itfag | Teknologi. Data. Læring. Deling.

CAT | Campus

mar/11

30

IT-studenter headhuntes

IT-bedrifter rekrutterer driftsstudenter ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST (AITeL). Her er et oppslag fra Høgskoleavisa nr 3 2011 (bildet er gjengitt etter avtale med redaktør Myrenget). Les selv. Har du opplevd å få jobbtilbud før du er ferdig med studiet?

Klikk på bildet for stor versjon

Dette innlegget har 10 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Marius Apalseth, Marius Meldal og Håkon R. Henriksveen (studenter AITeL)

For drøyt 5 år siden var blogging bare en slags dagbok på internett. I dag kan det være et levebrød for noen. Vi studerer IT-støttet Bedriftsutvikling på HiST og har som bacheloroppgave å skape et bilde av «bloggnorge», og samtidig se på påvirkningskraften til de ulike bloggerne. Til dette har vi laget en spørreundersøkelse som handler om akkurat dette. I tillegg har vi også laget en video som illustrerer «bloggnorge» på 2 minutter. Spørreundersøkelsen er anonym og tar mellom 3-5 minutter. Kan du ta den? Det hadde vært helt topp.

Se videoen:

Vi har også en egen blogg: http://bachelorblogg.blogg.no/. Her finnes det mange nyheter og en del fakta som kan være av interesse for nettopp deg.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Kjell Toft Hansen, studieleder for Bachelor i Drift av datasystemer

Vi trenger hjelp til å finne nytt navn på den ene studieretningen vår, Bachelor Informatikk Drift av datasystemer. Studieretningen tilbys av Høgskolen i Sør Trøndelag (Avdeling Informatikk og E-læring) og henvender seg til søkere som har både praktisk og teoretisk interesse for drifting og vedlikehold av datanettverk. I utdanningen fokuserer vi på teoretiske og praktiske kunnskaper i implementering og drift av lokale datanettverk (LAN) og forretningskritiske lokale og globale nettverksløsninger. Utdanningen gir også en bred innsikt i de fleste IKT-relaterte emner

Vi legger vekt på både den tekniske og den ikke-tekniske dimensjonen ved fagområdet gjennom teori og praksis. De fleste av emnene undervises i en spesielt tilpasset nettverkslabb.

Når studiet er fullført, blir studentene spesialister på teknisk drift og vedlikehold av datanettverk og moderne informasjons¬systemer. Det undervises i følgende emner på 1. årstrinn:

1) Informatikk 1 omfatter følgende delemner: IT Introduksjon, Programmering i Visual Basic, Prosjektrettet systemarbeid, Databaser.

2) Informatikk 2 omfatter følgende delemner: Drift av lokalnettverk, Datakommunikasjon, Operativsystemer med Linux.

Det undervises i følgende emner på 2. årstrinn:

3) Drift av datasystemer omfatter følgende delemner: Windows Server for systemansvarlig, Virtuelle tjenere, Drift av virtuelle nett og overvåking

4) Drift av Linux og nettverk omfatter følgende delemner: Praktisk Linux, Linux systemdrift, Nettverksteknologi

Det undervises i følgende emner på 3. årstrinn:

Å møte arbeidslivets behov for arbeidskraft er viktig for oss. Derfor ønsker vi å dimensjonere antall studieplasser slik at det blir en faktisk konkurranse om studieplassene. Dette sikrer en god inntakskvalitet. Åpne studier over tid har vist seg å redusere kvaliteten både på gjennomføringsprosent og på effektiv produksjon av studiepoeng.

Vi ønsker også at det skal være en god etterspørsel etter de ferdige kandidatene og over en periode på flere år har det vært en til dels kraftig konkurranse om avgangsstudentene. Dette gir seg utslag i at mange av studentene tilbys jobber før de er ferdige, og til dels med svært gode betingelser. Flere større firma kommer på headhunting hos oss. Men dessverre, slik situasjonen er i dag, så utdanner vi ikke nok studenter som kan dekke næringslivets behov. Vi har kapasitet til å ta opp flere studenter enn vi gjør i dag, men vi har ikke nok kvalifiserte søkere. Dette hadde også vært ønskelig med større konkurranse om eksisterende studieplassene.

Kan en navneendring på studieretningen vår føre til økt søking? Begrepet ”informatikk” kan ikke utelates pga antall studiepoeng i såkalte informatikkfag. Men den resterende delen av navnet, ”drift av datasystemer”, kan absolutt vurderes endret. Eksisterende navn ble unnfanget i 2003 og har muligens gått ut på dato. Du jobber kanskje selv med undervisning eller har fartstid som utøvende innen fagområdet og har gjort deg noen erfaringer og betraktninger. Vi bli svært takknemlige for dine kommentarer.

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og faglærer i fag om sosiale medier

I faget Samarbeidsteknologi lærer studentene i 2.klasse blant annet om hvordan virksomheter kan bruke sosiale medier. Jeg er en av faglærerne (sammen med Olav Skundberg og Geir Ove Rosvold). Fredag 4.mars hadde vi en tradisjonell forelesning om hva Web 2.0 er, hva sosiale medier er, litt om Twitter og liknende.

I stedet for å holde del 2 om sosiale medier selv, gjøres i år en spennende vri: DU inviteres til å delta på et webinar – et webbasert seminar. Du inviteres faktisk til å bidra med faglig innhold! Vi trenger flere foredragsholdere.

Hvorfor invitere eksterne?

Det fins mange dyktige mennesker på Twitter som i utgangspunktet er delingsvillige. Noen jobber med sosiale medier til daglig. Noen har god forståelse for viktige mekanismer i sosiale medier. Det er motiverende og lærerikt for alle parter å få folk utenfra til å dele. Derfor ønsker vi å invitere andre til å bidra med sine historier, erfaringer, tips, triks, teser og spådommer om fremtiden.

Hva kjennetegner webinaret?

Idéen er å arrangere et webinar om god bruk av sosiale medier for virksomheter:

  • Nettbasert seminar hvor vi bruker verktøyet Adobe Connect. De som deltar må ha PC/Mac og helst installere en spesiell Adobe-plugin til nettleseren, men deretter er det bare å klikke på en lenke og du er i gang
  • Jeg er «host» og tildeler rettigheter. Det er tre nivåer: «Host» (full admintilgang), «presenter» (vise skjermen, holde en presentasjon, webkamera og lyd) og «participant» (lyttende deltaker).
  • Alle 37 studentene i 2.klasse Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er «participants» (deltakere). Disse har headsett med mikrofon, men snakker bare når foredragsholderen eller «host» gir lov til å snakke (ellers blir det fort kaos og lyd-støy).
  • Studenter som tar faget Enterprise 2.0 – Profesjonell bruk av nettet (nettbasert, http://itfag.hist.no) tilbys også å delta som deltakere
    Andre interesserte kan også delta som deltakere (får tilgang ved å spørre oss på forhånd).
  • Vi trenger 10 foredragsholdere som kan snakke 5-10 minutter hver. En foredragsholder trenger ikke å delta i hele 2-timers-økten. Om en har det travelt, kan en som minimum koble seg opp til planlagt tid og så være av igjen ca 10 minutter senere. 2.klasse hører selvsagt på hele tiden.
    Foredragsholderne får status som «presenters» i Adobe Connect, og har da tilgang til å sende ut webkamera og lyd, samt mulighet for å dele sin egen skjerm (vise/demonstrere) eller klikke seg gjennom et slidesett som hver deltaker ser.
  • 2.klasse tar notater underveis, og stiller trolig spørsmål etter hvert foredrag. Webinaret skal nemlig være en sentral og viktig input i en større øvingsoppgave der de skal lære om og drøfte hvordan virksomheter kan gjøre god bruk av sosiale medier. Det er derfor fint om foredragsholderne kan ha dette i bakhodet.
  • Webinaret har Twitter-taggen #SoMeWebinar

Vil dette fungere i praksis?

Ja. Vi håper det. Den 11.mars planla vi webinaret og testet samtidig at Adobe Connect fungerte teknisk. Jeg var «host» og satt i Skien. 30 stk i klassen var «participants» og satt spredt rundt i Trondheim (og muligens andre steder i landet). Flere studenter fikk ordet underveis og kom med innspill. Vi brukte chatten og poll-verktøyet i Adobe Connect og opplevde derfor interaktivitet. Vi skrev i et felles Etherpad-dokument samtidig som vi snakket sammen, og jeg som lærer oppfattet det slik at det var stor entusiasme og at alle så potensialet i at dette vil komme til å fungere godt som webinar-plattform. Det må også nevnes at 2.klasse har stor kompetanse på bruk av samarbeidsverktøy gjennom dette faget (Samarbeidsteknologi) og øvrige IT-fag ved studiet.

Vil du bidra?

Spørsmålet nå er: Vil du bidra? Har du noe vettugt å komme med på 5-10 minutter? Er du stød nok på sosiale medier til at du klarer å begrense deg til 5-10 minutter?

Vi kan ikke gi noe honorar, men du kan ved å bidra få:

  • Være med på noe spennende teknologisk sett
  • Få dele erfaringene dine med motiverte HiST-studenter som trenger input i en større øvingsoppgave om god bruk av sosiale medier
  • Få bidra i utdanningen av et høgskolestudium 🙂
  • Lære av andre hvis du har tid til å høre på de andre

Er du interessert i å holde «foredrag», så fyll ut dette skjemaet (red: ikke mulig mer) hvor du må oppgi navn, tema du vil snakke om og twitter-kontaktinformasjon. Vi har bare plass til 10 foredragsholdere i denne omgang som får snakke 5-10 minutter hver. Det er klassen (ikke jeg) som velger hvem som skal holde foredrag. Legg derfor vekt på å presentere konsist/tydelig hva du vil snakke om. Hvis du ikke kan på delta på oppsatte tidspunkt (18.mars kl 10-12), men kunne tenke deg å delta ved en senere anledning, så kan du likevel fylle ut skjemaet. Vi må ha foredragsholderne på plass i løpet av onsdag, så fristen med å fylle ut skjemaet settes til onsdag kl 19. Du blir kontaktet om hvordan ting gjøres teknisk. Studentene har laget bruksanvisning for deg/dere ang. Adobe Connect men vi bør teste raskt på tomannshånd på forhånd enten torsdag 17.mars eller fredag morgen 18.mars noe før webinaret.

Til slutt: Når holdes webinaret? Siden dette er del av undervisning, må det legges til dagtid og vi har faget Samarbeidsteknologi på fredager. Derfor er tidspunkt spikret til fredag 18.mars kl 10-12. Vil du bare delta som tilhører, så send svendah en DM på Twitter.

Har du spørsmål eller tanker, så bare legg igjen en kommentar! Hørtes dette spennende ut?

Dette innlegget har 6 kommentarer. Gjerne bidra :-)

jan/11

13

Video av læringsrommet

Her er en video av P-lab, vårt «rom for læring»:

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Godt nyttår til alle våre lesere! I 2010 etablerte vi denne bloggen. Dekan Per Borgesen understreket i det første innlegget hva vi vil med bloggen: «Dele av vår kompetanse i et åpent og sosialt medium», og «lage en blogg med itfaglige tema som varierer både i bredde og dybde». Statistikk fra bit.ly og Google Analytics viser at vi får stadig flere lesere. Noen innlegg har en del kommentarer og dialog, men vi vil gjerne ha enda flere innspill. En god blogg må engasjere og være levende. Er vi på riktig vei? Her er en oppsummering av innleggene fra 2010.

Teknologi
Vi har skrevet flere innlegg som går i dybden på teknologi. Atle Nes skrev tidlig om formater, nettlesere og avspillere i HTML5 video på web. HTML5 er på full fart inn og vi jobber med å få inn mye HTML5-stoff i fagporteføljen vår.

Tor Ivar Melling har skrevet ikke mindre enn tre tekniske og konkrete innlegg om virtualisering:

Bjørn Klefstad er sertifisert kursholder i FITS og har forklart hva FITS og ITIL er. FITS er utviklet spesielt med tanke på IT-drift i skoleverket, og etter endt kurs i FITS kan man ved hjelp av små ressurser komme i gang med å omorganisere driften av skolenes IT-systemer.

Per Borgesen bruker iPad, og det gjør resten av dekanene ved HiST også. Per har ikke spist mange epler før. Hans erfaringer med iPad som produksjonsverktøy som ikke-Apple-mann er derfor ekstra interessante (garantert «unbiased»). Innlegget har for øvrig blitt mye sitert i sosiale medier. Du skal ikke se bort fra flere innlegg i tiden fremover om iPad, andre nettbrettløsninger, iPhone og Android. Vi har faktisk et helt nytt fag om mobil utvikling klart. Mer om det senere i januar.

Programmering
Vi har mange ansatte som underviser i programmeringsfag. Mildrid Ljosland har skrevet flere lærebøker i programmering. Det er snart kommunevalg, og Mildrid er tidlig ute. Har du tenkt på hvordan en må tenke for å utvikle en algoritme for mandatfordeling i kommunevalg?

Else Lervik er også programmeringsbok-forfatter, og har skrevet en fin oppskrift for hvordan de som kan Java lett kan komme i gang med C-programmering. C og C++ er fortsatt mye brukt.

Vi vil dele på denne bloggen. Ikke bare kunnskap, men også nyttige tips, triks, ressurser og liknende. Svend Andreas Horgen forklarer hvordan Stack overflow fungerer. Dette er en nyttig sosial webtjeneste for programmeringsinteresserte, og det er for øvrig lenke til blogginnlegget fra både Ajax-fagrommet og PHP-fagrommet.

Du finner et godt eksempel på hvordan kommentarfeltet i en blogg kan brukes til fruktbar dialog, i innlegget om vakker bruk av strstr() i PHP (av Svend Andreas Horgen). Når vi skriver innlegg på denne itfag-bloggen, setter vi stor pris på tilbakemeldinger, synspunkter, refleksjoner, ideer og tanker som gir merverdi til det opprinnelige innlegget. Først da fungerer bloggen som en arena for gjensidig læring – noe som er et viktig mål for oss. Les gjerne raskt gjennom innlegget og kommentarene, så ser du hvordan en god diskusjon kan berike et blogginnlegg.

Læring
Vi er opptatt av læringsmiljø og god bruk av IKT i undervisningen. Vi har nylig etablert et aldri så revolusjonerende undervisningsrom som heter P-lab, hvor studentene er i sentrum. Per Borgesen, Geir Maribu, Greta Hjertø og Svend Andreas Horgen har skrevet flere innlegg med erfaringer fra rommet og refleksjoner rundt nye former for læring:

I både nettbasert og campusbasert undervisning har vi en del prosjektarbeid hvor studenter jobber i grupper. Tore Mallaug har mange konkrete erfaringer om hvordan en bør sette sammen prosjektgrupper for å få best mulig læring og resultat.

Vi satser for tiden mye på bruk av video i undervisningen. Per Borgesen har reflektert omkring hvorvidt studentene vil ha podcast som støtte i undervisningen. Det er mange muligheter, men også noen problemstillinger som må tas i betraktning, for eksempel opphavsrett, kvalitet og tilgjengelighet.

Forskning og utviklingsarbeid (FoU)
AITeL, TISIP og NTNU har utviklet en ny samhandlingsmetodikk for utvikling av e-læringsopplegg. Tor Atle Hjeltnes har skrevet om erfaringene med den såkalte CCeD-modellen.

Thorleif Hjeltnes har lang erfaring innen e-læring og har ledet en rekke store FoU EU-prosjekter. Han har reflektert rundt bærekraftig e-læring. Vi er store i Europasammenheng og har gjennom 20 år hatt et bærekraftig e-læringstilbud med nettbasert undervisning gjennom det som i dag heter «itfag».

Stipendiat Knut Arne Strand leser hundrevis av artikler i forbindelse med doktorgradsarbeidet. Hvordan holde styr på kildene når han selv skal skrive artikler? Hans anbefaling er verktøyet Zotero.

Vi har et sterkt forskningsmiljø omkring visualisering og 3D/4D. Tomas Holt har forklart hva bevegelsesfangst og visualisering av menneskelig bevegelse i sanntid er. Vi forsker mye på 3D-visualisering og utvikler blant annet et lavkosttilbud for å gjennomføre «motion capture».

Ymse
Vi har et stort fagtilbud og mange studenter. Selv om noe kan automatiseres er det behov for en god og smidig administrasjon. Førstekonsulent Ingrid Island har skrevet om hva som skjer bak kulissene for at itfag skal fungere, og det er interessant og nyttig lesing.

Vigdis Skogly skrev et bloggintervju med den nye studielederen Svend Andreas Horgen. Han har ansvar for itfag og det nettbaserte tilbudet, og jobber selv fra distanse (Skien).

Thor Olsen har lest mye om sosiale medier, med fokus på hvordan sosiale medier kan være avgjørende for forretningen. I innlegget hans finner du mange gode kildehenvisninger til videre lesing.

Før studentene kunne ta juleferie, var det eksamenstid. Selv om vi er moderne på e-læring, er vi nokså konservative på eksamensgjennomføring (noe som har mange årsaker). Bloggåret 2010 ble avsluttet med noen eksamenstips for skriftlig eksamen (av Svend Andreas Horgen).

Veien videre
Godt nytt år fra alle oss på Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Vi kommer til å skrive mye på bloggen fremover. Ambisjonen er daglig (ukedager). Håper du som leser vil følge ivrig med og gi kommentarer/innspill, og slik bidra til å gjøre denne bloggen enda bedre.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Greta Hjertø, førstelektor og faglærer i IT-strategi, prosjektledelse m.m

AITeL har bygd et nytt undervisningsrom. Hensikten er å etablere et læringsmiljø som fremmer studentenes egenaktivitet og motiverer flere studenter til å møte opp på campus. Hvorfor velger vi å investere i dette?

At studentene lykkes med læringsarbeidet er viktig. Selvfølgelig først og fremst for dem selv, men også for oss som lærere og for avdelingen. Det er derfor vesentlig at vi som kollegium er opptatt av å motivere og tilrettelegge for læringsformer som hjelper studentene med dette.

I den siste tiden har det skjedd en utvikling som vi finner urovekkende og som vi ønsker å gjøre noe med. Stadig færre av studentene er å se på campus og det blir mer og mer vanlig at foreleserne møter glisne benkerader når kommer inn i klasserommet. Når vi spør studentene om årsaken til dette, begrunner de det med at lærestoffet ligger jo på nettet. De kan studere hjemme.

Hva skal studentene lære?
Er dette et problem? Vi mener det. Nå er det er jo slik a studenter har ulike læringsstiler, så for noen kan det å sitte for seg selv hjemme være en tilfredsstillende måte å tilegne seg faktastoff på. Dette gjelder imidlertid ikke alle og det er langt fra bare faktastoff som skal læres. Vi ønsker å forberede studentene best mulig på arbeidslivet, da er det andre ting enn faktakunnskap de må få med seg.

I arbeidslivet møter vi stadig nye oppgaver og utfordringer. Hva trenger vi for å løse disse? Det er vår påstand at svaret sjelden kan hentes i egne faktakunnskaper. Vi må ut over oss selv, lete etter informasjon, reflektere over og vurdere kritisk det vi finner, lage oss en syntese av det vi vet og det vi har funnet. Sette det inn i en ny kontekst, bevege oss over fra det kjente til noe nytt. Kreativitet er viktig, evnen til å samarbeide med andre likeså og vi kommer ikke forbi den muntlige og skriftlige kommunikasjonsevnen. Det er dette studentene må trenes i. Det er dette som er bærekraftig kunnskap. Men dette kommer ikke av seg selv, ved å sitte hjemme. Dette må studentene utfordres på og veiledes til og alle disse ferdighetene kan aldri utvikles på egen hånd av en student som sitter for seg selv og leser pensum.

Studenter trenger hverandre
Det er også slik at mangel på studenter på campus går utover kontakten mellom studentene og studentenes samarbeid og læring av hverandre. Studentene skal arbeide i grupper. Da må gruppene møtes. Noen klarer dette selv om de ikke møter opp, ved å avtale andre møtesteder. Men også de daglige, tilfeldige møtene og diskusjonene i et klassefellesskap har stor betydning for den faglige utviklingen, og dette krever at studentene faktisk er til stede, sammen og samtidig.

Vår konklusjon er derfor at vi ønsker studenten tilbake på campus og inn i et fellesskap.

Hvor er læreren i dette?
Glisne benkerader i klasserommet taler sitt tydelige språk – det jeg som lærer kan bidra med er ikke viktig for dem. Skal vi akseptere dette, eller skal vi tenke nøye gjennom hvilken rolle vi som lærere skal ha i studentenes læringsprosess og arbeide for å utvikle og praktisere vår rolle til studentenes beste?

I beskrivelsen av det studentene bør lære, ser vi også konturene av en lærer-rolle som ikke først og fremst har som oppgave å “fylle bøtten” med fakta, men som først og fremst agerer som tilrettelegger, diskusjonspartner, oppgavestiller, tilbakemelder og veiviser. Dette har kanskje alltid vært det viktigste ved lærer-rollen, men i dag, når fakta “ligger på nettet” har vel det meningsløse i at læreren støtter læringsarbeidet ved å lese for studentene blitt enda tydeligere.

Kan et undervisningsrom bidra slik vi ønsker?
Målet er altså å “lokke” studentene tilbake på campus med mer spennende, og studentaktive læringsaktiviteter. Den store utfordringen i dette er imidlertid ikke teknologien, men den pedagogiske anvendelsen av teknologien. Og det er dette samspillet vi ønsker å utforske og få mer erfaring med gjennom anvendelsen av rommet i høst og i kommende semester. Vi ønsker altså å utvikle undervisningsmetoder som flytter fokus fra forelesninger, der studentene ofte inntar en passiv rolle, til studentaktive læringsformer – med bruk av egen PC og med høy grad av interaksjon og samhandling dem imellom. I dette vil vi utnytte den digitale kompetansen studentene allerede har, men introdusere dem for nye verktøy og nye arbeidsformer. Gjennom dette håper vi å nå målet – aktive, motiverte studenter som trenes i samhandling, kommunikasjon og kreativitet i en faglig kontekst.

Det skal bli spennende å følge bruken av rommet i tiden fremover.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, førstelektor og faglærer i operativystemfag og Linux

Vårt nye læringsrom er nå ferdig. Nå skal vi fylle det med pedagogikk. Nå er det studentene som skal lære ting, ikke læreren. Vi har altså tatt aksjon i forhold til det vi har visst lenge: at læring foregår gjennom egenaktivitet og ikke ved bare å være til stede.

Vi som lærere skal selvsagt ikke være uvirksomme. Sannsynligvis får vi nå en mer krevende hverdag med forberedelser og ledelse av læringsaktivitetene i rommet enn da vi «bare» holdt forelesninger. Håpet er at ikke bare studentene, men også vi får en mer interessant og givende hverdag, og dermed føles ikke jobbingen så tung og monoton lenger. Vi har gjort oss mange erfaringer allerede

Rommet er møblert med 8 store bord. Bordene er ordnet slik at de kan brukes av to studentgrupper på hver sin ende av bordet. På bordet kan studentene ha egen laptop. Her finner de strømuttak, tilkobling til en felles skjerm på bordet og tilkobling til storskjerm på veggen for å vise fram arbeidet i plenum.

Tanken er nå at studentene med egne laptop-er, nett og fellesressurser i rommet skal arbeide både individuelt og sammen. Studentene jobber sammen på den felles skjermen på bordet. Dersom ting skal demonstreres for hele klassen vises det på storskjerm for hele klassen.

Sentralt i rommet fins et ganske høyt bord der læreren har sin egen laptop. Herfra kan lærer vise fram ting på storskjerm på veggen og også velge hvilken av studentenes bordskjerm som skal vises på veggen.

Lærerens rolle er nå å presentere tema for aktivitetene og dra studentgruppene gjennom en på forhånd planlagt rute gjennom lærestoffet med stor grad av frihet til å ta nye veier, dypdykk etc.

Eksempler på læringsaktiviteter er:

  • Kort presentasjon av tema og problemer
  • spørreundersøkelser
  • flervalgstester
  • diskusjonsforum
  • selvevaluering
  • grupper evaluerer hverandre
  • gruppene presenterer arbeidet sitt på storskjerm som utgangspunkt for spørsmål og diskusjon
  • og så videre

Dette kommer til å bli spennende. Følg med. Konkrete eksempler på læringsøkter i dette rommet vil komme jevnlig i denne bloggen. Kom gjerne med gode tips til oss. Vi prøver deretter disse i rommet vårt!

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

aug/10

27

Teamarbeid

Av: Tore Mallaug, høgskolelektor og faglærer i prosjektfag, XML og databaser

For studenter er det helt nødvendig å få trening i teamarbeid. Hvem ønsker å ansette en nyutdannet student ute av stand til å samarbeide med andre? Gruppebasert undervisning er derfor viktig.

Et team, eller lag på norsk, er sammensatt av 2 eller flere personer. Disse jobber mot et felles mål; et felles produkt eller resultat. Forskjellen mellom ei gruppe og et team kan diskuteres. En forskjell kan være at i ei gruppe er det medlemmenes individuelle behov og ansvar som dominerer. I et team har medlemmene i tillegg et felles ansvar for å komme fram til et ”produkt”. Ideelt … les resten av innlegget

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, førstelektor og faglærer i operativsystemteori og Linux-fag

…. eller rom for læringsaktiviteter som vi kaller det nå. Ut med benkerader og forelesninger, og inn med småbord og studentaktiviteter. Hensikten med det nye rommet er å legge til rette for læringsformer der studenten er den aktive. Dette i motsetning til forelesningen der læreren er den aktive. Rommet skal nå møbeleres med småbord med plass til to grupper studenter på hvert bord. På hvert bord er det 24 tommers skjermer til hver gruppe (dvs to skjermer pr bord). Studentene kan koble laptop til denne skjermen og på den måten samarbeide om oppgavene de skal løse.

I tillegg er det et bord for læreren (type bord man står ved siden av) sentralt plassert i rommet. Det er ikke meningen at læreren fra denne plassen skal gi forelesninger. Herfra skal lærer starte aktiviteter, gi beskjeder, kort redegjøre for spesifikke temaer, og lignende.

Rommet er også utstyrt med to lyssterke prosjektører som viser bildet på veggen. Her kan læreren vise sine ting, men også studentene kan vise sine ting på disse storskjermene. Motivasjonen for å gjøre denne operasjonen er i praksis å gjøre det alle vet, men ikke gjøre noe med, å la studentene selv gjøre jobben. Da blir læringen best. Rommet alene gir ingen nye læringsformer. Det må støttes med en intern prosess mot lærere og studenter i overgangen fra formidlingsbasert undervisning til studentaktiv læring. Slik sett kan rommet virke som en viktig katalysator for nye måter å organisere læringen på. Rommet skal stå ferdig til studiestart høstsemesteret 2010. På denne bloggen kan du følge arbeidet med rommet og etter hvert med bruken av rommet.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

jun/10

22

PC på forelesning

Av: Per Borgesen, dekan ved Avdeling for Informatikk og e-Læring

Hva har skjedd med forelesningene våre når studentene tar med seg sine egne PCer inn i auditoriet? Har det forandret forelesningene? Har det forandret studentens rolle? Hva med foreleseren?

Med et litt grettent utgangspunkt kunne en kanskje si at studentene bruker PCen som tidtrøyte og at dette avleder oppmerksomheten fra selve forelesningen. Det går i spillprogrammer, Facebook, MSN eller VG-Nett mellom potensielle gullkorn fra foreleseren. Hvis dette er sant, er PCen da velkommen på forelesning?

– Neppe.

Eller er det slik at studenten bruker PCen aktivt i å dokumentere det som foregår, eller søker kompletterende informasjon underveis i forelesningen. Hvis dette er sant, er PC-bruken da et effektivt hjelpemiddel?

– Neppe.

Er det heller slik at det er forelesningen det er noe galt med? Eller – med en litt mer positiv vinkling; kanskje er det slik at PCen gjør det mulig å tenke helt annerledes for foreleserne dersom vi forutsetter at studentene har en PC som verktøy i læringsarbeidet?

– Ooops! …læringsarbeidet?

Er det noen mening i at foreleseren skal gjøre læringsarbeidet ved å lese for studentene. De fleste er vel enig i at læring best skjer gjennom egen aktivitet – og motivering til aktivitet gjennom å vise for andre. Med et slikt utgangspunkt blir PCen et spennende og effektivt verktøy i læreprosessen.

Men hva med foreleseren – eller kanskje skulle vi heller si læreren? Snakker vi kanskje om roller som en tilrettelegger, diskusjonspartner, oppgavestiller, tilbakemelder, veiviser, forfatter, illustratør?

Inntoget av studentenes egne PCer kan bli den faktoren som setter fart i utviklingen av studentaktive læringsformer. Selvfølgelig vil dette stille krav til digital kompetanse hos læreren. Men vi behøver ikke konkurrere med studentenes racerfart på sosiale medier eller fingerferdighet på videoproduksjon. Vi behøver å sette oss inn i hvordan digitale verktøy og tjenester kan brukes i kommunikasjon, presentasjon og deling av kunnskap.

Det er spennende tider!

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

jun/10

18

Velkommen!

Av: Per Borgesen, dekan ved Avdeling for Informatikk og e-Læring

Velkommen til blogg.itfag.no!

Fagmiljøet i informatikk ved HiST gir utdanninger og forsker innen itfag. Vi ønsker med denne bloggen å dele vår kompetanse i et åpent og sosialt medium. Tanken er å lage en blogg med itfaglige tema som varierer både i bredde og dybde. Vi håper noen av innleggene vil engasjere deg og du er velkommen til å bidra med dine synspunkter. Om denne bloggen utvikler seg til et interessant nettsted både for oss ved HiST og for andre, så er våre ambisjoner oppfylt.

Dette innlegget har 7 kommentarer. Gjerne bidra :-)

<< Latest posts

Theme Design by devolux.nh2.me