Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag og Informasjonsbehandling

Du som er interessert i IT har sikkert gjort deg tanker om hva som skal til for å lykkes med å lage det neste store, enten det er i programvarebransjen eller i sosiale medier-sfæren. Zuckerberg klarte det mange drømmer om: Utvikle et system (Facebook) som gjør ham til milliardær. Mange store IT-suksesser starter på samme måte: Noen «helt vanlige mennesker» får en god idé, jobber hardt, får investorer til å støtte seg, opplever vekst over en kritisk masse, får enorm vekst og er noen år senere i milliard-klassen. Facebook ble til på denne måten. Google. Apple. Microsoft. Twitter. Wonderloop.

Wonderloop? Hva er Wonderloop? Er de i samme klasse? Ikke enda. Uvisst. Men kanskje. Tiden vil vise det. Men det som er spennende er følgende fakta om Wonderloop:

• Utviklet av norsk jente på ca 30 år
• Hanna Aase fikk avslag fra Innovasjon Norge på idéen sin, men gav ikke opp og flyttet til USA for å få investorer der
• Etter hardt arbeid i et par års tid, er det nå 7 ansatte i selskapet hennes
• Ambisjon om å doble bemanningen neste år
• Fått (positiv) omtale i en rekke amerikanske foraer, blant annet Forbes
• Idéen går ut på å presentere seg selv (drømmer, ambisjoner, faglige interesser) med video på 10-20 sekunder, og lett kunne søke opp potensielle kontakter/samarbeidspartnere basert på lokasjon, interesser og anbefalinger.
• Når du finner noen interessante, kan du chatte med dem og evt. avtale å møtes fysisk
• Fungerer via nettside og app

Hentet fra websiden: Wonderloop is the future of collaboration, hiring, investing and giving. The next step in social media.

Les mer her:

• Dagens Næringsliv
• NRK
• Forbes
• Mashable
• Kjell Halvor Landsverk

Takk til nettstudent Brumle, som tipset meg om at en fra Norge står bak Wonderloop. Jeg er imponert over hvordan Wonderloop blir presentert og over kreativiteten til gründeren Hanna Aase, og gleder meg til å få en invite så jeg kan teste ut Wonderloop nærmere. Kanskje det til og med kan brukes som lærestoff/eksempel/øvingsoppgave i faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004) som jeg underviser for nettstudenter.

Har du prøvd Wonderloop? Tror du det vil lykkes? Har du invites å dele ut?

Dette innlegget har 10 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan AITeL

Søkningen til høstens studier er svært god for informatikkstudiene ved HiST/AITeL. Søkningen til informatikk- og datastudier i Norge øker i år med ca 8 % fra i fjor. For studiene ved HiST/AITeL er derimot økningen på hele 29 %. Det er også slik at studiene med høgest krav til realfagsgrunnlag øker mest. Dette er en meget gledelig utvikling!

Vi har om lag 2,4 primærsøkere til hver studieplass ved avdelingen. Konkurranse om plassene gir gjerne høg kvalitet på studenten- og dermed studiene. Dette er en god «spiral»!

Søkere alle IT-studier

Mer detaljert ser det slik ut:

Søkertall for studiet IT-støttet bedriftsutvikling

Søkertall for studiet Drift av datasystemer

Søkertall for Dataingeniør-studiet

Søkertall for studiet Informasjonsbehandling (nettbasert)

Vi vil jo gjerne tro at denne utviklingen skyldes at vi har god kvalitet på våre studier. I hvert fall er det et mål for oss å stadig ha et blikk på at våre fag er i tråd med framtidas behov og at vi har god studentoppfølging. Hva tror du denne utviklingen skyldes?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen

Jeg er opptatt av effektivitet. Det kan oppnås på alle plattformer/operativsystemer, men ved å installere noen nytteprogrammer kan effektiviteten øke betraktelig. Jeg bruker Mac, og i dag skal jeg drive reklame for et konkret tiltak som andre Mac-brukere seriøst bør vurdere. Ikke fordi jeg vil reklamere for dem, men fordi jeg ikke kan la være å dele et så godt tips. Enter Macheist.

Mac-brukere har en rekke nytteverktøy å velge blant. Gode programmer koster enten ingenting, eller typisk mellom 5 dollar og 30 dollar. Noen programmer er enda dyrere. Macheist er en samling av programmer som er pakket sammen (engelsk: «bundled»). Folkene bak Macheist har gjort avtale med en rekke leverandører av slike 5-30-dollar programmer, og lagd en pakke bestående av noen nyttige og noen mindre nyttige programmer. Kjøper du Macheist, så får du alle programmene i pakken (og kan selvsagt velge selv hvilke du vil bruke). Macheist nano som nå er ute to dager til før det er salgsstopp, inneholder en rekke godbiter. Den koster «bare» 10 dollar, og det får jeg til å bli 58 kroner med dagens kurs.

Du bør klikke bildet for å åpne i stor versjon (nytt vindu). Tallene betyr: 1 – veldighetsaspektet kommer tydelig fram. 2 – Eksempel på app-er i pakken som allerede er låst opp. 3 – Den største gulroten for mange, PathFinder, er ikke åpnet enda, men blir det trolig innen salget slutter om 2 dager. MERK: Bildet er laget i programmet Clarify som fulgte med pakken. Tok 1 minutt ca å legge på piler og tall.

Jeg sjekket ut innholdet i pakken, og fant ut at følgende var nyttige å ha:

• Clarify (koster egentlig 180 kroner alene): Dette var det første programmet som fanget min interesse. På et par minutter kan du lage en god stegvis veiledning på hva som helst. Du kan gjøre det samme manuelt ved å ta skjermbilder og lime inn i et tekstdokument, men dette verktøyet er fantastisk enkelt i bruk, og veldig kraftig. Sluttresultatet ser også bra ut. Her er et eksempel som jeg lagde på 2 minutter (første gang jeg prøvde programmet). Jeg skal bruke det til følgende: Hjelpe studenter som trenger kjappe forklaringer, få hjelp av labben når jeg står fast på noe og må forklare hva jeg står fast på, hjelpe venner og familie som har dataproblemer, …
• Fantastical (koster egentlig 130 kroner alene): Jeg bruker iCal. Trenger jeg noe bedre? Jeg installerte Fantastical bare for å se hvorfor den fikk så god omtale. Det tok meg 10 sekunder å skjønne hvorfor. Helt fantastisk bra brukergrensesnitt. Veldig effektivitetsbesparende å både lagre nye kalenderoppføringer og å få oversikt over eksisterende. Den legger ting rett inn i iCal-databasen (eller Outlook ++ om du bruker noe annet). Jeg ser for meg å bruke Fantastical som primært GUI opp mot iCal-databasen heretter. Da kan jeg opprette nye kalenderinnslag uten å miste fokus på det jeg holdt på med akkurat da: Hurtigtast for å aktivere, skriv inn oppføring på formen «Møte om prosjektet on Tue 10:30 am» og Enter og du er ferdig. Fantastisk, rett og slett 🙂


Fantastical – effektivt GUI opp mot dine kalendere. På min Mac aktiveres den med Ctrl+Alt+Cmd+Space, og så er det bare å holde inne Shift og piltaster for å bla gjennom kalendere, trykke Cmd+T for å gå til dagens dato, eller bare piltaster for å bla mellom måneder. Kan bare begynne å skrive for å legge til en ny hendelse.

• PathFinder (koster egentlig 40 USD alene): Jeg bruker Finder mange ganger hver dag til å finne filer. Finder på Mac er vel like god som Min Datamaskin på Windows. Ikke særlig bra, men helt kurant. Men trenger jeg noe bedre? Jeg så noen skjermbilder og en liste av funksjonalitet på PathFinder-utviklernes hjemmeside, og da så jeg svaret: «Ja, det trenger jeg». Still opp vinduer side ved side. Få store forhåndsvisninger. Tilpass slik du vil. Arkfaner. Dette programmet blir derimot ikke låst opp før det blir solgt et visst antall av Macheist-pakken, men det har vel aldri skjedd før at noe ikke blir opplåst, så det tar jeg med ro.
• AirServer (koster egentlig 15 USD): Dette er et program jeg aldri ville kjøpt, men nå når jeg får det i pakken så måtte jeg nesten sjekke ut hvilket dill-dall dette kunne være. Så leser jeg på websidene til utviklerne at Airserver passer perfekt i møter og i undervisningssituasjoner. Har du noen gang vært i en kontekst hvor en datamaskin er koblet til prosjektor, og noen i salen kunne ønske å vise innholdet fra sin mobil eller nettbrett på lerretet? Med AirServer kan du speile innhold fra en slik enhet til datamaskinen, og om den er koblet til prosjektor så ser alle i rommet det. Dette kan definitivt være nyttig å ha installert.
• CleanMyMac 2 (koster egentlig 40 Euro): Selv på en Mac kan det samle seg opp mye uønsket av tempfiler, konfig-filer, ikke-avinstallerte ting og liknende over tid som kan redusere ytelsen og ikke minst stjele verdifull plass (særlig på små SSD-disker). Dette programmet har fått mye god omtale, og rydder opp. Jeg har aldri prøvd, men antar den vil finne noe hos meg også. Sier ja takk til et så dyrt produkt.
• iStopMotion (koster egentlig 50 USD): Dette tror jeg ikke jeg kommer til å bruke, men hvem vet – programmet kan brukes til å lage små animasjonsfilmer. Dette er en effektfull teknikk, så det kan egne seg i lærestoff.

Var det 58 kroner jeg sa for alt dette? Det er billig. Veldig billig. Jeg hadde ikke kommet til å installere noen av disse programmene av meg selv, men via Macheist ble jeg nysgjerrig, sjekket ut «bruksverdien» av et par programmer og innså raskt at dette ikke bare var en god deal, men også et hjelpemiddel for å gjøre meg mer effektiv i hverdagen. Bedre undervisning, tydeligere kommunikasjon, økt effektivitet, det er verdt mye mer enn 58 kroner.

Dessuten beundrer jeg folkene bak Macheist. De har kommet opp med en veldig god idé hvor de lager verdifulle pakker som de selger i enormt store kvanta. De tjener selv på det og har skapt en helt ny type forretning ut av en kreativ idé. Men hva tjener en utvikler som selger sitt program for kanskje 1/2 (en halv) USD i stedet for 30 USD via MAcheist? Ganske mye vil jeg tro. Det er nemlig solgt ca 25.000 eksemplarer av «Macheist Nano Bundle 3» til nå, og 12.500 USD er ganske mye mer enn 0 USD. Jeg tror nemlig de færreste som kjøper Macheist ville kjøpt enkeltproduktene av seg selv. Kanskje noen, men ikke flertallet. I tillegg øker øvrig salg, både da omtalen i sosiale medier går opp, og da noen går glipp av Macheist-salgsperioden, men blir nysgjerrige på enkeltproduktene i pakken og kjøper i ettertid (siden pakken er en slags kvalitetskontroll av gode programmer å ha på enhver Mac).

Macheist-skaperne er også gode på markedsføring via sosiale medier. Kjøperne får nemlig ekstra produkter dersom ekstra mange kjøper pakken. Neste mål er 30.000 solgte, og med 25.000 er det innen rekkevidde. Det er derimot bare to dager igjen, og kjøpere oppfordres derfor til å spre informasjon om Macheist via sosiale medier som for eksempel Twitter. De som venter på godbiten «PathFinder» har dermed et insentiv til å spre informasjon om Macheist til sitt nettverk. I tillegg kan du få ekstra produkter med på kjøpet ved å spre en spesiell Twitter-melding. Jeg er fornøyd om jeg ikke får noe ekstra, men det skader jo ikke å få det, og en tweet fra meg om Macheist skader ikke mine følgere tror jeg, så der ser vi det i praksis. Macheist er geniale på markedsføring i sosiale medier. De får kundene til å markedsføre for seg ved å sette ut gulrøtter. Jeg oppdaget forresten første gang Macheist via Twitter, hvor jeg så dyktige mennesker som skrøt av pakken som den gang var den store Macheist 2-pakken (den jeg skriver om her er en såkalt nano-pakke som kommer i mellom de store Macheist-kampanjene). Kanskje denne type markedsføring er noe å overføre til andre sammenhenger?

Jeg liker også at 10 % av inntektene går til veldedighet, men antar det er et triks for å skape ekstra oppmerksomhet rundt Macheist-opplegget.

Til slutt: Jeg skriver ikke dette blogginnlegget for å prøve å lokke flere til å kjøpe Macheist så jeg skal få PathFinder som er verdt 30 USD. Jeg vet at den grensen nås uansett. Jeg skriver dette innlegget fordi jeg er genuint imponert over opplegget til Macheist-folkene. Og fordi pakken som kan kjøpes akkurat nå er veldig verdifull både for lærere, studenter og andre som leser denne bloggen.

Har du erfaringer med Macheist eller tilsvarende for andre plattformer? Eller kjenner du til noen av programmene som inngår i Macheist som du ville kjøpt alene for originalprisen?

Dette innlegget har 11 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag

Rett før påske tok Dagbladet kontakt for å lage en artikkel om app-er for økt effektivitet. Sammen med to andre delte jeg noen tips (se bilde nedenfor). Jeg er iOS-mann. I slutten av innlegget ønsker jeg tilbakemelding fra deg om hvilke app-er du liker, på den plattformen du bruker.

Det er begrenset plass i en avisartikkel. Her utdyper jeg noen gode eksempler på bruk utover det som stod i artikkelen.

• iThoughts HD: Tankekartprogram, veldig mange muligheter for både studenter, lærere og andre. Noter ting fra forelesninger, konferanser, møter og annet. Tankekart gjør at du får fokus på strukturer og holder deg til stikkordsform.
  

  Intervju i Dagbladet palmesøndag 2013

  
  Jeg har tidligere laget en video som viser noen triks med iThoughts HD. Jeg bruker også iThoughts HD til å ta notater av bøker jeg leser, så husker jeg innholdet lettere og kan raskt finne ut hva bøker jeg har lest handler om.
• Instapaper: Ikke les ting du kommer over med en gang, men spar det til senere, for da kan du utnytte dødtid (for eksempel på reise) ved å lese Instapaper-lagrede ting på mobilen. Også offline. Hvis jeg kommer over en god lenke via Twitter, nyhetsbrev, surfing på web eller annet, så er det dårlig prioritering å lese det med en gang. For hvorfor skal vel dette kunne snike seg først i køen fremfor det jeg holdt på med akkurat nå? Det kan være fornuftig, men ofte er det ufornuftig å lese det med en gang. Jeg vil derimot lese det en eller annen gang, gjerne i nær fremtid. Og det er her Instapaper er genialt. Jeg trykker Cmd+8 i min nettleser (Safari) og booooom så er artikkelen lagret. Når jeg senere har tid (dødtid) så åpner jeg Instapaper og leser unna uleste ting. Det jeg eventuelt skal ta vare på til senere, sender jeg videre til Evernote for langtidslagring eller lager et gjøremål av det i OmniFocus (Instapaper kan nemlig dele til begge disse appene).
• iMovie: Lag video med mobilen din, raskt og effektivt og av høy kvalitet. Video kan brukes til mer enn bare opplæring. Mye mer. For eksempel som input til et møte, for å forklare noe, stille et spørsmål til noen og liknende. Du kan selvsagt lage video uten en redigeringsapp ala iMovie, men av og til trenger du å sy sammen ulike klipp og da er denne, eller andre alternativer, gull verdt å ha i lommen.
• Papers: En flott tegneapp for iPad som lar deg knote ned tegninger på 1-2-3. Vil du for eksempel tegne en graf for å illlustrere et poeng i et møte, så gjør du det på noen få sekunder, og andre kan tegne videre oppå. Gratis app, mens for noen få kroner kan du kjøpe skikkelig brukervennlige tegneredskaper som ser flottere ut enn standard-tusjen.


App deg effektiv, Dagbladet

• Penultimate: Ta notater med håndskrift, synkroniseres med Evernote. Har brukt den noe, ville brukt den mye om jeg var student og ofte på forelesning. Utfyller tankekart-appen iThoughts HD perfekt.
• Good Reader: Veldig god PDF-leser med en drøss av avansert funksjonalitet. Har du PDF-baserte ressurser du skal lese, så er dette en flott app. Jeg legger alle uleste PDF-er i en spesiell mappe i DropBox, og denne har jeg satt opp synkronisering med via Good Reader. Med en gang jeg legger en ny fil i DropBox-mappen, blir den tilgjengelig i Good Reader. Der kan jeg lese den offline i ro og mak, ta notater (annotations), gule ut viktige ting og så videre. Når alt er ferdig kan jeg lagre filen MED kommentarene intakt og sende tilbake til meg selv for endelig arkivering (typisk i Evernote eller i Dropbox). Studenter som leser PDF-baserte leksjoner kan trolig ha nytte av en slik app.
• TED: Flott ressurs for å lære mer om ulike temaer, eller bare bli inspirert. Forelesere kan med fordel se TED for å lære seg nye forelesningsteknikker, for eksempel er foredragene til Hans Rosling av topp kvalitet både pedagogisk og med tanke på formidlingsevne.
• OmniFocus: En gjøremålsliste er sentral for å gjøre deg mer effektiv. Jeg har prøvd en drøss, men falt ned på den beste og dyreste: OmniFocus. Jeg skriver mye om OmniFocus både for iOS og Mac i bloggserien om effektivitet. Morten Røvik (som også ble intervjuet i Dagbladet) nevnte noen alternativer til OmniFocus som er gode.
• Evernote: Et must om du har Evernote på datamaskinen din. Kommer som app på alle plattformer. Jeg skriver ikke noe om hvorfor mobil-app-en er bra her, men sparer det til et eget dedikert innlegg senere.
• DropBox: Tilgang til de viktigste filene dine overalt. Mobil-app og evt. nettbrett-app er hendig, og gratis.

Det var kort mine favorittapper, og som sagt gjelder dette for iOS siden det er det jeg bruker. Men hva med deg? Hva liker du? Hvilken plattform bruker du? Er det noen av app-ene du også bruker, men på andre måter? Legg gjerne igjen en kommentar. Om mange gjør det så blir dette en fin samling til nytte for både studenter, lærere og andre som leser denne bloggen.

Dette innlegget har 8 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen

Jeg har til nå hatt en Siemens mobiltelefon med lommelykt og svart-hvit skjerm, deretter en iPhone 3G og for tiden har jeg en iPhone 4. Den har blitt noe treg, og har en stor gul prikk midt på skjermen som blir stadig større. På tide å bytte tenker jeg. Derfor har jeg ventet på en ny iPhone i lang tid, men når iPhone 5 kom ble jeg litt småskuffet, nok til å starte å se etter andre alternativer.

Bør jeg kjøpe Android i stedet, og i så fall hvilken telefon? Eller kanskje hive med på Microsoft-bølgen en stund?

Mange påstår at om en først har valgt Apple, så er en helt låst til Apple. Den påstanden skjønner jeg ikke helt. All musikk, video, bilder, andre nyttige app-er er det vel lett å ta med seg videre? DropBox, Evernote, og andre 2.0-tjenester lagrer mine data. Jeg har riktignok kjøpt mange app-er til iOs, men har gått gjennom alle og ser at av de jeg faktisk bruker, fins det stort sett tilsvarende for Android.

Jeg har riktignok to app-er som bare fins for iOs: DayOne (dagbok-app) og OmniFocus (gjøremåsliste). Særlig OmniFocus vil være et stort tap, og veier vektskålen tungt i favør av fortsatt iOs. Apple har derimot ingenting med saken å gjøre. Det er OmniGroup alene som har sagt at de ikke vil lage app-en for andre plattformer enn iOs. Jeg er altså ikke mer låst enn jeg har tillatt meg selv å bli, og jeg kan selvsagt bytte gjøremålslisteprogram, men når OmniFocus er det beste så frister det lite. Jeg kan heller velge å bare bruke OmniFocus for Mac og se om jeg klarer meg uten mobil-versjonen. Jeg prøver derfor å være «open minded» og fri meg fra båndet OmniFocus legger på meg.

Jeg har noen spørsmål som ved hjelp av dine svar kanskje kan hjelpe meg med valg av ny mobiltelefon:

1. Hvordan foregår egentlig multitaskingen på Android og på Windows phone? Må du selv aktivt ta stilling til hva som kjører til enhver tid og hele tiden drepe app-er, eller kan du gjøre som på iOs å aldri tenke på det?
2. Navigasjonen er jo nesten lik (multitouch) mellom Android og iOs. Eller er den det?
3. Windows phone har så vidt jeg har skjønt en helt annen tilnærming til brukergrensesnittet. De har tenkt nytt og det er jeg faktisk imponert over Microsoft for, og er en av grunnene til at jeg vurderer dem seriøst nå. Ikke noen copycat derfra denne gangen. Men hvordan er egentlig brukbarheten til Windows Phone? Har du prøvd en slik og hva synes du i så fall?
4. Vil Windows Phone fungere greit for meg som ellers bruker Mac, eller er det noe ekstra som kun PC-brukere (Windowsere) får dra nytte av?
5. Android er mer tweakbart enn iOs, har jeg fått med meg. Noen sier at Android er for nerder. Jeg klarer å få oversikt over det meste av funksjonalitet ganske raskt. Men det jeg spør meg om er: trenger man egentlig en slik tweakbarhet? Eller er det bare kult å ha friheten/muligheten? Hvor ofte har du bruk for å se været, avtaler og så videre på hjem-skjermen hver gang du slår på telefonen? Er det kjekt å ha eller er det unødvendig? Og viktigere: Påvirker denne valgfriheten den totale brukeropplevelsen i negativ/positiv retning?
6. Hvordan er det med oppdatering av mobiler på de ulike plattformene?
7. Maskinvare, vekt, strømforbruk, gefühl og så videre. Hva tenker du? Jeg har registrert at Apple kritiseres fordi iPhone 5 mangler NFC, for eksempel. Noen sier at Galaxy S III er for stor og for plastikk. Noen skriver at Nokia Lumia blir for tung. Hva er din(e) erfaring(er) fra reelt bruk?
8. Hvilken telefontype vil leve i 3 år fremover og fortsatt være solid nok til å være nyttig da, tror du?
9. Andre ting?

Du er kanskje i samme situasjon og har gjort en del research, kanskje testet ulike modeller eller kanskje nylig byttet plattform selv enten den ene eller den andre veien. Har du svar på noen av spørsmålene over, så er det veldig nyttig for min del, men kanskje også for andre som leser dette blogginnlegget. Og kanskje er det noen sentrale spørsmål jeg har glemt å stille som bør stilles. Jeg heller akkurat nå i favør av iPhone 5, men er overhodet ikke sikker. Hjeeeelp! Disclaimer: Selv om alle skulle stemme i for en plattform her, så er det ikke gitt at jeg kjøper det til slutt, og det er faktisk ikke sikkert jeg bytter ut min iPhone 4 i det hele tatt. Men setter veldig pris på dine innspill 🙂

Dette innlegget har 11 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Det kommer stadig nye mobiletelefoner. Det er en rivende utvikling både på software-siden og hardware-siden. I går slapp Apple iPhone 5, og det har fått mye oppmerksomhet både i forkant og i etterkant. Vi skal ikke ta en gjennomgang av nyhetene ved den telefonen, men spør heller deg noen mer generelle spørsmål:

1. Kan mobiltelefonen brukes til læring? Hvordan?
2. Hva tror du kommer til å skje med app-er og HTML5 i årene som kommer?
3. Hvordan tror du mobiltelefonen vil prege livet til Ola Nordmann om 10 år?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen

Jeg har ikke brukt Spotify så mye, men synes det er en smart tjeneste som jeg bruker innimellom. Jeg registrerer at det har kommet apps til Spotify. En app hjelper brukeren å få mer utbytte av musikken, og en app kan være alt fra sosial til informativ.

Spørsmålet mitt til deg er: Hvilke Spotify-apps vil du anbefale meg å installere? Hvordan bruker du apps-ene og hvordan gir de merverdi til lytteopplevelsen?

Dette innlegget har 8 kommentarer. Gjerne bidra :-)

En spennende satsning i HiST og mange andre høgskoler: Innføringen av Microsoft Lync. Vi anbefaler studenter, ansatte og andre interesserte å lese mer på bloggen til IKT-strategi i HiST. Kommentarer til innføringen av Lync bør legges inn på den bloggen, ikke her.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Det er god skikk å separere presentasjon og forretningslogikk. Dersom en klarer å skille disse klart fra hverandre på en ryddig måte oppnår man en del fordeler som vil gjøre koden enklere å videreutvikle og vedlikeholde.

• Designere som jobber med sidens utseende kan gjøre jobben sin uten å rote i forretningslogikken som ligger bak siden.
• Logikk og presentasjon kan utvikles uavhengig av hverandre så lenge ikke kravene til hva som skal presenteres endres.
• Det blir mye enklere å legge til alternative presentasjonsformer. Det er ofte aktuelt å presentere samme data som HTML, PDF, regneark samt en rekke andre forskjellige formater.

Raskt oppsummert: Datamodellen generert av forretningslogikk bør kunne presenteres på forskjellige måter uten at det krever endringer i logikken som genererer dataen. For eksempel: Kode som er ansvarlig for å hente en liste over kalenderavtaler bør ikke vite noe som helst om avtalene den henter skal presentere en liste med avtaler som HTML, RSS eller iCal!

I dette innlegget skal jeg gå gjennom hvordan en kan med en testdreven tilnærming implementere en templatemotor basert på bufring av utdata med en testdreven tilnærming. For å ikke drukne innlegget i kode har jeg bare plukket ut de mest relevante bitene. Resten av koden ligger på GitHub.

Noen få ord om meg – Jeg er utdannet treårig dataingeniør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og jobber nå som systemutvikler i Oslo. Det siste semestret på høgskolen var jeg studieveileder i nettfaget “Webprogrammering med PHP”. Selv om jeg til daglig jobber mest med integrasjon og Java-teknologier var det morsomt å kunne bidra med et PHP innlegg til denne bloggen!

Veldig kort om testdrevet utvikling (TDD)

I testdrevet utvikling legger en vekt på å skrive testene først. Dette tvinger en til å tenke på hva en vil oppnå med koden før en begynner med løsningen. Testdrevet utvikling består av to små steg som vi gjentar om og om igjen.

• Det første steget er alltid å skrive en test som feiler. Ved å skrive en slik test har vi bestemt hva koden skal gjøre for oss og hvordan grensesnittet skal se ut. Dette betyr ikke at vi nå har fryst programmeringsgrensesnittet for endringer! Testdrevet utvikling legger opp til at en hele tiden forbedrer grensesnittet etterhvert som vi lærer mer om implementasjonen og problemområdet / domenet vi jobber i. Testene vi allerede har skrevet vil passe på at vi ikke bryter kode som har fungert når vi gjør disse endringene.
• Steg nummer to er å implementere kode som tilfredsstiller testen vi nettopp skrev. Når testen gir oss grønt lys går vi tilbake til punkt nummer en og skriver en ny test som feiler. Se på grønne tester som en tillatelse til å skrive ny kode.

Disse to stegene repeterer vi helt til vi har implementert ønsket funksjonalitet og en pen og vedlikeholdbar implementasjon. Hver gang vi har implementert ny eller refaktorert eksisterende kode passer vi på å kjøre alle testene slik at vi er sikker på at de siste endringene vi gjorde ikke bryter ting som har fungert.

En myte rundt testdrevet utvikling er at det er unødvendig arbeid som reduserer produktiviteten. Dette kunne ikke være lengre fra sannheten! Det tar litt ekstra tid i starten mens man venner seg til denne måten å jobbe på, men jo lengre man praktiserer dette desto større blir utbyttet!

• Det viser seg at kode som er lett å teste veldig ofte er god kode. Den er ofte veldefinert, gjør ikke mer enn den skal og har få avhengigheter. Det blir rett og slett for mye jobb å skrive kode med unødvendige avhengigheter dersom en skriver testen først.
• Testene fungerer som dokumentasjon. Testene viser hvordan klasser skal brukes og hvordan de skal oppføre seg. Problemet med kommentarer i kildekode og på papir er at de ikke oppdateres sammen med koden. Disse har en lei tendens til å bli utdatert og dermed lyge om systemet. Kode kan være misledende, men den lyger ikke! Dette betyr også at testkode ikke er annenrangs kode, testkoden er minst like viktig som produksjonskoden og må vedlikeholdes på samme måte!
• De fanger regresjoner. Dette er en av de største fordelene med enhetstester! I et system med god testdekning kan en trygt gjøre optimaliseringer og legge til ny funksjonalitet uten å være redd for å introdusere feil. Dette er helt uvurderlig i et hvert system av litt størrelse, spesielt for nye utviklere som ikke kjenner systemet!

Det er mye mer til testdrevet utvikling enn hva jeg kan ta for meg i dette innlegget. For alle som holder på med programmering vil jeg på det sterkeste anbefale å lese mer om temaet på nett og i bøker. Bøker og artikler er bra, men det beste en kan gjøre for å lære mer er rett og slett og sette i gang selv!

Templatemotor – Presentasjon av data

Nok introduksjon, la oss begynne med implementeringen av templatemotoren. Som nevn er fokuset i dette innlegget presentasjonsdelen, altså steget der vi tar en datamodell og gjør det om til noe som kan presenteres for en bruker.

Vi begynner med en veldig enkel HTML template som kun består av en HTML tagg og en variabel.

<title><?php echo $title; ?></title>

Nedenfor er et eksempel på en test vi kan skrive. Dette er en relativt stor enhetstest, i praksis skriver en som regel flere og mindre tester, men det blir for omfattende for dette innlegget. Jeg har plukket denne testen fordi den demonstrerer prinsippene godt. Hele testklassen ligger her.

public function testSimpleTemplate() {
    // Oppsett av koden vi vil teste
    $view = new View("data/simple-view.php"); 
    // Sender data inn 
    $view->set("title", "Hello World!"); 
    // Utfører en handling
    $renderedHtml = $view->render();  
    // Verifiserer oppførsel
    $this->assertEquals(
             "<title>Hello World!</title>",
             $renderedHtml); 
}

Alle testmetoder i PHPUnit begynner med prefikset test. Resten av metodenavnet bestemmer vi selv og bør si noe om forventet oppførsel som testes.

Testen ovenfor viser strukturen i en typisk enhetstest. Vi starter ofte med å sette opp grunnlagsdata som brukes til å gjøre noe med systemet før vi verifiserer systemets respons til handlingen vi utførte. De fleste testrammeverk gir støtte for dette gjennom forskjellige assert metoder. Den siste linjen i denne testmetoden verifiserer at teksten "Hello World!" har blitt satt inn i title taggen. Dersom denne antakelsen viser seg å ikke stemme vil testrammeverket feile denne testen.

Legg merke til at vi enda ikke har skrevet kode som faktisk gjør det vi ønsker! Men vi har allerede bestemt en del ting. Vi har for eksempel funnet ut hvordan vi vil at programmeringsgrensesnittet skal se ut. Dersom vi er fornøyd med dette grensesnittet i testen, vil vi forhåpentligvis også være fornøyd med det når vi senere skal ta det i bruk i logikken.

Min personlige erfaring er at det å skrive tester først veldig ofte leder meg til et bra grensesnitt. Vær dog oppmerksom på at det ikke nødvendigvis leder direkte til det “beste” grensesnittet! Det beste grensesnittet er noe en bare kan krype nærmere og nærmere gjennom mange rundturer med testing, implementering og refaktorering!

En annen ting det er verdt å legge merke til er at grensesnittet ikke er spesielt knyttet opp mot HTML. Når (om) det blir aktuelt å legge inn støtte for forskjellige formater vil vi kanskje finne ut at API-et vi har nå er for enkelt. Kanskje vil vi gjøre om klassen View til et grensesnitt (interface) med forskjellige implementasjoner som HtmlView og PDFView..? Kanskje finner vi ut at vi trenger å skille datamodellen fra View i en egen klasse..? Med tester på plass kan vi trygt eksperimentere med forskjellige løsninger uten å være redd for å bryte eksisterende kode så lenge en hele tiden jobber i små inkrementelle steg støttet av tester!

Nedenfor er en metode fra klasen View som testen ovenfor tester. Resten av klassen ligger som vanlig på GitHub.

public function render() {
    // Start output buffering
    ob_start(); 
    // Pakk ut innholdet av arrayet `vars` 
    // slik at de blir tilgjengelig som vanlige variable 
    extract($this->vars); 
    // Importer templaten
    require($this->viewFile); 
    // Returner data vi har fanget 
    return ob_get_clean(); 
}

Dette er et veldig mye brukt mønster i PHP rammeverk. Vanligvis vil all ut-data fra PHP script bli sendt i en datastrøm til brukerens HTTP klient (nettleseren) etterhvert som scriptet kjøres. Det output buffering gjør er å fange ut-data i et buffer i minnet istedenfor å sende det rett ut på nettverket.

Dette trikset kjøper oss en del fleksibilitet på bekostning av litt høyere minnebruk. Med dette på plass blir det mye enklere å implementere funksjonalitet som komprimering, mellomlagring / cache og ikke minst testing!

Lenker:

• Full kildekode: https://github.com/kimble/simple-php-template-engine
• Installasjon av PHPUnit: http://www.phpunit.de/manual/current/en/installation.html
• Støtte for PHPUnit i Netbeans: http://netbeans.org/kb/docs/php/phpunit.html

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Førstelektor Olav Skundberg ble intervjuet av VG om passordsikkerhet. Les artikkelen her: http://vg.no/article.php?artid=10069881. Artikkelen har mange konkrete tips og refleksjoner, og det er også kommet ganske mange kommentarer under artikkelen som kan være interessante å lese.

Du som leser dette blogginnlegget er trolig mer enn gjennomsnittlig interessert i data. Passord er en viktig del av sikkerheten, men det er også andre forhold å ta i betraktning. Hvilke sikkerhetsmessige tiltak gjør du i din digitale verden? Hva vil du anbefale andre å gjøre? Hva virker og hva er for paranoid å bruke tid på?

Dette innlegget har 7 kommentarer. Gjerne bidra :-)

På bloggen for IKT-strategi i HiST står det et interessant innlegg om muligheter med Microsoft Lync som du kan ha interesse av, og bli berørt av de kommende årene.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Stein Meisingseth

AITeL har fått en kjærkommen gave. Fra Entercard (arbeider med kredittkort for Sparebankene) har vi fått overta et brukt SAN. Dette har vært i bruk helt fram til nylig.

Hva er et SAN: Betyr Storage Area Network. Det er snakk om å flytte lagring ut fra servere og inn i egne dedikerte «lagringskasser». Et SAN kan ha størrelse fra noen Gigabyte til flere hundre terrabyte.

Det vi har fått i gave koster nytt ca. 1 – 1,5 millioner kroner! Lagringsplass er vi ikke helt klar over ennå, men vil være mellom 50 og 100 TB. Hva kan vi bruke dette til, da? Et slikt SAN vil gi våre studenter og fjernundervisningsstudenter mye bedre plass for å lagre virtuelle maskiner. Dette brukes i flere av våre fag, både i fag som har virtuelle maskiner som temaområde, men også i fag hvor studenter trenger tilgang til programvare. En student med Mac som trenger Visual Studio, kan for eksempel få tilgang til å programmere i Visual Studio via fjerninnlogging mot en virtuell maskin. Det tar mye plass å opprette slike virtuelle maskiner.

Derfor retter vi en kjempestor takk til EnterCard og Jahn Loen (tidligere student på drift-studiet) for denne flotte og nyttige gaven! Du som student vil merke det i form av enda bedre tilgang til virtuelle maskiner som gjør studieopplevelsen bedre.

Har du erfaring med å jobbe med virtuelle maskiner i praksis?

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen

I august 2010 skrev jeg et innlegg på denne bloggen om «iPad for non-Apples». Jeg hadde nettopp kjøpt en iPad1 som mitt første Appleprodukt. På den tiden var jeg en innbarka Windowsbruker. Jeg beskrev da de første opp- og nedturer med Apple. Det har nå gått 15 måneder og det er på tide å gjøre opp en status i et mer langsiktig perspektiv.

For 15 måneder siden fikk jeg til en god del ting på iPad1, slik som dokumentdeling via Dropbox og noe framvisning av innhold på storskjerm – men det var store mangler utveksling av filer og framvisning av skjerminnhold generelt. Dette har skjedd med meg på 15 måneder:

• Jeg har kjøpt meg en 13′ MacBook Pro. Jeg bruker denne som personlig, privat og mobil jobbmaskin.
• Jeg anskaffet iPad2 da den kom fordi den lovte å fikse problem med visning/speiling av skjerm, pluss at den endelig fikk kamera.
• Så har jeg kjøpt meg en Time Capsule på privaten slik at jeg skal ha god backup av private ting som jeg har på Mac’en.
• Og nå har jeg anskaffet en AppleTV på jobben for å se hvordan den kan brukes i møtevirksomhet for å vise innhold fra iPader som stadig flere springer rundt med.

Det ser jo ut som jeg ha blitt helt Apple-frelst, men:

• Jeg har fremdeles en Windowsmaskin som primær arbeidsmaskin på jobben.
• Jeg har også holdt meg til Android når det gjelder telefon.
• Og jeg kjører en god del MS Windowsprogrammer på Mac’en for å ta med jobben hjem, Office og Remote Desktop mot maskiner på jobben.

Så nå kjører jeg altså på alle plattformer – og kanskje har jeg mest autoritet som multiplattformbruker. Kort fortalt kan jeg som multiplattforbruker si:

• Dropbox har holdt seg godt i 15 måneder. Dropbox fikser alt jeg trenger med hensyn til lagring, versjonshåndtering, synkronisering, deling med meg selv og andre – og på alle plattformer. Et fantastisk produkt! Joda – jeg kjenner til motforestillinger om sikkerhet for innsyn på og eksistens av filene.
• Jeg har også blitt virkelig glad i Evernote. Jeg skriver starten på dette blogginnlegget foran peisen, med en iPad2, og altså i Evernote. Igjen støttes alle plattformer og jeg kan dele med meg selv og andre – og jeg kan enkelt kombinere med å ta bilder som jeg legger sammen med notatene.
• Jeg bruker en drøss med andre apps også (OmniFocus, massemedieapps, tegneprogrammer, noen spill mm), men det finnes det mange andre som skriver om…

Jeg har aldri blitt noen stor iTunesbruker – sikkert mest fordi jeg ikke konsumerer mye musikk og video. Derimot produserer jeg en del video og fotomateriale selv. Her er MacBook Pro med iPhoto og iMovie helt OK, lett å bruke med all den funksjonalitet jeg trenger. Men Apple har aldri greid å overbevise meg om at Apples eget begrepsapparat knyttet til applikasjonene (events, +++) er så fortreffelig. Alt koker egentlig ned til programmer og datafiler slik som et gammelt Windowshode er opplært til å tenke. Andre begreper er kanskje elegante, beskrivende og sikkert brukervennlige, men som multiplattformbruker gjør det egentlig at jeg må lære meg et større begrepsapparat.

Men en ting skal Apple ha: Touchpad og touchscreen med flerfinger «gestures» – i det hele tatt det fysiske brukergrensesnittet er fantastisk bra. Jeg bruker to, tre og fire fingre både på Mac og iPad. Jeg har til og med endret «rulleretning» på Mac (kom med Lion) slik at jeg drar to fingre nedover for å rulle teksten ned – altså omtrent som på iPad. Blir ikke dette bare rot da, når det er omvendt på Windows? For meg går dette helt fint, og jeg tror det er fordi jeg på Windowsmaskin som hovedregel bruker mus for å navigere. Jeg har en mus til Mac også, men bruker den ikke. Den store touchpaden med multitouch er svært brukervennlig og mobil. Så her synes jeg Apple rett og slett best.

Når det gjelder ekstern visning av iPad-innhold var det altså store begrensninger i iPad1. Keynote-appen var en av de få som kunne vise skjerminnhold ut på et VGA-adapter. Jeg endte faktisk opp med å bruke et dokumentkamera for å kunne vise for mange hvordan forskjellige apper ble brukt. Med iPad2 fikk vi speiling av skjermen ut på en HDMI-port, og da var dette endelig løst. Når jeg jobber med undervisning er jeg naturlig nok opptatt av å kunne vise mitt iPad-innhold for mange samtidig. Jeg leste at det var mulig å få bort kabelen mellom iPad og storskjermen ved å overføre skjerminnhold over trådløsnettet til en AppleTV. Og flere kunne bytte på å bruke samme metode i rommet. Dette virker spennende for møterom og klasserom.

Sammenkobling av iPad og AppleTV

Så nå er jeg plutselig tilbake på prøvestadiet med et (for meg) nytt Apple-produkt – akkurat som jeg var for 15 måneder siden når det gjaldt iPad. AppleTV er vel primært laget for hjemmemarkedet der du kan vise ditt iTunesbibliotek på den store flatskjermen i stua. Men jeg hadde lyst til å prøve den i jobbsituasjon, altså til framvisning av skjerminnhold både i undervisning og i møtevirksomhet.

Mange springer rund med iPads i møter, men få viser fram innholdet sitt for andre.

AirPlay - iPad

Her er hva jeg vil prøve:

Kan jeg koble opp en AppleTV med en stor skjerm i møterommet slik at flere møtedeltakere enkelt kan vise sitt innhold direkte fra iPad? En AppleTV koster bare litt over 800 kroner. Det er ikke stort mer enn et par kabeladaptere. En AppleTV kobles mot storskjerm eller prosjektør via en HDMI-kabel. Så kommuniserer AppleTV over det trådløse WiFi-nettet, både mot internett og mot enheter i rommet. Når jeg slår på min iPad2 får jeg muligheten til å velge framvisning på AppleTV (bilde).

Dette fungerer enkelt og greit med iPad2. Riktignok er iPad-formatet et 4:3-format mens den store TVen har 16:9, så ved speiling av iPad blir det en del sorte sidefelt på TVskjermen. Men ved avspilling av video (f.eks. fra YouTube) med HD og 16:9 fylles skjermen, bildekvaliteten er god – og lyden leveres også via TVen. Helt flott!

Hva skjer når min kollega kommer med sin iPad i tillegg? Kan han bruke den samme AppleTV? Her er detaljene: AppleTV og iPad må befinne seg på det samme trådløsnettet. Og – ikke alle trådløsnett kan brukes. I vårt oppsett av eduroam-nettet (felles trådløsnett for hele universitets- og høgskolesektoren) er det satt opp enterprise-kryptering. Dette støttes ikke av AppleTV. Vel – vi har andre eksperimentelle nett, så i en testfase bruker vi et slikt, og det fungerer. Jeg har ikke satt opp passordbeskyttelse på tilgang til AppleTV. Det betyr at når min kollega kommer med sin iPad kan han starte visning av sin iPad – og han overtar TVskjermen på direkten. Farlig? Tja – dersom alle oppfører seg fornuftig så er jo dette genialt enkelt. Men hvis en «jammer» sitter i rommet ved siden av og vil ødelegge møtet vårt, blir det jo svært enkelt å kapre storskjermen vår uten at vi ønsker det. Hvis dette blir et problem kan det altså settes et passord for tilgangen til AppleTV. I tillegg til å vise min iPad så kan AppleTV også på egen hånd hente innhold fra nettet. f.eks. fra YouTube, eller du kan kjøpe filmer (fra iTunes Store). Selve AppleTV styres da via en liten fjernkontroll (bilde). Inntasting av titler via fjernkontrollen er faktisk oppsiktsvekkende tungvindt til Apple å være – det skjer via pilnavigering fra fjernkontrollen på en matrise på skjermen (bilde). Alt i alt fungerer altså visning fra iPad trådløst til AppleTV nokså bra.

AppleTV kan også hente innhold fra nettet. Fjernkontrollen brukes for å velge/søke

iPad og AppleTV fungerer altså bra – jeg får blod på tann. Nå vil jeg selvfølgelig vise mitt skjerminnhold på Mac opp på storskjerm via AppleTV. Jeg vil altså ha en trådløs tilgang til storskjermen. Men her er det stopp! Apple lar deg overføre (streame) medieinnhold fra iTunes og iPhoto – thats it! Ingen lysark (KeyNote/PowerPoint) – ingen speiling slik som for iPad – stor skuff! Og en ting til: Når jeg holder på med AppleTV og Mac opplever jeg at når jeg blar i menyene på AppleTV med fjernkontrollen så styrer den jammen en del funksjoner på Mac samtidig, f.eks. justeres lydvolumet på MacPro når jeg blar høyre/venstre på AppleTV-menyene. Om det også er andre ting som skjer dobbelt opp aner jeg ikke – men jeg ble plutselig ganske utrygg. Etter en stund finner jeg ut at jeg (i Preferences) kan kontrollere hvilke fjernkontroller som «bindes» til Mac – så dette er altså løst.

En slags første konklusjon på AppleTV er: Dette produktet er sikkert laget for «home sharing» og det er muligens urettferdig å gi negativ omtale på at det har begrenset nytte i møte/klasse-rommet. AppleTV fungerer altså flott og fleksibelt med iPad, men jeg opplever faktisk at det med vilje er satt begrensninger på bruken fra Mac. Jeg ønsker meg selvfølgelig speiling av Mac-skjermen – og det er ingen grunn til å utelukke Windows-skjermen heller. Kunne jeg fått til dette hadde AppleTV vært et flott bidrag til fleksible møte/klasserom.

Et lite ”hack” til slutt. Siden jeg ikke får til å speile min Mac direkte opp til AppleTV har jeg forsøkt en omvei for å sende min Mac-skjerm trådløst til en storskjerm. Jeg har i et tidligere innlegg skrevet om hvordan jeg bruker appen Air Display for å speile min Mac trådløst til en iPad. Hvis jeg nå kobler iPad via en HDMI til storskjermen så får jag altså sendt mitt skjermbilde via iPad til storskjermen. Dette gjorde jeg mest på trass siden Apple nekter meg å speile Macen direkte.

Mac trådløst til storskjerm via iPad

Har du erfaringer med dette?

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Denne presentasjonen av Joe Sabia bruker iPad på en veldig gjennomført måte, og viser litt av potensialet for bruk av iPad i undervisning. Anbefales (bare 4 minutter lang)

Joe Sabia:

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan AITeL

Jeg springer rundt i mange møter. Noen av dem er godt planlagt og organisert der folk viser lysark på storskjerm eller prosjektor. Andre ganger er det mindre møter der dialog er viktigst og lite eller ingenting blir vist fram som lysark. I denne typen møter sitter vi ofte med hver vår digitale dings – enten det er en PC, Mac eller nettbrett – og noen ganger trenger vi å vise skjermene våre til hverandre.

På mitt nettbrett, en iPad2, har jeg appen Air Display. Jeg liker å arbeide med mye skjermflate og med denne appen kan jeg bruke iPad som ekstra skjerm til min PC eller Mac. Sammenkoblingen av iPad og Mac/PC skjer via WiFi, så det er ikke nødvendig med kabling. Så tenkte jeg at dersom jeg i speiler min Mac ut på iPad, så kan jeg bruke iPad som en liten og mobil «storskjerm». Dette er fleksibelt og fyller mellomrommet mellom det store organiserte presentasjonsmøtet og rene dialogmøter. Altså en slags dialog med fleksibel visning av skjerminnhold. Bildet viser Monica med Mac i møte med Andre som kan se Macens skjerminnhold på iPad.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)