Programmering med Python (5 studiepoeng, IFUD1050) er et nytt fag vi tilbyr i vår, med påmeldingsfrist 1. februar. Vi snakket med faglærer Claus Schive for å lære mer om Python.

Claus Schive, faglærer i Python

Hva er Python?

Python er et objektorientert programmeringsspråk startet av Guido van Rossum i 1989 og er utviklet som et fri programvare-prosjekt. Python har en lettlest og klar syntaks. I Python deles koden opp etter innrykk og ikke etter spesialtegn som }, noe som skal gjøre det lettere og raskere å skrive programmer. I tillegg finnes også et antall tredjeparts utvidelser fritt og åpent tilgjengelig.

Hvorfor er Python relevant?

Python er et utbredt og kraftig språk som brukes av både forskningsgiganter, IT-bedrifter som Google og filmstudioer. Det er også veldig intuitivt og enkelt å lære. Programmeringsspråket er egnet for de fleste oppgaver og er populært blant annet for bruk på web og innen vitenskap. Python er egnet for hurtige og dynamiske utviklingsprosesser og en kan bruke webrammeverk som tillater smidig og fleksibel utvikling.

Hvordan kommer faget til å være lagt opp?

Faget Programmering med Python har et omfang på 5 studiepoeng. Det er 8 leksjoner med lærestoff og til hver leksjon er det tilknyttet en praktisk programmeringsøving. Faget avsluttes med en større prosjektøving/case og flervalgseksamen på nett (digital eksamen). Prosjektet krever at man planlegger og utvikler en større webløsning.

Kan du si litt om deg selv og din bakgrunn?

Jeg har mastergrad i IT fra Høyskolen i Østfold 2006 og har arbeidet for det meste i privat næringsliv.

Hvis du er nysgjerrig på Python, så les mer detaljert om faget her. 

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

NITO og Universum utdelte i går utmerkelsen Årets IT student 2013. Magnus Oplenskdal, student på dataingeniørstudiet i Trondheim, kom på 2.plass. Vi gratulerer så mye, og har i den forbindelse intervjuet Magnus.

Årets IT-student arrangeres av Universum og NITO

Fortell litt om deg selv

Jeg ser og på meg selv som en glad person som er full av energi, dette i sammenheng med at jeg prøver å ta alle sjangser som byr seg (jobber som veileder/studentambasadør osv). Jeg trur det å gjøre noe man liker gir en person energi og å engasjere seg i det man holder på gjør at man liker det enda bedre. Så jo mer jeg engasjerer meg jo gøyere blir det, som igjen fører til at jeg kan engasjere meg enda mer. En «god sirkel» på en måte.

Hvorfor startet du på dataingeniørstudiet?

Etter videregående tilbrakte jeg et halvt år i Afrika der jeg studerte globalforståelse og organisjasjonsledelse, deretter studerte jeg Molekylær biologi et år i Kristiansand, for så å gå over til Kjemisk Ingeniør på HiST. Det var i andre semester i andre året på kjemisk ingeniør, når jeg jobbet som studentambassadør, at jeg endte opp med å værve meg selv til DataIngeniør linja på HiST.

Magnus Oplenskdal fikk 2.plass i kampen om årets IT-student

I 3 uker hadde jeg reist rundt å fortalt om studiemulighetene til HiST, deriblant DataIng linja. For hver gang jeg holdt foredrag om linja ble jeg mer og mer interessert og endte opp med å ta kontakt med studieleder Else Lervik etter at jeg kom hjem fra reisen. Jeg ble da meldt opp til eksamen i 2 programmeringsfag som dekker hele førsteklassepensum i programmering. Disse måtte jeg bestå for å få lov til å skifte rett over til andreklasse på DataIngeniør. Jeg tok programmeringsfagene som privatist vedsiden av fagene jeg tok på kjemisk ingeniør.

Dette var faktisk første gang i mitt liv jeg programmerte, men falt fullstendig pladask. Det var ikke noe problem å lære seg pensum på 2 måneder, samt få gode karakter, når innholdet er så interessant og læreboken (Programmering i Java, av Else Lervik og Vegard B. Havdal) så bra! Jeg har alltid vært interessert i data, men hadde egentlig aldri tenkt meg en karriere innenfor IT. Dette mest pga. at jeg ikke hadde gjort god nok research rundt de forskjellige studiene og aldri satt meg inni hva programmering egentlig innebærer.

Hva liker du best med IT?

Det jeg synes er mest fascinerende og liker best med IT er de uendelige mulighetene man har som programmerer. Man har verktøy og kunnskaper til å skape nesten hva som helst, det eneste man trenger er tid og kreativitet. Alt man lærer på skolen kan man bruke hjemme til å skape noe eget, noe som i seg selv er veldig unikt for IT-studiet. IT er og et veldig dynamisk område med en enorm utvikling. Dette innebærer et studie og yrke som er og blir veldig spennende.

Har du noen tips til andre studenter som vil bli gode i programmering?

Mitt beste tips er det å engasjere seg i studiet og å programmere mye. For å bli god i programmering er det øvelse som gjør mester. Det å finne på et eget prosjekt, for så å bruke de kunnskapene man har fått på skolen, gir veldig god trening. Har man et prosjekt man jobber med, blir det igjen veldig lett å engasjere seg i fagene på skolen. Det er etter min mening veldig viktig når man programmerer både i skolesammenheng og på fritiden å bruke tid på å effektivisere og optimalisere koden man skriver, i stede for bare å programmere akkurat nok til at man oppnår et ønsket resultat. Det er stor forskjell på kode som utfører en ønsket handling og kode som er bra.

Hva er din drømmejobb?

Det er et bra spørsmål! Det er ikke enkelt å svare på, men drømmen er vell kansje å utvikle noe selv. Evt. Det å jobbe for et stort firma som for eksempel Google eller Microsoft. Men det hadde selvfølgelig vært spennende å jobbe for et lite firma der man kansje kan utgjøre en større forskjell.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Vi har intervjuet student Thierry Marie Nsegue Ndongo som har fullført en bacheloroppgave nå nylig i driftsfag om Microsoft System Center.

Hva er Microsoft System Center og hvorfor er dette et relevant system? Hvem bruker det i dag og hvorfor?

Microsoft System Center er et system som gjør det mulig å sette opp et felles administrasjon av maskiner i et nettverk. Disse kan da ha sentralisert konfigurering, overvåking, oppdatering, og beskyttelsesmekanismer. Det er et relevant system fordi det gjør IT-administrasjon enklere. Man kan med Microsoft System Center styre hele sitt nettverk fra en plass, noe som vil bety sparing av tid fordi administratoren trenger ikke å gå rundt for å jobbe på hver enkel maskin. Systemet gir også ansatte muligheten til å bli mer produktive fordi de kan jobbe når og som de vil ved bruk av Desktop Virtualization Technology som gir følgende fordeler:

• Brukere kan få tilgang til selskapets ressurser fra forskjellige og foretrukket enheter, til og med deres egne
• IT kan legge ut applikasjoner raskere og med mer suksess fordi det blir ikke konflikt med andre applikasjoner og operativsystemer
• Selskapets data er sikre i datasenter fordi serverapplikasjoner ikke er lagret på ansatte enheter

Thierry har skrevet bacheloroppgave om Microsoft System Center på Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST

Hva har du jobbet med i bachelor oppgaven din?

Min bacheloroppgave handlet om å planlegge, installere, og drive et system som tar i bruk Microsoft System Center 2012 sine deler Configuration Manager, Endepoint Protection og Virtual Machine Manager for å sette opp felles administrasjon av en bedrift sitt nettverk. Målet var å få et nettverk hvor man har en felles konfigurering og oppdatering av enheter, masse installasjon av programmer og applikasjoner med Configuration Manager. Endepoint Protection skulle gi felles overvåking og beskyttelsesmekanismer, mens Virtual Machine Manager skulle muliggjøre felles laging og styring av virtuelle maskiner. Det er viktig å forstå at System Center kan bli brukt både på virtuelle og fysiske maskiner:

• System Center Configuration Manager (SCCM) er komponenten som holder maskiner på nettverket oppdatert og installerer ny programvare. Den gjør det også mulig å se hvilke programvare som er installert på maskinene i nettverket.
• System Center Endepoint Protection (SCEP) er komponenten som gir en beskyttelse mot skadelige programmer og sikkerhets løsninger for Microsoft plattform.
• System Center Virtual Machine Manager (SCVMM) er komponenten som muliggjør administrasjon av virtuelle servere som kjører under Hyper-V. Den tillater bedre ytelse på den fysiske tjeneren og bedre overvåkning av de virtuelle maskinene.

Planlegger du å jobbe med System Center fremover? Hva er drømmejobben din?

Ja, jeg har tenkt å fortsette enten på egen hånd, eller i jobbsammenheng å jobbe med System Center for å utforske de andre delene av systemet jeg fikk ikke jobbe med under bacheloroppgaven, og da tenker jeg på:

• System Center Operation Manager (SCOM) som er komponenten som overvåker og passer på andre datamaskiner og tjenere i nettverket på en sentralisert måte slik at de ansvarlige for administrasjon og drift ikke trenger å gå fra maskin til maskin.
• System Center Service Manager (SCSM) som er komponenten som gir en integrert plattform for å automatisere og adaptere bedriftens IT service drift best praksis som de man finner på Microsoft Operations Framework (MOF) og Information Technology Infrastructure.
• System Center Data Protection Manager (SCDPM) er komponenten som lar oss beskytte og få tilbake data for Microsoft programmer som Exchange, SQL Server, Hyper-V, SharePoint, file server og klienter (maskin).
• System Center Orchestrator er komponenten som gir driftsløsninger for datasenter. Den lar oss automatisere skapelse, overvåkning, og utlegging av ressurser i vårt miljø.
• System Center App Controller er komponenten som lar oss drive applikasjoner gjennom den private skyen og Windows Azure plattformen fra en enkel maskin. Man kan drive applikasjon komponenter i den konteksten av den nytte den representerer for bedriften, slik at man driver tjenester i stedet for server.

Min drømmejobb vil være den hvor jeg er med på å lage, installere og drive et system som Microsoft System Center eller noe liknende i en bedrift.

Hva har vært mest lærerikt med selve bacheloroppgaven?

Bacheloroppgaven ga meg en enestående mulighet til å sette i praksis flere av de kunnskapene jeg hadde fått gjennom studiet. Jeg tenker for eksempel på Windows Server rollen Active Directory. Det er gjennom bacheloroppgaven jeg forstod hvor viktig rollen var for å få et velfungerende domene. Jeg kan også nevne SQL Server. Jeg fikk også finne egne løsninger på de problemene som oppsto mens jeg satt opp systemet, noe jeg synes var veldig viktig fordi det ga meg viktig praktisk erfaring med denne type systemer og nettverk fordi jeg vet nå hva man kan eller ikke kan gjøre med enkelte programmer, eller hva som trengs av innstilinger eller støte programmer til å få for eksempel Configuration Manager opp.

Er det noe du ville gjort annerledes?

Det er alltid noe man ønsker å gjøre annerledes etter at man har fått erfaring. Jeg vil for eksempel kunne sette opp et bedre og enklere system nå enn da jeg startet med oppgaven.

Har du noen gode råd til andre som skal gjøre en bacheloroppgave?

Jeg kunne råde de andre som skal gjøre en bacheloroppgave følgende:

• Skrive ned alle tanker og ideer de får mens de jobber med systemet, eller hva de tenker på mens de holder på å sette opp systemet. De må ikke vente på å ha systemet klar og fungerende før de begynner å tenke på hva de skal si om deres jobb, da blir uten tvil mange gode ideer og forklaringer borte eller glemt.
• Tidsbruk er et viktig problem som gjør at man blir stresset på slutten når man ser hvor mye som gjenstår i forhold til resterende tid. Jeg ville råde dem til å jobbe mer i begynnelsen av oppgaven, og begynne så fort som mulig med selve installasjon og drift, på den måte vil de få mer tid på slutten til å kunne redigere oppgaven og eventuelt rette opp enkelte feil på systemet.

Hva synes du om å jobbe med en bacheloroppgave helt på slutten av studiet?

Det er en veldig god ide å jobbe med en bacheloroppgave helt på slutten av studiet, det gir en fin mulighet til å sette i praksis de kunnskapene man har fått gjennom studiet. Det er en slags generalprøve av hele studiet. Det gir også muligheter til å gå i dybden på spesielle temaer. For eksempel, under studiet lærer man å bruke programmer hver for seg uten å måte tenke på eventuelle konflikter de kan ha med andre programmer, men under bacheloroppgaven, må man bruke flere av disse samtidig på et og samme system og passe på at de kan samarbeide med hverandre uten store konflikter. Jeg tenker for eksempel på SQL server og Active Directory Domain Service rollen som det ikke er anbefalt å ha på samme maskin. Man får etter endt prosjekt bedre forståelse for hvordan en kan tilpasse programmer med hverandre for å unngå konflikter mens de må samarbeide for å få et velfungerende system.

Vi takker så mye for at du tok deg tid til å gi oss nyttig innsikt i både en drifts-relatert bachelor-oppgave, og samtidig en oversikt over sentrale elementer i teknologien «Microsoft System Center». Vi ønsker Thierry lykke til videre!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Bjørn Klefstad

Hvilke interesser har du?

Når arbeidsdagen ved AITeL er over liker jeg gjerne å sysle med ulike praktiske arbeidsoppgaver. Det har blant annet resultert i bygging av hytter og påbygging av hus. Det er en skikkelig utfordring å planlegge et byggeprosjekt, for så å gjennomføre det og se det ferdige resultatet. Her finner vi mange paralleller til programmering av en applikasjon, med planlegging, utvikling og testing. Utover dette er alt som har med bensinmotorer av interesse. Dette har blant annet ført til at garasjen ikke strekker helt til. Service og vedlikehold på ulike kjøretøy og diverse mindre utstyr gir et hyggelig avbrekk i forhold til den relativt teoretiske arbeidshverdagen i løpet av uken. Vi har også utrolig mye fin natur i Norge og turer på hytta med fjellturer og fisketurer med robåt er veldig trivelig. Fisketurer på sjøen har det også blitt en del av etter at jeg kjøpte meg båt. Det er mye spennende som svømmer rundt i Trondheimsfjorden og det er alltid artig å sjekke hva man har fått på kroken, spesielt når det er tungt å dra opp.

Har du noen gode tips til dine studenter?

Nettbaserte studietilbud gir den enkelte studenten mange muligheter da vi har lagt vekt på fleksibilitet i dagens undervisningsopplegg. Det betyr at man innenfor visse rammer er sin egen sjef. Men dette krever også samtidig at man har evner til å arbeide strukturert og systematisk med sine nettstudier over tid og i størst mulig grad følger det opplegget det er lagt opp til. Spesielt tid har vist seg å være en meget krevende faktor for mange av våre nettstudenter. Da gjelder det å planlegge når man har ledige stunder til å arbeide med studiene når dette er mulig. Ved store avvik fra det opprinnelige opplegget kan det være lurt å kommunisere med faglærer slik at begge parter er orientert om situasjonen og faglærer kan ta hensyn til individuelle behov.

Hva synes du er det beste med å undervise nettbasert?

Her vil jeg trekke fram spesielt to faktorer som gjør dette interessant. For det første ser vi per i dag i Norge et stort behov for etter- og videreutdanning innen IT. For svært mange vil geografien i Norge samt at de har en jobb de skal følge opp (eventuelt andre forpliktelser – eks barn) gjøre at det i praksis vil være umulig å reise til Trondheim for å følge våre kurs på campus. Med dagens nettbaserte tilbud får disse muligheter til å lære seg nye emner/ferdigheter eller de kan skaffe seg studiepoeng og dokumentere den kompetanse de i praksis allerede har inne. Med ca. 50 nettbaserte emner bør det finnes muligheter for alle som ønsker å studere videre innen IT.

For det andre er utfordringen som ligger i det å gjenskape det vi driver med i klasserommet til nettbaserte emner. Vi må ta stilling til en rekke ulike viktige spørsmål. Hvordan skal vi kommunisere (kommunikasjonskanaler) og følge opp studentene under gjennomføringen av kurset? Hvilken type materiale bør utvikles og hvordan skal dette distribueres? Hvilke verktøy kan vi bruke for å utvikle det materiellet vi finner nødvendig? Skal studentene arbeide hver for seg eller i grupper og hvilke samarbeidsverktøy skal/kan de benytte? Her finner vi en rekke meget interessante utfordringer og vi ser en konstant utvikling av nye verktøy innenfor alle disse områdene. Det betyr at vi hele tiden må følge med på og vurdere ulike verktøy og pedagogiske opplegg. De nettbaserte tilbudene er derfor i konstant endring.

Hvilke fag underviser du nettbasert nå i vår?

Våren 2013 underviser jeg følgende emner på nettet:

• Emnet Informasjonssikkerhetsstyring (IFUD1011) tar for seg hvordan man kan utvikle et styringssystem for informasjonssikkerheten for en bedrift. Informasjon er en av de viktigste tingene for en bedrift i dagens informasjonssamfunn og det er viktig at denne beskyttes på en hensiktsmessig måte.
• Emnet ITIL (IFUD1046) handler ITIL-standarden versjon 3. Dette er en standard som beskriver hvilke prosesser du har behov for knyttet til drift av IT-systemer og samspillet mellom disse. Formålet med denne standarden er at ressursbruken skal gå over fra reaktiv (brannslukking) til proaktiv drift. Det vil si at du systematisk og strukturert planlegger og drifter dine systemer i henhold til de faktiske behovene for bedriften.
• Emnet Systemforvaltning (IUD1031) dekker emner i tilknytning til drift av IT-systemer der du må heve blikket litt fra din egen PC og se på en rekke ulike arbeidsoppgaver. Vi er inne på tema som rammefaktorer og rutiner knyttet til drift og vedlikehold av IT-systemer, ressurser vi kan bruke knyttet til drift og vedlikehold av IT-systemer, innkjøp av IT-utstyr og IT-tjenester og ulike sikringstiltak for å beskytte våre datasystemer mot eksterne og interne trusler. I tillegg ser vi på kartlegging av det generelle trusselbildet for en IKT-bedrift og gjennomføringen av en risikoanalyse, samt å innføre relevante tiltak for å redusere risikoverdien for kartlagte trusler.

Hva driver du med i FoU-sammenheng og hvordan kan det komme studentene til gode?

I de siste årene er det ulike sider ved e-læring, altså nettbasert opplæring som har vært temaet for mine FoU-oppgaver (FoU står for forskning og utviklingsarbeid). Det siste EU-prosjektet jeg var med på (UnderstandIT) handlet blant annet om å tilby et kurs på nettet om hvordan man kan utvikle sin egen IKT-kompetanse for å kunne ta i bruk ulike IKT-verktøy i forbindelse med undervisning. Kurset var og er egnet for alle typer lærere tilknyttet alle typer skoleslag, som er nysgjerrig på alle de nye mulighetene som dagens IKT-verktøy gir. Deler av innholdet var blant annet knyttet til i hvor stor grad man bruker lydfiler, samarbeidsdokumenter, digitale flervalgstester, blogg, videosnutter, digitale coachingverktøy og alle de andre verktøyene slik undervisningen gjennomføres nå i dag. Dette er og var et kurs for de som sliter med knapp tid til å sette seg inn i alle disse nye mulighetene, de som mangler teknisk kompetanse, de som synes det virker skummelt å gi slipp på kontrollen og la elevene/studentene overta litt av styringen på læringsaktivitetene og de som tviler på kvaliteten når det er elever/studenter som produserer deler av læremateriellet. Dette kurset ga deltakerne muligheten til å prøve en del av mange IKT-verktøy egnet for undervisning og gjøre seg sine egne erfaringer. Etter å ha vært med på prosjektet har jeg selv også økt egen kompetanse og blitt kjent med mange ulike verktøy som kan benyttes i nettbasert undervisning. Gjennom tidligere prosjekter har jeg også arbeidet med produksjon av mindre filmsnutter og ulike former for flervalgsoppgaver. Over tid vil dette igjen kunne føres tilbake og påvirke gjennomføringen av de nettbaserte kursene, både gjennom bruk av nye verktøy og endrede pedagogiske opplegg.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, en av faglærerne i Samarbeidsteknologi

Våren 2012 hadde studenter i 2.klasse på studiet Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling, faget Samarbeidsteknologi. Tre faglærere underviser faget (Olav Skundberg, Geir Ove Rosvold og undertegnede). I en av fagets tre moduler skulle studentene lære om sosiale medier. Ved en tilfeldighet ble Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST kontaktet av leder for Trøndersk Matfestival omtrent samtidig som nytt øvingsopplegg skulle utformes. De lurte på om det var rom for samarbeid med høgskolen i forbindelse med deres sosiale medier-satsning. Etter en idémyldring fant vi ut at noen utfordringer Trøndersk Matfestival hadde omkring bruk av sosiale medier kunne egne seg som case for studentene. De fikk i oppgave å analysere aktiviteten til Trøndersk matfestival i sosiale medier, og komme med forslag til forbedringer.

Grønt fra Frosta, Trøndersk matfestival 2009: CC-BY-NC-SA by svendah, on Flickr

Vi har intervjuet leder for Trøndersk Matfestival, Jon-Ivar Holmslet, om erfaringene fra dette samarbeidet.

Du tok kontakt med Høgskolen i Sør-Trøndelag angående en mulig studentoppgave. Hvorfor? Hva forventet dere å få ut av et samarbeid? På hvilken måte trodde dere studentene kunne være en nyttig ressurs og gi dere input?

Vi ønsket å få et «utenfra perspektiv» på den aktiviteten vi hadde på sosiale medier. Ved å bruke studenter håpte vi å få synspunkter fra en interessant målgruppe som vi ser viser stadig mer interesse for Trøndersk Matfestival. Vi mente studentene ville gi oss bedre innsikt i hvordan man evaluerer bruken av sosiale medier og ikke minst konkrete tiltak som kunne iverksettes for å bedre vår kommunikasjon.

Hvilke fordeler ser du i denne måten å involvere studentene på?

Trøndersk Matfestival som case i en oppgave, er svært konkret å forholde seg til og har mange interessante mulige problemstillinger. Dette kommer også klart frem i besvarelsene som studentene leverte. Caset var åpent formulert med mange mulige vinklinger, noe som gjorde at alle studenter uansett fag- eller praksisbakgrunn kan relatere seg til oppgaven.

Studentene jobbet med caset noen uker og leverte inn ulike svar. Du har fått se besvarelsene. Var disse nyttige for dere? På hvilken måte?

Besvarelsene var nyttige og ga oss bedre innsikt i hvordan andre oppfatter vår kommunikasjon. Vi fikk også konkrete forslag på tiltak som kan gjennomføres. Besvarelsene ga også inntrykk av at studentene hadde tatt høyde for de rammene som gjelder for Trøndersk Matfestival sin bruk av sosiale medier. Vi rakk ikke å få endret særlig mye av vår kommunikasjon rundt årets festival som følge av besvarelsene, men vi ønsker å bruke dem som grunnlag når vi planlegger neste års festival.

Gav dette «mersmak»?

Absolutt! Vi startet samarbeidet med å presentere Trøndersk Matfestival for studentene på et webinar. Det var viktig at vi fikk presentert oss direkte til studentene på en effektiv og tidsbesparende måte, hvor de kunne gi umiddelbare tilbakemeldinger der og da. Deretter fikk studentene jobbe på egenhånd over noen uker [og de fikk undervisning av faglærer underveis, red.anm] før de leverte oppgaven. Våre erfaringer med denne oppgaven ga absolutt «mersmak». For oss blir det et forhold mellom kost/nytte, og med en slik gjennomføring opplever vi dette som positivt. Vi kunne gjerne ønsket oss flere slike oppgaver innenfor flere fagområder i fremtiden.

Vi takker Jon-Ivar Holmslet for intervjuet og for muligheten til å la studentene få innblikk i og jobbe med et reelt case.

Hvilke fordeler ser du som leser dette blogginnlegget i denne type øvingsoppgaver i samarbeid med næringslivsaktører? Er det viktig å av og til ha øvingsoppgaver som er knyttet opp mot reelle situasjoner og aktører? Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

I dette innlegget intervjuer vi studentene Torvald Lekvam og Jan Egil Jægersborg som i sin bacheloroppgave har laget et system for sikker digital eksamen

Hva har dere skrevet oppgave om, og hvem er oppdragsgiver?

Oppgaven, som vi har valgt å kalle eXamify, dreier seg i korte trekk om å lage en løsning slik at man kan bruke sin egen laptop på eksamen under trygge forhold. Oppgaven er egenvalg og godkjent av HiST AITeL.

Hva er utfordringer og ulemper med dagens eksamensordning som gjør at vi trenger noe nytt?

Dette finnes det flere grunner til, men i hovedsak har vi hentet motivasjon fra hvordan programmeringseksamener blir avlagt idag. Vi har selv vært med på flertallige eksamener i programmering hvor vi har vært nødt til å skrive på papir. Det å programmere er ikke en prosedural avhandling – men heller en iterativ prosess hvor skjelett bygges først og innmat etterpå. I tillegg byr progammering på et hav av bilioteker som man dynamisk får bruke og gjøre oppslag mot i et realtisk arbeidsmiljø – dette får man ikke på en papireksamen. I tillegg har det etablert seg et større press fra studentene, både fra HiST, NTNU, og andre, hvor studenter krever digitale eksamener i større grad. Dette skyldes antakeligvis det at man lever i nyere tider samtidig som dette kan være med å lette presse/stresset blant mange studenter med skrivevansker o.l.

Hvordan fungerer teknologien deres overordnet?

Vi har ut i fra Ubuntu-distrubusjonen laget vår egen Live Linux-løsning som kjøres fra USB. Dette betyr at alle eksamenskandidatene får utdelt hver sin USB-minnepenn på eksamen som det starter i fra. På denne måten starter ikke eksamenskandiatene fra sitt egen operativsystem, men heller et nytt og parallellt operativsystemet, som om det skulle vært to harddisker i samme maskin. Dette operativsystmet, eXamify, vil automatisk logge seg inn i ett kjent vindus-miljø hvor eksamenskandidaten kan skrive sin eksamensbesvarelse.

Dette er et restriktert miljø hvor kun enkelte applikasjoner er installert og tillatt. I bakgrunnen kjøres det prosesser som sørger for at eksamensbesvarelsen blir synkronisert med enserver fremme i eksamenlokalet til en hver tid. Dette gjør at eksamendeltakeren kan hente tilbake sin eksamensbesvarelse når som helst hvis det skulle oppstå problemer med datamaskinen eller besvarelsen. I tillegg står det en redundant server ved siden av hovedserveren som passer på ta over hvis hovedserveren skulle krasje. Hver eksamenskandidat klikker bare på ikonet for å levere besvarelsen når de er ferdige og besvarelsen blir trygt forseglet på serveren i lag med et bekreftet kandidatnummer.

Er systemet sikkert?

Sikkerheten har vært vår høyeste prioritet. Dette fordi utdanningsinsitusjoner gjerne skulle tillatt egen laptop på eksamen, hadde det ikke vært for risiko for fjusk. Vår løsning tilbyr et restriktivt brukermiljø for eksamensdeltakerene – og alle forsøk på fjusk blir rapportert. Alle eksamensdeltakerene går gjennom en heftig valideringsprosess fra serveren ved oppstart som vil kunne detektere blant annet om programvaren er manipulert, om den kjører i et virtuellt miljø eller f.eks. om eksamenskandidaten har tilgang på applikasjoner og resursser som ikke er tiltenkt.

Hva kreves av tid til administrasjon og oppsett i forkant?

Å sette opp systemet for første gang krever en dag, kanskje to, av en person som vil sette opp servere, router og kopiere opp minnepinner. Deretter er vedlikehold og bruk neglisjebart. Før en eksamen skal avholdes, setter faglærer (evt. ansvarlig eksamenspersonell) opp eksamen på serveren som skal brukes. Han/hun legger da inn startdato, varighet på eksamen, og eventuelle resursser som skal være tilgjengelig på eksamenen. Dette kan være f.eks ekstra programmer, bilder, videosnutter osv. Dette blir så tildelt kandidaten under eksamen. På eksamensdagen må eksamensvaktene trille inn serverene i eksamenslokalet på eksamensdagen, koble nettverksutstyr og skru på strømmen. Serverne starter automatisk programvaren, og starter backuprutiner om flere servere blir koblet til.

Hvorfor valgte dere å bygge systemet på Linux?

Valget falt naturlig da Linux tilbyr den tilpassing som er nødvendig, for å kunne lage et slik system. Man kommer tettere inn på operativsystemet, og har full mulighet til å tilpasse alt man vil, uten å tenke på lisenser. Begge utviklerene er også godt kjent med plattformen, og vet hva den er i stand til.

Hva skal til for å modifisere en Linux-distro? Må dere dypt inn i kildekoden for å få til det? Hvordan går dere typisk fram?

For å kunne modifisere en Linux distro kreves litt kunnskap til kommandolinjen og verktøy som er tilgjengelig derifra. Hoveddelen av refaktoriseringen av operativsytemet gjør vi selv. Vi kjører egne bash script som fjerner unødvendige komponenter, legger inn nødvendige pakker, setter opp brannmur, setter adgangsrettigheter på verktøy for kommunikasjon. Til slutt pakkes filsystemet slik at det blir bootbart på en USB-minnepinne. Vi bruker også remastersys, som er et program som hjelper oss med å lage de bootbare USB-ene, men selve konfigurasjonen gjøres av våre egne script.

Linux er fri kildekode. Er det mulig å gjøre forretning på et slikt konsept som dere har når Linux er fritt? Har dere ambisjoner om å ta dette et steg videre?

Siden Linux er fri kildekode er det fullt mulig å konfigurere en distro, for så å videreselge. Vi vil i første omgang la HiST få systemet, til fritt bruk, om de vil prøve det ut, og se om det fungerer bra. Om løsningen blir en «hit», er de jo fullt mulig for andre utdanningsinstitusjoner å kunne bruke det og. Da vil vi kanskje vurdere å gjøre forretning av systemet.

Har arbeidet med bachelor vært lærerikt?

Prosjektet har i stor grad vært lærerikt. Vi har måtte tenke oss grundig om for å finne løsninger på hvordan systemet skulle takle forsøk på fjusk. Dette har ført til pøving og feiling, som i seg selv er meget lærerrikt. Vi har og gått dypt inn i materien når det kommer til selve bootingen av et Linuxsystemet, og hvordan man egentlig kan hente et helt operativsystem fra en USB og kjøre dette i minne. Dette kommer av et hav av ulike konfigurasjoner, samt at det ikke er satt noen standard for hvordan man skal boote en USB-minnepinne, på ulike PCer.

Hva tenker dere å gjøre etter fullført bachelorgrad?

Begge har søkt informatikk ved NTNU, så om vi får innpass der, blir vi nok masterstudenter.

Vi ønsker lykke til videre, og takker for god innsikt i både hvordan en slik Linux-basert løsning kan bygges opp, og digital eksamen. Ville du (som leser) foretrekke digital eksamen fremfor papirbasert?

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)

I dette innlegget intervjuer vi student Jesper Graff som i sin bacheloroppgave har kartlagt hvordan norske ledere bruker sosiale medier.

Hva handler oppgaven din om?

Oppgaven handler om hvordan ledere benytter seg av sosiale medier til å markedsføre seg selv og sin organisasjon.

Har du eksempel på ledere som er spesielt dyktige i sosiale medier?

Det er mange gode ledere som jeg synes uttrykker seg meget godt og faktisk får frem et budskap i sine innlegg. Noen eksempler er:

• Johan H. Andresen – @FerdCEO på Twitter
• Kristin Skogen Lund – @kristinsl på Twitter
• Erik Unaas – @Erik_Unaas på Twitter, også fulgt på Facebook
• Petter A. Stordalen – @petterstordalen på Twitter
• Vibeke Hammer Madsen – @VibekeHM på Twitter
• Ole Robert Reitan – @ole_robert på Twitter, også fulgt på Facebook
• Idar Vollvik – @Vollvik på Twitter

Er det noen forskjell på menn og kvinner?

Det er ingen klare tendenser som skiller mannlige ledere fra kvinnene, men mannlige ledere er i klart flertall.

Har du kommet til noen interessante funn i arbeidet med bacheloroppgaven?

Det har vært en utfordring å forstå eksakt hvordan de tenker når de er aktive på sosiale medier, men jeg har kommet frem til flere interessante funn. Blant annet at det å la den private og profesjonelle rollen flyte sammen til en god blanding gir god effekt. Det samme gjelder det å være en del av de ulike debattene som utspiller seg. I all hovedsak mener jeg at ledere benytter seg av tre metoder/måter for å markedsføre seg selv og sin organisasjon: 1. De informerer, 2. De kommuniserer og 3. De engasjerer

I hvilken type virksomhet finner du ledere som er aktive i sosiale medier Er det noen forskjell på store og små virksomheter, bransje, type virksomhet eller liknende som gjør at ledere er mer aktive?

Man finner vel ledere på sosiale medier fra alle slags organisasjoner, men de som er mest interessante å følge er som regel fra større organisasjoner. I mitt arbeid har jeg som nevnt fulgt Erik Unaas. Han er ordfører i Eidsberg kommune og ganske så langt i fra feks Johan H. Andresen. Fortsatt er det så absolutt verdt å følge han på Facebook da han behersker det på en svært profesjonell og god måte.

Hvor viktig er en leder som er aktiv i sosiale medier for det øvrige sosiale medie-engasjementet hos en virksomhet?

Jeg tror og mener at en organisasjon godt kan være aktiv på sosiale medier selv om ikke lederen sjøl er aktiv. Men hvis en leder kan fronte organisasjonens satsing på sosiale medier tror jeg dette vil ha god effekt

Hvilke sosiale medier brukes typisk av ledere?

Det er i all hovedsak Twitter og Facebook som blir brukt, men det er enkelte som benytter seg av Youtube og LinkedIn.

I hvor stor grad bruker ledere sosiale medier til å kommunisere og føre dialog? Eller er det mest informasjonsspredning og sin egen «markedsføringskanal» som motsvar til media?

Alle lederne jeg har fulgt i mitt arbeid med bacheloroppgaven benytter sosiale medier til å kommunisere og føre dialog med de som følger dem. De bruker også de sosiale plattformene til å markedsføre seg selv og sin organisasjon, samt å kunne «forsvare» seg og sin organisasjon mot media.

Har media (aviser, journalister, TV, etc) noen nytte av ledere som er i sosiale medier?

Jeg tror media i meget stor grad har nytte av ledere som er aktive på sosiale medier. Blant annet hadde Aftenposten et intervju med Johan H. Andresen som utelukkende baserte seg på Tweets han har publisert.

Har arbeidet med bachelor vært lærerikt?

Arbeidet med en slik egendefinert bacheloroppgave har vært meget lærerikt. Selv om det er vanskelig å konkludere helt klart med en såpass åpen problemstilling har det gitt meg en god innsikt i hvordan en lederskikkelse kan benytte seg av sosiale medier.

Hva tenker du å gjøre etter fullført bachelorgrad?

Etter fullført bachelorgrad ser jeg for meg å arbeide med sosiale medier. I hvilken grad eller hvor er noe usikkert enda, men det skal bli spennende å se hva det blir til. Jeg føler at denne bachelorgraden gir meg gode muligheter til å få gode jobber, samt å kunne klatre høyt hvor enn jeg måtte ende opp.

Vi ønsker Jesper lykke til, og takker for delingen av kunnskap og erfaringer fra arbeidet med oppgaven. Har du gjort noe i studiesammenheng som du tror andre kan ha glede av å lese? Ikke nøl med å ta kontakt – vi lærer mye av å få intervju med studenter og det kan virke motiverende og inspirerende på andre lesere.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

HiST Gründerstipend har som formål å identifisere og bistå de beste ideene blant studenter og ansatte ved HiST. En av studentene som studerer nettbasert hos itfag, Ronny Anderssen, ble tildelt 110.000 kroner for sin produktide «CorpWars». Vi har intervjuet Ronny for å lære mer om hva det vil si å være en gründer.

Hvilket produkt var det du ble tildelt stipend for?

Prisen var for idéen Corp Wars, som er et Post-apokalyptisk Cyberpunk spill satt i år 2250, som skal utvikles av spillstudioet mitt, Kybernesis. Idéen går ut på at vi lager et rammeverk for et strategispill, der spillerne bygger opp verdenen med de ressurser vi utvikler til dem. Denne verdenen kan vi da gjenbruke i våre fremtidige spill, f.eks. i et action rollespill som vi skal utvikle parallellt med strategispillet, hvor man spiller i førstepersons 3D og utfører oppdrag som genereres av spillerne av strategispillet, i byer og bygninger bygd av disse spillerne.

Hvordan har du utviklet produktet ditt? Kan du si litt om veien fra idé til produkt, og hva du har lært underveis? Hvordan jobber du?

Vi har brukt litt over 4 år på å komme dit vi er idag og har stanget i mange vegger på veien. Denne spesifikke idéen fikk jeg i høsten 2010, men møtte den største veggen på veien like etter. Så hele bedriften ble satt litt på vent til høsten 2011.

Da fikk jeg med meg to studenter fra NTNU som utviklere og jeg bestemte meg for å fokusere mer på forretningen selv. Dette har helt klart gitt avkastning, fordi jeg kunne la utviklerne jobbe med programmeringen mens jeg fokuserte på forretningsplan, søknader og presentasjoner. Dette fokuset på de rette tingene er nok hovedgrunnen til at vi klarte å bli en av de som fikk Gründerstipend også.

Tjener du noe underveis eller går det med mange dugnadstimer?

Jeg jobber 100% hos Statoil ASA ved siden av, så alt som er gjort med Kybernesis er gjort på fritiden, uten lønn. Hele teamet jobber for tiden med prosjektet kun med lovnad om en del av potten når vi begynner å få inn penger.

Hva går stipendet til?

Prispengene vil gå til leie av HIST Inkubatorplass, utstyr til teamet og oppstart av AS. AS i Norge er viktig, fordi det er lettere å få støtte fra de fleste støtteordninger utenfor HIST

Har du råd til andre om hvordan en kan lykkes med en gründervirksomhet?

Hold ut! Ikke gi opp! Selv om man møter vegger på veien, så ikke gi opp så lenge du tror på idéen din, lær heller av motgangen og finn en annen angrepsvinkel.

Lag en god forretningsplan, det er mange på internett som mener noe annet, men i Norge er dette alfa-omega. Det er spesielt mye fokus på forretningsmodellen din, altså hvordan kan du tjene penger på idéen din.

Research! Bli god på det du skal pitche, presentasjonen jeg holdte for juryen var nok det som var avgjørende for at jeg var en av vinnerne av HIST Gründerstipend. Og da mener jeg ikke powerpoint med mye tekst som man leser direkte fra. Presentasjonen bør være bilder og info som bør vises frem visuellt, som f.eks grafer, definisjoner av fremmedord, etc. All tekst bør komme direkte fra deg som holder presentasjonen, altså ikke les fra skjermen. Viser du at du har god kontroll på markedet og idéen din, er det lettere å få folk til å tro på at idéen din er god også.

Vi ser at du har studert en del fag nettbasert gjennom http://itfag.hist.no. Hvorfor studerer du nettbasert? På hvilken måte har det betydning for gründervirksomheten din?

Jeg startet å studere til Bachelor Informatikk i 2008, hovedsaklig for å få en grad innen det jeg allerede kan mye om. Alt jeg kan innen data er selvlært og det ser ikke like bra ut på en CV som en Bachelor grad. Jeg studerer nettbasert fordi jeg har en 100% jobb på dagtid og det var originalt gjennom jobben min hos EDB Business Partner at jeg startet studiet som en del av et kompetansehevingsmål. Studiet har nok ikke hatt så mye innvirkning på Gründervirksomheten min annet en at det har åpnet muligheten for å være med HIST Gründerstipend og få være en del av HIST Inkubatoren.
Det sagt, så må jeg nevne at fagene Økonomisk styring og regnskap og Entreprenørskap har hjulpet meg veldig med å lage en solid forretningsplan.

Er det noen råd du vil gi videre til andre studenter med en gründer i magen?

En kjapp oppsummering for andre Gründere:

• Lag en solid forretningsplan, med en god gjennomtenkt forretningsmodell.
• Research idéen din, spesielt markedet, begrunn hvorfor idéen din vil lykkes.
• Start et AS, det koster kun 30’000 som du kan bruke på idéen likevel og det er ingen revisorplikt lengre. Som en bonus vil alle ta deg mer særiøst etterpå.
• Bruk den hjelpen du kan få, Leiv Eriksson Nyskaping har vært uvurdelige for at jeg har kommet dit jeg er nå.
• Søk på alt du finner av støtteordninger, får du nei, jobb videre med idéen og søk igjen neste søknadsfrist.

Vi gratulerer Ronny og ønsker lykke til videre, og gleder oss til å se det ferdige produktet 🙂

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Hvordan drive support på et større datasystem? 24sevenoffice er SAAS-basert (software as a service) som betyr at hele systemet er online (krever ingen innstallasjon for å brukes). I dette intervjuet viser kundekonsulent Joakim Løberg oss litt rundt i dette ERP-systemet. og hvordan en kan hjelpe kunder effektivt og raskt.

Det kommer flere videointervjuer i tiden fremover og vi skal stadig mer i dybden å it-faglige temaer. Følg med videre!

Tidligere bidrag i denne serien:

• 3D-animasjon (Ragnvald Johansen)

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Du som leser denne bloggen http://blogg.itfag.no er trolig interessert i IKT og teknologi. Mange studerer IT, enten på fulltid, deltid eller enkeltfag i ny og ne (nettbasert). Studier fokuserer på både teori og praksis, men det kan være motiverende å se hvordan ting anvendes i det virkelige liv. Vi starter derfor nå opp en ny og spennende intervjuserie på denne bloggen. Først ut: 3D-animasjon

Hvordan lage gode, profesjonelle 3D-animasjoner? Ragnvald Johansen jobber med 3D-animasjon til daglig i firmaet redturbine. Her forklarer han hvordan verktøyet 3D Studio Max fungerer, og kommer inn på viktige prinsipper knyttet til animasjon. Se gjerne i HD

Vi har allerede avtalt fag-intervjuer med mange dyktige mennesker, og i tiden som kommer vil du kunne lære av flere dyktige fagfolk fra næringslivet på denne bloggen, både innen Ajax, CSS, PHP, web generelt, cloud computing og så videre. Kan dette være nyttig og inspirerende å lese om? Hva vil du høre om? Har du/din virksomhet noen gode itfaglige temaer som egner seg her? Legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har 4 kommentarer. Gjerne bidra :-)