itfag | Teknologi. Data. Læring. Deling.

mai/13

3

2. års dataingeniør på tur til Espoo (SaSeRoS 2013)

Av: Grethe Sandstrak, høgskolelektor, underviser programmeringsfag

For 3. gang har våre dataingeniørstudenter fått anledning til å delta på SaSeROS, et av EU sine mange Socrates/ Erasmus Intensive program (IP). I perioden 7. april – 20. april 2013 var ca 70 studenter og 12 lærere fra fem ulike universitet/ høgskoler i Europa samlet ved Helsinki Metropolia University of Applied Science for å jobbe sammen innen området «Safe and Secure Robots based on Open Source Software». Fra HiST deltok 14 studenter og 2 lærere (Grethe Sandstrak og Tore Berg Hansen, AITeL)

De deltakende institusjonene er Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Informatikk og e-Læring (Norge), Metropolia University of Applied Science (Finland), Hogeschool van Amsterdam (Nederland), Universitat Politècnica de València (Spania) og Hochschule Bonn-Rhein-Sieg (Tyskland).

Fornøyde HiST-studenter og lærer i Espoo

Fornøyde HiST-studenter og lærer i Espoo

I to uker har studentene fått nyttig faglig input gjennom forelesninger og gode erfaringer med å jobbe i flernasjonale team for å løse en spesifikk oppgave: utvikle en rengjøringsrobot med fokus på sikkerhet.

Det som gjør slike prosjekter så spesielle er at både forelesere og studenter kommer fra ulike kulturer og jobber intensivt i to uker. De ulike nasjonale gruppene har forskjellige måter å jobbe på både gjennom forelesninger og i team-sammenheng. Det mest opplagte problemet å peke på er selvfølgelig språkbarrierer, siden all kommunikasjon må foregå på et annet språk enn eget morsmål (engelsk). Etter lange dager med intensive forelesninger og teamarbeid blir man ganske sliten. Det er anstrengende å hele tiden måtte kommunisere på engelsk både i læringssituasjon og i sosial sammenheng. Det positive er at man kjapt forbedrer språket når man må praktisere det store deler av tiden – øvelse gjør faktisk mester! Som lærer og observatør var det for eksempel interessant å etter et par dager observere norske studenter diskutere tekniske løsninger seg imellom på engelsk, uten å ha utenlandske tilhørere.

Andre ting å peke på er forelesningene som varte 3.5 – 4 timer sammenhengende hver dag, med kun én innlagt pause. Våre studenter er nok vant med kortere økter og mer interaktivitet og ikke så mye enveis kommunikasjon som de fleste foreleserne mer eller mindre la opp til.

Jeg vil også trekke fram teamsamarbeidet. De deltakende studentene kom ikke bare fra ulike universitet, men også litt ulike fagområder og ulike årskull. Det var lagt opp til at teamene skulle jobbe etter agile-prinsipper (elementer fra SCRUM). Dette er en måte å jobbe på som gjør at alle teammedlemmene må involvere/ engasjere seg i teamets arbeid umiddelbart. Arbeidsoppgaver og teamets framdrift visualiseres ved hjelp av enkle hjelpemidler som for eksempel post-its.

SCRUM  - post its med arbeidsoppgaver

SCRUM – post its med arbeidsoppgaver

Opplevde vi så noen kulturelle forskjeller i teamarbeidet? Vi opplevde selvfølgelig at studentene hadde ulike personlige egenskaper som vi nok ikke kan knytte opp mot bare kulturelle forskjeller: Noen tok raskt lederansvar, mens for andre falt det mer naturlig å innta andre roller. Utover dette observerte vi noen interessante ulikheter. Det viste seg blant annet en forskjell i hvordan studentene reagerte dersom de sto fast ved et problem. Her sto AITeL-studentene fram som gode problemløsere, de tok raskt tak i problemene og prøvde å finne praktiske løsninger. Våre erfaringer fra tidligere IP-er og andre sammenhenger støtter også dette inntrykket. De er praktiske, selvdrevne og gode problemløsere. Et annet poeng som bør nevnes er at AITeL-studentene var et steg foran når det gjaldt det å bruke samhandlingsverktøy, som for eksempel github, for å gjøre det enklere å dele programkode og sikre at alle i teamet hadde tilgang til siste versjon av de ulike dokumentene. Fordeling av arbeidsoppgaver var også litt interessante, de tyske studentene var for eksempel raskt ute til å ta på seg oppgaver innen modellering og skrive spesifikasjoner.

Alt i alt har det vært to innholdsrike uker, studenter og lærere har i tillegg til alt det faglige også utvekslet kunnskap om hverandres kultur og erfaringer som de vil ta med seg tilbake til sin utdanningsinstitusjon. På mange måter kan man si at dette prosjektet er et ypperlig bidrag til å øke forståelse og toleranse på tvers av landegrenser i Europa.

Studenter og lærere som deltok på SaSeRoS 2013

Studenter og lærere som deltok på SaSeRoS 2013

Deltok du på denne turen som student? I så fall er det hyggelig om du legger igjen en kommentar om hva du synes og hvilket utbytte du fikk!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, faglærer Sosiale medier

I dette innlegget skal jeg fortelle litt om nettverksbygging i sosiale medier. Men jeg skal ikke fortelle noe om dette selv! Ved å vise til noen eksemplariske besvarelser fra studenter, får du et godt innblikk i temaet. I tillegg vil jeg reflektere litt over hvorfor dette er så gode besvarelser. Kanskje det kan være noen tips som er verdt å ta med seg for deg som er student når du skal skrive tilsvarende oppgaver?

I øving 3 i faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004) skal studentene jobbe med relasjonsbygging i sosiale medier. Dette er et interessant og viktig tema. Studentene velger selv om de vil gjøre oppgave 2 eller 3 i øving 3 (merk at mange av studentene er yrkesaktive og tar faget som nettbasert etterutdanning, men de omtales likevel som «studenter» heretter selv om de kanskje bare tar ett fag). Som vi ser handler det om å redegjøre for «hvordan Twitter eller Facebook kan brukes av virksomheter til relasjonsbygging», og ikke minst «hvorfor det er nyttig»:

Klikk for større versjon

Klikk for større versjon

Studentene leverer øvingsoppgavene i form av blogginnlegg. Etter å ha rettet alle øvingene, var det noen besvarelser som fremstod som veldig reflekterte, og verdt å lese for flere. Derfor deler jeg (etter avtale) noen godbiter, i alfabetisk rekkefølge på fornavn. Først noen innlegg om virksomheters relasjonsbygging i sosiale medier:

  • Camilla Vaktskjold: «Bedrifters nettverksbygging i Sosiale Medier» – Veldig bra analyse av hva SAS gjør bra i sosiale medier, og jeg likte spesielt linken mellom relasjonsbygging og strategi som studenten her har fokusert på.
  • Kim H. Olsen: «Hvordan skal min bedrift bruke Twitter?» – Et veldig godt blogginnlegg om relasjonsbygging på Twitter. Jeg likte blandingen av mange gode tips, gode caser og verktøy som du kanskje ikke kjenner til fra før.
  • Toyni Tobekk: «Slik byggjer du forhold på Facebook» – Et jordnært, flott innlegg om hva du bør fokusere på. Jeg likte diskusjonen rundt Insight og annonsering, og eksemplene på slutten.

Her er et par innlegg om bruk av Twitter til å bygge nettverk:

  • Kim H. Olsen: «Hvordan nettverksbygge på Twitter?» – Konkrete tips til hvordan du kan få følgere på Twitter. Jeg likte spesielt godt avsnittet «Hva kjennertegner de personene som utnytter Twitter effektivt?»
  • Toyni Tobekk: «Bygg nettverk på Twitter» – 9 gode punkter og i tillegg en del interessante vinklinger nederst som er verdt å lese

Det er lærerikt å gi denne type oppgave til studenter. Ulike studenter kjører ulike angrepsvinklinger på en gitt problemstilling, og variasjonen gjør at leseren trolig lærer en del nytt. Nettopp derfor skal ikke bare jeg som lærer rette øvingene, men studentene skal lese hverandres blogginnlegg og gi hverandre kommentarer (et visst antall per øving). Slik bygges også relasjoner studentene i mellom, og det blir mer motiverende å legge sjelen i det en skriver om. Siden blogging skjer i det offentlige rom (med mindre en selv velger aktivt å adgangsbegrense) så kan en også få innspill fra andre utenforstående. Som sagt er innleggene over eksempel på meget gode – jeg vil si strålende – studentbesvarelser. Etter å ha undervist faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004) noen semestre ser jeg lett når de gode besvarelsene dukker opp.

Hva er det som gjør disse innleggene så gode?

  • Det er tydelig at studentene her har lest og jobbet med teorien.
  • De har prøvd ut verktøy og tjenester i praksis
  • De har søkt støttemateriale på web eller via sosiale medier. Se bare hvordan Camilla har funnet fram til SAS sin strategi, og viser deler av denne (klipt og referert til fra SlideShare), men samtidig skriver egen tekst og egne refleksjoner som viser evne til å bygge på andres innhold på en god måte.
  • Hver av studentene viser god formidlingsevne og har sin egen stil – noe som blir tydelig om en leser deres blogginnlegg over tid gjennom retting av fagets fem øvinger (jeg retter tre og kollega Thor O retter to).
  • Jeg har ikke spurt verken Toyni, Camilla eller Kim H., men antar at det ikke var gjort på 1-2-3 å skrive disse innleggene. Tilbakemeldinger på generelle tilbakemeldingsskjemaer viser i hvertfall at studentene jobber mye i dette faget. Jeg fornemmer at hvert av blogginnleggene over er et resultat av en læreprosess som har pågått over lang tid.
  • Bloggen som medium brukes også godt med tekst, bilder og lenker, og øvingsoppgaven legger opp til spredning i sosiale medier med innspill fra medstudenter og muligens også andre. Som du ser har noen av innleggene fått en del kommentarer.
  • Studentene skriver også i bredden og dybden samtidig. Det er ofte flere eksempler i stedet for bare ett, for eksempel Toyni sitt innlegg om Facebook hvor både SAS og Netcom flettes elegant inn i teksten og støtter opp under budskapet). Noen temaer som tas opp går til en viss grad ganske i dybden (alt er relativt, men relativt til oppgaveteksten går alle eksemplene ovenfor i både bredden og dybden).
  • Kim H. viser at han følger med i timen og kommer med et ganske ferskt, oppdatert eksempel om Oreo og SuperBowl i februar 2013. Det gjør seg i denne type besvarelser.
  • Kildehenvisninger og lenker til mer relatert stoff.
  • Klargjøring av hva blogginnlegget handler om med egne ord, ikke bare «svar på oppgave 3»

Jeg tror det å skrive blogginnlegg gjennomgående i øvingsopplegget gir god læring, noe også tilbakemeldinger over flere semestre viser. Håper du tar deg tid til å lese studentenes blogginnlegg, de er høyst lesverdige. Har du kommentarer til det du leser, så oppfordrer jeg om å legge igjen en kommentar på det respektive blogginnlegget. Om du er medstudent og leser dette, og lurer på hvorfor ikke akkurat ditt innlegg ble plukket ut, så ikke fortvil. Det var flere gode besvarelser på øving 3 enn de som er plukket ut her. Men det kan også være at du har noe å lære av å se på både form og innhold i innleggene ovenfor. Selv om du kanskje er ferdig med både øving 4 og 5, så er det verdt å få med seg med tanke på fremtidige fag, fremtidige oppgaver og ikke minst fremtidig blogging.

En stor takk til de tre studentene som lot meg bruke deres arbeider som basis for dette blogginnlegget!

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

apr/13

23

Rekordhøg søkning til våre informatikkstudier

Av: Per Borgesen, dekan AITeL

Søkningen til høstens studier er svært god for informatikkstudiene ved HiST/AITeL. Søkningen til informatikk- og datastudier i Norge øker i år med ca 8 % fra i fjor. For studiene ved HiST/AITeL er derimot økningen på hele 29 %. Det er også slik at studiene med høgest krav til realfagsgrunnlag øker mest. Dette er en meget gledelig utvikling!

Vi har om lag 2,4 primærsøkere til hver studieplass ved avdelingen. Konkurranse om plassene gir gjerne høg kvalitet på studenten- og dermed studiene. Dette er en god «spiral»!

Søkere alle IT-studier

Søkere alle IT-studier

Mer detaljert ser det slik ut:

Søkertall for studiet IT-støttet bedriftsutvikling

Søkertall for studiet IT-støttet bedriftsutvikling

Søkertall for studiet Drift av datasystemer

Søkertall for studiet Drift av datasystemer

Søkertall for Dataingeniør-studiet

Søkertall for Dataingeniør-studiet

Søkertall for studiet Informasjonsbehandling (nettbasert)

Søkertall for studiet Informasjonsbehandling (nettbasert)

Vi vil jo gjerne tro at denne utviklingen skyldes at vi har god kvalitet på våre studier. I hvert fall er det et mål for oss å stadig ha et blikk på at våre fag er i tråd med framtidas behov og at vi har god studentoppfølging. Hva tror du denne utviklingen skyldes?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen

Jeg er opptatt av effektivitet. Det kan oppnås på alle plattformer/operativsystemer, men ved å installere noen nytteprogrammer kan effektiviteten øke betraktelig. Jeg bruker Mac, og i dag skal jeg drive reklame for et konkret tiltak som andre Mac-brukere seriøst bør vurdere. Ikke fordi jeg vil reklamere for dem, men fordi jeg ikke kan la være å dele et så godt tips. Enter Macheist.

Mac-brukere har en rekke nytteverktøy å velge blant. Gode programmer koster enten ingenting, eller typisk mellom 5 dollar og 30 dollar. Noen programmer er enda dyrere. Macheist er en samling av programmer som er pakket sammen (engelsk: «bundled»). Folkene bak Macheist har gjort avtale med en rekke leverandører av slike 5-30-dollar programmer, og lagd en pakke bestående av noen nyttige og noen mindre nyttige programmer. Kjøper du Macheist, så får du alle programmene i pakken (og kan selvsagt velge selv hvilke du vil bruke). Macheist nano som nå er ute to dager til før det er salgsstopp, inneholder en rekke godbiter. Den koster «bare» 10 dollar, og det får jeg til å bli 58 kroner med dagens kurs.

Du bør klikke bildet for å åpne i stor versjon (nytt vindu). Tallene betyr: 1 - veldighetsaspektet kommer tydelig fram. 2 - Eksempel på app-er i pakken som allerede er låst opp. 3 - Den største gulroten for mange, PathFinder, er ikke åpnet enda, men blir det trolig innen salget slutter om 2 dager. MERK: Bildet er laget i programmet Clarify som fulgte med pakken. Tok 1 minutt ca å legge på piler og tall.

Du bør klikke bildet for å åpne i stor versjon (nytt vindu). Tallene betyr: 1 – veldighetsaspektet kommer tydelig fram. 2 – Eksempel på app-er i pakken som allerede er låst opp. 3 – Den største gulroten for mange, PathFinder, er ikke åpnet enda, men blir det trolig innen salget slutter om 2 dager. MERK: Bildet er laget i programmet Clarify som fulgte med pakken. Tok 1 minutt ca å legge på piler og tall.

Jeg sjekket ut innholdet i pakken, og fant ut at følgende var nyttige å ha:

  • Clarify (koster egentlig 180 kroner alene): Dette var det første programmet som fanget min interesse. På et par minutter kan du lage en god stegvis veiledning på hva som helst. Du kan gjøre det samme manuelt ved å ta skjermbilder og lime inn i et tekstdokument, men dette verktøyet er fantastisk enkelt i bruk, og veldig kraftig. Sluttresultatet ser også bra ut. Her er et eksempel som jeg lagde på 2 minutter (første gang jeg prøvde programmet). Jeg skal bruke det til følgende: Hjelpe studenter som trenger kjappe forklaringer, få hjelp av labben når jeg står fast på noe og må forklare hva jeg står fast på, hjelpe venner og familie som har dataproblemer, …
  • Fantastical (koster egentlig 130 kroner alene): Jeg bruker iCal. Trenger jeg noe bedre? Jeg installerte Fantastical bare for å se hvorfor den fikk så god omtale. Det tok meg 10 sekunder å skjønne hvorfor. Helt fantastisk bra brukergrensesnitt. Veldig effektivitetsbesparende å både lagre nye kalenderoppføringer og å få oversikt over eksisterende. Den legger ting rett inn i iCal-databasen (eller Outlook ++ om du bruker noe annet). Jeg ser for meg å bruke Fantastical som primært GUI opp mot iCal-databasen heretter. Da kan jeg opprette nye kalenderinnslag uten å miste fokus på det jeg holdt på med akkurat da: Hurtigtast for å aktivere, skriv inn oppføring på formen «Møte om prosjektet on Tue 10:30 am» og Enter og du er ferdig. Fantastisk, rett og slett 🙂
  • Fantastical - effektivt GUI opp mot dine kalendere

    Fantastical – effektivt GUI opp mot dine kalendere. På min Mac aktiveres den med Ctrl+Alt+Cmd+Space, og så er det bare å holde inne Shift og piltaster for å bla gjennom kalendere, trykke Cmd+T for å gå til dagens dato, eller bare piltaster for å bla mellom måneder. Kan bare begynne å skrive for å legge til en ny hendelse.

  • PathFinder (koster egentlig 40 USD alene): Jeg bruker Finder mange ganger hver dag til å finne filer. Finder på Mac er vel like god som Min Datamaskin på Windows. Ikke særlig bra, men helt kurant. Men trenger jeg noe bedre? Jeg så noen skjermbilder og en liste av funksjonalitet på PathFinder-utviklernes hjemmeside, og da så jeg svaret: «Ja, det trenger jeg». Still opp vinduer side ved side. Få store forhåndsvisninger. Tilpass slik du vil. Arkfaner. Dette programmet blir derimot ikke låst opp før det blir solgt et visst antall av Macheist-pakken, men det har vel aldri skjedd før at noe ikke blir opplåst, så det tar jeg med ro.
  • AirServer (koster egentlig 15 USD): Dette er et program jeg aldri ville kjøpt, men nå når jeg får det i pakken så måtte jeg nesten sjekke ut hvilket dill-dall dette kunne være. Så leser jeg på websidene til utviklerne at Airserver passer perfekt i møter og i undervisningssituasjoner. Har du noen gang vært i en kontekst hvor en datamaskin er koblet til prosjektor, og noen i salen kunne ønske å vise innholdet fra sin mobil eller nettbrett på lerretet? Med AirServer kan du speile innhold fra en slik enhet til datamaskinen, og om den er koblet til prosjektor så ser alle i rommet det. Dette kan definitivt være nyttig å ha installert.
  • CleanMyMac 2 (koster egentlig 40 Euro): Selv på en Mac kan det samle seg opp mye uønsket av tempfiler, konfig-filer, ikke-avinstallerte ting og liknende over tid som kan redusere ytelsen og ikke minst stjele verdifull plass (særlig på små SSD-disker). Dette programmet har fått mye god omtale, og rydder opp. Jeg har aldri prøvd, men antar den vil finne noe hos meg også. Sier ja takk til et så dyrt produkt.
  • iStopMotion (koster egentlig 50 USD): Dette tror jeg ikke jeg kommer til å bruke, men hvem vet – programmet kan brukes til å lage små animasjonsfilmer. Dette er en effektfull teknikk, så det kan egne seg i lærestoff.

Var det 58 kroner jeg sa for alt dette? Det er billig. Veldig billig. Jeg hadde ikke kommet til å installere noen av disse programmene av meg selv, men via Macheist ble jeg nysgjerrig, sjekket ut «bruksverdien» av et par programmer og innså raskt at dette ikke bare var en god deal, men også et hjelpemiddel for å gjøre meg mer effektiv i hverdagen. Bedre undervisning, tydeligere kommunikasjon, økt effektivitet, det er verdt mye mer enn 58 kroner.

Dessuten beundrer jeg folkene bak Macheist. De har kommet opp med en veldig god idé hvor de lager verdifulle pakker som de selger i enormt store kvanta. De tjener selv på det og har skapt en helt ny type forretning ut av en kreativ idé. Men hva tjener en utvikler som selger sitt program for kanskje 1/2 (en halv) USD i stedet for 30 USD via MAcheist? Ganske mye vil jeg tro. Det er nemlig solgt ca 25.000 eksemplarer av «Macheist Nano Bundle 3» til nå, og 12.500 USD er ganske mye mer enn 0 USD. Jeg tror nemlig de færreste som kjøper Macheist ville kjøpt enkeltproduktene av seg selv. Kanskje noen, men ikke flertallet. I tillegg øker øvrig salg, både da omtalen i sosiale medier går opp, og da noen går glipp av Macheist-salgsperioden, men blir nysgjerrige på enkeltproduktene i pakken og kjøper i ettertid (siden pakken er en slags kvalitetskontroll av gode programmer å ha på enhver Mac).

Macheist-skaperne er også gode på markedsføring via sosiale medier. Kjøperne får nemlig ekstra produkter dersom ekstra mange kjøper pakken. Neste mål er 30.000 solgte, og med 25.000 er det innen rekkevidde. Det er derimot bare to dager igjen, og kjøpere oppfordres derfor til å spre informasjon om Macheist via sosiale medier som for eksempel Twitter. De som venter på godbiten «PathFinder» har dermed et insentiv til å spre informasjon om Macheist til sitt nettverk. I tillegg kan du få ekstra produkter med på kjøpet ved å spre en spesiell Twitter-melding. Jeg er fornøyd om jeg ikke får noe ekstra, men det skader jo ikke å få det, og en tweet fra meg om Macheist skader ikke mine følgere tror jeg, så der ser vi det i praksis. Macheist er geniale på markedsføring i sosiale medier. De får kundene til å markedsføre for seg ved å sette ut gulrøtter. Jeg oppdaget forresten første gang Macheist via Twitter, hvor jeg så dyktige mennesker som skrøt av pakken som den gang var den store Macheist 2-pakken (den jeg skriver om her er en såkalt nano-pakke som kommer i mellom de store Macheist-kampanjene). Kanskje denne type markedsføring er noe å overføre til andre sammenhenger?

Jeg liker også at 10 % av inntektene går til veldedighet, men antar det er et triks for å skape ekstra oppmerksomhet rundt Macheist-opplegget.

Til slutt: Jeg skriver ikke dette blogginnlegget for å prøve å lokke flere til å kjøpe Macheist så jeg skal få PathFinder som er verdt 30 USD. Jeg vet at den grensen nås uansett. Jeg skriver dette innlegget fordi jeg er genuint imponert over opplegget til Macheist-folkene. Og fordi pakken som kan kjøpes akkurat nå er veldig verdifull både for lærere, studenter og andre som leser denne bloggen.

Har du erfaringer med Macheist eller tilsvarende for andre plattformer? Eller kjenner du til noen av programmene som inngår i Macheist som du ville kjøpt alene for originalprisen?

Dette innlegget har 11 kommentarer. Gjerne bidra :-)

apr/13

10

Frist å søke Samordna Opptak er 15.april

Har du lyst til å studere IT til høsten? Eller kjenner du andre som synes datateknologi er gøy og som kunne tenke seg å studere Informatikk? Norge trenger dyktige mennesker som behersker ulike sider av databehandling. Vi tilbyr fire studier på bachelornivå ved AITeL innen Informatikk-feltet. Søknadsfrist er 15. april, og gjøres (i likhet med alle norske høgere studier) via Samordna Opptak. Men hvorfor velge å studere data ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, og ikke andre steder?

Her er en kort presentasjon av studiene våre, og noen fordeler med å velge oss. Merk deg spesielt muligheten for å ta bonusemner, dette er vi unike på og det er et kjempetilbud til våre studenter.

_DSC1439_lav

  • Dataingeniør: Dette er en bachelor innen ingeniørfag med fokus på data. Studiet er praktisk rettet, og du lærer mye om system- og programvareutvikling, utviklingsprosesser og liknende. Du blir mildt sagt rågod i programmering om du går 3-årig dataingeniør, og dyktige programmerere får jobb veldig lett.
  • Bachelor i Drift av datasystemer: Dette er et veldig praktisk rettet studium. Du får anvende teorien i praksis og prøve deg på våre virtuelle tjenere. Hovedvekten i studiet går på planlegging og drift av både generelle og spesialiserte datanettverksløsninger. Mange fra studiet vårt blir systemansvarlige i små og mellomstore bedrifter (veldig attraktive stillinger) men det er generelt et stort jobbmarked og høy etterspørsel etter slike kandidater.
  • Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling: Synes du grenselandet mellom informatikk, økonomi, marked, organisasjon og prosjektledelse virker spennende? Da er du ikke alene. Det er stort behov for kandidater som har slik forståelse. Du lærer en god del informatikk, men det du lærer settes i sammenheng med økonomifag og blir dermed veldig relevant for mange virksomheter. Du lærer gjennom studiet å planlegge, delta i og å drive prosesser som involverer innføring eller endring av IT-systemer i virksomheter. Og nettopp det er noe som mange virksomheter og organisasjoner har behov for.
  • Bachelor i Informasjonsbehandling: Dette studiet er nettbasert. Du kan studere der du bor, og noen klarer å kombinere med jobb. Du må i utgangspunktet jobbe selvstendig, men det fins mange verktøy for samarbeid over nett som brukes i studiet. Du lærer mye om hvordan informasjonen i virksomheter kan organiseres, vedlikeholdes og gjøres tilgjengelig både internt og offentlig. Det er fokus på webløsninger, sikkerhet og informasjonsbehandling. Kandidater fra studiet kan inngå i mange og varierte jobber, da de har både en breddeforståelse for IT og dybdeforståelse innen informasjonshåndtering.

Alle studier er finansiert av Staten og søking skjer som sagt via Samordna Opptak innen 15.april.

Det fins som nevnt mange som tilbyr studier innen Informatikk i Norge. Hvorfor velge Høgskolen i Sør-Trøndelag? Vi vet ikke så mye om andre, men her er noen momenter om hva du får hos oss:

  • Trondheim. Vi trenger egentlig ikke si mer. Dette er en flott studieby, passe stor, enorme muligheter for deg som student. Sentral i Norge, også teknologisk.
  • Praksis og teori er viktig for oss. Vi prøver å undervise jordnært og har god dialog med hva som trengs i næringslivet, samtidig som teorien gjennomgås grundig. Fordelen med praktiske case er at teorien blir mer konkret, studentene blir mer motiverte og læringen blir bedre.
  • Mye gruppearbeid. Ikke alle liker det, men det er viktig å lære å jobbe i team. Du må selvsagt jobbe mye selvstendig også i studiet. Ingen kan lære for deg.
  • P-lab: et flott og moderne undervisningslokale som gjorde at vi ble tildelt Nokuts utdanningskvalitetspris på 500.000 kroner i 2011. Vi prøver for øvrig å henge med på det pedagogiske, og bruker IKT aktivt i mange fag for å øke læringen. Hos oss er ikke DropBox, Google Docs og sosiale medier fremmedord. Tvert i mot. Dette er viktige verktøy for læring, motivasjon, samarbeid og kommunikasjon.
  • Bonusemner: Vi selger nettbaserte fag til de som vil øke kompetansen på utvalgte områder. Dette er nesten som en godtebutikk å regne: Android, sikkerhetsfag, HTML5, Ajax, Sharepoint, … Mange ting du kanskje ikke får i studiet ditt, men som du kan ha lyst til å ta likevel. Og det kan du! Gitt at du fullfører alle fag du skal i løpet av et semester, så kan du i det neste semesteret få velge – helt gratis – et ekstra fag fra http://itfag.hist.no. Gjør du det konsekvent fra starten av kan du faktisk få totalt 225 studiepoeng i stedet for 180, på 3 år. Er det lurt? Er det lurt å ha noen ekstra fag på CV-en sin, og vise for fremtidige arbeidsgivere at en klarer å studere ekstra mye? Er det lurt å krydre vitnemålet sitt med ekstra fag som er relevante for næringslivet? Dette er et valgfritt tilbud, men vi er nok unike i Norge på å tilby dette til våre studenter. Vil du lese mer detaljert om bonusemner og enda flere fordeler med ordningen, så sjekk dette blogginnlegg om bonusemner.
  • P-lab, et prisbelønt undervisningsrom vi har i lokalene våre

    P-lab, et prisbelønt undervisningsrom vi har i lokalene våre

    Oppsummert: Det nærmer seg søknadsfrist for å søke om studieplass i høgere utdanning. Ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag tilbyr vi fire studier innenfor Informatikk, og du – eller noen du kjenner – har kanskje interesse av å søke. Fristen er 15.april og det er mange gode grunner for å flytte til Trondheim og studere hos oss. Vil du ikke flytte på deg, så kan det nettbaserte studiet Bachelor i Informasjonsbehandling være aktuelt.

    Har du innspill, spørsmål eller erfaringer, så fyr løs i kommentarfeltet.

    Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

apr/13

7

Hvilke app-er bruker du?

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag

Rett før påske tok Dagbladet kontakt for å lage en artikkel om app-er for økt effektivitet. Sammen med to andre delte jeg noen tips (se bilde nedenfor). Jeg er iOS-mann. I slutten av innlegget ønsker jeg tilbakemelding fra deg om hvilke app-er du liker, på den plattformen du bruker.

Det er begrenset plass i en avisartikkel. Her utdyper jeg noen gode eksempler på bruk utover det som stod i artikkelen.

  • iThoughts HD: Tankekartprogram, veldig mange muligheter for både studenter, lærere og andre. Noter ting fra forelesninger, konferanser, møter og annet. Tankekart gjør at du får fokus på strukturer og holder deg til stikkordsform.
    Intervju i Dagbladet palmesøndag 2013

    Intervju i Dagbladet palmesøndag 2013


    Jeg har tidligere laget en video som viser noen triks med iThoughts HD. Jeg bruker også iThoughts HD til å ta notater av bøker jeg leser, så husker jeg innholdet lettere og kan raskt finne ut hva bøker jeg har lest handler om.
  • Instapaper: Ikke les ting du kommer over med en gang, men spar det til senere, for da kan du utnytte dødtid (for eksempel på reise) ved å lese Instapaper-lagrede ting på mobilen. Også offline. Hvis jeg kommer over en god lenke via Twitter, nyhetsbrev, surfing på web eller annet, så er det dårlig prioritering å lese det med en gang. For hvorfor skal vel dette kunne snike seg først i køen fremfor det jeg holdt på med akkurat nå? Det kan være fornuftig, men ofte er det ufornuftig å lese det med en gang. Jeg vil derimot lese det en eller annen gang, gjerne i nær fremtid. Og det er her Instapaper er genialt. Jeg trykker Cmd+8 i min nettleser (Safari) og booooom så er artikkelen lagret. Når jeg senere har tid (dødtid) så åpner jeg Instapaper og leser unna uleste ting. Det jeg eventuelt skal ta vare på til senere, sender jeg videre til Evernote for langtidslagring eller lager et gjøremål av det i OmniFocus (Instapaper kan nemlig dele til begge disse appene).
  • iMovie: Lag video med mobilen din, raskt og effektivt og av høy kvalitet. Video kan brukes til mer enn bare opplæring. Mye mer. For eksempel som input til et møte, for å forklare noe, stille et spørsmål til noen og liknende. Du kan selvsagt lage video uten en redigeringsapp ala iMovie, men av og til trenger du å sy sammen ulike klipp og da er denne, eller andre alternativer, gull verdt å ha i lommen.
  • Papers: En flott tegneapp for iPad som lar deg knote ned tegninger på 1-2-3. Vil du for eksempel tegne en graf for å illlustrere et poeng i et møte, så gjør du det på noen få sekunder, og andre kan tegne videre oppå. Gratis app, mens for noen få kroner kan du kjøpe skikkelig brukervennlige tegneredskaper som ser flottere ut enn standard-tusjen.
  • App deg effektiv, Dagbladet

    App deg effektiv, Dagbladet

  • Penultimate: Ta notater med håndskrift, synkroniseres med Evernote. Har brukt den noe, ville brukt den mye om jeg var student og ofte på forelesning. Utfyller tankekart-appen iThoughts HD perfekt.
  • Good Reader: Veldig god PDF-leser med en drøss av avansert funksjonalitet. Har du PDF-baserte ressurser du skal lese, så er dette en flott app. Jeg legger alle uleste PDF-er i en spesiell mappe i DropBox, og denne har jeg satt opp synkronisering med via Good Reader. Med en gang jeg legger en ny fil i DropBox-mappen, blir den tilgjengelig i Good Reader. Der kan jeg lese den offline i ro og mak, ta notater (annotations), gule ut viktige ting og så videre. Når alt er ferdig kan jeg lagre filen MED kommentarene intakt og sende tilbake til meg selv for endelig arkivering (typisk i Evernote eller i Dropbox). Studenter som leser PDF-baserte leksjoner kan trolig ha nytte av en slik app.
  • TED: Flott ressurs for å lære mer om ulike temaer, eller bare bli inspirert. Forelesere kan med fordel se TED for å lære seg nye forelesningsteknikker, for eksempel er foredragene til Hans Rosling av topp kvalitet både pedagogisk og med tanke på formidlingsevne.
  • OmniFocus: En gjøremålsliste er sentral for å gjøre deg mer effektiv. Jeg har prøvd en drøss, men falt ned på den beste og dyreste: OmniFocus. Jeg skriver mye om OmniFocus både for iOS og Mac i bloggserien om effektivitet. Morten Røvik (som også ble intervjuet i Dagbladet) nevnte noen alternativer til OmniFocus som er gode.
  • Evernote: Et must om du har Evernote på datamaskinen din. Kommer som app på alle plattformer. Jeg skriver ikke noe om hvorfor mobil-app-en er bra her, men sparer det til et eget dedikert innlegg senere.
  • DropBox: Tilgang til de viktigste filene dine overalt. Mobil-app og evt. nettbrett-app er hendig, og gratis.

Det var kort mine favorittapper, og som sagt gjelder dette for iOS siden det er det jeg bruker. Men hva med deg? Hva liker du? Hvilken plattform bruker du? Er det noen av app-ene du også bruker, men på andre måter? Legg gjerne igjen en kommentar. Om mange gjør det så blir dette en fin samling til nytte for både studenter, lærere og andre som leser denne bloggen.

Dette innlegget har 8 kommentarer. Gjerne bidra :-)


marius-andersen

Av: Marius Andersen

Nesten alle handler på nett nå i dag, uansett alder, kjønn og bosted. Dette er ikke bare noe vi tror, men også stadfestet ifølge Postens og Brings handelsrapport for 2012. Slik har det ikke alltid vært. Man skal bare 10 år tilbake i tid før trenden var en annen.

Det kjøpes langt mer forskjellige typer produkter over Internett nå enn hva man først solgte over nett på starten av 90-tallet. Teknologien må påta seg mye av skylden for at blant annet bilkjøp blir mer og mer vanlig å handle over Internett.
Overgangen fra det fysiske markedet til det virtuelle har praktisk talt skjedd over natten. Hvordan har egentlig utviklingen av elektronisk handel i Norge klart seg med årene?

Dette var utgangspunktet mitt for min avsluttende Bacheloroppgave i regi av Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST. Mitt navn er Marius André Andersen, og fullfører nå studiet jeg startet på i 2010, IT-støttet bedriftsutvikling

bildet er et utsnitt fra E-handelsrapporten høsten 2012 (Posten og Bring)

bildet er et utsnitt fra E-handelsrapporten høsten 2012 (Posten og Bring)

Dette er første bloggpost av i alt 3 deler (startfase, arbeidsdel, avslutning) som skal ta deg med på bachelorarbeidet mitt slik jeg som student både opplever og har opplevd det. Hensikten er å dele, lære, få innspill, bli synlig, inspirere og profilere både meg selv, skolen og studiet.

En typisk oppgave for studenter på IT-støttet bedriftsutvikling er kategorisert som en undersøkende oppgave. Noe man undersøker nærmere for og forhåpentligvis finne ut noe nytt om. Strukturen for arbeidet går over flere kapitler. Problemstilling, metode, teori, resultater, analyse og diskusjon, konklusjon og anbefaling inngår i dette, samt en kritisk vurdering av oppnådde resultater med arbeidet.

oppgaveutsnitt fra HiST

oppgaveutsnitt fra HiST

Oppgavetema kunne egentlig ikke passet meg bedre personlig, selv om dette ikke var en oppgave jeg selv hadde laget. For man kan enten velge oppgaver som skolen sørger for å samle inn som et alternativ, eller komme opp med en helt egen oppgave. Internett er en salgskanal som interesserer meg mye, og elektronisk handel er definitivt en trend det kan være lurt å vite mye om i fremtiden. Jeg søkte dermed om å få lov til å skrive oppgaven som HiST presenterte som en mulighet for årets knippe bacheloroppgaver.

De fleste velger å skrive sammen med noen, men jeg var fast bestemt på at dette var noe jeg ville gjøre alene. Gruppearbeid og prosjekter har stort fokus som student på IT-støttet bedriftsutvikling, og man blir etter hvert ganske flink til å samarbeide. Det ble derfor viktig for meg å prøve meg helt på egen hånd. Dette fikk jeg lov til, og jeg takker HiST for tilliten.

Elektronisk handel er en enorm bransje, og et enormt tema. Her dreier det seg i hovedsak om kjøp og salg over Internett. Men fra du kjøper til du får varen levert på døra, skjer det veldig mye. Markedsføring, produktutvalg og/eller tjenesteutvalg, distribusjon, betaling og levering, ulike systemer som holder oversikt og kontroll, kundebehandling, økonomi, og organisatoriske endringer er bare noen få stikkord som inngår i det større bildet over elektronisk handel. Det ble derfor veldig viktig å få tilspisset problemstillingen mye for oppgaven min sin del.

Arbeidet starter med et oppstartsmøte med veileder og oppdragsgiver, som setter rammen for videre oppgavearbeid. Arbeidsrom fikk jeg tildelt i skolens lokaler etter at dette ble søkt om. Rommet deles for øvrig med en annen bachelorgruppe. Oversikt over arbeidet fremover ble også veldig viktig å få strukturert og synlig rundt meg, slik at jeg kunne føle et snev av kontroll over tiden jeg har til rådighet. Starten av mitt bacheloroppgavearbeid dreide seg derfor mye om planlegging, strukturering og tilretteleggelse for arbeidet som måtte skje.

arbeidsrom med gule lapper, framdriftsplan, kalender, hylle, PC, stol som er mye med på å gjøre jobben lettere

arbeidsrom med gule lapper, framdriftsplan, kalender, hylle, PC, stol som er mye med på å gjøre jobben lettere

Samtidig som at alt dette ble tilrettelagt, ble biblioteket saumfart for informasjonsinnhenting på temaet. Faglitteraturen var internasjonalt massiv på området, men i mindretall når man ser etter den norske utviklingen, og hva som er skrevet om den.

En tidlig oppretting av kontakt med ulike nettbutikker sto så på agendaen. Det ble sendt ut mail til ca. 20 forskjellige bedrifter, hvor jeg presenterte meg og mitt arbeid. Problemstillingen som enda ikke var fastsatt, ba jeg i tillegg om tilbakemelding på. Hvem vet vel bedre enn bransjen selv om hva som kan være interessant å vite mer om med tanke på utviklingen av e-handel i Norge?

Responsen var ganske variert. De fleste syntes oppgaven hørtes interessant ut, og de mente det ville være viktig å begrense den mye. Gjennom mailutvekslingen fikk jeg også mye verdifull tilbakemelding på ressurser på området. Det var her jeg blant annet fikk vite om en e-handelsrapport, en postordre-historikk-bok, en masteroppgave innenfor temaet og ei relevant linkedin-gruppe. Linkedin-gruppen ble blant annet brukt til å opprette en egen diskusjonspost, med samme budskap som mailen min hadde.

utdrag fra linkedin-gruppe-diskusjonen

utdrag fra linkedin-gruppe-diskusjonen

Problemstillingsvinklingen var det flere som hadde forslag til. Teknologigenerasjonsgap mellom aldersgrupper, overgangen til digitale kanaler og forbruksmønstre, leverandører som kjemper mot utviklingen, multikanal, tjenestedesign, betaling (mobil plattform) og retailbransjepåvirkninger for å nevne noe. Essensen av de fleste vinklinger ligger mye i hvordan man kan lykkes, eller hva som skal til for å kunne være i stand til å overleve i bransjen. Hva mener du som leser av dette blogginnlegget at skal til? Og kan vinklingen for oppgaven dreie seg om andre påstander?

Skal jeg synse noe selv, så mener jeg at dette med kunderelasjon står veldig sentralt i en elektronisk handel. Utviklingen har etter min påstand gått fra bedriftenes behov, til kundens behov. Før var det mer vanlig at bedriften kom til oss gjennom TV og fortalte hva vi trengte, mens det nå er vi som står for behovsengasjementet. Dette mye på grunn av teknologien.

Vi velger å kjøpe noe etter relasjoner og tilknytninger. Og for de bedrifter som best kan tilpasse seg både våre behov og krav til blant annet tillit, vil vinne oss kunder på lang sikt. Mitt perspektiv på oppgaven vinkler seg derfor mest sannsynlig over på kunderelasjoner, og hvordan internettbedrifter faktisk ivaretar dette. Hvor viktig er relasjonen med kunden for Komplett.no for eksempel?

Jeg var så ekstremt heldig å få Komplett i dialog, og med på input til oppgaven. De var positivt innstilte på å hjelpe meg når jeg ringte dem, og det ble nylig foretatt et førstegangsmøte gjennom Skype med dem. En veldig interessant og spennende vinkling som de kom med her, var å se nærmere på hva som skjer med netthandelen i forhold til nye produkter/bransjer som gjør sitt inntog på nett for tiden. Hvilke glidninger og overganger skjer mellom produktene? Og hvilken påvirkning har dette for de opprinnelige fysiske butikkene som selger det samme?

Veien videre blir å fokusere på tilspisning av problemstillingen, som igjen danner grunnlaget for teoridelen som skal skrives. I den anledning tenker jeg at det gjøres simultant med utvikling av spørreundersøkelse og intervjuguide. Så fort jeg gjennomgår relevant teori for området og vinklingen, vil det nesten automatisk dukke opp interessante spørsmål som kan være gunstige å spørre om når nye resultater skal innhentes. Når dette er klart, er det duket for utsendinger av undersøkelse, og intervjurunder. Jeg håper på et besøk til blant annet Sandefjord og Komplett. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Hva mener du som leser kan være lurt for meg å tenke på? Tips til oppgavegjennomføringen? Har du tanker eller erfaringer rundt netthandel generelt? Forslag til hva man kan spørre bedriftene om? Del det gjerne med en kommentar til innlegget. Del 2 av arbeidet kommer i april/mai.

– Marius

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

mar/13

15

Microsoft System Center

Vi har intervjuet student Thierry Marie Nsegue Ndongo som har fullført en bacheloroppgave nå nylig i driftsfag om Microsoft System Center.

Hva er Microsoft System Center og hvorfor er dette et relevant system? Hvem bruker det i dag og hvorfor?

Microsoft System Center er et system som gjør det mulig å sette opp et felles administrasjon av maskiner i et nettverk. Disse kan da ha sentralisert konfigurering, overvåking, oppdatering, og beskyttelsesmekanismer. Det er et relevant system fordi det gjør IT-administrasjon enklere. Man kan med Microsoft System Center styre hele sitt nettverk fra en plass, noe som vil bety sparing av tid fordi administratoren trenger ikke å gå rundt for å jobbe på hver enkel maskin. Systemet gir også ansatte muligheten til å bli mer produktive fordi de kan jobbe når og som de vil ved bruk av Desktop Virtualization Technology som gir følgende fordeler:

  • Brukere kan få tilgang til selskapets ressurser fra forskjellige og foretrukket enheter, til og med deres egne
  • IT kan legge ut applikasjoner raskere og med mer suksess fordi det blir ikke konflikt med andre applikasjoner og operativsystemer
  • Selskapets data er sikre i datasenter fordi serverapplikasjoner ikke er lagret på ansatte enheter
Thierry at home

Thierry har skrevet bacheloroppgave om Microsoft System Center på Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST

Hva har du jobbet med i bachelor oppgaven din?

Min bacheloroppgave handlet om å planlegge, installere, og drive et system som tar i bruk Microsoft System Center 2012 sine deler Configuration Manager, Endepoint Protection og Virtual Machine Manager for å sette opp felles administrasjon av en bedrift sitt nettverk. Målet var å få et nettverk hvor man har en felles konfigurering og oppdatering av enheter, masse installasjon av programmer og applikasjoner med Configuration Manager. Endepoint Protection skulle gi felles overvåking og beskyttelsesmekanismer, mens Virtual Machine Manager skulle muliggjøre felles laging og styring av virtuelle maskiner. Det er viktig å forstå at System Center kan bli brukt både på virtuelle og fysiske maskiner:

  • System Center Configuration Manager (SCCM) er komponenten som holder maskiner på nettverket oppdatert og installerer ny programvare. Den gjør det også mulig å se hvilke programvare som er installert på maskinene i nettverket.
  • System Center Endepoint Protection (SCEP) er komponenten som gir en beskyttelse mot skadelige programmer og sikkerhets løsninger for Microsoft plattform.
  • System Center Virtual Machine Manager (SCVMM) er komponenten som muliggjør administrasjon av virtuelle servere som kjører under Hyper-V. Den tillater bedre ytelse på den fysiske tjeneren og bedre overvåkning av de virtuelle maskinene.

Planlegger du å jobbe med System Center fremover? Hva er drømmejobben din?

Ja, jeg har tenkt å fortsette enten på egen hånd, eller i jobbsammenheng å jobbe med System Center for å utforske de andre delene av systemet jeg fikk ikke jobbe med under bacheloroppgaven, og da tenker jeg på:

  • System Center Operation Manager (SCOM) som er komponenten som overvåker og passer på andre datamaskiner og tjenere i nettverket på en sentralisert måte slik at de ansvarlige for administrasjon og drift ikke trenger å gå fra maskin til maskin.
  • System Center Service Manager (SCSM) som er komponenten som gir en integrert plattform for å automatisere og adaptere bedriftens IT service drift best praksis som de man finner på Microsoft Operations Framework (MOF) og Information Technology Infrastructure.
  • System Center Data Protection Manager (SCDPM) er komponenten som lar oss beskytte og få tilbake data for Microsoft programmer som Exchange, SQL Server, Hyper-V, SharePoint, file server og klienter (maskin).
  • System Center Orchestrator er komponenten som gir driftsløsninger for datasenter. Den lar oss automatisere skapelse, overvåkning, og utlegging av ressurser i vårt miljø.
  • System Center App Controller er komponenten som lar oss drive applikasjoner gjennom den private skyen og Windows Azure plattformen fra en enkel maskin. Man kan drive applikasjon komponenter i den konteksten av den nytte den representerer for bedriften, slik at man driver tjenester i stedet for server.
  • Min drømmejobb vil være den hvor jeg er med på å lage, installere og drive et system som Microsoft System Center eller noe liknende i en bedrift.

    Hva har vært mest lærerikt med selve bacheloroppgaven?

    Bacheloroppgaven ga meg en enestående mulighet til å sette i praksis flere av de kunnskapene jeg hadde fått gjennom studiet. Jeg tenker for eksempel på Windows Server rollen Active Directory. Det er gjennom bacheloroppgaven jeg forstod hvor viktig rollen var for å få et velfungerende domene. Jeg kan også nevne SQL Server. Jeg fikk også finne egne løsninger på de problemene som oppsto mens jeg satt opp systemet, noe jeg synes var veldig viktig fordi det ga meg viktig praktisk erfaring med denne type systemer og nettverk fordi jeg vet nå hva man kan eller ikke kan gjøre med enkelte programmer, eller hva som trengs av innstilinger eller støte programmer til å få for eksempel Configuration Manager opp.

    Er det noe du ville gjort annerledes?

    Det er alltid noe man ønsker å gjøre annerledes etter at man har fått erfaring. Jeg vil for eksempel kunne sette opp et bedre og enklere system nå enn da jeg startet med oppgaven.

    Har du noen gode råd til andre som skal gjøre en bacheloroppgave?

    Jeg kunne råde de andre som skal gjøre en bacheloroppgave følgende:

    • Skrive ned alle tanker og ideer de får mens de jobber med systemet, eller hva de tenker på mens de holder på å sette opp systemet. De må ikke vente på å ha systemet klar og fungerende før de begynner å tenke på hva de skal si om deres jobb, da blir uten tvil mange gode ideer og forklaringer borte eller glemt.
    • Tidsbruk er et viktig problem som gjør at man blir stresset på slutten når man ser hvor mye som gjenstår i forhold til resterende tid. Jeg ville råde dem til å jobbe mer i begynnelsen av oppgaven, og begynne så fort som mulig med selve installasjon og drift, på den måte vil de få mer tid på slutten til å kunne redigere oppgaven og eventuelt rette opp enkelte feil på systemet.

    Hva synes du om å jobbe med en bacheloroppgave helt på slutten av studiet?

    Det er en veldig god ide å jobbe med en bacheloroppgave helt på slutten av studiet, det gir en fin mulighet til å sette i praksis de kunnskapene man har fått gjennom studiet. Det er en slags generalprøve av hele studiet. Det gir også muligheter til å gå i dybden på spesielle temaer. For eksempel, under studiet lærer man å bruke programmer hver for seg uten å måte tenke på eventuelle konflikter de kan ha med andre programmer, men under bacheloroppgaven, må man bruke flere av disse samtidig på et og samme system og passe på at de kan samarbeide med hverandre uten store konflikter. Jeg tenker for eksempel på SQL server og Active Directory Domain Service rollen som det ikke er anbefalt å ha på samme maskin. Man får etter endt prosjekt bedre forståelse for hvordan en kan tilpasse programmer med hverandre for å unngå konflikter mens de må samarbeide for å få et velfungerende system.

    Vi takker så mye for at du tok deg tid til å gi oss nyttig innsikt i både en drifts-relatert bachelor-oppgave, og samtidig en oversikt over sentrale elementer i teknologien «Microsoft System Center». Vi ønsker Thierry lykke til videre!

    Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

feb/13

25

Webinar i regi av BetaTrondheim

Det blir webinar mandag 25.februar kl 1415-1500 hvor BetaTrondheim skal dele erfaringer om innføring av og bruk av sosiale medier i Trondheim kommune generelt, og Yammer spesielt. Alle som vil kan delta.

Klikk deg gjerne inn allerede kl 1400 for å sjekke at lyd og andre tekniske ting fungerer for deg.

  • Adresse: fjernet nå fordi webinaret er ferdig
  • VIKTIG: Du får spørsmål om å laste ned og installere en klient som heter Lync Attendee. Gjør det, så har du maksimal funksjonalitet. Klienten fungerer best på Windows, men skal også fungere (litt buggy) på Mac.
  • Bruk gjerne headset for best mulig lydopplevelse.
  • Når du skal «joine» møterommet ved å klikke på lenken ovenfor, så får du spørsmål om å oppgi ditt navn/nick. Bruk gjerne ekte navn.

Det som kommer til å skje i praksis er at den som presenterer deler sin skjerm og lyd, eventuelt også webkamera. Lync har chat-mulighet. Bruk chat-ruten til spørsmål underveis eller liknende. Dersom lenke eller liknende mot formodning ikke skulle fungere, så sjekk igjen her for oppdatert informasjon.

Vel møtt!

PS: Vil du varsles om webinarer god tid i forveien neste gang, så meld deg på varsling her (lett å melde seg av/på) http://bit.ly/webinarepost

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

feb/13

20

Tur til Østerrike – IP i Dornbirn


Av: Grethe Sandstrak og Bjørn Klefstad

I uke 5 og 6 har 15 dataingeniørstudenter og 3 lærere fra Avdeling for Informatikk og e-Læring deltatt for andre gang på intensivprogrammet «Serious Games on Safety Procedures on Industrial Plants». Vi har deltatt sammen med studenter og lærere fra 3 andre høgskoler/ universitet i Europa (IT Carlow – Irland, Hogeschool van Amsterdam – Nederland, og Fachhoch schule Vorarlberg – Østerrike). Årets vertskap er Fachhochschule Vorarlberg som ligger like ved Bodensjøen midt i Europa. Liechtenstein, Sveits, Tyskland og Italia er bare en liten kjøretur unna.

Prosjektet støttes gjennom EU’s Socrates/ Erasmus Intensivprogram (IP) – Life Long Learning og studentene som deltar får også studiepoeng for deltakelsen. Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST er koordinator for IP’en, og har dermed det overordnede ansvaret for alt av rapportering, økonomi, samarbeid institusjonene imellom og selve gjennomføringen.

IP’en er todelt –1 uke med forberedelser ved egen institusjon og 2 intensive uker ved vertskapets institusjon.

Vi ankom Dornbirn, Østerrike søndag 27. januar og ble møtt av et fantastisk landskap med høye fjell og snø overalt. Det var nesten så vi følte oss hjemme. Mandags morgen ble alle samlet til et første møte og vi var til sammen 57 studenter og 8 lærere fra de fire høgskolene. Formiddagen gikk med til informasjon, et par forelesninger og til å bli bedre kjent med hverandre gjennom enkle teamøvelser. Etter lunsj var det studentenes tur til å holde presentasjoner da arbeidet som var gjort i hjemmeuka i det enkelte landet skulle presenteres for de andre. Siste del av dagen ble brukt til å dele seg inn i nye, internasjonale team og bli kjent innad i teamet.

kraftverk1kraftverk2Oppgaven som hvert enkelt team skulle løse i løpet av disse to ukene var å programmere et seriøst spill for en industriell partner. Den industrielle partneren, Vorarblerg Kraftwerke Illwerke inviterte oss derfor på en omvisning ved sin hypermoderne kraftstasjon som sto ferdig i 2007. Kraftverket har som arbeidsoppgave å stabilisere det europeiske nettverket av kraftlinjer, slik at man til enhver tid produserer like mye kraft som det er forbrukt. Det betyr at kraftverket må produsere strøm eller forbruke strøm avhengig av behovet og være i stand til å endre produksjonen i løpet av minutter. Andre typer kraftverk tar seg av basisproduksjonen av kraft, men har ikke samme muligheten til å endre produksjonen så raskt. Andre kraftverk tar seg dermed av basisproduksjonen av kraft, mens Illwerke sørger for de siste justeringene slik at det til enhver tid produseres like mye kraft som det forbrukes.

Med dette som utgangspunkt begynte de ulike teamene med idemyldring for å komme opp med mulige ideer til et seriøst spill. Disse ble presentert for en tilhører fra Illwerke som ga tilbakemeldinger på hvorvidt det fra oppdragsgiverens ståsted, var gode ideer eller ikke. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra kunden (Illwerke) valgte de ulike teamene hvilken idé de ønsket å jobbe med videre. Etter en meget intensiv 5 dagers periode, hadde alle teamene klart å få ferdig en spillbar prototype av spillet sitt. Viktig suksessfaktor for at teamene faktisk kom i mål med prototypen på såpass kort tid, var at de kjørte en organisert og strukturert prosess med fokus på arbeidsoppgaver og framdrift. Elementer fra modellen SCRUM ble brukt for å få dette til.

Deretter samlet vi alle deltakere til en spillekveld der alle lærere og studenter fikk teste ut prototypen til de ulike teamene. Dette ble en meget vellykket aktivitet der de ulike teamene inspirerte hverandre og vi hadde mye moro sammen. En representant fra oppdragsgiveren (Illwerke) var også til stede og han ga verdifulle tilbakemeldinger fra kundens ståsted på de ulike spillene. Illwerke uttrykte stor begeistring for resultatet som studentene hadde fått til så langt, men hadde også en del verdifulle tilbakemeldinger om ting som burde endres og tips til forbedringer og elementer som kunne legges til. De siste par dagene ble ganske hektiske med finpussing av de enkelte spillene før de skulle presenteres og leveres i sine endelige versjoner siste dagen.

Etter endt IP sitter oppdragsgiver igjen med syv ulike spill programmert på bakgrunn av syv ulike ideer. Studentene sitter igjen med ny lærdom knyttet til spillutvikling, bruk av SCRUM, prosjektstyring, engelsk som arbeidsspråk og ikke minst hvordan det er å arbeide i et internasjonalt team. Ulikheter i personlighet, bakgrunn, kultur, arbeidsmetoder og arbeidsforhold gir kontinuerlig en rekke utfordringer som må håndteres fortløpende.

På bakgrunn av de observasjoner som ble gjort i løpet av de to ukene vil vi benytte anledningen til å skryte av våre studenter for måten de håndterte disse utfordringene på. HiST-studentene var svært aktive gjennom begge ukene og deltok like gjerne på muntlige presentasjoner som i arbeidet ellers.

Helt til sist kan vi nevne et av svarene vi fikk på studentevalueringen som vi synes oppsummerer IP’en på en bra måte: FUN FUN FUN!

studenter-dornbirn-IP

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

feb/13

8

Ukens tips: Visual Studio-popout

Mange av våre studenter programmerer i Visual Studio i fag som Programmering i Visual Basic, C#.NET og liknende. Via Facebooksiden til itfag fikk vi et tips fra student «Jakobsen, 3NAD» som sier følgende:

Til dere som bruker VS2K10, går an å dra ut kodevinduene av parent.

Smart organisering av vindu når en skal studere - til venstre er kodevinduet fra Visual Studio mens til høyre er en leksjon fra et programmeringsfag. Klikk for stor versjon

Smart organisering av vindu når en skal studere, klikk for stor versjon

Dette synes vi var en smart løsning, og deler det derfor her (etter avtale med studenten). Visual Studio tar i utgangspunktet veldig mye plass. Det geniale med å dra kodevinduet ut av Visual Studio-miljøet, er at da kan en gjøre slik studenten har vist på bildet over, nemlig stille opp lærestoff/øvingsoppgave på en side og kodevinduet på den andre siden. Dermed kan en programmere mer effektivt selv på små skjermer.

Har du andre Visual Studio-tips, så del gjerne her!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

feb/13

6

Intervju med faglærer: Bjørn Klefstad

Bjørn Klefstad

I dette innlegget skal vi bli bedre kjent med en av våre faglærere, høgskolelektor Bjørn Klefstad, som underviser flere fag både nettbasert og på campus.

Hvilke interesser har du?

Når arbeidsdagen ved AITeL er over liker jeg gjerne å sysle med ulike praktiske arbeidsoppgaver. Det har blant annet resultert i bygging av hytter og påbygging av hus. Det er en skikkelig utfordring å planlegge et byggeprosjekt, for så å gjennomføre det og se det ferdige resultatet. Her finner vi mange paralleller til programmering av en applikasjon, med planlegging, utvikling og testing. Utover dette er alt som har med bensinmotorer av interesse. Dette har blant annet ført til at garasjen ikke strekker helt til. Service og vedlikehold på ulike kjøretøy og diverse mindre utstyr gir et hyggelig avbrekk i forhold til den relativt teoretiske arbeidshverdagen i løpet av uken. Vi har også utrolig mye fin natur i Norge og turer på hytta med fjellturer og fisketurer med robåt er veldig trivelig. Fisketurer på sjøen har det også blitt en del av etter at jeg kjøpte meg båt. Det er mye spennende som svømmer rundt i Trondheimsfjorden og det er alltid artig å sjekke hva man har fått på kroken, spesielt når det er tungt å dra opp.

Har du noen gode tips til dine studenter?

Nettbaserte studietilbud gir den enkelte studenten mange muligheter da vi har lagt vekt på fleksibilitet i dagens undervisningsopplegg. Det betyr at man innenfor visse rammer er sin egen sjef. Men dette krever også samtidig at man har evner til å arbeide strukturert og systematisk med sine nettstudier over tid og i størst mulig grad følger det opplegget det er lagt opp til. Spesielt tid har vist seg å være en meget krevende faktor for mange av våre nettstudenter. Da gjelder det å planlegge når man har ledige stunder til å arbeide med studiene når dette er mulig. Ved store avvik fra det opprinnelige opplegget kan det være lurt å kommunisere med faglærer slik at begge parter er orientert om situasjonen og faglærer kan ta hensyn til individuelle behov.

Hva synes du er det beste med å undervise nettbasert?

Her vil jeg trekke fram spesielt to faktorer som gjør dette interessant. For det første ser vi per i dag i Norge et stort behov for etter- og videreutdanning innen IT. For svært mange vil geografien i Norge samt at de har en jobb de skal følge opp (eventuelt andre forpliktelser – eks barn) gjøre at det i praksis vil være umulig å reise til Trondheim for å følge våre kurs på campus. Med dagens nettbaserte tilbud får disse muligheter til å lære seg nye emner/ferdigheter eller de kan skaffe seg studiepoeng og dokumentere den kompetanse de i praksis allerede har inne. Med ca. 50 nettbaserte emner bør det finnes muligheter for alle som ønsker å studere videre innen IT.

For det andre er utfordringen som ligger i det å gjenskape det vi driver med i klasserommet til nettbaserte emner. Vi må ta stilling til en rekke ulike viktige spørsmål. Hvordan skal vi kommunisere (kommunikasjonskanaler) og følge opp studentene under gjennomføringen av kurset? Hvilken type materiale bør utvikles og hvordan skal dette distribueres? Hvilke verktøy kan vi bruke for å utvikle det materiellet vi finner nødvendig? Skal studentene arbeide hver for seg eller i grupper og hvilke samarbeidsverktøy skal/kan de benytte? Her finner vi en rekke meget interessante utfordringer og vi ser en konstant utvikling av nye verktøy innenfor alle disse områdene. Det betyr at vi hele tiden må følge med på og vurdere ulike verktøy og pedagogiske opplegg. De nettbaserte tilbudene er derfor i konstant endring.

Hvilke fag underviser du nettbasert nå i vår?

Våren 2013 underviser jeg følgende emner på nettet:

  • Emnet Informasjonssikkerhetsstyring (IFUD1011) tar for seg hvordan man kan utvikle et styringssystem for informasjonssikkerheten for en bedrift. Informasjon er en av de viktigste tingene for en bedrift i dagens informasjonssamfunn og det er viktig at denne beskyttes på en hensiktsmessig måte.
  • Emnet ITIL (IFUD1046) handler ITIL-standarden versjon 3. Dette er en standard som beskriver hvilke prosesser du har behov for knyttet til drift av IT-systemer og samspillet mellom disse. Formålet med denne standarden er at ressursbruken skal gå over fra reaktiv (brannslukking) til proaktiv drift. Det vil si at du systematisk og strukturert planlegger og drifter dine systemer i henhold til de faktiske behovene for bedriften.
  • Emnet Systemforvaltning (IUD1031) dekker emner i tilknytning til drift av IT-systemer der du må heve blikket litt fra din egen PC og se på en rekke ulike arbeidsoppgaver. Vi er inne på tema som rammefaktorer og rutiner knyttet til drift og vedlikehold av IT-systemer, ressurser vi kan bruke knyttet til drift og vedlikehold av IT-systemer, innkjøp av IT-utstyr og IT-tjenester og ulike sikringstiltak for å beskytte våre datasystemer mot eksterne og interne trusler. I tillegg ser vi på kartlegging av det generelle trusselbildet for en IKT-bedrift og gjennomføringen av en risikoanalyse, samt å innføre relevante tiltak for å redusere risikoverdien for kartlagte trusler.

Hva driver du med i FoU-sammenheng og hvordan kan det komme studentene til gode?

I de siste årene er det ulike sider ved e-læring, altså nettbasert opplæring som har vært temaet for mine FoU-oppgaver (FoU står for forskning og utviklingsarbeid). Det siste EU-prosjektet jeg var med på (UnderstandIT) handlet blant annet om å tilby et kurs på nettet om hvordan man kan utvikle sin egen IKT-kompetanse for å kunne ta i bruk ulike IKT-verktøy i forbindelse med undervisning. Kurset var og er egnet for alle typer lærere tilknyttet alle typer skoleslag, som er nysgjerrig på alle de nye mulighetene som dagens IKT-verktøy gir. Deler av innholdet var blant annet knyttet til i hvor stor grad man bruker lydfiler, samarbeidsdokumenter, digitale flervalgstester, blogg, videosnutter, digitale coachingverktøy og alle de andre verktøyene slik undervisningen gjennomføres nå i dag. Dette er og var et kurs for de som sliter med knapp tid til å sette seg inn i alle disse nye mulighetene, de som mangler teknisk kompetanse, de som synes det virker skummelt å gi slipp på kontrollen og la elevene/studentene overta litt av styringen på læringsaktivitetene og de som tviler på kvaliteten når det er elever/studenter som produserer deler av læremateriellet. Dette kurset ga deltakerne muligheten til å prøve en del av mange IKT-verktøy egnet for undervisning og gjøre seg sine egne erfaringer. Etter å ha vært med på prosjektet har jeg selv også økt egen kompetanse og blitt kjent med mange ulike verktøy som kan benyttes i nettbasert undervisning. Gjennom tidligere prosjekter har jeg også arbeidet med produksjon av mindre filmsnutter og ulike former for flervalgsoppgaver. Over tid vil dette igjen kunne føres tilbake og påvirke gjennomføringen av de nettbaserte kursene, både gjennom bruk av nye verktøy og endrede pedagogiske opplegg.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

feb/13

2

Velkommen til studiestart (nettstudier) våren 2013

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder

Denne uken startet våre nettbaserte studier for våren 2013 opp. Vi ønsker alle som har meldt seg på et lærerikt semester.

En del av våre studenter har studert nettbasert hos oss før, men ikke alle. Nettstudier har som kjent noen fordeler: Studer mer fleksibelt, hjemme fra sofaen eller der du vil, gjerne i tillegg til jobb. Tradisjonelle forelesninger og campus-undervisning er erstattet av digitalt lærestoff, kommunikasjon med faglærer og medstudenter, og digitale læringsaktiviteter. Vi mener nettbasert undervisning gir minst like god læring som campusbasert.

Enten du er en dreven nettstudent eller nokså fersk med nettstudier, så kan det være nyttig med noen konkrete nettstudietips. Jeg kommer med noen gode tips her. Det kan også være at du som leser har andre tips, eller spørsmål. Del dem gjerne ved å legge igjen en kommentar, så kommer de andre lesere til gode, og kanskje bloggforfatteren kan lære noe nytt også 🙂

    ical

  • Noter fristene: Skriv ned viktige frister i kalenderen din, særlig frister for oppmelding til eksamen, avmelding til eksamen (i fall du får bruk for det), eksamensdato og liknende. Sjekk opp formell informasjon du har fått (og får) fra oss, og noter deg fristene med en gang så du ikke glemmer noe.
  • Disponer tiden: Siden nettstudiene starter opp litt senere enn campus-studiene er det ekstra viktig å jobbe strukturert så en rekker gjennom pensum på en god måte
  • Jevn jobbing: Vi ønsker å tilby fleksibilitet. I de fleste fag kan frister brytes, men du bør likevel studere jevnt og trutt om du har muligheten til det. Erfaring og forskning viser at dybdelæring skjer best over tid.
  • Målbevissthet: Sett deg mål. Ta deg noen minutter til å skrive ned hva du ønsker med faget/fagene du tar dette semesteret. Ikke bare karakterer, men hva du ønsker å lære. Legg vekt på din motivasjon for å studere og skriv det med egne ord. Se jevnlig tilbake på dette, særlig når du opplever at studiene går litt tungt.
  • itslearning-loginFå oversikt tidlig: Logg deg inn i læringsplattformen vi bruker (itslearning) og les informasjonen i de fagene du skal ta nå i vår. Det kan være faglærer har lagt ut viktig informasjon som bør noteres, frister som ikke kan brytes og liknende. Selv om du skulle ønske å vente litt med å sette inn studietrøkket, og dette er ok å gjøre i det aktuelle faget, er det lurt å bruke noen minutter på å få oversikt over hvordan faget et organisert og lagt opp.
  • Bruk diskusjonsforumet: Når du er nettstudent i et asynkront e-læringsopplegg, er det likevel mange muligheter til å kommunisere med faglærer og medstudenter. Særlig diskusjonsforumet i hvert enkelt fagrom i itslearning bør brukes flittig. Her kan du utveksle tanker, spørsmål, svar, erfaringer, tips, triks eller bare sosialisere litt. I noen fag har vi synkrone møter, for eksempel webinarer eller spørretimer.
  • Se videoer: Vi har laget noen videoer som skal hjelpe i «jungelen» av datasystemer. Det er totalt 3 korte videoer på disse to sidene som bør ses: http://itfag.hist.no/public/info/studereHosOss.jsp og http://itfag.hist.no/public/info/merStudiemodell.jsp
  • huskelapperEffektivitet: Er du effektiv når du først setter deg ned og jobber med noe? Når du studerer, så jobber du. Du jobber med lærestoff. Du lærer. Det kan være kjedelig. Du kan bli avbrutt. Du kan føle deg stresset, overveldet, miste oversikten, … I en tipsserie om effektivitet på bloggen vår får du mange konkrete, gode tips som du med fordel kan benytte deg av i studiesituasjonen. Forrige innlegg, for eksempel, om en gjøremålsliste, passer utmerket for nettstudier. I et senere innlegg skal vi konkretisere hvordan studenter kan sette opp en gjøremålsliste for sine fag, og slik få mer fokus på hva som skal gjøres og hjelp til å prioritere slik at ting gjøres i passende rekkefølge og til riktig tid. I tillegg gjennomgår tipsserien tips til bruk av smarte verktøy; typisk DropBox, Google Docs, Evernote, mobiltelefonen din, spesialprogrammer du trolig ikke har brukt til nå, og liknende. Høres dette interessant ut, så følg med superenkelt ved å abonnere på nye blogginnlegg via e-post (varslingsboks øverst til høyre på siden du leser akkurat nå).
  • Ta kontakt: Når du står fast som nettstudent, må du ikke vente og håpe at ting løser seg av seg selv. Tiden går, og du kan miste verdifull tid og kanskje måtte gi opp fordi du ikke rekker alt. Det er mye bedre å spørre en gang for mye enn for lite. Har du spørsmål knyttet til administrative ting, så spør Ingrid i administrasjonen hos oss (73559564). Har du spørsmål om fagvalg, eller generelle tilbakemeldinger (ris, ros, tips, ønsker) til oss på det faglige, så kontakt undertegnede som er studieleder (73559269 eller svend.horgen alfakrøllen hist.no). Har du spørsmål om det faget du tar, står fast i en øving, kommer ikke videre, finner ikke lærestoffet eller andre ting, så spør faglærer. Vi er her for å hjelpe deg men du må selv lære det du skal lære 🙂

Lurer du på noe, så spør gjerne ved å legge igjen en kommentar. Og som tidligere nevnt: Har du egne tips du anser som gode, så del dem gjerne i kommentarfeltet.

Lykke til med nettstudiene dine!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag

Sentralt i dette innlegget er en video (litt nede på siden), men du bør også lese teksten for å få riktig kontekst.

«Mind as water» – har du det? For meg betyr det å ikke være stresset hele tiden for hva jeg burde ha gjort, og ikke bruke tid på å hele tiden tenke ut hva jeg skal gjøre. Akkurat nå vet jeg nøyaktig hva jeg skal gjøre i morgen og i uken som kommer. Jeg vet at alt jeg skal gjøre fremover kommer jeg til å gjøre til riktig tid, og jeg stoler på at om jeg kommer på noe nytt, så kan jeg plassere det på riktig sted i listen av det jeg skal gjøre. Jeg opplever rett og slett stadig oftere en slik følelse av «Mind as water». Det er utrolig kjekt, og av-stressende. Det skyldes først og fremst at jeg har en gjøremålsliste som jeg bruker på en god måte. Jeg har ikke lært meg dette selv, men jeg har lært av å lese hvordan en rekke andre mennesker tenker og forvalter sine gjøremål, og prøvd og feilet en del i ca 3-4 års tid. Nå er systemet på plass, og i stedet for at du må lese og prøve/feile like mye, så kan du (hvis du vil) bli inspirert av dette og andre innlegg i denne tipsserien om effektivitet.

I forrige innlegg så vi overordnet på en metodikk for effektivt arbeid kalt GTD (getting things done). For å lykkes med GTD – eller andre tilsvarende metodikker – er det både nødvendig å organisere alt du har å gjøre i ulike lister/prosjekter og jevnlig se på disse for å prioritere hva du skal gjøre. Det går an å bruke penn og papir, men du som leser dette vil trolig ha nytte av en digital gjøremålsliste. Og ikke bare det – du vil trolig ønske et program (app) for å håndtere gjøremål. Et såkalt todo-program eller gjøremålsprogram.

Etter min mening er det mest sentrale i GTD(aktige metoder) – i hvertfall i starten – å håndtere innboksen på en ordentlig måte. Fordi innboksen er stedet hvor du legger inn ting som du skal gjøre noe med før du får organisert det. Få først sving på en effektiv arbeidsflyt rundt innboksen din, så kan du senere fokusere på mer avanserte GTD-konsepter. Med innboks menes for øvrig ikke e-post-innboksen, men innboksen for dine gjøremål.

I stedet for å skrive et laaaaaaaangt innlegg med tekst, har jeg laget en video (se nedenfor) som demonstrerer hvordan jeg i praksis jobber med mine digitale gjøremål. Jeg bruker Mac, men det er prinsippene i videoen som er viktig. Detaljene i programmet jeg viser finner du trolig i en rekke andre, tilsvarende programmer for andre operativsystemer. Så jeg mener at alle kan se videoen og ha utbytte av den. 10 minutter lang fordi i stedet for å lage en kort-versjon ville jeg gå litt mer i dybden og sikre at ulike konsepter fanges opp.

Det går selvsagt an å bruke slike gjøremålslisteprogrammer uten å ha noe forhold til GTD-metoden. Om du bare har behov for en mer avansert håndtering av gjøremålslister enn det å skrive dem ned på et ark, så duger de fleste programmer til det. Det er derimot ikke slik at de fleste programmer duger til GTD. Noen sier at OmniFocus er et av de beste for de som skal jobbe hardcore etter GTD, fordi OmniFocus er utviklet spesielt med tanke på GTD-metoden. Det er likevel laget så generelt at det passer andre metoder eller egne arbeidsflyter. Hvorvidt OmniFocus er best, vil jeg ikke ta stilling til det da jeg ikke har prøvd så mange GTD-programmer. Selv om programmer som OmniFocus har en viss læringsterskel, så er det utrolig effektivt i bruk når en har lært seg dets finurligheter.

Til slutt en liten notis: Noen bruker e-postprogrammet som innboks for gjøremål. Det er greit, men ikke optimalt. Jeg har gjort det i mange år, men er glad jeg endelig er ute av den måten å jobbe på. Noen bruker kalenderprogrammet til å håndtere gjøremål. Det har jeg også gjort (i flere år), men du verden hvor lite effektivt det er om en har en viss mengde gjøremål i sekken. En kalender bør brukes til avtaler og tidsfestet aktivitet, ikke til gjøremål.

Håper budskapet i videoen (og dette innlegget) var nyttig. Legg gjerne igjen en kommentar med dine erfaringer fra enten OmniFocus eller andre gjøremålsprogrammer.

Dette innlegget har 7 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen

Til nå i denne tipsserien om effektivitet har vi sett på effektiv håndtering av e-post, prinsippet just do it og nytteverdien av å lage seg en årsplan.

«Just do it» er et godt motto å leve etter, men det bringer deg bare et stykke på veien mot å få ting gjort. Du må også få oversikt over alt du har å gjøre, planlegge riktig slik at du gjør det du skal til enhver tid, og ha et system for å fange opp tanker, idéer og kommende gjøremål. Det er vanskelig å skrive et godt, universelt blogginnlegg om hvordan en kan få ting gjort, fordi det er så mange angrepsmåter til problematikken på, og det fins mange mulige løsninger.

David Allen står bak GTD-metodikken


I dette innlegget skal vi se litt nærmere på en konkret metode for å få ting gjort. GTD står for getting things done og ble funnet opp av David Allen, som også har skrevet bok om metoden. Jeg har lest halve boka. Du trenger derimot ikke å lese boka for å bruke metoden. Kanskje dette blogginnlegget gir deg en kick-start?

Selv bruker jeg GTD-metoden som basis i hvordan jeg organiserer min hverdag og får ting gjort effektivt, men jeg følger ikke GTD slavisk. Jeg kjenner til mange andre som gjør det samme – tar utgangspunkt i GTD og gjør egne tilpasninger der det er behov for det.

Det er utviklet mange metoder for å håndtere sine gjøremål. Jeg viser nå en kort oppsummering av GTD-metodikken, noe jeg skrev om på min private blogg i 2007 (så jeg kopierer inn en redigert utgave av teksten derfra siden metodikken ikke har endret seg siden da):

GTD-metodikken er egentlig enkel og logisk

  • Definer innbokser, for eksempel en innboks for e-post, en for papirark på jobben, og en for private ark hjemme. Alt som mottas av informasjon skal inn i innboksen.
  • Innboksene skal med jevne mellomrom være tom.
  • Når du behandler innboksen, så start på toppen, jobb nedover, og ikke slutt før du er ferdig! For hvert element du bearbeider i innboksene dine, skal du spørre deg: Hva er dette? Kan jeg gjøre noe med det?
  • Hvis nei (at du ikke kan gjøre noe med dette) skal du enten:
    • slette det
    • markere det for mulig oppfølging en eller annen gang (altså en kanskje-liste eller kanskje-mappe)
    • lagre det i et arkiv (typisk mappe i e-postsystemet ditt, mappe på datamaskinen din eller fysisk mappe)
  • Hvis ja (du kan gjøre noe med dette – «action»), så gjør ett av følgende:
    • Hvis det er en større sak (flere deloppgaver), så lag et prosjekt av dette, eller legg oppgaven til i et eksisterende prosjekt.
    • Hvis oppgaven kan løses på mindre enn 2 minutter, så gjør det med en gang
    • Deleger oppgaven til andre, hvis mulig, og legg i en mappe «vent» i fall du må følge opp når oppgaven er løst av den andre parten.
    • Utsett til et spesielt tidspunkt (legg i kalenderen) eller legg i en ASAP-todo-liste (gjøremål som skal gjøres så fort som mulig) som du jevnlig går igjennom når du har ledig tid og trenger «noe å gjøre».
  • Prosjekter er som nevnt over, litt større grupper av oppgaver. Det er viktig å behandle også prosjektene med jevne mellomrom. Behandlingen blir på samme måte som over: Gjør umiddelbart hvis mindre enn 2 minutter, deleger til andre, eller legg i en ASAP-todo-liste eller i kalenderen.

Det er mye mer som kan sies om GTD, men vi trenger ikke gå så dypt inn i materien for å gjøre det nyttig. Det du må merke deg fra dette innlegget, er at GTD er en arbeidsmetodikk som du må anvende på all din innkommende informasjon. Hvordan dette kan gjøres i praksis, på en rask og effektiv måte, blir tema for neste blogginnlegg. Da tar vi nemlig opp «gjøremålslisten». Da får du også se arbeid i henhold til GTD-metoden demonstrert i praksis i form av video.

Kan metoden være nyttig for deg? Jeg tror det. Se på figuren, forstå dataflyten i den, relater til hva du gjør med ting og du er i gang. Du kommer mye lengre med en digital gjøremålsliste, og noen teknikker for å håndtere dens innhold. Som sagt – mye mer neste gang! Har du innspill, så legg for all del igjen en kommentar.

Videre lesing:

  • En nordmann som har svart belte i GTD, er Morten Røvik. Han har mange gode artikler om GTD på sin webside.
  • Les om webinaret vi arrangerte om GTD for et års tid siden.
  • Et søk etter GTD på Google avslører en god del millioner treff, blant annet en kort men god intro på Merlin Mann sin webside 43 folders.
  • Bloggen AsianEfficiency anbefales også som en ressurs med veldig mange konkrete og varierte eksempler.

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)

<< Latest posts

Older posts >>

Theme Design by devolux.nh2.me