Av: Svend Andreas Horgen

Jeg har til nå hatt en Siemens mobiltelefon med lommelykt og svart-hvit skjerm, deretter en iPhone 3G og for tiden har jeg en iPhone 4. Den har blitt noe treg, og har en stor gul prikk midt på skjermen som blir stadig større. På tide å bytte tenker jeg. Derfor har jeg ventet på en ny iPhone i lang tid, men når iPhone 5 kom ble jeg litt småskuffet, nok til å starte å se etter andre alternativer.

Bør jeg kjøpe Android i stedet, og i så fall hvilken telefon? Eller kanskje hive med på Microsoft-bølgen en stund?

Mange påstår at om en først har valgt Apple, så er en helt låst til Apple. Den påstanden skjønner jeg ikke helt. All musikk, video, bilder, andre nyttige app-er er det vel lett å ta med seg videre? DropBox, Evernote, og andre 2.0-tjenester lagrer mine data. Jeg har riktignok kjøpt mange app-er til iOs, men har gått gjennom alle og ser at av de jeg faktisk bruker, fins det stort sett tilsvarende for Android.

Jeg har riktignok to app-er som bare fins for iOs: DayOne (dagbok-app) og OmniFocus (gjøremåsliste). Særlig OmniFocus vil være et stort tap, og veier vektskålen tungt i favør av fortsatt iOs. Apple har derimot ingenting med saken å gjøre. Det er OmniGroup alene som har sagt at de ikke vil lage app-en for andre plattformer enn iOs. Jeg er altså ikke mer låst enn jeg har tillatt meg selv å bli, og jeg kan selvsagt bytte gjøremålslisteprogram, men når OmniFocus er det beste så frister det lite. Jeg kan heller velge å bare bruke OmniFocus for Mac og se om jeg klarer meg uten mobil-versjonen. Jeg prøver derfor å være «open minded» og fri meg fra båndet OmniFocus legger på meg.

Jeg har noen spørsmål som ved hjelp av dine svar kanskje kan hjelpe meg med valg av ny mobiltelefon:

1. Hvordan foregår egentlig multitaskingen på Android og på Windows phone? Må du selv aktivt ta stilling til hva som kjører til enhver tid og hele tiden drepe app-er, eller kan du gjøre som på iOs å aldri tenke på det?
2. Navigasjonen er jo nesten lik (multitouch) mellom Android og iOs. Eller er den det?
3. Windows phone har så vidt jeg har skjønt en helt annen tilnærming til brukergrensesnittet. De har tenkt nytt og det er jeg faktisk imponert over Microsoft for, og er en av grunnene til at jeg vurderer dem seriøst nå. Ikke noen copycat derfra denne gangen. Men hvordan er egentlig brukbarheten til Windows Phone? Har du prøvd en slik og hva synes du i så fall?
4. Vil Windows Phone fungere greit for meg som ellers bruker Mac, eller er det noe ekstra som kun PC-brukere (Windowsere) får dra nytte av?
5. Android er mer tweakbart enn iOs, har jeg fått med meg. Noen sier at Android er for nerder. Jeg klarer å få oversikt over det meste av funksjonalitet ganske raskt. Men det jeg spør meg om er: trenger man egentlig en slik tweakbarhet? Eller er det bare kult å ha friheten/muligheten? Hvor ofte har du bruk for å se været, avtaler og så videre på hjem-skjermen hver gang du slår på telefonen? Er det kjekt å ha eller er det unødvendig? Og viktigere: Påvirker denne valgfriheten den totale brukeropplevelsen i negativ/positiv retning?
6. Hvordan er det med oppdatering av mobiler på de ulike plattformene?
7. Maskinvare, vekt, strømforbruk, gefühl og så videre. Hva tenker du? Jeg har registrert at Apple kritiseres fordi iPhone 5 mangler NFC, for eksempel. Noen sier at Galaxy S III er for stor og for plastikk. Noen skriver at Nokia Lumia blir for tung. Hva er din(e) erfaring(er) fra reelt bruk?
8. Hvilken telefontype vil leve i 3 år fremover og fortsatt være solid nok til å være nyttig da, tror du?
9. Andre ting?

Du er kanskje i samme situasjon og har gjort en del research, kanskje testet ulike modeller eller kanskje nylig byttet plattform selv enten den ene eller den andre veien. Har du svar på noen av spørsmålene over, så er det veldig nyttig for min del, men kanskje også for andre som leser dette blogginnlegget. Og kanskje er det noen sentrale spørsmål jeg har glemt å stille som bør stilles. Jeg heller akkurat nå i favør av iPhone 5, men er overhodet ikke sikker. Hjeeeelp! Disclaimer: Selv om alle skulle stemme i for en plattform her, så er det ikke gitt at jeg kjøper det til slutt, og det er faktisk ikke sikkert jeg bytter ut min iPhone 4 i det hele tatt. Men setter veldig pris på dine innspill 🙂

Dette innlegget har 11 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen

I august 2010 skrev jeg et innlegg på denne bloggen om «iPad for non-Apples». Jeg hadde nettopp kjøpt en iPad1 som mitt første Appleprodukt. På den tiden var jeg en innbarka Windowsbruker. Jeg beskrev da de første opp- og nedturer med Apple. Det har nå gått 15 måneder og det er på tide å gjøre opp en status i et mer langsiktig perspektiv.

For 15 måneder siden fikk jeg til en god del ting på iPad1, slik som dokumentdeling via Dropbox og noe framvisning av innhold på storskjerm – men det var store mangler utveksling av filer og framvisning av skjerminnhold generelt. Dette har skjedd med meg på 15 måneder:

• Jeg har kjøpt meg en 13′ MacBook Pro. Jeg bruker denne som personlig, privat og mobil jobbmaskin.
• Jeg anskaffet iPad2 da den kom fordi den lovte å fikse problem med visning/speiling av skjerm, pluss at den endelig fikk kamera.
• Så har jeg kjøpt meg en Time Capsule på privaten slik at jeg skal ha god backup av private ting som jeg har på Mac’en.
• Og nå har jeg anskaffet en AppleTV på jobben for å se hvordan den kan brukes i møtevirksomhet for å vise innhold fra iPader som stadig flere springer rundt med.

Det ser jo ut som jeg ha blitt helt Apple-frelst, men:

• Jeg har fremdeles en Windowsmaskin som primær arbeidsmaskin på jobben.
• Jeg har også holdt meg til Android når det gjelder telefon.
• Og jeg kjører en god del MS Windowsprogrammer på Mac’en for å ta med jobben hjem, Office og Remote Desktop mot maskiner på jobben.

Så nå kjører jeg altså på alle plattformer – og kanskje har jeg mest autoritet som multiplattformbruker. Kort fortalt kan jeg som multiplattforbruker si:

• Dropbox har holdt seg godt i 15 måneder. Dropbox fikser alt jeg trenger med hensyn til lagring, versjonshåndtering, synkronisering, deling med meg selv og andre – og på alle plattformer. Et fantastisk produkt! Joda – jeg kjenner til motforestillinger om sikkerhet for innsyn på og eksistens av filene.
• Jeg har også blitt virkelig glad i Evernote. Jeg skriver starten på dette blogginnlegget foran peisen, med en iPad2, og altså i Evernote. Igjen støttes alle plattformer og jeg kan dele med meg selv og andre – og jeg kan enkelt kombinere med å ta bilder som jeg legger sammen med notatene.
• Jeg bruker en drøss med andre apps også (OmniFocus, massemedieapps, tegneprogrammer, noen spill mm), men det finnes det mange andre som skriver om…

Jeg har aldri blitt noen stor iTunesbruker – sikkert mest fordi jeg ikke konsumerer mye musikk og video. Derimot produserer jeg en del video og fotomateriale selv. Her er MacBook Pro med iPhoto og iMovie helt OK, lett å bruke med all den funksjonalitet jeg trenger. Men Apple har aldri greid å overbevise meg om at Apples eget begrepsapparat knyttet til applikasjonene (events, +++) er så fortreffelig. Alt koker egentlig ned til programmer og datafiler slik som et gammelt Windowshode er opplært til å tenke. Andre begreper er kanskje elegante, beskrivende og sikkert brukervennlige, men som multiplattformbruker gjør det egentlig at jeg må lære meg et større begrepsapparat.

Men en ting skal Apple ha: Touchpad og touchscreen med flerfinger «gestures» – i det hele tatt det fysiske brukergrensesnittet er fantastisk bra. Jeg bruker to, tre og fire fingre både på Mac og iPad. Jeg har til og med endret «rulleretning» på Mac (kom med Lion) slik at jeg drar to fingre nedover for å rulle teksten ned – altså omtrent som på iPad. Blir ikke dette bare rot da, når det er omvendt på Windows? For meg går dette helt fint, og jeg tror det er fordi jeg på Windowsmaskin som hovedregel bruker mus for å navigere. Jeg har en mus til Mac også, men bruker den ikke. Den store touchpaden med multitouch er svært brukervennlig og mobil. Så her synes jeg Apple rett og slett best.

Når det gjelder ekstern visning av iPad-innhold var det altså store begrensninger i iPad1. Keynote-appen var en av de få som kunne vise skjerminnhold ut på et VGA-adapter. Jeg endte faktisk opp med å bruke et dokumentkamera for å kunne vise for mange hvordan forskjellige apper ble brukt. Med iPad2 fikk vi speiling av skjermen ut på en HDMI-port, og da var dette endelig løst. Når jeg jobber med undervisning er jeg naturlig nok opptatt av å kunne vise mitt iPad-innhold for mange samtidig. Jeg leste at det var mulig å få bort kabelen mellom iPad og storskjermen ved å overføre skjerminnhold over trådløsnettet til en AppleTV. Og flere kunne bytte på å bruke samme metode i rommet. Dette virker spennende for møterom og klasserom.

Sammenkobling av iPad og AppleTV

Så nå er jeg plutselig tilbake på prøvestadiet med et (for meg) nytt Apple-produkt – akkurat som jeg var for 15 måneder siden når det gjaldt iPad. AppleTV er vel primært laget for hjemmemarkedet der du kan vise ditt iTunesbibliotek på den store flatskjermen i stua. Men jeg hadde lyst til å prøve den i jobbsituasjon, altså til framvisning av skjerminnhold både i undervisning og i møtevirksomhet.

Mange springer rund med iPads i møter, men få viser fram innholdet sitt for andre.

AirPlay - iPad

Her er hva jeg vil prøve:

Kan jeg koble opp en AppleTV med en stor skjerm i møterommet slik at flere møtedeltakere enkelt kan vise sitt innhold direkte fra iPad? En AppleTV koster bare litt over 800 kroner. Det er ikke stort mer enn et par kabeladaptere. En AppleTV kobles mot storskjerm eller prosjektør via en HDMI-kabel. Så kommuniserer AppleTV over det trådløse WiFi-nettet, både mot internett og mot enheter i rommet. Når jeg slår på min iPad2 får jeg muligheten til å velge framvisning på AppleTV (bilde).

Dette fungerer enkelt og greit med iPad2. Riktignok er iPad-formatet et 4:3-format mens den store TVen har 16:9, så ved speiling av iPad blir det en del sorte sidefelt på TVskjermen. Men ved avspilling av video (f.eks. fra YouTube) med HD og 16:9 fylles skjermen, bildekvaliteten er god – og lyden leveres også via TVen. Helt flott!

Hva skjer når min kollega kommer med sin iPad i tillegg? Kan han bruke den samme AppleTV? Her er detaljene: AppleTV og iPad må befinne seg på det samme trådløsnettet. Og – ikke alle trådløsnett kan brukes. I vårt oppsett av eduroam-nettet (felles trådløsnett for hele universitets- og høgskolesektoren) er det satt opp enterprise-kryptering. Dette støttes ikke av AppleTV. Vel – vi har andre eksperimentelle nett, så i en testfase bruker vi et slikt, og det fungerer. Jeg har ikke satt opp passordbeskyttelse på tilgang til AppleTV. Det betyr at når min kollega kommer med sin iPad kan han starte visning av sin iPad – og han overtar TVskjermen på direkten. Farlig? Tja – dersom alle oppfører seg fornuftig så er jo dette genialt enkelt. Men hvis en «jammer» sitter i rommet ved siden av og vil ødelegge møtet vårt, blir det jo svært enkelt å kapre storskjermen vår uten at vi ønsker det. Hvis dette blir et problem kan det altså settes et passord for tilgangen til AppleTV. I tillegg til å vise min iPad så kan AppleTV også på egen hånd hente innhold fra nettet. f.eks. fra YouTube, eller du kan kjøpe filmer (fra iTunes Store). Selve AppleTV styres da via en liten fjernkontroll (bilde). Inntasting av titler via fjernkontrollen er faktisk oppsiktsvekkende tungvindt til Apple å være – det skjer via pilnavigering fra fjernkontrollen på en matrise på skjermen (bilde). Alt i alt fungerer altså visning fra iPad trådløst til AppleTV nokså bra.

AppleTV kan også hente innhold fra nettet. Fjernkontrollen brukes for å velge/søke

iPad og AppleTV fungerer altså bra – jeg får blod på tann. Nå vil jeg selvfølgelig vise mitt skjerminnhold på Mac opp på storskjerm via AppleTV. Jeg vil altså ha en trådløs tilgang til storskjermen. Men her er det stopp! Apple lar deg overføre (streame) medieinnhold fra iTunes og iPhoto – thats it! Ingen lysark (KeyNote/PowerPoint) – ingen speiling slik som for iPad – stor skuff! Og en ting til: Når jeg holder på med AppleTV og Mac opplever jeg at når jeg blar i menyene på AppleTV med fjernkontrollen så styrer den jammen en del funksjoner på Mac samtidig, f.eks. justeres lydvolumet på MacPro når jeg blar høyre/venstre på AppleTV-menyene. Om det også er andre ting som skjer dobbelt opp aner jeg ikke – men jeg ble plutselig ganske utrygg. Etter en stund finner jeg ut at jeg (i Preferences) kan kontrollere hvilke fjernkontroller som «bindes» til Mac – så dette er altså løst.

En slags første konklusjon på AppleTV er: Dette produktet er sikkert laget for «home sharing» og det er muligens urettferdig å gi negativ omtale på at det har begrenset nytte i møte/klasse-rommet. AppleTV fungerer altså flott og fleksibelt med iPad, men jeg opplever faktisk at det med vilje er satt begrensninger på bruken fra Mac. Jeg ønsker meg selvfølgelig speiling av Mac-skjermen – og det er ingen grunn til å utelukke Windows-skjermen heller. Kunne jeg fått til dette hadde AppleTV vært et flott bidrag til fleksible møte/klasserom.

Et lite ”hack” til slutt. Siden jeg ikke får til å speile min Mac direkte opp til AppleTV har jeg forsøkt en omvei for å sende min Mac-skjerm trådløst til en storskjerm. Jeg har i et tidligere innlegg skrevet om hvordan jeg bruker appen Air Display for å speile min Mac trådløst til en iPad. Hvis jeg nå kobler iPad via en HDMI til storskjermen så får jag altså sendt mitt skjermbilde via iPad til storskjermen. Dette gjorde jeg mest på trass siden Apple nekter meg å speile Macen direkte.

Mac trådløst til storskjerm via iPad

Har du erfaringer med dette?

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor, underviser blant annet i operativsystemteori

Sommeren er kanskje tid for å oppdatere sin datamaskin. For et par dager siden slapp Apple sitt nyeste operativsystem Mac OS X Lion. Nå i dag kom Linux 3.0 melder digi.no.

Selv har jeg Mac og har lenge ventet på Lion. Før jeg oppgraderer bruker jeg å lese om systemet, både for å se om det er barnesykdommer og for å lære mest mulig om underliggende virkemåte, funksjonalitet og tips/triks for effekivt bruk. Ars Technica er som regel en gullgruve, og skuffer ikke nå heller. John Siracusa har skrevet en fantastisk bra anmeldelse (review) av Lion. Lang (27.000 ord = 19 sider, men du verden så godt skrevet. Informativt, vittig, objektivt og praktisk matnyttig. Det er tydelig at den som har skrevet har dyp datafaglig innsikt på mange plan: Design, historikk, operativsystemets virkemåte, … Jeg anbefaler derfor alle som er interessert i operativsystemer/data om å lese (i hvertfall noe av anmeldelsen). De som bruker Mac vil selvsagt også ha nytte av den, men jeg tenker her først og fremst på å konkretisere lærestoff som du for eksempel får gjennom datastudiene.

I Ars Technica sin gjennomgang klarer anmelderen å sette Lion inn i en historisk utvikling, og begrunner noe av funksjonaliteten (objektivt) med hvem brukerne er i dag. Jeg ser konturene av en viktig diskusjon som ser fremover mot fremtidens operativsystem. Det er en spennende utvikling. Hva tror du kommer til å skje med operativsystemene fremover? Er Lion siste Mac-baserte OS fra Apple, hvor vi heretter vil få en sammensmelting/unifisering av OS-ene på mobile enheter og datamaskinen? Flyttes alt til skyen? Hva tror du?

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan ved Avdeling for Informatikk og e-Læring

Jeg har aldri eid et produkt fra Apple. Ikke iPhone, ikke Mac. Jeg er altså en «innbarka» Windowsbruker. Jeg har noe erfaring fra diverse Unixvarianter, og jeg har vært med lenge – så jeg har også brukt maskiner fra Norsk Data, Digital, og andre forløpere til den den personlige datamaskinen.

Men nå har jeg altså anskaffet og brukt iPad i et par måneder. Hvorfor gjorde jeg dette, og hva har jeg opplevd?

Hvorfor

Det er sant at jeg ikke har eid et Appleprodukt tidligere. Men for 25 år siden fikk jeg likevel låne en MacIntosh for å oppleve et revolusjonerende grafisk brukergrensesnitt og ei mus. Vi satt pal i noen dager og lot oss imponere av den nye og intuitive måten å arbeide på. Jeg sier «vi» – for dette var ei tid da datamaskinene ennå ikke var personlige. Vi tegnet, vi laget enkle grafiske spill og vi programmerte litt. Artig! Men hva kunne dette brukes til? Historien ga vel følgende svar: Grafiske brukergrensesnitt kom for å bli (også på andre maskinplattformer Windows, X osv). Mac ble standardverktøy i grafisk/designer-bransje. Men det store personlige markedet og bedriftsmarkedet omfavnet Windows. Dette ble derfor prioritert også i undervisningen, der jeg jeg jobbet.

Så holdt vi altså på med Windows, både som brukere av all mulig programvare og med programmering av egne systemer. Vi har årevis med erfaring i booting, bugfixing, blåskjermer og smarte egenproduserte løsninger som fungerer i 98 % av tiden.

Vi ble også mobile, men mange av oss sverget til Windows også på mobilen – for da kjente vi oss igjen, og det fungerte så bra med resten av vårt digitale univers. Noen ble etterhvert iPhone-brukere – nesten med en skremmende lojal hylling av det fantastisk enkle og funksjonelle brukergrensesnittet.

Vi erkjenner nå at smarttelefonene ikke var gode med en gammel windowstankegang og pekepinne på brukergrensesnittet. Det var mer å hente på elegante iPhone multitouch og direkte bruk av finger. Vi så også at Apple sakte men sikkert tok markedsandeler på personlige maskiner – og etterhvert som studentene i stadig større antall møter opp på høgskolen med sine Macer – ja, så tenkte jeg også at jeg kanskje må åpne opp litt, kanskje prøve jeg også.

Hva opplever jeg

Jeg har altså en Windows PC og en Windows telefon. Så kommer iPad – noe midt mellom en maskin og en telefon. Jeg prøver – og som du skjønner så er kanskje ikke utgangspunktet for Apple så godt siden jeg er omgitt av Windows på alle kanter. Jeg har riktig nok installert iTunes på min Windowsmaskin. Og jeg hadde et utgangspunkt til. Med en gryende interesse for elektroniske bøker og portable lesebrett hadde jeg forsøkt Sony sine lesebrett med electronic ink. Tanken var å prøve ut portable dokumentarkiv der det var mulig å notere i dokumentene via en touch-skjerm. Jeg fikk i prinsippet til alt jeg ville med lesebrettet, overføre dokumenter, god lesbarhet (også i solskinn) og notatmuligheter. Men du verden så tungvindt – ikke skalerbart på en enkel måte, lite søkbart men kanskje viktigst, ingen samtidige surfemuligheter på nettet for oppslag mens du leser dokumenter.

Så jeg prøver altså en iPad. Jeg stritter intuitivt i mot når Apple forlanger kredittkortopplysningene mine for i det hele tatt å komme i gang. Men må man- så må man; og vips så er jeg i gang med å surfe på nettet, bla i elektroniske bøker, zoome med mulititouch, spille multimediainnhold osv. Lekkert, elegant, du venner deg til touch med en gang. Brettet er raskt, batteriet varer lenge. Integrasjon med epost og kalender på Microsoft-plattform var helt grei, faktisk enklere enn å sette opp en Outlooklient på PC. Dette var da fortryllende enkelt – og det virker hele tiden! Snart er kredittkortutleveringen glemt, og lutter nytelse av nettet pågår en stund.

iPad med dokumentarkiv

Så – etter å en smule nytelse prøver jeg meg på å lage mitt eget dokumentarkiv. Etter å ha levd med digitale dokumenter i 30 år leter jeg selvfølgelig etter et filsystem hvor jeg kan lage mine dokumentarkiv. Til min forskrekkelse opplever jeg at jeg ikke har noe filsystem på iPad. Eller rettere sagt, jeg får ikke lov å bruke det. Da må jeg gå veien om en «app» (application) som jeg må kjøpe. (Der fikk jeg endelig bruk for kredittkortopplysningene som jeg røpet for en stund siden). Nåvel – det var slett ikke så dyrt, men dette fikk meg til å stille noen nye spørsmål. Kanskje er ikke iPad noen datamaskin, og kanskje er det ikke meningen at brukeren skal sette sammen standardfunksjoner til nye typer anvendelser, slik en ingeniør gjerne ønsker? Er dette også grunnen til at alt virker hele tiden, alt er strømlinjeformet lett og elegant. Apple tillater rett og slett ikke at ingeniører skal lage i stand noen hjemmelagede løsninger med dertil hørende feil. Men vi ingeniører gir oss ikke så lett. Jeg får til å lage mitt dokumentarkiv ved å legge det på nettet og distribuere det hele via app’en Dropbox som igjen kan samarbeide med app’en som viser fram pdf’er og gir mulighet for lokale notater på dem. OK – dette gikk, men jeg måtte altså tenke litt annerledes.

Så surfer jeg litt igjen – og siden jeg prøver å bli mobil med nettet som støttespiller, prøver jeg å se på noen av mine dokumenter som jeg har på Google Docs. Joda – lesing går greit, men jeg vil også skrive litt på dem. For iPad har et skjermtastatur som det faktisk er mulig å bruke – selv om det ikke kommer opp mot et vanlig tastatur (som du også kan få til iPad). Men skriving i editorer som formaterer er faktisk ikke mulig med iPad. Problemet er at nettleseren (Safari) ikke har støtte for «contentEditable», som er nødvendig for «rich text editing». Dermed får jeg ikke skrevet i editoren på Google Docs, Etherpad eller i bloggeditoren i WordPress som jeg holder på med akkurat nå. Vel – det finnes noen veier rundt, da noen av disse editorene kan settes i HTML-modus – da går det. Men forøvrig er svaret igjen: skal du skrive på Google Docs må du gjøre det via en app som du kjøper på AppStore. Hmmm.

Så kjøpte jeg også app’en Keynote, for å lage presentasjoner. Fint å springe rundt med en snerten iPad og vise presentasjoner, tenkte jeg. Jeg kjøpte faktisk hele pakken Keynote, Numbers og Pages som for oss som er vokst opp med Windows tilsvarer PowerPoint, Excel og Word i Office-pakken. Så prøver jeg å bruke iPad’en som en personlig datamaskin igjen. Dokumentproduksjon går faktisk ganske greit. Jeg måtte kjøpe noen ekstra app’er for å kunne lage flotte figurer, men dette fungert overraskende bra. Men så var det dette med å lagre resultatene da. Jeg har altså ikke tilgang til filsystemet så jeg må virkelig venne meg til at dokumenter får jeg bare tilgang til gjennom app’er. For å vise fram mine flotte presentasjoner trenger jeg en spesialkabel fra iPads docktilkobling til VGA. Denne får jeg kjøpt på nettet. Min tanke er nå at med en slik kabel vil iPad-skjermen speiles ut på en ekstern skjerm. Slik tenker vi jo når vi kobler en ekstern skjerm til datamaskinen vår. Men – der tok jeg grundig feil. I iPad er det slik at den app’en som til enhver tid kjører bestemmer hva som skal vises på VGA-utgangen. Og det som vises er ikke nødvendigvis det samme som er på iPad-skjermen. Igjen må jeg tenke nytt, og jeg sitter nok en gang med følelsen av at har Apple tatt fra meg kontrollen. OK – Keynote er en app som selvfølgelig viser fram lysarkene på VGA-utgangen. Så oppdager jeg også at Keynote gjør om iPad til en framviserkontroll hvor jeg kan kikke på neste lysark før det vises, jeg kan hoppe i lysarkserien,  jeg kan bruke touchfunksjon for å peke med en lysmarkør i gjeldende lysark; alt dette mens VGA-utgangen viser kun lysarkene. Dette var faktisk nokså funksjonelt og elegant!

Legg merke til den lysende flekken rett under «Dropbox-skyen» i lysarket. Denne flekken følger min fingerposisjon på iPad og lar meg altså peke i presentasjonen. Til venstre på iPad vises rekken av mulige lysark og gir meg muligheten til direkte hopping utenom sekvens.

Rimelig funksjonelt altså – men hvorfor har ikke Apple laget en kopi av det viste bildet på iPaden? Slik det er nå må jeg snu meg mot skjermen, og altså vende ryggen til mine tilhørere, for å se hvor jeg peker i bildet.

Jeg får «blod på tann» og tenker at iPad kan bli et bra verktøy å ta med seg for å gi presentasjoner. Håpefullt starter jeg nettleseren for også å kunne vise nettsider som deler av et foredrag. Men standard nettleser gir desverre ingen output til VGA. Etter litt leting finner jeg imidlertid noen nye app’er jeg kan kjøpe, f.eks. 2Screens (NOK 29), web2vga (NOK 6). Disse fikser dette. 2Screens har i tillegg muligheten til å vise bildefiler og PDF’er, du får også appens eget private mappearkiv – og du kan legge en gjennomsiktig tavle over hele skjermen som du kan tegne på, se bilde under.

Så surfer jeg litt igjen. Dette er en drøm med iPad, og derfor blir det mye surfing mellom alt annet. Det er enkelt og raskt å sjekke været på yr.no eller slå opp på Wikipedia eller sjekke nettaviser. Og her blir jo selvfølgelig «flashkrigen» veldig synlig. Avisene er fulle av korte videosekvenser som er flashbasert. Apple nekter å vise flash for de mener teknologien er for ressurskrevende og har for mange feil. Så her sitter jeg igjen med to følelser:

1. synd at jeg ikke fikk sett den videoen (jeg må evt bort på windowsmaskina mi)
2. fint at Apple kjemper for bedre teknologier

Men som i alle kriger så er det sivilbefolkningen som må lide…

Konklusjon

Apple  gjør lese- og surfeoppgaver enkelt og tiltrekkende, klart den best av de teknologier jeg har forsøkt. iPad virker hele tiden. Men som produksjonsverktøy eller lesing pluss bearbeiding så møter jeg store problemer, mest fordi Apple tar fra meg kontrollen over filene. Alt som skal gjøres trenger en app, begrepene operativsystem eller filsystem er ikke noe brukeren i det hele tatt skal forholde seg til. Flere av de applikasjonene jeg bruker kan håndtere f.eks. pdf-filer. Applikasjonene eier sine egne filer, så en pdf som er lest med en nettleser eller hentet via Dropbox må overføres aktivt fra en app til en annen ved hjelp mye klikking, og litt ulikt i forskjellige apper.  Tekstbehandleren Pages kan eksportere pdf, men da til et system som heter «File sharing» – og jeg må koble iPad til PC eller Mac for å få tak i pdf’en via iTunes. Dette er utrolig tungvindt.

For oss som jobber med undervisning er det helt grunnleggende å kunne vise fram ting. Igjen blir jeg fratatt kontrollen, og det er opp til hver enkelt app hva som er mulig å vise fram. Og – igjen blir det en slags nødløsning å overføre filer til apper som kan vise fram på VGA, og selve overføringen er altså ikke enkel. Burde det ikke være et krav til Apple at vi fikk muligheten til å skru på speiling av iPad ut på VGA?

iPad er primært et lese/vise-verktøy og ikke en datamaskin. Kanskje ingeniøren i meg må kjøpe en iMac for enkel produksjon og samkjøring mot iPad? Og har jeg først en iMac og en iPad så kan jeg vel ikke kjøpe en Windowstelefon?

Dette innlegget har 9 kommentarer. Gjerne bidra :-)