TAG | bacheloroppgave
29
HISTIV – en ny form for undervisning
Innspill: 1 kommentar · Kategori: Studier · Tagger: 3d, bacheloroppgave, e-læring, læring, programmering, prosjekt, studentbidrag
Av: Andreas Kristensen
Dette innlegget tar for seg en bacheloroppgave som ble gjennomført ved Høgskolen i Sør-Trøndelag våren 2015, med det formål å utforske muligheter til å skape en mer variert studiehverdag for nettstudentene ved HIST.
Bakgrunnen for prosjektet
En gang på midten av nittitallet startet HIST med sin nettbaserte undervisning. Dette var naturlig nok et internett ganske så ulikt det vi har i dag, uten læringsplattformer, som It’s learning. Få sosiale medier. Og ikke minst maskinvare og en båndbredde på internett, som ikke ga store rom for krevende multimedia.
Vi kjenner alle til hva som har foregått i de to påfølgende tiårene: Web 2.0 har ankommet og spredd seg til alle kroker av verden. Samtidig ser More’s lov ut til å holde stand (selv om en del regner med at den vil dø i løpet av det neste tiåret), og utviklingen på maskinvare utvikler seg videre i en voldsom fart.
Og adopsjonen av teknologien og de påfølgende tjenestene som oppstår er overveldende. Den jevne borger har i dag gjerne en rekke tjenester inkludert i sine daglige rutiner, enten det nå er mail, en blogg som skal oppdateres eller en video som skal deles på snapchat.
Men hva så med de akademiske kretsene, og nærmere bestemt fjernundervisningen ved HIST? I undervisningssammenheng benytter mange av fagene en klassisk modell, hvor man leser en gitt mengde lærestoff i en tekstfil og utfører en tilhørende oppgave. Dette er selvsagt en arbeidsmetode for studenter som har vært benyttet i lang tid, og er velfungerende.
Men i 2015, bør ikke undervisningen også kunne være noe mer? Bør ikke læring også kunne nyte godt av den teknologiske utviklingen? Som SSB viser avbryter om lag en av tre påbegynte studier, og for enkelte studier er prosentandelen alarmerende høy. Samtidig viser politikerne at de er åpne for å diskutere straffetiltak ved høye frafall.
Den nettbaserte undervisningen er praktisk, fordi man plutselig muliggjør studier fra stort sett hvor som helst, så lenge det finnes internett. Men sammenliknet med tradisjonell undervisning på campus, har den også unike utfordringer. Særlig er dette knyttet til økt ansvar for egenarbeid og ofte lavere terskel for absolutte tidsfrister. Studentene kan i større grad bestemme selv når de fullfører lesing og arbeidskrav, noe som fører med seg både frihet og ansvar. Videre vil det for mange nettstudenter vil det ikke knyttes like sterke bånd til faglærere og medstudenter, som ved studier der man kan møtes ansikt til ansikt på daglig basis. Slike faktorer bidrar til at også nettstudier sliter med frafallstallene.
Det å benytte teknologien
Men så er spørsmålet om man kan benytte den teknologien som nå finnes på en bedre måte? Kan man hjelpe studentene, da særlig nettstudentene, til å få en mer variert og motiverende studiehverdag?
Ved HIST har man oppdaget dette behovet for lengst. Svend Andreas Horgen, Studieleder for «itfag» og Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling, jobber med tiltak for å gjøre undervisningen mer variert og interaktiv for studentene. Dette innbefatter produksjon av video som supplement eller erstatning til tekstlig lærestoff, webinarer og mooc.
Det er også her HISTIV-prosjektet kommer inn i bildet. HISTIV står for HIST Interaktiv Veiledning, og er en applikasjon, som har som formål å skape en mer variert og interaktiv måte å lære på. Applikasjonen er først og fremst rettet mot nettstudenter, men vil kunne være et meget nyttig supplement også for campus-studenter.
I utgangspunktet tar HISTIV det samme lærestoffet som i dag blir presentert i tekstlige leksjoner for nettstudenter, og benytter moderne teknologi til å presentere stoffet på en ny måte. Man kan benytte tekst, lydfiler, statisk grafikk, animert grafikk og til og med 3D-modeller for å presentere lærestoffet, og har tilgang til flere ulike typer oppgaver som kan integreres i leksjonene. HISTIV er også bygget fullstendig modulært, hvilket vil si at en faglærer står helt fritt til å velge hvilke funksjoner som skal inkluderes i en gitt leksjon. La oss se raskt på litt av funksjonaliteten som allerede er inkludert i HISTIV.
Kombinasjonen av lyd, tekst og grafikk
Som i vanlige tekstlige leksjoner eller lærebøker, innehar HISTIV selvsagt verktøy for å presentere selve lærestoffet. Dersom faglærer ønsker det kan dette gjøres via enkel tekst, men HISTIV støtter også innspilling av lydfiler med tilhørende underteksting, hvor lærestoffet blir presentert mye på samme måte som på en tv.
Figur 1: Skjermdump fra en leksjon om variabler i Visual Basic. Meny til venstre, underteksting nede til høyre.
Denne metoden åpner opp mye av skjermen, noe som gir muligheten for plass til flere grafiske elementer som kan understøtte læringen. Samtidig har HISTIV også støtte for å oppdatere og eventuelt animere grafikken. I figur 1 ser vi et eksempel der grafikken benyttet er en oppstilling over vanlige datatyper i Visual Basic. Området kan også fint benyttes til bilder og annen grafikk.
I kategorien for lyd og bilde bør det også nevnes at HISTIV har støtte for visning av video, slik at man kombinere tekstlig innhold med videoinnhold i samme leksjon om dette er ønskelig.
Standard oppgaver
HISTIV støtter også to kjente og mye brukte former for oppgaver: flervalgsoppgaver og inndataoppgaver. I figur 2 ser vi et eksempel på gjennomføring av en flervalgsoppgave fra en leksjon om if-setningen i Visual Basic. HISTIV lar oss også benytte verktøy som lyd og grafikk til å manipulere flervalgsoppgaven. I figur 2 ser vi en animert pil, som benyttes i kombinasjon med en lydfil, til å forklare hvorfor svaralternativet brukeren klikket på var feil. Dette er med på å gi økt læringsverdi, fordi det er viktig å forstå ikke bare at man valgte feil alternativ, men også hvorfor. Ønsker man derimot ikke en slik funksjonalitet på en gitt oppgave, kan man fint la HISTIV ta seg av jobben og gi brukeren en standard tilbakemelding i stedet.
Figur 2: Flervalgsoppgave i HISTIV.
I inndataoppgaven handler det ganske enkelt om å komme frem til det riktige svaret. Det er støtte for flere aksepterte svaralternativer og visning av hint til brukeren.
Den virtuelle verdenen
HISTIV har også muligheten for konstruksjon av såkalte virtuelle verdener, som benytter 3D-modeller til å forme interaktive landskap brukeren kan navigere i og manipulere. La oss for eksempel si at man har et fag som omhandler fysisk og logisk datasikkerhet. Med HISTIV kan man bygge et interaktivt kontorlandskap som brukeren kan benytte seg av i læringen. Oppgaver kan her for eksempel være knyttet til det å sjekke bygningens serverrom for svakheter i sikkerheten, eller kontrollere hvor vidt de ansatte benytter sterke nok passord på arbeidsstasjonene sine.
En slik tilnærming vil låne enkelte elementer fra dataspill, men vil samtidig være fokusert på læring. Man får muligheten å tilby studentene en mer variert og visuell tilnærming til lærestoffet, med langt større muligheter for umiddelbar tilbakemelding på de handlingene man foretar seg i den virtuelle verdenen. Merk dog, at som med alt annet i HISTIV, trenger man ikke benytte en virtuell verden om det ikke finnes hensiktsmessig for lærestoffet.
I figur 3 ser vi et eksempel på en virtuell verden, i dette tilfellet fra leksjonen om if-setningen i Visual Basic. I denne oppgaven står brukeren ovenfor en utfordring, der vedkommende må skrive en kodestruktur som får de to fontenene til å fungere. Brukeren skriver inn kode, og HISTIV gir tilbakemelding på de inndata som gis, for å veilede brukeren videre gjennom lyd og undertekst.
Figur 3: Oppgave tilpasset en leksjon om if-setningen.
HISTIV i dag og HISTIV i morgen
Det vi har sett på så langt summerer hoveddelen av funksjonaliteten i HISTIV etter endt bachelorperiode, og undertegnende mener den oppfyller hensikten med oppgaven, nemlig å lage et system som demonstrerer et alternativ til kun tekstlige leksjoner og lærebøker. Samtidig har HISTIV fokus på at selv om læringen gjøres mer interaktiv, og det lånes elementer fra dataspill, skal læringen selvsagt være effektiv og på et pedagogisk nivå som tilfredsstiller høyskolen.
Veien i det videre arbeidet med HISTIV kan spre seg i flere retninger. En mulighet er knyttet LMS, og implementere funksjonalitet som forum, opplasting av filer og ulik funksjonalitet knyttet til student administrasjon for faglærere og administratorer.
Utvidelse av den eksisterende funksjonaliteten vil selvsagt også være naturlig. Særlig vil det være spennende å utvide HISTIV sin mulighet for å vurdere inndata fra brukeren for å gi gode tilbakemeldinger basert på det brukeren foretar seg i applikasjonen.
En annen mulighet knytter seg til implementering av socket server, som vil gi HISTIV mulighet for sanntidskommunikasjon. Dette kan være knyttet til økt kommunikasjon gjennom for video og chat, for eksempel for gjennomføring av webinarer i HISTIV. Det er også mulig å koble sanntidskommunikasjon opp mot virtuelle verdener. Dette kan åpne for utfordrende oppgaver, hvor to eller flere studenter kan møtes i den virtuelle verdenen for å diskutere problemstillinger og finne løsninger.
Mulighetene videre er mange, og noe av styrken for en applikasjon tilknyttet en institusjon som HIST, er at det kan finnes gode løsninger blant både studenter og fagpersoner. Har du noen forslag eller meninger, så legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet under.
Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)
23
Hvordan sitere korrekt?
Innspill: 4 kommentarer · Kategori: Tips og triks · Tagger: bacheloroppgave, læring

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder
Mange studenter skriver oppgaver i løpet av studietiden, enten det er bacheloroppgave, masteroppgave eller mindre oppgaver underveis i studiet. Bruk av kilder styrker teksten. Det kan derimot være vanskelig å vite hvordan en skal henvise til kilder på korrekt måte, særlig når kildene varierer mellom websider, blogginnlegg, bøker og liknende.
Kildekompasset er et flott, norsk nettsted om hvordan en skal referere riktig. Der finner du folkelige forklaringer og gode eksempler som ikke levner tvil om hvordan det skal se ut når du skriver, både i selve teksten hvor du siterer og i referanselisten.
Det fins flere måter å sitere på, men mange foretrekker den såkalte APA citation style, som er utførlig forklart på http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx (merk at Kildekompasset også tar for seg andre siteringsstiler).
Gå til kildekompasset-lenken over, og klikk i noen av boksene litt nede på siden, for eksempel på den som heter «Blogg». Du ser da hvordan du skal henvise til blogginnlegg i teksten din, og hvordan blogginnlegg skal inngå i referanselisten/kildelisten på slutten.
Håper dette var nyttig.
Dette innlegget har 4 kommentarer. Gjerne bidra :-)
1
Bacheloroppgave om elektronisk handel, del 3
Innspill: Comments off · Kategori: Campus · Tagger: bacheloroppgave, ehandel, studentbidrag
I dette blogginnlegget kan du lese del 3 av 3 om en bacheloroppgave om elektronisk handel. Dersom du ikke har lest de forrige delene enda, kan du med fordel lese del 1 og del 2.
Bacheloroppgaven er herved ferdigskrevet og levert. Det ble en ganske så fin og spennende innspurt!
Kombinasjon av alle svarene var neste steg i oppgaveprosessen. Her ble samtlige svar fra nettbutikk (55) og nettkunder (2639) satt opp sammen for å kunne visualisere og diskutere resultatene nærmere. Microsoft Excel ble brukt som verktøy for å kombinere data og vise disse mer forståelig gjennom stolpediagram. Et typisk diagram som ble laget ser slik ut:
Dette dannet grunnlaget for videre analyse og diskusjon for aktuelt punkt. Resultater som blant annet denne ble drøftet sammen med intervjuobjektenes meninger og teorien som var beskrevet tidligere i oppgaven.
Samtidig som siste rest av oppgaven ble skrevet skulle man også ferdigstille ei tittelside og en presentasjon av oppgaven før den kunne leveres. Hensikten med dette var at skolen skulle kunne ha kontroll på prosessen og alle studentene før de forsvant etter innlevering av oppgaven. Tittelsiden viser informasjon tilknyttet oppgaven, oppgavestiller og studenten. Et navn skulle i denne anledning gis til oppgaven, og jeg valgte å kalle den for «Kundeforhold på Internett». Tittelsiden inneholder samtidig et lite sammendrag av oppgaven. Presentasjonen av oppgaven forteller mye om det samme i noe mer detalj. En oversikt over andre oppgaver finner du her.
En muntlig presentasjon av oppgaven ble også gjennomført som en del av prosessen før innleveringen skjedde. Dette var noe samtlige bacheloroppgavestudenter måtte gjennom for å få bestått oppgaven, og det skjedde foran veileder, oppdragsgiver og andre inviterte. Verktøyet som ble brukt til å utforme presentasjonen som jeg støttet meg til het Prezi. Et utmerket verktøy som på mange måter kan erstatte det mer normale støtteverktøyet PowerPoint. Nedenfor ser du presentasjonen som ble laget.
Nedenfor finner du også en video som viser hvordan trekningen av spørreundersøkelsespremien av flakslodd fant sted (det måtte trekkes to ganger siden første vinner aldri meldte seg). En snik i klassen fikk filmet til seg 8 minutter av den uformelle presentasjonen min før batteriet på mobilen hans var tømt:
Etter hvert som deler av oppgaven ble ferdigstilt ble de sent til korrekturlesere som jeg hadde for hånden. Ved hjelp av familie, venner og bekjente fikk jeg hjelp til å se eventuelle feil og vanskelige formuleringer jeg hadde skrevet. Man ser seg fort blind på sin egen oppgave, så det å ha eksterne øyne var gull verdt! En tidligere kollega av meg, som også er norsklærer var blant annet uvurderlig hjelp. Alle slike ressurser vil være verdt å spørre.
Trykk av oppgaven ble utført av Fagtrykk. De har avtaler med HiST om dette, og det var noe som virket helt upåklagelig. Det lønnet seg å lese informasjonen som de har på sidene sine der grundig, og samtidig spørre andre som hadde vært igjennom dette fra før om råd. Oppgaven ble levert etter midnatt for trykk og var klar til henting allerede senere samme dag. Trykket ble i mine øyne vakkert, og billig var det også.
Til slutt ønsker jeg bare å dele noen erfaringer jeg gjorde meg underveis og som kanskje kan hjelpe fremtidige studenter med en slik oppgaveprosess:
- Vær strukturert. Søk etter eget dedikert arbeidsrom, sett opp oversikt framover, noter ned ting du kommer på TVERT, ha en kalender med uke for uke tilgjengelig som du kan plotte inn daglige fokusområder på. Finn dedikerte dager og tidspunkter for oppgavejobbingen. Hverdager fra 9-16 passet meg veldig bra.
- Vær uredd. TØRR å ta den telefonen eller å kontakte noen som du tror kan hjelpe deg videre på vei. Også de små samtalene kan føre deg langt på vei til et bedre resultat. Kanskje det resulterer i et bedriftsbesøk?
- Kombinasjonen av flere fag samtidig som bacheloroppgaven skal skrives krever nøye planlegging. Dedikert tid og fokus til hver av dem anbefales.
- Ikke fortvil om du ikke finner riktig vinkling av problemstilling med det første, eller at du må bytte underveis. Det kommer til deg etter hvert som du jobber deg videre. Ta tiden til hjelp framfor å la den frustrere deg. Jeg brukte ca. 10 uker på å finne problemstillingen min. Det anbefales uansett å få kontroll på problemstillingen så fort som mulig.
- Jeg lærte enormt ved å jobbe alene. Men samtidig går man glipp av en medstudents refleksjoner og bidrag underveis. Det er et vanskelig valg du må overveie grundig.
- Ha et større fokus på selve prosessen framfor resultatet. Resultatet trenger ikke nødvendigvis være revolusjonerende så fremt at prosessen har vært upåklagelig. Døm derfor ikke oppgaven din ut fra om det er noe helt nytt verden får vite om eller ei.
- Dokumenter alle detaljer som du tror kan være aktuelt å ta med som vedlegg til oppgaven. Det er viktig at man får fram det man har vært igjennom. Selv om man så inderlig godt vet hva man har vært igjennom selv, så er det vanskelig for en sensor å vite om alle detaljer om man ikke forteller om det i rapporten et sted.
- Legg stein for stein. Oppgaven kan til tider føles massiv i sin helhet å tenke over. Prøv derfor å konsentrere tankene mot steg for steg, og vit at du er på vei, sakte men sikkert.
- Finn din egen rytme og vei gjennom oppgaveløsningen. Lytt gjerne til andre og skaff oversikt over metoder og muligheter underveis, men lytt aller mest til deg selv og det du mener er riktig for deg og din oppgave. Inspirasjon fra andres arbeid har hjulpet meg mye.
Jeg er i alt veldig fornøyd med både egen innsats og sluttresultat. Prosessen har vært meget lærerik. Oppgaven kan leses i sin elektroniske helhet gjennom denne linken. Her finner du blant annet konklusjonen av arbeidet og takksigelser.
Det har vært tre helt magiske studentår! Og det anbefales sterkt for en hver student som vurderer studiet IT-støttet bedriftsutvikling eller Høgskolen i Sør-Trøndelag. Nå venter det meg en både personlig og samfunnsviktig registerjobb. Jeg ønsker både lærere og studenter lykke til videre med seg og sitt!
(Vedkommende som vant flaksloddene vant for øvrig 75 kroner på dem.)
– Marius
Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)
6
Bacheloroppgave om elektronisk handel, del 2
Innspill: Comments off · Kategori: Campus · Tagger: bacheloroppgave, ehandel, studentbidrag
I dette blogginnlegget kan du lese del 2 av 3 om en Bacheloroppgave om elektronisk handel. Dersom du ikke har lest del 1 enda, kan du gjøre det her.
Det ble til slutt en problemstilling som fokuserte på kundeforhold på Internett! Etter en del frem og tilbake, diskusjoner hit og dit, så falt det til syvende og sist på dette:
«Benytter Internett-butikkene riktige faktorer for å opparbeide seg en lønnsom relasjon til sine private Internett-kunder?»
Dette innebærer å undersøke både Internett-butikker og Internett-kunder for hva de mener er viktig for forholdet mellom dem. Min påstand er at Internett-butikken må fokusere mer på å ta vare på kundene. Jeg tror konkurransefortrinnet ovenfor konkurrenter i fremtiden ligger i en god kunderelasjon over Internett.
Endelig kunne selve arbeidet med å finne resultater starte! For å finne svar på problemstillingen ble det laget spørreundersøkelser. En for Internett-butikker, og en for Internett-kunder.
Selve spørsmålsformuleringen av begge undersøkelsene ble tilnærmet like. Her var det ingen åpne spørsmål inkludert, bare lukkede. Dette ble gjort for at resultat, analyse og konklusjonsarbeid skulle bli så lett som mulig å jobbe med i neste fase. Jeg jobbet alene, og vinklingen føltes fremdeles stor, så derfor ble det viktig å begrense seg noe. Jeg ønsket flest mulig svar fra begge parter(kvantitativt), men det måtte være enkelt å jobbe med svarene i etterkant. Demografi ble derfor ikke tatt stilling til.
I et kunderelasjonsforhold så kan det være mange faktorer som spiller inn. For å dekke de fleste, så ble jeg nødt til å stille ganske ordinære og kanskje selvsagte spørsmål. Her ble begge stilt til veggs og bedt svare på blant annet følgende faktorer og deres innhold:
- Produkt/tjeneste
- Pris
- Bestilling
- Levering
- Service
- Salgskanaler
Kundene fikk påstander knyttet til faktorene, om hvor vidt de var viktige for vedkommende eller ikke. Internett-butikkene ble spurt om hva de trodde var viktig for kundene ut i fra samme faktorer. Ved å kombinere resultatene fra hver spørreundersøkelse, håpet jeg på å kunne gi svar på om internett-butikken vet å ivareta kundens overordnete interesser. Svarene skulle lede til et resultat, en analyse, og konklusjon om hvor vidt internett-butikker og kunder er enige om sitt forhold til hverandre.
Spørreundersøkelsesverktøyet som ble brukt var Google Docs Forms. Dette ble valgt fordi det var elektronisk, gratis, enkelt å ta i bruk, og hadde ubegrenset med respondentsvarmuligheter.
Like før spørreundersøkelsene ble publiserte, fikk jeg tid til et aldri så lite besøk hos Komplett, i Sandefjord. Anton Hagberg, direktør for blant annet nettbutikken Komplett.no, må ta mye av æren for at dette ble en realitet. Her fikk jeg oppleve Komplett fra innsiden, noe som virkelig var interessant.
Her ble det blant annet fullført 2 av 3 intervjuer som skulle tilføre oppgaven en ekstra dimensjon (kvalitativt). De 3 som ble intervjuet totalt, hadde 3 forskjellige roller innenfor bransjen. Én var Internett-butikk-gründer, én var Internett-butikk-ansatt, og den siste foreleste i tilhørende fag. Det var ønskelig å se om de hadde forskjellige meninger rundt temaet. En intervjuguide ble laget med bakgrunn i teori-delen fra oppgaven. Intervjusvarene skulle blant annet hjelpe meg til å diskutere teorien og resultatene fra spørreundersøkelsene senere.
Etter besøket hos Komplett ble spørreundersøkelsene publiserte.
Distansehandel Norge var i denne forbindelse god ressurs for markedsføring av spørreundersøkelsen for Internett-butikker. De sendte ut informasjon om spørreundersøkelsen til sine medlemsbedrifter.
Markedsføringen av kundeundersøkelsen ble i hovedsak gjort gjennom sosiale medier, meldingssystemet for opplæringsplattformen itslearning, og studentmail.
Det ble gjort henvendelser mot rundt 300 Internett-kunder, og flere tusen Internett-kunder. Som en gulrot for de som orket å ta kunde-spørreundersøkelsen, ble det lokket med en premietrekning av 5 flakslodd til én tilfeldig respondent ved avslutning av undersøkelsen.
Nå gjenstår det å kombinere, analysere og diskutere resultatene fra spørreundersøkelsene som nettopp er avsluttet. Og deretter komme med en konklusjon. Alt dette vil jeg presentert i neste, og siste blogginnlegg fra meg. Denne vil komme rundt juni/juli, og vil også inkludere egne erfaringer gjennom denne bacheloroppgaveprosessen.
– Marius
Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)
21
Bacheloroppgave om elektronisk handel, del 1
Innspill: 2 kommentarer · Kategori: Campus · Tagger: bacheloroppgave, ehandel, studentbidrag
Nesten alle handler på nett nå i dag, uansett alder, kjønn og bosted. Dette er ikke bare noe vi tror, men også stadfestet ifølge Postens og Brings handelsrapport for 2012. Slik har det ikke alltid vært. Man skal bare 10 år tilbake i tid før trenden var en annen.
Det kjøpes langt mer forskjellige typer produkter over Internett nå enn hva man først solgte over nett på starten av 90-tallet. Teknologien må påta seg mye av skylden for at blant annet bilkjøp blir mer og mer vanlig å handle over Internett.
Overgangen fra det fysiske markedet til det virtuelle har praktisk talt skjedd over natten. Hvordan har egentlig utviklingen av elektronisk handel i Norge klart seg med årene?
Dette var utgangspunktet mitt for min avsluttende Bacheloroppgave i regi av Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST. Mitt navn er Marius André Andersen, og fullfører nå studiet jeg startet på i 2010, IT-støttet bedriftsutvikling
Dette er første bloggpost av i alt 3 deler (startfase, arbeidsdel, avslutning) som skal ta deg med på bachelorarbeidet mitt slik jeg som student både opplever og har opplevd det. Hensikten er å dele, lære, få innspill, bli synlig, inspirere og profilere både meg selv, skolen og studiet.
En typisk oppgave for studenter på IT-støttet bedriftsutvikling er kategorisert som en undersøkende oppgave. Noe man undersøker nærmere for og forhåpentligvis finne ut noe nytt om. Strukturen for arbeidet går over flere kapitler. Problemstilling, metode, teori, resultater, analyse og diskusjon, konklusjon og anbefaling inngår i dette, samt en kritisk vurdering av oppnådde resultater med arbeidet.
Oppgavetema kunne egentlig ikke passet meg bedre personlig, selv om dette ikke var en oppgave jeg selv hadde laget. For man kan enten velge oppgaver som skolen sørger for å samle inn som et alternativ, eller komme opp med en helt egen oppgave. Internett er en salgskanal som interesserer meg mye, og elektronisk handel er definitivt en trend det kan være lurt å vite mye om i fremtiden. Jeg søkte dermed om å få lov til å skrive oppgaven som HiST presenterte som en mulighet for årets knippe bacheloroppgaver.
De fleste velger å skrive sammen med noen, men jeg var fast bestemt på at dette var noe jeg ville gjøre alene. Gruppearbeid og prosjekter har stort fokus som student på IT-støttet bedriftsutvikling, og man blir etter hvert ganske flink til å samarbeide. Det ble derfor viktig for meg å prøve meg helt på egen hånd. Dette fikk jeg lov til, og jeg takker HiST for tilliten.
Elektronisk handel er en enorm bransje, og et enormt tema. Her dreier det seg i hovedsak om kjøp og salg over Internett. Men fra du kjøper til du får varen levert på døra, skjer det veldig mye. Markedsføring, produktutvalg og/eller tjenesteutvalg, distribusjon, betaling og levering, ulike systemer som holder oversikt og kontroll, kundebehandling, økonomi, og organisatoriske endringer er bare noen få stikkord som inngår i det større bildet over elektronisk handel. Det ble derfor veldig viktig å få tilspisset problemstillingen mye for oppgaven min sin del.
Arbeidet starter med et oppstartsmøte med veileder og oppdragsgiver, som setter rammen for videre oppgavearbeid. Arbeidsrom fikk jeg tildelt i skolens lokaler etter at dette ble søkt om. Rommet deles for øvrig med en annen bachelorgruppe. Oversikt over arbeidet fremover ble også veldig viktig å få strukturert og synlig rundt meg, slik at jeg kunne føle et snev av kontroll over tiden jeg har til rådighet. Starten av mitt bacheloroppgavearbeid dreide seg derfor mye om planlegging, strukturering og tilretteleggelse for arbeidet som måtte skje.

arbeidsrom med gule lapper, framdriftsplan, kalender, hylle, PC, stol som er mye med på å gjøre jobben lettere
Samtidig som at alt dette ble tilrettelagt, ble biblioteket saumfart for informasjonsinnhenting på temaet. Faglitteraturen var internasjonalt massiv på området, men i mindretall når man ser etter den norske utviklingen, og hva som er skrevet om den.
En tidlig oppretting av kontakt med ulike nettbutikker sto så på agendaen. Det ble sendt ut mail til ca. 20 forskjellige bedrifter, hvor jeg presenterte meg og mitt arbeid. Problemstillingen som enda ikke var fastsatt, ba jeg i tillegg om tilbakemelding på. Hvem vet vel bedre enn bransjen selv om hva som kan være interessant å vite mer om med tanke på utviklingen av e-handel i Norge?
Responsen var ganske variert. De fleste syntes oppgaven hørtes interessant ut, og de mente det ville være viktig å begrense den mye. Gjennom mailutvekslingen fikk jeg også mye verdifull tilbakemelding på ressurser på området. Det var her jeg blant annet fikk vite om en e-handelsrapport, en postordre-historikk-bok, en masteroppgave innenfor temaet og ei relevant linkedin-gruppe. Linkedin-gruppen ble blant annet brukt til å opprette en egen diskusjonspost, med samme budskap som mailen min hadde.
Problemstillingsvinklingen var det flere som hadde forslag til. Teknologigenerasjonsgap mellom aldersgrupper, overgangen til digitale kanaler og forbruksmønstre, leverandører som kjemper mot utviklingen, multikanal, tjenestedesign, betaling (mobil plattform) og retailbransjepåvirkninger for å nevne noe. Essensen av de fleste vinklinger ligger mye i hvordan man kan lykkes, eller hva som skal til for å kunne være i stand til å overleve i bransjen. Hva mener du som leser av dette blogginnlegget at skal til? Og kan vinklingen for oppgaven dreie seg om andre påstander?
Skal jeg synse noe selv, så mener jeg at dette med kunderelasjon står veldig sentralt i en elektronisk handel. Utviklingen har etter min påstand gått fra bedriftenes behov, til kundens behov. Før var det mer vanlig at bedriften kom til oss gjennom TV og fortalte hva vi trengte, mens det nå er vi som står for behovsengasjementet. Dette mye på grunn av teknologien.
Vi velger å kjøpe noe etter relasjoner og tilknytninger. Og for de bedrifter som best kan tilpasse seg både våre behov og krav til blant annet tillit, vil vinne oss kunder på lang sikt. Mitt perspektiv på oppgaven vinkler seg derfor mest sannsynlig over på kunderelasjoner, og hvordan internettbedrifter faktisk ivaretar dette. Hvor viktig er relasjonen med kunden for Komplett.no for eksempel?
Jeg var så ekstremt heldig å få Komplett i dialog, og med på input til oppgaven. De var positivt innstilte på å hjelpe meg når jeg ringte dem, og det ble nylig foretatt et førstegangsmøte gjennom Skype med dem. En veldig interessant og spennende vinkling som de kom med her, var å se nærmere på hva som skjer med netthandelen i forhold til nye produkter/bransjer som gjør sitt inntog på nett for tiden. Hvilke glidninger og overganger skjer mellom produktene? Og hvilken påvirkning har dette for de opprinnelige fysiske butikkene som selger det samme?
Veien videre blir å fokusere på tilspisning av problemstillingen, som igjen danner grunnlaget for teoridelen som skal skrives. I den anledning tenker jeg at det gjøres simultant med utvikling av spørreundersøkelse og intervjuguide. Så fort jeg gjennomgår relevant teori for området og vinklingen, vil det nesten automatisk dukke opp interessante spørsmål som kan være gunstige å spørre om når nye resultater skal innhentes. Når dette er klart, er det duket for utsendinger av undersøkelse, og intervjurunder. Jeg håper på et besøk til blant annet Sandefjord og Komplett. Jeg gleder meg til fortsettelsen!
Hva mener du som leser kan være lurt for meg å tenke på? Tips til oppgavegjennomføringen? Har du tanker eller erfaringer rundt netthandel generelt? Forslag til hva man kan spørre bedriftene om? Del det gjerne med en kommentar til innlegget. Del 2 av arbeidet kommer i april/mai.
– Marius
Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)
15
Microsoft System Center
Innspill: Comments off · Kategori: Intervju · Tagger: bacheloroppgave, intervju, Microsoft, studenter
Vi har intervjuet student Thierry Marie Nsegue Ndongo som har fullført en bacheloroppgave nå nylig i driftsfag om Microsoft System Center.
Hva er Microsoft System Center og hvorfor er dette et relevant system? Hvem bruker det i dag og hvorfor?
Microsoft System Center er et system som gjør det mulig å sette opp et felles administrasjon av maskiner i et nettverk. Disse kan da ha sentralisert konfigurering, overvåking, oppdatering, og beskyttelsesmekanismer. Det er et relevant system fordi det gjør IT-administrasjon enklere. Man kan med Microsoft System Center styre hele sitt nettverk fra en plass, noe som vil bety sparing av tid fordi administratoren trenger ikke å gå rundt for å jobbe på hver enkel maskin. Systemet gir også ansatte muligheten til å bli mer produktive fordi de kan jobbe når og som de vil ved bruk av Desktop Virtualization Technology som gir følgende fordeler:
- Brukere kan få tilgang til selskapets ressurser fra forskjellige og foretrukket enheter, til og med deres egne
- IT kan legge ut applikasjoner raskere og med mer suksess fordi det blir ikke konflikt med andre applikasjoner og operativsystemer
- Selskapets data er sikre i datasenter fordi serverapplikasjoner ikke er lagret på ansatte enheter

Thierry har skrevet bacheloroppgave om Microsoft System Center på Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST
Hva har du jobbet med i bachelor oppgaven din?
Min bacheloroppgave handlet om å planlegge, installere, og drive et system som tar i bruk Microsoft System Center 2012 sine deler Configuration Manager, Endepoint Protection og Virtual Machine Manager for å sette opp felles administrasjon av en bedrift sitt nettverk. Målet var å få et nettverk hvor man har en felles konfigurering og oppdatering av enheter, masse installasjon av programmer og applikasjoner med Configuration Manager. Endepoint Protection skulle gi felles overvåking og beskyttelsesmekanismer, mens Virtual Machine Manager skulle muliggjøre felles laging og styring av virtuelle maskiner. Det er viktig å forstå at System Center kan bli brukt både på virtuelle og fysiske maskiner:
- System Center Configuration Manager (SCCM) er komponenten som holder maskiner på nettverket oppdatert og installerer ny programvare. Den gjør det også mulig å se hvilke programvare som er installert på maskinene i nettverket.
- System Center Endepoint Protection (SCEP) er komponenten som gir en beskyttelse mot skadelige programmer og sikkerhets løsninger for Microsoft plattform.
- System Center Virtual Machine Manager (SCVMM) er komponenten som muliggjør administrasjon av virtuelle servere som kjører under Hyper-V. Den tillater bedre ytelse på den fysiske tjeneren og bedre overvåkning av de virtuelle maskinene.
Planlegger du å jobbe med System Center fremover? Hva er drømmejobben din?
Ja, jeg har tenkt å fortsette enten på egen hånd, eller i jobbsammenheng å jobbe med System Center for å utforske de andre delene av systemet jeg fikk ikke jobbe med under bacheloroppgaven, og da tenker jeg på:
- System Center Operation Manager (SCOM) som er komponenten som overvåker og passer på andre datamaskiner og tjenere i nettverket på en sentralisert måte slik at de ansvarlige for administrasjon og drift ikke trenger å gå fra maskin til maskin.
- System Center Service Manager (SCSM) som er komponenten som gir en integrert plattform for å automatisere og adaptere bedriftens IT service drift best praksis som de man finner på Microsoft Operations Framework (MOF) og Information Technology Infrastructure.
- System Center Data Protection Manager (SCDPM) er komponenten som lar oss beskytte og få tilbake data for Microsoft programmer som Exchange, SQL Server, Hyper-V, SharePoint, file server og klienter (maskin).
- System Center Orchestrator er komponenten som gir driftsløsninger for datasenter. Den lar oss automatisere skapelse, overvåkning, og utlegging av ressurser i vårt miljø.
- System Center App Controller er komponenten som lar oss drive applikasjoner gjennom den private skyen og Windows Azure plattformen fra en enkel maskin. Man kan drive applikasjon komponenter i den konteksten av den nytte den representerer for bedriften, slik at man driver tjenester i stedet for server.
- Skrive ned alle tanker og ideer de får mens de jobber med systemet, eller hva de tenker på mens de holder på å sette opp systemet. De må ikke vente på å ha systemet klar og fungerende før de begynner å tenke på hva de skal si om deres jobb, da blir uten tvil mange gode ideer og forklaringer borte eller glemt.
- Tidsbruk er et viktig problem som gjør at man blir stresset på slutten når man ser hvor mye som gjenstår i forhold til resterende tid. Jeg ville råde dem til å jobbe mer i begynnelsen av oppgaven, og begynne så fort som mulig med selve installasjon og drift, på den måte vil de få mer tid på slutten til å kunne redigere oppgaven og eventuelt rette opp enkelte feil på systemet.
Min drømmejobb vil være den hvor jeg er med på å lage, installere og drive et system som Microsoft System Center eller noe liknende i en bedrift.
Hva har vært mest lærerikt med selve bacheloroppgaven?
Bacheloroppgaven ga meg en enestående mulighet til å sette i praksis flere av de kunnskapene jeg hadde fått gjennom studiet. Jeg tenker for eksempel på Windows Server rollen Active Directory. Det er gjennom bacheloroppgaven jeg forstod hvor viktig rollen var for å få et velfungerende domene. Jeg kan også nevne SQL Server. Jeg fikk også finne egne løsninger på de problemene som oppsto mens jeg satt opp systemet, noe jeg synes var veldig viktig fordi det ga meg viktig praktisk erfaring med denne type systemer og nettverk fordi jeg vet nå hva man kan eller ikke kan gjøre med enkelte programmer, eller hva som trengs av innstilinger eller støte programmer til å få for eksempel Configuration Manager opp.
Er det noe du ville gjort annerledes?
Det er alltid noe man ønsker å gjøre annerledes etter at man har fått erfaring. Jeg vil for eksempel kunne sette opp et bedre og enklere system nå enn da jeg startet med oppgaven.
Har du noen gode råd til andre som skal gjøre en bacheloroppgave?
Jeg kunne råde de andre som skal gjøre en bacheloroppgave følgende:
Hva synes du om å jobbe med en bacheloroppgave helt på slutten av studiet?
Det er en veldig god ide å jobbe med en bacheloroppgave helt på slutten av studiet, det gir en fin mulighet til å sette i praksis de kunnskapene man har fått gjennom studiet. Det er en slags generalprøve av hele studiet. Det gir også muligheter til å gå i dybden på spesielle temaer. For eksempel, under studiet lærer man å bruke programmer hver for seg uten å måte tenke på eventuelle konflikter de kan ha med andre programmer, men under bacheloroppgaven, må man bruke flere av disse samtidig på et og samme system og passe på at de kan samarbeide med hverandre uten store konflikter. Jeg tenker for eksempel på SQL server og Active Directory Domain Service rollen som det ikke er anbefalt å ha på samme maskin. Man får etter endt prosjekt bedre forståelse for hvordan en kan tilpasse programmer med hverandre for å unngå konflikter mens de må samarbeide for å få et velfungerende system.
Vi takker så mye for at du tok deg tid til å gi oss nyttig innsikt i både en drifts-relatert bachelor-oppgave, og samtidig en oversikt over sentrale elementer i teknologien «Microsoft System Center». Vi ønsker Thierry lykke til videre!
Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)
22
eXamify – digital eksamen
Innspill: 5 kommentarer · Kategori: Intervju · Tagger: bacheloroppgave, eksamen, linux, studentbidrag
I dette innlegget intervjuer vi studentene Torvald Lekvam og Jan Egil Jægersborg som i sin bacheloroppgave har laget et system for sikker digital eksamen
Hva har dere skrevet oppgave om, og hvem er oppdragsgiver?
Oppgaven, som vi har valgt å kalle eXamify, dreier seg i korte trekk om å lage en løsning slik at man kan bruke sin egen laptop på eksamen under trygge forhold. Oppgaven er egenvalg og godkjent av HiST AITeL.
Hva er utfordringer og ulemper med dagens eksamensordning som gjør at vi trenger noe nytt?
Dette finnes det flere grunner til, men i hovedsak har vi hentet motivasjon fra hvordan programmeringseksamener blir avlagt idag. Vi har selv vært med på flertallige eksamener i programmering hvor vi har vært nødt til å skrive på papir. Det å programmere er ikke en prosedural avhandling – men heller en iterativ prosess hvor skjelett bygges først og innmat etterpå. I tillegg byr progammering på et hav av bilioteker som man dynamisk får bruke og gjøre oppslag mot i et realtisk arbeidsmiljø – dette får man ikke på en papireksamen. I tillegg har det etablert seg et større press fra studentene, både fra HiST, NTNU, og andre, hvor studenter krever digitale eksamener i større grad. Dette skyldes antakeligvis det at man lever i nyere tider samtidig som dette kan være med å lette presse/stresset blant mange studenter med skrivevansker o.l.
Hvordan fungerer teknologien deres overordnet?
Vi har ut i fra Ubuntu-distrubusjonen laget vår egen Live Linux-løsning som kjøres fra USB. Dette betyr at alle eksamenskandidatene får utdelt hver sin USB-minnepenn på eksamen som det starter i fra. På denne måten starter ikke eksamenskandiatene fra sitt egen operativsystem, men heller et nytt og parallellt operativsystemet, som om det skulle vært to harddisker i samme maskin. Dette operativsystmet, eXamify, vil automatisk logge seg inn i ett kjent vindus-miljø hvor eksamenskandidaten kan skrive sin eksamensbesvarelse.
Dette er et restriktert miljø hvor kun enkelte applikasjoner er installert og tillatt. I bakgrunnen kjøres det prosesser som sørger for at eksamensbesvarelsen blir synkronisert med enserver fremme i eksamenlokalet til en hver tid. Dette gjør at eksamendeltakeren kan hente tilbake sin eksamensbesvarelse når som helst hvis det skulle oppstå problemer med datamaskinen eller besvarelsen. I tillegg står det en redundant server ved siden av hovedserveren som passer på ta over hvis hovedserveren skulle krasje. Hver eksamenskandidat klikker bare på ikonet for å levere besvarelsen når de er ferdige og besvarelsen blir trygt forseglet på serveren i lag med et bekreftet kandidatnummer.
Er systemet sikkert?
Sikkerheten har vært vår høyeste prioritet. Dette fordi utdanningsinsitusjoner gjerne skulle tillatt egen laptop på eksamen, hadde det ikke vært for risiko for fjusk. Vår løsning tilbyr et restriktivt brukermiljø for eksamensdeltakerene – og alle forsøk på fjusk blir rapportert. Alle eksamensdeltakerene går gjennom en heftig valideringsprosess fra serveren ved oppstart som vil kunne detektere blant annet om programvaren er manipulert, om den kjører i et virtuellt miljø eller f.eks. om eksamenskandidaten har tilgang på applikasjoner og resursser som ikke er tiltenkt.
Hva kreves av tid til administrasjon og oppsett i forkant?
Å sette opp systemet for første gang krever en dag, kanskje to, av en person som vil sette opp servere, router og kopiere opp minnepinner. Deretter er vedlikehold og bruk neglisjebart. Før en eksamen skal avholdes, setter faglærer (evt. ansvarlig eksamenspersonell) opp eksamen på serveren som skal brukes. Han/hun legger da inn startdato, varighet på eksamen, og eventuelle resursser som skal være tilgjengelig på eksamenen. Dette kan være f.eks ekstra programmer, bilder, videosnutter osv. Dette blir så tildelt kandidaten under eksamen. På eksamensdagen må eksamensvaktene trille inn serverene i eksamenslokalet på eksamensdagen, koble nettverksutstyr og skru på strømmen. Serverne starter automatisk programvaren, og starter backuprutiner om flere servere blir koblet til.
Hvorfor valgte dere å bygge systemet på Linux?
Valget falt naturlig da Linux tilbyr den tilpassing som er nødvendig, for å kunne lage et slik system. Man kommer tettere inn på operativsystemet, og har full mulighet til å tilpasse alt man vil, uten å tenke på lisenser. Begge utviklerene er også godt kjent med plattformen, og vet hva den er i stand til.
Hva skal til for å modifisere en Linux-distro? Må dere dypt inn i kildekoden for å få til det? Hvordan går dere typisk fram?
For å kunne modifisere en Linux distro kreves litt kunnskap til kommandolinjen og verktøy som er tilgjengelig derifra. Hoveddelen av refaktoriseringen av operativsytemet gjør vi selv. Vi kjører egne bash script som fjerner unødvendige komponenter, legger inn nødvendige pakker, setter opp brannmur, setter adgangsrettigheter på verktøy for kommunikasjon. Til slutt pakkes filsystemet slik at det blir bootbart på en USB-minnepinne. Vi bruker også remastersys, som er et program som hjelper oss med å lage de bootbare USB-ene, men selve konfigurasjonen gjøres av våre egne script.
Linux er fri kildekode. Er det mulig å gjøre forretning på et slikt konsept som dere har når Linux er fritt? Har dere ambisjoner om å ta dette et steg videre?
Siden Linux er fri kildekode er det fullt mulig å konfigurere en distro, for så å videreselge. Vi vil i første omgang la HiST få systemet, til fritt bruk, om de vil prøve det ut, og se om det fungerer bra. Om løsningen blir en «hit», er de jo fullt mulig for andre utdanningsinstitusjoner å kunne bruke det og. Da vil vi kanskje vurdere å gjøre forretning av systemet.
Har arbeidet med bachelor vært lærerikt?
Prosjektet har i stor grad vært lærerikt. Vi har måtte tenke oss grundig om for å finne løsninger på hvordan systemet skulle takle forsøk på fjusk. Dette har ført til pøving og feiling, som i seg selv er meget lærerrikt. Vi har og gått dypt inn i materien når det kommer til selve bootingen av et Linuxsystemet, og hvordan man egentlig kan hente et helt operativsystem fra en USB og kjøre dette i minne. Dette kommer av et hav av ulike konfigurasjoner, samt at det ikke er satt noen standard for hvordan man skal boote en USB-minnepinne, på ulike PCer.
Hva tenker dere å gjøre etter fullført bachelorgrad?
Begge har søkt informatikk ved NTNU, så om vi får innpass der, blir vi nok masterstudenter.
Vi ønsker lykke til videre, og takker for god innsikt i både hvordan en slik Linux-basert løsning kan bygges opp, og digital eksamen. Ville du (som leser) foretrekke digital eksamen fremfor papirbasert?
Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)
9
Ledere og sosiale medier
Innspill: Comments off · Kategori: Intervju · Tagger: bacheloroppgave, intervju, sosiale medier, studentbidrag
I dette innlegget intervjuer vi student Jesper Graff som i sin bacheloroppgave har kartlagt hvordan norske ledere bruker sosiale medier.
Hva handler oppgaven din om?
Oppgaven handler om hvordan ledere benytter seg av sosiale medier til å markedsføre seg selv og sin organisasjon.
Har du eksempel på ledere som er spesielt dyktige i sosiale medier?
Det er mange gode ledere som jeg synes uttrykker seg meget godt og faktisk får frem et budskap i sine innlegg. Noen eksempler er:
- Johan H. Andresen – @FerdCEO på Twitter
- Kristin Skogen Lund – @kristinsl på Twitter
- Erik Unaas – @Erik_Unaas på Twitter, også fulgt på Facebook
- Petter A. Stordalen – @petterstordalen på Twitter
- Vibeke Hammer Madsen – @VibekeHM på Twitter
- Ole Robert Reitan – @ole_robert på Twitter, også fulgt på Facebook
- Idar Vollvik – @Vollvik på Twitter
Er det noen forskjell på menn og kvinner?
Det er ingen klare tendenser som skiller mannlige ledere fra kvinnene, men mannlige ledere er i klart flertall.
Har du kommet til noen interessante funn i arbeidet med bacheloroppgaven?
Det har vært en utfordring å forstå eksakt hvordan de tenker når de er aktive på sosiale medier, men jeg har kommet frem til flere interessante funn. Blant annet at det å la den private og profesjonelle rollen flyte sammen til en god blanding gir god effekt. Det samme gjelder det å være en del av de ulike debattene som utspiller seg. I all hovedsak mener jeg at ledere benytter seg av tre metoder/måter for å markedsføre seg selv og sin organisasjon: 1. De informerer, 2. De kommuniserer og 3. De engasjerer
I hvilken type virksomhet finner du ledere som er aktive i sosiale medier Er det noen forskjell på store og små virksomheter, bransje, type virksomhet eller liknende som gjør at ledere er mer aktive?
Man finner vel ledere på sosiale medier fra alle slags organisasjoner, men de som er mest interessante å følge er som regel fra større organisasjoner. I mitt arbeid har jeg som nevnt fulgt Erik Unaas. Han er ordfører i Eidsberg kommune og ganske så langt i fra feks Johan H. Andresen. Fortsatt er det så absolutt verdt å følge han på Facebook da han behersker det på en svært profesjonell og god måte.
Hvor viktig er en leder som er aktiv i sosiale medier for det øvrige sosiale medie-engasjementet hos en virksomhet?
Jeg tror og mener at en organisasjon godt kan være aktiv på sosiale medier selv om ikke lederen sjøl er aktiv. Men hvis en leder kan fronte organisasjonens satsing på sosiale medier tror jeg dette vil ha god effekt
Hvilke sosiale medier brukes typisk av ledere?
Det er i all hovedsak Twitter og Facebook som blir brukt, men det er enkelte som benytter seg av Youtube og LinkedIn.
I hvor stor grad bruker ledere sosiale medier til å kommunisere og føre dialog? Eller er det mest informasjonsspredning og sin egen «markedsføringskanal» som motsvar til media?
Alle lederne jeg har fulgt i mitt arbeid med bacheloroppgaven benytter sosiale medier til å kommunisere og føre dialog med de som følger dem. De bruker også de sosiale plattformene til å markedsføre seg selv og sin organisasjon, samt å kunne «forsvare» seg og sin organisasjon mot media.
Har media (aviser, journalister, TV, etc) noen nytte av ledere som er i sosiale medier?
Jeg tror media i meget stor grad har nytte av ledere som er aktive på sosiale medier. Blant annet hadde Aftenposten et intervju med Johan H. Andresen som utelukkende baserte seg på Tweets han har publisert.
Har arbeidet med bachelor vært lærerikt?
Arbeidet med en slik egendefinert bacheloroppgave har vært meget lærerikt. Selv om det er vanskelig å konkludere helt klart med en såpass åpen problemstilling har det gitt meg en god innsikt i hvordan en lederskikkelse kan benytte seg av sosiale medier.
Hva tenker du å gjøre etter fullført bachelorgrad?
Etter fullført bachelorgrad ser jeg for meg å arbeide med sosiale medier. I hvilken grad eller hvor er noe usikkert enda, men det skal bli spennende å se hva det blir til. Jeg føler at denne bachelorgraden gir meg gode muligheter til å få gode jobber, samt å kunne klatre høyt hvor enn jeg måtte ende opp.
Vi ønsker Jesper lykke til, og takker for delingen av kunnskap og erfaringer fra arbeidet med oppgaven. Har du gjort noe i studiesammenheng som du tror andre kan ha glede av å lese? Ikke nøl med å ta kontakt – vi lærer mye av å få intervju med studenter og det kan virke motiverende og inspirerende på andre lesere.
Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)
28
Bloggnorge – Et samfunn i vekst
Innspill: Comments off · Kategori: Campus · Tagger: bacheloroppgave, prosjektoppgave, sosiale medier, studentbidrag, studenter
Av: Marius Apalseth, Marius Meldal og Håkon R. Henriksveen (studenter AITeL)
For drøyt 5 år siden var blogging bare en slags dagbok på internett. I dag kan det være et levebrød for noen. Vi studerer IT-støttet Bedriftsutvikling på HiST og har som bacheloroppgave å skape et bilde av «bloggnorge», og samtidig se på påvirkningskraften til de ulike bloggerne. Til dette har vi laget en spørreundersøkelse som handler om akkurat dette. I tillegg har vi også laget en video som illustrerer «bloggnorge» på 2 minutter. Spørreundersøkelsen er anonym og tar mellom 3-5 minutter. Kan du ta den? Det hadde vært helt topp.
Vi har også en egen blogg: http://bachelorblogg.blogg.no/. Her finnes det mange nyheter og en del fakta som kan være av interesse for nettopp deg.
Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)
23
Sosiale medier i vinden
Innspill: Comments off · Kategori: Data og teknologi · Tagger: bacheloroppgave, sosiale medier, studentbidrag, studenter
Stadig flere bruker sosiale medier profesjonelt. Mange studenter ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag gjennomfører bacheloroppgaver nå i vår. Det er flere som skriver om sosiale medier. En av studentgruppene holder for tiden på med en undersøkelse om mer profesjonell bruk av sosiale medier, hvor du kan bidra.
Hvordan bruker du sosiale medier? Anbefaler på det sterkeste at du går til studentgruppens blogg, ser videoen de har laget (som for øvrig er knallbra) og i tillegg fyller ut undersøkelsen. Hvorfor bruke tid på dette? Fordi:
- Studentene trenger tilbakemelding for å kunne gjøre en god bacheloroppgave
- Du kan få noen nye innfallsvinkler på sosiale medier gjennom å se på spørsmålene som stilles
- Videoen er som sagt i seg selv verdt et besøk
Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)