Av: Svend Andreas Horgen, studieprogramleder nettbaserte fag, NTNU

Dette blogginnlegget er langt, men trolig oppklarende. Det er myntet på alle som har interesse for et eller flere av temaene programvareutvikling, webutvikling, programmering, informasjonsbehandling og prosjektarbeid. Mange kommer nemlig borti ulike former for utviklingsarbeid i jobbsammenheng, og lurer på hvilke fag de bør ta for å styrke sin kompetanse og evne til å bidra i slikt arbeid. Ved å lese dette blogginnlegget får du en gjennomgang av hva vi tilbyr og hvilke fag som hører godt sammen. Du vil kanskje få noen aha-opplevelser av å lese innlegget. Det er langt, men det er fordi vi har prøvd å tenke helhetlig. Så selv om du kanskje har programmering eller webutvikling som primærinteresse, bør du også lese de andre avsnittene for å sette alt inn i en helhetlig sammenheng. Du som ender opp med å ta bare ett eller noen få fag, kan uansett ha nytte av å kjenne til relaterte områder.

Innhold i dette innlegget

1. Programmeringsfag
2. Webutviklingsfag
3. Databaser og databehandling
4. Prosjektarbeid, administrasjon, ledelse og økonomiforståelse
5. Andre støttefag

1: Programmeringsfag

Mange som jobber i arbeidslivet med utviklingsprosjekter kan ha nytte av å få en viss forståelse for programmering for å kunne bidra mer konstruktivt i slikt arbeid. Andre ønsker å spisse kompetanse innenfor programmering og jobbe mer eller mindre direkte med programmering. Atter andre igjen ser på programmering som en viktig del av sin faglige portefølje eller ønsker å øke kompetansen for å bedre forstå andre aspekter av IKT.

Vi har mange programmeringsrelaterte fag som tilbys etter- og videreutdanningsmarkedet via http://itfag.no. Her er noen generelle betraktninger om hva du kan velge og litt om sammenhengen mellom ulike fag. Du må nesten tolke dette i lys av dine mål og ønsker. Har du spørsmål utover teksten, så ta kontakt med studieprogramleder Svend Andreas Horgen ved NTNU.

• Grunnleggende programmeringsfag: Hensikten er å introdusere grunnleggende programmeringsteknikker og gi forståelse for hva programmering er. Du lærer konkrete ferdigheter innenfor det aktuelle språket som lar deg skrive egne programmer av en viss kompleksitet. Mange lar det være med det grunnleggende kurset, enten fordi de ikke ønsker mer innsikt i programmering utover grunnleggende nivå, eller fordi det oppleves som faglig tungt. Andre velger å fordype seg i videregående programmering. Vår klare anbefaling er at alle som skal jobbe med IKT har et grunnleggende programmeringsfag i sin portefølje. Det er nyttig i mange sammenhenger.Vi tilbyr følgende grunnleggende programmeringsfag:
  • Programmering i Java: Du lærer grunnleggende objektorientert programmering. Du lærer om klasser og objekter i tillegg til løkker, if-setninger, funksjoner og liknende.
  • Programmering i Visual Basic: Bruker Visual Studio .NET som utviklingsmiljø, noe som gjør det veldig lett å komme i gang med å lage små programmer. Merk at faget ikke tar opp objektorientering, fordi det kommer først i det videregående faget (Objektorientert programmering med systemarbeid).
  • Programmering i C++: Dette er nok det vanskeligste av de tre språkene, men C++ er mye brukt i arbeidslivet. Ved å lære det vanskeligste først som sist, blir mer avanserte språk lettere.
• Videregående programmeringsfag: Du er (som nevnt ovenfor) ikke bundet av å fortsette med det språket du har som grunnleggende språk. Uansett hva du kan fra før kan du relativt «lett» lære et nytt språk. Syntaksen og noe av det nye språkets struktur er riktignok ulikt fra det du kan fra før av, men dette kan du lett lære deg ved å bruke litt tid i starten på YouTube-videoer e.l. Ofte har faglærer lagt opp til en kort repetisjon av språkets syntaks og særegenheter myntet for de som kommer fra andre språk, eller de som trenger en repetisjon. Det viktige er altså å ha forståelse for programmering på riktig nivå som forkunnskap før du starter med et videregående fag.Vi tilbyr følgende videregående programmeringsfag:
  • Objektorientert programmering med systemarbeid: Bygger på Programmering i Visual Basic og starter med å ta opp objektorientering, kobling mot databaser og flere avanserte teknikker. Er det eneste faget som ikke er på 5 studiepoeng (det er på 10). Det skal gjøres et større utviklingsarbeid underveis som skal dokumenteres, og dette skjer gruppevis.
  • Videregående programmering i Java: Bygger på Programmering i Java. Går i dybden på avanserte objektorienterte teknikker som arv, polymorfi, samarbeid og liknende.
  • Applikasjonsutvikling for Android: Dette er et veldig populært fag hvor du lærer å lage apper til Android (mobil/nettbrett). Faget bygger på Videregående programmering i Java og krever i så måte gode forkunnskaper innen Java, så du må ikke melde deg på om du bare har fullført grunnleggende programmering. Du lærer også litt om MVC i dette faget.
  • C++ for programmerere: Bygger på forståelse tilsvarende grunnleggende programmeringsfag og at en behersker objektorientering. Både de som har tatt Programmering i C++ og Java kan ta dette. De som har tatt Programmering i Visual Basic + kan grunnleggende objektorientert programmering (for eksempel gjennom Objektorientert programmering med systemarbeid) kan ta dette.
  • C#.NET: Gir innføring i C#.NET-utvikling. Forutsetter grunnleggende objektorientert programmering. Altså samme krav som for C++ for programmerere nevnt i punktet over.
  • Python for programmers: Faget er på engelsk og krever bare grunnleggende programmeringsforståelse (ikke krav om OOP i forkant, men en lærer det underveis).

Figuren viser at med Java og C++ kan du ta hvilket som helst av de videregående fagene. Visual Basic krever at du først lærer om objektorientering (OOP), typisk ved å ta Objektorientert programmering med systemarbeid, før du kan ta C++ og C#. Python kan tas uten å kjenne til OOP. Android krever at du har kunnskaper tilsvarende Videregående Java.

Ulike former for webutvikling har blitt mer og mer vanlig, og det å beherske webutvikling er et fortrinn. De som vil dypdykke i webutvikling, bør selvsagt strebe etter mest mulig, men også de som jobber med konvensjonell programmering, og de som ikke nødvendigvis skal programmere webløsninger selv, kan ha nytte av å få innsikt i hvilke teknologier som fins og litt om hvordan de virker.

Basisfaget hos oss er Webutvikling 1, som er helt grunnleggende. Webutvikling 2 bygger på Webutvikling 1. Webutvikling 2 går i bredden på mange teknologier, men rekker ikke å gå i dybden på alle. Det er absolutt nyttig, men om du vet at du for eksempel skal dypdykke i PHP eller ASP.NET eller Python eller HTML5, så kan du gå rett til Webprogrammering i PHP eller Webprogrammering i ASP.net eller Webprogrammering med Python eller HTML5 direkte. Du kan selvsagt også ta Webutvikling 2 uansett, men vær da forberedt på noe overlapp med dybde-fagene.

Et annet aspekt av webutvikling er «design». Webdesign kan være mer aktuelt enn en kanskje først skulle tro. Selv om du ikke vil bli hard-core designer selv, kan forståelse for design komme godt med i mange utviklingsprosjekter du deltar i.

Her er en liste av alle webutviklingsfag som vi tilbyr:

• Webutvikling 1: grunnleggende HTML, CSS og liknende. Fokuset er på å lære å lage en statisk webside.
• Webutvikling 2: mer i dybden på hvordan en kan lage et dynamisk nettsted. Fokus er på å kunne forstå ulike teknologier og klare å benytte seg av ferdige løsninger som tilpasses. Slik kan du utvikle større nettløsninger raskt og effektivt og forstå (i bredden, ikke dybden) hvilke dynamiske komponenter som kan inngå i et større nettsted.
• Webdesign: Du lærer teori om utforming av gode webgrensesnitt og websider, du får praktisk trening i CSS og det settes også fokus på universell utforming.
• HTML5: Mange muligheter med dette nye markeringsspråket og en rekke API-er som følger med HTML5
• Webprogrammering i PHP: Serversideprogrammering, lær å lage dynamiske løsninger opp mot en database
• Webprogrammering i ASP.NET: Serversideprogrammering, søsterfag med PHP men rettet mot Microsoft-teknologien .NET
• Webprogrammering med Python: Introduksjon til Python med fokus på webutvikling

3: Databaser og databehandling

De som er interessert i programmering og webutvikling, bør også lære seg noe om databaseteori og systemutvikling. Typisk:

• Databaser: Fordi de aller fleste programsystemer lagrer informasjon i en database.
• Databaser 2: Fordi jo mer databaseteori du kan, jo smartere kode vil du utvikle (siden du gjør mer avanserte operasjoner på databasenivå).
• XML-teknologi: Nyttig å kjenne til fordi det brukes som datautvekslingsformat mellom ulike applikasjoner, til eksport av data og for å representere data generelt sett. Dette gir også økt forståelse for metadata og databehandling generelt sett.
• Big data: Bearbeiding av store datamengder blir stadig mer relevant. Du lærer å forstå forretningsverdien av «big data», og noen konkrete teknikker for å behandle slike.

La oss dvele litt mer med hvorfor databaseteori er relevant i forbindelse med programmering. Informasjon som mates inn i et programsystem må lagres et sted. Dette gjelder uavhengig av om en programmerer for web eller et lager et frittstående program (PC/Mac/Linux) eller en app (mobile enheter). Informasjonen kan lagres i en filstruktur, eller i en database. Databaser er veldig utbredt, særlig i større systemer. Ved å forstå teori tilsvarende faget Databaser (og gjerne også Databaser 2) vil du få et helt annet syn på programmering og databehandling, og kan utvide programmeringsferdighetene dine til å nå et helt annet nivå. Derfor er det lurt å ta Databaser i parallell med programmering, eller å ta programmering først og så lære om databaser etterpå. Lærer du databaseteori først uten å kjenne til programmering eller databehandling, så kan lærestoffet virke noe teoretisk og kryptisk. Du får best utbytte om du kan lese databaseteori i lys av din forståelse for programmering/webutvikling.

4: Prosjektarbeid, administrasjon, ledelse og økonomiforståelse

Du deltar trolig i mange prosjekter gjennom din yrkeskarriere. Noen som prosjektdeltaker, andre som prosjektleder. Hvordan jobbe godt med IKT-prosjekter spesielt og prosjekter generelt (der IKT-støtte kan være en suksessfaktor)? Vi tilbyr noen interessante fag for deg som ser verdien av formalisert kompetanse på dette:

• Teamarbeid: Grunnleggende om å jobbe effektivt og godt sammen i grupper. Nyttig både i fag som krever gruppearbeid og i prosjekter i arbeidslivet. Dette faget legger opp til nettbasert gruppearbeid.
• Datastøttet samhandling: Bli enda bedre til å samhandle, samarbeide effektivt med moderne verktøy og gjennomføre prosjekter. Dette faget legger opp til nettbasert gruppearbeid.
• Samhandlingsplattformer med Sharepoint: Belyser typiske problemstillinger som må håndteres ved tilpasning av samhandlingsplattformer i organisasjoner. Siden Sharepoint er så utbredt, brukes det som case. En del utviklingsprosjekter er relatert til informasjon som allerede eksisterer i Sharepoint, så dette kan være et sentralt fag for mange. I tillegg er fokuset også på generell samhandling.
• Organisasjon og ledelse: Ved å forstå organisasjonsstrukturer, kultur og kommunikasjon i organisasjoner, samt endrings- og ledelsesprinsipper, får du et bedre grunnlag til å jobbe effektivt med andre.
• IT-strategi i organisasjoner: Gir et overordnet blikk som er viktig for å forstå behovet for endring i lys av eksisterende systemer. Setter fokus på IKT sin rolle i forretningsprosesser, ERP-systemer, outsourcing, sammenhenger mellom IT-strategi og forretningsstrategi, overordnede planer for innføring av nye IT-løsninger og liknende. Faget er IKKE bare for de med lederambisjoner!
• Økonomiforståelse: Fag som Økonomisk styring og regnskap og Bedriftsøkonomi kan være nyttig også for personer med utviklerkompetanse. Får du opprykk til en mellomleder eller lederstilling? Det å ha grunnleggende økonomiforståelse er ikke bare gull verdt, men nesten en forutsetning. Skal du noen gang starte egen bedrift? Gull verdt. Også mer spesifikke fag som Markedsorientert produktutvikling og Entreprenørskap kan vurderes.
• Sosiale medier: Dette er et fag som i utgangspunktet gir innsikt i forretningsmessig bruk av sosiale medier. En lærer mye om ulike Web 2.0-tjenester. Men de som kan programmering vil få et nytt perspektiv på sosiale medier i tillegg til det forretningsmessige, som kan berike webprogrammeringskunnskapene. Det å få erfaring med nye tjenester øver nemlig evnen til å tenke nytt om brukergrensesnitt og funksjonalitet på web. Det er lettere å få innsikt i hvordan slike tjenester må være konstruert for å virke rent teknisk, når en blir vant med å prøve dem i praksis.
• Økonomisk analyse med regneark: Dette faget kunne vært listet opp under programmeringsfagene, men siden fokuset er på anvendelse av regneark i en økonomisk sammenheng, nevnes det her i stedet.

5: Andre støttefag

Til slutt er det verdt å nevne noen «mykere» fag som en hard-core programmerer kanskje først tenker på som tørre og kjedelige og teoretiske. Slike kan likevel være nyttige, og de er spesielt nyttige for de som deltar i ulike former for IKT-relatert prosjektarbeid/utviklingsarbeid.

• Informasjonsforvaltning: Hvordan informasjon kan forvaltes i en bedrift.
• ITIL v3: Forstå tjenesteadministrasjon og kontinuerlig tjenesteforbedring med tilhørende prosesser og funksjoner. Før noe skal utvikles, er det greit å sette dette i en sammenheng med eksisterende tjenester.
• Eventuelt et eller flere grunnlagsfag for å forstå datakommunikasjon, operativsystemteori, datasikkerhet og liknende.
• IT, miljø og samfunn: Mange stusser over at jeg tar med dette faget, men ikke kims av et fag som IT, miljø og samfunn! Det er høyst relevant og tar opp temaer som er «tunge» å sette seg inn i på egenhånd, men som kan være veldig kritiske å overse i et utviklingsarbeid. Les følgende utvalgte læringsutbytter fra emnebeskrivelsen, og du ser kanskje hvorfor det er relevant for de som vil øke kompetanse innen utvikling av datasystemer:
  • har kjennskap til aktuelle retningslinjer og lovverk knyttet til utvikling, anskaffelse, innføring og bruk av IKT data og datanettverk (for eksempel: personvern, universell utforming, offentlig anskaffelse, sertifisering, arbeidsliv, Copyright & Creative Commons (CC))
  • har kunnskap om lover knyttet til bruk av data og datanettverk

Oppsummering

Hensikten med dette innlegget er ikke å selge inn flest mulig fag til de som har lyst til å lære mer om utvikling (programvareutvikling, webutvikling, programmering, informasjonsbehandling og/eller prosjektarbeid). Men faktum er at mange som har slike interesser, med fordel kan vurdere å ta ett eller flere relaterte fag i tillegg til det en først tenkte på. En «utradisjonell» kompetansesammensetning på din CV kan utgjøre den lille forskjellen som gjør at du får jobb, eller som gjør at et prosjekt lykkes. Forståelsen blir bedre jo flere aspekter en ser tilknyttet utviklingsarbeidet. Selv hard-core programmerere kan ha nytte av å kjenne til prinsipper for ledelse, prosjektstyring, økonomi og strategier for databehandling. Vi understreker at ikke alle bør ta alt. Du kan være veldig verdifull om du velger bare litt, eller ønsker å gå i dybden på bare et utvalgt område. Men for de (stadig flere) som ønsker hybridkompetanse, vil gjennomgangen over forhåpentligvis være oppklarende. Hovedrådet blir: Ta det du synes høres mest interessant ut, og som du tror blir nyttig i din nåværende eller evt. kommende jobb.

Ytterligere spørsmål kan rettes til studieprogramleder Svend Andreas Horgen, eller til hver enkelt faglærer som underviser de ovennevnte fagene.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

I disse dager har mange valgets kvaler. Valg av studium kan i stor grad påvirke det en gjør store deler av livet. Samordna opptak har søknadsfrist 15.april hvert år. En IT-utdannelse åpner for mange spennende jobber i fremtidens informasjonssamfunn. Kanskje du skal søke på studier selv, eller kjenner noen som er i «søkemodus»? I disse fire filmene kan du se hva tidligere studenter jobber med, og høre litt om hvorfor de har valgt som de har gjort.

Informasjonsbehandling

Les mer om studiet Informasjonsbehandling (nettbasert)

Dataingeniør

Les mer om studiet Dataingeniør (3-årig, i Trondheim)

Drift av datasystemer

Les mer om studiet Drift av datasystemer (i Trondheim)

It-støttet bedriftsutvikling

Les mer om studiet It-støttet bedriftsutvikling (i Trondheim)

Takk til tidligere studenter og deres arbeidsgivere for at de stilte til disse videoopptakene!

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Andreas Kristensen

Dette innlegget tar for seg en bacheloroppgave som ble gjennomført ved Høgskolen i Sør-Trøndelag våren 2015, med det formål å utforske muligheter til å skape en mer variert studiehverdag for nettstudentene ved HIST.

Bakgrunnen for prosjektet

En gang på midten av nittitallet startet HIST med sin nettbaserte undervisning. Dette var naturlig nok et internett ganske så ulikt det vi har i dag, uten læringsplattformer, som It’s learning. Få sosiale medier. Og ikke minst maskinvare og en båndbredde på internett, som ikke ga store rom for krevende multimedia.

Vi kjenner alle til hva som har foregått i de to påfølgende tiårene: Web 2.0 har ankommet og spredd seg til alle kroker av verden. Samtidig ser More’s lov ut til å holde stand (selv om en del regner med at den vil dø i løpet av det neste tiåret), og utviklingen på maskinvare utvikler seg videre i en voldsom fart.

Og adopsjonen av teknologien og de påfølgende tjenestene som oppstår er overveldende. Den jevne borger har i dag gjerne en rekke tjenester inkludert i sine daglige rutiner, enten det nå er mail, en blogg som skal oppdateres eller en video som skal deles på snapchat.

Men hva så med de akademiske kretsene, og nærmere bestemt fjernundervisningen ved HIST? I undervisningssammenheng benytter mange av fagene en klassisk modell, hvor man leser en gitt mengde lærestoff i en tekstfil og utfører en tilhørende oppgave. Dette er selvsagt en arbeidsmetode for studenter som har vært benyttet i lang tid, og er velfungerende.

Men i 2015, bør ikke undervisningen også kunne være noe mer? Bør ikke læring også kunne nyte godt av den teknologiske utviklingen? Som SSB viser avbryter om lag en av tre påbegynte studier, og for enkelte studier er prosentandelen alarmerende høy. Samtidig viser politikerne at de er åpne for å diskutere straffetiltak ved høye frafall.

Den nettbaserte undervisningen er praktisk, fordi man plutselig muliggjør studier fra stort sett hvor som helst, så lenge det finnes internett. Men sammenliknet med tradisjonell undervisning på campus, har den også unike utfordringer. Særlig er dette knyttet til økt ansvar for egenarbeid og ofte lavere terskel for absolutte tidsfrister. Studentene kan i større grad bestemme selv når de fullfører lesing og arbeidskrav, noe som fører med seg både frihet og ansvar. Videre vil det for mange nettstudenter vil det ikke knyttes like sterke bånd til faglærere og medstudenter, som ved studier der man kan møtes ansikt til ansikt på daglig basis. Slike faktorer bidrar til at også nettstudier sliter med frafallstallene.

Det å benytte teknologien

Men så er spørsmålet om man kan benytte den teknologien som nå finnes på en bedre måte? Kan man hjelpe studentene, da særlig nettstudentene, til å få en mer variert og motiverende studiehverdag?

Ved HIST har man oppdaget dette behovet for lengst. Svend Andreas Horgen, Studieleder for «itfag» og Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling, jobber med tiltak for å gjøre undervisningen mer variert og interaktiv for studentene. Dette innbefatter produksjon av video som supplement eller erstatning til tekstlig lærestoff, webinarer og mooc.

Det er også her HISTIV-prosjektet kommer inn i bildet. HISTIV står for HIST Interaktiv Veiledning, og er en applikasjon, som har som formål å skape en mer variert og interaktiv måte å lære på. Applikasjonen er først og fremst rettet mot nettstudenter, men vil kunne være et meget nyttig supplement også for campus-studenter.

I utgangspunktet tar HISTIV det samme lærestoffet som i dag blir presentert i tekstlige leksjoner for nettstudenter, og benytter moderne teknologi til å presentere stoffet på en ny måte. Man kan benytte tekst, lydfiler, statisk grafikk, animert grafikk og til og med 3D-modeller for å presentere lærestoffet, og har tilgang til flere ulike typer oppgaver som kan integreres i leksjonene. HISTIV er også bygget fullstendig modulært, hvilket vil si at en faglærer står helt fritt til å velge hvilke funksjoner som skal inkluderes i en gitt leksjon. La oss se raskt på litt av funksjonaliteten som allerede er inkludert i HISTIV.

Kombinasjonen av lyd, tekst og grafikk

Som i vanlige tekstlige leksjoner eller lærebøker, innehar HISTIV selvsagt verktøy for å presentere selve lærestoffet. Dersom faglærer ønsker det kan dette gjøres via enkel tekst, men HISTIV støtter også innspilling av lydfiler med tilhørende underteksting, hvor lærestoffet blir presentert mye på samme måte som på en tv.

Figur 1: Skjermdump fra en leksjon om variabler i Visual Basic. Meny til venstre, underteksting nede til høyre.

Denne metoden åpner opp mye av skjermen, noe som gir muligheten for plass til flere grafiske elementer som kan understøtte læringen. Samtidig har HISTIV også støtte for å oppdatere og eventuelt animere grafikken. I figur 1 ser vi et eksempel der grafikken benyttet er en oppstilling over vanlige datatyper i Visual Basic. Området kan også fint benyttes til bilder og annen grafikk.

I kategorien for lyd og bilde bør det også nevnes at HISTIV har støtte for visning av video, slik at man kombinere tekstlig innhold med videoinnhold i samme leksjon om dette er ønskelig.

Standard oppgaver

HISTIV støtter også to kjente og mye brukte former for oppgaver: flervalgsoppgaver og inndataoppgaver. I figur 2 ser vi et eksempel på gjennomføring av en flervalgsoppgave fra en leksjon om if-setningen i Visual Basic. HISTIV lar oss også benytte verktøy som lyd og grafikk til å manipulere flervalgsoppgaven. I figur 2 ser vi en animert pil, som benyttes i kombinasjon med en lydfil, til å forklare hvorfor svaralternativet brukeren klikket på var feil. Dette er med på å gi økt læringsverdi, fordi det er viktig å forstå ikke bare at man valgte feil alternativ, men også hvorfor. Ønsker man derimot ikke en slik funksjonalitet på en gitt oppgave, kan man fint la HISTIV ta seg av jobben og gi brukeren en standard tilbakemelding i stedet.

Figur 2: Flervalgsoppgave i HISTIV.

I inndataoppgaven handler det ganske enkelt om å komme frem til det riktige svaret. Det er støtte for flere aksepterte svaralternativer og visning av hint til brukeren.

Den virtuelle verdenen

HISTIV har også muligheten for konstruksjon av såkalte virtuelle verdener, som benytter 3D-modeller til å forme interaktive landskap brukeren kan navigere i og manipulere. La oss for eksempel si at man har et fag som omhandler fysisk og logisk datasikkerhet. Med HISTIV kan man bygge et interaktivt kontorlandskap som brukeren kan benytte seg av i læringen. Oppgaver kan her for eksempel være knyttet til det å sjekke bygningens serverrom for svakheter i sikkerheten, eller kontrollere hvor vidt de ansatte benytter sterke nok passord på arbeidsstasjonene sine.

En slik tilnærming vil låne enkelte elementer fra dataspill, men vil samtidig være fokusert på læring. Man får muligheten å tilby studentene en mer variert og visuell tilnærming til lærestoffet, med langt større muligheter for umiddelbar tilbakemelding på de handlingene man foretar seg i den virtuelle verdenen. Merk dog, at som med alt annet i HISTIV, trenger man ikke benytte en virtuell verden om det ikke finnes hensiktsmessig for lærestoffet.

I figur 3 ser vi et eksempel på en virtuell verden, i dette tilfellet fra leksjonen om if-setningen i Visual Basic. I denne oppgaven står brukeren ovenfor en utfordring, der vedkommende må skrive en kodestruktur som får de to fontenene til å fungere. Brukeren skriver inn kode, og HISTIV gir tilbakemelding på de inndata som gis, for å veilede brukeren videre gjennom lyd og undertekst.

Figur 3: Oppgave tilpasset en leksjon om if-setningen. 

HISTIV i dag og HISTIV i morgen

Det vi har sett på så langt summerer hoveddelen av funksjonaliteten i HISTIV etter endt bachelorperiode, og undertegnende mener den oppfyller hensikten med oppgaven, nemlig å lage et system som demonstrerer et alternativ til kun tekstlige leksjoner og lærebøker. Samtidig har HISTIV fokus på at selv om læringen gjøres mer interaktiv, og det lånes elementer fra dataspill, skal læringen selvsagt være effektiv og på et pedagogisk nivå som tilfredsstiller høyskolen.

Veien i det videre arbeidet med HISTIV kan spre seg i flere retninger. En mulighet er knyttet LMS, og implementere funksjonalitet som forum, opplasting av filer og ulik funksjonalitet knyttet til student administrasjon for faglærere og administratorer.

Utvidelse av den eksisterende funksjonaliteten vil selvsagt også være naturlig. Særlig vil det være spennende å utvide HISTIV sin mulighet for å vurdere inndata fra brukeren for å gi gode tilbakemeldinger basert på det brukeren foretar seg i applikasjonen.

En annen mulighet knytter seg til implementering av socket server, som vil gi HISTIV mulighet for sanntidskommunikasjon. Dette kan være knyttet til økt kommunikasjon gjennom for video og chat, for eksempel for gjennomføring av webinarer i HISTIV. Det er også mulig å koble sanntidskommunikasjon opp mot virtuelle verdener. Dette kan åpne for utfordrende oppgaver, hvor to eller flere studenter kan møtes i den virtuelle verdenen for å diskutere problemstillinger og finne løsninger.

Mulighetene videre er mange, og noe av styrken for en applikasjon tilknyttet en institusjon som HIST, er at det kan finnes gode løsninger blant både studenter og fagpersoner. Har du noen forslag eller meninger, så legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet under.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Dette innlegget har blitt publisert tidligere, men er fortsatt aktuelt (hvert år) og derfor republiseres det her.

Søknadsfristen til Samordna opptak (http://www.samordnaopptak.no/) er 15.april hvert år. Mange har søkt på enten studiet Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling eller studiet Bachelor i Informatikk med spesialisering i Drift, og starter i september i 1. klasse.

Men hva om du har studert IT tidligere et annet sted (uten å fullføre) og nå ønsker å starte for eksempel i 2. klasse på Informasjonsbehandling-studiet basert på det du tidligere har tatt? I så fall kan du søke deg inn på såkalt «lokalt opptak» og eventuelt komme rett inn i 2. klasse. Fristen for dette ikke er 15. april, men 1. juli. Det betyr at du som evt. har vært for sent ute for å søke via Samordna opptak, likevel kan få innpass, gitt at du har tilstrekklig mengde fritak fra før av (og det vurderer opptaksttjenesten).

• Supplering til Drift 2. år
• Supplering til Drift 3. år
• Supplering til Informasjonsbehandling 2. år
• Supplering til Informasjonsbehandling 3. år

Dersom du har flere spørsmål utover informasjonen i dette blogginnlegget og det som står i lenkene over, så ta kontakt med opptakstjenesten ved HIST på opptakstjenesten@hist.no eller ved å ringe/fylle ut dette skjemaet.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Søknadsfristen til Samordna opptak (http://www.samordnaopptak.no/) er 15.april hvert år. Mange har søkt på enten studiet Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling eller studiet Bachelor i Informatikk med spesialisering i Drift, og starter i september i 1. klasse.

Men hva om du har studert IT tidligere et annet sted (uten å fullføre) og nå ønsker å starte for eksempel i 2. klasse på Informasjonsbehandling-studiet basert på det du tidligere har tatt? I så fall kan du søke deg inn på såkalt «lokalt opptak» og eventuelt komme rett inn i 2. klasse. Fristen for dette ikke er 15. april, men 1. juli. Det betyr at du som evt. har vært for sent ute for å søke via Samordna opptak, likevel kan få innpass, gitt at du har tilstrekklig mengde fritak fra før av (og det vurderer opptaksttjenesten).

• Supplering til Drift 2. år
• Supplering til Drift 3. år
• Supplering til Informasjonsbehandling 2. år
• Supplering til Informasjonsbehandling 3. år

Dersom du har flere spørsmål utover informasjonen i dette blogginnlegget og det som står i lenkene over, så ta kontakt med opptakstjenesten ved HIST på opptakstjenesten@hist.no eller ved å ringe/fylle ut dette skjemaet.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Vi har endelig fått godkjent en høyaktuell masterutdanning som kanskje nettopp du kan søke på? Masterutdanningen er innen IKT-basert samhandling og dette er den første fullstendige masteren innenfor dette voksende fagområdet. Masterutdanningen er svært aktuell for de som har tatt bachelorutdanning ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, men selvsagt kan også andre med riktige kvalifikasjoner søke.

Bli i stand til å utnytte moderne samhandlingsteknologi, og bli en viktig støttespillere i dagens og framtidens kunnskapsarbeid. Dagens arbeidsliv er preget av komplekse, multifunksjonelle og multidisiplinære problemstillinger. Arbeidet utføres gjerne i team og prosjekter der de involverte har ulik utdannelse og faglig bakgrunn, varierende yrkeserfaring, samt forskjellig sosial og kulturell bakgrunn. De involverte er gjerne distribuert i tid og rom. For å øke organisasjonenes evne til å gjennomføre slike aktiviteter er moderne samhandlingsmetodikk,
organisasjonsutvikling, markedsføring og salg viktig.

Les mer om studiet på http://hist.no/ikt-basert-samhandling/

Påmeldingsfrist: 15. mai

Bruk 10 minutter på å se vår informasjonsvideo:

Tips gjerne andre du kjenner om dette tilbudet. Ønsker du mer informasjon så ta kontakt med oss på Avdeling for informatikk og e-læring, for eksempel:

• Knut Arne Strand (93 24 10 39) ­ knut.arne.strand@hist.no
• Tor Atle Hjeltnes (90 55 17 02) ­ toratle.hjeltnes@hist.no
• Monica Storvik (97 04 23 50) ­ monica.storvik@hist.no

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder Informasjonsbehandling

Dette innlegget er primært myntet på de som vurderer å søke seg inn på et Informatikk-studium. Gjelder det ikke deg, så har du kanskje familie/venner som er interesserte.

Mange er i disse dager i ferd med å gjøre et viktig valg. Kanskje det gjelder deg? Samordna opptak har søknadsfrist 15.april hvert år. Det studiet du søker deg inn på og de valg du tar nå, kan bidra til å forme ikke bare de neste årene av livet, men trolig også hele din yrkesaktive karriere. «Hva skal jeg velge?» – spør mange seg i disse dager. Det er et vanskelig valg, og et viktig valg.

Vi har ikke svaret, men vi vet at de som velger å søke seg inn på (og fullføre) et Informatikk-studium, ikke vil være arbeidsledige etterpå, og de kan også anvende sin kompetanse langt utover det mange oppfatter som «IT-bransjen». Det meste i dagens samfunn kan relateres til IKT.

Her er noen spørsmål til deg: Synes du IKT er gøy? Hva innen IKT-feltet «brenner» du for, eller ønsker du å lære mer om? Er du nysgjerrig på behandling av informasjon, oppsett av nettverk, programvareutvikling eller forretningsmessig bruk av IKT? Hva vil du lære mer om? Hvor relevant tror du IKT vil være om 10 år? Om 25 år? Gitt at du vil studere IT – er det da viktig for deg å lære både teori og samtidig øve praktiske ferdigheter? Vil du bli god på problemløsning og få en dypere forståelse og innsikt i IKT-faglige temaer? Liker du å jobbe sammen med andre eller foretrekker du å jobbe mer selvstendig?

Samordna opptak er portalen du går til for å søke deg inn på et studium innen høgere utdanning i Norge

Har du lest så langt, så kan du gjerne fortsette med å lese litt på de relativt grundige presentasjonene av våre studier som ligger på websidene til Høgskolen i Sør-Trøndelag. Les der, og spør om du lurer på noe (enten her i kommentarfeltet eller ved å kontakte den aktuelle studielederen som har ansvar for studiet du er nysgjerrig på). Det vi kan love deg er at vi gjør alt vi kan for at studentene våre skal bli fornøyde, og få en relevant utdanning.

1. Dataingeniør
2. Drift av datasystemer
3. Informasjonsbehandling
4. IT-støttet bedriftsutvikling

Nummer 1, 2 og 4 er campus-baserte studier i Trondheim. Nummer 3 er et nettbasert studium. Få også med deg avsnittene hvor tidligere studenter forteller om hva de mener. I tillegg kan du lese faglige innlegg fra noen av våre studenter på denne bloggen – kanskje det kan være til inspirasjon.

Lykke til med valget!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Per Kristian Kummermo

Per Kristian Kummermo, utdannet 2012, forteller om hvordan det er å jobbe som dataingeniør. Han er ansatt som konsulent hos Capgemini og har en typisk dataingeniørjobb.

Vi har stilt noen spørsmål til en tidligere student om utdanningen, miljøet og ikke minst hva som venter «på den andre siden». Denne teksten er for øvrig også lagt ut på websidene til HiST.

Hvordan er livet som student?

Jeg startet på HiST da jeg var 20 år, lettere forvirret etter å ha gått ett år på psykologi. Psykologi var fantastisk morsomt, men følte aldri det engasjerte mer enn akkurat nok til å fullføre førsteåret. Derfra suste jeg videre til HiST hvor jeg tok realfagsforkurs for å kunne velge i litt mer spennende utdanninger. Valget falt på dataingeniør, og jeg kan vel aldri si jeg har følt meg mer hjemme. La oss bare få det sagt, jeg er en fullblods stolt nerd. Det er først på HiST jeg fant folk som var like fokusert og lidenskapelige interessert i data som meg.

Fagmiljøet er enormt og det å sitte etter skolen å programmere med noen studenter ble hverdags. Menneskene du møter her kommer til å berike livet ditt både sosialt og ikke minst faglig. Om du er av den sosiale typen eller har en drøm om å være sosial, eller hater å være sosial, så meld deg inn i Tihlde. Det er en slags altmuligplass av en linjeforening for alt som kan virke interessant for en generell dataingeniør i form av fest, arrangement, kino m.m.

Hva synes du om fagene du har tatt?

Fagene (Per Kristian har gått på dataingeniørstudiet) dekker det du trenger av et grunnlag til å kunne ta til deg kunnskap utenfor klasserommet. Det som skiller seg ut, og det flotte med HiST, er at samtlige av lærerne er lidenskapelig interessert i det de underviser i. Det er ingenting som hindrer deg å spørre dem spørsmål, starte større diskusjoner rundt private IT-ideer eller bare fyre igang en diskusjon om fraktaler og tallrekker (takk Rivertz!).

Fagene er også fleksible. Har du lyst å lage et drømmeprosjekt er det lagt opp til muligheter både i samarbeid med forskjellige prosjektfag samt bachelor. Det jeg kort sagt prøver å si er at hvis du gjennomfører samtlige fag på dataingeniør har du grunnlaget til å gjøre det ufattelig bra i arbeidslivet etterpå. Hvis du derimot involverer deg enda mer, tar noen ekstra fag (du har nemlig muligheten til det også – se mer om bonusemneordningen her) og kicker igang noen hobbyprosjekt ved siden av; da er du spisset til å gjøre hva som helst.

Hvordan vurderer du arbeidsmarkedet?

Da jeg var ferdig hadde jeg to jobbmuligheter; den ene som systemutvikler, den andre som konsulent. Første tipset hvis du skal forsikre deg om jobb, er å ha sommerjobb i løpet av studietiden (gjerne allerede etter førsteåret). Dette vil gjøre deg attraktiv til videre jobb, samt gi deg praktisk erfaring du kan ta med deg videre til studiet.

Kort sagt er det vel slik at om du er interessert i hva du driver med, har gjort en grei innsats på skolen, så har du jobb. Arbeidsmarkedet for IT er råbra og som et tips kan jeg si at stå-på-vilje er også noe som arbeidsgivere ser veldig etter. Du må nemlig regne med å komme i situasjoner du har null peiling på der ute. Hvis første-instinktet ditt er å hive seg over det og ta det som en utfordring, skinner du lett gjennom bunken med CVer arbeidsgiver må grave gjennom.

Hvorfor valgte du å bli konsulent?

Jeg valgte til slutt å bli konsulent for Capgemini grunnet utfordringene de tilbyr og muligheten til å ufordre meg selv med både nye fagfelt og arbeidsoppgaver. Jobben gir meg fleksitid, muligheten til å reise, selvvalgt mengde ansvar, mye selvstendighet og muligheten til å jobbe med fantastiske dyktige mennesker.

Jeg er nå utplassert som webutvikler hos Telenor her i Trondheim, hvor jeg er en del av et team som står for å implementere en større løsning for bedrifter i Norge. Jeg jobber med både ny og gammel teknologi, og har påvirkninger på både tekniske og ikke-tekniske beslutninger som blir tatt for implementeringen. Akkurat nå jobber jeg med avansert JavaScript og HTML5 for å skape en moderne og brukervennlig tjeneste. HiST har hjulpet meg ved å gi meg tankeganger rundt løsningsorientering og hvordan man kan angripe forskjellige problemstillinger. Dette i tillegg til erfaring med gruppearbeid og gruppedynamikk er uvurderlig i jobbsammenheng.

Er det noe du vil legge til på tampen?

Er du interessert i IT, ute etter å møte fantastisk dyktige mennesker, søk dataingeniør! Du får et flott grunnlag til å kunne delta direkte i arbeidslivet eller ta videre utdanning innenfor IT. Du blir ikke å angre. Har du noen spørsmål er det bare å ta kontakt med per-kristian.kummermo@capgemini.com

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, studieleder

Det nærmer seg søknadsfristen til det nye studiet i «Samhandling og informasjonsdeling med IKT». Mandag 1. juli er siste frist. Søknadsskjema på nett finner du på http://hist.no/informatikk/samhandling/ (til høyre på siden med navnet «Send søknad»).

Etter søknadsfristen 1. juli vil det gå cirka 2 uker før du får et svar om opptak. I de to ukene skal søknader og vitnemål behandles, søkere skal rangeres og en del av dere skal realkompetansevurderes.

Søkningen til studiet er god. Nå 6 dager før oppstart er det 30 søkere til de 24 plassene. Dermed kan vi med sikkerhet slå fast at studiet kommer i gang. Oppstarten blir 3-4. september med en samling i Trondheim. Mer infor om dette kommer når vi vet hvem som blir tatt opp på studiet.

Det har kommet en del spørsmål om en kan søke dersom en ikke har en bachelorgrad. Ja, det kan man. Men for å komme i betraktning må man ha en god del relevant praksis. Husk derfor å krysse av for realkompetansevurdering i søknadsskjemaet dersom du er søker uten bachelor.

De to siste emnene i studiet er «Dokumentarkiv og informasjonsdeling» og «Prosjekt». La oss se litt på disse to.

Dokumentarkiv og informasjonsdeling handler om Opphavsrett, Creative Commons, Personvern. Informasjonsstrategi, kunnskapsadministrasjon, teknologi for informasjonsdeling, Informasjonsdeling og samarbeid. Eksempler på informasjonsdeling. Hvordan lage, organisere og administrere et dokumentarkiv. Hvordan bruke et dokumentarkiv, dokumentstyring, dokumentversjoner, historikk – arbeidsflyt og «livssyklusen» til dokumenter. Styring av tilganger, revisjonskontroll og sikkerhetskopiering.

I det siste emnet Prosjekt skal du praktisere alt det du har lært og da gjerne inn mot den bedriften du jobber i. Gjerne også sammen med 1-2 andre studenter slik at vi også da kan praktisere samhandling.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, studieleder

Det er mandag 17. juni og nøyaktig 14 dager til søknadsfristen til studiet Samhandling og informasjonsdeling med IKT. Jeg har sjekket søkerlisten og pr i dag er det allerede 8 søkere. Så ingen tvil med andre ord. Studiet ser ut til å slå an. Vi er i full gang med forberedelsene og gleder oss til å komme i gang.

Du finner flere tidligere innlegg om studiet på denne bloggen (det første her og det andre her). I dag skal vi se nærmere på to nye emner i studiet (de to første stod i et tidligere innlegg). Det er emnet Prosjektledelse med PRINCE2 og emnet Concurrent design.

Emnet Prosjektledelse med PRINCE2 skal gi studentene en grunnleggende forståelse for hovedprinsippene ved å planlegge, gjennomføre og følge opp prosjekter ved bruk av den generiske prosjektledelsesmetoden PRINCE2. Metoden er basert på velprøvde prinsipper innen prosjektledelse og den kan anvendes på svært forskjellige prosjekter som f.eks. organisasjonsutviklingsprosjekter, produktutviklingsprosjekter eller prosjekter hvor målet er å implementerer nye IT-systemer. Emnet gjennomgår bl.a. styring av prosjekter med utgangspunkt i variabler som tid, kostnader, kvalitet, omfang, usikkerhet og gevinster. Kombinert med praktisk prosjekterfaring og emnets læringsaktiviteter skal dette gi tilstrekkelig teorigrunnlag og ferdigheter til at kandidaten kan delta i og etter hvert fylle rollen som prosjektleder, i prosjekter hvor PRINCE2-metoden benyttes. Se mer om PRINCE2 på Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Prince2

Etter å ha gjennomført emnet Concurrent design skal studentene forstå viktigheten av multidisiplinær samhandling og concurrent design. Studentene skal kunne delta i multidisiplinær samhandling gjennom bruk av Concurrent Design-metoden (CCD). Studentene skal beherske emner som planlegging, forberedelse, kalibrering, gjennomføring og mellomarbeid i prosjekter som anvender Concurrent Design-metoden med sesjoner. Emnet tar også for seg prinsippene Concurrent Design bygger på, samt ulike suksessfaktorer for å lykkes med planlegging og gjennomføring av Concurrent Design.

I dette emnet inngår også en fysisk samling i Trondheim over 2 dager i slutten av januar der vi samles i CCD-rommet og gjør et case på concurrent design.

CCD-rommet

Du finner mer info om studiet på http://hist.no/informatikk/samhandling/. Klikk også på lenkene til venstre på denne siden for enda mer info. Til høyre på siden finner du lenken Send søknad.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, studieleder

I forrige blogginnlegg presenterte vi et nytt studium kalt Samhandling og informasjonsdeling med IKT. Nå skal vi se nærmere på emnene som inngår i studiet. Til sammen er det seks emner, tre i hvert semester. Hvert emne er på 5 studiepoeng. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på to av emnene som begge kjøres i første semester.

Samarbeidsteknologi: I dette emnet er det snakk om hvordan man kan møtes på nett, hvordan samarbeidet kan gjøres i praksis og hvordan man kan dele informasjon på nett. Konkret snakker vi her om det som på engelsk kalles for Computer Supported Cooperative Work. Vi kommer til på se på flere forskjellige verktøy for samarbeid og hvordan vi effektivt kan jobbe i team. Sentral er det også å kunne jobbe distribuert og hvilken verkstøystøtte som finnes for å jobbe distribuert.

Organisasjoners interne bruk av sosiale medier: Hva er Enterprise 2.0. Hvordan brukes sosiale medier i dag i og utenfor virksomheten. Oversikt over aktuelle Web 2.0-verktøy og Enterprise 2.0-ekvivalenter. Hvordan kan sosiale medier brukes for læring i en organisasjon. Nye former for samarbeid med nye verktøy. Forstå samhandlingsmønsteret i sosiale medier. Communities of practice internt i virksomheten. Hva skjer internt, hva skjer eksternt? Opplæringsbehov. Hvilke verktøyalternativer fins. «The hyperlinked organisation».

Klikk på emnenavnene for å få mer informasjon om hvert emne.

Vi tar gjerne imot kommentarer. Jobber du med i prosjekter der verktøy og metoder som dette kan være aktuelt? Har du erfaringer du kan dele med oss? Har du gode råd å gi oss før vi setter i gang disse emnene? Er det aktuelt for deg å søke på dette studiet?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, studieleder

Vi lanserer et nytt studium fra høsten 2013. Studiet går som fjernundervisning, er på 30 studiepoeng og har fått navnet «Samhandling og informasjonsdeling med IKT”. For at folk som allerede er i jobb skal kunne ta dette studiet er det satt opp på ”halv fart”, dvs de 30 studiepoengene tas over ett år.

Studiet er beregnet på deg som allerede har en 3-årig bachelorgrad og som i sin nåværende jobb arbeider i prosjekter der samarbeid med personer fra forskjellige fagdisipliner er sentralt. Det kan være ingeniører som prosjekterer nye bygg, nye produkter, helsearbeidere som utvikler nye behandlingsopplegg, politi som samarbeider med andre etater for å utvikle forebyggende tiltak av et eller annet slag eller det kan være it-folk som utvikler store it-systemer.

Opptakskravet er 3-årig bachelor eller tilsvarende. Alle typer utdanningsbakgrunn er relevante i denne sammenhengen da studiet det søkes opptak til nettopp omhandler samhandling mellom ulike fagområder. Derfor er det svært så relevant med forskjellig utdannings- og yrkesbakgrunn.

Studiet vil i svært stor grad dreie seg om gruppebasert samhandling og deling av informasjon på nett. Forskjellige typer samhandlingsverktøy på nett vil derfor står sentralt. Det forventes at alle studenter på studiet har samme progresjon i studiet og derfor fullfører i løpet av ett år. Dette kravet er nødvendig for å kunne få til samhandling. Vi ser gjerne at 3-4 personer fra samme arbeidsplass søker om opptak og derfor kan danne sin egen samhandlingsgruppe.

Studiet er finansiert av staten og det vil derfor ikke påløpe kursavgifter til dette studiet. Men det er lagt inn samlinger i studiet der det vil påløpe utgifter til reise og overnatting i Trondheim. En samling ved oppstart i begynnelsen av september og en samling i januar. Til begge samlingene legger vi opp til at én overnatting skal være tilstrekkelig.

Studiet består av 6 emner. En presentasjon av disse emnene kommer i blogginnlegg i neste uke.

Søknadsfristen er 1. juli 2013. Mer info om studiet og hvordan du søker kommer seinere på denne bloggen. Dersom du har kommentarer eller spørsmål til studiet bruk kommentarfeltet nedenfor. 

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)