Av: Mildrid Ljosland, førstelektor og faglærer i programmeringsfag

Neste år er det kommunevalg igjen, og når stemmene er talt opp, skal representantene fordeles på de ulike partiene. Hvis du tror det er så enkelt som at partiene får like stor andel av representantene som de har fått andel stemmer (at 30% av stemmene gir 30% av representantene), må du tro om igjen. Så enkelt er det ikke. Valgloven spesifiserer en måte å beregne representantene på som gir en morsom utfordring til den som skal programmere en slik beregning.

Ifølge valgloven skjer fordelingen på følgende måte: Først beregnes antall listestemmer hvert parti har fått. Antall listestemmer for et parti er antall stemmer det har fått multiplisert med antall representanter som skal velges, justert for eventuelle endringer foretatt på stemmeseddelen (vi ser bort fra slike endringer her).

Etter at antall listestemmer er funnet, deles dette tallet på henholdsvis 1.4, 3.0, 5.0, 7.0, 9.0 osv. Det foretas like mange divisjoner som det er representanter som skal velges, og resultatene kaller vi fordelingstall. Denne beregningen av fordelingstall gjøres for alle partiene. Og så plukker vi ut fordelingstallene i rekkefølge, det største først, og tildeler tilhørende parti en representant for hvert tall. Hvordan programmere dette? … Les resten av innlegget

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)