I dette blogginnlegget kan du lese del 3 av 3 om en bacheloroppgave om elektronisk handel. Dersom du ikke har lest de forrige delene enda, kan du med fordel lese del 1 og del 2.

Bacheloroppgaven er herved ferdigskrevet og levert. Det ble en ganske så fin og spennende innspurt!

Oppgaven i sin helhet.

Kombinasjon av alle svarene var neste steg i oppgaveprosessen. Her ble samtlige svar fra nettbutikk (55) og nettkunder (2639) satt opp sammen for å kunne visualisere og diskutere resultatene nærmere. Microsoft Excel ble brukt som verktøy for å kombinere data og vise disse mer forståelig gjennom stolpediagram. Et typisk diagram som ble laget ser slik ut:

Kombinerte svar: Kampanjer, tilbud og rabatter.

Dette dannet grunnlaget for videre analyse og diskusjon for aktuelt punkt. Resultater som blant annet denne ble drøftet sammen med intervjuobjektenes meninger og teorien som var beskrevet tidligere i oppgaven.

Av: Marius Andersen

Samtidig som siste rest av oppgaven ble skrevet skulle man også ferdigstille ei tittelside og en presentasjon av oppgaven før den kunne leveres. Hensikten med dette var at skolen skulle kunne ha kontroll på prosessen og alle studentene før de forsvant etter innlevering av oppgaven. Tittelsiden viser informasjon tilknyttet oppgaven, oppgavestiller og studenten. Et navn skulle i denne anledning gis til oppgaven, og jeg valgte å kalle den for «Kundeforhold på Internett». Tittelsiden inneholder samtidig et lite sammendrag av oppgaven. Presentasjonen av oppgaven forteller mye om det samme i noe mer detalj. En oversikt over andre oppgaver finner du her.

En muntlig presentasjon av oppgaven ble også gjennomført som en del av prosessen før innleveringen skjedde. Dette var noe samtlige bacheloroppgavestudenter måtte gjennom for å få bestått oppgaven, og det skjedde foran veileder, oppdragsgiver og andre inviterte. Verktøyet som ble brukt til å utforme presentasjonen som jeg støttet meg til het Prezi. Et utmerket verktøy som på mange måter kan erstatte det mer normale støtteverktøyet PowerPoint. Nedenfor ser du presentasjonen som ble laget.

Nedenfor finner du også en video som viser hvordan trekningen av spørreundersøkelsespremien av flakslodd fant sted (det måtte trekkes to ganger siden første vinner aldri meldte seg). En snik i klassen fikk filmet til seg 8 minutter av den uformelle presentasjonen min før batteriet på mobilen hans var tømt:

Etter hvert som deler av oppgaven ble ferdigstilt ble de sent til korrekturlesere som jeg hadde for hånden. Ved hjelp av familie, venner og bekjente fikk jeg hjelp til å se eventuelle feil og vanskelige formuleringer jeg hadde skrevet. Man ser seg fort blind på sin egen oppgave, så det å ha eksterne øyne var gull verdt! En tidligere kollega av meg, som også er norsklærer var blant annet uvurderlig hjelp. Alle slike ressurser vil være verdt å spørre.

Trykk av oppgaven ble utført av Fagtrykk. De har avtaler med HiST om dette, og det var noe som virket helt upåklagelig. Det lønnet seg å lese informasjonen som de har på sidene sine der grundig, og samtidig spørre andre som hadde vært igjennom dette fra før om råd. Oppgaven ble levert etter midnatt for trykk og var klar til henting allerede senere samme dag. Trykket ble i mine øyne vakkert, og billig var det også.

Til slutt ønsker jeg bare å dele noen erfaringer jeg gjorde meg underveis og som kanskje kan hjelpe fremtidige studenter med en slik oppgaveprosess:

• Vær strukturert. Søk etter eget dedikert arbeidsrom, sett opp oversikt framover, noter ned ting du kommer på TVERT, ha en kalender med uke for uke tilgjengelig som du kan plotte inn daglige fokusområder på. Finn dedikerte dager og tidspunkter for oppgavejobbingen. Hverdager fra 9-16 passet meg veldig bra.
• Vær uredd. TØRR å ta den telefonen eller å kontakte noen som du tror kan hjelpe deg videre på vei. Også de små samtalene kan føre deg langt på vei til et bedre resultat. Kanskje det resulterer i et bedriftsbesøk?
• Kombinasjonen av flere fag samtidig som bacheloroppgaven skal skrives krever nøye planlegging. Dedikert tid og fokus til hver av dem anbefales.
• Ikke fortvil om du ikke finner riktig vinkling av problemstilling med det første, eller at du må bytte underveis. Det kommer til deg etter hvert som du jobber deg videre. Ta tiden til hjelp framfor å la den frustrere deg. Jeg brukte ca. 10 uker på å finne problemstillingen min. Det anbefales uansett å få kontroll på problemstillingen så fort som mulig.
• Jeg lærte enormt ved å jobbe alene. Men samtidig går man glipp av en medstudents refleksjoner og bidrag underveis. Det er et vanskelig valg du må overveie grundig.
• Ha et større fokus på selve prosessen framfor resultatet. Resultatet trenger ikke nødvendigvis være revolusjonerende så fremt at prosessen har vært upåklagelig. Døm derfor ikke oppgaven din ut fra om det er noe helt nytt verden får vite om eller ei.
• Dokumenter alle detaljer som du tror kan være aktuelt å ta med som vedlegg til oppgaven. Det er viktig at man får fram det man har vært igjennom. Selv om man så inderlig godt vet hva man har vært igjennom selv, så er det vanskelig for en sensor å vite om alle detaljer om man ikke forteller om det i rapporten et sted.
• Legg stein for stein. Oppgaven kan til tider føles massiv i sin helhet å tenke over. Prøv derfor å konsentrere tankene mot steg for steg, og vit at du er på vei, sakte men sikkert.
• Finn din egen rytme og vei gjennom oppgaveløsningen. Lytt gjerne til andre og skaff oversikt over metoder og muligheter underveis, men lytt aller mest til deg selv og det du mener er riktig for deg og din oppgave. Inspirasjon fra andres arbeid har hjulpet meg mye.

Kalenderoversikt uke for uke, dag for dag.

Jeg er i alt veldig fornøyd med både egen innsats og sluttresultat. Prosessen har vært meget lærerik. Oppgaven kan leses i sin elektroniske helhet gjennom denne linken. Her finner du blant annet konklusjonen av arbeidet og takksigelser.

Det har vært tre helt magiske studentår! Og det anbefales sterkt for en hver student som vurderer studiet IT-støttet bedriftsutvikling eller Høgskolen i Sør-Trøndelag. Nå venter det meg en både personlig og samfunnsviktig registerjobb. Jeg ønsker både lærere og studenter lykke til videre med seg og sitt!

(Vedkommende som vant flaksloddene vant for øvrig 75 kroner på dem.)

– Marius

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Marius Andersen

I dette blogginnlegget kan du lese del 2 av 3 om en Bacheloroppgave om elektronisk handel. Dersom du ikke har lest del 1 enda, kan du gjøre det her.

Det ble til slutt en problemstilling som fokuserte på kundeforhold på Internett! Etter en del frem og tilbake, diskusjoner hit og dit, så falt det til syvende og sist på dette:

«Benytter Internett-butikkene riktige faktorer for å opparbeide seg en lønnsom relasjon til sine private Internett-kunder?»

Dette innebærer å undersøke både Internett-butikker og Internett-kunder for hva de mener er viktig for forholdet mellom dem. Min påstand er at Internett-butikken må fokusere mer på å ta vare på kundene. Jeg tror konkurransefortrinnet ovenfor konkurrenter i fremtiden ligger i en god kunderelasjon over Internett.

Endelig kunne selve arbeidet med å finne resultater starte! For å finne svar på problemstillingen ble det laget spørreundersøkelser. En for Internett-butikker, og en for Internett-kunder.

Det jobbes med spørreundersøkelsene

Selve spørsmålsformuleringen av begge undersøkelsene ble tilnærmet like. Her var det ingen åpne spørsmål inkludert, bare lukkede. Dette ble gjort for at resultat, analyse og konklusjonsarbeid skulle bli så lett som mulig å jobbe med i neste fase. Jeg jobbet alene, og vinklingen føltes fremdeles stor, så derfor ble det viktig å begrense seg noe. Jeg ønsket flest mulig svar fra begge parter(kvantitativt), men det måtte være enkelt å jobbe med svarene i etterkant. Demografi ble derfor ikke tatt stilling til.

I et kunderelasjonsforhold så kan det være mange faktorer som spiller inn. For å dekke de fleste, så ble jeg nødt til å stille ganske ordinære og kanskje selvsagte spørsmål. Her ble begge stilt til veggs og bedt svare på blant annet følgende faktorer og deres innhold:

• Produkt/tjeneste
• Pris
• Bestilling
• Levering
• Service
• Salgskanaler

Kundene fikk påstander knyttet til faktorene, om hvor vidt de var viktige for vedkommende eller ikke. Internett-butikkene ble spurt om hva de trodde var viktig for kundene ut i fra samme faktorer. Ved å kombinere resultatene fra hver spørreundersøkelse, håpet jeg på å kunne gi svar på om internett-butikken vet å ivareta kundens overordnete interesser. Svarene skulle lede til et resultat, en analyse, og konklusjon om hvor vidt internett-butikker og kunder er enige om sitt forhold til hverandre.

Spørreundersøkelsene myntet på Internett-butikk, og Internett-Kunde

Spørreundersøkelsesverktøyet som ble brukt var Google Docs Forms. Dette ble valgt fordi det var elektronisk, gratis, enkelt å ta i bruk, og hadde ubegrenset med respondentsvarmuligheter.

Like før spørreundersøkelsene ble publiserte, fikk jeg tid til et aldri så lite besøk hos Komplett, i Sandefjord. Anton Hagberg, direktør for blant annet nettbutikken Komplett.no, må ta mye av æren for at dette ble en realitet. Her fikk jeg oppleve Komplett fra innsiden, noe som virkelig var interessant.

Private bilder som ble tatt i forbindelse med besøk hos Komplett i Sandefjord

Her ble det blant annet fullført 2 av 3 intervjuer som skulle tilføre oppgaven en ekstra dimensjon (kvalitativt). De 3 som ble intervjuet totalt, hadde 3 forskjellige roller innenfor bransjen. Én var Internett-butikk-gründer, én var Internett-butikk-ansatt, og den siste foreleste i tilhørende fag. Det var ønskelig å se om de hadde forskjellige meninger rundt temaet. En intervjuguide ble laget med bakgrunn i teori-delen fra oppgaven. Intervjusvarene skulle blant annet hjelpe meg til å diskutere teorien og resultatene fra spørreundersøkelsene senere.

Etter besøket hos Komplett ble spørreundersøkelsene publiserte.

Distansehandel Norge var i denne forbindelse god ressurs for markedsføring av spørreundersøkelsen for Internett-butikker. De sendte ut informasjon om spørreundersøkelsen til sine medlemsbedrifter.

Markedsføringen av kundeundersøkelsen ble i hovedsak gjort gjennom sosiale medier, meldingssystemet for opplæringsplattformen itslearning, og studentmail.

Flere Internett-butikker hjalp til med publisering av Internett-kunde-spørreundersøkelsen

Det ble gjort henvendelser mot rundt 300 Internett-kunder, og flere tusen Internett-kunder. Som en gulrot for de som orket å ta kunde-spørreundersøkelsen, ble det lokket med en premietrekning av 5 flakslodd til én tilfeldig respondent ved avslutning av undersøkelsen.

Flakslodd-konkurranse mellom de som svarte på kunde-spørreundersøkelsen

Nå gjenstår det å kombinere, analysere og diskutere resultatene fra spørreundersøkelsene som nettopp er avsluttet. Og deretter komme med en konklusjon. Alt dette vil jeg presentert i neste, og siste blogginnlegg fra meg. Denne vil komme rundt juni/juli, og vil også inkludere egne erfaringer gjennom denne bacheloroppgaveprosessen.

– Marius

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Marius Andersen

Nesten alle handler på nett nå i dag, uansett alder, kjønn og bosted. Dette er ikke bare noe vi tror, men også stadfestet ifølge Postens og Brings handelsrapport for 2012. Slik har det ikke alltid vært. Man skal bare 10 år tilbake i tid før trenden var en annen.

Det kjøpes langt mer forskjellige typer produkter over Internett nå enn hva man først solgte over nett på starten av 90-tallet. Teknologien må påta seg mye av skylden for at blant annet bilkjøp blir mer og mer vanlig å handle over Internett.
Overgangen fra det fysiske markedet til det virtuelle har praktisk talt skjedd over natten. Hvordan har egentlig utviklingen av elektronisk handel i Norge klart seg med årene?

Dette var utgangspunktet mitt for min avsluttende Bacheloroppgave i regi av Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST. Mitt navn er Marius André Andersen, og fullfører nå studiet jeg startet på i 2010, IT-støttet bedriftsutvikling

bildet er et utsnitt fra E-handelsrapporten høsten 2012 (Posten og Bring)

Dette er første bloggpost av i alt 3 deler (startfase, arbeidsdel, avslutning) som skal ta deg med på bachelorarbeidet mitt slik jeg som student både opplever og har opplevd det. Hensikten er å dele, lære, få innspill, bli synlig, inspirere og profilere både meg selv, skolen og studiet.

En typisk oppgave for studenter på IT-støttet bedriftsutvikling er kategorisert som en undersøkende oppgave. Noe man undersøker nærmere for og forhåpentligvis finne ut noe nytt om. Strukturen for arbeidet går over flere kapitler. Problemstilling, metode, teori, resultater, analyse og diskusjon, konklusjon og anbefaling inngår i dette, samt en kritisk vurdering av oppnådde resultater med arbeidet.

oppgaveutsnitt fra HiST

Oppgavetema kunne egentlig ikke passet meg bedre personlig, selv om dette ikke var en oppgave jeg selv hadde laget. For man kan enten velge oppgaver som skolen sørger for å samle inn som et alternativ, eller komme opp med en helt egen oppgave. Internett er en salgskanal som interesserer meg mye, og elektronisk handel er definitivt en trend det kan være lurt å vite mye om i fremtiden. Jeg søkte dermed om å få lov til å skrive oppgaven som HiST presenterte som en mulighet for årets knippe bacheloroppgaver.

De fleste velger å skrive sammen med noen, men jeg var fast bestemt på at dette var noe jeg ville gjøre alene. Gruppearbeid og prosjekter har stort fokus som student på IT-støttet bedriftsutvikling, og man blir etter hvert ganske flink til å samarbeide. Det ble derfor viktig for meg å prøve meg helt på egen hånd. Dette fikk jeg lov til, og jeg takker HiST for tilliten.

Elektronisk handel er en enorm bransje, og et enormt tema. Her dreier det seg i hovedsak om kjøp og salg over Internett. Men fra du kjøper til du får varen levert på døra, skjer det veldig mye. Markedsføring, produktutvalg og/eller tjenesteutvalg, distribusjon, betaling og levering, ulike systemer som holder oversikt og kontroll, kundebehandling, økonomi, og organisatoriske endringer er bare noen få stikkord som inngår i det større bildet over elektronisk handel. Det ble derfor veldig viktig å få tilspisset problemstillingen mye for oppgaven min sin del.

Arbeidet starter med et oppstartsmøte med veileder og oppdragsgiver, som setter rammen for videre oppgavearbeid. Arbeidsrom fikk jeg tildelt i skolens lokaler etter at dette ble søkt om. Rommet deles for øvrig med en annen bachelorgruppe. Oversikt over arbeidet fremover ble også veldig viktig å få strukturert og synlig rundt meg, slik at jeg kunne føle et snev av kontroll over tiden jeg har til rådighet. Starten av mitt bacheloroppgavearbeid dreide seg derfor mye om planlegging, strukturering og tilretteleggelse for arbeidet som måtte skje.

arbeidsrom med gule lapper, framdriftsplan, kalender, hylle, PC, stol som er mye med på å gjøre jobben lettere

Samtidig som at alt dette ble tilrettelagt, ble biblioteket saumfart for informasjonsinnhenting på temaet. Faglitteraturen var internasjonalt massiv på området, men i mindretall når man ser etter den norske utviklingen, og hva som er skrevet om den.

En tidlig oppretting av kontakt med ulike nettbutikker sto så på agendaen. Det ble sendt ut mail til ca. 20 forskjellige bedrifter, hvor jeg presenterte meg og mitt arbeid. Problemstillingen som enda ikke var fastsatt, ba jeg i tillegg om tilbakemelding på. Hvem vet vel bedre enn bransjen selv om hva som kan være interessant å vite mer om med tanke på utviklingen av e-handel i Norge?

Responsen var ganske variert. De fleste syntes oppgaven hørtes interessant ut, og de mente det ville være viktig å begrense den mye. Gjennom mailutvekslingen fikk jeg også mye verdifull tilbakemelding på ressurser på området. Det var her jeg blant annet fikk vite om en e-handelsrapport, en postordre-historikk-bok, en masteroppgave innenfor temaet og ei relevant linkedin-gruppe. Linkedin-gruppen ble blant annet brukt til å opprette en egen diskusjonspost, med samme budskap som mailen min hadde.

utdrag fra linkedin-gruppe-diskusjonen

Problemstillingsvinklingen var det flere som hadde forslag til. Teknologigenerasjonsgap mellom aldersgrupper, overgangen til digitale kanaler og forbruksmønstre, leverandører som kjemper mot utviklingen, multikanal, tjenestedesign, betaling (mobil plattform) og retailbransjepåvirkninger for å nevne noe. Essensen av de fleste vinklinger ligger mye i hvordan man kan lykkes, eller hva som skal til for å kunne være i stand til å overleve i bransjen. Hva mener du som leser av dette blogginnlegget at skal til? Og kan vinklingen for oppgaven dreie seg om andre påstander?

Skal jeg synse noe selv, så mener jeg at dette med kunderelasjon står veldig sentralt i en elektronisk handel. Utviklingen har etter min påstand gått fra bedriftenes behov, til kundens behov. Før var det mer vanlig at bedriften kom til oss gjennom TV og fortalte hva vi trengte, mens det nå er vi som står for behovsengasjementet. Dette mye på grunn av teknologien.

Vi velger å kjøpe noe etter relasjoner og tilknytninger. Og for de bedrifter som best kan tilpasse seg både våre behov og krav til blant annet tillit, vil vinne oss kunder på lang sikt. Mitt perspektiv på oppgaven vinkler seg derfor mest sannsynlig over på kunderelasjoner, og hvordan internettbedrifter faktisk ivaretar dette. Hvor viktig er relasjonen med kunden for Komplett.no for eksempel?

Jeg var så ekstremt heldig å få Komplett i dialog, og med på input til oppgaven. De var positivt innstilte på å hjelpe meg når jeg ringte dem, og det ble nylig foretatt et førstegangsmøte gjennom Skype med dem. En veldig interessant og spennende vinkling som de kom med her, var å se nærmere på hva som skjer med netthandelen i forhold til nye produkter/bransjer som gjør sitt inntog på nett for tiden. Hvilke glidninger og overganger skjer mellom produktene? Og hvilken påvirkning har dette for de opprinnelige fysiske butikkene som selger det samme?

Veien videre blir å fokusere på tilspisning av problemstillingen, som igjen danner grunnlaget for teoridelen som skal skrives. I den anledning tenker jeg at det gjøres simultant med utvikling av spørreundersøkelse og intervjuguide. Så fort jeg gjennomgår relevant teori for området og vinklingen, vil det nesten automatisk dukke opp interessante spørsmål som kan være gunstige å spørre om når nye resultater skal innhentes. Når dette er klart, er det duket for utsendinger av undersøkelse, og intervjurunder. Jeg håper på et besøk til blant annet Sandefjord og Komplett. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Hva mener du som leser kan være lurt for meg å tenke på? Tips til oppgavegjennomføringen? Har du tanker eller erfaringer rundt netthandel generelt? Forslag til hva man kan spørre bedriftene om? Del det gjerne med en kommentar til innlegget. Del 2 av arbeidet kommer i april/mai.

– Marius

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)