itfag | Teknologi. Data. Læring. Deling.

Av: Per Borgesen, dekan ved Avdeling for Informatikk og e-Læring

Jeg har aldri eid et produkt fra Apple. Ikke iPhone, ikke Mac. Jeg er altså en «innbarka» Windowsbruker. Jeg har noe erfaring fra diverse Unixvarianter, og jeg har vært med lenge – så jeg har også brukt maskiner fra Norsk Data, Digital, og andre forløpere til den den personlige datamaskinen.

Men nå har jeg altså anskaffet og brukt iPad i et par måneder. Hvorfor gjorde jeg dette, og hva har jeg opplevd?

Hvorfor

Det er sant at jeg ikke har eid et Appleprodukt tidligere. Men for 25 år siden fikk jeg likevel låne en MacIntosh for å oppleve et revolusjonerende grafisk brukergrensesnitt og ei mus. Vi satt pal i noen dager og lot oss imponere av den nye og intuitive måten å arbeide på. Jeg sier «vi» – for dette var ei tid da datamaskinene ennå ikke var personlige. Vi tegnet, vi laget enkle grafiske spill og vi programmerte litt. Artig! Men hva kunne dette brukes til? Historien ga vel følgende svar: Grafiske brukergrensesnitt kom for å bli (også på andre maskinplattformer Windows, X osv). Mac ble standardverktøy i grafisk/designer-bransje. Men det store personlige markedet og bedriftsmarkedet omfavnet Windows. Dette ble derfor prioritert også i undervisningen, der jeg jeg jobbet.

Så holdt vi altså på med Windows, både som brukere av all mulig programvare og med programmering av egne systemer. Vi har årevis med erfaring i booting, bugfixing, blåskjermer og smarte egenproduserte løsninger som fungerer i 98 % av tiden.

Vi ble også mobile, men mange av oss sverget til Windows også på mobilen – for da kjente vi oss igjen, og det fungerte så bra med resten av vårt digitale univers. Noen ble etterhvert iPhone-brukere – nesten med en skremmende lojal hylling av det fantastisk enkle og funksjonelle brukergrensesnittet.

Vi erkjenner nå at smarttelefonene ikke var gode med en gammel windowstankegang og pekepinne på brukergrensesnittet. Det var mer å hente på elegante iPhone multitouch og direkte bruk av finger. Vi så også at Apple sakte men sikkert tok markedsandeler på personlige maskiner – og etterhvert som studentene i stadig større antall møter opp på høgskolen med sine Macer – ja, så tenkte jeg også at jeg kanskje må åpne opp litt, kanskje prøve jeg også.

Hva opplever jeg

Jeg har altså en Windows PC og en Windows telefon. Så kommer iPad – noe midt mellom en maskin og en telefon. Jeg prøver – og som du skjønner så er kanskje ikke utgangspunktet for Apple så godt siden jeg er omgitt av Windows på alle kanter. Jeg har riktig nok installert iTunes på min Windowsmaskin. Og jeg hadde et utgangspunkt til. Med en gryende interesse for elektroniske bøker og portable lesebrett hadde jeg forsøkt Sony sine lesebrett med electronic ink. Tanken var å prøve ut portable dokumentarkiv der det var mulig å notere i dokumentene via en touch-skjerm. Jeg fikk i prinsippet til alt jeg ville med lesebrettet, overføre dokumenter, god lesbarhet (også i solskinn) og notatmuligheter. Men du verden så tungvindt – ikke skalerbart på en enkel måte, lite søkbart men kanskje viktigst, ingen samtidige surfemuligheter på nettet for oppslag mens du leser dokumenter.

Så jeg prøver altså en iPad. Jeg stritter intuitivt i mot når Apple forlanger kredittkortopplysningene mine for i det hele tatt å komme i gang. Men må man- så må man; og vips så er jeg i gang med å surfe på nettet, bla i elektroniske bøker, zoome med mulititouch, spille multimediainnhold osv. Lekkert, elegant, du venner deg til touch med en gang. Brettet er raskt, batteriet varer lenge. Integrasjon med epost og kalender på Microsoft-plattform var helt grei, faktisk enklere enn å sette opp en Outlooklient på PC. Dette var da fortryllende enkelt – og det virker hele tiden! Snart er kredittkortutleveringen glemt, og lutter nytelse av nettet pågår en stund.

iPad med dokumentarkiv

Så – etter å en smule nytelse prøver jeg meg på å lage mitt eget dokumentarkiv. Etter å ha levd med digitale dokumenter i 30 år leter jeg selvfølgelig etter et filsystem hvor jeg kan lage mine dokumentarkiv. Til min forskrekkelse opplever jeg at jeg ikke har noe filsystem på iPad. Eller rettere sagt, jeg får ikke lov å bruke det. Da må jeg gå veien om en «app» (application) som jeg må kjøpe. (Der fikk jeg endelig bruk for kredittkortopplysningene som jeg røpet for en stund siden). Nåvel – det var slett ikke så dyrt, men dette fikk meg til å stille noen nye spørsmål. Kanskje er ikke iPad noen datamaskin, og kanskje er det ikke meningen at brukeren skal sette sammen standardfunksjoner til nye typer anvendelser, slik en ingeniør gjerne ønsker? Er dette også grunnen til at alt virker hele tiden, alt er strømlinjeformet lett og elegant. Apple tillater rett og slett ikke at ingeniører skal lage i stand noen hjemmelagede løsninger med dertil hørende feil. Men vi ingeniører gir oss ikke så lett. Jeg får til å lage mitt dokumentarkiv ved å legge det på nettet og distribuere det hele via app’en Dropbox som igjen kan samarbeide med app’en som viser fram pdf’er og gir mulighet for lokale notater på dem. OK – dette gikk, men jeg måtte altså tenke litt annerledes.

Så surfer jeg litt igjen – og siden jeg prøver å bli mobil med nettet som støttespiller, prøver jeg å se på noen av mine dokumenter som jeg har på Google Docs. Joda – lesing går greit, men jeg vil også skrive litt på dem. For iPad har et skjermtastatur som det faktisk er mulig å bruke – selv om det ikke kommer opp mot et vanlig tastatur (som du også kan få til iPad). Men skriving i editorer som formaterer er faktisk ikke mulig med iPad. Problemet er at nettleseren (Safari) ikke har støtte for «contentEditable», som er nødvendig for «rich text editing». Dermed får jeg ikke skrevet i editoren på Google Docs, Etherpad eller i bloggeditoren i WordPress som jeg holder på med akkurat nå. Vel – det finnes noen veier rundt, da noen av disse editorene kan settes i HTML-modus – da går det. Men forøvrig er svaret igjen: skal du skrive på Google Docs må du gjøre det via en app som du kjøper på AppStore. Hmmm.

Så kjøpte jeg også app’en Keynote, for å lage presentasjoner. Fint å springe rundt med en snerten iPad og vise presentasjoner, tenkte jeg. Jeg kjøpte faktisk hele pakken Keynote, Numbers og Pages som for oss som er vokst opp med Windows tilsvarer PowerPoint, Excel og Word i Office-pakken. Så prøver jeg å bruke iPad’en som en personlig datamaskin igjen. Dokumentproduksjon går faktisk ganske greit. Jeg måtte kjøpe noen ekstra app’er for å kunne lage flotte figurer, men dette fungert overraskende bra. Men så var det dette med å lagre resultatene da. Jeg har altså ikke tilgang til filsystemet så jeg må virkelig venne meg til at dokumenter får jeg bare tilgang til gjennom app’er. For å vise fram mine flotte presentasjoner trenger jeg en spesialkabel fra iPads docktilkobling til VGA. Denne får jeg kjøpt på nettet. Min tanke er nå at med en slik kabel vil iPad-skjermen speiles ut på en ekstern skjerm. Slik tenker vi jo når vi kobler en ekstern skjerm til datamaskinen vår. Men – der tok jeg grundig feil. I iPad er det slik at den app’en som til enhver tid kjører bestemmer hva som skal vises på VGA-utgangen. Og det som vises er ikke nødvendigvis det samme som er på iPad-skjermen. Igjen må jeg tenke nytt, og jeg sitter nok en gang med følelsen av at har Apple tatt fra meg kontrollen. OK – Keynote er en app som selvfølgelig viser fram lysarkene på VGA-utgangen. Så oppdager jeg også at Keynote gjør om iPad til en framviserkontroll hvor jeg kan kikke på neste lysark før det vises, jeg kan hoppe i lysarkserien,  jeg kan bruke touchfunksjon for å peke med en lysmarkør i gjeldende lysark; alt dette mens VGA-utgangen viser kun lysarkene. Dette var faktisk nokså funksjonelt og elegant!

Legg merke til den lysende flekken rett under «Dropbox-skyen» i lysarket. Denne flekken følger min fingerposisjon på iPad og lar meg altså peke i presentasjonen. Til venstre på iPad vises rekken av mulige lysark og gir meg muligheten til direkte hopping utenom sekvens.

Rimelig funksjonelt altså – men hvorfor har ikke Apple laget en kopi av det viste bildet på iPaden? Slik det er nå må jeg snu meg mot skjermen, og altså vende ryggen til mine tilhørere, for å se hvor jeg peker i bildet.

Jeg får «blod på tann» og tenker at iPad kan bli et bra verktøy å ta med seg for å gi presentasjoner. Håpefullt starter jeg nettleseren for også å kunne vise nettsider som deler av et foredrag. Men standard nettleser gir desverre ingen output til VGA. Etter litt leting finner jeg imidlertid noen nye app’er jeg kan kjøpe, f.eks. 2Screens (NOK 29), web2vga (NOK 6). Disse fikser dette. 2Screens har i tillegg muligheten til å vise bildefiler og PDF’er, du får også appens eget private mappearkiv – og du kan legge en gjennomsiktig tavle over hele skjermen som du kan tegne på, se bilde under.

Så surfer jeg litt igjen. Dette er en drøm med iPad, og derfor blir det mye surfing mellom alt annet. Det er enkelt og raskt å sjekke været på yr.no eller slå opp på Wikipedia eller sjekke nettaviser. Og her blir jo selvfølgelig «flashkrigen» veldig synlig. Avisene er fulle av korte videosekvenser som er flashbasert. Apple nekter å vise flash for de mener teknologien er for ressurskrevende og har for mange feil. Så her sitter jeg igjen med to følelser:

  1. synd at jeg ikke fikk sett den videoen (jeg må evt bort på windowsmaskina mi)
  2. fint at Apple kjemper for bedre teknologier

Men som i alle kriger så er det sivilbefolkningen som må lide…

Konklusjon

Apple  gjør lese- og surfeoppgaver enkelt og tiltrekkende, klart den best av de teknologier jeg har forsøkt. iPad virker hele tiden. Men som produksjonsverktøy eller lesing pluss bearbeiding så møter jeg store problemer, mest fordi Apple tar fra meg kontrollen over filene. Alt som skal gjøres trenger en app, begrepene operativsystem eller filsystem er ikke noe brukeren i det hele tatt skal forholde seg til. Flere av de applikasjonene jeg bruker kan håndtere f.eks. pdf-filer. Applikasjonene eier sine egne filer, så en pdf som er lest med en nettleser eller hentet via Dropbox må overføres aktivt fra en app til en annen ved hjelp mye klikking, og litt ulikt i forskjellige apper.  Tekstbehandleren Pages kan eksportere pdf, men da til et system som heter «File sharing» – og jeg må koble iPad til PC eller Mac for å få tak i pdf’en via iTunes. Dette er utrolig tungvindt.

For oss som jobber med undervisning er det helt grunnleggende å kunne vise fram ting. Igjen blir jeg fratatt kontrollen, og det er opp til hver enkelt app hva som er mulig å vise fram. Og – igjen blir det en slags nødløsning å overføre filer til apper som kan vise fram på VGA, og selve overføringen er altså ikke enkel. Burde det ikke være et krav til Apple at vi fikk muligheten til å skru på speiling av iPad ut på VGA?

iPad er primært et lese/vise-verktøy og ikke en datamaskin. Kanskje ingeniøren i meg må kjøpe en iMac for enkel produksjon og samkjøring mot iPad? Og har jeg først en iMac og en iPad så kan jeg vel ikke kjøpe en Windowstelefon?

Dette innlegget har 9 kommentarer. Gjerne bidra :-)

jun/10

22

PC på forelesning

Av: Per Borgesen, dekan ved Avdeling for Informatikk og e-Læring

Hva har skjedd med forelesningene våre når studentene tar med seg sine egne PCer inn i auditoriet? Har det forandret forelesningene? Har det forandret studentens rolle? Hva med foreleseren?

Med et litt grettent utgangspunkt kunne en kanskje si at studentene bruker PCen som tidtrøyte og at dette avleder oppmerksomheten fra selve forelesningen. Det går i spillprogrammer, Facebook, MSN eller VG-Nett mellom potensielle gullkorn fra foreleseren. Hvis dette er sant, er PCen da velkommen på forelesning?

– Neppe.

Eller er det slik at studenten bruker PCen aktivt i å dokumentere det som foregår, eller søker kompletterende informasjon underveis i forelesningen. Hvis dette er sant, er PC-bruken da et effektivt hjelpemiddel?

– Neppe.

Er det heller slik at det er forelesningen det er noe galt med? Eller – med en litt mer positiv vinkling; kanskje er det slik at PCen gjør det mulig å tenke helt annerledes for foreleserne dersom vi forutsetter at studentene har en PC som verktøy i læringsarbeidet?

– Ooops! …læringsarbeidet?

Er det noen mening i at foreleseren skal gjøre læringsarbeidet ved å lese for studentene. De fleste er vel enig i at læring best skjer gjennom egen aktivitet – og motivering til aktivitet gjennom å vise for andre. Med et slikt utgangspunkt blir PCen et spennende og effektivt verktøy i læreprosessen.

Men hva med foreleseren – eller kanskje skulle vi heller si læreren? Snakker vi kanskje om roller som en tilrettelegger, diskusjonspartner, oppgavestiller, tilbakemelder, veiviser, forfatter, illustratør?

Inntoget av studentenes egne PCer kan bli den faktoren som setter fart i utviklingen av studentaktive læringsformer. Selvfølgelig vil dette stille krav til digital kompetanse hos læreren. Men vi behøver ikke konkurrere med studentenes racerfart på sosiale medier eller fingerferdighet på videoproduksjon. Vi behøver å sette oss inn i hvordan digitale verktøy og tjenester kan brukes i kommunikasjon, presentasjon og deling av kunnskap.

Det er spennende tider!

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

jun/10

18

Velkommen!

Av: Per Borgesen, dekan ved Avdeling for Informatikk og e-Læring

Velkommen til blogg.itfag.no!

Fagmiljøet i informatikk ved HiST gir utdanninger og forsker innen itfag. Vi ønsker med denne bloggen å dele vår kompetanse i et åpent og sosialt medium. Tanken er å lage en blogg med itfaglige tema som varierer både i bredde og dybde. Vi håper noen av innleggene vil engasjere deg og du er velkommen til å bidra med dine synspunkter. Om denne bloggen utvikler seg til et interessant nettsted både for oss ved HiST og for andre, så er våre ambisjoner oppfylt.

Dette innlegget har 7 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Theme Design by devolux.nh2.me