For 3 og siste gang har Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST koordinert og deltatt på Intensivprogrammet (IP) «Serious Games on Safety Procedures on Industrial Plants». I perioden 23. mars – 5. april 2014 samlet 57 studenter og 13 lærere fra fire ulike universiteter / høgskoler i Europa seg ved Institute of Technology i Carlow, Irland, for å jobbe sammen innen området «Serious Games on Safety Procedures in Industrial Plants». Fra HiST har det deltatt 17 studenter (2. klasse dataingeniørstudenter) og 3 lærere (Grethe Sandstrak, Tore Berg Hansen og Bjørn Klefstad, AITeL)

Fornøyde lærere og studenter ved Institute of Technology i Carlow

De deltakende institusjonene i denne IP-en er Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Informatikk og e-Læring (Norge), Hogeschool van Amsterdam (Nederland), Fachhochschule Vorarlberg GmbH (Østerrike) og Institute of Technology Carlow (Irland)

Prosjektet støttes gjennom EU sitt Socrates/ Erasmus Intensivprogram (IP) – Life Long Learning (LLP) og studentene som deltar får også studiepoeng for deltakelsen. LLP-programmet er nå under avvikling og erstattes av et nytt program som kalles Erasmus+. Det jobbes aktivt på AITeL med å få til nye lignende prosjekter for kommende studenter innenfor det nye Erasmus+ programmet.

I prosjektet har studentene jobbet sammen i internasjonale team med å utvikle en seriøs spill-prototype. Det seriøse spillet skulle være rettet mot det Irish Air Corps og deres arbeid på flybasen: http://sgames.itcarlow.ie/partner.html

Ute på rampa på flybasen

Inni en av hangarene

Spill-demo

Gjennom de to ukene i Carlow har studentene besøkt flybasen, deltatt på ulike forelesninger og fått verdifull erfaring i agile-metoder (SCRUM), team-etablering, team-samarbeid og ikke minst ulike kulturer og kommunikasjon.

Til sist må det også nevnes at det i tillegg til det sterke faglige fokuset også har vært tid til å oppleve irsk kultur og se seg litt om. Flere av studentene brukte blant annet helgen til en tur til hovedstaden Dublin.

Alle deltakerne (klikk for stor versjon)

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Formålet til prosjektet «Jenter og teknologi» er å rekruttere flere jenter til våre teknologiutdanninger, og å få de som allerede har valgt teknologiutdanning til å fullfører studiene.
«Jenter og teknologi» ønsker å gjøre teknologiutdanningene mer synlige og attraktive for jenter,
og vil følge opp funn gjort i undersøkelsen «Fakta om frafall», med tiltak. Prosjektet er et toårig samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for Informatikk og e-Læring og Avdeling for teknologi. Aktiviteter som fungerer godt ønskes videreført, også etter prosjektperiodens slutt.

«Jenter og teknologi» skal arrangere faglige og sosiale tilstelninger gjennom hele studieåret. De tilbyr faglig støtte og legger til rett for at jentene skal få et nettverk på tvers av studieretningene.
Prosjektet inkluderer studieretningene elektro, logistikk, maskin, material, fornybar energi, data, IT-støttet bedriftsutvikling og drift av datasystemer. De fleste aktivitetene er forbeholdt jentene i første studieår.

De samarbeider tett med næringslivet (Siemens og Trønderenergi) i forhold til bedriftsbesøk og besøk av kvinnelige rollemodeller på HiST. Nær kontakt med næringslivet gjør det lettere for våre studenter å skaffe seg bacheloroppgaver, sommerjobb og etter hvert sin første jobb.

Jenter i første studieår tilbys kollokviegrupper i matematikk og programmering, hver tirsdag fra kl. 16.00 til 18.00. Det blir oppstart 10. september og vil pågå ut november. Det er ansatt to studentassistenter til hjelp for matematikkgruppen og en for programmeringsgruppen. Studentassistentene skal tilby leksehjelp og gå igjennom fagstoff etter ønske fra gruppene. I forkant av gruppene får alle deltakerne gratis middag i kantina og spiser sammen. Jentene som deltar i prosjektet vil ha sitt eget forum på itslearning hvor de kan få svar på faglige spørsmål. Høsten 2013 vil være en forsøksperiode.

Det viktigste rekrutteringstiltaket er motivasjonsdagen «Jenter og teknologi», som arrangeres i februar 2014 i samarbeid med Universitetet i Agder, NHO Agder, NHO Trøndelag samt andre partnere. Med denne dagen er målet å øke motivasjonen til å velge realfag, og gi oppmerksomhet rundt behovet for kvinnelige ingeniører. Jenter fra ungdomsskolene og VGS i Nord- og Sør-Trøndelag vil bli invitert på denne dagen. Formålet er å bidra til økt interesse for teknologifag hos jenter og å bedre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft på lengre sikt.

Aktivitetsplan og mer informasjon om prosjektet: hist.no/jenterogteknologi/

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

I dette blogginnlegget kan du lese del 3 av 3 om en bacheloroppgave om elektronisk handel. Dersom du ikke har lest de forrige delene enda, kan du med fordel lese del 1 og del 2.

Bacheloroppgaven er herved ferdigskrevet og levert. Det ble en ganske så fin og spennende innspurt!

Oppgaven i sin helhet.

Kombinasjon av alle svarene var neste steg i oppgaveprosessen. Her ble samtlige svar fra nettbutikk (55) og nettkunder (2639) satt opp sammen for å kunne visualisere og diskutere resultatene nærmere. Microsoft Excel ble brukt som verktøy for å kombinere data og vise disse mer forståelig gjennom stolpediagram. Et typisk diagram som ble laget ser slik ut:

Kombinerte svar: Kampanjer, tilbud og rabatter.

Dette dannet grunnlaget for videre analyse og diskusjon for aktuelt punkt. Resultater som blant annet denne ble drøftet sammen med intervjuobjektenes meninger og teorien som var beskrevet tidligere i oppgaven.

Av: Marius Andersen

Samtidig som siste rest av oppgaven ble skrevet skulle man også ferdigstille ei tittelside og en presentasjon av oppgaven før den kunne leveres. Hensikten med dette var at skolen skulle kunne ha kontroll på prosessen og alle studentene før de forsvant etter innlevering av oppgaven. Tittelsiden viser informasjon tilknyttet oppgaven, oppgavestiller og studenten. Et navn skulle i denne anledning gis til oppgaven, og jeg valgte å kalle den for «Kundeforhold på Internett». Tittelsiden inneholder samtidig et lite sammendrag av oppgaven. Presentasjonen av oppgaven forteller mye om det samme i noe mer detalj. En oversikt over andre oppgaver finner du her.

En muntlig presentasjon av oppgaven ble også gjennomført som en del av prosessen før innleveringen skjedde. Dette var noe samtlige bacheloroppgavestudenter måtte gjennom for å få bestått oppgaven, og det skjedde foran veileder, oppdragsgiver og andre inviterte. Verktøyet som ble brukt til å utforme presentasjonen som jeg støttet meg til het Prezi. Et utmerket verktøy som på mange måter kan erstatte det mer normale støtteverktøyet PowerPoint. Nedenfor ser du presentasjonen som ble laget.

Nedenfor finner du også en video som viser hvordan trekningen av spørreundersøkelsespremien av flakslodd fant sted (det måtte trekkes to ganger siden første vinner aldri meldte seg). En snik i klassen fikk filmet til seg 8 minutter av den uformelle presentasjonen min før batteriet på mobilen hans var tømt:

Etter hvert som deler av oppgaven ble ferdigstilt ble de sent til korrekturlesere som jeg hadde for hånden. Ved hjelp av familie, venner og bekjente fikk jeg hjelp til å se eventuelle feil og vanskelige formuleringer jeg hadde skrevet. Man ser seg fort blind på sin egen oppgave, så det å ha eksterne øyne var gull verdt! En tidligere kollega av meg, som også er norsklærer var blant annet uvurderlig hjelp. Alle slike ressurser vil være verdt å spørre.

Trykk av oppgaven ble utført av Fagtrykk. De har avtaler med HiST om dette, og det var noe som virket helt upåklagelig. Det lønnet seg å lese informasjonen som de har på sidene sine der grundig, og samtidig spørre andre som hadde vært igjennom dette fra før om råd. Oppgaven ble levert etter midnatt for trykk og var klar til henting allerede senere samme dag. Trykket ble i mine øyne vakkert, og billig var det også.

Til slutt ønsker jeg bare å dele noen erfaringer jeg gjorde meg underveis og som kanskje kan hjelpe fremtidige studenter med en slik oppgaveprosess:

• Vær strukturert. Søk etter eget dedikert arbeidsrom, sett opp oversikt framover, noter ned ting du kommer på TVERT, ha en kalender med uke for uke tilgjengelig som du kan plotte inn daglige fokusområder på. Finn dedikerte dager og tidspunkter for oppgavejobbingen. Hverdager fra 9-16 passet meg veldig bra.
• Vær uredd. TØRR å ta den telefonen eller å kontakte noen som du tror kan hjelpe deg videre på vei. Også de små samtalene kan føre deg langt på vei til et bedre resultat. Kanskje det resulterer i et bedriftsbesøk?
• Kombinasjonen av flere fag samtidig som bacheloroppgaven skal skrives krever nøye planlegging. Dedikert tid og fokus til hver av dem anbefales.
• Ikke fortvil om du ikke finner riktig vinkling av problemstilling med det første, eller at du må bytte underveis. Det kommer til deg etter hvert som du jobber deg videre. Ta tiden til hjelp framfor å la den frustrere deg. Jeg brukte ca. 10 uker på å finne problemstillingen min. Det anbefales uansett å få kontroll på problemstillingen så fort som mulig.
• Jeg lærte enormt ved å jobbe alene. Men samtidig går man glipp av en medstudents refleksjoner og bidrag underveis. Det er et vanskelig valg du må overveie grundig.
• Ha et større fokus på selve prosessen framfor resultatet. Resultatet trenger ikke nødvendigvis være revolusjonerende så fremt at prosessen har vært upåklagelig. Døm derfor ikke oppgaven din ut fra om det er noe helt nytt verden får vite om eller ei.
• Dokumenter alle detaljer som du tror kan være aktuelt å ta med som vedlegg til oppgaven. Det er viktig at man får fram det man har vært igjennom. Selv om man så inderlig godt vet hva man har vært igjennom selv, så er det vanskelig for en sensor å vite om alle detaljer om man ikke forteller om det i rapporten et sted.
• Legg stein for stein. Oppgaven kan til tider føles massiv i sin helhet å tenke over. Prøv derfor å konsentrere tankene mot steg for steg, og vit at du er på vei, sakte men sikkert.
• Finn din egen rytme og vei gjennom oppgaveløsningen. Lytt gjerne til andre og skaff oversikt over metoder og muligheter underveis, men lytt aller mest til deg selv og det du mener er riktig for deg og din oppgave. Inspirasjon fra andres arbeid har hjulpet meg mye.

Kalenderoversikt uke for uke, dag for dag.

Jeg er i alt veldig fornøyd med både egen innsats og sluttresultat. Prosessen har vært meget lærerik. Oppgaven kan leses i sin elektroniske helhet gjennom denne linken. Her finner du blant annet konklusjonen av arbeidet og takksigelser.

Det har vært tre helt magiske studentår! Og det anbefales sterkt for en hver student som vurderer studiet IT-støttet bedriftsutvikling eller Høgskolen i Sør-Trøndelag. Nå venter det meg en både personlig og samfunnsviktig registerjobb. Jeg ønsker både lærere og studenter lykke til videre med seg og sitt!

(Vedkommende som vant flaksloddene vant for øvrig 75 kroner på dem.)

– Marius

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Marius Andersen

I dette blogginnlegget kan du lese del 2 av 3 om en Bacheloroppgave om elektronisk handel. Dersom du ikke har lest del 1 enda, kan du gjøre det her.

Det ble til slutt en problemstilling som fokuserte på kundeforhold på Internett! Etter en del frem og tilbake, diskusjoner hit og dit, så falt det til syvende og sist på dette:

«Benytter Internett-butikkene riktige faktorer for å opparbeide seg en lønnsom relasjon til sine private Internett-kunder?»

Dette innebærer å undersøke både Internett-butikker og Internett-kunder for hva de mener er viktig for forholdet mellom dem. Min påstand er at Internett-butikken må fokusere mer på å ta vare på kundene. Jeg tror konkurransefortrinnet ovenfor konkurrenter i fremtiden ligger i en god kunderelasjon over Internett.

Endelig kunne selve arbeidet med å finne resultater starte! For å finne svar på problemstillingen ble det laget spørreundersøkelser. En for Internett-butikker, og en for Internett-kunder.

Det jobbes med spørreundersøkelsene

Selve spørsmålsformuleringen av begge undersøkelsene ble tilnærmet like. Her var det ingen åpne spørsmål inkludert, bare lukkede. Dette ble gjort for at resultat, analyse og konklusjonsarbeid skulle bli så lett som mulig å jobbe med i neste fase. Jeg jobbet alene, og vinklingen føltes fremdeles stor, så derfor ble det viktig å begrense seg noe. Jeg ønsket flest mulig svar fra begge parter(kvantitativt), men det måtte være enkelt å jobbe med svarene i etterkant. Demografi ble derfor ikke tatt stilling til.

I et kunderelasjonsforhold så kan det være mange faktorer som spiller inn. For å dekke de fleste, så ble jeg nødt til å stille ganske ordinære og kanskje selvsagte spørsmål. Her ble begge stilt til veggs og bedt svare på blant annet følgende faktorer og deres innhold:

• Produkt/tjeneste
• Pris
• Bestilling
• Levering
• Service
• Salgskanaler

Kundene fikk påstander knyttet til faktorene, om hvor vidt de var viktige for vedkommende eller ikke. Internett-butikkene ble spurt om hva de trodde var viktig for kundene ut i fra samme faktorer. Ved å kombinere resultatene fra hver spørreundersøkelse, håpet jeg på å kunne gi svar på om internett-butikken vet å ivareta kundens overordnete interesser. Svarene skulle lede til et resultat, en analyse, og konklusjon om hvor vidt internett-butikker og kunder er enige om sitt forhold til hverandre.

Spørreundersøkelsene myntet på Internett-butikk, og Internett-Kunde

Spørreundersøkelsesverktøyet som ble brukt var Google Docs Forms. Dette ble valgt fordi det var elektronisk, gratis, enkelt å ta i bruk, og hadde ubegrenset med respondentsvarmuligheter.

Like før spørreundersøkelsene ble publiserte, fikk jeg tid til et aldri så lite besøk hos Komplett, i Sandefjord. Anton Hagberg, direktør for blant annet nettbutikken Komplett.no, må ta mye av æren for at dette ble en realitet. Her fikk jeg oppleve Komplett fra innsiden, noe som virkelig var interessant.

Private bilder som ble tatt i forbindelse med besøk hos Komplett i Sandefjord

Her ble det blant annet fullført 2 av 3 intervjuer som skulle tilføre oppgaven en ekstra dimensjon (kvalitativt). De 3 som ble intervjuet totalt, hadde 3 forskjellige roller innenfor bransjen. Én var Internett-butikk-gründer, én var Internett-butikk-ansatt, og den siste foreleste i tilhørende fag. Det var ønskelig å se om de hadde forskjellige meninger rundt temaet. En intervjuguide ble laget med bakgrunn i teori-delen fra oppgaven. Intervjusvarene skulle blant annet hjelpe meg til å diskutere teorien og resultatene fra spørreundersøkelsene senere.

Etter besøket hos Komplett ble spørreundersøkelsene publiserte.

Distansehandel Norge var i denne forbindelse god ressurs for markedsføring av spørreundersøkelsen for Internett-butikker. De sendte ut informasjon om spørreundersøkelsen til sine medlemsbedrifter.

Markedsføringen av kundeundersøkelsen ble i hovedsak gjort gjennom sosiale medier, meldingssystemet for opplæringsplattformen itslearning, og studentmail.

Flere Internett-butikker hjalp til med publisering av Internett-kunde-spørreundersøkelsen

Det ble gjort henvendelser mot rundt 300 Internett-kunder, og flere tusen Internett-kunder. Som en gulrot for de som orket å ta kunde-spørreundersøkelsen, ble det lokket med en premietrekning av 5 flakslodd til én tilfeldig respondent ved avslutning av undersøkelsen.

Flakslodd-konkurranse mellom de som svarte på kunde-spørreundersøkelsen

Nå gjenstår det å kombinere, analysere og diskutere resultatene fra spørreundersøkelsene som nettopp er avsluttet. Og deretter komme med en konklusjon. Alt dette vil jeg presentert i neste, og siste blogginnlegg fra meg. Denne vil komme rundt juni/juli, og vil også inkludere egne erfaringer gjennom denne bacheloroppgaveprosessen.

– Marius

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Grethe Sandstrak, høgskolelektor, underviser programmeringsfag

For 3. gang har våre dataingeniørstudenter fått anledning til å delta på SaSeROS, et av EU sine mange Socrates/ Erasmus Intensive program (IP). I perioden 7. april – 20. april 2013 var ca 70 studenter og 12 lærere fra fem ulike universitet/ høgskoler i Europa samlet ved Helsinki Metropolia University of Applied Science for å jobbe sammen innen området «Safe and Secure Robots based on Open Source Software». Fra HiST deltok 14 studenter og 2 lærere (Grethe Sandstrak og Tore Berg Hansen, AITeL)

De deltakende institusjonene er Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Informatikk og e-Læring (Norge), Metropolia University of Applied Science (Finland), Hogeschool van Amsterdam (Nederland), Universitat Politècnica de València (Spania) og Hochschule Bonn-Rhein-Sieg (Tyskland).

Fornøyde HiST-studenter og lærer i Espoo

I to uker har studentene fått nyttig faglig input gjennom forelesninger og gode erfaringer med å jobbe i flernasjonale team for å løse en spesifikk oppgave: utvikle en rengjøringsrobot med fokus på sikkerhet.

Det som gjør slike prosjekter så spesielle er at både forelesere og studenter kommer fra ulike kulturer og jobber intensivt i to uker. De ulike nasjonale gruppene har forskjellige måter å jobbe på både gjennom forelesninger og i team-sammenheng. Det mest opplagte problemet å peke på er selvfølgelig språkbarrierer, siden all kommunikasjon må foregå på et annet språk enn eget morsmål (engelsk). Etter lange dager med intensive forelesninger og teamarbeid blir man ganske sliten. Det er anstrengende å hele tiden måtte kommunisere på engelsk både i læringssituasjon og i sosial sammenheng. Det positive er at man kjapt forbedrer språket når man må praktisere det store deler av tiden – øvelse gjør faktisk mester! Som lærer og observatør var det for eksempel interessant å etter et par dager observere norske studenter diskutere tekniske løsninger seg imellom på engelsk, uten å ha utenlandske tilhørere.

Andre ting å peke på er forelesningene som varte 3.5 – 4 timer sammenhengende hver dag, med kun én innlagt pause. Våre studenter er nok vant med kortere økter og mer interaktivitet og ikke så mye enveis kommunikasjon som de fleste foreleserne mer eller mindre la opp til.

Jeg vil også trekke fram teamsamarbeidet. De deltakende studentene kom ikke bare fra ulike universitet, men også litt ulike fagområder og ulike årskull. Det var lagt opp til at teamene skulle jobbe etter agile-prinsipper (elementer fra SCRUM). Dette er en måte å jobbe på som gjør at alle teammedlemmene må involvere/ engasjere seg i teamets arbeid umiddelbart. Arbeidsoppgaver og teamets framdrift visualiseres ved hjelp av enkle hjelpemidler som for eksempel post-its.

SCRUM – post its med arbeidsoppgaver

Opplevde vi så noen kulturelle forskjeller i teamarbeidet? Vi opplevde selvfølgelig at studentene hadde ulike personlige egenskaper som vi nok ikke kan knytte opp mot bare kulturelle forskjeller: Noen tok raskt lederansvar, mens for andre falt det mer naturlig å innta andre roller. Utover dette observerte vi noen interessante ulikheter. Det viste seg blant annet en forskjell i hvordan studentene reagerte dersom de sto fast ved et problem. Her sto AITeL-studentene fram som gode problemløsere, de tok raskt tak i problemene og prøvde å finne praktiske løsninger. Våre erfaringer fra tidligere IP-er og andre sammenhenger støtter også dette inntrykket. De er praktiske, selvdrevne og gode problemløsere. Et annet poeng som bør nevnes er at AITeL-studentene var et steg foran når det gjaldt det å bruke samhandlingsverktøy, som for eksempel github, for å gjøre det enklere å dele programkode og sikre at alle i teamet hadde tilgang til siste versjon av de ulike dokumentene. Fordeling av arbeidsoppgaver var også litt interessante, de tyske studentene var for eksempel raskt ute til å ta på seg oppgaver innen modellering og skrive spesifikasjoner.

Alt i alt har det vært to innholdsrike uker, studenter og lærere har i tillegg til alt det faglige også utvekslet kunnskap om hverandres kultur og erfaringer som de vil ta med seg tilbake til sin utdanningsinstitusjon. På mange måter kan man si at dette prosjektet er et ypperlig bidrag til å øke forståelse og toleranse på tvers av landegrenser i Europa.

Studenter og lærere som deltok på SaSeRoS 2013

Deltok du på denne turen som student? I så fall er det hyggelig om du legger igjen en kommentar om hva du synes og hvilket utbytte du fikk!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Har du lyst til å studere IT til høsten? Eller kjenner du andre som synes datateknologi er gøy og som kunne tenke seg å studere Informatikk? Norge trenger dyktige mennesker som behersker ulike sider av databehandling. Vi tilbyr fire studier på bachelornivå ved AITeL innen Informatikk-feltet. Søknadsfrist er 15. april, og gjøres (i likhet med alle norske høgere studier) via Samordna Opptak. Men hvorfor velge å studere data ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, og ikke andre steder?

Her er en kort presentasjon av studiene våre, og noen fordeler med å velge oss. Merk deg spesielt muligheten for å ta bonusemner, dette er vi unike på og det er et kjempetilbud til våre studenter.

• Dataingeniør: Dette er en bachelor innen ingeniørfag med fokus på data. Studiet er praktisk rettet, og du lærer mye om system- og programvareutvikling, utviklingsprosesser og liknende. Du blir mildt sagt rågod i programmering om du går 3-årig dataingeniør, og dyktige programmerere får jobb veldig lett.
• Bachelor i Drift av datasystemer: Dette er et veldig praktisk rettet studium. Du får anvende teorien i praksis og prøve deg på våre virtuelle tjenere. Hovedvekten i studiet går på planlegging og drift av både generelle og spesialiserte datanettverksløsninger. Mange fra studiet vårt blir systemansvarlige i små og mellomstore bedrifter (veldig attraktive stillinger) men det er generelt et stort jobbmarked og høy etterspørsel etter slike kandidater.
• Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling: Synes du grenselandet mellom informatikk, økonomi, marked, organisasjon og prosjektledelse virker spennende? Da er du ikke alene. Det er stort behov for kandidater som har slik forståelse. Du lærer en god del informatikk, men det du lærer settes i sammenheng med økonomifag og blir dermed veldig relevant for mange virksomheter. Du lærer gjennom studiet å planlegge, delta i og å drive prosesser som involverer innføring eller endring av IT-systemer i virksomheter. Og nettopp det er noe som mange virksomheter og organisasjoner har behov for.
• Bachelor i Informasjonsbehandling: Dette studiet er nettbasert. Du kan studere der du bor, og noen klarer å kombinere med jobb. Du må i utgangspunktet jobbe selvstendig, men det fins mange verktøy for samarbeid over nett som brukes i studiet. Du lærer mye om hvordan informasjonen i virksomheter kan organiseres, vedlikeholdes og gjøres tilgjengelig både internt og offentlig. Det er fokus på webløsninger, sikkerhet og informasjonsbehandling. Kandidater fra studiet kan inngå i mange og varierte jobber, da de har både en breddeforståelse for IT og dybdeforståelse innen informasjonshåndtering.

Alle studier er finansiert av Staten og søking skjer som sagt via Samordna Opptak innen 15.april.

Det fins som nevnt mange som tilbyr studier innen Informatikk i Norge. Hvorfor velge Høgskolen i Sør-Trøndelag? Vi vet ikke så mye om andre, men her er noen momenter om hva du får hos oss:

• Trondheim. Vi trenger egentlig ikke si mer. Dette er en flott studieby, passe stor, enorme muligheter for deg som student. Sentral i Norge, også teknologisk.
• Praksis og teori er viktig for oss. Vi prøver å undervise jordnært og har god dialog med hva som trengs i næringslivet, samtidig som teorien gjennomgås grundig. Fordelen med praktiske case er at teorien blir mer konkret, studentene blir mer motiverte og læringen blir bedre.
• Mye gruppearbeid. Ikke alle liker det, men det er viktig å lære å jobbe i team. Du må selvsagt jobbe mye selvstendig også i studiet. Ingen kan lære for deg.
• P-lab: et flott og moderne undervisningslokale som gjorde at vi ble tildelt Nokuts utdanningskvalitetspris på 500.000 kroner i 2011. Vi prøver for øvrig å henge med på det pedagogiske, og bruker IKT aktivt i mange fag for å øke læringen. Hos oss er ikke DropBox, Google Docs og sosiale medier fremmedord. Tvert i mot. Dette er viktige verktøy for læring, motivasjon, samarbeid og kommunikasjon.
• Bonusemner: Vi selger nettbaserte fag til de som vil øke kompetansen på utvalgte områder. Dette er nesten som en godtebutikk å regne: Android, sikkerhetsfag, HTML5, Ajax, Sharepoint, … Mange ting du kanskje ikke får i studiet ditt, men som du kan ha lyst til å ta likevel. Og det kan du! Gitt at du fullfører alle fag du skal i løpet av et semester, så kan du i det neste semesteret få velge – helt gratis – et ekstra fag fra http://itfag.hist.no. Gjør du det konsekvent fra starten av kan du faktisk få totalt 225 studiepoeng i stedet for 180, på 3 år. Er det lurt? Er det lurt å ha noen ekstra fag på CV-en sin, og vise for fremtidige arbeidsgivere at en klarer å studere ekstra mye? Er det lurt å krydre vitnemålet sitt med ekstra fag som er relevante for næringslivet? Dette er et valgfritt tilbud, men vi er nok unike i Norge på å tilby dette til våre studenter. Vil du lese mer detaljert om bonusemner og enda flere fordeler med ordningen, så sjekk dette blogginnlegg om bonusemner.


P-lab, et prisbelønt undervisningsrom vi har i lokalene våre

Oppsummert: Det nærmer seg søknadsfrist for å søke om studieplass i høgere utdanning. Ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag tilbyr vi fire studier innenfor Informatikk, og du – eller noen du kjenner – har kanskje interesse av å søke. Fristen er 15.april og det er mange gode grunner for å flytte til Trondheim og studere hos oss. Vil du ikke flytte på deg, så kan det nettbaserte studiet Bachelor i Informasjonsbehandling være aktuelt.

Har du innspill, spørsmål eller erfaringer, så fyr løs i kommentarfeltet.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Marius Andersen

Nesten alle handler på nett nå i dag, uansett alder, kjønn og bosted. Dette er ikke bare noe vi tror, men også stadfestet ifølge Postens og Brings handelsrapport for 2012. Slik har det ikke alltid vært. Man skal bare 10 år tilbake i tid før trenden var en annen.

Det kjøpes langt mer forskjellige typer produkter over Internett nå enn hva man først solgte over nett på starten av 90-tallet. Teknologien må påta seg mye av skylden for at blant annet bilkjøp blir mer og mer vanlig å handle over Internett.
Overgangen fra det fysiske markedet til det virtuelle har praktisk talt skjedd over natten. Hvordan har egentlig utviklingen av elektronisk handel i Norge klart seg med årene?

Dette var utgangspunktet mitt for min avsluttende Bacheloroppgave i regi av Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST. Mitt navn er Marius André Andersen, og fullfører nå studiet jeg startet på i 2010, IT-støttet bedriftsutvikling

bildet er et utsnitt fra E-handelsrapporten høsten 2012 (Posten og Bring)

Dette er første bloggpost av i alt 3 deler (startfase, arbeidsdel, avslutning) som skal ta deg med på bachelorarbeidet mitt slik jeg som student både opplever og har opplevd det. Hensikten er å dele, lære, få innspill, bli synlig, inspirere og profilere både meg selv, skolen og studiet.

En typisk oppgave for studenter på IT-støttet bedriftsutvikling er kategorisert som en undersøkende oppgave. Noe man undersøker nærmere for og forhåpentligvis finne ut noe nytt om. Strukturen for arbeidet går over flere kapitler. Problemstilling, metode, teori, resultater, analyse og diskusjon, konklusjon og anbefaling inngår i dette, samt en kritisk vurdering av oppnådde resultater med arbeidet.

oppgaveutsnitt fra HiST

Oppgavetema kunne egentlig ikke passet meg bedre personlig, selv om dette ikke var en oppgave jeg selv hadde laget. For man kan enten velge oppgaver som skolen sørger for å samle inn som et alternativ, eller komme opp med en helt egen oppgave. Internett er en salgskanal som interesserer meg mye, og elektronisk handel er definitivt en trend det kan være lurt å vite mye om i fremtiden. Jeg søkte dermed om å få lov til å skrive oppgaven som HiST presenterte som en mulighet for årets knippe bacheloroppgaver.

De fleste velger å skrive sammen med noen, men jeg var fast bestemt på at dette var noe jeg ville gjøre alene. Gruppearbeid og prosjekter har stort fokus som student på IT-støttet bedriftsutvikling, og man blir etter hvert ganske flink til å samarbeide. Det ble derfor viktig for meg å prøve meg helt på egen hånd. Dette fikk jeg lov til, og jeg takker HiST for tilliten.

Elektronisk handel er en enorm bransje, og et enormt tema. Her dreier det seg i hovedsak om kjøp og salg over Internett. Men fra du kjøper til du får varen levert på døra, skjer det veldig mye. Markedsføring, produktutvalg og/eller tjenesteutvalg, distribusjon, betaling og levering, ulike systemer som holder oversikt og kontroll, kundebehandling, økonomi, og organisatoriske endringer er bare noen få stikkord som inngår i det større bildet over elektronisk handel. Det ble derfor veldig viktig å få tilspisset problemstillingen mye for oppgaven min sin del.

Arbeidet starter med et oppstartsmøte med veileder og oppdragsgiver, som setter rammen for videre oppgavearbeid. Arbeidsrom fikk jeg tildelt i skolens lokaler etter at dette ble søkt om. Rommet deles for øvrig med en annen bachelorgruppe. Oversikt over arbeidet fremover ble også veldig viktig å få strukturert og synlig rundt meg, slik at jeg kunne føle et snev av kontroll over tiden jeg har til rådighet. Starten av mitt bacheloroppgavearbeid dreide seg derfor mye om planlegging, strukturering og tilretteleggelse for arbeidet som måtte skje.

arbeidsrom med gule lapper, framdriftsplan, kalender, hylle, PC, stol som er mye med på å gjøre jobben lettere

Samtidig som at alt dette ble tilrettelagt, ble biblioteket saumfart for informasjonsinnhenting på temaet. Faglitteraturen var internasjonalt massiv på området, men i mindretall når man ser etter den norske utviklingen, og hva som er skrevet om den.

En tidlig oppretting av kontakt med ulike nettbutikker sto så på agendaen. Det ble sendt ut mail til ca. 20 forskjellige bedrifter, hvor jeg presenterte meg og mitt arbeid. Problemstillingen som enda ikke var fastsatt, ba jeg i tillegg om tilbakemelding på. Hvem vet vel bedre enn bransjen selv om hva som kan være interessant å vite mer om med tanke på utviklingen av e-handel i Norge?

Responsen var ganske variert. De fleste syntes oppgaven hørtes interessant ut, og de mente det ville være viktig å begrense den mye. Gjennom mailutvekslingen fikk jeg også mye verdifull tilbakemelding på ressurser på området. Det var her jeg blant annet fikk vite om en e-handelsrapport, en postordre-historikk-bok, en masteroppgave innenfor temaet og ei relevant linkedin-gruppe. Linkedin-gruppen ble blant annet brukt til å opprette en egen diskusjonspost, med samme budskap som mailen min hadde.

utdrag fra linkedin-gruppe-diskusjonen

Problemstillingsvinklingen var det flere som hadde forslag til. Teknologigenerasjonsgap mellom aldersgrupper, overgangen til digitale kanaler og forbruksmønstre, leverandører som kjemper mot utviklingen, multikanal, tjenestedesign, betaling (mobil plattform) og retailbransjepåvirkninger for å nevne noe. Essensen av de fleste vinklinger ligger mye i hvordan man kan lykkes, eller hva som skal til for å kunne være i stand til å overleve i bransjen. Hva mener du som leser av dette blogginnlegget at skal til? Og kan vinklingen for oppgaven dreie seg om andre påstander?

Skal jeg synse noe selv, så mener jeg at dette med kunderelasjon står veldig sentralt i en elektronisk handel. Utviklingen har etter min påstand gått fra bedriftenes behov, til kundens behov. Før var det mer vanlig at bedriften kom til oss gjennom TV og fortalte hva vi trengte, mens det nå er vi som står for behovsengasjementet. Dette mye på grunn av teknologien.

Vi velger å kjøpe noe etter relasjoner og tilknytninger. Og for de bedrifter som best kan tilpasse seg både våre behov og krav til blant annet tillit, vil vinne oss kunder på lang sikt. Mitt perspektiv på oppgaven vinkler seg derfor mest sannsynlig over på kunderelasjoner, og hvordan internettbedrifter faktisk ivaretar dette. Hvor viktig er relasjonen med kunden for Komplett.no for eksempel?

Jeg var så ekstremt heldig å få Komplett i dialog, og med på input til oppgaven. De var positivt innstilte på å hjelpe meg når jeg ringte dem, og det ble nylig foretatt et førstegangsmøte gjennom Skype med dem. En veldig interessant og spennende vinkling som de kom med her, var å se nærmere på hva som skjer med netthandelen i forhold til nye produkter/bransjer som gjør sitt inntog på nett for tiden. Hvilke glidninger og overganger skjer mellom produktene? Og hvilken påvirkning har dette for de opprinnelige fysiske butikkene som selger det samme?

Veien videre blir å fokusere på tilspisning av problemstillingen, som igjen danner grunnlaget for teoridelen som skal skrives. I den anledning tenker jeg at det gjøres simultant med utvikling av spørreundersøkelse og intervjuguide. Så fort jeg gjennomgår relevant teori for området og vinklingen, vil det nesten automatisk dukke opp interessante spørsmål som kan være gunstige å spørre om når nye resultater skal innhentes. Når dette er klart, er det duket for utsendinger av undersøkelse, og intervjurunder. Jeg håper på et besøk til blant annet Sandefjord og Komplett. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Hva mener du som leser kan være lurt for meg å tenke på? Tips til oppgavegjennomføringen? Har du tanker eller erfaringer rundt netthandel generelt? Forslag til hva man kan spørre bedriftene om? Del det gjerne med en kommentar til innlegget. Del 2 av arbeidet kommer i april/mai.

– Marius

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Grethe Sandstrak og Bjørn Klefstad

I uke 5 og 6 har 15 dataingeniørstudenter og 3 lærere fra Avdeling for Informatikk og e-Læring deltatt for andre gang på intensivprogrammet «Serious Games on Safety Procedures on Industrial Plants». Vi har deltatt sammen med studenter og lærere fra 3 andre høgskoler/ universitet i Europa (IT Carlow – Irland, Hogeschool van Amsterdam – Nederland, og Fachhoch schule Vorarlberg – Østerrike). Årets vertskap er Fachhochschule Vorarlberg som ligger like ved Bodensjøen midt i Europa. Liechtenstein, Sveits, Tyskland og Italia er bare en liten kjøretur unna.

Prosjektet støttes gjennom EU’s Socrates/ Erasmus Intensivprogram (IP) – Life Long Learning og studentene som deltar får også studiepoeng for deltakelsen. Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST er koordinator for IP’en, og har dermed det overordnede ansvaret for alt av rapportering, økonomi, samarbeid institusjonene imellom og selve gjennomføringen.

IP’en er todelt –1 uke med forberedelser ved egen institusjon og 2 intensive uker ved vertskapets institusjon.

Vi ankom Dornbirn, Østerrike søndag 27. januar og ble møtt av et fantastisk landskap med høye fjell og snø overalt. Det var nesten så vi følte oss hjemme. Mandags morgen ble alle samlet til et første møte og vi var til sammen 57 studenter og 8 lærere fra de fire høgskolene. Formiddagen gikk med til informasjon, et par forelesninger og til å bli bedre kjent med hverandre gjennom enkle teamøvelser. Etter lunsj var det studentenes tur til å holde presentasjoner da arbeidet som var gjort i hjemmeuka i det enkelte landet skulle presenteres for de andre. Siste del av dagen ble brukt til å dele seg inn i nye, internasjonale team og bli kjent innad i teamet.

Oppgaven som hvert enkelt team skulle løse i løpet av disse to ukene var å programmere et seriøst spill for en industriell partner. Den industrielle partneren, Vorarblerg Kraftwerke Illwerke inviterte oss derfor på en omvisning ved sin hypermoderne kraftstasjon som sto ferdig i 2007. Kraftverket har som arbeidsoppgave å stabilisere det europeiske nettverket av kraftlinjer, slik at man til enhver tid produserer like mye kraft som det er forbrukt. Det betyr at kraftverket må produsere strøm eller forbruke strøm avhengig av behovet og være i stand til å endre produksjonen i løpet av minutter. Andre typer kraftverk tar seg av basisproduksjonen av kraft, men har ikke samme muligheten til å endre produksjonen så raskt. Andre kraftverk tar seg dermed av basisproduksjonen av kraft, mens Illwerke sørger for de siste justeringene slik at det til enhver tid produseres like mye kraft som det forbrukes.

Med dette som utgangspunkt begynte de ulike teamene med idemyldring for å komme opp med mulige ideer til et seriøst spill. Disse ble presentert for en tilhører fra Illwerke som ga tilbakemeldinger på hvorvidt det fra oppdragsgiverens ståsted, var gode ideer eller ikke. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra kunden (Illwerke) valgte de ulike teamene hvilken idé de ønsket å jobbe med videre. Etter en meget intensiv 5 dagers periode, hadde alle teamene klart å få ferdig en spillbar prototype av spillet sitt. Viktig suksessfaktor for at teamene faktisk kom i mål med prototypen på såpass kort tid, var at de kjørte en organisert og strukturert prosess med fokus på arbeidsoppgaver og framdrift. Elementer fra modellen SCRUM ble brukt for å få dette til.

Deretter samlet vi alle deltakere til en spillekveld der alle lærere og studenter fikk teste ut prototypen til de ulike teamene. Dette ble en meget vellykket aktivitet der de ulike teamene inspirerte hverandre og vi hadde mye moro sammen. En representant fra oppdragsgiveren (Illwerke) var også til stede og han ga verdifulle tilbakemeldinger fra kundens ståsted på de ulike spillene. Illwerke uttrykte stor begeistring for resultatet som studentene hadde fått til så langt, men hadde også en del verdifulle tilbakemeldinger om ting som burde endres og tips til forbedringer og elementer som kunne legges til. De siste par dagene ble ganske hektiske med finpussing av de enkelte spillene før de skulle presenteres og leveres i sine endelige versjoner siste dagen.

Etter endt IP sitter oppdragsgiver igjen med syv ulike spill programmert på bakgrunn av syv ulike ideer. Studentene sitter igjen med ny lærdom knyttet til spillutvikling, bruk av SCRUM, prosjektstyring, engelsk som arbeidsspråk og ikke minst hvordan det er å arbeide i et internasjonalt team. Ulikheter i personlighet, bakgrunn, kultur, arbeidsmetoder og arbeidsforhold gir kontinuerlig en rekke utfordringer som må håndteres fortløpende.

På bakgrunn av de observasjoner som ble gjort i løpet av de to ukene vil vi benytte anledningen til å skryte av våre studenter for måten de håndterte disse utfordringene på. HiST-studentene var svært aktive gjennom begge ukene og deltok like gjerne på muntlige presentasjoner som i arbeidet ellers.

Helt til sist kan vi nevne et av svarene vi fikk på studentevalueringen som vi synes oppsummerer IP’en på en bra måte: FUN FUN FUN!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Jan Nilsen

Noen studenter på HiST kan ha interesse av å studere et semester utenlands i løpet av studietiden. HiST samarbeider med mange institusjoner i utlandet og det er mulig å få til utveksling. Både campusstudenter og nettstudenter på studiet Informasjonsbehandling kan benytte seg av dette tilbudet.

Dersom du vil utenlands, må du selv som student finne fram til en skole du vil reise til som HiST har avtale med. Du må også foreslå fag du vil ta, så ser vi på om de kan innpasses i studieplanen og erstatte det du ellers skulle hatt hos oss. Det er i så fall viktig at du får godkjenning av studieplanen hos programansvarlig på forhånd – også i forhold til Lånekassen. Selve innpassingen blir mye enklere hvis du bruker et helt semester til utenlandstur. De som er nettstudenter kan for så vidt ta noen fag som nettopp nettstudenter ved HiST og bo i for eksempel Australia, samtidig som en tar noen fag lokalt på et universitet der (som vi har godkjent på forhånd).

Det er mulig å reise til andre læresteder enn de HiST har avtale med, men det innebærer vanligvis mye merarbeid både for studenten og oss, og så lenge vi ikke har noen avtale, vil det ikke gi HiST noen utteling fra SIU/departementet. Så vi ser helst at studentene velger studiesteder vi/HiST har avtale med. Det finnes flere muligheter enn de som AITeL har avtale med, men da bør man ta kontakt med vedkommende avdeling på HiST som står som kontakt for dette studiestedet, se http://hist.no/content/118/Internasjonale-avtaler

De studiesteder som krever studieavgifter, vil ofte forlange at du tar tilnærmet full belasting av lokale fag i minimum et semester, i alle fall må man betale for dette. Det gjelder i hvert fall ved de universitetene vi har kontakt med i Australia.

For mer informasjon, se for eksempel:
 – http://hist.no/content/4474/
 – http://hist.no/content/115/Studier-i-utlandet

Har du spørsmål, så bruk gjerne kommentarfeltet eller ta kontakt med undertegnede på e-post.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan ved AITeL

Hvert år er vi spent på søkningen og oppmøtet til våre IT-studier. Får vi fylt opp studieplassene? Blir det kanskje sterk konkurranse om å komme inn? Dette er en merkelig balansegang. På den ene siden vil vi gjerne at alle som vil studere IT-fag skal komme inn; og på den andre siden har vi erfaring med at konkurranse om studieplassene gir høg kvalitet på studentene og dermed på studiet.

Hva slags kvalifikasjoner trenger studentene for å søke på våre studier? Vi har et spekter av studier med tilhørende kvalifikasjonskrav:

• Dataingeniørstudiet har de høgeste kravene til realfag i opptaksgrunnlaget, nemlig Generell studiekompetanse (GSK) og R1+R2+FY1. Hvis du ikke har dette kan enten ettårig forkurs eller halvårig realfagskurs gi kvalifisering. I år ender vi opp med en svak konkurranse om studieplassene her, dvs at nesten alle får plass.
  Men – vi observerer følgende:
  • av alle de som går ut fra videregående med studiekompetanse er det i Norge bare 6 % som fyller disse kravene til realfag
  • samtidig er det rekordstor søkning til forkurs og realfagskurs

  Søkerne oppdager altså for seint at de bør ta realfag allerede i ungdomsskolen og på videregående.

• Informatikkstudiene i drift og informasjonsbehandling har også krav til realfag, om enn noe mindre enn for ingeniør, nemlig GSK + R1 eller S1+S2. Dette spesialkravet gjelder for alle studier som har mer enn 50 % informatikkemner. I år ser det ut til at vi ikke får fylt alle studieplassene her. Vi observerer følgende:
  • de 6 % som kan søke ingeniørstudier fyller også kravene her, men de sikter antakelig på en ingeniørbachelor. Utover dette er det bare 4,5 % av de som går ut fra videregående som fyller dette kravet.
  • samtidig ser vi at arbeidslivet skriker etter de ferdige kandidatene – bedriftene kommer til oss for å ansette studentene siste halvåret de studerer – ofte på svært hyggelige betingelser.

  Igjen er det slik at det blir for liten andel av søkerne som har forutsett at de trenger realfag. Her har vi heller ikke tilbud om forkurs.

• IT-støttet bedriftsutvikling er et studie som er laget slik at GSK er tilstrekkelig opptaksgrunnlag – og vips så har vi masse søkere og det er stor konkurranse om å komme inn. Vi hadde 2,5 søkere pr studieplass og vi synes dette er så hyggelig at vi har strukket oss litt med opptaket.

Vi opplever altså at det stadig er stor interesse for IT-fag, men mange ungdommer oppdager for seint at de bør ta realfag på videregående. Om vi ser på samfunnets bruk av IT-tjenester er det sannsynlig at arbeidsplasser for informatikere bare vil øke på. Tenker du å søke IT-studier? Eller kjenner du noen som trenger et godt råd: Det er lurt å ta realfag på videregående.

Vi gleder oss til å starte et nytt studieår – med undervisning innen et fag som er i stadig og spennende utvikling.

Velkommen til alle nye studenter!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Vigdis Skogly, sommeransatt.

På AITeL har vi en stund hatt et ønske om å opprette en alumni-ordning. Nå har arbeidet med en slik gruppe startet, men vi ønsker fortsatt tilbakemeldinger på hva dere ønsker og trenger av alumnien.

Svend Andreas har tidligere nevnt fordeler ved alumni, og dere lesere har vært flinke til å komme med innspill og tips til en slik ordning. På grunnlag av dette, ønsker vi å invitere dere til å være betatestere i vår alumnigruppe på LinkedIn.

Både nåværende og tidligere studenter, nettstudenter og campusstudenter, er velkomne som betatestere i vår alumnigruppe. Vi vil naturligvis også ha dere til å være ordinære medlemmer når vi er helt oppe og kjører!

Vi har valgt LinkedIn som plattform i første omgang. Dette er fordi det er et etablert nettsted, som mange allerede befinner seg på, og ikke minst finnes det mange bedrifter og fremtidige arbeidsgivere der. Mange har påpekt fordelen med å utvikle en egen plattform for alumni, for å fremheve vår IT-kompetanse på AITeL. Det er en kjempeidé som vi skal huske på til senere, dersom ressursene er tilstede og studentene omfavner alumnitanken!

Meld deg inn her, og sørg for at vi får vite hvordan du vil ha din alumni-ordning! Skriv det i en kommentar her på bloggen, eller start en diskusjon i alumni-gruppa. Velkommen!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder for våre nettbaserte itfag

Vi trenger innspill fra deg. Vi tenker nemlig å lage en alumni-ordning. Alumni er i utgangspunktet en organisering av tidligere studenter ved et studiested, men vi tenker også å innlemme eksisterende studenter. Vi lukter på muligheten for å bruke LinkedIn som arena, siden det er et nettverk som mange allerede er etablert i (eller bør bli etablert i), og som har mye nyttig funksjonalitet.

Hva er fordeler med alumni sett fra AITeL sin side?

• Tilby en felles arena for diskusjon og nettverking både for de som har studert ved AITeL, de som studerer på AITeL, ansatte ved AITeL og evt. andre interesserte
• Hjelpe tidligere studenter til å holde kontakt med hverandre
• Styrke merkevaren AITeL og itfag – dette vil gagne alle som studerer hos oss og styrke deres CV
• I fagene våre har vi diskusjonsforum som er ypperlig å bruke for å få faglig hjelp, men disse er lukket og tilhører kun hvert enkelt fag. Hva med å tilby et faglig «super-forum» i alumni-regi?
• Noen av de som studerer sammen blir kollegaer en gang i løpet av livet. IT-bransjen er ikke veldig stor. Sosial og faglig tilhørighet kan utvikles via nettbaserte alumni-ordninger
• Kraftig rekrutteringskanal. Du kjenner dine medstudenter og hva de har lært ved AITeL. Et alumni-nettverk kan hjelpe din kommende virksomhet å finne nye kollegaer, og du kan profilere din egen CV gjennom et slikt nettverk.
• … (mange flere fordeler)

Noen spørsmål vi ønsker input på fra deg – bruk kommentarfeltet:

• Kunne du tenkt deg å være med i AITeL sin alumni-ordning?
• Hvilke forventninger har du til en alumni-ordning?
• Hvilken arena mener du er mest gunstig å bygge på? LinkedIn? Facebook? Andre? Egenutviklet webside?
• Andre tanker eller idéer du har?

Jo flere innspill vi får, jo større er sjansen for å møte behovene og lage en relevant ordning. Vi gleder oss til å høre hva du synes!

Dette innlegget har 13 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan ved AITeL

Søkertallene til opptaket høsten 2011 er nå klare. HiST er den nest største høgskolen i Norge og den 5. største institusjonen i Norge etter Universitetet i Oslo, NTNU, Høgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen.

Nettbasert studium øker mest

Mens HiST har en framgang i søkertallene på ca 1 % er økningen for informatikkstudiene ved HiST hele 17 %. Ekstra morsomt er det at et av informatikkstudiene våre som er fullstendig nettbasert og fjernundervist (Bachelor i Informasjonsbehandling), har den aller største framgangen, nemlig på hele 66 %. Hvorfor denne enorme framgangen, mon tro? Riktignok er det en generelt god søkning på informatikkutdanninger nasjonalt, men dette er langt over snittet. Hvis vi går litt dypere inn detaljene ser vi også at det er 30 % kvinnelige søkere til dette studiet mens snittet for alle våre informatikkstudier er på 15 % kvinnelige søkere. Vi tror derfor at:

• Nettbaserte studier er i framgang fordi det gir utdanningsmuligheter for flere. Vi vet at mange kvinner ofte er i omsorgssituasjoner, og det kan være vanskelig å flytte eller være på campus lange dager.
• Nettbasert utdanning har modnet over mange år. Tilbudene har blitt bedre og potensielle brukere er mer vant til å bruke nettet. Dette gjelder kanskje spesielt kommunikasjonstjenester og sosiale medier som svært mange nå behersker, og som brukes flittig i kommunikasjon med studentene.

Andre informatikkstudier

Det tradisjonelle dataingeniørstudiet ved HiST er også i gledelig framgang på ca 5 %. Vi har 100 søkere til 75 plasser. Dette er det informatikkstudiet med de tyngste opptakskravene innen realfag. De fleste av tilsvarende utdanninger i Norge har en liten tilbakegang.

IT-støttet bedriftsutvikling er et informatikkstudium med generell studiekompetanse som opptakskrav. Her har vi også en formidabel framgang på hele 52 %, med 117 søkere til 50 plasser, og 18 % kvinnelige søkere.

Men hva med driftsstudiet vårt? Vi har tidligere i denne bloggen skrevet om Oslo-bedrifter som kommer på besøk. De skryter av og ansetter våre ferdige driftskandidater – og de skulle gjerne sett at vi hadde flere kandidater å tilby. Når det er underskudd på ferdige kandidater ser det også ut til at lønnsnivået øker. Men – vi har altså en nedgang i søkertallet på 32 %. Vi ser at det kun er 42 søkere til 40 plasser. Fortell oss hva som er galt! Vi vet at vi har et bra studium, det er stort behov for kandidatene og plenty med jobber og svært godt lønnsnivå. ”Informatikk med spesialisering i drift av datasystemer”. Er det kanskje et for lite sexy navn?

Dette innlegget har 14 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og en av faglærerne i Samarbeidsteknologi

Studentene i 2.klasse i faget Samarbeidsteknologi fikk i øvingsoppgave å lage videoer om temaet Samarbeid på nettet. De skulle utforske verktøy som Skype, Etherpad, Adobe Connect, Google Docs og liknende, og sette inn i en profesjonell sammenheng. Oppgaven lød:

Dere skal lage en video som presenterer et eksempel på god bruk av samarbeidsverktøy. Videoen må ikke være mer enn 5 minutter lang. Det kan være vanskelig å begrense seg til bare 5 minutter, så her må dere planlegge godt. Husk at målgruppen ikke kan noe om samarbeidsverktøy, så dette må kommuniseres godt. Dere må gjerne være kreative.

Ordet «kreative» var smart å ta med, for du verden, her var det mye kreativt og bra! De bidragene hvor studentgruppen har gitt samtykke til at filmen kunne vises, er inkludert under (se gjerne i fullskjerm).

En gruppe har lagt ut videoen som HTML5 på egen webside

Tror du dette var lærerikt, og kan produktene være til nytte for andre? Har du innspill, så er det som vanlig veldig kjekt med kommentarer.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan ved AITeL

Læringsmiljøutvalget ved HiST deler hvert år Studiekvalitetsprisen ved HiST på kr 50.000. I år ble prisen delt i to – og begge delene gikk til informatikkmiljøet AITeL.

Den ene delen gikk til 6 lærere/forskere som sammen har kjørt et emne innen flerfaglig samhandling der metoden Concurrent design, som avdelingen forsker på, ble benyttet. Det er studentene som har tatt emnet som har nominert de tilsatte fordi de har hatt uvanlig godt utbytte av opplegget og samtidig blitt trukket inn i forskningsaktiviteten ved avdelingen. Bildet viser Monica Storvik som mottok prisen på vegne av hele gruppen, som i tillegg besto av Geir Ove Rosvold, Greta Hjertø, Tor Atle Hjeltnes, Knut Arne Strand og Tore Berg Hansen.

Den andre delen av prisen gikk til det aktive studentutvalget ved AITeL. De fikk prisen for prosjektet EMO – Engasjement, Motivasjon og Oppførsel. Dette er et kurs for studenter drevet av studenter i samarbeid med studentsamskipnaden i Trondheim. Målet med kurset er å skape større engasjement og motivasjon hos studentene og fremme deltakende oppførsel i studiesituasjonen. Dette er en innsats for studiemiljøet som langt overstiger det man normalt forventer av studentene – og det er et dokumentert prosjekt som kan benyttes ved andre avdelinger. Leder i studentutvalget ved AITeL, Tor Håkon Holthe (til venstre i bildet) mottok prisen på vegne av studentutvalget.

Klikk på bildet for stor versjon

Som om ikke dette var nok fikk studentutvalget også prisen på kr 5000 for å være avdelingen i HiST med best svarprosent på høgskolens undersøkelse om inntakskvalitet.

På bildet ses også dekan ved AITeL Per Borgesen, nummer to fra venstre, og rektor ved HiST, Trond Michael Andersen.

Gratulerer til vinnerne – og takk for god innsats!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)