Per Kristian Kummermo

Per Kristian Kummermo, utdannet 2012, forteller om hvordan det er å jobbe som dataingeniør. Han er ansatt som konsulent hos Capgemini og har en typisk dataingeniørjobb.

Vi har stilt noen spørsmål til en tidligere student om utdanningen, miljøet og ikke minst hva som venter «på den andre siden». Denne teksten er for øvrig også lagt ut på websidene til HiST.

Hvordan er livet som student?

Jeg startet på HiST da jeg var 20 år, lettere forvirret etter å ha gått ett år på psykologi. Psykologi var fantastisk morsomt, men følte aldri det engasjerte mer enn akkurat nok til å fullføre førsteåret. Derfra suste jeg videre til HiST hvor jeg tok realfagsforkurs for å kunne velge i litt mer spennende utdanninger. Valget falt på dataingeniør, og jeg kan vel aldri si jeg har følt meg mer hjemme. La oss bare få det sagt, jeg er en fullblods stolt nerd. Det er først på HiST jeg fant folk som var like fokusert og lidenskapelige interessert i data som meg.

Fagmiljøet er enormt og det å sitte etter skolen å programmere med noen studenter ble hverdags. Menneskene du møter her kommer til å berike livet ditt både sosialt og ikke minst faglig. Om du er av den sosiale typen eller har en drøm om å være sosial, eller hater å være sosial, så meld deg inn i Tihlde. Det er en slags altmuligplass av en linjeforening for alt som kan virke interessant for en generell dataingeniør i form av fest, arrangement, kino m.m.

Hva synes du om fagene du har tatt?

Fagene (Per Kristian har gått på dataingeniørstudiet) dekker det du trenger av et grunnlag til å kunne ta til deg kunnskap utenfor klasserommet. Det som skiller seg ut, og det flotte med HiST, er at samtlige av lærerne er lidenskapelig interessert i det de underviser i. Det er ingenting som hindrer deg å spørre dem spørsmål, starte større diskusjoner rundt private IT-ideer eller bare fyre igang en diskusjon om fraktaler og tallrekker (takk Rivertz!).

Fagene er også fleksible. Har du lyst å lage et drømmeprosjekt er det lagt opp til muligheter både i samarbeid med forskjellige prosjektfag samt bachelor. Det jeg kort sagt prøver å si er at hvis du gjennomfører samtlige fag på dataingeniør har du grunnlaget til å gjøre det ufattelig bra i arbeidslivet etterpå. Hvis du derimot involverer deg enda mer, tar noen ekstra fag (du har nemlig muligheten til det også – se mer om bonusemneordningen her) og kicker igang noen hobbyprosjekt ved siden av; da er du spisset til å gjøre hva som helst.

Hvordan vurderer du arbeidsmarkedet?

Da jeg var ferdig hadde jeg to jobbmuligheter; den ene som systemutvikler, den andre som konsulent. Første tipset hvis du skal forsikre deg om jobb, er å ha sommerjobb i løpet av studietiden (gjerne allerede etter førsteåret). Dette vil gjøre deg attraktiv til videre jobb, samt gi deg praktisk erfaring du kan ta med deg videre til studiet.

Kort sagt er det vel slik at om du er interessert i hva du driver med, har gjort en grei innsats på skolen, så har du jobb. Arbeidsmarkedet for IT er råbra og som et tips kan jeg si at stå-på-vilje er også noe som arbeidsgivere ser veldig etter. Du må nemlig regne med å komme i situasjoner du har null peiling på der ute. Hvis første-instinktet ditt er å hive seg over det og ta det som en utfordring, skinner du lett gjennom bunken med CVer arbeidsgiver må grave gjennom.

Hvorfor valgte du å bli konsulent?

Jeg valgte til slutt å bli konsulent for Capgemini grunnet utfordringene de tilbyr og muligheten til å ufordre meg selv med både nye fagfelt og arbeidsoppgaver. Jobben gir meg fleksitid, muligheten til å reise, selvvalgt mengde ansvar, mye selvstendighet og muligheten til å jobbe med fantastiske dyktige mennesker.

Jeg er nå utplassert som webutvikler hos Telenor her i Trondheim, hvor jeg er en del av et team som står for å implementere en større løsning for bedrifter i Norge. Jeg jobber med både ny og gammel teknologi, og har påvirkninger på både tekniske og ikke-tekniske beslutninger som blir tatt for implementeringen. Akkurat nå jobber jeg med avansert JavaScript og HTML5 for å skape en moderne og brukervennlig tjeneste. HiST har hjulpet meg ved å gi meg tankeganger rundt løsningsorientering og hvordan man kan angripe forskjellige problemstillinger. Dette i tillegg til erfaring med gruppearbeid og gruppedynamikk er uvurderlig i jobbsammenheng.

Er det noe du vil legge til på tampen?

Er du interessert i IT, ute etter å møte fantastisk dyktige mennesker, søk dataingeniør! Du får et flott grunnlag til å kunne delta direkte i arbeidslivet eller ta videre utdanning innenfor IT. Du blir ikke å angre. Har du noen spørsmål er det bare å ta kontakt med per-kristian.kummermo@capgemini.com

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag og Informasjonsbehandling

Du som er interessert i IT har sikkert gjort deg tanker om hva som skal til for å lykkes med å lage det neste store, enten det er i programvarebransjen eller i sosiale medier-sfæren. Zuckerberg klarte det mange drømmer om: Utvikle et system (Facebook) som gjør ham til milliardær. Mange store IT-suksesser starter på samme måte: Noen «helt vanlige mennesker» får en god idé, jobber hardt, får investorer til å støtte seg, opplever vekst over en kritisk masse, får enorm vekst og er noen år senere i milliard-klassen. Facebook ble til på denne måten. Google. Apple. Microsoft. Twitter. Wonderloop.

Wonderloop? Hva er Wonderloop? Er de i samme klasse? Ikke enda. Uvisst. Men kanskje. Tiden vil vise det. Men det som er spennende er følgende fakta om Wonderloop:

• Utviklet av norsk jente på ca 30 år
• Hanna Aase fikk avslag fra Innovasjon Norge på idéen sin, men gav ikke opp og flyttet til USA for å få investorer der
• Etter hardt arbeid i et par års tid, er det nå 7 ansatte i selskapet hennes
• Ambisjon om å doble bemanningen neste år
• Fått (positiv) omtale i en rekke amerikanske foraer, blant annet Forbes
• Idéen går ut på å presentere seg selv (drømmer, ambisjoner, faglige interesser) med video på 10-20 sekunder, og lett kunne søke opp potensielle kontakter/samarbeidspartnere basert på lokasjon, interesser og anbefalinger.
• Når du finner noen interessante, kan du chatte med dem og evt. avtale å møtes fysisk
• Fungerer via nettside og app

Hentet fra websiden: Wonderloop is the future of collaboration, hiring, investing and giving. The next step in social media.

Les mer her:

• Dagens Næringsliv
• NRK
• Forbes
• Mashable
• Kjell Halvor Landsverk

Takk til nettstudent Brumle, som tipset meg om at en fra Norge står bak Wonderloop. Jeg er imponert over hvordan Wonderloop blir presentert og over kreativiteten til gründeren Hanna Aase, og gleder meg til å få en invite så jeg kan teste ut Wonderloop nærmere. Kanskje det til og med kan brukes som lærestoff/eksempel/øvingsoppgave i faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004) som jeg underviser for nettstudenter.

Har du prøvd Wonderloop? Tror du det vil lykkes? Har du invites å dele ut?

Dette innlegget har 10 kommentarer. Gjerne bidra :-)

I disse dager er alle universiteter og høgskoler ute med kampanjer for å rekruttere nye studenter. HiST har laget en videosnutt, felles for alle studier – se nedenfor. Spre gjerne til andre 🙂

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen

Vi jobber med IT, vi utdanner studenter som skal jobbe med IT, og vi skal ikke minst inspirere våre studenter til å løfte samfunnet i årene som kommer. Det er av og til nyttig å ta et overordnet perspektiv og minne oss på om hvorfor vi gjør det vi gjør. Vi er egentlig samfunnsbyggere.

Det beste jeg har lest i hele år om IT, er dette kåseriet av Eivind Lund:

Om hundre år er Altinn glemt

Morsomt i starten, men ganske alvorlig og relevant fra halvveis uti og til slutten. Det ser langt ut, men du verden det er bra, og relevant for alle som studerer eller jobber med IT. Enjoy!

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder

Denne bloggen ble laget i 2010. Designet ble laget i 2010. I øving 1 i faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004) har studentene fått i oppgave å analysere itfag-bloggen for å lære mer om hva en blogg er. De ble bedt om å finne ut hvor mange innlegg den har, hvordan bloggen er bygd opp og strukturert, hvem som bidrar, hva vi skriver om etc. Mange har gjort en grundig jobb og skrevet gode analyser. De ble også bedt om å påpeke svakheter.

En svakhet som veldig mange studenter trekker fram i analysene sine, er nettopp designet. Sitat fra det en tilfeldig valgt student skriver: «Designen er såååå 2010».

Jeg er enig i at vi kunne frisket opp designet, men er usikker på hvordan det burde se ut. Med WordPress er det jo enkelt å endre design uten at det går utover innholdet, så i praksis tar det bare noen minutter å endre design. Dersom en bruker en ferdig mal, that is.

Men hvordan burde et nytt design se ut? Har du innspill? Tanker? Konkrete forslag til maler i WordPress som kunne egne seg å bruke? Er du enig/uenig i at designet bør oppdateres? Alle tilbakemeldinger er nyttige.

Dette innlegget har 12 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Formålet til prosjektet «Jenter og teknologi» er å rekruttere flere jenter til våre teknologiutdanninger, og å få de som allerede har valgt teknologiutdanning til å fullfører studiene.
«Jenter og teknologi» ønsker å gjøre teknologiutdanningene mer synlige og attraktive for jenter,
og vil følge opp funn gjort i undersøkelsen «Fakta om frafall», med tiltak. Prosjektet er et toårig samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for Informatikk og e-Læring og Avdeling for teknologi. Aktiviteter som fungerer godt ønskes videreført, også etter prosjektperiodens slutt.

«Jenter og teknologi» skal arrangere faglige og sosiale tilstelninger gjennom hele studieåret. De tilbyr faglig støtte og legger til rett for at jentene skal få et nettverk på tvers av studieretningene.
Prosjektet inkluderer studieretningene elektro, logistikk, maskin, material, fornybar energi, data, IT-støttet bedriftsutvikling og drift av datasystemer. De fleste aktivitetene er forbeholdt jentene i første studieår.

De samarbeider tett med næringslivet (Siemens og Trønderenergi) i forhold til bedriftsbesøk og besøk av kvinnelige rollemodeller på HiST. Nær kontakt med næringslivet gjør det lettere for våre studenter å skaffe seg bacheloroppgaver, sommerjobb og etter hvert sin første jobb.

Jenter i første studieår tilbys kollokviegrupper i matematikk og programmering, hver tirsdag fra kl. 16.00 til 18.00. Det blir oppstart 10. september og vil pågå ut november. Det er ansatt to studentassistenter til hjelp for matematikkgruppen og en for programmeringsgruppen. Studentassistentene skal tilby leksehjelp og gå igjennom fagstoff etter ønske fra gruppene. I forkant av gruppene får alle deltakerne gratis middag i kantina og spiser sammen. Jentene som deltar i prosjektet vil ha sitt eget forum på itslearning hvor de kan få svar på faglige spørsmål. Høsten 2013 vil være en forsøksperiode.

Det viktigste rekrutteringstiltaket er motivasjonsdagen «Jenter og teknologi», som arrangeres i februar 2014 i samarbeid med Universitetet i Agder, NHO Agder, NHO Trøndelag samt andre partnere. Med denne dagen er målet å øke motivasjonen til å velge realfag, og gi oppmerksomhet rundt behovet for kvinnelige ingeniører. Jenter fra ungdomsskolene og VGS i Nord- og Sør-Trøndelag vil bli invitert på denne dagen. Formålet er å bidra til økt interesse for teknologifag hos jenter og å bedre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft på lengre sikt.

Aktivitetsplan og mer informasjon om prosjektet: hist.no/jenterogteknologi/

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder

Vi ønsker alle som har meldt seg på et lærerikt semester.

En del av våre studenter har studert nettbasert hos oss før, men ikke alle. Nettstudier har som kjent noen fordeler: Studer mer fleksibelt, hjemme fra sofaen eller der du vil, gjerne i tillegg til jobb. Tradisjonelle forelesninger og campus-undervisning er erstattet av digitalt lærestoff, kommunikasjon med faglærer og medstudenter, og digitale læringsaktiviteter. Vi mener nettbasert undervisning gir minst like god læring som campusbasert.

Enten du er en dreven nettstudent eller nokså fersk med nettstudier, så kan det være nyttig med noen konkrete nettstudietips. Jeg kommer med noen gode tips her. Det kan også være at du som leser har andre tips, eller spørsmål. Del dem gjerne ved å legge igjen en kommentar, så kommer de andre lesere til gode, og kanskje bloggforfatteren kan lære noe nytt også 🙂

• Modellen vår asynkron, så du kan studere fleksibelt. Jeg anbefaler deg likevel å logge inn i alle fagene du skal ta i dette semesteret i dagene rundt oppstart den 3.september slik at du kommer godt i gang. Du logger inn i itslearning for å få tilgang til hvert fag du tar. Egen info skal være sendt om dette.
• Noter fristene: Skriv ned viktige frister i kalenderen din, særlig frister for oppmelding til eksamen, avmelding til eksamen (i fall du får bruk for det), eksamensdato og liknende. Sjekk opp formell informasjon du har fått (og får) fra oss, og noter deg fristene med en gang så du ikke glemmer noe.
• Disponer tiden: Siden nettstudiene starter opp litt senere enn campus-studiene er det ekstra viktig å jobbe strukturert så en rekker gjennom pensum på en god måte
• Jevn jobbing: Vi ønsker å tilby fleksibilitet. I de fleste fag kan frister brytes, men du bør likevel studere jevnt og trutt om du har muligheten til det. Erfaring og forskning viser at dybdelæring skjer best over tid.
• Målbevissthet: Sett deg mål. Ta deg noen minutter til å skrive ned hva du ønsker med faget/fagene du tar dette semesteret. Ikke bare karakterer, men hva du ønsker å lære. Legg vekt på din motivasjon for å studere og skriv det med egne ord. Se jevnlig tilbake på dette, særlig når du opplever at studiene går litt tungt.
• Få oversikt tidlig: Logg deg inn i læringsplattformen vi bruker (itslearning) og les informasjonen i de fagene du skal ta nå dette semesteret. Det kan være faglærer har lagt ut viktig informasjon som bør noteres, frister som ikke kan brytes og liknende. Selv om du skulle ønske å vente litt med å sette inn studietrøkket, og dette er ok å gjøre i det aktuelle faget, er det lurt å bruke noen minutter på å få oversikt over hvordan faget et organisert og lagt opp.
• Bruk diskusjonsforumet: Når du er nettstudent i et asynkront e-læringsopplegg, er det likevel mange muligheter til å kommunisere med faglærer og medstudenter. Særlig diskusjonsforumet i hvert enkelt fagrom i itslearning bør brukes flittig. Her kan du utveksle tanker, spørsmål, svar, erfaringer, tips, triks eller bare sosialisere litt. I noen fag har vi synkrone møter, for eksempel webinarer eller spørretimer.
• Se videoer: Vi har laget noen videoer som skal hjelpe i «jungelen» av datasystemer. Det er totalt 3 korte videoer på disse to sidene som bør ses: http://itfag.hist.no/public/info/studereHosOss.jsp og http://itfag.hist.no/public/info/merStudiemodell.jsp
• Effektivitet: Du studerer nettbasert. Jobber du effektivt? Kan du bli mer effektiv og lære enda bedre? Verdt å sjekke ut: Tipsserie om effektivitet og produktivitet, skrevet av undertegnede på itfag-bloggen, får mange nye innlegg fremover og har en del nyttige ting til nå: http://blogg.itfag.no/tag/tipsserie/
  I tillegg finner du hele 12 innlegg om et nyttig verktøy for både studenter og de i jobb, nemlig Evernote, publisert i august 2013: http://blogg.itfag.no/tag/evernote/.
• Ta kontakt: Når du står fast som nettstudent, må du ikke vente og håpe at ting løser seg av seg selv. Tiden går, og du kan miste verdifull tid og kanskje måtte gi opp fordi du ikke rekker alt. Det er mye bedre å spørre en gang for mye enn for lite. Har du spørsmål knyttet til administrative ting, så spør Ingrid i administrasjonen hos oss (73559564). Har du spørsmål om fagvalg, eller generelle tilbakemeldinger (ris, ros, tips, ønsker) til oss på det faglige, så kontakt undertegnede som er studieleder (73559269 eller svend.horgen alfakrøllen hist.no). Har du spørsmål om det faget du tar, står fast i en øving, kommer ikke videre, finner ikke lærestoffet eller andre ting, så spør faglærer. Vi er her for å hjelpe deg men du må selv lære det du skal lære 🙂

Kommunikasjon, from svendah on flickr (statister: Ingrid og Svend Andreas, fotograf: Kollega Mads Eilertsen)

Lurer du på noe, så spør gjerne ved å legge igjen en kommentar. Og som tidligere nevnt: Har du egne tips du anser som gode, så del dem gjerne i kommentarfeltet.

Lykke til med nettstudiene dine!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Av: Svend Andreas Horgen

I denne miniserien har du fått sett hvordan undertegnede bruker Evernote. Jeg jobber, men bruken min av Evernote er (etter min mening) høyst overførbar til mange situasjoner. Primært handler det om læring, og informasjonshåndtering. De som jobber trenger å lære, og de som studerer har også behov for å «jobbe». Så jeg mener at du som student har mye du kan snappe opp fra dette blogginnlegget, som kan brukes i både studiesammenheng og en potensiell fremtidig jobb. For å oppsummere: Dersom jeg hadde vært student i dag, ville jeg brukt Evernote som et av flere sentrale støtteverktøy i studiene, omtrent slik:

• Ta innholdsrike notater med både egen tekst og skjermdumper++, fordi notatene kan søkes opp og brukes i nye sammenhenger, for eksempel kommende prosjektoppgaver om 1-2 år eller i arbeidslivet. Ta notater av både forelesninger, ideer du får når du jobber med ulike ting og fagbøker du leser.
• Ta bilde av en tavle i et grupperom eller klasserom, i stedet for å skrive alt ned
• Ta bilde av bøker du skal kjøpe, gjenstander som minner deg på om hvor du var når du lærte noe nytt, og så videre.
• Bruk web-clipper til å klippe ut interessante, faglige ting fra web som du kanskje kan få bruk for senere. Bruk bittelitt tid på å tagge og beskrive det du lagrer, så øker sannsynligheten for at du får bruk for det i ettertid.
• Del notatbøker med andre, for eksempel medstudenter du samarbeider med. Ja – Evernote har en delingsfunksjon.
• Bruk verktøyet Skitch til å tegne piler oppå skjermdumper du tar, og lagre rett i Evernote.
• Lenk til notatene dine både internt i Evernote og fra andre programmer. Lag for eksempel et konkret gjøremål i listen, og lenk til notatboka hvor du har research-materialet. Slik skiller du idéer, tanker og kildemateriale bort fra konkrete gjøremål (det er lurt å holde gjøremålslisten så oversiktlig og enkel som mulig, for å få ting gjort og klare å prioritere riktig).
• Mobil læring: Alt synkroniseres mot alle dine enheter, så innholdet blir med overalt, og du kan jobbe/lære/studere/drive research uansett hvor du er. Sitter du på kafé og det plutselig dukker opp noe du kan bruke i en prosjektoppgave, så fram med mobilen, knips, knaps og lagre til Evernote før du sosialiserer videre.

Hvis du bruker Evernote, så bruker du det sikkert noe anderledes enn meg. Mulighetene er ganske mange. Hva bruker du Evernote til? Gjerne legg igjen en kommentar både om du er student eller ikke.

Dette innlegget har 7 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Av: Svend Andreas Horgen

Det fins mange app-er på mobiler og nettbrett (og også Mac/Windows/Linux) med Evernote-støtte. I Instapaper-appen kan du for eksempel lagre ting du leser direkte til Evernote. Poenget med Instapaper er ikke å bruke Evernote, men «eksport» eller «integrasjon» med Evernote er en liten tilleggsfunksjonalitet som det er kjekt å bruke og som jeg personlig har stor nytte av. Når jeg leser Instapaper-stoff på mobilen som jeg vil lagre for godt, så sender jeg rett til Evernote og sletter deretter fra Instapaper (siden Instapaper bare er et mellomlager for min del av uleste websider).

På telefonen min har jeg flere hendige Evernote-app-er.

Det fins også egne apper som kun opererer mot Evernote som gjør det maksimalt effektivt å gjøre spesialiserte oppgaver. Et eksempel jeg selv drar nytte av, er app-en FastEver Snap. Den tar bilde av noe, og laster rett opp i en forhåndsdefinert notatbok og med en forhåndsdefinert tagg (du kan selvsagt konfigurere/bytte ut dette når som helst). Dette bruker jeg til å ta bilde av kvitteringer. Når jeg har handlet noe, så tar jeg bilde av kvitteringen med mobilen og bildet lastes rett opp i notatboka «Kvitteringer» med taggen «visa», «trumf» eller «diners». Når jeg senere får faktura fra Diners Club, eller skal sjekke kontoutskriften, så har jeg et smart søk som snarvei i Evernote på datamaskinen.

Fast Evernote Snap gjør det superraskt å lagre bilder av for eksempel kvitteringer. Denne kvitteringen går rett inn i Evernote-notatboka «Temp kvitteringer» og tagges med «trumf». Klikk for stor versjon.

På 2 sekunder kan jeg klikke meg fram til alle kvitteringer som er tagget med «diners» og kan raskt sjekke om fakturaen stemmer. Skal jeg bruke kvitteringen i en reiseregning, så har jeg den digitalt og kan bare dra den ut av Evernote eller eventuelt skrive ut om det er påkrevd å levere fysisk reiseregning. Denne bruken av kvitteringer hjelper til med å holde orden digitalt, og jeg slipper selvsagt fysisk rot med kvitteringer som fyller pengepungen eller ligger og slenger her og der. Hvorfor rote når en kan ha det ryddig, og hvorfor kaste bort tid på å lete etter ting når en kan søke superraskt? Best av alt – kvitteringer er søkbare (krever Evernote premium-abonnement). Skal jeg søke etter kvitteringen på en bukse jeg har kjøpt, når buksen ble ødelagt og skal reklameres på? Da har jeg kanskje tagget den med taggen «garanti», men det kan være vel så raskt å søke etter navnet på butikken den ble kjøpt i. Som regel fungerer slike søk godt, men OCR kan feile på norske kvitteringer eller på kvitteringer som har folder eller tatt i dårlig belysning.

Det er i utgangspunktet lite effektivt å drive research på mobil. Med «research» mener jeg å lete opp informasjon på ulike websider, og ta vare på det til senere. Jeg gjør dette når jeg skal lage lærestoff. Da må jeg lese meg opp på temaet, finne ut hva andre har gjort og henvise til det i det stoffet jeg lager. Er du student, så har du garantert behov for å drive research ganske ofte. Men som nevnt – mobilen er lite effektiv til dette. Det er knotete å navigere på selv den smarteste mobil og ikke i nærheten av så effektivt som på en datamaskin. MEN: Mobilen er mye mer tilgjengelig. Den er med over alt. På buss, tog og liknende.

Enter EverClip.

Med EverClip kan du klippe herfra og derfra, og raskt lage et Evernote-notat.

På mobilen kan du kopiere noe fra en webside, bytt til app-en EverClip, og det som ligger på utklippstavlen blir automatisk limt inn. Gå umiddelbart tilbake til nettleseren, surf videre og når du finner noe mer du vil klippe ut, så kopier teksten, bytt til EverClip og vips er det limt inn der. Du kan også legge til ting fra andre apper, ta bilder og liknende. Når du har gjort utklippene dine, så har du i praksis en lang liste av ting i EverClip. Så er det bare å trykke på et ikon for å gå til steg 2, som er å velge hvilken rekkefølge de ulike utklippene skal komme i. Dette er vist i figuren ovenfor, hvor jeg har satt opp at den nederste skal komme først, så den øverste og til slutt den midterste. Gå videre til steg 3 for å få en forhåndsvisning av resultatet (som vist i neste figur), mulighet for å legge til ønsket tag, og så sende resultatet til Evernote. En genial ting er at URL-ene (lenkene) fra utklipp du har gjort på websider, inkluderes.

EverClip forhåndsviser resultatet. Merk hvordan ikke bare teksten du klippet ut, men også URL fra webutklipp, vises.

En annen app som er verdt å nevne, er Evernote sin egen Food-app, som kan brukes for å ta bilde av mat du vil bevare for ettertiden. For eksempel gode ting du spiser på restaurant. Du kunne like godt tatt bilde med Evernote-appen direkte, men ved å bruke den dedikerte Food-appen får du en del ekstra informasjon lagret og ikke minst en flott presentasjon av maten du tar bilde av.

Ta bilde av mat på restauranter eller hjemme med app-en Food.

Det fins mange flere app-er i tilknyting til Evernote, og selvsagt for andre plattformer enn iPhone som jeg bruker. Hvilke Evernote app-er bruker du? Legg gjerne igjen en kommentar så blir det til nytte for andre som leser dette innlegget.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Av: Svend Andreas Horgen

Jeg bruker Evernote til mye jobbrelatert og læringsrelatert, men også som privat arkiv. Dette har en praktisk fordel. Hva kan arkiveres, i fall jeg får bruk for det i fremtiden? Jeg tenker slik:

• Kvitteringer på varer som kan være aktuelle å bytte
• Dokumentasjon av ulik art (hus, bil, attester, vitnemål etc)
• Bilde av gjenstander en eier, vinflasker (for de som har interesse for det) og liknende
• Nøkler for programvare som er kjøpt
• … og så videre

Kort sagt: Alt som du kan tenke deg å spare på, og som kan digitaliseres, er det lurt å arkivere i Evernote.

Det er også viktig å avklrae hva som ikke passer inn i Evernote. For det første vil jeg si at filer du jobber på, som regel ikke passer inn. Lengre tekstdokumenter som for eksempel rapporter, passer best i filsystemet på datamaskinen (med mindre du bruker nettbaserte verktøy ala Google Drive/Docs eller Office 365 for skriving). Jeg lager en del videobasert lærestoff, samt leksjoner i form av tekst, powerpoint-dokumenter og liknnede. Det gir ingen mening å plassere verken videoer eller powerpoint-filer eller zip-filer i Evernote så lenge det er filer jeg jobber aktivt på. YMMV. Når noe er ferdig publisert, derimot, kan det gi mening, men jeg vil ikke kopiere en ellers velfungerende filstruktur fra DropBox inn i Evernote. Jeg vet sånn ca om innhold ligger i DropBox eller i Evernote, og de har hver sine fordeler.

Det jeg derimot kan finne på å dra inn i Evernote (som vedlegg i et notat), er for eksempel rapporter, lange artikler og annet kildemateriale som typisk inngår i et konkret prosjekt jeg jobber på. Gitt at jeg leser en PDF på 50 sider om temaet «markedsføring med Facebook» så er dette en fil som jeg kan ha bruk for senere. Før ville jeg plassert den i mappen sosialemedier i DropBox, og det er ikke noe i veien med å gjøre det nå også, bortsett fra at min erfaring er at da blir den aldri lest igjen, og den forsvinner i mengden av slike filer langt nede i en mappestruktur. Det jeg heller gjør, er å lage et notat i Evernote hvor jeg skriver et kort resymé av hva PDF-en handler om, og så drar jeg inn PDF-en som vedlegg til notatet. Hvorfor er det lurt?

Mitt svar er at det tar 1-2 minutter å skrive kort hva PDF-en handler om, men det gjør at jeg lettere husker innholdet for fremtiden. Teksten ligger i notatet, som er søkbart, og dermed kan jeg med større sannsynlighet finne tilbake til PDF-en senere. I tillegg er det slik at innhold i PDF-er, docx-filer og liknende vedlegg, er søkbare i Evernote (gitt at du har premium-abonnement). Dersom du søker etter ordet «relasjoner» så kan det være at dette ordet fins på side 28 i PDF-en. Dermed popper Evernote-notatet med PDF-en som vedlegg opp som resultat når du søker etter «relasjoner». Men er det denne PDF-en du er ute etter? I stedet for å åpne PDF-en og bla deg gjennom, så kan du lese ditt eget resymé og se at dette handler om sosiale medier, markedsføring, relasjonsbygging etc. Du var kanskje ute etter «relasjoner» i databasesammenheng, og da slipper du å gå inn i den PDF-en. Du ser sikkert poenget. Igjen – YMMV.

Hvordan organiserer og lagrer du ditt innhold per i dag? Legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Av: Svend Andreas Horgen

Evernote egner seg som verktøy i en tidlig fase i et prosjekt, eller som støtte underveis. Alt kan lagres der, og i et prosjekt trenger du ofte å starte bredt med å samle informasjon, gjøre research (klippe fra web og andre kilder) og deretter strukturere og organisere, kaste og finne nye ting. Det å få oversikt er vrient. Du kunne limt alt inn i et word-dokument, men det er veldig tungvint. Du kunne lagd en mappe i filsystemet ditt og samlet alt der, men da mangler du muligheten til å koble ting sammen med lenker, skrive egne notater innimellom ting og så videre. Evernote er ideelt til slike formål!

Et konkret eksempel er at jeg våren 2013 skulle skrive en vitenskapelig artikkel sammen med kollega Thor O. Da måtte jeg planlegge min del, lage og sende ut en undersøkelse og skrive om resultatene. Planleggingen var mentalt krevende, og for å strukturere tanker og samle idéer underveis, lagde jeg en Evernote-notatbok som vist i bildet nedenfor. Dette hjalp også veldig når jeg jobbet med artikkelen over tid (noen dager, så et par uker pause og så noen dager igjen). Alt er samlet på ett sted, og siden Evernote støtter at du drar inn filer som vedlegg i et notat, kunne jeg faktisk også dra inn resultatet fra spørreundersøkelsene som PDF/Excel-dokumenter rett inn der hvor jeg hadde planlagt bruken av dem. Du må nesten prøve det selv for å se hvor lurt dette er, eller det vil si: Du må prøve selv å spre informasjon (som hører sammen) i ulike systemer, og deretter prøve å samle det i Evernote. Da innser du hvor nyttig dette er. Been there, done that, never again 🙂

Evernote brukt for å planlegge og støtte skrivingen av en vitenskapelig artikkel, klikk for stor versjon

Har du behov for en ekstra skjerm? Hvis du for eksempel skal spille inn en videosnutt som del av en studentbesvarelse, eller når du som lærer skal lage lærestoff, så tar du opp skjermen din. Da er det kjekt med et manus. Lager du manuset i Evernote så kan du ikke lese det opp fordi du tar jo opp på skjermen. Men – du kan åpne notatet med mobilen din, og lese manuset der. Dermed kan du sikre at skjermen er «fri» samtidig som du har manuset foran deg. Uten å trenge å skrive ut et A4-ark først. Jeg bruker denne teknikken ofte når jeg har undervisning. Agendaen for undervisningsøkten min ligger i et Evernote-notat (eller evt. en tekstfil i DropBox) og så underviser jeg (nettbasert, synkront) med dataskjermen som deles, samtidig som jeg leser agendaen min på mobilen. Dette fungerer også utmerket i webinarer.

Et lite tillegg til hvorfor teknikken med å åpne en «agenda» i Evernote på mobilen er lurt underveis i webinarer: Det er nemlig mye å holde styr på når du skal administrere et webinar. Ting skal skje i en viss rekkefølge, det er en plan for det faglige og det er administrative ting å huske på underveis, det kan være små tips og triks jeg har samlet opp i notatform som jeg bør kunne søke fram lett ved behov. Min løsning er å lage en hel notatbok som heter Webinar, og den har tips, triks, hjelp og standardtekster jeg kan klippe ut og lime inn. I tillegg har den et notat for «dagens webinar» hvor jeg skriver en agenda for webinaret (som jeg kan lese opp muntlig), ting jeg må huske på å informere om, og ikke minst en checkliste av ting jeg må huske å gjøre. Underveis i webinarer krysser jeg av for det jeg har gjort, og da vet jeg at det er gjort. I Evernote-notatet. Jeg kunne selvsagt hatt en slik sjekkliste i gjøremålslisten min, men da må jeg plutselig forholde meg til to app-er samtidig. Noen gjøremålslister egner seg simpelthen best i Evernote.

Evernote på mobiltelefonen viser agendaen og ting å gjøre underveis i et webinar. Merk hvor hendig checkboksene er i denne sammenhengen.

Det fins mange måter å jobbe på, men jeg er ikke i tvil om at Evernote hjelper meg til å bli mer produktiv. Jeg tror også kvaliteten på det jeg gjør øker. Jeg bruker derimot ikke Evernote til alt. Skriving av lengre tekster hvor jeg skal «tømme hodet mitt», gjør jeg i verktøyet Scrivener, eller direkte i Word. Små arbeider jeg gjør trenger ikke å ta veien om Evernote. Dessuten passer jeg på å slette ting fra Evernote når jeg garantert ikke trenger det mer. Jeg vil nemlig ikke at Evernote skal bli en oppbevaringsplass for tidligere søppel, ref mine tidligere 40 permer som jeg aldri leste.

Det fins mange prosjektverktøy, men i hvilke tilfeller mener du Evernote egner seg? Gjerne konkretiser, så får vi en fin base med erfaringer. Legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Av: Svend Andreas Horgen

Jeg bruker også Evernote til det jeg kaller «livslang læring». Jeg lærer hver gang jeg leser en bok, og noen ganger når jeg ser en film (andre filmer er pur underholdning). Noen bøker jeg leser er så gode at de kan jeg skrive et lite sammendrag av. Da husker jeg bedre innholdet, og kan raskt søke opp hva den handlet om og lese med egne ord. Et tips fra AsianEfficiency er å lage tankekart som oppsummerer kjernepoengene i gode bøker du leser, og lagre disse tankekartene i Evernote. Her snakker vi nok neppe om skjønnlitteratur – jeg tenker i hvertfall bare slik om faglitteratur.

Her er eksempel på en film jeg har sett som jeg vil huske på om 5 eller 20 år, nemlig Inception. Sett den? Forstod du innholdet i den? Jeg forstod mye, men etter å ha lest «Inception ending explained» skjønte jeg at det var en god del jeg ikke hadde fått med meg likevel. Den filmen har mange nivåer. Dype nivåer, og skjulte røde tråder som gir den en helt ny dimensjon når du vet om dem. Så – jeg har lest denne forklaringen på web, men om et år har jeg kanskje glemt hovedpoengene. Derfor lagrer jeg hele websiden med Evernote web-clipper raskt og enkelt og greit i Evernote. Dersom jeg deretter har lyst til å klippe bort deler som er irrelevante, så redigerer jeg fort. Eller jeg kan gule ut noe med markeringsverktøyet. Se neste bilde.

En klippet webside med web-clipper. Merk min egen tekst helt øverst, taggene film og forklaring og at det ligger i notatboka Livslang læring. Det tar noen sekunder å lagre en slik ressurs men kan være veldig nyttig i fremtiden. Klikk for stor versjon.

I en spørreundersøkelse i prosjektet PLN – personlig læringsnettverk – spurte jeg hvilke verktøy og strategier folk bruker for egen læring og nettverksbygging. Selv om spørsmålet handlet om PLN, svarte nesten alle at de også brukte enten Evernote eller OneNote. Det folk som er aktive i sosiale medier oppdager, er at de trenger et system for å lagre informasjon. Bare en digresjon.

Trenger du å lære gjennom livet? Studenter kan etter min mening med fordel bruke Evernote til både studier og arkiv for livslang læring. De som er i jobb kan med fordel bruke Evernote til livslang læring, men også til jobbprosjekter. Ofte kan en nemlig ikke skille de to fra hverandre. Det du lærer (for livet) er et subsett av det du er interessert i og jobber med/studerer, eller det kan med høy sannsynlighet bli en del av det en gang i fremtiden. Derfor gir det mening å tenke ett felles lagringssted.

Hva tenker du om livslang læring? Legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder nettbaserte fag

Det er snart tid for høstens nettbaserte studier. På vegne av alle som jobber ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST ønsker jeg tidligere og nye studenter hjertelig velkommen til en lærerik høst! Påmeldingsfrist er 2.september og oppstart 3.september. Har du ikke allerede gjort det, så sjekk ut om det er noen fag du er interessert i på http://itfag.hist.no

Vi håper du som studerer nettbasert får godt utbytte og lærer mye. Vi har forresten innført Microsoft Lync og Office 365 i HiST siden sist, og det betyr at du som student får tilgang til veldig gode, nettbaserte verktøy for samarbeid og læringsstøtte. Ja – det gjelder også nettstudenter som tar bare enkeltfag. I stadig flere fag tester vi ut synkron undervisning hvor læreren kan møte studentene virtuelt i sanntid. Små nettmøter kan være effektive enten når en står fast og trenger hjelp (dele skjermen) eller for å samle litt større grupper til spørretimer i ny og ne. Likevel har vi en asynkron modell som betyr at du kan studere i eget tempo, uten krav til oppmøte, når du vil og hvor du vil. Målet med synkrone opplegg er å utfylle det asynkrone og tilby sanntid for de som ønsker det. Har du muligheten til å delta på en aktivitet i sanntid, så oppfordres du til å bli med. Det er som regel lærerikt, og gir et annet forhold til medstudenter og lærere.

  by  svendah 

Må forresten nevne at vi har flere nyheter i høst: C++ for programmerere er et avansert programmeringsfag som skal gi de som kan OOP fra før av en god innføring i C++. Datastøttet samhandling handler om teknikker og verktøy for distribuert samhandling, prosjektstyring og liknende. Organisasjon og ledelse gir blant annet en innføring i organisasjonsteori, organisasjonsstrukturer og ledelsesprinsipper. Vi har også et nytt fag for lærere, eller de som bare er interessert i «læring»: PLN – personlig læringsnettverk. Og som vanlig er det en rekke fag å velge mellom på http://itfag.hist.no.

Erfaringsmessig har mange studenter spørsmål om fagene eller trenger råd til fagsammensetning. Det er bare å ta kontakt med studieleder Svend Andreas Horgen på telefon 73559269 eller svend punktum horgen snabelalfakrøllekrallekrille hist punktum no, så får du gode råd.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder nettbaserte fag

La oss gå litt videre på hvordan Evernote kan bidra til å effektivisere hverdagen. Jeg surfer stadig borti interessant stoff, som jeg ikke har tid til å lese nå. Da lagrer jeg det i Instapaper slik at jeg leser det en gang jeg har tid, eller i gjøremålslisten hvis det må gjøres til et bestemt tidspunkt eller i sammenheng med et bestemt prosjekt. Men hva skjer når jeg en gang leser det? Det kan være at det er fornuftige ting jeg leser, som jeg vil ta vare på for ettertiden. Evernote er perfekt som arkiv for leste websider.

Det er selvsagt mulig å lage et notat som heter «gode lenker» og lime inn lenken der, men det er bedre å lagre hele websiden med alt innhold, eller eventuelt klippe ut de delene som er relevante. Og nettopp det kan du gjøre om du bruker Evernote sin web-clipper. Jeg gjør det opptil flere ganger om dagen. Dette er demonstrert i videoen nedenfor.

Da er vi over på en annen veldig nyttig bruk av Evernote: Research (kunne oversatt det ordet, men finner ikke noe godt norsk substitutt). Når du skal skrive en oppgave som student (prosjektoppgave for eksempel) så holder det som regel ikke å skrive resymé av det som står i ei bok. Du må søke på nett, gå til ulike kilder, tenke litt selv og sy sammen mange ulike ting. Web-clipperen er et hendig verktøy for å klippe innhold herfra og derfra, og du får etterhvert mange notater med innhold. Du kan også skrive tekst selv i notater, eller klippe inn ting fra datamaskinen din ved å «ta skjermdump til Evernote». Om du på mandag leser en god webside om noe, så klipp det ut og skriv kort hva som var bra. På tirsdag leser du noe annet, klipper ut og lagrer. Sånn fortsetter du og når du på fredag skal sy alt sammen og skrive ferdig oppgaven, så er jobben lett som en lek. Slik kan Evernote gjøre deg både effektiv og produktiv. Som student trenger du vel å bruke tiden godt? Dessuten sikrer du kvalitet når du jobber slik, fordi du kommer i et «research-modus» og vil etterhvert underbevisst tenke over om alt du leser kan brukes til noe eller ikke. Det er bedre å lagre godbiter for ettertiden enn å bare lese og glemme. Får du bruk for noe du har lagret en gang, så har du spart tid.

Web-clipper: En liten plugin som gjør at du kan lagre innhold fra websider rett inn i Evernote. Klikk for større versjon.

Jeg kunne sagt mer om dette verktøyet, men du bør prøve selv. Å klippe ting fra websider er veldig nyttig og raskt. Et tips er å velge ut bare deler som du vil klippe ut. Hvis du markerer et avsnitt, så kan du velge å bare lagre det i Evernote. Men da mister du jo konteksten, tenker du kanskje. Nei, fordi når du lagrer noe fra andre kilder inn i Evernote så lagres det også metainformasjon. Dette finner du ved å klikke på info-ikonet (i) øverst til høyre i et notat. Se også bildet nedenfor og du ser hvordan URL-en til kilden er klippet inn.

Meta-informasjon om et notat har blant annet URL-en til kilden du klippet noe fra hvis du brukte web-clipper. Klikk for stor versjon.

Det er også verdt å nevne utvidelsen som heter Evernote Clearly, hvor du kan lage gule understrekninger av ting du leser på web. Dermed kan dette brukes som støttelitteratur-lesing. Funker i nettleseren Chrome. Egentlig er dette et flott verktøy for studenter som bør sjekkes ut!

Har du andre metoder (enn Evernote) for å gjøre research på web? Legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har 4 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder nettbaserte fag

Det beste med Evernote er at alt innhold synkroniseres med skyen og mot alle dine enheter. Dermed blir notater du tar i research-fasen foran datamaskinen, tilgjengelig på for eksempel mobiltelefonen eller nettbrettet.

Når er det nyttig? I dag vil jeg si at slik synkronisering er nesten et must. I forbindelse med reiser opplever jeg stor nytteverdi av dette. Før jeg skal ut på en reise, så lager jeg en notatbok som heter «Reise til stedsnavn» og så søker jeg på web etter mulige reisetider, tar skjermdump av tidstabeller og alternative reisemåter, og lagrer i Evernote-notatboka underveis. Litt en dag og litt en annen dag. Kanskje trenger jeg å forberede meg til møter jeg skal ha på reisen, og da kan jeg begynne å skrive det i et notat på datamaskinen hjemme, og når jeg sitter på toget kan jeg fortsette om jeg kommer på noe nytt som bør noteres.

Jeg kunne selvsagt lagret skjermdumper etc i DropBox (filsystemet på datamaskinen) men det blir ikke det samme. For i et notat kan jeg mikse tekst og skjermbilder. Jeg kan dermed skrive litt rundt skjermbildet om hva jeg tenker. Og her kommer filsystemet på datamaskinen til kort. Før gav jeg filnavn som beskrev hva jeg skulle gjøre med innholdet, men det blir veldig dumt og vanskelig i lengden å kalle filer for «flott-bilde-som-kan-brukes-i-blogginnlegg-om-effektivitet.jpg». Det er mye bedre å legge bildet inn i et Evernote-notat, og skrive noen ord om hva jeg tenker å bruke det til. Det bidrar også til å raskere kunne søke opp bildet i ymse sammenhenger (siden ordene jeg skriver ligger i samme notat som bildet og dermed vises i treff hvor jeg søker etter relevante ting).

Slik ser Evernote ut på iPad. Trykker du for eksempel på den grønne headeren Tags, fylles skjermen av alle tagger du har lagret, og du kan deretter velge en tagg og så får se alle notater med den taggen. Veldig rask måte å navigere på.

Jeg har aldri opplevd at synkroniseringen har feilet. Om jeg skriver nye notater samtidig på Mac-en, på iPad og iPhone, eller om jeg venter en måned med å åpne Evernote på iPad, så synkroniseres alt. Det er selvsagt kun endringene som synkroniseres, slik at alt er likt til enhver tid. Merk at det kan være mye data å synkronisere (vedlegg og bilder tar stor plass), så jeg ville ikke synket en telefon uten å være på trådløst nettverk (med mindre du har fri databruk).

Hvor viktig er synkronisering av innhold for deg? Legg gjerne igjen en kommentar.

Dette er en mini-serie om Evernote. Du kan se alle innleggene i rekkefølge eller du kan gå til første innlegg hvor du finner en klikkbar innholdsfortegnelse.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)