Av: Andreas Kristensen

Dette innlegget tar for seg en bacheloroppgave som ble gjennomført ved Høgskolen i Sør-Trøndelag våren 2015, med det formål å utforske muligheter til å skape en mer variert studiehverdag for nettstudentene ved HIST.

Bakgrunnen for prosjektet

En gang på midten av nittitallet startet HIST med sin nettbaserte undervisning. Dette var naturlig nok et internett ganske så ulikt det vi har i dag, uten læringsplattformer, som It’s learning. Få sosiale medier. Og ikke minst maskinvare og en båndbredde på internett, som ikke ga store rom for krevende multimedia.

Vi kjenner alle til hva som har foregått i de to påfølgende tiårene: Web 2.0 har ankommet og spredd seg til alle kroker av verden. Samtidig ser More’s lov ut til å holde stand (selv om en del regner med at den vil dø i løpet av det neste tiåret), og utviklingen på maskinvare utvikler seg videre i en voldsom fart.

Og adopsjonen av teknologien og de påfølgende tjenestene som oppstår er overveldende. Den jevne borger har i dag gjerne en rekke tjenester inkludert i sine daglige rutiner, enten det nå er mail, en blogg som skal oppdateres eller en video som skal deles på snapchat.

Men hva så med de akademiske kretsene, og nærmere bestemt fjernundervisningen ved HIST? I undervisningssammenheng benytter mange av fagene en klassisk modell, hvor man leser en gitt mengde lærestoff i en tekstfil og utfører en tilhørende oppgave. Dette er selvsagt en arbeidsmetode for studenter som har vært benyttet i lang tid, og er velfungerende.

Men i 2015, bør ikke undervisningen også kunne være noe mer? Bør ikke læring også kunne nyte godt av den teknologiske utviklingen? Som SSB viser avbryter om lag en av tre påbegynte studier, og for enkelte studier er prosentandelen alarmerende høy. Samtidig viser politikerne at de er åpne for å diskutere straffetiltak ved høye frafall.

Den nettbaserte undervisningen er praktisk, fordi man plutselig muliggjør studier fra stort sett hvor som helst, så lenge det finnes internett. Men sammenliknet med tradisjonell undervisning på campus, har den også unike utfordringer. Særlig er dette knyttet til økt ansvar for egenarbeid og ofte lavere terskel for absolutte tidsfrister. Studentene kan i større grad bestemme selv når de fullfører lesing og arbeidskrav, noe som fører med seg både frihet og ansvar. Videre vil det for mange nettstudenter vil det ikke knyttes like sterke bånd til faglærere og medstudenter, som ved studier der man kan møtes ansikt til ansikt på daglig basis. Slike faktorer bidrar til at også nettstudier sliter med frafallstallene.

Det å benytte teknologien

Men så er spørsmålet om man kan benytte den teknologien som nå finnes på en bedre måte? Kan man hjelpe studentene, da særlig nettstudentene, til å få en mer variert og motiverende studiehverdag?

Ved HIST har man oppdaget dette behovet for lengst. Svend Andreas Horgen, Studieleder for «itfag» og Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling, jobber med tiltak for å gjøre undervisningen mer variert og interaktiv for studentene. Dette innbefatter produksjon av video som supplement eller erstatning til tekstlig lærestoff, webinarer og mooc.

Det er også her HISTIV-prosjektet kommer inn i bildet. HISTIV står for HIST Interaktiv Veiledning, og er en applikasjon, som har som formål å skape en mer variert og interaktiv måte å lære på. Applikasjonen er først og fremst rettet mot nettstudenter, men vil kunne være et meget nyttig supplement også for campus-studenter.

I utgangspunktet tar HISTIV det samme lærestoffet som i dag blir presentert i tekstlige leksjoner for nettstudenter, og benytter moderne teknologi til å presentere stoffet på en ny måte. Man kan benytte tekst, lydfiler, statisk grafikk, animert grafikk og til og med 3D-modeller for å presentere lærestoffet, og har tilgang til flere ulike typer oppgaver som kan integreres i leksjonene. HISTIV er også bygget fullstendig modulært, hvilket vil si at en faglærer står helt fritt til å velge hvilke funksjoner som skal inkluderes i en gitt leksjon. La oss se raskt på litt av funksjonaliteten som allerede er inkludert i HISTIV.

Kombinasjonen av lyd, tekst og grafikk

Som i vanlige tekstlige leksjoner eller lærebøker, innehar HISTIV selvsagt verktøy for å presentere selve lærestoffet. Dersom faglærer ønsker det kan dette gjøres via enkel tekst, men HISTIV støtter også innspilling av lydfiler med tilhørende underteksting, hvor lærestoffet blir presentert mye på samme måte som på en tv.

Figur 1: Skjermdump fra en leksjon om variabler i Visual Basic. Meny til venstre, underteksting nede til høyre.

Denne metoden åpner opp mye av skjermen, noe som gir muligheten for plass til flere grafiske elementer som kan understøtte læringen. Samtidig har HISTIV også støtte for å oppdatere og eventuelt animere grafikken. I figur 1 ser vi et eksempel der grafikken benyttet er en oppstilling over vanlige datatyper i Visual Basic. Området kan også fint benyttes til bilder og annen grafikk.

I kategorien for lyd og bilde bør det også nevnes at HISTIV har støtte for visning av video, slik at man kombinere tekstlig innhold med videoinnhold i samme leksjon om dette er ønskelig.

Standard oppgaver

HISTIV støtter også to kjente og mye brukte former for oppgaver: flervalgsoppgaver og inndataoppgaver. I figur 2 ser vi et eksempel på gjennomføring av en flervalgsoppgave fra en leksjon om if-setningen i Visual Basic. HISTIV lar oss også benytte verktøy som lyd og grafikk til å manipulere flervalgsoppgaven. I figur 2 ser vi en animert pil, som benyttes i kombinasjon med en lydfil, til å forklare hvorfor svaralternativet brukeren klikket på var feil. Dette er med på å gi økt læringsverdi, fordi det er viktig å forstå ikke bare at man valgte feil alternativ, men også hvorfor. Ønsker man derimot ikke en slik funksjonalitet på en gitt oppgave, kan man fint la HISTIV ta seg av jobben og gi brukeren en standard tilbakemelding i stedet.

Figur 2: Flervalgsoppgave i HISTIV.

I inndataoppgaven handler det ganske enkelt om å komme frem til det riktige svaret. Det er støtte for flere aksepterte svaralternativer og visning av hint til brukeren.

Den virtuelle verdenen

HISTIV har også muligheten for konstruksjon av såkalte virtuelle verdener, som benytter 3D-modeller til å forme interaktive landskap brukeren kan navigere i og manipulere. La oss for eksempel si at man har et fag som omhandler fysisk og logisk datasikkerhet. Med HISTIV kan man bygge et interaktivt kontorlandskap som brukeren kan benytte seg av i læringen. Oppgaver kan her for eksempel være knyttet til det å sjekke bygningens serverrom for svakheter i sikkerheten, eller kontrollere hvor vidt de ansatte benytter sterke nok passord på arbeidsstasjonene sine.

En slik tilnærming vil låne enkelte elementer fra dataspill, men vil samtidig være fokusert på læring. Man får muligheten å tilby studentene en mer variert og visuell tilnærming til lærestoffet, med langt større muligheter for umiddelbar tilbakemelding på de handlingene man foretar seg i den virtuelle verdenen. Merk dog, at som med alt annet i HISTIV, trenger man ikke benytte en virtuell verden om det ikke finnes hensiktsmessig for lærestoffet.

I figur 3 ser vi et eksempel på en virtuell verden, i dette tilfellet fra leksjonen om if-setningen i Visual Basic. I denne oppgaven står brukeren ovenfor en utfordring, der vedkommende må skrive en kodestruktur som får de to fontenene til å fungere. Brukeren skriver inn kode, og HISTIV gir tilbakemelding på de inndata som gis, for å veilede brukeren videre gjennom lyd og undertekst.

Figur 3: Oppgave tilpasset en leksjon om if-setningen. 

HISTIV i dag og HISTIV i morgen

Det vi har sett på så langt summerer hoveddelen av funksjonaliteten i HISTIV etter endt bachelorperiode, og undertegnende mener den oppfyller hensikten med oppgaven, nemlig å lage et system som demonstrerer et alternativ til kun tekstlige leksjoner og lærebøker. Samtidig har HISTIV fokus på at selv om læringen gjøres mer interaktiv, og det lånes elementer fra dataspill, skal læringen selvsagt være effektiv og på et pedagogisk nivå som tilfredsstiller høyskolen.

Veien i det videre arbeidet med HISTIV kan spre seg i flere retninger. En mulighet er knyttet LMS, og implementere funksjonalitet som forum, opplasting av filer og ulik funksjonalitet knyttet til student administrasjon for faglærere og administratorer.

Utvidelse av den eksisterende funksjonaliteten vil selvsagt også være naturlig. Særlig vil det være spennende å utvide HISTIV sin mulighet for å vurdere inndata fra brukeren for å gi gode tilbakemeldinger basert på det brukeren foretar seg i applikasjonen.

En annen mulighet knytter seg til implementering av socket server, som vil gi HISTIV mulighet for sanntidskommunikasjon. Dette kan være knyttet til økt kommunikasjon gjennom for video og chat, for eksempel for gjennomføring av webinarer i HISTIV. Det er også mulig å koble sanntidskommunikasjon opp mot virtuelle verdener. Dette kan åpne for utfordrende oppgaver, hvor to eller flere studenter kan møtes i den virtuelle verdenen for å diskutere problemstillinger og finne løsninger.

Mulighetene videre er mange, og noe av styrken for en applikasjon tilknyttet en institusjon som HIST, er at det kan finnes gode løsninger blant både studenter og fagpersoner. Har du noen forslag eller meninger, så legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet under.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

TISIPs e-læringspris 2011 ble tildelt til Svend Andreas Horgen ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST. I komiteen satt Jens Breivik, Norgesuniversitet, Sven Åke Bjørke, Universitetet i Agder og Ida Margrethe Knudsen, Høgskolen i Bergen. Prisen deles ut på den årlige NVU-konferansen som i 2011 ble arrangert på Steinkjer (15. og 16. mars). Tidligere vinnere er Harald Haugen (2010), it’s learning og Fronter (2009), Sven Åke Bjørke (2008) og Morten Flate Paulsen (2007).

Les mer om komiteens begrunnelse og tidligere prisvinnere. Mer informasjon om prisen .

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Det er snart klart for årets NVU-konferanse om innovativ e-læring (15.-16. mars på Steinkjer). TISIPs e-læringspris deles ut. Prisen gis til enkeltpersoner eller grupper som har frembrakt ny kunnskap om e-læring på innovative måter. Prisen er på 50 000 kroner. Les mer om prisen og nominasjon her.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Vigdis Skogly, student ved Avdeling for Informatikk og e-Læring

Sommeren 2010 overtok Svend Andreas Horgen ansvaret for itfag og fjernundervisningstilbudet til AITeL. Her er et e-postintervju med den ferske studielederen.

Gratulerer som FU-leder! Hva innebærer arbeidet du skal gjøre som leder av fjernundervisningstilbudet?

– Dette blir spennende og lærerikt! Jeg får ansvar for både det treårige Bachelorstudiet i informasjonsbehandling (som er 100 % nettbasert) og for studenter som kjøper enkeltfag via itfag.hist.no. Ansvaret kan deles i studieadministrasjon og forretningsmessige oppgaver. De administrative oppgavene er for eksempel å gi veiledning til studentene om faglig progresjon, tilsette veiledere, gjennomføre studentundersøkelser og så videre. Vi har en stor mengde fag om IKT som tilbys 100 % nettbasert. De forretningsmessige oppgavene går blant annet ut på faglig vedlikehold og oppdatering av porteføljen, sikre pedagogiske opplegg som gir god læring, markedsføringstiltak og liknende.

Kan vi vente oss noen endringer?

– Fleksibilitet er viktig. Vårt tilbud gjør det enkelt å studere hjemmefra og kombinere både hele studier og enkeltfag med for eksempel full jobb. Vi har som ambisjon å prøve ut mer fleksibel oppstart og eksamensavvikling. Ting skjer raskt i IT-bransjen, og det er viktig å … les resten av innlegget

Dette innlegget har 6 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Thorleif Hjeltnes, førstelektor ved AITeL og daglig leder i Stiftelsen TISIP

Det er utviklet mange e-læringstilbud i Norge og internasjonalt som ikke er bærekraftig. EU-prosjektet Mega Trends in E-learning provisions, fra oktober 2005 til september 2007, har identifisert en lang rekke initiativ innen e-læring, som har stanset opp. Prosjektet har i tillegg identifisert en lang rekke initiativ som har vært vellykket og som er blitt store, både i antall studietilbud og i antall studenter, disse 26 er klassifisert som MEGA providers of e-learning. Blant disse finner vi fire norske studietilbydere, NKI (12), BI (16), HiST (23) og NKS (24). Tallet i parentes angir plassering.

Undersøkelsen har ved å intervjue nøkkelpersoner hos tilbyderne forsøkt å finne fram til … les resten av innlegget

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Tor Atle Hjeltnes, høgskolelektor AITeL og rektor for TISIP fagskole

AITeL, TISIP og NTNU har utviklet en ny samhandlingsmetodikk for utvikling av undervisningsopplegg med særlig fokus på e-læring. Metoden baserer seg på Concurrent Design som er en samhandlingsmetodikk som setter fokus på multifunksjonell samhandling og parallelle aktiviteter i sanntid. Metoden ble i sin tid utviklet av NASA for å bedre samarbeid, redusere utviklingstid og spare kostnader i forbindelse med planleggingen av reiser ut i verdensrommet. I den senere tid har også Statoil tatt i bruk metoden for å oppnå de samme effektene i forbindelse med planlegging av oppgradinger og nye prosjekter i oljeindustrien.

AITeL har som første universitet og høgskole i Norge tatt utgangspunkt i CCD-metoden når vi har utviklet en ny samhandlingsmetodikk innen e-læring, Concurrent elearning Design (CCeD). CCeD-modellen er genial da den i større grad enn tidligere … les resten av innlegget

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)