itfag | Teknologi. Data. Læring. Deling.

aug/13

26

Søk i Evernote (5 av 12)

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder nettbaserte fag

Søk blir viktig når antall notater når en viss mengde. Ofte brukte søk kan arkiveres som smarte søk. I tillegg kan slike dras som snarvei til venstremargen. Nyttig. Se i bildet ovenfor hvordan jeg har lagt inn en snarvei til «Viktige referater». Ved å klikke på den åpnes alle notater i alle notatbøker som har taggen «referat». Dermed slipper jeg å gå til stacken «jobb» og lete etter notatboka «PLN» og der begynne å lete blant alle notater etter det som hadde forrige referat. Nedenfor ser du en skjermdump som viser at jeg har klikket «Viktige referater». Det smarte søket viser en liste med mange referater, men jeg er interessert i et referat hvor jeg i farten husker at vi snakket om Adobe Connect. I stedet for å bla meg gjennom alle X antall referater på jakt etter det aktuelle, så søker jeg etter «conne» og før jeg rekker å tenke mer, så har Evernote funnet alle notater som har tagg «referat» og ordet «conne» i seg.

Klikker snarveien "Viktige referater" som er et smart søk etter alle notater med taggen "referat". Søker deretter på "conne" og får opp dette ene resultatet. Klikk for stor versjon.

Klikker snarveien «Viktige referater» som er et smart søk etter alle notater med taggen «referat». Søker deretter på «conne» og får opp dette ene resultatet. Klikk for stor versjon.

Det imponerende for min del, er at det også søkes i bildet. Vi hadde nemlig nettmøte den dagen, og møtelederen delte sitt skrivebord og viste fram en presentasjon. En av foilene hadde informasjon som jeg mente det var naturlig å ta med i referatet mitt, så jeg tok en skjermdump, dro den inn sammen med teksten jeg skrev som eget møtereferat i Evernote-notatet, og nå ser vi effekten. Dette skjermbildet bidro ikke bare til å gi meg et mer visuelt, innholdsrikt referat, men gjorde også at jeg fant det jeg lette etter. Et lite apropos: Jeg skrev dette referatet bare for min egen del. Hvorfor det, når andre skrev felles referat?

Fordi for meg handler slike referater om at jeg skal huske det jeg har vært med på. Når jeg skriver slike «referater» så husker jeg mye bedre det vi tok opp (det du skriver selv husker du godt). Men i tillegg følger jeg bedre med på møtet underveis. Gitt at jeg ikke skriver underveis, så følger jeg dårligere med, har mindre mulighet til å bruke informasjonen i ettertid og da er det egentlig, helt ærlig, temmelig bortkastet tid å delta. Unntak fins selvsagt, men jeg prøver å se på slike økter som «læring» hvor jeg kan lære noe nytt. Evernote er min eksterne hjerne som hjelper meg til å lære, ta vare på viktig informasjon og finne den igjen når jeg trenger den. Trenger jeg slik informasjon noen gang da? Ja, det kan være jeg er i samtale med noen og vi snakker om Adobe Connect, og så tenker jeg at jeg husker vagt om noen som har gode erfaringer med Adobe Connect. Da søker jeg etter connect i Evernote (med mobilen som jeg selvsagt har i lomma) og møtereferatet med skjermbildet er kanskje en av tingene som dukker opp. Dermed kan jeg tipse personen om å ta kontakt med Magnus Nohr ved Høgskolen i Østfold.

Det må også nevnes at når du installerer plugin for Evernote i nettleseren, så kan du velge å la Evernote-notater vises sammen med Google-søk. Med andre ord: Du har installert plugin, du søker på noe på Google, og de øverste treffene som vises er resultater som kommer fra ting du har lagret i Evernote! Nyttig, fordi ting i Evernote har du kvalitetssikret og kan være relevante treff. Slik smelter web-informasjon og din arkiverte informasjon sammen. Jeg bruker derimot ikke denne funksjonen noe særlig selv, men har hatt bruk for den et par ganger.

En del notater du tar, geotagges. Ikke bare notater du tar med Evernote sin mobiltelefonapp, men alt som Evernote klarer å knytte opp mot en geografisk lokasjon (så vidt jeg kan se fra egne notater). På iPad har du en flott Places-funksjon, som vist i neste figur.

Hvor var jeg når notatene mine ble lagret? Evernote vet det. Klikk for stor versjon.

Hvor var jeg når notatene mine ble lagret? Evernote vet det. Klikk for stor versjon.

Hvorfor er dette interessant? Når Evernote vet hvor jeg tok et notat, så kan jeg bruke det til å lettere finne fram til notater. Søk handler om å gjenfinne, men problemet er ofte å vite hva en skal søke etter. Jeg skal for eksempel fortelle noen om en god middag jeg spiste i Trondheim. Den var så god, at jeg tror jeg lagret den i Evernote. Men hva tagget jeg den med? Hva skal jeg søke på for å få den fram? Trikset her blir å bruke kartet til å søke meg fram. Her har jeg zoomet i kartet og ser at av de 9 notatene i Trondheim, er et av dem tatt på restaurant Frati i Trondheim, som var det jeg tenkte på. Dette er ikke et oppkonstruert case – veldig mange vet sånn ca hvor de var når de tok et notat. For eksempel på en konferanse i Bergen, på reise til besteforeldrene eller på toget mellom Oslo og Drammen.

Zoom inn på kartet for å avdekke hvor ulike notater  er tatt, og klikk et tall for å se en liste av alle notater på det stedet. Her: Kun ett resultat fra Trondheim sentrum.

Zoom inn på kartet for å avdekke hvor ulike notater er tatt, og klikk et tall for å se en liste av alle notater på det stedet. Her: Kun ett resultat fra Trondheim sentrum.

Hvor viktig er søk for deg for å finne tilbake til informasjon? Legg gjerne igjen en kommentar!

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

aug/13

25

Skitch + Evernote = sant (4 av 12)

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder nettbaserte fag

Skitch er et program som Evernote-selskapet kjøpte opp for en tid tilbake. Skitch gjør det mulig å «annotere» bilder, det vil si å tegne på piler, tekstbokser og foreta enkel redigering. Har du for eksempel sensitiv informasjon i et skjermbilde som skal sladdes bort, så kan Skitch gjøre jobben raskt og effektivt. Nylig ble Skitch integrert med Evernote, og det er nå et lite ikon i Evernote som heter «Mark up this note in Skitch». La oss se på hvordan det fungerer i praksis.

Nedenfor ser du et notat med tekst og et bilde. Det er tatt vha utklippsfunksjonaliteten. Jeg stod på web-siden til flyselskapet og tastet Cmd+Ctrl+C (Mac) og markerte området jeg ville klippe ut som bilde, skrev to linjer tekst og trykket Save to Evernote. Dermed havnet notatet der. Dette så vi for øvrig på i blogginnlegget om notater i Evernote.

Skitch 1: Et Evernote-notat med forslag til reiserute og noe tekst. Klikk for stor versjon.

Skitch 1: Et Evernote-notat med forslag til reiserute og noe tekst. Klikk for stor versjon.

Siden Evernote har kjøpt opp Skitch, så har de klart å integrere de to verktøyene. Jeg synes det er brukervennlig. Ved å klikke på «mark up with Skitch» så åpnes bildet i Skitch, og jeg kan annotere det der.

Skitch 2: Evernote har funksjonalitet for å redigere bilder direkte i Skitch. Klikk for større versjon.

Skitch 2: Evernote har funksjonalitet for å redigere bilder direkte i Skitch. Klikk for større versjon.

Piler, litt tekst og bokser kan gjøre bildet lettere å forstå, fremheve poenger etc. Dette bruker ofte lærere når de skal lage lærestoff, men studenter kan med fordel bruke det i forbindelse med oppgaver etc.

Skitch 3: Det er lett å legge på piler, tekst og sensurere sensitivt innhold i Skitch. Klikk for større versjon.

Skitch 3: Det er lett å legge på piler, tekst og sensurere sensitivt innhold i Skitch. Klikk for større versjon.

Det geniale er at når jeg redigerer i Skitch, så vil endringene oppdateres direkte i Evernote. Bildet synkroniseres nemlig tilbake til Evernote. Du trenger ikke å eksportere bildet, slette det gamle og oppdatere. Dette gjør at du sparer tid og holder fokus på det du skal gjøre. Jeg synes dette er meget brukervennlig og intuitivt.

Skitch 4: Resultatet oppdateres automatisk i Evernote. Klikk for større versjon.

Skitch 4: Resultatet oppdateres automatisk i Evernote. Klikk for større versjon.

Skitch er en liten detalj, en funksjonalitet som de ikke hadde trengt å lage, men som øker verdien av Evernote betraktelig. Det at selskapet lager slike ting, gjør meg trygg på at den tiden jeg investerer inn i Evernote ikke er bortkastet. Jeg lagrer ting i et system som har utviklere som brenner for produktet, de har en stor brukermasse og jeg tror ikke de går konkurs slik at innholdet mitt er tapt (men skulle det skje så kan jeg eksportere ut alt innholdet).

Tenk over hvor genialt det er å kunne annotere bilder direkte i Evernote. Det betyr at du kan klippe bilder en dag, og når du senere skal jobbe mer med stoffet, så kan du lett bearbeide bildene. Når du har lagt på piler etc, så kan du dra ut bildet om du vil lagre det i en mappe på datamaskinen din, du kan dra det rett inn i et Word-dokument, og så videre. Bildene er for øvrig tilgjengelige i Skitch-programmet også, om du vil aksessere dem derfra (men da får du ikke med notatene bildene ligger i).

Har du bruk for å annotere bilder? Eller har du øvrige kommentarer? Som vanlig er det veldig kjekt med tilbakemelding!

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

aug/13

24

Organisering med Evernote: kast ringpermene (3 av 12)

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder nettbaserte fag

Du har trolig behov for å ta vare på ting og papirer, i fall du får bruk for notatene dine senere. Før hadde jeg mange fysiske ringpermer med ark og skilleark. Jeg tok også notater på møter jeg deltok i i en blå bok, og mens jeg studerte så hadde jeg en A4-kladdebok for hvert fag jeg studerte hvor jeg tok notater. I 2010 hadde jeg for eksempel en perm for et bestemt fag jeg hadde studert, en perm for et fagområde jeg underviste på Høgskolen i Sør-Trøndelag, en perm for et bestemt forskningsprosjekt, og så videre. Det var faktisk 40 permer i hylla mi på kontoret totalt sett. Jeg så aldri i disse permene, men brukte en del tid på å skrive ut nyttige ting og legge dem inn der. Jeg flyttet sørover (men tok med meg jobben) og i den forbindelse kastet jeg 95 % av permene (40 − 38) og digitaliserte det viktigste mens jeg kastet. Jeg fikk meg også iPad som var med over alt og tok sjansen på å droppe den blå møteboka og andre kladdebøker.

Når en satser digitalt blir det en stor utfordring å bestemme seg for hvor alt skal plasseres. Det fins mange strategier. Etter en del prøving, feiling og pønsking har jeg kommet fram til at alt av notater jeg tar, referansestoff jeg finner, ting jeg trenger midlertidig mens jeg jobber med konkrete prosjekter og ting jeg vil ta vare på, med fordel kan lagres i Evernote.

La oss først oppklare hvilke strukturer Evernote har for å la deg organisere:

  • Notat: Lag så mange notater du vil. I et notat kan det være innhold (tekst) men også bilder, formattert tekst, HTML og ikke minst vedlegg.
  • Notatbok: Notater som hører sammen kan grupperes i en notatbok. Bildet nedenfor viser mine notatbøker. Dette er en dynamisk struktur for min del. Noen notatbøker er faste, andre sletter jeg når jeg er ferdig å jobbe med dem.
  • Stack: Notatbøker kan grupperes sammen i en såkalt «Stack». Mine stacks er for tiden «privat», «jobb» og «studieleder»
  • Tagger: Notater kan tagges. Dette løser langt på vei problemet med at du kanskje ønsker at et notat skal inngå i flere notatbøker. Tagger må ikke brukes, men brukt riktig er de et flott verktøy som hjelper deg å finne tilbake til riktig informasjon på 1-2-3.
  • Søk: Evernote er søkbar. Du kan søke både på innhold, dokumenttype, datoer og liknende, og ikke minst: Du kan søke på tagg. For de som har Evernote premium-abonnement gjennomføres såkalt OCR (optical character recognition) på alle bilder, slik at teksten i hvert bilde blir søkbar. Også norsk tekst er søkbar. Snasent, og nyttig.
  • Du kan også lenke mellom notater. Dette er veldig nyttig når det blir mange notater du ønsker å få oversikt over. Lag for eksempel en innholdsfortegnelse med lenker. MERK: Du kan også lenke til Evernote-notater fra andre programmer og steder. En typisk Evernote-lenke ser slik ut: evernote:///view/425758/s5/9b92473f-86a7-4437-8ef6-29dcbd085eb3/9b92473f-86a7-4437-8ef6-29dcbd085eb3/. Klikker du den fra hvilket som helst sted (annet program, dokument, hva som helst) så spretter notatet opp i Evernote (forutsatt at du har Evernote-notatet på den samme maskinen). Du lager lenke til et notat ved å høyreklikke det og velge Copy link.
Eksempel på organisering i Evernote. Klikk for stor versjon.

Eksempel på organisering i Evernote. Klikk for stor versjon.

Merk at i stack-en «Jobb» er det en rekke notatbøker. Akkurat nå har jeg klikket på stack-en «Studieleder FU» og derfor vises de tre notatbøkene «itfag», «nyhetsbrev» og «kvalitetssikring». I «nyhetsbrev» legger jeg for eksempel idéer til kommende nyhetsbrev vi skal sende ut. Med en gang jeg får en idé, kommer over en webside som er til inspirasjon eller kanskje mottar et nyhetsbrev fra noen andre som gir meg idé til hvordan vi kan gjøre det, så klipper jeg ut og lagrer rett i denne notatboka. Hver gang jeg skal sende et nyhetsbrev, sjekker jeg først opp det jeg har lagret i notatboka, og når jeg bruker noe, sletter jeg det. Slik sikrer jeg at det kun er relevante ting der som kan brukes i kommende nyhetsbrev.

Legg også merke til at jeg har laget en notatbok som heter INNBOKS med store bokstaver. Jeg har satt opp Evernote på både Mac-en, iPhone og iPad slik at alle nye ting jeg klipper inn, som standard (default) lagres i INNBOKS. Dette kan overstyres, men er veldig hendig når jeg skal lagre ting i full fart uten å måtte ta stilling til hvor det hører hjemme og hva det bør tagges med. Med jevne mellomrom går jeg gjennom INNBOKS og flytter til korrekt sted. Slik holdes orden. Hvis jeg vet hvor jeg skal lagre noe og hva det bør tagges med, når jeg «klipper inn» noe nytt, så gjør jeg det selvsagt med en gang. INNBOKS brukes bare i tilfeller hvor jeg ikke vil bruke tid til å ta stilling til det før senere. Skjer ofte «ute i felten», for eksempel på handletur, på møter/konferanser og andre steder hvor det ikke er mye tid til å knote med slike detaljer.

Mener du Evernote kan brukes av deg til å organisere på en god måte, eller er det noe du savner? Har du kommentarer, så er det som vanlig veldig kjekt med tilbakemelding!

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder nettbaserte fag

Hovedpoenget med Evernote er å lage notater. Et notat kan selvsagt bestå av tekst, men har også mulighet for å ta opplydopptak. Du kan formattere teksten med fet skrift, kulepunkter, tabellform og liknende. Det er til og med mulig å sette inn checkbokser, og det er ganske smart hvis du har behov for å blande inn en sjekkliste innimellom øvrig tekst. Skal du for eksempel forberede deg til skolestart, så kan du over tid samle opp notater, ta bilde av bøker du bør kjøpe, annonser for boliger du kan leie etc. Så skal du sikkert pakke når du drar hjemmefra, og skal skrive en liste av ting du bør ha i kofferten. I stedet for å lage en punktliste med punkter, så lager du en punktliste med checkbokser og krysser av etterhvert som du pakker de ulike tingene. En liten detalj, men veldig nyttig for å skape bedre oversikt!

Her er et eksempel på hvordan jeg nylig har tatt notater med Evernote. Jeg holder for tiden på å gjøre videointervjuer via Skype. Ved å lage et slikt notat i Evernote samler jeg alt jeg trenger for å gjennomføre intervjuene. Når en person ringer meg opp for å intervjues, så åpner jeg Evernote-notatet, ser der spørsmålene jeg skal stille og krysser av for at intervjuet er gjennomført. Om noen måneder viser notatet meg hva hensikten var etc, og om jeg da skal gjøre en tilsvarende intervjuserie så kan jeg bare bruke notatet som en mal.

Eksempel på nyttig notat i Evernote for å planlegge videointervjuer. Merk hvordan checkboksene brukes.

Eksempel på nyttig notat i Evernote for å planlegge videointervjuer. Merk hvordan checkboksene brukes.

Muligheten for å klippe inn skjermbilder i Evernote er en utrolig hendig funksjon. Ta et skjermbilde med en hurtigtast (Cmd+Ctrl+C på Mac, jeg er usikker på taste-kombinasjonen på Windows, legg gjerne igjen en kommentar). Da vil bildet legges til i Evernote sin «utklippstavle». Du kan i denne tavlen eventuelt skrive tekst og ta enda flere bilder, og når du er fornøyd trykker du Save to Evernote. Da opprettes et nytt notat med alt du klippet inn. Dette gjør at du på 2 sekunder kan få innhold inn i Evernote. Hvorfor er det lurt?

Fordi da slipper du å miste kontekst. Holder du på med noe, og trenger å lagre et skjermbilde av noe annet du plutselig kommer på rett inn i Evernote, og så fortsette å jobbe med det du egentlig gjorde, så bruk «klippe-metoden». Du slipper da å bruke tid på å åpne Evernote, lage et nytt notat, lage en skjermdump, dra denne inn og så gå tilbake til det du jobbet med (som tar kanskje 30 sekunder). Jeg mener at det er stor forskjell på 2 sekunder og 30 sekunder. Uenig? Det handler ikke bare om å spare de 28 sekundene, men det handler om å ikke miste fokus på det du jobbet med. Gjør det tungvint, og du må mentalt ta en «recap» på hva du egentlig holdt på med. Det gjør deg unødvendig sliten (uten at du nødvendigvis merker det).

Nedenfor ser du en skjermdump av hvordan Evernote sin klippefunksjon kan brukes (jeg har Mac, men antar det fungerer tilsvarende for Windowsere).

Hvordan klippe skjermdumper og annet innhold lynraskt inn i Evernote.

Hvordan klippe skjermdumper og annet innhold lynraskt inn i Evernote.

Vet du hvordan klippingen foregår på Windows, eller har andre kommentarer, så er det som vanlig veldig kjekt med tilbakemelding!

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Dette innlegget har 6 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder nettbaserte fag

Som del av tipsserien om effektivitet starter jeg nå en mini-serie. Vi skal se mer detaljert på på et konkret verktøy som er nyttig både for studenter og deg som jobber, nemlig Evernote. I stedet for å skrive kort og diffust om Evernote, har jeg valgt å skrive mye og konkret. Men i stedet for ett enormt langt innlegg, fant jeg det bedre å lage en mini-serie med mange konkrete blogginnlegg om god bruk av Evernote. Hvis du vil se alle innleggene (som er publiserte til nå) på en gang så klikk på taggen «evernote» øverst i et av innleggene, eller på denne lenken.

Innhold i denne miniserien om Evernote:

Evernote har som ambisjon å være «din eksterne hjerne» hvor du kan lagre og gjenfinne alt mulig. «Men dette kan jeg jo gjøre i filsystemet på maskinen min», tenker du kanskje. Ja, det kan du. Men Evernote gir nye muligheter og utfyller vanlige filstrukturer.

Jeg har brukt Evernote aktivt i et års tid, men lagde konto ganske tidlig og var faktisk nummer 425.768 som opprettet en Evernote-konto. Skikkelig nerdeopplysning. I dag fins det over 65 millioner brukerkontoer og det sier noe om relevansen til Evernote. En del brukere er trolig ikke aktive, men det er også mange som ser nytten av dette geniale verktøyet. Legg merke til allerede før vi starter at det fins noen gode alternativer. For eksempel kan Microsoft sitt OneNote gjøre omtrent det samme, men er bedre integrert i Office-pakken. Dersom du vil bruke OneNote, kan du likevel få mange tips av å lese miniserien siden det er strategier for bruk vi fokuserer på heller enn klikk-nivå.

evernote-user-number

Evernote har en veldig stor brukermasse. Det betyr at du finner mange tips og triks til nyttig bruk på web. Whitson Gordon skrev blant annet følgende på LifeHacker:

When I write a long article (like this one), I create a notebook for that article. Then, I create a text note with a basic outline of how I want the article to look, with all its subheadings. As I research, I clip all relevant web articles to that notebook, highlighting all the important parts and cutting out the irrelevant stuff. Then, I’ll copy each note’s individual link, paste it in the article outline, and I’ll have a general skeleton of what that article’s going to look like, using just the stuff I’ve saved in Evernote.

Du kan med fordel lese hele artikkelen hans: I´ve been using it wrong: Here´s why Evernote is actually amazing.

Evernote utvikles stadig, og har et stort utviklingsteam. De tjener nemlig penger, siden ganske mange har kjøpt premium-versjonen. Dersom du liker Evernote så anbefaler jeg å kjøpe premium-tilgang. Det koster ikke mange dollarene i året, og gjør at du får maksimalt ut av Evernote og i tillegg støtter du videre utvikling av et fantastisk nyttig verktøy. Hva som er fordeler med premium kan endres, men foreløpig er det indeksering av vedlegg slik at innholdet i vedlegg kommer opp i søketreff (veldig nyttig), OCR (veldig nyttig), historikk (nyttig), ingen reklame og ingen lagringskapasitetbesgrensning (nyttig) og en del annet snacks. Det spiller egentlig ingen rolle hva jeg får. I et så godt verktøy vil jeg nemlig ha alle muligheter!

Dette var starten, og litt overordnet. Vi skal gå skikkelig i dybden i de kommende innleggene. Dersom du ikke har interesse for Evernote så bare bær over med oss – det blir 12 innlegg fortløpende (ett hver dag fremover) om Evernote og så er vi tilbake til en jevn variasjon av hummer og kanari 🙂

Har du lyst til å bruke Evernote? Eller har du brukt det og vil anbefale det videre til andre?

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

jul/13

26

Søkeord

Vi ønsker å bli mer synlige i søkemotorer som for eksempel Google. Hvilke termer og begreper bruker du når du skal søke etter «nettbasert utdanning»? Hvilke IT-termer søker du etter? Dine kommentarer og innspill er veldig verdifulle!

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

jul/13

1

Bacheloroppgave om elektronisk handel, del 3

I dette blogginnlegget kan du lese del 3 av 3 om en bacheloroppgave om elektronisk handel. Dersom du ikke har lest de forrige delene enda, kan du med fordel lese del 1 og del 2.

Bacheloroppgaven er herved ferdigskrevet og levert. Det ble en ganske så fin og spennende innspurt!

Oppgaven i sin helhet.

Oppgaven i sin helhet.

Kombinasjon av alle svarene var neste steg i oppgaveprosessen. Her ble samtlige svar fra nettbutikk (55) og nettkunder (2639) satt opp sammen for å kunne visualisere og diskutere resultatene nærmere. Microsoft Excel ble brukt som verktøy for å kombinere data og vise disse mer forståelig gjennom stolpediagram. Et typisk diagram som ble laget ser slik ut:

Kombinerte svar: Kampanjer, tilbud og rabatter.

Kombinerte svar: Kampanjer, tilbud og rabatter.

Dette dannet grunnlaget for videre analyse og diskusjon for aktuelt punkt. Resultater som blant annet denne ble drøftet sammen med intervjuobjektenes meninger og teorien som var beskrevet tidligere i oppgaven.


marius-andersen

Av: Marius Andersen

Samtidig som siste rest av oppgaven ble skrevet skulle man også ferdigstille ei tittelside og en presentasjon av oppgaven før den kunne leveres. Hensikten med dette var at skolen skulle kunne ha kontroll på prosessen og alle studentene før de forsvant etter innlevering av oppgaven. Tittelsiden viser informasjon tilknyttet oppgaven, oppgavestiller og studenten. Et navn skulle i denne anledning gis til oppgaven, og jeg valgte å kalle den for «Kundeforhold på Internett». Tittelsiden inneholder samtidig et lite sammendrag av oppgaven. Presentasjonen av oppgaven forteller mye om det samme i noe mer detalj. En oversikt over andre oppgaver finner du her.

En muntlig presentasjon av oppgaven ble også gjennomført som en del av prosessen før innleveringen skjedde. Dette var noe samtlige bacheloroppgavestudenter måtte gjennom for å få bestått oppgaven, og det skjedde foran veileder, oppdragsgiver og andre inviterte. Verktøyet som ble brukt til å utforme presentasjonen som jeg støttet meg til het Prezi. Et utmerket verktøy som på mange måter kan erstatte det mer normale støtteverktøyet PowerPoint. Nedenfor ser du presentasjonen som ble laget.

Nedenfor finner du også en video som viser hvordan trekningen av spørreundersøkelsespremien av flakslodd fant sted (det måtte trekkes to ganger siden første vinner aldri meldte seg). En snik i klassen fikk filmet til seg 8 minutter av den uformelle presentasjonen min før batteriet på mobilen hans var tømt:

Etter hvert som deler av oppgaven ble ferdigstilt ble de sent til korrekturlesere som jeg hadde for hånden. Ved hjelp av familie, venner og bekjente fikk jeg hjelp til å se eventuelle feil og vanskelige formuleringer jeg hadde skrevet. Man ser seg fort blind på sin egen oppgave, så det å ha eksterne øyne var gull verdt! En tidligere kollega av meg, som også er norsklærer var blant annet uvurderlig hjelp. Alle slike ressurser vil være verdt å spørre.

Trykk av oppgaven ble utført av Fagtrykk. De har avtaler med HiST om dette, og det var noe som virket helt upåklagelig. Det lønnet seg å lese informasjonen som de har på sidene sine der grundig, og samtidig spørre andre som hadde vært igjennom dette fra før om råd. Oppgaven ble levert etter midnatt for trykk og var klar til henting allerede senere samme dag. Trykket ble i mine øyne vakkert, og billig var det også.

Til slutt ønsker jeg bare å dele noen erfaringer jeg gjorde meg underveis og som kanskje kan hjelpe fremtidige studenter med en slik oppgaveprosess:

  • Vær strukturert. Søk etter eget dedikert arbeidsrom, sett opp oversikt framover, noter ned ting du kommer på TVERT, ha en kalender med uke for uke tilgjengelig som du kan plotte inn daglige fokusområder på. Finn dedikerte dager og tidspunkter for oppgavejobbingen. Hverdager fra 9-16 passet meg veldig bra.
  • Vær uredd. TØRR å ta den telefonen eller å kontakte noen som du tror kan hjelpe deg videre på vei. Også de små samtalene kan føre deg langt på vei til et bedre resultat. Kanskje det resulterer i et bedriftsbesøk?
  • Kombinasjonen av flere fag samtidig som bacheloroppgaven skal skrives krever nøye planlegging. Dedikert tid og fokus til hver av dem anbefales.
  • Ikke fortvil om du ikke finner riktig vinkling av problemstilling med det første, eller at du må bytte underveis. Det kommer til deg etter hvert som du jobber deg videre. Ta tiden til hjelp framfor å la den frustrere deg. Jeg brukte ca. 10 uker på å finne problemstillingen min. Det anbefales uansett å få kontroll på problemstillingen så fort som mulig.
  • Jeg lærte enormt ved å jobbe alene. Men samtidig går man glipp av en medstudents refleksjoner og bidrag underveis. Det er et vanskelig valg du må overveie grundig.
  • Ha et større fokus på selve prosessen framfor resultatet. Resultatet trenger ikke nødvendigvis være revolusjonerende så fremt at prosessen har vært upåklagelig. Døm derfor ikke oppgaven din ut fra om det er noe helt nytt verden får vite om eller ei.
  • Dokumenter alle detaljer som du tror kan være aktuelt å ta med som vedlegg til oppgaven. Det er viktig at man får fram det man har vært igjennom. Selv om man så inderlig godt vet hva man har vært igjennom selv, så er det vanskelig for en sensor å vite om alle detaljer om man ikke forteller om det i rapporten et sted.
  • Legg stein for stein. Oppgaven kan til tider føles massiv i sin helhet å tenke over. Prøv derfor å konsentrere tankene mot steg for steg, og vit at du er på vei, sakte men sikkert.
  • Finn din egen rytme og vei gjennom oppgaveløsningen. Lytt gjerne til andre og skaff oversikt over metoder og muligheter underveis, men lytt aller mest til deg selv og det du mener er riktig for deg og din oppgave. Inspirasjon fra andres arbeid har hjulpet meg mye.
Kalenderoversikt uke for uke, dag for dag

Kalenderoversikt uke for uke, dag for dag.

Jeg er i alt veldig fornøyd med både egen innsats og sluttresultat. Prosessen har vært meget lærerik. Oppgaven kan leses i sin elektroniske helhet gjennom denne linken. Her finner du blant annet konklusjonen av arbeidet og takksigelser.

Det har vært tre helt magiske studentår! Og det anbefales sterkt for en hver student som vurderer studiet IT-støttet bedriftsutvikling eller Høgskolen i Sør-Trøndelag. Nå venter det meg en både personlig og samfunnsviktig registerjobb. Jeg ønsker både lærere og studenter lykke til videre med seg og sitt!

(Vedkommende som vant flaksloddene vant for øvrig 75 kroner på dem.)

– Marius

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

jun/13

26

Husk søknadsfristen til nytt studium 1.juli

Av: Geir Maribu, studieleder

Det nærmer seg søknadsfristen til det nye studiet i «Samhandling og informasjonsdeling med IKT». Mandag 1. juli er siste frist. Søknadsskjema på nett finner du på http://hist.no/informatikk/samhandling/ (til høyre på siden med navnet «Send søknad»).

Etter søknadsfristen 1. juli vil det gå cirka 2 uker før du får et svar om opptak. I de to ukene skal søknader og vitnemål behandles, søkere skal rangeres og en del av dere skal realkompetansevurderes.

Søkningen til studiet er god. Nå 6 dager før oppstart er det 30 søkere til de 24 plassene. Dermed kan vi med sikkerhet slå fast at studiet kommer i gang. Oppstarten blir 3-4. september med en samling i Trondheim. Mer infor om dette kommer når vi vet hvem som blir tatt opp på studiet.

Det har kommet en del spørsmål om en kan søke dersom en ikke har en bachelorgrad. Ja, det kan man. Men for å komme i betraktning må man ha en god del relevant praksis. Husk derfor å krysse av for realkompetansevurdering i søknadsskjemaet dersom du er søker uten bachelor.

De to siste emnene i studiet er «Dokumentarkiv og informasjonsdeling» og «Prosjekt». La oss se litt på disse to.

Dokumentarkiv og informasjonsdeling handler om Opphavsrett, Creative Commons, Personvern. Informasjonsstrategi, kunnskapsadministrasjon, teknologi for informasjonsdeling, Informasjonsdeling og samarbeid. Eksempler på informasjonsdeling. Hvordan lage, organisere og administrere et dokumentarkiv. Hvordan bruke et dokumentarkiv, dokumentstyring, dokumentversjoner, historikk – arbeidsflyt og «livssyklusen» til dokumenter. Styring av tilganger, revisjonskontroll og sikkerhetskopiering.

I det siste emnet Prosjekt skal du praktisere alt det du har lært og da gjerne inn mot den bedriften du jobber i. Gjerne også sammen med 1-2 andre studenter slik at vi også da kan praktisere samhandling.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

jun/13

23

Kvalitetsarbeid: Resultat av undersøkelser

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder for nettbaserte itfag og nettstudiet Bachelor i Informasjonsbehandling

Hvert semester gjennomfører vi en større evaluering som ledd i kvalitetssikringen for våre nettfag. Takk til de som tok seg tid til å svare på undersøkelsen (sendt ut til alle som var vurderingsmeldt) i slutten av mai.

Vi ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST jobber hardt for at du skal få en god opplevelse når du studerer hos oss. Tilbakemeldingene fra vårens undersøkelse er et viktig verktøy og til stor hjelp for oss til å forbedre oss.

Utdrag fra undersøkelse i et av fagene (klikk for større versjon)

Utdrag fra undersøkelse i et av fagene (klikk for større versjon)

Svarene i undersøkelsen viser at nettstudentene totalt sett er fornøyde med tilbudet, fagopplegget og det pedagogiske. Samtidig ser vi at det er noen områder hvor vi fortsatt må arbeide med for å forbedre oss:

  • Enda bedre engasjement fra faglærernes side.
    Tiltak: Utvikling av en nettlærerguide hvor lærerne får tips til hvordan de kan kommunisere bedre og mer aktivt med studentene via for eksempel diskusjonsforum og webmøter.
  • Noe fagstoff er utdatert i noen få fag.
    Tiltak: De aktuelle faglærerne tar tak i dette.
  • Manglende kvalitet på øvingsretting i noen fag.
    Tiltak: Både veiledere som vi tilsetter og faglærere som retter selv, får påminnelse om hvordan en god tilbakemelding skal se ut. Det skal ikke være lov å bare skrive «godkjent» som respons på en øving. Vi ønsker at alle nettstudenter skal få godt læringsutbytte av øvingsoppgavene de leverer inn, og gode kommentarer er et viktig ledd i denne læringen.
  • Mer videobasert lærestoff.
    Tiltak: Noen fag har allerede (mye) videobasert lærestoff, men på langt nær alle. AITeL ledet et forskningsprosjekt støttet av Norgesuniversitetet om pedagogiske muligheter med video som nå er avsluttet. Lærerne vil få tilgang til resultatene og kunnskapsbasen som ble utviklet i det prosjektet.
  • Ymse. Når det er opptil flere fritekstfelter i en undersøkelse, kommer det veldig mange konkrete og matnyttige tilbakemeldinger. Både på ting som fungerer og ting som kan gjøres anderledes.
    Tiltak: Hver faglærer har fått tilbakemeldinger for sitt fag, og tar med seg tilbakemeldingene som innspill i sitt arbeid med å forberede fagene neste gang.

Når en selger et produkt eller en tjeneste, vil ulike kunder kunne ha ulik opplevelse og utbytte. Vi tilbyr et komplekst produkt, nemlig 50 nettbaserte fag på høgskolenivå som undervises av ca 35 faglærere. Vi får jevnt over veldig gode tilbakemeldinger, men vil jobbe med å forbedre oss der vi får negative tilbakemeldinger. Hver faglærer har fått en oppsummering for sitt fag, og må selv foreslå passende tiltak, i tillegg til at undertegnede følger opp generelle ønsker som er løsbare. Hvis du har innspill til prosessen i kvalitetsarbeidet vårt så legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, studieleder

Det er mandag 17. juni og nøyaktig 14 dager til søknadsfristen til studiet Samhandling og informasjonsdeling med IKT. Jeg har sjekket søkerlisten og pr i dag er det allerede 8 søkere. Så ingen tvil med andre ord. Studiet ser ut til å slå an. Vi er i full gang med forberedelsene og gleder oss til å komme i gang.

Du finner flere tidligere innlegg om studiet på denne bloggen (det første her og det andre her). I dag skal vi se nærmere på to nye emner i studiet (de to første stod i et tidligere innlegg). Det er emnet Prosjektledelse med PRINCE2 og emnet Concurrent design.

Emnet Prosjektledelse med PRINCE2 skal gi studentene en grunnleggende forståelse for hovedprinsippene ved å planlegge, gjennomføre og følge opp prosjekter ved bruk av den generiske prosjektledelsesmetoden PRINCE2. Metoden er basert på velprøvde prinsipper innen prosjektledelse og den kan anvendes på svært forskjellige prosjekter som f.eks. organisasjonsutviklingsprosjekter, produktutviklingsprosjekter eller prosjekter hvor målet er å implementerer nye IT-systemer. Emnet gjennomgår bl.a. styring av prosjekter med utgangspunkt i variabler som tid, kostnader, kvalitet, omfang, usikkerhet og gevinster. Kombinert med praktisk prosjekterfaring og emnets læringsaktiviteter skal dette gi tilstrekkelig teorigrunnlag og ferdigheter til at kandidaten kan delta i og etter hvert fylle rollen som prosjektleder, i prosjekter hvor PRINCE2-metoden benyttes. Se mer om PRINCE2 på Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Prince2

Etter å ha gjennomført emnet Concurrent design skal studentene forstå viktigheten av multidisiplinær samhandling og concurrent design. Studentene skal kunne delta i multidisiplinær samhandling gjennom bruk av Concurrent Design-metoden (CCD). Studentene skal beherske emner som planlegging, forberedelse, kalibrering, gjennomføring og mellomarbeid i prosjekter som anvender Concurrent Design-metoden med sesjoner. Emnet tar også for seg prinsippene Concurrent Design bygger på, samt ulike suksessfaktorer for å lykkes med planlegging og gjennomføring av Concurrent Design.

I dette emnet inngår også en fysisk samling i Trondheim over 2 dager i slutten av januar der vi samles i CCD-rommet og gjør et case på concurrent design.

CCD-rommet

CCD-rommet

Du finner mer info om studiet på http://hist.no/informatikk/samhandling/. Klikk også på lenkene til venstre på denne siden for enda mer info. Til høyre på siden finner du lenken Send søknad.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

jun/13

3

Huskelapper på web

Av: Svend Andreas Horgen, faglærer Ajax

I prosjektet i faget Ajax ble studentene utfordret til å lage et lite system for administrasjon av huskelapper. Du vet – de gule, grønne, blå og røde post-it-lappene du kanskje klistrer rundt her og der i huset ditt.

Penn og papir har sine ulemper

Penn og papir har sine ulemper

Slike lapper hjelper deg til å huske hva du skal gjøre, men det er mange fordeler med en digital versjon:

  • Mulighet for å angi et tidspunkt for når lappen skal begynne å vises. Tanken her er at du kan registrere en lapp som ikke vises før et tidspunkt er passert. Hvis du for eksempel skal kjøpe billett til en konsert, og billettene ikke legges ut før om tre uker, trenger du ikke se lappen før dagen før utleggingen.
  • Et lite søkefelt for å filtrere ut hvilke lapper som vises. En lapp har typisk egenskaper som id, tekst, tidspunkt og farge. I tillegg til vanlig tekst-søk, skal det være mulig å søke etter lapper med gul farge, alle som matcher et tidsrom og liknende.
  • Mulighet for å lett legge til, slette, endre og flytte rundt på lapper.
  • Det blir aldri noe problem å tolke sin egen håndskrift 🙂

Det kom inn mange gode svar. Her er to eksempler som har er brukervennlige, fine å se på, oversiktlige i navigasjonen, og med en god «Ajax-look-and-feel».

Tor Arne Pedersen Thune går på Informasjonsbehandling og har laget løsningen du ser i bildet nedenfor. Prøv gjerne løsningen selv på http://www.stud.aitel.hist.no/~tathune/ajax/prosjektoppgave/

Klikk på bildet for å teste løsningen

Klikk på bildet for å teste løsningen

Simen Brenne Wigtil og Torstein Landrø valgte å jobbe gruppevis. De går i 3.klasse dataingeniør (systemutviklingsretningen) og har laget løsningen du ser i bildet nedenfor. Prøv gjerne løsningen selv på http://stud.aitel.hist.no/~simenbw/Ajax/prosjekt/

Klikk på bildet for å teste løsningen

Klikk på bildet for å teste løsningen

Andreas Kristensen skal starte i 3.klasse og har laget løsningen du ser i bildet nedenfor. Prøv gjerne løsningen selv på http://www.stud.aitel.hist.no/~andreakk/ajax/prosjekt/login.php

Klikk på bildet for å teste løsningen

Klikk på bildet for å teste løsningen

Er det noen detaljer som du liker i disse løsningene?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

mai/13

29

Emner i det nye studiet

Av: Geir Maribu, studieleder

I forrige blogginnlegg presenterte vi et nytt studium kalt Samhandling og informasjonsdeling med IKT. Nå skal vi se nærmere på emnene som inngår i studiet. Til sammen er det seks emner, tre i hvert semester. Hvert emne er på 5 studiepoeng. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på to av emnene som begge kjøres i første semester.

Samarbeidsteknologi: I dette emnet er det snakk om hvordan man kan møtes på nett, hvordan samarbeidet kan gjøres i praksis og hvordan man kan dele informasjon på nett. Konkret snakker vi her om det som på engelsk kalles for Computer Supported Cooperative Work. Vi kommer til på se på flere forskjellige verktøy for samarbeid og hvordan vi effektivt kan jobbe i team. Sentral er det også å kunne jobbe distribuert og hvilken verkstøystøtte som finnes for å jobbe distribuert.

Organisasjoners interne bruk av sosiale medier: Hva er Enterprise 2.0. Hvordan brukes sosiale medier i dag i og utenfor virksomheten. Oversikt over aktuelle Web 2.0-verktøy og Enterprise 2.0-ekvivalenter. Hvordan kan sosiale medier brukes for læring i en organisasjon. Nye former for samarbeid med nye verktøy. Forstå samhandlingsmønsteret i sosiale medier. Communities of practice internt i virksomheten. Hva skjer internt, hva skjer eksternt? Opplæringsbehov. Hvilke verktøyalternativer fins. «The hyperlinked organisation».

Klikk på emnenavnene for å få mer informasjon om hvert emne.

Vi tar gjerne imot kommentarer. Jobber du med i prosjekter der verktøy og metoder som dette kan være aktuelt? Har du erfaringer du kan dele med oss? Har du gode råd å gi oss før vi setter i gang disse emnene? Er det aktuelt for deg å søke på dette studiet?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

mai/13

15

Nytt studium fra høsten 2013

Av: Geir Maribu, studieleder

Vi lanserer et nytt studium fra høsten 2013. Studiet går som fjernundervisning, er på 30 studiepoeng og har fått navnet «Samhandling og informasjonsdeling med IKT”. For at folk som allerede er i jobb skal kunne ta dette studiet er det satt opp på ”halv fart”, dvs de 30 studiepoengene tas over ett år.

Studiet er beregnet på deg som allerede har en 3-årig bachelorgrad og som i sin nåværende jobb arbeider i prosjekter der samarbeid med personer fra forskjellige fagdisipliner er sentralt. Det kan være ingeniører som prosjekterer nye bygg, nye produkter, helsearbeidere som utvikler nye behandlingsopplegg, politi som samarbeider med andre etater for å utvikle forebyggende tiltak av et eller annet slag eller det kan være it-folk som utvikler store it-systemer.

Opptakskravet er 3-årig bachelor eller tilsvarende. Alle typer utdanningsbakgrunn er relevante i denne sammenhengen da studiet det søkes opptak til nettopp omhandler samhandling mellom ulike fagområder. Derfor er det svært så relevant med forskjellig utdannings- og yrkesbakgrunn.

Studiet vil i svært stor grad dreie seg om gruppebasert samhandling og deling av informasjon på nett. Forskjellige typer samhandlingsverktøy på nett vil derfor står sentralt. Det forventes at alle studenter på studiet har samme progresjon i studiet og derfor fullfører i løpet av ett år. Dette kravet er nødvendig for å kunne få til samhandling. Vi ser gjerne at 3-4 personer fra samme arbeidsplass søker om opptak og derfor kan danne sin egen samhandlingsgruppe.

Studiet er finansiert av staten og det vil derfor ikke påløpe kursavgifter til dette studiet. Men det er lagt inn samlinger i studiet der det vil påløpe utgifter til reise og overnatting i Trondheim. En samling ved oppstart i begynnelsen av september og en samling i januar. Til begge samlingene legger vi opp til at én overnatting skal være tilstrekkelig.

Studiet består av 6 emner. En presentasjon av disse emnene kommer i blogginnlegg i neste uke.

Søknadsfristen er 1. juli 2013. Mer info om studiet og hvordan du søker kommer seinere på denne bloggen. Dersom du har kommentarer eller spørsmål til studiet bruk kommentarfeltet nedenfor. 

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)

mai/13

8

Magnus fikk 2.plass i «årets IT-student»

NITO og Universum utdelte i går utmerkelsen Årets IT student 2013. Magnus Oplenskdal, student på dataingeniørstudiet i Trondheim, kom på 2.plass. Vi gratulerer så mye, og har i den forbindelse intervjuet Magnus.

Årets IT-student

Årets IT-student arrangeres av Universum og NITO

Fortell litt om deg selv

Jeg ser og på meg selv som en glad person som er full av energi, dette i sammenheng med at jeg prøver å ta alle sjangser som byr seg (jobber som veileder/studentambasadør osv). Jeg trur det å gjøre noe man liker gir en person energi og å engasjere seg i det man holder på gjør at man liker det enda bedre. Så jo mer jeg engasjerer meg jo gøyere blir det, som igjen fører til at jeg kan engasjere meg enda mer. En «god sirkel» på en måte.

Hvorfor startet du på dataingeniørstudiet?

Etter videregående tilbrakte jeg et halvt år i Afrika der jeg studerte globalforståelse og organisjasjonsledelse, deretter studerte jeg Molekylær biologi et år i Kristiansand, for så å gå over til Kjemisk Ingeniør på HiST. Det var i andre semester i andre året på kjemisk ingeniør, når jeg jobbet som studentambassadør, at jeg endte opp med å værve meg selv til DataIngeniør linja på HiST.

Magnus Oplenskdal fikk 2.plass i kampen om årets IT-student

Magnus Oplenskdal fikk 2.plass i kampen om årets IT-student

I 3 uker hadde jeg reist rundt å fortalt om studiemulighetene til HiST, deriblant DataIng linja. For hver gang jeg holdt foredrag om linja ble jeg mer og mer interessert og endte opp med å ta kontakt med studieleder Else Lervik etter at jeg kom hjem fra reisen. Jeg ble da meldt opp til eksamen i 2 programmeringsfag som dekker hele førsteklassepensum i programmering. Disse måtte jeg bestå for å få lov til å skifte rett over til andreklasse på DataIngeniør. Jeg tok programmeringsfagene som privatist vedsiden av fagene jeg tok på kjemisk ingeniør.

Dette var faktisk første gang i mitt liv jeg programmerte, men falt fullstendig pladask. Det var ikke noe problem å lære seg pensum på 2 måneder, samt få gode karakter, når innholdet er så interessant og læreboken (Programmering i Java, av Else Lervik og Vegard B. Havdal) så bra! Jeg har alltid vært interessert i data, men hadde egentlig aldri tenkt meg en karriere innenfor IT. Dette mest pga. at jeg ikke hadde gjort god nok research rundt de forskjellige studiene og aldri satt meg inni hva programmering egentlig innebærer.

Hva liker du best med IT?

Det jeg synes er mest fascinerende og liker best med IT er de uendelige mulighetene man har som programmerer. Man har verktøy og kunnskaper til å skape nesten hva som helst, det eneste man trenger er tid og kreativitet. Alt man lærer på skolen kan man bruke hjemme til å skape noe eget, noe som i seg selv er veldig unikt for IT-studiet. IT er og et veldig dynamisk område med en enorm utvikling. Dette innebærer et studie og yrke som er og blir veldig spennende.

Har du noen tips til andre studenter som vil bli gode i programmering?

Mitt beste tips er det å engasjere seg i studiet og å programmere mye. For å bli god i programmering er det øvelse som gjør mester. Det å finne på et eget prosjekt, for så å bruke de kunnskapene man har fått på skolen, gir veldig god trening. Har man et prosjekt man jobber med, blir det igjen veldig lett å engasjere seg i fagene på skolen. Det er etter min mening veldig viktig når man programmerer både i skolesammenheng og på fritiden å bruke tid på å effektivisere og optimalisere koden man skriver, i stede for bare å programmere akkurat nok til at man oppnår et ønsket resultat. Det er stor forskjell på kode som utfører en ønsket handling og kode som er bra.

Hva er din drømmejobb?

Det er et bra spørsmål! Det er ikke enkelt å svare på, men drømmen er vell kansje å utvikle noe selv. Evt. Det å jobbe for et stort firma som for eksempel Google eller Microsoft. Men det hadde selvfølgelig vært spennende å jobbe for et lite firma der man kansje kan utgjøre en større forskjell.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

mai/13

6

Bacheloroppgave om elektronisk handel, del 2


marius-andersen

Av: Marius Andersen

I dette blogginnlegget kan du lese del 2 av 3 om en Bacheloroppgave om elektronisk handel. Dersom du ikke har lest del 1 enda, kan du gjøre det her.

Det ble til slutt en problemstilling som fokuserte på kundeforhold på Internett! Etter en del frem og tilbake, diskusjoner hit og dit, så falt det til syvende og sist på dette:

«Benytter Internett-butikkene riktige faktorer for å opparbeide seg en lønnsom relasjon til sine private Internett-kunder?»

Dette innebærer å undersøke både Internett-butikker og Internett-kunder for hva de mener er viktig for forholdet mellom dem. Min påstand er at Internett-butikken må fokusere mer på å ta vare på kundene. Jeg tror konkurransefortrinnet ovenfor konkurrenter i fremtiden ligger i en god kunderelasjon over Internett.

Endelig kunne selve arbeidet med å finne resultater starte! For å finne svar på problemstillingen ble det laget spørreundersøkelser. En for Internett-butikker, og en for Internett-kunder.

Det jobbes med spørreundersøkelsene

Det jobbes med spørreundersøkelsene

Selve spørsmålsformuleringen av begge undersøkelsene ble tilnærmet like. Her var det ingen åpne spørsmål inkludert, bare lukkede. Dette ble gjort for at resultat, analyse og konklusjonsarbeid skulle bli så lett som mulig å jobbe med i neste fase. Jeg jobbet alene, og vinklingen føltes fremdeles stor, så derfor ble det viktig å begrense seg noe. Jeg ønsket flest mulig svar fra begge parter(kvantitativt), men det måtte være enkelt å jobbe med svarene i etterkant. Demografi ble derfor ikke tatt stilling til.

I et kunderelasjonsforhold så kan det være mange faktorer som spiller inn. For å dekke de fleste, så ble jeg nødt til å stille ganske ordinære og kanskje selvsagte spørsmål. Her ble begge stilt til veggs og bedt svare på blant annet følgende faktorer og deres innhold:

  • Produkt/tjeneste
  • Pris
  • Bestilling
  • Levering
  • Service
  • Salgskanaler

Kundene fikk påstander knyttet til faktorene, om hvor vidt de var viktige for vedkommende eller ikke. Internett-butikkene ble spurt om hva de trodde var viktig for kundene ut i fra samme faktorer. Ved å kombinere resultatene fra hver spørreundersøkelse, håpet jeg på å kunne gi svar på om internett-butikken vet å ivareta kundens overordnete interesser. Svarene skulle lede til et resultat, en analyse, og konklusjon om hvor vidt internett-butikker og kunder er enige om sitt forhold til hverandre.

Spørreundersøkelsene myntet på Internett-butikk, og Internett-Kunde

Spørreundersøkelsene myntet på Internett-butikk, og Internett-Kunde

Spørreundersøkelsesverktøyet som ble brukt var Google Docs Forms. Dette ble valgt fordi det var elektronisk, gratis, enkelt å ta i bruk, og hadde ubegrenset med respondentsvarmuligheter.

Like før spørreundersøkelsene ble publiserte, fikk jeg tid til et aldri så lite besøk hos Komplett, i Sandefjord. Anton Hagberg, direktør for blant annet nettbutikken Komplett.no, må ta mye av æren for at dette ble en realitet. Her fikk jeg oppleve Komplett fra innsiden, noe som virkelig var interessant.

Private bilder som ble tatt i forbindelse med besøk hos Komplett i Sandefjord

Private bilder som ble tatt i forbindelse med besøk hos Komplett i Sandefjord

Her ble det blant annet fullført 2 av 3 intervjuer som skulle tilføre oppgaven en ekstra dimensjon (kvalitativt). De 3 som ble intervjuet totalt, hadde 3 forskjellige roller innenfor bransjen. Én var Internett-butikk-gründer, én var Internett-butikk-ansatt, og den siste foreleste i tilhørende fag. Det var ønskelig å se om de hadde forskjellige meninger rundt temaet. En intervjuguide ble laget med bakgrunn i teori-delen fra oppgaven. Intervjusvarene skulle blant annet hjelpe meg til å diskutere teorien og resultatene fra spørreundersøkelsene senere.

Etter besøket hos Komplett ble spørreundersøkelsene publiserte.

Distansehandel Norge var i denne forbindelse god ressurs for markedsføring av spørreundersøkelsen for Internett-butikker. De sendte ut informasjon om spørreundersøkelsen til sine medlemsbedrifter.

Markedsføringen av kundeundersøkelsen ble i hovedsak gjort gjennom sosiale medier, meldingssystemet for opplæringsplattformen itslearning, og studentmail.

Flere Internett-butikker hjalp til med publisering av Internett-kunde-spørreundersøkelsen

Flere Internett-butikker hjalp til med publisering av Internett-kunde-spørreundersøkelsen

Det ble gjort henvendelser mot rundt 300 Internett-kunder, og flere tusen Internett-kunder. Som en gulrot for de som orket å ta kunde-spørreundersøkelsen, ble det lokket med en premietrekning av 5 flakslodd til én tilfeldig respondent ved avslutning av undersøkelsen.

Flakslodd-konkurranse mellom de som svarte på kunde-spørreundersøkelsen

Flakslodd-konkurranse mellom de som svarte på kunde-spørreundersøkelsen

Nå gjenstår det å kombinere, analysere og diskutere resultatene fra spørreundersøkelsene som nettopp er avsluttet. Og deretter komme med en konklusjon. Alt dette vil jeg presentert i neste, og siste blogginnlegg fra meg. Denne vil komme rundt juni/juli, og vil også inkludere egne erfaringer gjennom denne bacheloroppgaveprosessen.

– Marius

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

<< Latest posts

Older posts >>

Theme Design by devolux.nh2.me