Av: Svend Andreas Horgen

Vi holder på å lage en MOOC for tiden: Faget IKT i læring skal tilbys som MOOC for norske lærere til høsten.

Hvorfor er det relevant for deg som leser denne IT-faglige bloggen? Vi håper at erfaringene kan brukes i vårt øvrige nettbaserte tilbud.

I dag holdt jeg et innlegg på konferansen «MOOC for arbeidslivet» i Oslo. Du kan se presentasjonen nedenfor, og du ser da at vi mener en bør ta utgangspunkt i noen sentrale problemstillinger når et MOOC-tilbud skal designes:

Hva tror du om MOOC-ene fremover? Har du erfaring med MOOC, kanskje fra et studentperspektiv? Tror du det kunne vært gunstig å innlemme noen MOOC-prinsipper i våre øvrige nettbaserte fag?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder

Vi ønsker alle som har meldt seg på et lærerikt semester.

En del av våre studenter har studert nettbasert hos oss før, men ikke alle. Nettstudier har som kjent noen fordeler: Studer mer fleksibelt, hjemme fra sofaen eller der du vil, gjerne i tillegg til jobb. Tradisjonelle forelesninger og campus-undervisning er erstattet av digitalt lærestoff, kommunikasjon med faglærer og medstudenter, og digitale læringsaktiviteter. Vi mener nettbasert undervisning gir minst like god læring som campusbasert.

Enten du er en dreven nettstudent eller nokså fersk med nettstudier, så kan det være nyttig med noen konkrete nettstudietips. Jeg kommer med noen gode tips her. Det kan også være at du som leser har andre tips, eller spørsmål. Del dem gjerne ved å legge igjen en kommentar, så kommer de andre lesere til gode, og kanskje bloggforfatteren kan lære noe nytt også 🙂

• Modellen vår asynkron, så du kan studere fleksibelt. Jeg anbefaler deg likevel å logge inn i alle fagene du skal ta i dette semesteret i dagene rundt oppstart den 3.september slik at du kommer godt i gang. Du logger inn i itslearning for å få tilgang til hvert fag du tar. Egen info skal være sendt om dette.
• Noter fristene: Skriv ned viktige frister i kalenderen din, særlig frister for oppmelding til eksamen, avmelding til eksamen (i fall du får bruk for det), eksamensdato og liknende. Sjekk opp formell informasjon du har fått (og får) fra oss, og noter deg fristene med en gang så du ikke glemmer noe.
• Disponer tiden: Siden nettstudiene starter opp litt senere enn campus-studiene er det ekstra viktig å jobbe strukturert så en rekker gjennom pensum på en god måte
• Jevn jobbing: Vi ønsker å tilby fleksibilitet. I de fleste fag kan frister brytes, men du bør likevel studere jevnt og trutt om du har muligheten til det. Erfaring og forskning viser at dybdelæring skjer best over tid.
• Målbevissthet: Sett deg mål. Ta deg noen minutter til å skrive ned hva du ønsker med faget/fagene du tar dette semesteret. Ikke bare karakterer, men hva du ønsker å lære. Legg vekt på din motivasjon for å studere og skriv det med egne ord. Se jevnlig tilbake på dette, særlig når du opplever at studiene går litt tungt.
• Få oversikt tidlig: Logg deg inn i læringsplattformen vi bruker (itslearning) og les informasjonen i de fagene du skal ta nå dette semesteret. Det kan være faglærer har lagt ut viktig informasjon som bør noteres, frister som ikke kan brytes og liknende. Selv om du skulle ønske å vente litt med å sette inn studietrøkket, og dette er ok å gjøre i det aktuelle faget, er det lurt å bruke noen minutter på å få oversikt over hvordan faget et organisert og lagt opp.
• Bruk diskusjonsforumet: Når du er nettstudent i et asynkront e-læringsopplegg, er det likevel mange muligheter til å kommunisere med faglærer og medstudenter. Særlig diskusjonsforumet i hvert enkelt fagrom i itslearning bør brukes flittig. Her kan du utveksle tanker, spørsmål, svar, erfaringer, tips, triks eller bare sosialisere litt. I noen fag har vi synkrone møter, for eksempel webinarer eller spørretimer.
• Se videoer: Vi har laget noen videoer som skal hjelpe i «jungelen» av datasystemer. Det er totalt 3 korte videoer på disse to sidene som bør ses: http://itfag.hist.no/public/info/studereHosOss.jsp og http://itfag.hist.no/public/info/merStudiemodell.jsp
• Effektivitet: Du studerer nettbasert. Jobber du effektivt? Kan du bli mer effektiv og lære enda bedre? Verdt å sjekke ut: Tipsserie om effektivitet og produktivitet, skrevet av undertegnede på itfag-bloggen, får mange nye innlegg fremover og har en del nyttige ting til nå: http://blogg.itfag.no/tag/tipsserie/
  I tillegg finner du hele 12 innlegg om et nyttig verktøy for både studenter og de i jobb, nemlig Evernote, publisert i august 2013: http://blogg.itfag.no/tag/evernote/.
• Ta kontakt: Når du står fast som nettstudent, må du ikke vente og håpe at ting løser seg av seg selv. Tiden går, og du kan miste verdifull tid og kanskje måtte gi opp fordi du ikke rekker alt. Det er mye bedre å spørre en gang for mye enn for lite. Har du spørsmål knyttet til administrative ting, så spør Ingrid i administrasjonen hos oss (73559564). Har du spørsmål om fagvalg, eller generelle tilbakemeldinger (ris, ros, tips, ønsker) til oss på det faglige, så kontakt undertegnede som er studieleder (73559269 eller svend.horgen alfakrøllen hist.no). Har du spørsmål om det faget du tar, står fast i en øving, kommer ikke videre, finner ikke lærestoffet eller andre ting, så spør faglærer. Vi er her for å hjelpe deg men du må selv lære det du skal lære 🙂

Kommunikasjon, from svendah on flickr (statister: Ingrid og Svend Andreas, fotograf: Kollega Mads Eilertsen)

Lurer du på noe, så spør gjerne ved å legge igjen en kommentar. Og som tidligere nevnt: Har du egne tips du anser som gode, så del dem gjerne i kommentarfeltet.

Lykke til med nettstudiene dine!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder nettbaserte fag

Det er snart tid for høstens nettbaserte studier. På vegne av alle som jobber ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST ønsker jeg tidligere og nye studenter hjertelig velkommen til en lærerik høst! Påmeldingsfrist er 2.september og oppstart 3.september. Har du ikke allerede gjort det, så sjekk ut om det er noen fag du er interessert i på http://itfag.hist.no

Vi håper du som studerer nettbasert får godt utbytte og lærer mye. Vi har forresten innført Microsoft Lync og Office 365 i HiST siden sist, og det betyr at du som student får tilgang til veldig gode, nettbaserte verktøy for samarbeid og læringsstøtte. Ja – det gjelder også nettstudenter som tar bare enkeltfag. I stadig flere fag tester vi ut synkron undervisning hvor læreren kan møte studentene virtuelt i sanntid. Små nettmøter kan være effektive enten når en står fast og trenger hjelp (dele skjermen) eller for å samle litt større grupper til spørretimer i ny og ne. Likevel har vi en asynkron modell som betyr at du kan studere i eget tempo, uten krav til oppmøte, når du vil og hvor du vil. Målet med synkrone opplegg er å utfylle det asynkrone og tilby sanntid for de som ønsker det. Har du muligheten til å delta på en aktivitet i sanntid, så oppfordres du til å bli med. Det er som regel lærerikt, og gir et annet forhold til medstudenter og lærere.

  by  svendah 

Må forresten nevne at vi har flere nyheter i høst: C++ for programmerere er et avansert programmeringsfag som skal gi de som kan OOP fra før av en god innføring i C++. Datastøttet samhandling handler om teknikker og verktøy for distribuert samhandling, prosjektstyring og liknende. Organisasjon og ledelse gir blant annet en innføring i organisasjonsteori, organisasjonsstrukturer og ledelsesprinsipper. Vi har også et nytt fag for lærere, eller de som bare er interessert i «læring»: PLN – personlig læringsnettverk. Og som vanlig er det en rekke fag å velge mellom på http://itfag.hist.no.

Erfaringsmessig har mange studenter spørsmål om fagene eller trenger råd til fagsammensetning. Det er bare å ta kontakt med studieleder Svend Andreas Horgen på telefon 73559269 eller svend punktum horgen snabelalfakrøllekrallekrille hist punktum no, så får du gode råd.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Vi ønsker å bli mer synlige i søkemotorer som for eksempel Google. Hvilke termer og begreper bruker du når du skal søke etter «nettbasert utdanning»? Hvilke IT-termer søker du etter? Dine kommentarer og innspill er veldig verdifulle!

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder for nettbaserte itfag og nettstudiet Bachelor i Informasjonsbehandling

Hvert semester gjennomfører vi en større evaluering som ledd i kvalitetssikringen for våre nettfag. Takk til de som tok seg tid til å svare på undersøkelsen (sendt ut til alle som var vurderingsmeldt) i slutten av mai.

Vi ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST jobber hardt for at du skal få en god opplevelse når du studerer hos oss. Tilbakemeldingene fra vårens undersøkelse er et viktig verktøy og til stor hjelp for oss til å forbedre oss.

Utdrag fra undersøkelse i et av fagene (klikk for større versjon)

Svarene i undersøkelsen viser at nettstudentene totalt sett er fornøyde med tilbudet, fagopplegget og det pedagogiske. Samtidig ser vi at det er noen områder hvor vi fortsatt må arbeide med for å forbedre oss:

• Enda bedre engasjement fra faglærernes side.
  Tiltak: Utvikling av en nettlærerguide hvor lærerne får tips til hvordan de kan kommunisere bedre og mer aktivt med studentene via for eksempel diskusjonsforum og webmøter.
• Noe fagstoff er utdatert i noen få fag.
  Tiltak: De aktuelle faglærerne tar tak i dette.
• Manglende kvalitet på øvingsretting i noen fag.
  Tiltak: Både veiledere som vi tilsetter og faglærere som retter selv, får påminnelse om hvordan en god tilbakemelding skal se ut. Det skal ikke være lov å bare skrive «godkjent» som respons på en øving. Vi ønsker at alle nettstudenter skal få godt læringsutbytte av øvingsoppgavene de leverer inn, og gode kommentarer er et viktig ledd i denne læringen.
• Mer videobasert lærestoff.
  Tiltak: Noen fag har allerede (mye) videobasert lærestoff, men på langt nær alle. AITeL ledet et forskningsprosjekt støttet av Norgesuniversitetet om pedagogiske muligheter med video som nå er avsluttet. Lærerne vil få tilgang til resultatene og kunnskapsbasen som ble utviklet i det prosjektet.
• Ymse. Når det er opptil flere fritekstfelter i en undersøkelse, kommer det veldig mange konkrete og matnyttige tilbakemeldinger. Både på ting som fungerer og ting som kan gjøres anderledes.
  Tiltak: Hver faglærer har fått tilbakemeldinger for sitt fag, og tar med seg tilbakemeldingene som innspill i sitt arbeid med å forberede fagene neste gang.

Når en selger et produkt eller en tjeneste, vil ulike kunder kunne ha ulik opplevelse og utbytte. Vi tilbyr et komplekst produkt, nemlig 50 nettbaserte fag på høgskolenivå som undervises av ca 35 faglærere. Vi får jevnt over veldig gode tilbakemeldinger, men vil jobbe med å forbedre oss der vi får negative tilbakemeldinger. Hver faglærer har fått en oppsummering for sitt fag, og må selv foreslå passende tiltak, i tillegg til at undertegnede følger opp generelle ønsker som er løsbare. Hvis du har innspill til prosessen i kvalitetsarbeidet vårt så legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, faglærer Ajax

I prosjektet i faget Ajax ble studentene utfordret til å lage et lite system for administrasjon av huskelapper. Du vet – de gule, grønne, blå og røde post-it-lappene du kanskje klistrer rundt her og der i huset ditt.

Penn og papir har sine ulemper

Slike lapper hjelper deg til å huske hva du skal gjøre, men det er mange fordeler med en digital versjon:

• Mulighet for å angi et tidspunkt for når lappen skal begynne å vises. Tanken her er at du kan registrere en lapp som ikke vises før et tidspunkt er passert. Hvis du for eksempel skal kjøpe billett til en konsert, og billettene ikke legges ut før om tre uker, trenger du ikke se lappen før dagen før utleggingen.
• Et lite søkefelt for å filtrere ut hvilke lapper som vises. En lapp har typisk egenskaper som id, tekst, tidspunkt og farge. I tillegg til vanlig tekst-søk, skal det være mulig å søke etter lapper med gul farge, alle som matcher et tidsrom og liknende.
• Mulighet for å lett legge til, slette, endre og flytte rundt på lapper.
• Det blir aldri noe problem å tolke sin egen håndskrift 🙂

Det kom inn mange gode svar. Her er to eksempler som har er brukervennlige, fine å se på, oversiktlige i navigasjonen, og med en god «Ajax-look-and-feel».

Tor Arne Pedersen Thune går på Informasjonsbehandling og har laget løsningen du ser i bildet nedenfor. Prøv gjerne løsningen selv på http://www.stud.aitel.hist.no/~tathune/ajax/prosjektoppgave/

Klikk på bildet for å teste løsningen

Simen Brenne Wigtil og Torstein Landrø valgte å jobbe gruppevis. De går i 3.klasse dataingeniør (systemutviklingsretningen) og har laget løsningen du ser i bildet nedenfor. Prøv gjerne løsningen selv på http://stud.aitel.hist.no/~simenbw/Ajax/prosjekt/

Klikk på bildet for å teste løsningen

Andreas Kristensen skal starte i 3.klasse og har laget løsningen du ser i bildet nedenfor. Prøv gjerne løsningen selv på http://www.stud.aitel.hist.no/~andreakk/ajax/prosjekt/login.php

Klikk på bildet for å teste løsningen

Er det noen detaljer som du liker i disse løsningene?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder

Denne uken startet våre nettbaserte studier for våren 2013 opp. Vi ønsker alle som har meldt seg på et lærerikt semester.

En del av våre studenter har studert nettbasert hos oss før, men ikke alle. Nettstudier har som kjent noen fordeler: Studer mer fleksibelt, hjemme fra sofaen eller der du vil, gjerne i tillegg til jobb. Tradisjonelle forelesninger og campus-undervisning er erstattet av digitalt lærestoff, kommunikasjon med faglærer og medstudenter, og digitale læringsaktiviteter. Vi mener nettbasert undervisning gir minst like god læring som campusbasert.

Enten du er en dreven nettstudent eller nokså fersk med nettstudier, så kan det være nyttig med noen konkrete nettstudietips. Jeg kommer med noen gode tips her. Det kan også være at du som leser har andre tips, eller spørsmål. Del dem gjerne ved å legge igjen en kommentar, så kommer de andre lesere til gode, og kanskje bloggforfatteren kan lære noe nytt også 🙂

• Noter fristene: Skriv ned viktige frister i kalenderen din, særlig frister for oppmelding til eksamen, avmelding til eksamen (i fall du får bruk for det), eksamensdato og liknende. Sjekk opp formell informasjon du har fått (og får) fra oss, og noter deg fristene med en gang så du ikke glemmer noe.
• Disponer tiden: Siden nettstudiene starter opp litt senere enn campus-studiene er det ekstra viktig å jobbe strukturert så en rekker gjennom pensum på en god måte
• Jevn jobbing: Vi ønsker å tilby fleksibilitet. I de fleste fag kan frister brytes, men du bør likevel studere jevnt og trutt om du har muligheten til det. Erfaring og forskning viser at dybdelæring skjer best over tid.
• Målbevissthet: Sett deg mål. Ta deg noen minutter til å skrive ned hva du ønsker med faget/fagene du tar dette semesteret. Ikke bare karakterer, men hva du ønsker å lære. Legg vekt på din motivasjon for å studere og skriv det med egne ord. Se jevnlig tilbake på dette, særlig når du opplever at studiene går litt tungt.
• Få oversikt tidlig: Logg deg inn i læringsplattformen vi bruker (itslearning) og les informasjonen i de fagene du skal ta nå i vår. Det kan være faglærer har lagt ut viktig informasjon som bør noteres, frister som ikke kan brytes og liknende. Selv om du skulle ønske å vente litt med å sette inn studietrøkket, og dette er ok å gjøre i det aktuelle faget, er det lurt å bruke noen minutter på å få oversikt over hvordan faget et organisert og lagt opp.
• Bruk diskusjonsforumet: Når du er nettstudent i et asynkront e-læringsopplegg, er det likevel mange muligheter til å kommunisere med faglærer og medstudenter. Særlig diskusjonsforumet i hvert enkelt fagrom i itslearning bør brukes flittig. Her kan du utveksle tanker, spørsmål, svar, erfaringer, tips, triks eller bare sosialisere litt. I noen fag har vi synkrone møter, for eksempel webinarer eller spørretimer.
• Se videoer: Vi har laget noen videoer som skal hjelpe i «jungelen» av datasystemer. Det er totalt 3 korte videoer på disse to sidene som bør ses: http://itfag.hist.no/public/info/studereHosOss.jsp og http://itfag.hist.no/public/info/merStudiemodell.jsp
• Effektivitet: Er du effektiv når du først setter deg ned og jobber med noe? Når du studerer, så jobber du. Du jobber med lærestoff. Du lærer. Det kan være kjedelig. Du kan bli avbrutt. Du kan føle deg stresset, overveldet, miste oversikten, … I en tipsserie om effektivitet på bloggen vår får du mange konkrete, gode tips som du med fordel kan benytte deg av i studiesituasjonen. Forrige innlegg, for eksempel, om en gjøremålsliste, passer utmerket for nettstudier. I et senere innlegg skal vi konkretisere hvordan studenter kan sette opp en gjøremålsliste for sine fag, og slik få mer fokus på hva som skal gjøres og hjelp til å prioritere slik at ting gjøres i passende rekkefølge og til riktig tid. I tillegg gjennomgår tipsserien tips til bruk av smarte verktøy; typisk DropBox, Google Docs, Evernote, mobiltelefonen din, spesialprogrammer du trolig ikke har brukt til nå, og liknende. Høres dette interessant ut, så følg med superenkelt ved å abonnere på nye blogginnlegg via e-post (varslingsboks øverst til høyre på siden du leser akkurat nå).
• Ta kontakt: Når du står fast som nettstudent, må du ikke vente og håpe at ting løser seg av seg selv. Tiden går, og du kan miste verdifull tid og kanskje måtte gi opp fordi du ikke rekker alt. Det er mye bedre å spørre en gang for mye enn for lite. Har du spørsmål knyttet til administrative ting, så spør Ingrid i administrasjonen hos oss (73559564). Har du spørsmål om fagvalg, eller generelle tilbakemeldinger (ris, ros, tips, ønsker) til oss på det faglige, så kontakt undertegnede som er studieleder (73559269 eller svend.horgen alfakrøllen hist.no). Har du spørsmål om det faget du tar, står fast i en øving, kommer ikke videre, finner ikke lærestoffet eller andre ting, så spør faglærer. Vi er her for å hjelpe deg men du må selv lære det du skal lære 🙂

Kommunikasjon, from svendah on flickr (statister: Ingrid og Svend Andreas, fotograf: Kollega Mads Eilertsen)

Lurer du på noe, så spør gjerne ved å legge igjen en kommentar. Og som tidligere nevnt: Har du egne tips du anser som gode, så del dem gjerne i kommentarfeltet.

Lykke til med nettstudiene dine!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Atle Nes

En av nyhetene i fagporteføljen til itfag i vår er faget
Applikasjonsutvikling for Windows Phone. De siste årene har det blitt veldig populært å utvikle mobil-apps til både iPhone og Android. Vi har hatt mange studenter som har tatt Android-faget. Det blir spennende å se hvor populær Windows-plattformen blir blant utviklere og brukere.

I faget får studenten en grunnleggende innføring i utvikling av applikasjoner for mobiltelefoner med Windows Phone 8. Windows 8 ble lansert i høst sammen med Windows Phone 8. Dette er et relativt nytt marked som har potensiale til å nå ut til mange brukere. Det er store muligheter til å være først ute med å lage en applikasjon som ikke finnes på denne plattformen ennå.

Apps på Windows Phone. Bildet er hentet fra Techradar

Faget passer best for de som har en Windows 8 telefon, men det er ikke noe krav. Visual Studio 2012 er inkludert i SDK for Windows Phone og kan lastes ned gratis. Denne har innebygget emulator som simulerer en virkelig telefon.

Faget undervises 100 % nettbasert, noe som betyr at du kan studere fleksibelt når du vil og der du vil. Det er krav om å gjøre noen obligatoriske øvinger. I stedet for eksamen, settes karakteren basert på et 5-ukers prosjekt som gjennomføres individuelt. Prosjekt som vurderingsform har vi gode erfaringer med fra andre fag. Da får studenten lære over tid og tidspresset en ellers kan felles av på en eksamen spiller ikke inn i vurderingen. Les gjerne mer i fagbeskrivelsen.

Hva tenker du om fremtiden til Windows Phone?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Vet du hva et bonusemne (bonusfag) er? Det er en flott ordning som ordinærstudenter som tar et av våre fire bachelorstudier kan benytte seg av (Dataingeniør, IT-støttet bedriftsutvikling, Drift, Informasjonsbehandling). Gitt at du fullfører alle fag du skal i løpet av et semester, så kan du i det neste semesteret få velge – helt gratis – et ekstra fag fra http://itfag.hist.no. I stedet for å ta 30 studiepoeng får du ta 35. Det er faktisk også mulig å ta hele 40 studiepoeng (to bonusemner) fra tredje semester av, noe som maksimalt gir rom for 225 studiepoeng i stedet for 180!!! Det betyr i praksis at du på 3 år har tatt MER enn 3 og et halvt år med studier. Vi ser på dette som en bonus. Her er noen fordeler:

• Bonusemnene er nettbaserte, og du må studere på egenhånd. Dermed kan du trolig få tid til å passe bonusemner inn i din øvrige hverdag. Frister må selvsagt holdes, men det er likevel fleksibelt. I praksis er bonusemnene det samme som tilbys som betalfag til fjernstudentene ved AITeL.
• Det å studere nettbasert øver din evne til selvstendig læring.
• Du blir mer attraktiv i arbeidsmarkedet fordi du kan skilte med flere emner enn normalt på vitnemålet ditt, som igjen betyr at du har en bredere faglig portefølje.
• Du blir mer attraktiv i arbeidsmarkedet fordi vitnemålet ditt signaliserer at du har stor arbeidskapasitet.

Står det ikke i studieplanen din at du skal lære om Android-utvikling? Da kan du ta det som bonusemne. Vil du lære om Powershell, men har ikke noe om det i studiet «IT-støttet bedriftsutvikling»? Ta det som bonusemne. Tror du det er lurt med kompetanse på Citrix? HTML5? XML-teknologi? Sharepoint? Kvalitet i programvaresystemer? Sosiale medier? Ta dem som bonusemner.

Nam nam, from svendah on flickr. Livet er læring, men hvilke biter vil du spise?

Hvorfor tilbyr vi bonusemner til våre ordinærstudenter? Vi har våre grunner. For det første ønsker vi å tilby våre studenter mulighet til å lære enda mer enn det studiet er satt opp med. For det andre vet vi at tilbudet vårt via http://itfag.hist.no er aktuelt for næringslivet, og vi ønsker at ordinærstudentene skal få gode jobber. Det gjør også HiST studiested mer attraktivt og kan bidra til å øke renomméet vårt utad. Vi kjenner ikke til at andre studiesteder kan tilby tilvarende bonusordning. I tillegg generer bonusemner noen ekstra studiepoeng.

Du kan ta bonusemner i et semester uten å måtte ta det i et annet semester. Bare sørg for at du oppfyller kravene i forkant.

Den vanligste årsaken til at studenter ikke tar bonusemner, er at de har jobb «på si» og derfor ikke tid. Vurderer du å ta deg kveldsjobb og bruke din ledige hjernekapasitet på å bære ut mat til sultne trøndere på en av byens mange restauranter for å tjene noen ekstra slanter? Gjør gjerne det, men pass på å få med deg argumenter for å heller investere i å ta bonusemner i denne FAQ-en.

Har du tenkt å ta bonusemner fremover? Hvorfor/hvorfor ikke? Har du erfaringer med å ta bonusemner som kan være nyttige for andre? Legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Tone Størksen, itfag-student høsten 2012 som har tatt blant annet faget Sosiale medier

Jeg er student og går på etter og videreutdanning innenfor informatikk fag. Undervisningen er nettbasert. Det er derfor enkelt å studere samtidig som man har en jobb på dagtid. I høst har jeg tatt to fag her på HIST, lokale informasjonstjenester og forretningsmessig bruk av sosialemedier. Valget var bevist fra min side. Jeg ser på de to fagene som jeg har valgt som en videreutvikling og påbygging av Prosjektledelse og Microsoft SharePoint Server som jeg tok sist semester. For min del er dette er en fagkombinasjon som passer godt sammen, jeg har selvsagt planer om å ta flere fag her på høyskolen, etter jul.

Sosialemedier eller forretningsmessig bruk av sosialemedier var et fag jeg gikk til med store forventninger. Akkurat det tror jeg alle som velger dette faget gjør. Fra før hadde jeg det man kan kalle allmennkunnskaper om privat bruk av facebook, Twitter, blogg og Youtube. Jeg var ganske vag i min bruk av dette mediet også privat. Grunnen var at jeg følte at jeg ikke hadde helt de rette kunnskapene på dette mediet. Foruten å holde kontakt med familie og venner på «Chattnivå» var jeg litt usikker på hvordan jeg kunne utnytte mediets fulle potensiale. Da tenkte jeg ikke på, bare privat, men også i jobbsammenheng. Faget sosialemedier viste seg å gi meg nettopp denne kunnskapen som jeg manglet.

Faget startet med at vi skulle opprette en blogg som skulle være den kanalen vi brukte til å løse oppgavene vi fikk i løpet av semestret. Alle skriftlige bidrag presenterte vi på vår egen blogg. Jeg opprettet denne bloggen: http://bloppity.wordpress.com/ Når vi leverte inn oppgaver til vurdering, oppgav vi kun linken til vårt arbeid på bloggen. Dette er veldig bra arbeidsform, ikke bare for at det er sosialemedier som er faget, men også det faktum at man måtte virkelig skjerpe seg stort, nettopp for at alle kunne se mitt arbeid, medstudenter og andre nettbrukere. Jeg ble altså tvunget til å tenke særlig godt igjennom det jeg skrev. Dette er også selve kjernen i etikk i sosialemedier, -at man tenker seg om, før man ytrer en mening på nettet.

Faget er inndelt i 5 moduler, som utgjør 5 ulike temaer innenfor forretningsmessig bruk av sosialemedier:

1. Forretningsmessig bruk av sosialemedier
2. Strategi for sosialemedier
3. Relasjoner og ansvarsforhold
4. Måling og måleverktøy
5. Etikk og kampanjer

Gjennomarbeidingen av disse fem temaene hjalp meg til en bevisstgjøring av mitt eget forhold til sosialemedier, jeg lærte meg også å se andres adferd i et nytt lys både på godt og vont. Ved å tenke igjennom disse temaene og bruke dem aktivt på nettet i form av blogginnlegg og presentasjoner fikk jeg prøvd ut tema som også i noen tilfeller kan skape debatt. Jeg fikk virkelig sett med egne øyne at riktig bruk er positivt for deg selv og virksomheten. Feil bruk kan ofte få katastrofale og/eller lite ønskelige resultater. Eksempler på dette tatt fra min egen blogg er for eksempel: http://bloppity.wordpress.com/2012/11/05/om-a-brenne-seg-i-sosialemedier/#comments

Ved å skrive om etikk i sosialemedier der jeg brukte et faktisk eksempel på noen som hadde opplevd uheldige konsekvenser med bruk av sosialemedier som kommunikasjonskanal utad, fikk jeg respons kan man si.

Et annet eksempel er på temaet der jeg skrev om forventningsfaktorer: http://bloppity.wordpress.com/2012/09/06/113/#comments. Dette innlegget ble også plukket opp av den bedriften jeg valgte som eksempel, og fikk en hyggelig tilbakemelding fra kommunikasjonsdirektøren i NextGenTel tilbake.

Alt i alt har faget gitt meg ikke bare fagkunnskapen, men jeg har også fått muligheten til å prøve ut kunnskapen på faktiske forretningsmessige forhold. Det har gjort at jeg har virkelig fått se med egne øyne og erfart konsekvenser og reaksjoner.

For min del vil jeg si at det inntrykket og kunnskapen jeg sitter igjen med er, at det kan være lurt å gjøre et grundig forarbeid før man velger å slippe bedriften på luften på sosialemedier. Starte forsiktig, sørg for at du kan møte brukernes forventninger, lage retningslinjer for bruk og lage en sosialemedier strategi før man går i gang. Faget har lært meg at gjør man det, har man et godt grunnlag for å lykkes med virksomhetens bruk av sosialemedier.

Etter å ha tatt dette faget føler jeg at jeg har den verktøykassen med meg som jeg trenger for å navigere på best mulig måte i dette sosialemedie samfunnet. Jeg vet nå hva som skaper suksess og hva som kan være fallgruver. Jeg føler jeg har det grunnlaget jeg trenger for å etablere en bedrift på sosialemedier og forhåpentligvis er jeg nå i stand til å skape merverdi for bedriften og kundene.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen

Programmering er viktig i dagens IT-bransje. Det kan være vanskelig å velge fokusområde. Her er en kort gjennomgang og oversikt over ulike programmeringsfag vi tilbyr, og noen ord om hva du lærer og hva som kan være lurt å ta.

Innføringsfag, krever ingen forkunnskaper

I disse fagene skal du lære grunnleggende prinsipper for programmering. Uavhengig av programmeringsspråk må du som skal programmere lære om variabler, datatyper, løkker, arrays (tabeller, matriser), funksjoner (metoder) og liknende. Det får du gjennom innføringsfagene.

• Programmering i C++: C++ har en syntaks som er småvanskelig å lære seg. C++ er mye brukt i bransjen og dersom du kan C++ vil du lett kunne lære andre språk senere. Faglærer: Ole Christian Eidheim.
• Programmering i Visual Basic: Dette språket er laget av Microsoft og har en noe særegen syntaks. Fordelen er at det er lett å jobbe i Visual Studio (utviklingsmiljøet) og lett å komme i gang. Faget tar ikke opp noe objektorientering, da det heller tas opp i det videregående faget Objektorientert programmering med systemarbeid (se nedenfor). Faglærer: Svend Andreas Horgen.
• Programmering i Java: Du lærer grunnleggende objektorientert programmering. Du lærer om klasser og objekter i tillegg til løkker, if-setninger, funksjoner og liknende. Faglærer: Vuokko-Helena Caseiro.

Visual Basic er nok enklest av de tre innføringsfagene. Java har noe høyere vanskelighetsgrad enn Visual Basic, men det gir et perfekt grunnlag for videre fag om objektorientert utvikling og mange i bransjen i dag etterlyser Java-kompetanse. Programmering i C++ er (etter min mening) vanskeligst, men veldig nyttig å kunne. Det er ikke noe minus å beherske C++ i dag. Tvert i mot. Det går an å ta flere av disse, men det er noe smør på flesk å både ta VB, Java og C++ så jeg anbefaler heller å fokusere på et av dem og gå i dybden på noe annet.

Videregående fag innen Microsoft-verdenen

Dette er fag du kan ta for å lære mer programmering utover det innføringsfagene tar opp. Du trenger ikke å ha tatt Visual Basic for å fortsette med et av disse, men må da bruke litt tid på å orientere deg i Visual Studio.

• Objektorientert programmering med systemarbeid: Dette er på 10 studiepoeng, og er et oppfølgerfag til Programmering i Visual Basic. Det fortsetter der Visual Basic-faget slapp, og går over på objektorientering, kobling mot databaser og liknende. MERK: Tar du både Visual Basic og dette faget får du totalt 15 studiepoeng og en relativt grundig innføring i databasedrevet programmering og forståelse for utvikling av et større system. Faglærere: Atle Nes, Tore Mallaug og Nils Tesdal.
• C#.NET: programmering med C#. Forutsetter kunnskap innen objektorientering. Faglærere: Mildrid Ljosland og Grethe Sandstrak

Videregående fag innen Java-verdenen

Det å dypdykke i Java er ikke dumt. I IT-bransjen er det stor etterspørsel etter dyktige Java-utviklere. I disse videregående fagene lærer du mer programmering utover det innføringsfagene tar opp.

• Videregående programmering i Java: Går i dybden på avanserte objektorienterte teknikker som arv, polymorfi, samarbeid og liknende. Faglærer: Nils Tesdal.
• Applikasjonsutvikling for Android: krever gode programmeringskunnskaper i Java. Dette er et veldig populært fag men en må ikke kaste seg uti det uten å ha nok forkunnskaper. Du lærer å lage apper til Android (mobiltelefoner). Du lærer også litt om MVC i dette faget. Faglærere: Mildrid Ljosland og Tomas Holt.

Andre videregående programmeringsfag

Her er en oversikt over noen fag som ikke klassifiseres som Java eller Microsoft:

• C++ for programmerere: En introduksjon til C++ for de som allerede kan et annet objektorientert språk fra før av. Faglærer: Else Lervik.

Nyttige støttefag

De som er interessert i programmering bør også vurdere å lære seg noe om databaseteori og systemutvikling. Typisk:

• Databaser: Fordi de aller fleste programsystemer lagrer informasjon i en database.
• Databaser 2: Fordi jo mer databaseteori du kan, jo smartere kode vil du utvikle (siden du gjør mer avanserte operasjoner på databasenivå).
• Teamarbeid: Grunnleggende om å jobbe sammen i grupper
• Eventuelt et eller flere grunnlagsfag for å forstå datakommunikasjon, operativsystemteori, datasikkerhet og liknende.

Web-programmering

Dersom du har interesse av programmering opp mot web, så les
blogginnlegget om webfagene våre. Vil har nemlig både PHP, ASP.NET, HTML5, Python og mer til.

Hvilket programmeringsspråk liker du best?

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder

Mange spør oss om pakker/kategorier av fag som naturlig hører sammen. Her er en liten forklaring til hva ulike web-relaterte fag handler om. Til slutt kommer jeg med en spesiell anbefaling av rekkefølge. Dersom du leter etter informasjon om programmeringsfag, så har vi skrevet blogginnlegg om det også.

• Webutvikling 1: grunnleggende HTML, CSS og liknende. Fokuset er på å lære å lage en statisk webside.
• Webutvikling 2: mer i dybden på hvordan en kan lage et dynamisk nettsted. Fokus er på å kunne forstå ulike teknologier og klare å benytte seg av ferdige løsninger som tilpasses. Slik kan du utvikle større nettløsninger raskt og effektivt og forstå (i bredden, ikke dybden) hvilke dynamiske komponenter som kan inngå i et større nettsted.
• Webdesign: Du lærer teori om utforming av gode webgrensesnitt og websider, du får praktisk trening i CSS og det settes også fokus på universell utforming.
• HTML5: Mange muligheter med dette nye markeringsspråket og en rekke API-er som følger med HTML5

• Webprogrammering i PHP: Serversideprogrammering, lær å lage dynamiske løsninger opp mot en database
• Webprogrammering i ASP.NET: Serversideprogrammering, søsterfag med PHP men rettet mot Microsoft-teknologien .NET
• Webprogrammering med Python: Introduksjon til Python med fokus på webutvikling

Støttefag det kan være lurt å ta

• Programmering i Visual Basic: I flere av webfagene forutsettes det at du har grunnlegggende programmeringsferdigheter. I dette faget lærer du om løkker, if-setninger, funksjoner og liknende. Syntaksen er anderledes enn i webfag som for eksempel PHP, men prinsippene er veldig nyttige å kunne.
• Programmering i Java: I motsetning til Visual Basic, er Java-faget objektorientert. Det er fokus på if-setninger, løkker og andre grunnleggende programmeringsprinsipper, men i tillegg en introduksjon til objektorientering. Syntaksen er noe mer lik webfag som PHP, men Java har noe høyere vanskelighetsgrad enn Visual Basic.
• Databaser og Databaser 2: Utvikling av webløsninger krever ofte at en har en database i bunn hvor data langtidslagres. Jo bedre forståelse for databaser, jo mer elegante webløsninger kan en lage. En avansert SQL-spørring kan spare deg for ganske mange linjer med programmering og leting etter feil.
• XML: Nyttig grunnlagsfag for å gjøre datautveksling mer effektivt. Smart i kombinasjon med database-fagene. De som skal jobbe mye med Ajax-teknologi kommer ofte borti XML for datautveksling. Vi hadde før et fag på Ajax, men har faset det ut og heller tatt med noe jQuery etc i HTML5-faget.
• Sosiale medier: Dette er et fag som i utgangspunktet gir innsikt i forretningsmessig bruk av sosiale medier. En lærer mye om ulike Web 2.0-tjenester. Men – de som kan programmering vil få et nytt perspektiv på sosiale medier i tillegg til det forretningsmessige, som kan berike webprogrammeringskunnskapene. Det å få erfaring med nye tjenester øver nemlig evnen til å tenke nytt om brukergrensesnitt og funksjonalitet på web. Det er lettere å få innsikt i hvordan slike tjenester må være konstruert for å virke rent teknisk, når en blir vant med å prøve dem i praksis.
• Grunnleggende datafag: Vi har en rekke datafag som klassifiseres som grunnleggende: Datakommunikasjon, operativsystemteori og liknende. Slike fag bidrar til å styrke forståelsen for databehandling generelt, og det er ikke noe minus når en skal utvikle på web.

Anbefalt rekkefølge er sånn ca slik de står listet opp, med unntak av programmeringsfagene Visual Basic og Java. Dersom du mangler grunnleggende programmeringskunnskaper, så bør du ta et av disse to fagene før du starter på PHP, ASP.NET og HTML5. Kan du ikke databaseteori, bør du ta Databaser enten i parallell eller før du tar PHP/ASP.NET. Du trenger ikke databasekunnskap for å ta HTML5. Du vil derimot trolig ha glede av å kombinere HTML5 med enten PHP eller ASP.NET. XML kan være nyttig å ha uansett hva du tar (øke forståelsen for datarepresentasjon og utveksling mellom systemer). Vil du lære mer om for eksempel mobiltilpassede websider, bruke geo-lokasjon og lage brukervennlige web-applikasjoner, så er HTML5-faget aktuelt. Noen fag er mer teoretisk orienterte. Det betyr ikke at de er unyttige for pragmatikere. Tvert i mot. All erfaring viser at de som har en grundig teoretisk og metodisk forståelse vil lage mer solide løsninger.

Les om alle disse fagene på http://itfag.no og spør i kommentarfeltet om du lurer på noe.

Dette innlegget har 8 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag og Informasjonsbehandling

Som studieleder for nettbaserte fag gjennom itfag samt det nettbaserte studiet Bachelor i Informasjonsbehandling får jeg en del spørsmål både på telefon og e-post. Her er ting som mange typisk lurer på. Har du flere spørsmål? Legg gjerne igjen en kommentar.

Hvor mye datarelatert bør man kunne på forhånd for å studere nettbasert hos dere?

Ikke noe særlig. Du bør kjenne til hvordan å bruke e-post, Internett og basis-operasjoner som kopier/klipp/lim, lagre et bilde, finne igjen filer på egen datamaskin, installere programmer og liknende. Rent itfaglig skal du jo lære det som faget tar opp, og i så måte starter fagene på scratch. Skulle du se at du mangler noen data-teknikker eller ferdigheter, så snakk med faglærer og få gode råd til hva du kan gjøre av ekstra-innsats. Merk at noen fag lister krav til forkunnskaper eller anbefalte forkunnskaper, og i slike tilfeller bør du selvsagt oppfylle disse før du starter med faget. Mange bommer på programmeringsforkunnskaper. Les slike nøye og spør faglærer hvis du er i tvil.

Hvilket operativsystem anbefaler dere meg å bruke i studiene?

Det spiller ikke noen rolle om du velger å bruke Windows, Mac OS X eller Linux (eller andre) som operativsystem. Du må ha en datamaskin og (god) nettilgang. Lærestoff og læringsaktiviteter distribueres gjennom læringsplattformen itslearning. Du trenger derfor tilgang til Internett. I de fleste fag benytter vi gratis, plattformuavhengig programvare. I noen fag må du kanskje installere Windows-basert programvare som typisk krever Windows i bunn. Mange ønsker å installere lokalt på egen maskin for å jobbe mest mulig effektivt. Men hva gjør Mac/Linux-brukere da, eller de som sitter på «feil utgave» av Windows? Vi tilbyr i slike fag at du kobler deg til såkalte virtuelle maskiner (via remote desktop) på HiST og gjør bruk av programvaren virtuelt, over Internett. Slik kan du for eksempel programmere i ASP.NET eller VB eller C# i utviklingsmiljøet Microsoft Visual Studio uten å måtte installere det på egen maskin. Vi har også en avtale med Microsoft som gjør at studenter kan laste ned en god del Microsoft-programvare helt gratis (kalt MSDNAA).

Trenger man noe tilleggsutstyr som for eksempel web-kamera

I noen få fag er det krav om samtidighet, såkalt synkron undervisning. I disse er lyd (mikrofon) viktig. De fleste datamaskiner i dag har innebygget mikrofon, men for bedre lydopplevelse anbefales headset. Det er et pluss med webkamera, men ikke noen nødvendighet. Merk at det er relativt få fag som har slike synkrone læringsøkter per i dag. I stadig flere fag prøver vi ut såkalte webinarer som er synkrone, men først og fremst som frivillig aktivitet og supplement til øvrig lærestoff.

Anbefaler dere å bruke nettbrett eller mobile enheter i studiesammenheng?

Både ja og nei. i utgangspunktet er det ikke tilstrekkelig med mobile enheter alene, men det kommer an på hvilket fag du tar. Vi baserer oss stort sett på PDF-basert lærestoff og videoer, og det spiller smertefritt på slike enheter. Det kan derimot være vanskeligere å få tilgang til itslearning, men itslearning-utviklerne jobber med å gjøre læringsplattformen stadig mer mobilvennlig. Som supplement til datamaskin er mobile enheter ypperlige. Her er et konkret tips til hvordan du kan bruke tankekart på iPad. Følg med på bloggen vår fremover for flere konkrete tips til god/kreativ bruk av mobile enheter i studiesammenheng.

Hvor stor arbeidsmengde har fag hos dere?

En normalstudent fullfører 30 studiepoeng hvert semester (halvår). De nettbaserte fagene starter opp ca 1.september/1.februar og har eksamensperiode i desember/mai. De fleste fag er på 5 studiepoeng. Et 5 studiepoengsfag er like stort omfangsmessig for en campusstudent som en nettstudent, men nettstudentene har ikke like langt semester, så en må beregne litt mer tid per uke som en studerer fulltid via nett. I praksis betyr det litt mer enn en dags arbeid per uke per 5 studiepoeng for nettstudentene om en regner matematisk på det. Det må også nevnes at forkunnskaper varierer. Noen studenter kan mye fra før av, andre kan lite. Noen lærer fort, andre trenger mer tid. Ambisjonsnivået spiller selvsagt også inn. Med mindre det står krav til forkunnskaper eller anbefalte forkunnskaper i fagbeskrivelsen, vil faget ta utgangspunkt i en normal students læringshastighet og forutsetninger for å ta faget. Noen vil også oppleve variasjon i hvor mye de må jobbe fra fag til fag. Det er lurt å ikke ta seg vann over hodet – ta heller litt mindre enn maksgrensen din og fokuser heller på å gjøre det ekstra bra i de fagene du tar.

Ulike studenter har ulike preferanser for læring. Vi prøver å tilby varierte muligheter samtidig som vi vil lede alle gjennom et obligatorisk minimum av aktiviteter. I de fleste fag er det et visst antall øvingsoppgaver som må være godkjente, og gjerne noen læringsaktiviteter som enten er frivillige eller obligatoriske. Noen fag har prosjekt eller andre vurderingsformer. Minimum innsats blir da å gjøre alle de obligatoriske øvingene og aktivitetene og selvsagt gjennomføre fagets vurderingsform (enten det er eksamen eller andre vurderingsformer). For maksimalt utbytte bør du bruke de mulighetene faglærer har lagt opp til, for eksempel se videosnutter, jobbe med lærestoff og støttelitteratur, diskutere i forum (stille spørsmål, gi svar, dele idéer, …), ta undersøkelser, gjøre flervalgstester, søke på nettet, gjerne bruke sosiale medier til ekstra læring og så videre.

Er det mulig å jobbe ved siden av studiet eller kan det fort bli for mye?

Det kommer først og fremst an på hva du mener med studium. Starter du på det treårige bachelorstudiet Informasjonsbehandling så er du en fulltidsstudent og bør da ikke jobbe mer enn du ellers ville gjort som fulltidsstudent. Tar du et eller to enkeltfag via itfag, så vil du kanskje bare ha 1/6 eller 1/3 belastning av det en fulltidsstudent gjør. Da kan du klare å kombinere med 100 % stilling. Det kommer uansett an på vanskelighetsgraden i faget/fagene du tar, din jobbsituasjon, dine forutsetninger og din arbeidskapasitet. Dersom du er i tvil, så start gjerne med å ta et fag eller to. Da får du en god følelse med hvor mye du kan klare fremover. Se også forrige spørsmål.

Får man graden «kandidat» etter å ha studert hos dere i 1 år?

Nei. Dersom du ønsker å tilegne deg en grad så er det minste vi deler ut en bachelorgrad, typisk «Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling» (et treårig studium som består av 180 studiepoeng).

Hvilken dokumentasjon får man ved å ta enkeltfag hos dere?

Hvis du tar et eller flere enkeltfag får du kursbevis tilsendt ved å kontakte studieadministrasjonen. Du kan også hente ut karakterutskrift fra Høgskolen i Sør-Trøndelag med oversikt over karakterer i de fagene du har fullført. Merk at selv om du tar mange fag, har du ikke fått en grad. Dersom du planlegger å studere nettbasert for å få en grad eller komme inn på et masterstudium, bør du starte på for eksempel det treårige studiet Bachelor i Informasjonsbehandling.

Jobber studentene i grupper sammen med andre?

I de fleste fag jobber studentene individuelt. Dette fordi det erfaringsmessig viser seg å være vanskelig å samle studenter samtidig på nett (fordi vi ønsker å tilby mest mulig fleksible nettstudier). I de fagene hvor det kreves gruppearbeid, deler faglærer inn i grupper eller gir studentene tydelig informasjon om hvordan de skal gå frem for å danne grupper. MEN: Det har mye for seg å jobbe sammen gruppevis. De som vil står fritt til å selv (på eget initiativ) danne grupper og jobbe sammen.

Hvor mye fysisk undervisning er det?

Det er ikke noen fysisk undervisning i studiet Informasjonsbehandling, og heller ikke i fagene du kan kjøpe via http://itfag.hist.no. Alt foregår nettbasert og det meste er asynkront, med unntak av eksamen i en del fag. I noen få fag er det krav om samtidighet i undervisningen, såkalt synkron undervisning. Da kreves det tilgang til mikrofon og er en fordel med webkamera men ikke noe krav. Teamarbeid er et eksempel på et slikt fag.

Hvorfor er det ikke bare digitale eksamener i et IT-studium?

I stadig flere fag kjører vi nettbasert eksamen som gjør at du kan ta eksamen hjemmefra. I noen fag er det ikke eksamen i det hele tatt, men underveisvurdering. De fleste fag har likevel fortsatt skriftlig eksamen på papir. Vi skulle gjerne hatt både digitale eksamener og fleksible eksamener i alle fagene våre, men det er noen (større) administrative utfordringer og vi er ikke helt der enda (dessverre). Vi er nok såpass tradisjonsbundne at vi har en eksamensperiode i desember (høstsemesteret) og en i mai (vårsemesteret). Dersom en ønsker å starte på et fag i et semester men ikke rekker å fullføre, så kan en ta eksamen (og det som evt mangler av innleveringsarbeider) et senere semester.

Hvordan finner jeg ut hvilke fag som har eksamen og ikke?

Gå inn på ønsket fag på http://itfag.hist.no og les om vurderingsformen der. Her er forresten en liste over de fagene per høst 2012 som ikke har eksamen. De gir enten karakter eller bestått/ikke bestått basert på øvingsopplegg og prosjektarbeid underveis i semesteret:

• Applikasjonsutvikling for Android
• Applikasjonsutvikling for Windows Phone (nyhet våren 2013)
• Digital fotografering
• IKT i læring
• IT, miljø og samfunn
• Lokale informasjonstjenester
• Multimedieproduksjon
• Sosiale medier
• Stort IT-prosjekt i drift av datasystemer
• Stort IT-prosjekt i informasjonsbehandling
• Teamarbeid
• Web 2.0 og coaching for lærere etter Vitae-metoden
• Webdesign
• Webprogrammering i ASP.NET
• Webprogrammering i PHP

Altså 15 fag totalt som ikke har eksamen. Alle de andre har eksamen, men noen av dem har som tidligere nevnt nettbasert hjemmeeksamen.

Hvordan foregår eksamen i praksis? Må jeg reise til Trondheim?

I de fag som har skriftlig eksamen må du avtale med en eksamensskole der du bor, eller ta eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Du slipper altså å reise til Trondheim. Les mer om bestilling av eksamensskole her:
http://hist.no/aitel/eksamen/itfag/.

Må jeg vurderingsmelde meg i fag som ikke har fysisk eksamen?

En del fag har enten 2-dagers hjemmeeksamen, nettbasert eksamen (kan tas hjemme), eller kanskje til og med ingen eksamen med godkjent/ikke godkjent basert på arbeider underveis. MEN: Du må likevel vurderingsmelde deg. Du må nemlig «si fra» til administrative systemer ved HIST at du har tenkt å fullføre faget. Det er dette som er vurderingsmelding i praksis. Det gjøres ved å logge inn på Studentweb. Kontakt Ingrid Island på ingrid.island alfakrølle hist.no (735 59 564) for mer hjelp til dette om du ikke får det til eller er usikker på om du er korrekt oppmeldt. Når du har meldt deg opp til «eksamen», det vil si til «vurdering» så kan det likevel være at du ombestemmer deg og ikke vil gjennomføre faget. Når du er vurderingsmeldt, så brukes 1 av 3 forsøk totalt på å ta faget. Dersom du ombestemmer deg så kan du (innen en frist som jeg ikke har i hodet) trekke deg fra vurderingen. Dette gjøres også på studentweb, og i så fall brukes ikke forsøket opp.

Hvorfor står det at all undervisning skjer på itslearning-plattformen?

Lærestoff og læringsaktiviteter distribueres gjennom læringsplattformen itslearning. Du trenger derfor tilgang til Internett. Hva er itslearning? Det er en webside/plattform som mange norske utdanningsinstitusjoner har kjøpt tilgang til, hvor lærerne kan legge ut fagstoff, lage diskusjonsforum, lage flervalgstester, øvinger, kommunisere med studenter og så videre. Du som student får brukernavn og passord til itslearning og får så tilgang til alt av faglig og pedagogisk opplegg. Det meste er selvforklarende. Vi har også laget en video (se nederst på http://itfag.hist.no/public/info/studereHosOss.jsp ) som viser litt av hvordan itslearning ser ut fra et studentperspektiv.

Er det mulig å ta valgfag? Hva er forskjellen på valgfag og bonusfag?

I studiet Bachelor i Informasjonsbehandling er det lagt opp til noen valgfag i 2.klasse og 3.klasse. Disse er derimot begrenset til noen få muligheter. Hvorfor? Fordi vi vil sikre faglig sammensetning slik at vi kan garantere overfor samfunnet at studentene våre kan det de skal kunne. Her kan du se de gjeldende valgfagene. Vi har derimot også en ordning som heter «bonusfag» og som går ut på at de studenter som tar alt de skal hver semester, kan – hvis de vil – ta et såkalt bonusfag neste semester. Dette velger de fritt selv fra listen på http://itfag.hist.no. Bruker du dette tilbudet hvert semester, kan du få totalt 5 ekstra fag gjennom hele studiet 3 år = 5 semestre siden første semester ikke gir mulighet for bonusfag). La oss ta et eksempel. Vil du lære om mobilutvikling og ser at dette ikke dekkes av studiet Informasjonsbehandling, så kan du for eksempel melde deg på «Applikasjonsutvikling for Android» som bonusfag. Studieleder må riktignok godkjenne bonusfagene du vil ta. Dette for å unngå at du for eksempel tar Android for tidlig i studiet uten at du har nødvendige forkunnskaper. Android-faget krever nemlig både gode Java-kunnskaper og meget gode programmeringsferdigheter generelt sett, og vi slipper ikke til studenter på bonusfag uten at de har faglig forutsetning på plass. Bonusfag er altså noe helt annet enn valgfag. Valgfag må du ta som del av det obligatoriske studiet ditt (velg ett av flere muligheter) mens bonusfag er noe du kan ta dersom du har kapasitet og ser verdi i å få flere fag på vitnemålet ditt og lære ting du ellers ikke ville lært. Noen ganger må du kanskje velge mellom to valgfag der du egentlig har lyst på begge. I så fall er bonusfag på det andre en mulighet.

Andre ting?

Puh, dette ble mer enn først tenkt. Men dette er alle spørsmål som ofte blir stilt, så de passer i en slik FAQ. Håper det var nyttig. Kanskje du lurer på mer? Legg i så fall igjen en kommentar om du har flere spørsmål eller om noe var dårlig forklart.

Dette innlegget har 19 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Bjørn
Student på TG2012

Vi vant ikke hackerkonkkuransen! Det hadde heldigvis ikke noe med datakommunikasjonskunnskapene å gjøre, men litt surt var det likevel. Vi begynner å kjenne at vi jobber med et snev av søvnunderskudd, men noe har vi likevel fått med oss av de siste dagene.

Overblikk
Starcraft eliten
Internett fra Huawei (200gbit/s)
Candystand

Oppsummeringsinnlegg skal det bli når alt er over og fordøyd, TG er veldig gøy og interessen for høgskole og universitetene som har deltatt har vært høy! På møte med TG ledelsen har vi fått mange gode tips og ideer, og neste års HIST stand skal bli fantastisk bra!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Bjørn
Student på TG2012

Hist har sendt 3 studenter til The Gathering 2012. Vi deltar som observatører, og skal samle
inntrykk, ideer og prate med TG Crew og andre organisasjoner som deltar med stands i år.

Neste år skal skolen selv delta med stand, og informasjonen vi samler skal hjelpe Hist å lage den beste standen på TG 2013.

Siden vi kom til Hamar har vi fått installert oss sammen med crew takket være gode kontakter, og har fullstendig overblikk over alt som skjer i hallen.
Vi har blant annet besøkt stands fra hardware produsenter som Qpad, Gigabyte og Gunnar Optics. Deltatt på konkkuranser, overvært og samlet ideer fra både faglige og underholdningsrelaterte foredrag. Spesielt har vi merket oss stands og foredrag fra andre utdanningsinstitusjoner som UiT, UiO, Noroff og Hiof.
Hovedforetaket til de fleste som besøker TG er likevel gaming og … mer gaming, dette har vi også i stor grad observert.

Lyset slukkes, TG starter.
Bilde fra foredrag om sosiale roboter og AI
Testing av 3D briller hos komplett
De er anonyme

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)