itfag | Teknologi. Data. Læring. Deling.

CAT | Data og teknologi

nov/11

17

Hvordan bruke nettbrett kreativt?

Nettbrett er på full fart inn i de norske hjem. Markedet domineres foreløpig av iPad fra Apple, men også andre konkurrenter som Samsung Galaxy Tab og Amazon Kindle vil trolig legges under mange norske juletrær i år.

Egenskaper som lav vekt, touchbaserte intuitive grensesnitt, stor skjerm og rask maskinvare apellerer til mange. I tillegg ser en stadig større modenhet i tilgjengelig programvare, både i selve operativsystemet (for eksempel iOs og Android) men også i det store utvalget av app-er

Det åpner seg mange nye muligheter med nettbrett. Dagbladet tok opp noen eksempler på gode bruksmønstre, men det fins mange, mange flere nyttige måter å bruke nettbrett på. Derfor spør vi: Hva er de beste eksemplene du har på god bruk av nettbrett? Legg gjerne igjen en kommentar med dine eksempler.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen. Høgskolelektor. Underviser i HTML5

Er det mulig å lage HTML5-baserte app-er som konkurrerer med dedikerte app-er utviklet for Android, iOs og Windows?

Visste du at moderne nettlesere på mobile enheter har tilgang til fysisk maskinvare som GPS, aksellerometer, gyroskop, kompass, kamera og liknende? Det kommer stadig bedre støtte for å aksessere maskinvare gjennom API-er også direkte i nettleseren, via JavaScript og HTML5. Dette kan webutviklere benytte seg av for å lage bedre og mer spennende mobile webløsninger.

Her er en veldig enkel demo-app hvor en logo flyttes rundt avhengig av hvordan telefonen holdes:

Du kan også teste koden på din egen mobile enhet (testet på iPhone sin Safari, men skal i teorien fungere også på Chrome og Opera)

Hva skal til for å lage en slik app? Du trenger:

  • en ny html-fil som starter med koden <!doctype html> for å varsle fra til nettlesere som forstår HTML5 at dette er en HTML5-side
  • et bilde med en id som vi kan vise til med JavaScript-kode
  • span eller div-elementer som har id-er vi kan vise til med JavaScript-kode
  • En liten JavaScript-kodesnutt som hele tiden lytter etter (og fanger opp) nye data sendt fra enheten gjennom hendelsen DeviceOrientation
  • En liten JavaScript-kodesnutt som bruker dataene slik vi vil, for eksempel ved å endre pikselverdiene til logoen i DOM slik at ny pikselverdi tilsvarer tallverdiene snappet opp fra enhetens orientering

Vil du se hele koden, så gå til denne siden og velg «vis kildekode», eller se på kildekoden direkte på denne siden.

Ser du for deg andre ting vi kan lage med HTML5? Hvilken rolle tror du HTML5-apper vil spille i fremtiden?

Dette innlegget har 4 kommentarer. Gjerne bidra :-)

sep/11

16

Utfordring: Dine favorittprogrammer?

Datamaskinen er bare så nyttig som du selv gjør den. Har du Windows, Linux eller Mac? Det er for så vidt et viktig spørsmål med tanke på nytte og effektivitet, men enda mer viktig er: Hvilke programmer har du på maskinen din og hvorfor?

La oss prøve å samle erfaringer og dele gode tips med hverandre. Fint om du legger igjen en kommentar med:

  • hvilket operativsystem du har
  • hvilke programmer du synes er spesielt nyttige og vil anbefale andre å bruke, og noen ord om hvorfor du anbefaler dette

Terskelen for å legge igjen en kommentar på denne bloggen er liten. Gevinsten blir stor hvis mange legger inn kommentarer, for her kan vi garantert lære av hverandre. Du er herverd utfordret!

Dette innlegget har 7 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Greta Hjertø, førstelektor

Eller – hvorfor velger ikke jenter ingeniøryrket?

Dette innlegget ble opprinnelig publisert som kronikk i Teknisk Ukeblad (papirversjonen).

For mange år siden deltok jeg på en karrieredag for jenter fra videregående. Jeg fortalte om yrket mitt, jeg er dataingeniør. Dagen etter var to av jentene intervjuet i avisen – de hadde snakket med en dataingeniør, altså meg. Jo, det hørtes som et fint yrke, hun reiste mye, tjente godt, hadde interessante arbeidsoppgaver. Er det noe for deg, spurte journalisten. Næei – hørtes jo spennende ut – men hun trodde nok hun skulle bli “designer eller noe”!

Hun er dessverre ikke alene om å tenke slik. Norge har i dag en skrikende mangel på ingeniører og det jobbes fra flere hold for å øke rekrutteringen til realfagene og ingeniørstudiene. Og kanskje kan vi se en bedring? Årets søkertall viser en gledelig økning til realfagene. Så la oss håpe. Men det er fremdeles langt igjen før vi har sikret de ingeniørene vi trenger for å møte dagens og fremtidens utfordringer.

Spesielt langt er det igjen når det gjelder å rekruttere jenter. Norske jenter velger bort ingeniøryrket. Mitt spørsmål er – hvorfor gjør de det?

Har vi det for godt i Norge?

Sammenlignet med andre land både i Europa og ellers, har Norge et svært kjønnsdelt arbeidsliv, menn er ingeniører, jenter velger omsorgsyrker og “noe med mote”. For et par år siden deltok jeg på en konferanse i Kairo i Egypt. Halvparten av foredragsholdere og deltagere var kvinner, med doktorgrad i ingeniørfag de fleste av dem. Og med håret tildekket de fleste av dem, noen sågar med heldekkende niqab. For oss en merkelig dobbelthet. Et samfunn med undertrykking av kvinner? Eller et samfunn hvor kvinner hevder seg på en arena som krever høy utdannelse og som hos oss er dominert av menn. Hvorfor velger ikke jentene slik i Norge også?

I gratisavisen Campus, utgitt av StudentTorget Ans og med studenter som målgruppe, finner jeg kanskje en flik av svaret. I en artikkel med tittelen: “Norges vakreste student” intervjues, ja, en sjeldent vakker ung dame. Hun lever et drømmeliv, sier hun – som modell på catwalken, har til og med vært på scenen i Grand Prix! Hun studerer litt engelsk, når hun har tid. “Det er på catwalken man skjønner hvem man er”, sier hun. “Vi er heldige som slipper å stresse med utdanning økonomisk sett”, fortsetter hun. “Jeg synes det er viktig når vi kommer fra et land som Norge at vi bare kan nyte livet, så kan vi heller sette oss ned når vi er klare og studere da. Det er viktig å kose seg lite grann også og bare følge drømmene sine”.

Er dette symptomatisk for hvordan jentene tenker? Holdninger skapt av våre gode ordninger for studiefinansiering og velferd? Jenter som først og fremst synes det er viktig å kose seg? Og som ikke trenger å tenke for mye på å sikre fremtiden sin gjennom et godt betalt yrke.

Yrkenes stereotypier

Skal vi tro dette og andre bilder som skapes i media, er drømmeyrket for en norsk jente “ha med mennesker å gjøre” og at det skal være “noe kreativt”. Aller best er det dog “å bli kjent”. Å ha med mennesker å gjøre oversettes til et omsorgsyrke, noe kreativt oversettes til mote og interiør, “å bli kjent” oversettes til underholdning, “være på TV”, ha sin egen blogg.

Hvordan passer ingeniøryrket inn? Ingeniøren arbeider med tall og systemer hele dagen, sitter på kontor, er kjedelig og tørr. Lite interessert i kunst og kultur. Og dataingeniøren? En nerd, bøyd over tastaturet, lett uflidd, sosialt hjelpeløs og selvsagt mann.

Jeg har selv fortalt morsomme historier som bekrefter bildet. Men flere undersøkelser viser at det ikke er noen spøk. Slike stereotype oppfatninger er utbredt og de har stor betydning for unge mennesker som skal velge yrke. De velger hvem de skal være, og unge jenter vil definitivt ikke være dette.

Men er bildet riktig?

Jeg har vært ingeniør i snart 40 år. Jeg har ikke angret på valget. Jeg har hatt stor grad av selvstendighet og frihet til å styre min egen arbeidsdag. Jeg har hatt givende oppgaver med behov for å være både kreativ og analytisk. Å kommunisere med mennesker, både skriftlig og muntlig har vært vesentlig for å lykkes. Jeg har hatt god lønn, og jeg får en god pensjon. Ryggen min har det fremdeles riktig bra etter alle disse årene. Og yrket har vært lett å kombinere med barn og familie. Kort sagt, jeg har hatt drømmejobben!

Så hvordan formidle et slikt korrektiv til jentene?

Rollemodeller og identitet

Utdanningen er en svært viktig del av unge menneskers identitetsprosjekt. De velger det som representeres av personer de vil ligne. Kampanjepregete opplegg har derfor liten virkning. Det er foreldre, søsken og venner som i størst grad viser unge mennesker hva de kan bli. Og selvfølgelig andre mennesker de møter på sin vei – for eksempel i avisen Campus – og som de gjerne vil identifisere seg med.

Skal vi få jentene til å velge ingeniøryrket må vi gi dem ingeniører som rollemodeller. For mange år siden traff jeg en kvinnelig sivilingeniør på en kvinnekonferanse. “Du var rollemodell for meg”, sier hun. I forelesningssalen så hun meg som kvinnelig fagperson. Men enda viktigere for henne var å møte meg i byen med barnevogn, sammen med en eldre dame. Da så hun meg som kvinne i en kvinnerolle. Og lærte at en kvinnelig ingeniør OGSÅ kan ha barn, kan være datter og kan være på bytur en lørdag formiddag.

Sluttord

Norge trenger ingeniører og ingeniøryrket trenger de flinke jentene. Slik jeg ser det trenger også jentene ingeniøryrket. Hvorfor? Fordi det er et storartet utgangspunkt for å få et godt, skapende og givende liv.

Men vi som ønsker å få dette til har dessverre mye å kjempe imot. Jeg arbeider ved en høgskole, og høgskoler og universiteter har stadig spesielle tiltak for jenter. For å få dem til å velge utradisjonelt og for å få dem til å lykkes i studiet. Det hjelper noe. Men ikke nok. Så hva skal vi da gjøre?

Velferdsstaten skal vi selvfølgelig ikke bygge ned selv om nøden nok kunne fått noen flere jenter til å lære å spinne. Eller å være mer bevisst de økonomiske konsekvensene for dem selv av de valg de gjør. Men hva da?

Selv har jeg lyst til å ta med meg en stol, stige opp på den midt i beste cafe-latte strøket og rope: Herregud jenter. Ta til vettet. Ikke la gutta sikre seg godbitene. Velg deg et kreativt yrke, i tett kontakt med andre mennesker, hvor du får være med på å skape fremtidens smarte, teknologiske løsninger. Bli ingeniør! Kose deg får du også mulighet til.

Kanskje, mine kvinnelige med-ingeniører og forskere, om vi roper sammen og er mange nok i koret, kanskje vi da kan få utryddet stereotypiene, vist jentene noen de vil ønske å identifisere seg med og få dem til å høre på oss?

Dette innlegget har 13 kommentarer. Gjerne bidra :-)

jul/11

22

Tid for nytt OS

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor, underviser blant annet i operativsystemteori

Sommeren er kanskje tid for å oppdatere sin datamaskin. For et par dager siden slapp Apple sitt nyeste operativsystem Mac OS X Lion. Nå i dag kom Linux 3.0 melder digi.no.

Selv har jeg Mac og har lenge ventet på Lion. Før jeg oppgraderer bruker jeg å lese om systemet, både for å se om det er barnesykdommer og for å lære mest mulig om underliggende virkemåte, funksjonalitet og tips/triks for effekivt bruk. Ars Technica er som regel en gullgruve, og skuffer ikke nå heller. John Siracusa har skrevet en fantastisk bra anmeldelse (review) av Lion. Lang (27.000 ord = 19 sider, men du verden så godt skrevet. Informativt, vittig, objektivt og praktisk matnyttig. Det er tydelig at den som har skrevet har dyp datafaglig innsikt på mange plan: Design, historikk, operativsystemets virkemåte, … Jeg anbefaler derfor alle som er interessert i operativsystemer/data om å lese (i hvertfall noe av anmeldelsen). De som bruker Mac vil selvsagt også ha nytte av den, men jeg tenker her først og fremst på å konkretisere lærestoff som du for eksempel får gjennom datastudiene.

I Ars Technica sin gjennomgang klarer anmelderen å sette Lion inn i en historisk utvikling, og begrunner noe av funksjonaliteten (objektivt) med hvem brukerne er i dag. Jeg ser konturene av en viktig diskusjon som ser fremover mot fremtidens operativsystem. Det er en spennende utvikling. Hva tror du kommer til å skje med operativsystemene fremover? Er Lion siste Mac-baserte OS fra Apple, hvor vi heretter vil få en sammensmelting/unifisering av OS-ene på mobile enheter og datamaskinen? Flyttes alt til skyen? Hva tror du?

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

jul/11

11

Sikker sommer?

Du reiser kanskje på ferie i sommer. Hvilke tiltak gjør du med hensyn på datasikkerhet? Både før du reiser, underveis og etterpå? Legg igjen en kommentar med erfaringer og tips og ting å tenke på. Her har vi helt sikkert ting å lære av hverandre…

Dette innlegget har 6 kommentarer. Gjerne bidra :-)

jun/11

20

Hvorfor Evernote?

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag

Bruker du Evernote? Jeg har brukt det litt før, men ikke på et par år. Etter en samtale med Rune Mathisen i dag, fikk jeg lyst til å teste ut på nytt. Vi snakket forresten om mye. Teknologi, skole, utdanning, effektiv jobbing, tjenester, sosiale medier, hurtigrute-fenomenet og GTD. Rune var veldig ivrig på Evernote, jeg var veldig ivrig på GTD (getting things done-metodikken).

Her er en skjermdump som viser hvordan jeg i GTD-programmet OmniFocus har planlagt innføringen av Evernote i min digitale verktøykasse. Dermed får jeg samtidig vist bittelitt av nytteverdien til GTD-metodikken til deg som leser, men hovedpoenget med blogginnlegget er å få innspill til hvorfor jeg bør bruke Evernote og hva jeg kan bruke det til.

Klikk på bildet for å åpne stor versjon i nytt vindu

Jeg skal skrive mye mer om GTD generelt og OmniFocus spesielt senere, men klarer ikke å dy meg, så helt kort: Til høyre i bildet ser du en liste av prosjekter (ting som tar mer enn ett steg å fullføre), organisert i mapper. Nå vises prosjektet «Ta i bruk Evernote» til venstre. Navnet er IKKE tilfeldig valgt. I følge GTD skal helst prosjekter ha verb i seg for å bli aktive og mer «doable». Merk også at hvert gjøremål i prosjektet har en grundig nok beskrivelse til å være frittstående, men likevel så kort som mulig. Ved behov for utfyllende tekst er denne lagt i notatet, og for å signalisere til meg selv at gjøremålet har et notat, er det et kolon (:) på slutten. Kan selvsagt vise/skjule notater som ønskelig. Et viktig suksesskriterium, er bruken av «kontekst», som er det som trengs av ressurs/sted/modus for å utføre oppgaven. Går som sagt ikke i dybden nå, så følg heller med utover sommeren/høsten og få mange konkrete tips til GTD i praksis.

Tilbake på Evernote-sporet igjen: Hva bruker du Evernote til? Har du tips til god bruk av Evernote? Ser fram til mange gode innspill her.

Dette innlegget har 17 kommentarer. Gjerne bidra :-)

jun/11

14

Utrolig bra jobbmarked

Jeg er en tidligere student fra dataingeniørlinja ved AITeL / HiST som de siste ukene vært gjennom en jobbsøkerprosess. Her er noen erfaringer jeg har gjort som kan være nyttige for andre tidligere studenter i samme situasjon.

BRA JOBBMARKED!

Jobbmarkedet for dataingeniører er utrolig bra nå! Det er ikke nødvendig å ta den første og beste jobben. Mange bedrifter vil også sette opp farten med jobbintervjuer dersom du allerede har et tilbud du vurderer å takke ja til.

USERIØSE BEMANNING OG REKRUTTERINGSBYRÅER

Jeg har blitt kontaktet av en del bemanning og rekrutteringsbyråer. Mange av disse har veldig lite innsikt i programvareutvikling. Dette gjør det naturligvis vanskelig for dem å finne den rette jobben for deg som utvikler.

Jeg kan naturligvis ta feil, men jeg har inntrykk av at mange bare finner en jobbannonse og forsøker å presse den på første kandidaten med noen av de samme ordene i CV’n. Andre jeg kjenner har sittet igjen med samme inntrykk.

FINN NOEN SOM SPESIALISERER SEG PÅ UTVIKLERE

Det kan være en god ide å ta kontakt med byråer / konsulentfirmaer / programvarehus etc. som spesialiserer seg på utviklere. Selv om de ikke har noen stillingsannonser ute er det mange som kontinuerlig ansetter folk de anser som flinke.

Det byrået som tok kontakt med meg og ga det beste inntrykket var Darwin Recruitment. De var veldig flinke og effektive når det gjaldt å sette seg inn i mine ferdigheter, tekniske kompetanse og ønsker. Bedriftene de har satt opp intervjuer hos har vist seg å være gode treff.

GITHUB

Det å sette opp en GitHub konto (github.org) for hobbyprosjekter og / eller bidrag til andre åpen kildekode prosjekter kan være en stor døråpner. Jeg er ganske sikker på at GitHub kontoen min har landet meg en del av intervjuene og jobbtilbudene jeg har fått de siste ukene. Dette gjør det veldig lett for potensielle arbeidsgivere å danne seg et inntrykk av kandidatens ferdighetsnivå samt hvordan han / hun samarbeider med andre utviklere på åpne prosjekter.

VANLIGE INTERVJUSPØRSMÅL

Mange av de samme spørsmålene går ofte igjen på jobbintervju. Om du søker litt på nettet finner du mange lister over vanlige spørsmål. Det kan være lurt å lese gjennom noen av disse og gjøre deg opp noen tanker om hva du ville svart på de forskjellige spørsmålene.

Det er alt fra tekniske spørsmål til litt ekle personlige spørsmål som ”hvor flink er du?”, ”hva er dine største svakheter?” og ”hva ville du føle / gjøre i en situasjon der ….?”.

Håper dette var nyttig! Har du erfaringer i jobbsøkeprosessen, så legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Tomas Holt, høgskolelektor ved AITeL blant annet i Applikasjonsutvikling for Android

En av ulempen med nettbrett/smarttelefoner er at de ikke egner seg særlig for å notere på. Noen kan nå utstyres med tastatur. Et eksempel på dette er Asus EE Pad Transformer, der det også er ekstra batteri i tastaturet som gjør at man kan få utvidet brukstid uten tilgang til strøm. Det man i dette tilfellet sitter igjen med er imidlertid en «PC-light».

En av fordelene til nettbrett/smarttelefoner er nettopp at man har berøringsskjerm. Dette har vist seg å være en gunstig måte å bruke slike enheter så lenge man klarer seg uten å skrive mye på enhetene. Skjermtastatur gir muligheten til å skrive tekst, men egner seg ikke til å skrive mye og fort. Hadde det ikke vært fint å kunne notere også på slike enheter uten å måtte drasse rundt på et eksternt tastatur? Dette må være veldig gunstig for studenter og andre som er på forelesninger, seminarer osv. Hva om man kan få utlevert f.eks. en pdf-fil og notere/tegne direkte på denne, enten med å bruke fingeren direkte på skjermen, eller enda bedre – via en penn?

I vår har det vært utført et bachelorprosjekt her ved AITeL hvor oppgaven gikk ut på å undersøke hvilke muligheter man hadde for å lage slike løsninger. Fokuset var spesielt rettet mot Android-baserte smarttelefoner, da mange har disse, de er enkele å programmere, og ikke minst er det mulig å gjøre endringer i systemet (altså Android) om det skulle være behov (dette er selvsagt ikke ønskelig i en ferdig løsning, men vi mente det kunne være nødvendig for å vise prinsippet).

Resultatet av bachelorprosjektet var kort fortalt at det var vanskelig å implementere ønsket funksjonalitet hvor overføring til enheten skjer i sanntid (altså med en gang). USB-løsninger egner seg ikke, da det er svært få enheter som faktisk tilbyr strøm til eksternt utstyr. Bluetooth-løsninger kan dog fungere. Det er imdilertid stor forskjell på hvor godt bluetooth-støtten er implementert på ulike telefoner. En fungerende løsning med bluetooth-mus og -tastatur (!) på en Samsung Galaxy S ble vist. Å få dette til å fungere på f.eks. HTC Desire viste seg imidlertid umulig.

Nå har det seg imidlertid slik at produsentene også har begynt å tenke i samme bane. Nå kommer det flere slike enheter som f.eks. HTC Flyer og HTC Pucchini som tilbyr penn og mulighet til å tegne/ta håndnotater. Det som gjenstår da er faktisk å lage en Android-applikasjon som tilbyr/samler ønsket funksjonalitet. For studenter må det være lurt med mulighet for å samle notater, bilder, lysbilder, lydopptak osv. Samlingen må kunne merkes slik at det er mulig å finne tilbake til samhørende informasjon. Det kan f.eks. være aktuelt å ha både foiler (med egne håndskrevne notater/tegninger på), lydopptak, videoopptak og bilder fra en forelesning. Disse ressursene må derfor merkes på en måte (f.eks. «oppstartsforelesning») slik at det er enkelt å finne tilbake til dem.

Det overfornevnte bachelorprosjektet bør kunne gi noen ideer til en slik applikasjon. Se http://www.aitel.hist.no/prosjekter/hovedprosjekt/v2011/oppgaver/18/018.pdf for mer informasjon. Selve rapporten er tilgjengelig via biblioteket på HiST.

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og faglærer i PHP

En liten nøtt i dag. Løsningsforslag kommer senere. Har du forslag til strategi for å løse problemet, så legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har 4 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Studentene Eirik Smedsrud og Knut Hellik Kvale har startet et prosjekt som har til hensikt gjøre billettformidling for mindre arrangører enklere, raskere og billigere. Programmeringsspråket Ruby on Rails. I dette innlegget kan du også lese litt om Ruby on Rails.

Studentene ønsker kontakt med ressurspersoner som synes prosjektet er interessant, dette være seg studenter, lærere eller andre.

De to studentene fikk også tildelt gründerstipend på 50.000,- og er blant de 6 nominerte i Midt Norge i forretningsplankonkurransen Venture Cup. Vi gratulerer!

Hva er så Ruby on Rails? Studentene forklarer at Ruby on Rails består av programmeringsspråket Ruby og rammeverket Rails. Ruby dukket opp som et dynamisk objektorientert språk i Japan på midten av 90 tallet, med inspirasjon fra Perl, Smalltalk, Eiffel og Lisp. Yukihiro Matsumoto hadde et ønske om å gjøre programmering intuitivt og morsomt og på denne måten lette hverdagen for alle frustrerte kodere rundt om i verden.

Det blir ofte sagt at Ruby har noe humant ved seg, så lenge en forstår engelsk kan en forstå store deler av Ruby syntax ved å lese det som vanlig engelsk. 5.times { print «Iskrem og sitronbrus» } vil som man kanskje forstår printe ut “Iskrem og sitronbrus” 5 ganger. Altså et språk designet med mennesket i fokus, ikke datamaskinen.

Rails er et rammeverk laget for å lette utviklingen av webapplikasjoner. David Heinemeier Hansson er mannen bak Rails, som ble unnfanget samtidig som han jobbet på Basecamp (prosjektstyringsverktøyet fra 37Signals). Første utgave av Rails kom i 2004, men fikk først skikkelig tyngde i 2006 da Apple valgte å integrere Ruby on Rails med Mac OSX Leopard.

Ruby on Rails er den mest kjente kombinasjonen med Ruby som språk, men det finnes mange andre varianter med forskjellig fokus. Tanken bak er den samme: øke produksjonshastigheten på web applikasjoner ved å legge et rammeverk med føringer for utviklingen i bunn. Det genereres også mye ferdig kode, spesielt i områdene som kommuniserer med databaser. Ruby on Rails har alltid hatt en kjent 5 minutters tutorial hvor man i løpet av – ja, 5 minutter – har en fungerende web applikasjon for å katalogisere platesamlingen sin online.

Stadig flere tar steget over fra andre språk som PHP til Ruby on Rails da fordelene stadig blir større. Twitter, Groupon og Shopify er noen av de større aktørene som benytter seg av Ruby on Rails.

Har du interesse av å få en liten innføring til Ruby on Rails på denne bloggen?

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

apr/11

1

Unicode og utf-8

Av: Helge Hafting, høgskolelektor

I datamaskinens barndom skjedde mye av utviklingen i USA. Det var mange som lagde maskiner, og etterhvert så man et problem:

Filer laget på en maskin, kunne ikke brukes på maskiner fra andre leverandører.

Data ble lagret på hullkort og tape, og hver produsent hadde sin måte å gjøre det på. Et hullmønster som kodet «M» på en maskin, tolket en annen som «(», for eksempel.

Løsningen på dette problemet ble ASCII. Dette er en standard som spesifiserer hvordan 127 vanlige tegn skal kodes. Bl.a. sifre, store og små bokstaver fra A til Z, og en del andre tegn som punktum, komma og slikt. Datamaskiner standardiserte etterhvert på at 1 byte=1 tegn. Det gikk greit, for en byte har i alt 256 mulige verdier.

Dette fungerte for amerikanerne, men ikke for resten av verden. Bokstaver som «ÑÆß» var ikke tilgjengelige, for ikke å snakke om andre skriftsystemer som gresk, russisk, kinesisk og arabisk.

Det ble laget mange midlertidige løsninger. Noen byttet ut de minst brukte ascii-tegnene for å få «sine» ekstra bokstaver. Andre innså at en byte har 128 mulige verdier i tillegg til ascii, dermed kan man ha ascii + 128 andre tegn.

Den byte-baserte løsningen ble brukt en stund, men den hadde sine problemer. Kineserne har for eksempel over 30 000 tegn. Også europeerne har mer enn 128 tegn utover ascii, så det som var en «ú» på en norsk maskin, kunne bli en «Ż» på en latvisk maskin.

Den endelige løsninge ble unicode. Unicode er ikke byte-basert, og har plass til alle skrifttegn i alle språk. I tillegg kommer mengder av spesialtegn fra matematikk, typografi og annet.

Men unicode skapte et annet problem. Unicode gir hvert tegn et nummer, men sier ikke noe om hvordan tegnene skal kodes i datamaskinene. Man kunne brukt unicode-numre direkte, men det ville blitt upraktisk på mange vis:

  • En ville trengt 4 byte per tegn; de som klarer seg fint med ascii er dermed ikke interessert i å firedoble lagringsbehovet. De er heller ikke interessert i et inkompatibelt system hvor det ikke går an å lese de enorme mengdene med eksisterende tekst (og programkode) som er laget i ascii.
  • All programvare må skrives på nytt. Det er ikke bare det at tegn må representeres med en annen datatype. Mange programmeringsspråk bruker en byte med verdien 0 for å markere hvor i minnet tekststrenger slutter. Men når et tegn består av 4 byte, vil det bli en god del tegn som inneholder en byte eller to som er 0.

For å løse dette måtte man finne en god måte å representere unicode. Flere måter fins, men UTF-8 er en av de bedre. UTF-8 har mange praktiske egenskaper:

  • Tegn som finnes i ascii, kodes akkurat som før. Altså verdier fra 0–127, lagret i én byte. Dette gjelder også 0-tegnet, som brukes for å avslutte tekststrenger i programmer. Dermed er utf-8 bakoverkompatibelt med ascii.
          – Vi trenger ikke gjøre om på programmeringsspråk og kompilatorer
          – Vi trenger stort sett ikke gjøre noe med eksisterende kildekode
  • Tegn som ikke er i ascii, representeres med 2, 3, 4, 5 eller 6 byte. Dette er gjort på en slik måte at det første tegnet i sekvensen angir hvor mange byte det er. Resten av sekvensen består av byte-verdier kodet slik at programmet kan se at de er «fortsettelsestegn». Dermed er det lett for programmer å finne start og slutt på slike sekvenser, enten de går gjennom tekststrengene forlengs eller baklengs.
  • Tegn som trengs for å skrive engelsk, representeres med en byte per tegn. Tegn som trengs for andre europeiske og arabiske språk trenger to byte per tegn. Det gjelder både bokstaver som «æøåü», og greske/kyrilliske/arabiske/hebraiske alfabeter. Alle andre levende språk kan skrives med tre tegn per byte. Fire eller fler byte per tegn trengs stort sett bare for historiske språk.

Tabell som viser bitmønstrene som brukes i UTF-8. I første byte angir antall bit som er 1, hvor mange byte som er i tegnet. Resterende bytes begynner med 10 for å angi at de er fortsettelse på et tegn. Biter markert som «x» angir tegnnummeret i unicode.

Klikk på bildet for stor versjon

UTF-8 har blitt en suksess, om lag halvparten av alle nettsider er i utf-8. Resten er fordelt på mange andre kodesystemer, mange av dem er gamle systemer som er på vei ut. (windows codepages, mac, diverse iso8859-x)

Med utf-8 er det ikke noe problem å blande mange skriftsystemer i samme dokument eller tekstfil:

Norsk æøå ÆØÅ
Kyrillisk Moskva: Москва́, Kiev: Київ
Gresk Athen: Αθήνα, Parthenon: Παρθενών
Kinesisk Bejing: 北京 Shanghai: 上海

Hvilken erfaring har du med utf-8? Har du eksempler på problemer som kan oppstå for eksempel i web- eller programmeringssammenheng?

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Christel Vindenes, kommunikasjonsrådgiver v/HiST (@vindenesway)

Nesten tre av fire norske bedrifter har prøvd seg på Facebook og Twitter. (Steria okt 2010) Sosiale medier har for lengst også gjort sitt inntog i det offentlige og i akademia. Jo visst henger vi med. Men mens vi ivrer med å mestre ny kommunikasjonsteknologi, er det minst like viktig å vitalisere samhandlingskulturen de nye kanalene krever.

Som nyfrelste sosiale mediebrukere svømmer vi i et hav av nye dele-kanaler med fiffige funksjonaliteter og proffer profilløsninger. Likevel er det de tilsynelatende uendelige mulighetene for kommunikasjon, kunnskapsdeling, samtaler og relasjonsbygging vi oppdager, som først og fremst fenger og fascinerer oss. Og vi har hørt det mange ganger før: Sosiale medier handler primært om deling og dialog. Teknologien er midlet ikke målet. Sosiale medier forutsetter og kjennetegnes av en åpen, raus og delende kultur. Kun organisasjoner som virkelig verdsetter samhandling, kan fullt ut utnytte potensialet her. Er vi som ansatte i høgere utdanning sosialt modne for åpent å føre dialog og dele kunnskap og erfaringer? Og har vi kunnskapen vi trenger?

Klikk på bildet for stor versjon

Man kan opprette så mange profiler man vil, men mestrer man ikke kodene og kommunikasjonskulturen i de nye kanalene, kommer man til kort. Vil man ikke dele får man heller ikke noe igjen. Det er bra at vi i markedsavdelingene initierer tilstedeværelse i sosiale kanaler, men sosial suksess forutsetter at våre utdanningsinstitusjoner bruker kanalene som mye mer enn en reklameflate fra liten administrativ enhet. Hvis sosiale medier skal jobbe for å nå universiteter og høgskolers overordnede mål, må organisasjonene skifte fokus fra å telle og skilte med antall sosiale profiler til å jobbe strukturert og strategisk med deling og dialog. Vi må implementere bruken i fagmiljøene og vi må strebe for å skape kulturen kanalene krever. Og ansatte i alle avdelinger må delta.

Forskere, ledere, undervisningspersonell, studenter og andre nøkkelpersoner må erverve kunnskap om mulighetene interaktivitet i sosiale medier gir og de må tørre og ville ta de i bruk. Den sosiale satsingen må integreres i akademiske organisasjoners strategier og daglige virke. Bruken av sosiale medier kan ikke være en skinnøvelse. Som ansatte er vi organisasjonens viktigste ambassadører, også når vi online kommuniserer om jobben fra egen privat plattform.

“Studenter henges ut på Facebook”. Aftenpostens avsløring av lektorene ved UiBs skandaløse stastusoppdateringer om udugelige studenter ble februars snakkis blant sosiale medievitere og universitetsfolk. – Det er naivt å tro at det man skriver på Facebook forblir privat, sier noen. – Man må få lov å skrive hva man vil på sin egen profil selv om man jobber med utdanning, hevder andre. Det fins ingen fasitsvar på hvordan man best opptrer i sosiale medier. Det dreier seg som på så mange andre arenaer om sunt folkevett og fornuft. Likevel spør jeg: Hadde lektorene opptrådt annerledes i sosiale medier hvis UiB hadde hatt innarbeidede retningslinjer/veiledning for bruk av sosiale medier? Hvis de hadde fått kurs eller opplæring i hvordan man snakker i digitale dele-kanaler? Hvis ledelse hadde brukt sosiale medier som strategisk verktøy? Saken om de fortvilte lektorene på UiB berører mange utfordringer og viser også hvorfor bruken av sosiale medier krever kunnskap. Man må lære seg å kommunisere i de nye kanalene, mener jeg. Mestre teknologi og skape den gode kulturen.

Da Det nordiska universitetsadministratörssamarbetet, NUAS, tidligere i vinter møttes på kommunikasjonskonferanse i Tromsø var sosiale medier flere ganger på programmet. Under overskrifter som; Sociala medier i praktiken. Hur gjör man? Og «So ein ding.» Skal vi bruke Facebook, Youtube og LinkedIn? Hvorfor og når måler vi innsatsen? var fokuset på praktisk gjennomføring overveiende. Vi må heve blikket og tenke større. Det viktige med sosiale medier dreier seg om andre ting enn kanalvalg. På sitt beste kan deltakelse i delekanalene endre og utvikle mennesker, organisasjoner og samfunn. Det ser vi stadig eksempler på – enten det dreier seg om hvordan folkeopprøret i Egypt ble mobilisert på Facebook eller hvordan elever i videregående skole opplever bedre læring her. Noen eksperter hevder sosiale medier revolusjonerer fordi de så fundamentalt endrer måten vi kommuniserer og forholder oss til hverandre på. Sosiale medier er også i ferd med fundamentalt å endre læring. Man kommer til å utnytte de teknologiene som er tilgjengelige og interaktive læringsprosesser vil øke voldsomt. Det samme vil digital kunnskapsdeling og nettverksbygging. Som ansatte må vi følge med. I akademia bruker vi begrep som crowdsourcing og konnketivisme for å beskrive fremtidstrendene, men kanskje er det bare same shit i ny wrapping. Det dreier seg stadig om å bli bedre på dele kunnskap og til å tenke og jobbe sammen, på campus så vel som interaktivt. På NUAS var det professor Arne Krokan som løftet perspektivet i sitt innlegg om Sosiale medier i en akademisk virkelighet: – Den digitale samhandlingskulturen vil bli stadig bli sterkere og kunnskapsmarkedet vil endre seg betydelig, hevdet han.

Når kunnskapsoverføring og læring gjennom samarbeid er grunnleggende for hele utdanningssektoren, skulle man vel anta at sosiale medier er som skapt for å videreutvikle og innovere kunnskapsmarkedet? At vi som ansatte ivrer etter å forbedre med våre nye verktøy? Mange av oss gjør nok nettopp det. Likevel kan det vel hende at om vi mestrer teknologien aldri så mye, så er det fortsatt noen kulturelle barrierer vi må bryte. De byråkratiske rutiner og regelverk kan synes tunge. Det er heller ingen hemmelighet at samhandlingskulturen internt og på tvers av ulike faglige miljø og personligheter i akademiske organisasjoner kan være utfordrende. Vi må ganske ofte lese om det i nyhetene og flere forfattere har med fiktive stemmer tegnet bilder av kulturen på sitt aller verste. Jeg har heldigvis ikke slike erfaringer, men jeg tør påstå at skepsisen for å kaste seg inn i det åpne sosiale landskapet absolutt er tilstede også i vår bransje. Og det er greit kun i passelige små doser. Med utdanning som et samfunnsoppdrag kan vi ikke tillate oss å bli digital usosiale. – Social media is a powerful tool for research, learning, communicating, collaborating, and creating, but the real power is in the cultural shift to a dynamic and open organization, konkluderer Dr. William Ward, Adjunct Professor at Grand Valley State University i et blogginnlegg I Social Media Marketing Magazine. Her har akademia stort forbedringspotensiale.

Har du innspill?

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

mar/11

23

Store bilder satt sammen av mange små

Av: Olav Skundberg, høgskolelektor og faglærer i Samarbeidsteknologi

Hvorfor ikke friske opp en blogg eller en presentasjon med et artig bilde? På tre minutter kan man ha laget sitt eget. Her er et eksempel som ble laget med verktøyet PictoSaic.

Klikk på bildet for stor versjon

Hvis du zoomer inn, vil du oppdage at bildet er satt sammen av mange små bilder:

Et annet, og enda mer bearbeidet eksempel, er Norges største turbilde på ut.no.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

mar/11

22

Student lager test

I flere fag blir studentene utfordret til å lage sine egne digitale tester som 1 av 12 øvinger. Det er gunstig for læringen, siden en må tenke anderledes når en skal konstrurere spørsmål og forhåndsdefinerte svaralternativer. I tillegg skaper en slik øvingsoppgave variasjon.

Noen studenter er av den kreative sorten. Her er et spørsmål laget av Magnus Watn (1.klasse, Bachelor i Drift av datasystemer).

Klikk på bildet for full versjon

Bildet er hentet fra XKCD. Anbefales!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

<< Latest posts

Older posts >>

Theme Design by devolux.nh2.me