, noe som betyr at du kan studere fleksibelt når du vil og der du vil. Det er krav om å gjøre noen obligatoriske øvinger. I stedet for eksamen, settes karakteren basert på et 5-ukers prosjekt som gjennomføres individuelt. Prosjekt som vurderingsform har vi gode erfaringer med fra andre fag. Da får studenten lære over tid og tidspresset en ellers kan felles av på en eksamen spiller ikke inn i vurderingen. Les gjerne mer i fagbeskrivelsen.

Hva tenker du om fremtiden til Windows Phone?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen

Programmering er viktig i dagens IT-bransje. Det kan være vanskelig å velge fokusområde. Her er en kort gjennomgang og oversikt over ulike programmeringsfag vi tilbyr, og noen ord om hva du lærer og hva som kan være lurt å ta.

Innføringsfag, krever ingen forkunnskaper

I disse fagene skal du lære grunnleggende prinsipper for programmering. Uavhengig av programmeringsspråk må du som skal programmere lære om variabler, datatyper, løkker, arrays (tabeller, matriser), funksjoner (metoder) og liknende. Det får du gjennom innføringsfagene.

• Programmering i C++: C++ har en syntaks som er småvanskelig å lære seg. C++ er mye brukt i bransjen og dersom du kan C++ vil du lett kunne lære andre språk senere. Faglærer: Ole Christian Eidheim.
• Programmering i Visual Basic: Dette språket er laget av Microsoft og har en noe særegen syntaks. Fordelen er at det er lett å jobbe i Visual Studio (utviklingsmiljøet) og lett å komme i gang. Faget tar ikke opp noe objektorientering, da det heller tas opp i det videregående faget Objektorientert programmering med systemarbeid (se nedenfor). Faglærer: Svend Andreas Horgen.
• Programmering i Java: Du lærer grunnleggende objektorientert programmering. Du lærer om klasser og objekter i tillegg til løkker, if-setninger, funksjoner og liknende. Faglærer: Vuokko-Helena Caseiro.

Visual Basic er nok enklest av de tre innføringsfagene. Java har noe høyere vanskelighetsgrad enn Visual Basic, men det gir et perfekt grunnlag for videre fag om objektorientert utvikling og mange i bransjen i dag etterlyser Java-kompetanse. Programmering i C++ er (etter min mening) vanskeligst, men veldig nyttig å kunne. Det er ikke noe minus å beherske C++ i dag. Tvert i mot. Det går an å ta flere av disse, men det er noe smør på flesk å både ta VB, Java og C++ så jeg anbefaler heller å fokusere på et av dem og gå i dybden på noe annet.

Videregående fag innen Microsoft-verdenen

Dette er fag du kan ta for å lære mer programmering utover det innføringsfagene tar opp. Du trenger ikke å ha tatt Visual Basic for å fortsette med et av disse, men må da bruke litt tid på å orientere deg i Visual Studio.

• Objektorientert programmering med systemarbeid: Dette er på 10 studiepoeng, og er et oppfølgerfag til Programmering i Visual Basic. Det fortsetter der Visual Basic-faget slapp, og går over på objektorientering, kobling mot databaser og liknende. MERK: Tar du både Visual Basic og dette faget får du totalt 15 studiepoeng og en relativt grundig innføring i databasedrevet programmering og forståelse for utvikling av et større system. Faglærere: Atle Nes, Tore Mallaug og Nils Tesdal.
• C#.NET: programmering med C#. Forutsetter kunnskap innen objektorientering. Faglærere: Mildrid Ljosland og Grethe Sandstrak

Videregående fag innen Java-verdenen

Det å dypdykke i Java er ikke dumt. I IT-bransjen er det stor etterspørsel etter dyktige Java-utviklere. I disse videregående fagene lærer du mer programmering utover det innføringsfagene tar opp.

• Videregående programmering i Java: Går i dybden på avanserte objektorienterte teknikker som arv, polymorfi, samarbeid og liknende. Faglærer: Nils Tesdal.
• Applikasjonsutvikling for Android: krever gode programmeringskunnskaper i Java. Dette er et veldig populært fag men en må ikke kaste seg uti det uten å ha nok forkunnskaper. Du lærer å lage apper til Android (mobiltelefoner). Du lærer også litt om MVC i dette faget. Faglærere: Mildrid Ljosland og Tomas Holt.

Andre videregående programmeringsfag

Her er en oversikt over noen fag som ikke klassifiseres som Java eller Microsoft:

• C++ for programmerere: En introduksjon til C++ for de som allerede kan et annet objektorientert språk fra før av. Faglærer: Else Lervik.

Nyttige støttefag

De som er interessert i programmering bør også vurdere å lære seg noe om databaseteori og systemutvikling. Typisk:

• Databaser: Fordi de aller fleste programsystemer lagrer informasjon i en database.
• Databaser 2: Fordi jo mer databaseteori du kan, jo smartere kode vil du utvikle (siden du gjør mer avanserte operasjoner på databasenivå).
• Teamarbeid: Grunnleggende om å jobbe sammen i grupper
• Eventuelt et eller flere grunnlagsfag for å forstå datakommunikasjon, operativsystemteori, datasikkerhet og liknende.

Web-programmering

Dersom du har interesse av programmering opp mot web, så les
blogginnlegget om webfagene våre. Vil har nemlig både PHP, ASP.NET, HTML5, Python og mer til.

Hvilket programmeringsspråk liker du best?

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder

Mange spør oss om pakker/kategorier av fag som naturlig hører sammen. Her er en liten forklaring til hva ulike web-relaterte fag handler om. Til slutt kommer jeg med en spesiell anbefaling av rekkefølge. Dersom du leter etter informasjon om programmeringsfag, så har vi skrevet blogginnlegg om det også.

• Webutvikling 1: grunnleggende HTML, CSS og liknende. Fokuset er på å lære å lage en statisk webside.
• Webutvikling 2: mer i dybden på hvordan en kan lage et dynamisk nettsted. Fokus er på å kunne forstå ulike teknologier og klare å benytte seg av ferdige løsninger som tilpasses. Slik kan du utvikle større nettløsninger raskt og effektivt og forstå (i bredden, ikke dybden) hvilke dynamiske komponenter som kan inngå i et større nettsted.
• Webdesign: Du lærer teori om utforming av gode webgrensesnitt og websider, du får praktisk trening i CSS og det settes også fokus på universell utforming.
• HTML5: Mange muligheter med dette nye markeringsspråket og en rekke API-er som følger med HTML5

• Webprogrammering i PHP: Serversideprogrammering, lær å lage dynamiske løsninger opp mot en database
• Webprogrammering i ASP.NET: Serversideprogrammering, søsterfag med PHP men rettet mot Microsoft-teknologien .NET
• Webprogrammering med Python: Introduksjon til Python med fokus på webutvikling

Støttefag det kan være lurt å ta

• Programmering i Visual Basic: I flere av webfagene forutsettes det at du har grunnlegggende programmeringsferdigheter. I dette faget lærer du om løkker, if-setninger, funksjoner og liknende. Syntaksen er anderledes enn i webfag som for eksempel PHP, men prinsippene er veldig nyttige å kunne.
• Programmering i Java: I motsetning til Visual Basic, er Java-faget objektorientert. Det er fokus på if-setninger, løkker og andre grunnleggende programmeringsprinsipper, men i tillegg en introduksjon til objektorientering. Syntaksen er noe mer lik webfag som PHP, men Java har noe høyere vanskelighetsgrad enn Visual Basic.
• Databaser og Databaser 2: Utvikling av webløsninger krever ofte at en har en database i bunn hvor data langtidslagres. Jo bedre forståelse for databaser, jo mer elegante webløsninger kan en lage. En avansert SQL-spørring kan spare deg for ganske mange linjer med programmering og leting etter feil.
• XML: Nyttig grunnlagsfag for å gjøre datautveksling mer effektivt. Smart i kombinasjon med database-fagene. De som skal jobbe mye med Ajax-teknologi kommer ofte borti XML for datautveksling. Vi hadde før et fag på Ajax, men har faset det ut og heller tatt med noe jQuery etc i HTML5-faget.
• Sosiale medier: Dette er et fag som i utgangspunktet gir innsikt i forretningsmessig bruk av sosiale medier. En lærer mye om ulike Web 2.0-tjenester. Men – de som kan programmering vil få et nytt perspektiv på sosiale medier i tillegg til det forretningsmessige, som kan berike webprogrammeringskunnskapene. Det å få erfaring med nye tjenester øver nemlig evnen til å tenke nytt om brukergrensesnitt og funksjonalitet på web. Det er lettere å få innsikt i hvordan slike tjenester må være konstruert for å virke rent teknisk, når en blir vant med å prøve dem i praksis.
• Grunnleggende datafag: Vi har en rekke datafag som klassifiseres som grunnleggende: Datakommunikasjon, operativsystemteori og liknende. Slike fag bidrar til å styrke forståelsen for databehandling generelt, og det er ikke noe minus når en skal utvikle på web.

Anbefalt rekkefølge er sånn ca slik de står listet opp, med unntak av programmeringsfagene Visual Basic og Java. Dersom du mangler grunnleggende programmeringskunnskaper, så bør du ta et av disse to fagene før du starter på PHP, ASP.NET og HTML5. Kan du ikke databaseteori, bør du ta Databaser enten i parallell eller før du tar PHP/ASP.NET. Du trenger ikke databasekunnskap for å ta HTML5. Du vil derimot trolig ha glede av å kombinere HTML5 med enten PHP eller ASP.NET. XML kan være nyttig å ha uansett hva du tar (øke forståelsen for datarepresentasjon og utveksling mellom systemer). Vil du lære mer om for eksempel mobiltilpassede websider, bruke geo-lokasjon og lage brukervennlige web-applikasjoner, så er HTML5-faget aktuelt. Noen fag er mer teoretisk orienterte. Det betyr ikke at de er unyttige for pragmatikere. Tvert i mot. All erfaring viser at de som har en grundig teoretisk og metodisk forståelse vil lage mer solide løsninger.

Les om alle disse fagene på http://itfag.no og spør i kommentarfeltet om du lurer på noe.

Dette innlegget har 8 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag og Informasjonsbehandling

Som studieleder for nettbaserte fag gjennom itfag samt det nettbaserte studiet Bachelor i Informasjonsbehandling får jeg en del spørsmål både på telefon og e-post. Her er ting som mange typisk lurer på. Har du flere spørsmål? Legg gjerne igjen en kommentar.

Hvor mye datarelatert bør man kunne på forhånd for å studere nettbasert hos dere?

Ikke noe særlig. Du bør kjenne til hvordan å bruke e-post, Internett og basis-operasjoner som kopier/klipp/lim, lagre et bilde, finne igjen filer på egen datamaskin, installere programmer og liknende. Rent itfaglig skal du jo lære det som faget tar opp, og i så måte starter fagene på scratch. Skulle du se at du mangler noen data-teknikker eller ferdigheter, så snakk med faglærer og få gode råd til hva du kan gjøre av ekstra-innsats. Merk at noen fag lister krav til forkunnskaper eller anbefalte forkunnskaper, og i slike tilfeller bør du selvsagt oppfylle disse før du starter med faget. Mange bommer på programmeringsforkunnskaper. Les slike nøye og spør faglærer hvis du er i tvil.

Hvilket operativsystem anbefaler dere meg å bruke i studiene?

Det spiller ikke noen rolle om du velger å bruke Windows, Mac OS X eller Linux (eller andre) som operativsystem. Du må ha en datamaskin og (god) nettilgang. Lærestoff og læringsaktiviteter distribueres gjennom læringsplattformen itslearning. Du trenger derfor tilgang til Internett. I de fleste fag benytter vi gratis, plattformuavhengig programvare. I noen fag må du kanskje installere Windows-basert programvare som typisk krever Windows i bunn. Mange ønsker å installere lokalt på egen maskin for å jobbe mest mulig effektivt. Men hva gjør Mac/Linux-brukere da, eller de som sitter på «feil utgave» av Windows? Vi tilbyr i slike fag at du kobler deg til såkalte virtuelle maskiner (via remote desktop) på HiST og gjør bruk av programvaren virtuelt, over Internett. Slik kan du for eksempel programmere i ASP.NET eller VB eller C# i utviklingsmiljøet Microsoft Visual Studio uten å måtte installere det på egen maskin. Vi har også en avtale med Microsoft som gjør at studenter kan laste ned en god del Microsoft-programvare helt gratis (kalt MSDNAA).

Trenger man noe tilleggsutstyr som for eksempel web-kamera

I noen få fag er det krav om samtidighet, såkalt synkron undervisning. I disse er lyd (mikrofon) viktig. De fleste datamaskiner i dag har innebygget mikrofon, men for bedre lydopplevelse anbefales headset. Det er et pluss med webkamera, men ikke noen nødvendighet. Merk at det er relativt få fag som har slike synkrone læringsøkter per i dag. I stadig flere fag prøver vi ut såkalte webinarer som er synkrone, men først og fremst som frivillig aktivitet og supplement til øvrig lærestoff.

Anbefaler dere å bruke nettbrett eller mobile enheter i studiesammenheng?

Både ja og nei. i utgangspunktet er det ikke tilstrekkelig med mobile enheter alene, men det kommer an på hvilket fag du tar. Vi baserer oss stort sett på PDF-basert lærestoff og videoer, og det spiller smertefritt på slike enheter. Det kan derimot være vanskeligere å få tilgang til itslearning, men itslearning-utviklerne jobber med å gjøre læringsplattformen stadig mer mobilvennlig. Som supplement til datamaskin er mobile enheter ypperlige. Her er et konkret tips til hvordan du kan bruke tankekart på iPad. Følg med på bloggen vår fremover for flere konkrete tips til god/kreativ bruk av mobile enheter i studiesammenheng.

Hvor stor arbeidsmengde har fag hos dere?

En normalstudent fullfører 30 studiepoeng hvert semester (halvår). De nettbaserte fagene starter opp ca 1.september/1.februar og har eksamensperiode i desember/mai. De fleste fag er på 5 studiepoeng. Et 5 studiepoengsfag er like stort omfangsmessig for en campusstudent som en nettstudent, men nettstudentene har ikke like langt semester, så en må beregne litt mer tid per uke som en studerer fulltid via nett. I praksis betyr det litt mer enn en dags arbeid per uke per 5 studiepoeng for nettstudentene om en regner matematisk på det. Det må også nevnes at forkunnskaper varierer. Noen studenter kan mye fra før av, andre kan lite. Noen lærer fort, andre trenger mer tid. Ambisjonsnivået spiller selvsagt også inn. Med mindre det står krav til forkunnskaper eller anbefalte forkunnskaper i fagbeskrivelsen, vil faget ta utgangspunkt i en normal students læringshastighet og forutsetninger for å ta faget. Noen vil også oppleve variasjon i hvor mye de må jobbe fra fag til fag. Det er lurt å ikke ta seg vann over hodet – ta heller litt mindre enn maksgrensen din og fokuser heller på å gjøre det ekstra bra i de fagene du tar.

Ulike studenter har ulike preferanser for læring. Vi prøver å tilby varierte muligheter samtidig som vi vil lede alle gjennom et obligatorisk minimum av aktiviteter. I de fleste fag er det et visst antall øvingsoppgaver som må være godkjente, og gjerne noen læringsaktiviteter som enten er frivillige eller obligatoriske. Noen fag har prosjekt eller andre vurderingsformer. Minimum innsats blir da å gjøre alle de obligatoriske øvingene og aktivitetene og selvsagt gjennomføre fagets vurderingsform (enten det er eksamen eller andre vurderingsformer). For maksimalt utbytte bør du bruke de mulighetene faglærer har lagt opp til, for eksempel se videosnutter, jobbe med lærestoff og støttelitteratur, diskutere i forum (stille spørsmål, gi svar, dele idéer, …), ta undersøkelser, gjøre flervalgstester, søke på nettet, gjerne bruke sosiale medier til ekstra læring og så videre.

Er det mulig å jobbe ved siden av studiet eller kan det fort bli for mye?

Det kommer først og fremst an på hva du mener med studium. Starter du på det treårige bachelorstudiet Informasjonsbehandling så er du en fulltidsstudent og bør da ikke jobbe mer enn du ellers ville gjort som fulltidsstudent. Tar du et eller to enkeltfag via itfag, så vil du kanskje bare ha 1/6 eller 1/3 belastning av det en fulltidsstudent gjør. Da kan du klare å kombinere med 100 % stilling. Det kommer uansett an på vanskelighetsgraden i faget/fagene du tar, din jobbsituasjon, dine forutsetninger og din arbeidskapasitet. Dersom du er i tvil, så start gjerne med å ta et fag eller to. Da får du en god følelse med hvor mye du kan klare fremover. Se også forrige spørsmål.

Får man graden «kandidat» etter å ha studert hos dere i 1 år?

Nei. Dersom du ønsker å tilegne deg en grad så er det minste vi deler ut en bachelorgrad, typisk «Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling» (et treårig studium som består av 180 studiepoeng).

Hvilken dokumentasjon får man ved å ta enkeltfag hos dere?

Hvis du tar et eller flere enkeltfag får du kursbevis tilsendt ved å kontakte studieadministrasjonen. Du kan også hente ut karakterutskrift fra Høgskolen i Sør-Trøndelag med oversikt over karakterer i de fagene du har fullført. Merk at selv om du tar mange fag, har du ikke fått en grad. Dersom du planlegger å studere nettbasert for å få en grad eller komme inn på et masterstudium, bør du starte på for eksempel det treårige studiet Bachelor i Informasjonsbehandling.

Jobber studentene i grupper sammen med andre?

I de fleste fag jobber studentene individuelt. Dette fordi det erfaringsmessig viser seg å være vanskelig å samle studenter samtidig på nett (fordi vi ønsker å tilby mest mulig fleksible nettstudier). I de fagene hvor det kreves gruppearbeid, deler faglærer inn i grupper eller gir studentene tydelig informasjon om hvordan de skal gå frem for å danne grupper. MEN: Det har mye for seg å jobbe sammen gruppevis. De som vil står fritt til å selv (på eget initiativ) danne grupper og jobbe sammen.

Hvor mye fysisk undervisning er det?

Det er ikke noen fysisk undervisning i studiet Informasjonsbehandling, og heller ikke i fagene du kan kjøpe via http://itfag.hist.no. Alt foregår nettbasert og det meste er asynkront, med unntak av eksamen i en del fag. I noen få fag er det krav om samtidighet i undervisningen, såkalt synkron undervisning. Da kreves det tilgang til mikrofon og er en fordel med webkamera men ikke noe krav. Teamarbeid er et eksempel på et slikt fag.

Hvorfor er det ikke bare digitale eksamener i et IT-studium?

I stadig flere fag kjører vi nettbasert eksamen som gjør at du kan ta eksamen hjemmefra. I noen fag er det ikke eksamen i det hele tatt, men underveisvurdering. De fleste fag har likevel fortsatt skriftlig eksamen på papir. Vi skulle gjerne hatt både digitale eksamener og fleksible eksamener i alle fagene våre, men det er noen (større) administrative utfordringer og vi er ikke helt der enda (dessverre). Vi er nok såpass tradisjonsbundne at vi har en eksamensperiode i desember (høstsemesteret) og en i mai (vårsemesteret). Dersom en ønsker å starte på et fag i et semester men ikke rekker å fullføre, så kan en ta eksamen (og det som evt mangler av innleveringsarbeider) et senere semester.

Hvordan finner jeg ut hvilke fag som har eksamen og ikke?

Gå inn på ønsket fag på http://itfag.hist.no og les om vurderingsformen der. Her er forresten en liste over de fagene per høst 2012 som ikke har eksamen. De gir enten karakter eller bestått/ikke bestått basert på øvingsopplegg og prosjektarbeid underveis i semesteret:

• Applikasjonsutvikling for Android
• Applikasjonsutvikling for Windows Phone (nyhet våren 2013)
• Digital fotografering
• IKT i læring
• IT, miljø og samfunn
• Lokale informasjonstjenester
• Multimedieproduksjon
• Sosiale medier
• Stort IT-prosjekt i drift av datasystemer
• Stort IT-prosjekt i informasjonsbehandling
• Teamarbeid
• Web 2.0 og coaching for lærere etter Vitae-metoden
• Webdesign
• Webprogrammering i ASP.NET
• Webprogrammering i PHP

Altså 15 fag totalt som ikke har eksamen. Alle de andre har eksamen, men noen av dem har som tidligere nevnt nettbasert hjemmeeksamen.

Hvordan foregår eksamen i praksis? Må jeg reise til Trondheim?

I de fag som har skriftlig eksamen må du avtale med en eksamensskole der du bor, eller ta eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Du slipper altså å reise til Trondheim. Les mer om bestilling av eksamensskole her:
http://hist.no/aitel/eksamen/itfag/.

Må jeg vurderingsmelde meg i fag som ikke har fysisk eksamen?

En del fag har enten 2-dagers hjemmeeksamen, nettbasert eksamen (kan tas hjemme), eller kanskje til og med ingen eksamen med godkjent/ikke godkjent basert på arbeider underveis. MEN: Du må likevel vurderingsmelde deg. Du må nemlig «si fra» til administrative systemer ved HIST at du har tenkt å fullføre faget. Det er dette som er vurderingsmelding i praksis. Det gjøres ved å logge inn på Studentweb. Kontakt Ingrid Island på ingrid.island alfakrølle hist.no (735 59 564) for mer hjelp til dette om du ikke får det til eller er usikker på om du er korrekt oppmeldt. Når du har meldt deg opp til «eksamen», det vil si til «vurdering» så kan det likevel være at du ombestemmer deg og ikke vil gjennomføre faget. Når du er vurderingsmeldt, så brukes 1 av 3 forsøk totalt på å ta faget. Dersom du ombestemmer deg så kan du (innen en frist som jeg ikke har i hodet) trekke deg fra vurderingen. Dette gjøres også på studentweb, og i så fall brukes ikke forsøket opp.

Hvorfor står det at all undervisning skjer på itslearning-plattformen?

Lærestoff og læringsaktiviteter distribueres gjennom læringsplattformen itslearning. Du trenger derfor tilgang til Internett. Hva er itslearning? Det er en webside/plattform som mange norske utdanningsinstitusjoner har kjøpt tilgang til, hvor lærerne kan legge ut fagstoff, lage diskusjonsforum, lage flervalgstester, øvinger, kommunisere med studenter og så videre. Du som student får brukernavn og passord til itslearning og får så tilgang til alt av faglig og pedagogisk opplegg. Det meste er selvforklarende. Vi har også laget en video (se nederst på http://itfag.hist.no/public/info/studereHosOss.jsp ) som viser litt av hvordan itslearning ser ut fra et studentperspektiv.

Er det mulig å ta valgfag? Hva er forskjellen på valgfag og bonusfag?

I studiet Bachelor i Informasjonsbehandling er det lagt opp til noen valgfag i 2.klasse og 3.klasse. Disse er derimot begrenset til noen få muligheter. Hvorfor? Fordi vi vil sikre faglig sammensetning slik at vi kan garantere overfor samfunnet at studentene våre kan det de skal kunne. Her kan du se de gjeldende valgfagene. Vi har derimot også en ordning som heter «bonusfag» og som går ut på at de studenter som tar alt de skal hver semester, kan – hvis de vil – ta et såkalt bonusfag neste semester. Dette velger de fritt selv fra listen på http://itfag.hist.no. Bruker du dette tilbudet hvert semester, kan du få totalt 5 ekstra fag gjennom hele studiet 3 år = 5 semestre siden første semester ikke gir mulighet for bonusfag). La oss ta et eksempel. Vil du lære om mobilutvikling og ser at dette ikke dekkes av studiet Informasjonsbehandling, så kan du for eksempel melde deg på «Applikasjonsutvikling for Android» som bonusfag. Studieleder må riktignok godkjenne bonusfagene du vil ta. Dette for å unngå at du for eksempel tar Android for tidlig i studiet uten at du har nødvendige forkunnskaper. Android-faget krever nemlig både gode Java-kunnskaper og meget gode programmeringsferdigheter generelt sett, og vi slipper ikke til studenter på bonusfag uten at de har faglig forutsetning på plass. Bonusfag er altså noe helt annet enn valgfag. Valgfag må du ta som del av det obligatoriske studiet ditt (velg ett av flere muligheter) mens bonusfag er noe du kan ta dersom du har kapasitet og ser verdi i å få flere fag på vitnemålet ditt og lære ting du ellers ikke ville lært. Noen ganger må du kanskje velge mellom to valgfag der du egentlig har lyst på begge. I så fall er bonusfag på det andre en mulighet.

Andre ting?

Puh, dette ble mer enn først tenkt. Men dette er alle spørsmål som ofte blir stilt, så de passer i en slik FAQ. Håper det var nyttig. Kanskje du lurer på mer? Legg i så fall igjen en kommentar om du har flere spørsmål eller om noe var dårlig forklart.

Dette innlegget har 19 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Ali Alsam, faglærer og fotograf

For å ta et bilde med dagens digitalkameraer er det bare nødvendig å forholde seg til to knapper: av/på-knappen og utløserknappen. Hvorfor er det da lurt med et kurs i digital fotografering? Hvorfor investere tid og penger for å lære noe en allerede kan?

Antall hobbyfotografer øker hver dag. Forhandlere over hele verden selger hundrevis av digitale kameraer eller mobiler med kameraer hvert eneste minutt. Når vi for eksempel ser opptøyer i London eller demonstrasjoner i Egypt på nyhetene, kan vi se vanlige folk med digitale kamera eller videokamera som skal fange øyeblikkene. Få minutter senere ser vi resultatet på blogger, bildetjenester, YouTube og sosiale medier. Er vel ikke alle som har et kamera egentlig en fotograf?

Dagens verden innen fotografi er veldig forskjellig fra den tiden da bare noen få hadde råd til å kjøpe utstyr og visste hvordan det kunne brukes. I dag er det ingen tilsynelatende forskjell mellom en profesjonell og en hobbyfotograf. Dagens fotografikunst er som å skrive på Internett: alle kan produsere og være «forfattere».

Disse tankene får jeg når jeg tenker på hvorfor en bør ta et kurs i digital fotografi. Men det er også andre spørsmål å stille seg: Hvorfor og når trenger vi å ta bilder i RAW-format? Hva er beste plassering i bilderammen når vi tar et portrett av et barn? Hva når motivet er en gammel person som ikke kan bevege seg noe særlig? Hvorfor tar profesjonelle fotografer bilder med flere eksponeringer? Hvordan kombinerer de dem? Hva betyr «mirror lock up» på kameraet mitt? Når burde jeg bruke det? Hva er dybdeskarphet? Hvordan endres dybdeskarphet med mikrofotografering? Bør jeg bruke stativ (tripod)? Hva er MTF på objektivet mitt? Hvordan påvirker det prisen? Bør jeg bruke fastobjektiv eller zoomobjektiv? Hva er egentlig et godt bilde? Hvordan bør jeg komponere et bilde? Hva er «low key»? Hvordan kan jeg organisere bildene mine? Hvordan bør jeg forbedre og manipulere dem? Hvordan kalibrerer jeg kameraet mitt? Hva er fargekontroll?

I dag vokser antall hobbyfotografer, men hvor mange selger bildene sine? Hvor mange stiller ut bildene sine? Hvor mange kan få jobb som fotograf? Svaret er: Veldig få.

Ved å ta et kurs i digital fotografi får du dokumentert kunnskap. Du kan for eksempel bruke dette i jobbintervjuer. Du kan tjene penger på hobbyen din. Men viktigst av alt: Det gir deg mulighet til å bli en bedre fotograf. Fotografi er et teknisk fagfelt. Selv om det aldri har vært enklere å få gode bilder ved å bare trykke på en knapp, så vil det å få det beste ut av situasjonen kreve mye tankevirksomhet, kunnskap og erfaring.

Et kurs i fotografi lar deg bygge opp en portefølje av kvalitetsbilder som du kan bruke. Det bidrar til at du kan lære deg å ta de beste bilder av dine venner, barn og minneverdige motiver.

Å studere fotografi gjennom itfag har mange fordeler. Høgskolen har lang erfaring med nettbaserte studier. Studenter fra hele landet kan studere hjemmefra. Nettopp det er ekstra gunstig i et fag om fotografi, hvor du som student kan fange bilder fra lokalmiljøet ditt, landskapsbilder der du bor og venner/familie. Samtidig møter du folk fra hele landet – virtuelt. På nett. Slik vil kurset bli en fin mulighet for å utveksle tips, erfaringer og kommentarer med hverandre.

Har du lurt på «Hvordan utføres hvitbalanse matematisk»? Dette er et veldig avansert spørsmål som de færreste har svar på, men du kan selvsagt spørre om dette og andre ting du lurer på i diskusjonsforumet. Faglærer har høy kompetanse og kan det meste om foto. I tillegg vil du møte medstudenter som har ulike erfaringer.

Oppsummert: Kurset passer for en rekke behov. Vil du bygge en portefølje for profesjonell bruk eller som CV for videre studier/jobbsøking? Eller vil du bare bli flinkere til å ta bilder? Du får avtalt et strukturert opplegg som passer dine behov og gjør at du kan utvikle deg.

Bloggredaktørens sluttnotis: Læreren i dette kurset heter Ali Alsam, og representerer kunnskap i en sjelden miks mellom bilde-kunst, bilde-vitenskap og bildebehandling. Ali er vitenskapelig utdannet med doktorgrad (PhD) i bildebehandling, og er også en profesjonell fotograf og digital kunstner som har holdt mange fotoutstillinger i ulike gallerier. Du kan se eksempel på Ali sitt arbeid på:
http://www.youtube.com/user/ThatYouInMe?feature=mhee

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Førstelektor Else Lervik

Java er et av de aller mest brukte programmeringsspråkene i dag. Det undervises på høgskoler og ved universiteter over hele verden. http://itfag.hist.no tilbyr flere Java-fag fra det helt grunnleggende (”Programmering i Java”) til avanserte fag i JavaEE (se figuren nedenfor)

Hvis du kan noe Java, er det Videregående programmering (i Java) som er faget for deg. Hensikten med dette faget er at du skal ta et steg opp og bli en god Java-programmerer som er i stand til å lage nyttige programmer. Her får du også de kunnskaper og den programmeringserfaring som er nødvendig for å ta de tre fagene på toppen av figuren. Innholdet går videre fra det grunnleggende faget og øvingsoppgavene er større og vanskeligere. Som de fleste fagene vi tilbyr, er også dette faget bygget opp med ukentlige leksjoner og innleveringsoppgaver. I tilknytning til hver leksjon er det i tillegg noen mindre oppgaver som du kan trene på før du begynner med innleveringsoppgaven.

Dersom du vil ha mer informasjon om fagene i figuren over, så se på disse lenkene:

• LO171D Programmering i Java
• LO191D Videregående programmering (i Java)
• LN349D Web-applikasjoner med JSP og JSF
• LN350D Applikasjonsutvikling for Android
• LN346D Java EE og distribuerte systemer

Faget «Videregående programmering (i Java)» dekker følgende tema: UML-klassediagram med assosiasjoner og generalisering. Implementering av dette i Java. Arv og polymorfi. ArrayList. Datafiler og strømmer. Serialisering. Hendelsesmodellen. GUI(Swing)-komponenter. Layout Managers og dialoger. Databaseprogrammering med JDBC. Unntakshåndtering.

Har du kanskje tatt Videregående programmering? Og kanskje noen av de andre Java-fagene også? Vi mener porteføljen fungerer bra, men er glade for tilbakemeldinger som hjelper oss med å jobbe videre på Java-fagporteføljen slik at den henger naturlig sammen og møter nye trender i Java-verdenen. Er spranget fra det grunnleggende til det videregående kurset for langt eller for kort? Hvilket av de to fagene bør i tilfelle endres? Hvis du er en av dem som har tatt et av fagene på toppen i figuren (LN349D, LN350D eller LN346D), har du i så fall opplevd ”hull” i kompetansen fra Videregående programmering? Er det andre emner innen Java-teknologi som vi bør tilby?

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Det er nå mulighet for å melde seg på (kjøpe) fag på http://itfag.hist.no. Vi tilbyr flere nye fag fra høsten av:

• Digital fotografering
• HTML5
• Microsoft Sharepoint
• Samarbeidsverktøy og deling
• Sosiale medier

Vi skal presentere de nye fagene mer grundig i tiden fremover på denne bloggen, og har allerede skrevet om det nye faget Digital Fotografi i et tidligere blogginnlegg.

Hele listen av fag finner du på http://itfag.hist.no. Vi håper du opplever porteføljen som innholdsrik.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)