Det er god skikk å separere presentasjon og forretningslogikk. Dersom en klarer å skille disse klart fra hverandre på en ryddig måte oppnår man en del fordeler som vil gjøre koden enklere å videreutvikle og vedlikeholde.

• Designere som jobber med sidens utseende kan gjøre jobben sin uten å rote i forretningslogikken som ligger bak siden.
• Logikk og presentasjon kan utvikles uavhengig av hverandre så lenge ikke kravene til hva som skal presenteres endres.
• Det blir mye enklere å legge til alternative presentasjonsformer. Det er ofte aktuelt å presentere samme data som HTML, PDF, regneark samt en rekke andre forskjellige formater.

Raskt oppsummert: Datamodellen generert av forretningslogikk bør kunne presenteres på forskjellige måter uten at det krever endringer i logikken som genererer dataen. For eksempel: Kode som er ansvarlig for å hente en liste over kalenderavtaler bør ikke vite noe som helst om avtalene den henter skal presentere en liste med avtaler som HTML, RSS eller iCal!

I dette innlegget skal jeg gå gjennom hvordan en kan med en testdreven tilnærming implementere en templatemotor basert på bufring av utdata med en testdreven tilnærming. For å ikke drukne innlegget i kode har jeg bare plukket ut de mest relevante bitene. Resten av koden ligger på GitHub.

Noen få ord om meg – Jeg er utdannet treårig dataingeniør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og jobber nå som systemutvikler i Oslo. Det siste semestret på høgskolen var jeg studieveileder i nettfaget “Webprogrammering med PHP”. Selv om jeg til daglig jobber mest med integrasjon og Java-teknologier var det morsomt å kunne bidra med et PHP innlegg til denne bloggen!

Veldig kort om testdrevet utvikling (TDD)

I testdrevet utvikling legger en vekt på å skrive testene først. Dette tvinger en til å tenke på hva en vil oppnå med koden før en begynner med løsningen. Testdrevet utvikling består av to små steg som vi gjentar om og om igjen.

• Det første steget er alltid å skrive en test som feiler. Ved å skrive en slik test har vi bestemt hva koden skal gjøre for oss og hvordan grensesnittet skal se ut. Dette betyr ikke at vi nå har fryst programmeringsgrensesnittet for endringer! Testdrevet utvikling legger opp til at en hele tiden forbedrer grensesnittet etterhvert som vi lærer mer om implementasjonen og problemområdet / domenet vi jobber i. Testene vi allerede har skrevet vil passe på at vi ikke bryter kode som har fungert når vi gjør disse endringene.
• Steg nummer to er å implementere kode som tilfredsstiller testen vi nettopp skrev. Når testen gir oss grønt lys går vi tilbake til punkt nummer en og skriver en ny test som feiler. Se på grønne tester som en tillatelse til å skrive ny kode.

Disse to stegene repeterer vi helt til vi har implementert ønsket funksjonalitet og en pen og vedlikeholdbar implementasjon. Hver gang vi har implementert ny eller refaktorert eksisterende kode passer vi på å kjøre alle testene slik at vi er sikker på at de siste endringene vi gjorde ikke bryter ting som har fungert.

En myte rundt testdrevet utvikling er at det er unødvendig arbeid som reduserer produktiviteten. Dette kunne ikke være lengre fra sannheten! Det tar litt ekstra tid i starten mens man venner seg til denne måten å jobbe på, men jo lengre man praktiserer dette desto større blir utbyttet!

• Det viser seg at kode som er lett å teste veldig ofte er god kode. Den er ofte veldefinert, gjør ikke mer enn den skal og har få avhengigheter. Det blir rett og slett for mye jobb å skrive kode med unødvendige avhengigheter dersom en skriver testen først.
• Testene fungerer som dokumentasjon. Testene viser hvordan klasser skal brukes og hvordan de skal oppføre seg. Problemet med kommentarer i kildekode og på papir er at de ikke oppdateres sammen med koden. Disse har en lei tendens til å bli utdatert og dermed lyge om systemet. Kode kan være misledende, men den lyger ikke! Dette betyr også at testkode ikke er annenrangs kode, testkoden er minst like viktig som produksjonskoden og må vedlikeholdes på samme måte!
• De fanger regresjoner. Dette er en av de største fordelene med enhetstester! I et system med god testdekning kan en trygt gjøre optimaliseringer og legge til ny funksjonalitet uten å være redd for å introdusere feil. Dette er helt uvurderlig i et hvert system av litt størrelse, spesielt for nye utviklere som ikke kjenner systemet!

Det er mye mer til testdrevet utvikling enn hva jeg kan ta for meg i dette innlegget. For alle som holder på med programmering vil jeg på det sterkeste anbefale å lese mer om temaet på nett og i bøker. Bøker og artikler er bra, men det beste en kan gjøre for å lære mer er rett og slett og sette i gang selv!

Templatemotor – Presentasjon av data

Nok introduksjon, la oss begynne med implementeringen av templatemotoren. Som nevn er fokuset i dette innlegget presentasjonsdelen, altså steget der vi tar en datamodell og gjør det om til noe som kan presenteres for en bruker.

Vi begynner med en veldig enkel HTML template som kun består av en HTML tagg og en variabel.

<title><?php echo $title; ?></title>

Nedenfor er et eksempel på en test vi kan skrive. Dette er en relativt stor enhetstest, i praksis skriver en som regel flere og mindre tester, men det blir for omfattende for dette innlegget. Jeg har plukket denne testen fordi den demonstrerer prinsippene godt. Hele testklassen ligger her.

public function testSimpleTemplate() {
    // Oppsett av koden vi vil teste
    $view = new View("data/simple-view.php"); 
    // Sender data inn 
    $view->set("title", "Hello World!"); 
    // Utfører en handling
    $renderedHtml = $view->render();  
    // Verifiserer oppførsel
    $this->assertEquals(
             "<title>Hello World!</title>",
             $renderedHtml); 
}

Alle testmetoder i PHPUnit begynner med prefikset test. Resten av metodenavnet bestemmer vi selv og bør si noe om forventet oppførsel som testes.

Testen ovenfor viser strukturen i en typisk enhetstest. Vi starter ofte med å sette opp grunnlagsdata som brukes til å gjøre noe med systemet før vi verifiserer systemets respons til handlingen vi utførte. De fleste testrammeverk gir støtte for dette gjennom forskjellige assert metoder. Den siste linjen i denne testmetoden verifiserer at teksten "Hello World!" har blitt satt inn i title taggen. Dersom denne antakelsen viser seg å ikke stemme vil testrammeverket feile denne testen.

Legg merke til at vi enda ikke har skrevet kode som faktisk gjør det vi ønsker! Men vi har allerede bestemt en del ting. Vi har for eksempel funnet ut hvordan vi vil at programmeringsgrensesnittet skal se ut. Dersom vi er fornøyd med dette grensesnittet i testen, vil vi forhåpentligvis også være fornøyd med det når vi senere skal ta det i bruk i logikken.

Min personlige erfaring er at det å skrive tester først veldig ofte leder meg til et bra grensesnitt. Vær dog oppmerksom på at det ikke nødvendigvis leder direkte til det “beste” grensesnittet! Det beste grensesnittet er noe en bare kan krype nærmere og nærmere gjennom mange rundturer med testing, implementering og refaktorering!

En annen ting det er verdt å legge merke til er at grensesnittet ikke er spesielt knyttet opp mot HTML. Når (om) det blir aktuelt å legge inn støtte for forskjellige formater vil vi kanskje finne ut at API-et vi har nå er for enkelt. Kanskje vil vi gjøre om klassen View til et grensesnitt (interface) med forskjellige implementasjoner som HtmlView og PDFView..? Kanskje finner vi ut at vi trenger å skille datamodellen fra View i en egen klasse..? Med tester på plass kan vi trygt eksperimentere med forskjellige løsninger uten å være redd for å bryte eksisterende kode så lenge en hele tiden jobber i små inkrementelle steg støttet av tester!

Nedenfor er en metode fra klasen View som testen ovenfor tester. Resten av klassen ligger som vanlig på GitHub.

public function render() {
    // Start output buffering
    ob_start(); 
    // Pakk ut innholdet av arrayet `vars` 
    // slik at de blir tilgjengelig som vanlige variable 
    extract($this->vars); 
    // Importer templaten
    require($this->viewFile); 
    // Returner data vi har fanget 
    return ob_get_clean(); 
}

Dette er et veldig mye brukt mønster i PHP rammeverk. Vanligvis vil all ut-data fra PHP script bli sendt i en datastrøm til brukerens HTTP klient (nettleseren) etterhvert som scriptet kjøres. Det output buffering gjør er å fange ut-data i et buffer i minnet istedenfor å sende det rett ut på nettverket.

Dette trikset kjøper oss en del fleksibilitet på bekostning av litt høyere minnebruk. Med dette på plass blir det mye enklere å implementere funksjonalitet som komprimering, mellomlagring / cache og ikke minst testing!

Lenker:

• Full kildekode: https://github.com/kimble/simple-php-template-engine
• Installasjon av PHPUnit: http://www.phpunit.de/manual/current/en/installation.html
• Støtte for PHPUnit i Netbeans: http://netbeans.org/kb/docs/php/phpunit.html

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Stein Meisingseth

AITeL har fått en kjærkommen gave. Fra Entercard (arbeider med kredittkort for Sparebankene) har vi fått overta et brukt SAN. Dette har vært i bruk helt fram til nylig.

Hva er et SAN: Betyr Storage Area Network. Det er snakk om å flytte lagring ut fra servere og inn i egne dedikerte «lagringskasser». Et SAN kan ha størrelse fra noen Gigabyte til flere hundre terrabyte.

Det vi har fått i gave koster nytt ca. 1 – 1,5 millioner kroner! Lagringsplass er vi ikke helt klar over ennå, men vil være mellom 50 og 100 TB. Hva kan vi bruke dette til, da? Et slikt SAN vil gi våre studenter og fjernundervisningsstudenter mye bedre plass for å lagre virtuelle maskiner. Dette brukes i flere av våre fag, både i fag som har virtuelle maskiner som temaområde, men også i fag hvor studenter trenger tilgang til programvare. En student med Mac som trenger Visual Studio, kan for eksempel få tilgang til å programmere i Visual Studio via fjerninnlogging mot en virtuell maskin. Det tar mye plass å opprette slike virtuelle maskiner.

Derfor retter vi en kjempestor takk til EnterCard og Jahn Loen (tidligere student på drift-studiet) for denne flotte og nyttige gaven! Du som student vil merke det i form av enda bedre tilgang til virtuelle maskiner som gjør studieopplevelsen bedre.

Har du erfaring med å jobbe med virtuelle maskiner i praksis?

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen

I 2012 har datamiljøet vårt levert IT-fag over nett i 20 år. Vi var tidlig ute med å bruke informasjons-teknologi i læringsprosessen og utviklingen fram til i dag har vist at nettbasert utdanning har økt dramatisk og er i større utvikling enn noen gang. For 10 år siden var vi så sikre på denne utviklingen at vår fagavdeling tok navnet ”Avdeling for informatikk og e-læring”. Vår statistikk viser at vi i løpet av de 10 siste årene har hatt 23 000 påmeldinger til nettbasert kurs. Dette tilsvarer ca 2 500 studentårsverk.

Selv om verktøyene har endret seg dramatisk i løpet av 20 år så er det noen grunnleggende trekk som stadig gjelder. Utdanning dreier seg om godt lærestoff, gode formidlingskanaler og dialog mellom student og fagpersoner. Samtidig må dette understøttes av gode administrative rutiner. Alt dette får vi til med god bruk av informasjonsteknologi og dyktige faglærere.

Da vi startet med nettbasert undervisning var det stort fokus på verktøyene vi brukte for distribusjon og dialog. Aktiviteten var absolutt verktøydrevet og på mange måter fenget denne undervisnings-formen i to hovedgrupper:

• De som var sterkt motivert for bruk av dataverktøy
• De som bare hadde anledning til å studere via nett fordi de ikke kunne møte på campus

Etter hvert fikk vi digitale læringsplattformer som var enkle å bruke. Vi fikk også enkel produksjon og distribusjon av video, og ikke minst fikk vi nye sosiale medier som var enkle å bruke. Ved at tilfanget av tilgjengelige læringsressurser har blitt stort og at tjenestene har blitt enkle å bruke, har oppmerksomheten flyttet seg fra verktøy til god nettpedagogikk. Mange typer fagretninger er nå i godt inngrep med bruk av nettbasert undervisning – og ikke lenger bare for undervisning på distanse men også som integrert del av campusbasert undervisning.

Vi tror det er viktig å være til stede i mange kanaler både for at vi skal synes i markedet, men også for å skape en variert plattform som kan utnyttes på ulikt vis i ulike fag. I tillegg til undervisningen gjennom den digitale læringsplattform itslearning finner du oss derfor i flere åpne kanaler:

• Du finner oss i denne bloggen: http://blogg.itfag.no/
• Du finner oss i videokanaler på: http://www.youtube.com/itfag og http://media.aitel.hist.no/
• Du finner oss i sosiale kanaler: http://twitter.com/itfag og http://www.facebook.com/itfag og LinkedIn
• Du finner vårt fagtilbud og mulighet til å delta på: http://itfag.hist.no
• Studiekatalogen vår i PDF finner du på: http://itfag.hist.no/public/felles/Studiekatalog2011_2012.pdf

Med dette tilbudet innen nettbasert IT-utdanning er vi en av de største tilbyderne i Norge, og vi har hele tiden lagt vekt på å fornye fagporteføljen. Vi tilbyr om lag 50 it-fag til enhver tid. Sammen med faste grunnleggende it-fag tilbyr vi også nye fag som for eksempel:

• Samarbeidsverktøy og deling
• HTML5
• IKT og læring
• Applikasjonsutvikling for Android
• Digital fotografering

Hvem er det som studerer hos oss? Det er veldig variert, vi har studenter som fyller på med ny IT-kunnskap mens de er i jobb eller omsorgsarbeid. Vi har også personer som vil ha IT-kunnskap til bruk i egne fagområder, f.eks innen bank, finans eller i læreryrket. Felles for mange er at det er vanskelig eller umulig å møte på campus, slik som Kristine uttaler i denne kommentaren fra LinkedIn:

Vi ser fram til å møte stadig nye studenter i kommende år.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen

I august 2010 skrev jeg et innlegg på denne bloggen om «iPad for non-Apples». Jeg hadde nettopp kjøpt en iPad1 som mitt første Appleprodukt. På den tiden var jeg en innbarka Windowsbruker. Jeg beskrev da de første opp- og nedturer med Apple. Det har nå gått 15 måneder og det er på tide å gjøre opp en status i et mer langsiktig perspektiv.

For 15 måneder siden fikk jeg til en god del ting på iPad1, slik som dokumentdeling via Dropbox og noe framvisning av innhold på storskjerm – men det var store mangler utveksling av filer og framvisning av skjerminnhold generelt. Dette har skjedd med meg på 15 måneder:

• Jeg har kjøpt meg en 13′ MacBook Pro. Jeg bruker denne som personlig, privat og mobil jobbmaskin.
• Jeg anskaffet iPad2 da den kom fordi den lovte å fikse problem med visning/speiling av skjerm, pluss at den endelig fikk kamera.
• Så har jeg kjøpt meg en Time Capsule på privaten slik at jeg skal ha god backup av private ting som jeg har på Mac’en.
• Og nå har jeg anskaffet en AppleTV på jobben for å se hvordan den kan brukes i møtevirksomhet for å vise innhold fra iPader som stadig flere springer rundt med.

Det ser jo ut som jeg ha blitt helt Apple-frelst, men:

• Jeg har fremdeles en Windowsmaskin som primær arbeidsmaskin på jobben.
• Jeg har også holdt meg til Android når det gjelder telefon.
• Og jeg kjører en god del MS Windowsprogrammer på Mac’en for å ta med jobben hjem, Office og Remote Desktop mot maskiner på jobben.

Så nå kjører jeg altså på alle plattformer – og kanskje har jeg mest autoritet som multiplattformbruker. Kort fortalt kan jeg som multiplattforbruker si:

• Dropbox har holdt seg godt i 15 måneder. Dropbox fikser alt jeg trenger med hensyn til lagring, versjonshåndtering, synkronisering, deling med meg selv og andre – og på alle plattformer. Et fantastisk produkt! Joda – jeg kjenner til motforestillinger om sikkerhet for innsyn på og eksistens av filene.
• Jeg har også blitt virkelig glad i Evernote. Jeg skriver starten på dette blogginnlegget foran peisen, med en iPad2, og altså i Evernote. Igjen støttes alle plattformer og jeg kan dele med meg selv og andre – og jeg kan enkelt kombinere med å ta bilder som jeg legger sammen med notatene.
• Jeg bruker en drøss med andre apps også (OmniFocus, massemedieapps, tegneprogrammer, noen spill mm), men det finnes det mange andre som skriver om…

Jeg har aldri blitt noen stor iTunesbruker – sikkert mest fordi jeg ikke konsumerer mye musikk og video. Derimot produserer jeg en del video og fotomateriale selv. Her er MacBook Pro med iPhoto og iMovie helt OK, lett å bruke med all den funksjonalitet jeg trenger. Men Apple har aldri greid å overbevise meg om at Apples eget begrepsapparat knyttet til applikasjonene (events, +++) er så fortreffelig. Alt koker egentlig ned til programmer og datafiler slik som et gammelt Windowshode er opplært til å tenke. Andre begreper er kanskje elegante, beskrivende og sikkert brukervennlige, men som multiplattformbruker gjør det egentlig at jeg må lære meg et større begrepsapparat.

Men en ting skal Apple ha: Touchpad og touchscreen med flerfinger «gestures» – i det hele tatt det fysiske brukergrensesnittet er fantastisk bra. Jeg bruker to, tre og fire fingre både på Mac og iPad. Jeg har til og med endret «rulleretning» på Mac (kom med Lion) slik at jeg drar to fingre nedover for å rulle teksten ned – altså omtrent som på iPad. Blir ikke dette bare rot da, når det er omvendt på Windows? For meg går dette helt fint, og jeg tror det er fordi jeg på Windowsmaskin som hovedregel bruker mus for å navigere. Jeg har en mus til Mac også, men bruker den ikke. Den store touchpaden med multitouch er svært brukervennlig og mobil. Så her synes jeg Apple rett og slett best.

Når det gjelder ekstern visning av iPad-innhold var det altså store begrensninger i iPad1. Keynote-appen var en av de få som kunne vise skjerminnhold ut på et VGA-adapter. Jeg endte faktisk opp med å bruke et dokumentkamera for å kunne vise for mange hvordan forskjellige apper ble brukt. Med iPad2 fikk vi speiling av skjermen ut på en HDMI-port, og da var dette endelig løst. Når jeg jobber med undervisning er jeg naturlig nok opptatt av å kunne vise mitt iPad-innhold for mange samtidig. Jeg leste at det var mulig å få bort kabelen mellom iPad og storskjermen ved å overføre skjerminnhold over trådløsnettet til en AppleTV. Og flere kunne bytte på å bruke samme metode i rommet. Dette virker spennende for møterom og klasserom.

Sammenkobling av iPad og AppleTV

Så nå er jeg plutselig tilbake på prøvestadiet med et (for meg) nytt Apple-produkt – akkurat som jeg var for 15 måneder siden når det gjaldt iPad. AppleTV er vel primært laget for hjemmemarkedet der du kan vise ditt iTunesbibliotek på den store flatskjermen i stua. Men jeg hadde lyst til å prøve den i jobbsituasjon, altså til framvisning av skjerminnhold både i undervisning og i møtevirksomhet.

Mange springer rund med iPads i møter, men få viser fram innholdet sitt for andre.

AirPlay - iPad

Her er hva jeg vil prøve:

Kan jeg koble opp en AppleTV med en stor skjerm i møterommet slik at flere møtedeltakere enkelt kan vise sitt innhold direkte fra iPad? En AppleTV koster bare litt over 800 kroner. Det er ikke stort mer enn et par kabeladaptere. En AppleTV kobles mot storskjerm eller prosjektør via en HDMI-kabel. Så kommuniserer AppleTV over det trådløse WiFi-nettet, både mot internett og mot enheter i rommet. Når jeg slår på min iPad2 får jeg muligheten til å velge framvisning på AppleTV (bilde).

Dette fungerer enkelt og greit med iPad2. Riktignok er iPad-formatet et 4:3-format mens den store TVen har 16:9, så ved speiling av iPad blir det en del sorte sidefelt på TVskjermen. Men ved avspilling av video (f.eks. fra YouTube) med HD og 16:9 fylles skjermen, bildekvaliteten er god – og lyden leveres også via TVen. Helt flott!

Hva skjer når min kollega kommer med sin iPad i tillegg? Kan han bruke den samme AppleTV? Her er detaljene: AppleTV og iPad må befinne seg på det samme trådløsnettet. Og – ikke alle trådløsnett kan brukes. I vårt oppsett av eduroam-nettet (felles trådløsnett for hele universitets- og høgskolesektoren) er det satt opp enterprise-kryptering. Dette støttes ikke av AppleTV. Vel – vi har andre eksperimentelle nett, så i en testfase bruker vi et slikt, og det fungerer. Jeg har ikke satt opp passordbeskyttelse på tilgang til AppleTV. Det betyr at når min kollega kommer med sin iPad kan han starte visning av sin iPad – og han overtar TVskjermen på direkten. Farlig? Tja – dersom alle oppfører seg fornuftig så er jo dette genialt enkelt. Men hvis en «jammer» sitter i rommet ved siden av og vil ødelegge møtet vårt, blir det jo svært enkelt å kapre storskjermen vår uten at vi ønsker det. Hvis dette blir et problem kan det altså settes et passord for tilgangen til AppleTV. I tillegg til å vise min iPad så kan AppleTV også på egen hånd hente innhold fra nettet. f.eks. fra YouTube, eller du kan kjøpe filmer (fra iTunes Store). Selve AppleTV styres da via en liten fjernkontroll (bilde). Inntasting av titler via fjernkontrollen er faktisk oppsiktsvekkende tungvindt til Apple å være – det skjer via pilnavigering fra fjernkontrollen på en matrise på skjermen (bilde). Alt i alt fungerer altså visning fra iPad trådløst til AppleTV nokså bra.

AppleTV kan også hente innhold fra nettet. Fjernkontrollen brukes for å velge/søke

iPad og AppleTV fungerer altså bra – jeg får blod på tann. Nå vil jeg selvfølgelig vise mitt skjerminnhold på Mac opp på storskjerm via AppleTV. Jeg vil altså ha en trådløs tilgang til storskjermen. Men her er det stopp! Apple lar deg overføre (streame) medieinnhold fra iTunes og iPhoto – thats it! Ingen lysark (KeyNote/PowerPoint) – ingen speiling slik som for iPad – stor skuff! Og en ting til: Når jeg holder på med AppleTV og Mac opplever jeg at når jeg blar i menyene på AppleTV med fjernkontrollen så styrer den jammen en del funksjoner på Mac samtidig, f.eks. justeres lydvolumet på MacPro når jeg blar høyre/venstre på AppleTV-menyene. Om det også er andre ting som skjer dobbelt opp aner jeg ikke – men jeg ble plutselig ganske utrygg. Etter en stund finner jeg ut at jeg (i Preferences) kan kontrollere hvilke fjernkontroller som «bindes» til Mac – så dette er altså løst.

En slags første konklusjon på AppleTV er: Dette produktet er sikkert laget for «home sharing» og det er muligens urettferdig å gi negativ omtale på at det har begrenset nytte i møte/klasse-rommet. AppleTV fungerer altså flott og fleksibelt med iPad, men jeg opplever faktisk at det med vilje er satt begrensninger på bruken fra Mac. Jeg ønsker meg selvfølgelig speiling av Mac-skjermen – og det er ingen grunn til å utelukke Windows-skjermen heller. Kunne jeg fått til dette hadde AppleTV vært et flott bidrag til fleksible møte/klasserom.

Et lite ”hack” til slutt. Siden jeg ikke får til å speile min Mac direkte opp til AppleTV har jeg forsøkt en omvei for å sende min Mac-skjerm trådløst til en storskjerm. Jeg har i et tidligere innlegg skrevet om hvordan jeg bruker appen Air Display for å speile min Mac trådløst til en iPad. Hvis jeg nå kobler iPad via en HDMI til storskjermen så får jag altså sendt mitt skjermbilde via iPad til storskjermen. Dette gjorde jeg mest på trass siden Apple nekter meg å speile Macen direkte.

Mac trådløst til storskjerm via iPad

Har du erfaringer med dette?

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan AITeL

Jeg springer rundt i mange møter. Noen av dem er godt planlagt og organisert der folk viser lysark på storskjerm eller prosjektor. Andre ganger er det mindre møter der dialog er viktigst og lite eller ingenting blir vist fram som lysark. I denne typen møter sitter vi ofte med hver vår digitale dings – enten det er en PC, Mac eller nettbrett – og noen ganger trenger vi å vise skjermene våre til hverandre.

På mitt nettbrett, en iPad2, har jeg appen Air Display. Jeg liker å arbeide med mye skjermflate og med denne appen kan jeg bruke iPad som ekstra skjerm til min PC eller Mac. Sammenkoblingen av iPad og Mac/PC skjer via WiFi, så det er ikke nødvendig med kabling. Så tenkte jeg at dersom jeg i speiler min Mac ut på iPad, så kan jeg bruke iPad som en liten og mobil «storskjerm». Dette er fleksibelt og fyller mellomrommet mellom det store organiserte presentasjonsmøtet og rene dialogmøter. Altså en slags dialog med fleksibel visning av skjerminnhold. Bildet viser Monica med Mac i møte med Andre som kan se Macens skjerminnhold på iPad.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Ali Alsam, faglærer og fotograf

For å ta et bilde med dagens digitalkameraer er det bare nødvendig å forholde seg til to knapper: av/på-knappen og utløserknappen. Hvorfor er det da lurt med et kurs i digital fotografering? Hvorfor investere tid og penger for å lære noe en allerede kan?

Antall hobbyfotografer øker hver dag. Forhandlere over hele verden selger hundrevis av digitale kameraer eller mobiler med kameraer hvert eneste minutt. Når vi for eksempel ser opptøyer i London eller demonstrasjoner i Egypt på nyhetene, kan vi se vanlige folk med digitale kamera eller videokamera som skal fange øyeblikkene. Få minutter senere ser vi resultatet på blogger, bildetjenester, YouTube og sosiale medier. Er vel ikke alle som har et kamera egentlig en fotograf?

Dagens verden innen fotografi er veldig forskjellig fra den tiden da bare noen få hadde råd til å kjøpe utstyr og visste hvordan det kunne brukes. I dag er det ingen tilsynelatende forskjell mellom en profesjonell og en hobbyfotograf. Dagens fotografikunst er som å skrive på Internett: alle kan produsere og være «forfattere».

Disse tankene får jeg når jeg tenker på hvorfor en bør ta et kurs i digital fotografi. Men det er også andre spørsmål å stille seg: Hvorfor og når trenger vi å ta bilder i RAW-format? Hva er beste plassering i bilderammen når vi tar et portrett av et barn? Hva når motivet er en gammel person som ikke kan bevege seg noe særlig? Hvorfor tar profesjonelle fotografer bilder med flere eksponeringer? Hvordan kombinerer de dem? Hva betyr «mirror lock up» på kameraet mitt? Når burde jeg bruke det? Hva er dybdeskarphet? Hvordan endres dybdeskarphet med mikrofotografering? Bør jeg bruke stativ (tripod)? Hva er MTF på objektivet mitt? Hvordan påvirker det prisen? Bør jeg bruke fastobjektiv eller zoomobjektiv? Hva er egentlig et godt bilde? Hvordan bør jeg komponere et bilde? Hva er «low key»? Hvordan kan jeg organisere bildene mine? Hvordan bør jeg forbedre og manipulere dem? Hvordan kalibrerer jeg kameraet mitt? Hva er fargekontroll?

I dag vokser antall hobbyfotografer, men hvor mange selger bildene sine? Hvor mange stiller ut bildene sine? Hvor mange kan få jobb som fotograf? Svaret er: Veldig få.

Ved å ta et kurs i digital fotografi får du dokumentert kunnskap. Du kan for eksempel bruke dette i jobbintervjuer. Du kan tjene penger på hobbyen din. Men viktigst av alt: Det gir deg mulighet til å bli en bedre fotograf. Fotografi er et teknisk fagfelt. Selv om det aldri har vært enklere å få gode bilder ved å bare trykke på en knapp, så vil det å få det beste ut av situasjonen kreve mye tankevirksomhet, kunnskap og erfaring.

Et kurs i fotografi lar deg bygge opp en portefølje av kvalitetsbilder som du kan bruke. Det bidrar til at du kan lære deg å ta de beste bilder av dine venner, barn og minneverdige motiver.

Å studere fotografi gjennom itfag har mange fordeler. Høgskolen har lang erfaring med nettbaserte studier. Studenter fra hele landet kan studere hjemmefra. Nettopp det er ekstra gunstig i et fag om fotografi, hvor du som student kan fange bilder fra lokalmiljøet ditt, landskapsbilder der du bor og venner/familie. Samtidig møter du folk fra hele landet – virtuelt. På nett. Slik vil kurset bli en fin mulighet for å utveksle tips, erfaringer og kommentarer med hverandre.

Har du lurt på «Hvordan utføres hvitbalanse matematisk»? Dette er et veldig avansert spørsmål som de færreste har svar på, men du kan selvsagt spørre om dette og andre ting du lurer på i diskusjonsforumet. Faglærer har høy kompetanse og kan det meste om foto. I tillegg vil du møte medstudenter som har ulike erfaringer.

Oppsummert: Kurset passer for en rekke behov. Vil du bygge en portefølje for profesjonell bruk eller som CV for videre studier/jobbsøking? Eller vil du bare bli flinkere til å ta bilder? Du får avtalt et strukturert opplegg som passer dine behov og gjør at du kan utvikle deg.

Bloggredaktørens sluttnotis: Læreren i dette kurset heter Ali Alsam, og representerer kunnskap i en sjelden miks mellom bilde-kunst, bilde-vitenskap og bildebehandling. Ali er vitenskapelig utdannet med doktorgrad (PhD) i bildebehandling, og er også en profesjonell fotograf og digital kunstner som har holdt mange fotoutstillinger i ulike gallerier. Du kan se eksempel på Ali sitt arbeid på:
http://www.youtube.com/user/ThatYouInMe?feature=mhee

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan ved AITeL

Hvert år er vi spent på søkningen og oppmøtet til våre IT-studier. Får vi fylt opp studieplassene? Blir det kanskje sterk konkurranse om å komme inn? Dette er en merkelig balansegang. På den ene siden vil vi gjerne at alle som vil studere IT-fag skal komme inn; og på den andre siden har vi erfaring med at konkurranse om studieplassene gir høg kvalitet på studentene og dermed på studiet.

Hva slags kvalifikasjoner trenger studentene for å søke på våre studier? Vi har et spekter av studier med tilhørende kvalifikasjonskrav:

• Dataingeniørstudiet har de høgeste kravene til realfag i opptaksgrunnlaget, nemlig Generell studiekompetanse (GSK) og R1+R2+FY1. Hvis du ikke har dette kan enten ettårig forkurs eller halvårig realfagskurs gi kvalifisering. I år ender vi opp med en svak konkurranse om studieplassene her, dvs at nesten alle får plass.
  Men – vi observerer følgende:
  • av alle de som går ut fra videregående med studiekompetanse er det i Norge bare 6 % som fyller disse kravene til realfag
  • samtidig er det rekordstor søkning til forkurs og realfagskurs

  Søkerne oppdager altså for seint at de bør ta realfag allerede i ungdomsskolen og på videregående.

• Informatikkstudiene i drift og informasjonsbehandling har også krav til realfag, om enn noe mindre enn for ingeniør, nemlig GSK + R1 eller S1+S2. Dette spesialkravet gjelder for alle studier som har mer enn 50 % informatikkemner. I år ser det ut til at vi ikke får fylt alle studieplassene her. Vi observerer følgende:
  • de 6 % som kan søke ingeniørstudier fyller også kravene her, men de sikter antakelig på en ingeniørbachelor. Utover dette er det bare 4,5 % av de som går ut fra videregående som fyller dette kravet.
  • samtidig ser vi at arbeidslivet skriker etter de ferdige kandidatene – bedriftene kommer til oss for å ansette studentene siste halvåret de studerer – ofte på svært hyggelige betingelser.

  Igjen er det slik at det blir for liten andel av søkerne som har forutsett at de trenger realfag. Her har vi heller ikke tilbud om forkurs.

• IT-støttet bedriftsutvikling er et studie som er laget slik at GSK er tilstrekkelig opptaksgrunnlag – og vips så har vi masse søkere og det er stor konkurranse om å komme inn. Vi hadde 2,5 søkere pr studieplass og vi synes dette er så hyggelig at vi har strukket oss litt med opptaket.

Vi opplever altså at det stadig er stor interesse for IT-fag, men mange ungdommer oppdager for seint at de bør ta realfag på videregående. Om vi ser på samfunnets bruk av IT-tjenester er det sannsynlig at arbeidsplasser for informatikere bare vil øke på. Tenker du å søke IT-studier? Eller kjenner du noen som trenger et godt råd: Det er lurt å ta realfag på videregående.

Vi gleder oss til å starte et nytt studieår – med undervisning innen et fag som er i stadig og spennende utvikling.

Velkommen til alle nye studenter!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Her er en video som gir deg som nettstudent mange nyttige tips til studieteknikk:

Videoen er laget av tidligere student Vigdis Skogly.

Hva er dine beste tips og erfaringer som nettstudent? Legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Greta Hjertø, førstelektor

Eller – hvorfor velger ikke jenter ingeniøryrket?

Dette innlegget ble opprinnelig publisert som kronikk i Teknisk Ukeblad (papirversjonen).

For mange år siden deltok jeg på en karrieredag for jenter fra videregående. Jeg fortalte om yrket mitt, jeg er dataingeniør. Dagen etter var to av jentene intervjuet i avisen – de hadde snakket med en dataingeniør, altså meg. Jo, det hørtes som et fint yrke, hun reiste mye, tjente godt, hadde interessante arbeidsoppgaver. Er det noe for deg, spurte journalisten. Næei – hørtes jo spennende ut – men hun trodde nok hun skulle bli “designer eller noe”!

Hun er dessverre ikke alene om å tenke slik. Norge har i dag en skrikende mangel på ingeniører og det jobbes fra flere hold for å øke rekrutteringen til realfagene og ingeniørstudiene. Og kanskje kan vi se en bedring? Årets søkertall viser en gledelig økning til realfagene. Så la oss håpe. Men det er fremdeles langt igjen før vi har sikret de ingeniørene vi trenger for å møte dagens og fremtidens utfordringer.

Spesielt langt er det igjen når det gjelder å rekruttere jenter. Norske jenter velger bort ingeniøryrket. Mitt spørsmål er – hvorfor gjør de det?

Har vi det for godt i Norge?

Sammenlignet med andre land både i Europa og ellers, har Norge et svært kjønnsdelt arbeidsliv, menn er ingeniører, jenter velger omsorgsyrker og “noe med mote”. For et par år siden deltok jeg på en konferanse i Kairo i Egypt. Halvparten av foredragsholdere og deltagere var kvinner, med doktorgrad i ingeniørfag de fleste av dem. Og med håret tildekket de fleste av dem, noen sågar med heldekkende niqab. For oss en merkelig dobbelthet. Et samfunn med undertrykking av kvinner? Eller et samfunn hvor kvinner hevder seg på en arena som krever høy utdannelse og som hos oss er dominert av menn. Hvorfor velger ikke jentene slik i Norge også?

I gratisavisen Campus, utgitt av StudentTorget Ans og med studenter som målgruppe, finner jeg kanskje en flik av svaret. I en artikkel med tittelen: “Norges vakreste student” intervjues, ja, en sjeldent vakker ung dame. Hun lever et drømmeliv, sier hun – som modell på catwalken, har til og med vært på scenen i Grand Prix! Hun studerer litt engelsk, når hun har tid. “Det er på catwalken man skjønner hvem man er”, sier hun. “Vi er heldige som slipper å stresse med utdanning økonomisk sett”, fortsetter hun. “Jeg synes det er viktig når vi kommer fra et land som Norge at vi bare kan nyte livet, så kan vi heller sette oss ned når vi er klare og studere da. Det er viktig å kose seg lite grann også og bare følge drømmene sine”.

Er dette symptomatisk for hvordan jentene tenker? Holdninger skapt av våre gode ordninger for studiefinansiering og velferd? Jenter som først og fremst synes det er viktig å kose seg? Og som ikke trenger å tenke for mye på å sikre fremtiden sin gjennom et godt betalt yrke.

Yrkenes stereotypier

Skal vi tro dette og andre bilder som skapes i media, er drømmeyrket for en norsk jente “ha med mennesker å gjøre” og at det skal være “noe kreativt”. Aller best er det dog “å bli kjent”. Å ha med mennesker å gjøre oversettes til et omsorgsyrke, noe kreativt oversettes til mote og interiør, “å bli kjent” oversettes til underholdning, “være på TV”, ha sin egen blogg.

Hvordan passer ingeniøryrket inn? Ingeniøren arbeider med tall og systemer hele dagen, sitter på kontor, er kjedelig og tørr. Lite interessert i kunst og kultur. Og dataingeniøren? En nerd, bøyd over tastaturet, lett uflidd, sosialt hjelpeløs og selvsagt mann.

Jeg har selv fortalt morsomme historier som bekrefter bildet. Men flere undersøkelser viser at det ikke er noen spøk. Slike stereotype oppfatninger er utbredt og de har stor betydning for unge mennesker som skal velge yrke. De velger hvem de skal være, og unge jenter vil definitivt ikke være dette.

Men er bildet riktig?

Jeg har vært ingeniør i snart 40 år. Jeg har ikke angret på valget. Jeg har hatt stor grad av selvstendighet og frihet til å styre min egen arbeidsdag. Jeg har hatt givende oppgaver med behov for å være både kreativ og analytisk. Å kommunisere med mennesker, både skriftlig og muntlig har vært vesentlig for å lykkes. Jeg har hatt god lønn, og jeg får en god pensjon. Ryggen min har det fremdeles riktig bra etter alle disse årene. Og yrket har vært lett å kombinere med barn og familie. Kort sagt, jeg har hatt drømmejobben!

Så hvordan formidle et slikt korrektiv til jentene?

Rollemodeller og identitet

Utdanningen er en svært viktig del av unge menneskers identitetsprosjekt. De velger det som representeres av personer de vil ligne. Kampanjepregete opplegg har derfor liten virkning. Det er foreldre, søsken og venner som i størst grad viser unge mennesker hva de kan bli. Og selvfølgelig andre mennesker de møter på sin vei – for eksempel i avisen Campus – og som de gjerne vil identifisere seg med.

Skal vi få jentene til å velge ingeniøryrket må vi gi dem ingeniører som rollemodeller. For mange år siden traff jeg en kvinnelig sivilingeniør på en kvinnekonferanse. “Du var rollemodell for meg”, sier hun. I forelesningssalen så hun meg som kvinnelig fagperson. Men enda viktigere for henne var å møte meg i byen med barnevogn, sammen med en eldre dame. Da så hun meg som kvinne i en kvinnerolle. Og lærte at en kvinnelig ingeniør OGSÅ kan ha barn, kan være datter og kan være på bytur en lørdag formiddag.

Sluttord

Norge trenger ingeniører og ingeniøryrket trenger de flinke jentene. Slik jeg ser det trenger også jentene ingeniøryrket. Hvorfor? Fordi det er et storartet utgangspunkt for å få et godt, skapende og givende liv.

Men vi som ønsker å få dette til har dessverre mye å kjempe imot. Jeg arbeider ved en høgskole, og høgskoler og universiteter har stadig spesielle tiltak for jenter. For å få dem til å velge utradisjonelt og for å få dem til å lykkes i studiet. Det hjelper noe. Men ikke nok. Så hva skal vi da gjøre?

Velferdsstaten skal vi selvfølgelig ikke bygge ned selv om nøden nok kunne fått noen flere jenter til å lære å spinne. Eller å være mer bevisst de økonomiske konsekvensene for dem selv av de valg de gjør. Men hva da?

Selv har jeg lyst til å ta med meg en stol, stige opp på den midt i beste cafe-latte strøket og rope: Herregud jenter. Ta til vettet. Ikke la gutta sikre seg godbitene. Velg deg et kreativt yrke, i tett kontakt med andre mennesker, hvor du får være med på å skape fremtidens smarte, teknologiske løsninger. Bli ingeniør! Kose deg får du også mulighet til.

Kanskje, mine kvinnelige med-ingeniører og forskere, om vi roper sammen og er mange nok i koret, kanskje vi da kan få utryddet stereotypiene, vist jentene noen de vil ønske å identifisere seg med og få dem til å høre på oss?

Dette innlegget har 13 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Førstelektor Else Lervik

Java er et av de aller mest brukte programmeringsspråkene i dag. Det undervises på høgskoler og ved universiteter over hele verden. http://itfag.hist.no tilbyr flere Java-fag fra det helt grunnleggende (”Programmering i Java”) til avanserte fag i JavaEE (se figuren nedenfor)

Hvis du kan noe Java, er det Videregående programmering (i Java) som er faget for deg. Hensikten med dette faget er at du skal ta et steg opp og bli en god Java-programmerer som er i stand til å lage nyttige programmer. Her får du også de kunnskaper og den programmeringserfaring som er nødvendig for å ta de tre fagene på toppen av figuren. Innholdet går videre fra det grunnleggende faget og øvingsoppgavene er større og vanskeligere. Som de fleste fagene vi tilbyr, er også dette faget bygget opp med ukentlige leksjoner og innleveringsoppgaver. I tilknytning til hver leksjon er det i tillegg noen mindre oppgaver som du kan trene på før du begynner med innleveringsoppgaven.

Dersom du vil ha mer informasjon om fagene i figuren over, så se på disse lenkene:

• LO171D Programmering i Java
• LO191D Videregående programmering (i Java)
• LN349D Web-applikasjoner med JSP og JSF
• LN350D Applikasjonsutvikling for Android
• LN346D Java EE og distribuerte systemer

Faget «Videregående programmering (i Java)» dekker følgende tema: UML-klassediagram med assosiasjoner og generalisering. Implementering av dette i Java. Arv og polymorfi. ArrayList. Datafiler og strømmer. Serialisering. Hendelsesmodellen. GUI(Swing)-komponenter. Layout Managers og dialoger. Databaseprogrammering med JDBC. Unntakshåndtering.

Har du kanskje tatt Videregående programmering? Og kanskje noen av de andre Java-fagene også? Vi mener porteføljen fungerer bra, men er glade for tilbakemeldinger som hjelper oss med å jobbe videre på Java-fagporteføljen slik at den henger naturlig sammen og møter nye trender i Java-verdenen. Er spranget fra det grunnleggende til det videregående kurset for langt eller for kort? Hvilket av de to fagene bør i tilfelle endres? Hvis du er en av dem som har tatt et av fagene på toppen i figuren (LN349D, LN350D eller LN346D), har du i så fall opplevd ”hull” i kompetansen fra Videregående programmering? Er det andre emner innen Java-teknologi som vi bør tilby?

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Stein Meisingseth, høgskolelektor og faglærer i en rekke driftsfag

AITeL starter i høst med et nytt fag – SharePoint 2010. Vi vet at dette emnet har vært etterspurt i lang tid, og nå kommer første del av totalt tre fag om SharePoint.

Hva er SharePoint?

Selv de mest entusiastiske brukere har problemer med å forklare hva SharePoint egentlig er. Ifølge Microsoft så er det “En web-basert plattform for profesjonell samhandling i og mellom bedrifter”. SharePoint 2010 er laget for at personer skal kunne koble seg til bedriftsinformasjon og et nettverk av medarbeidere via internettsider. En kan lage alt fra et enkelt område for samhandling til et avansert intranett for virksomhetsstyring. SharePoint 2010 inneholder funksjonalitet for søk, arbeidsflyt, innholdshåndtering og informasjonsdeling. SharePoint 2010 gir muligheter for å bygge løsninger som kan samhandle og integreres med andre programmer.

Vanlige områder for bruk er intranett, dokumentstyring, publikasjon, prosjekter og arbeidsgrupper. Det er også veldig ofte brukt til bildearkiv, videoarkiv, dokumentarkiv, publikasjonsarkiv og som filserver for en organisasjon.
Sites er selve portalen til innholdet og kan ta en form av intranettområde, ekstranettområde eller Internet-område.
Sites er muligheten til å samhandle, raskere ta avgjørelser, finne og dele informasjon og koble seg til brukere på tvers av avdelinger, grupper, organisasjoner, partnere og kunder.

Publisering av informasjon

Med SharePoint 2010 Sites kan brukere dele og publisere informasjon enten via nye sider, legge til og endre innhold, endre design eller komme med tilbakemeldinger via verktøy som kommer med Sites.

Grensesnitt

Brukere kan personifisere opplevelsen til sitt behov som gjør det lettere å finne og bruke riktig innhold til rett tid. Brukere kan også dele innhold til målrettede brukere, merke innhold for å forbedre synlighet og de kan endre språket på sidene etter ønske.

Brukerinnføring

SharePoint 2010 er enkelt for brukere å ta i bruk for å distribuere og hente informasjon via mange kanaler, fra kontoret, offline med Workspaces eller via mobiltelefon. Brukere kan endre innhold direkte via nettleseren med SharePoint 2010 forbedrede tilkobling til både Microsoft Office og Office Web Applications.

SharePoint 2010 Sites

SharePoint 2010 Sites er et verktøy som lar deg enkelt og raskt utvikle og modifisere sider, endre innhold, legge til interaksjoner og endre design.

Følgende tema vil bli gjennomgått

Hva er SharePoint – Roller – Tilgang til SharePoint – Opprette og bruke Team Sites – Navigering – Lister og Libraries – Home page -Opprette og bruke webpart – Opprette og bruke Document Workspaces – Opprette og bruke Meeting Workspaces – SharePoint 2010 and Office 2010 – Bruke SharePoint Workspace – Opprette og bruke SharePoint Sites and Site Collections – Opprette og bruke maler – Sikkerhet i SharePoint – Opprette og bruke Workflows – Opprette og bruke Wiki – Dokumentdeling – Søking

Har du erfaring med SharePoint og hvordan vil du vurdere relevansen av dette faget?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Mildrid Ljosland, førstelektor og faglærer i Applikasjonutvikling for mobile enheter

Det er alltid spennende å planlegge og gjennomføre et nytt kurs. Vil noen ta kurset? Treffer vi med innholdet, eller er det for lett eller vanskelig? Syns studenten at de lærer noe? At det er morsomt?

Da vi lanserte kurset Applikasjonsutvikling for mobile enheter, var det iallfall ingen problemer med interessen – nesten 80 studenter meldte seg på, og bortimot 60 leverte det avsluttende og karaktergivende prosjektet.

I et tidlig stadium av planleggingen hadde vi tenkt at vi skulle behandle flere ulike moblie plattformer, men fant fort ut at det var nok med bare en – ellers ville det bare blitt en smakebit av hvert. Og da falt valget på Android, bl.a. fordi det er en åpen teknologi der utviklingsvertøy (inkludert en emulator slik at det ikke er nødvendig å ha egen Android-telefon) kan lastes ned gratis fra nettet. Og programmeringsspråket er Java, som er det språket de fleste av våre studenter kjenner best.

Av tema som er behandlet, kan nevnes GUI (f.eks. menyer, dialoger, knapper, layout), enkel animasjon, bilder og bruk av kamera, filer generelt og xml-filer spesielt, kommunikasjon med omverdenen (via http og over socket), trådprogrammering, spill og grafikk, stedbaserte tjenester og tilpasninger til lokale forhold (språk, datoformat o.l.).

Prosjektet som studentene fikk i oppdrag å utføre, var å lage spillet Bondesjakk. I sin enkleste form er det et brett med 3×3 ruter der to personer bytter på å sette x eller o. Så kan det utvides til å ha et større brett, kreve flere enn 3 på rad, kunne spille mot telefonen eller mot en eller flere andre over nett. Det var tydelig at mange av studentene la ned en god del arbeid i dette prosjektet, og vi fikk inn mange flotte spill. Noen har lagt ut sine spill på Android Marked, her er de vi vet om:

• https://market.android.com/details?id=com.tick.toe (avbildet)
• https://market.android.com/details?id=com.knutovesen.game.bondesjakk
• https://market.android.com/details?id=com.buckbuckgames.chickentactoe
• https://market.android.com/details?id=thanh.nguyen.n_in_a_row

Av de tilbakemeldingene vi har fått, virker det som de fleste syns det har vært både morsomt og lærerikt, men relativt arbeidskrevende. Dette gjelder både øvingene underveis, og det avsluttende prosjektet.

Til høsten kjøres kurset på nytt (les mer om faget her) med oppstart ca 1.september og påmelding 25.august. Faginnholdet og opplegget blir omtrent det samme, men kurset skifter navn til Applikasjonsutvikling for Android, for å speile innholdet best mulig.

Hva tenker du om Android-utvikling i årene som kommer?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Jeg er en tidligere student fra dataingeniørlinja ved AITeL / HiST som de siste ukene vært gjennom en jobbsøkerprosess. Her er noen erfaringer jeg har gjort som kan være nyttige for andre tidligere studenter i samme situasjon.

BRA JOBBMARKED!

Jobbmarkedet for dataingeniører er utrolig bra nå! Det er ikke nødvendig å ta den første og beste jobben. Mange bedrifter vil også sette opp farten med jobbintervjuer dersom du allerede har et tilbud du vurderer å takke ja til.

USERIØSE BEMANNING OG REKRUTTERINGSBYRÅER

Jeg har blitt kontaktet av en del bemanning og rekrutteringsbyråer. Mange av disse har veldig lite innsikt i programvareutvikling. Dette gjør det naturligvis vanskelig for dem å finne den rette jobben for deg som utvikler.

Jeg kan naturligvis ta feil, men jeg har inntrykk av at mange bare finner en jobbannonse og forsøker å presse den på første kandidaten med noen av de samme ordene i CV’n. Andre jeg kjenner har sittet igjen med samme inntrykk.

FINN NOEN SOM SPESIALISERER SEG PÅ UTVIKLERE

Det kan være en god ide å ta kontakt med byråer / konsulentfirmaer / programvarehus etc. som spesialiserer seg på utviklere. Selv om de ikke har noen stillingsannonser ute er det mange som kontinuerlig ansetter folk de anser som flinke.

Det byrået som tok kontakt med meg og ga det beste inntrykket var Darwin Recruitment. De var veldig flinke og effektive når det gjaldt å sette seg inn i mine ferdigheter, tekniske kompetanse og ønsker. Bedriftene de har satt opp intervjuer hos har vist seg å være gode treff.

GITHUB

Det å sette opp en GitHub konto (github.org) for hobbyprosjekter og / eller bidrag til andre åpen kildekode prosjekter kan være en stor døråpner. Jeg er ganske sikker på at GitHub kontoen min har landet meg en del av intervjuene og jobbtilbudene jeg har fått de siste ukene. Dette gjør det veldig lett for potensielle arbeidsgivere å danne seg et inntrykk av kandidatens ferdighetsnivå samt hvordan han / hun samarbeider med andre utviklere på åpne prosjekter.

VANLIGE INTERVJUSPØRSMÅL

Mange av de samme spørsmålene går ofte igjen på jobbintervju. Om du søker litt på nettet finner du mange lister over vanlige spørsmål. Det kan være lurt å lese gjennom noen av disse og gjøre deg opp noen tanker om hva du ville svart på de forskjellige spørsmålene.

Det er alt fra tekniske spørsmål til litt ekle personlige spørsmål som ”hvor flink er du?”, ”hva er dine største svakheter?” og ”hva ville du føle / gjøre i en situasjon der ….?”.

Håper dette var nyttig! Har du erfaringer i jobbsøkeprosessen, så legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Tomas Holt, høgskolelektor ved AITeL blant annet i Applikasjonsutvikling for Android

En av ulempen med nettbrett/smarttelefoner er at de ikke egner seg særlig for å notere på. Noen kan nå utstyres med tastatur. Et eksempel på dette er Asus EE Pad Transformer, der det også er ekstra batteri i tastaturet som gjør at man kan få utvidet brukstid uten tilgang til strøm. Det man i dette tilfellet sitter igjen med er imidlertid en «PC-light».

En av fordelene til nettbrett/smarttelefoner er nettopp at man har berøringsskjerm. Dette har vist seg å være en gunstig måte å bruke slike enheter så lenge man klarer seg uten å skrive mye på enhetene. Skjermtastatur gir muligheten til å skrive tekst, men egner seg ikke til å skrive mye og fort. Hadde det ikke vært fint å kunne notere også på slike enheter uten å måtte drasse rundt på et eksternt tastatur? Dette må være veldig gunstig for studenter og andre som er på forelesninger, seminarer osv. Hva om man kan få utlevert f.eks. en pdf-fil og notere/tegne direkte på denne, enten med å bruke fingeren direkte på skjermen, eller enda bedre – via en penn?

I vår har det vært utført et bachelorprosjekt her ved AITeL hvor oppgaven gikk ut på å undersøke hvilke muligheter man hadde for å lage slike løsninger. Fokuset var spesielt rettet mot Android-baserte smarttelefoner, da mange har disse, de er enkele å programmere, og ikke minst er det mulig å gjøre endringer i systemet (altså Android) om det skulle være behov (dette er selvsagt ikke ønskelig i en ferdig løsning, men vi mente det kunne være nødvendig for å vise prinsippet).

Resultatet av bachelorprosjektet var kort fortalt at det var vanskelig å implementere ønsket funksjonalitet hvor overføring til enheten skjer i sanntid (altså med en gang). USB-løsninger egner seg ikke, da det er svært få enheter som faktisk tilbyr strøm til eksternt utstyr. Bluetooth-løsninger kan dog fungere. Det er imdilertid stor forskjell på hvor godt bluetooth-støtten er implementert på ulike telefoner. En fungerende løsning med bluetooth-mus og -tastatur (!) på en Samsung Galaxy S ble vist. Å få dette til å fungere på f.eks. HTC Desire viste seg imidlertid umulig.

Nå har det seg imidlertid slik at produsentene også har begynt å tenke i samme bane. Nå kommer det flere slike enheter som f.eks. HTC Flyer og HTC Pucchini som tilbyr penn og mulighet til å tegne/ta håndnotater. Det som gjenstår da er faktisk å lage en Android-applikasjon som tilbyr/samler ønsket funksjonalitet. For studenter må det være lurt med mulighet for å samle notater, bilder, lysbilder, lydopptak osv. Samlingen må kunne merkes slik at det er mulig å finne tilbake til samhørende informasjon. Det kan f.eks. være aktuelt å ha både foiler (med egne håndskrevne notater/tegninger på), lydopptak, videoopptak og bilder fra en forelesning. Disse ressursene må derfor merkes på en måte (f.eks. «oppstartsforelesning») slik at det er enkelt å finne tilbake til dem.

Det overfornevnte bachelorprosjektet bør kunne gi noen ideer til en slik applikasjon. Se http://www.aitel.hist.no/prosjekter/hovedprosjekt/v2011/oppgaver/18/018.pdf for mer informasjon. Selve rapporten er tilgjengelig via biblioteket på HiST.

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Vigdis Skogly, sommeransatt.

På AITeL har vi en stund hatt et ønske om å opprette en alumni-ordning. Nå har arbeidet med en slik gruppe startet, men vi ønsker fortsatt tilbakemeldinger på hva dere ønsker og trenger av alumnien.

Svend Andreas har tidligere nevnt fordeler ved alumni, og dere lesere har vært flinke til å komme med innspill og tips til en slik ordning. På grunnlag av dette, ønsker vi å invitere dere til å være betatestere i vår alumnigruppe på LinkedIn.

Både nåværende og tidligere studenter, nettstudenter og campusstudenter, er velkomne som betatestere i vår alumnigruppe. Vi vil naturligvis også ha dere til å være ordinære medlemmer når vi er helt oppe og kjører!

Vi har valgt LinkedIn som plattform i første omgang. Dette er fordi det er et etablert nettsted, som mange allerede befinner seg på, og ikke minst finnes det mange bedrifter og fremtidige arbeidsgivere der. Mange har påpekt fordelen med å utvikle en egen plattform for alumni, for å fremheve vår IT-kompetanse på AITeL. Det er en kjempeidé som vi skal huske på til senere, dersom ressursene er tilstede og studentene omfavner alumnitanken!

Meld deg inn her, og sørg for at vi får vite hvordan du vil ha din alumni-ordning! Skriv det i en kommentar her på bloggen, eller start en diskusjon i alumni-gruppa. Velkommen!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)