I disse dager har mange valgets kvaler. Valg av studium kan i stor grad påvirke det en gjør store deler av livet. Samordna opptak har søknadsfrist 15.april hvert år. En IT-utdannelse åpner for mange spennende jobber i fremtidens informasjonssamfunn. Kanskje du skal søke på studier selv, eller kjenner noen som er i «søkemodus»? I disse fire filmene kan du se hva tidligere studenter jobber med, og høre litt om hvorfor de har valgt som de har gjort.

Informasjonsbehandling

Les mer om studiet Informasjonsbehandling (nettbasert)

Dataingeniør

Les mer om studiet Dataingeniør (3-årig, i Trondheim)

Drift av datasystemer

Les mer om studiet Drift av datasystemer (i Trondheim)

It-støttet bedriftsutvikling

Les mer om studiet It-støttet bedriftsutvikling (i Trondheim)

Takk til tidligere studenter og deres arbeidsgivere for at de stilte til disse videoopptakene!

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

For 3 og siste gang har Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST koordinert og deltatt på Intensivprogrammet (IP) «Serious Games on Safety Procedures on Industrial Plants». I perioden 23. mars – 5. april 2014 samlet 57 studenter og 13 lærere fra fire ulike universiteter / høgskoler i Europa seg ved Institute of Technology i Carlow, Irland, for å jobbe sammen innen området «Serious Games on Safety Procedures in Industrial Plants». Fra HiST har det deltatt 17 studenter (2. klasse dataingeniørstudenter) og 3 lærere (Grethe Sandstrak, Tore Berg Hansen og Bjørn Klefstad, AITeL)

Fornøyde lærere og studenter ved Institute of Technology i Carlow

De deltakende institusjonene i denne IP-en er Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Informatikk og e-Læring (Norge), Hogeschool van Amsterdam (Nederland), Fachhochschule Vorarlberg GmbH (Østerrike) og Institute of Technology Carlow (Irland)

Prosjektet støttes gjennom EU sitt Socrates/ Erasmus Intensivprogram (IP) – Life Long Learning (LLP) og studentene som deltar får også studiepoeng for deltakelsen. LLP-programmet er nå under avvikling og erstattes av et nytt program som kalles Erasmus+. Det jobbes aktivt på AITeL med å få til nye lignende prosjekter for kommende studenter innenfor det nye Erasmus+ programmet.

I prosjektet har studentene jobbet sammen i internasjonale team med å utvikle en seriøs spill-prototype. Det seriøse spillet skulle være rettet mot det Irish Air Corps og deres arbeid på flybasen: http://sgames.itcarlow.ie/partner.html

Ute på rampa på flybasen

Inni en av hangarene

Spill-demo

Gjennom de to ukene i Carlow har studentene besøkt flybasen, deltatt på ulike forelesninger og fått verdifull erfaring i agile-metoder (SCRUM), team-etablering, team-samarbeid og ikke minst ulike kulturer og kommunikasjon.

Til sist må det også nevnes at det i tillegg til det sterke faglige fokuset også har vært tid til å oppleve irsk kultur og se seg litt om. Flere av studentene brukte blant annet helgen til en tur til hovedstaden Dublin.

Alle deltakerne (klikk for stor versjon)

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Vi har endelig fått godkjent en høyaktuell masterutdanning som kanskje nettopp du kan søke på? Masterutdanningen er innen IKT-basert samhandling og dette er den første fullstendige masteren innenfor dette voksende fagområdet. Masterutdanningen er svært aktuell for de som har tatt bachelorutdanning ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, men selvsagt kan også andre med riktige kvalifikasjoner søke.

Bli i stand til å utnytte moderne samhandlingsteknologi, og bli en viktig støttespillere i dagens og framtidens kunnskapsarbeid. Dagens arbeidsliv er preget av komplekse, multifunksjonelle og multidisiplinære problemstillinger. Arbeidet utføres gjerne i team og prosjekter der de involverte har ulik utdannelse og faglig bakgrunn, varierende yrkeserfaring, samt forskjellig sosial og kulturell bakgrunn. De involverte er gjerne distribuert i tid og rom. For å øke organisasjonenes evne til å gjennomføre slike aktiviteter er moderne samhandlingsmetodikk,
organisasjonsutvikling, markedsføring og salg viktig.

Les mer om studiet på http://hist.no/ikt-basert-samhandling/

Påmeldingsfrist: 15. mai

Bruk 10 minutter på å se vår informasjonsvideo:

Tips gjerne andre du kjenner om dette tilbudet. Ønsker du mer informasjon så ta kontakt med oss på Avdeling for informatikk og e-læring, for eksempel:

• Knut Arne Strand (93 24 10 39) ­ knut.arne.strand@hist.no
• Tor Atle Hjeltnes (90 55 17 02) ­ toratle.hjeltnes@hist.no
• Monica Storvik (97 04 23 50) ­ monica.storvik@hist.no

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Formålet til prosjektet «Jenter og teknologi» er å rekruttere flere jenter til våre teknologiutdanninger, og å få de som allerede har valgt teknologiutdanning til å fullfører studiene.
«Jenter og teknologi» ønsker å gjøre teknologiutdanningene mer synlige og attraktive for jenter,
og vil følge opp funn gjort i undersøkelsen «Fakta om frafall», med tiltak. Prosjektet er et toårig samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for Informatikk og e-Læring og Avdeling for teknologi. Aktiviteter som fungerer godt ønskes videreført, også etter prosjektperiodens slutt.

«Jenter og teknologi» skal arrangere faglige og sosiale tilstelninger gjennom hele studieåret. De tilbyr faglig støtte og legger til rett for at jentene skal få et nettverk på tvers av studieretningene.
Prosjektet inkluderer studieretningene elektro, logistikk, maskin, material, fornybar energi, data, IT-støttet bedriftsutvikling og drift av datasystemer. De fleste aktivitetene er forbeholdt jentene i første studieår.

De samarbeider tett med næringslivet (Siemens og Trønderenergi) i forhold til bedriftsbesøk og besøk av kvinnelige rollemodeller på HiST. Nær kontakt med næringslivet gjør det lettere for våre studenter å skaffe seg bacheloroppgaver, sommerjobb og etter hvert sin første jobb.

Jenter i første studieår tilbys kollokviegrupper i matematikk og programmering, hver tirsdag fra kl. 16.00 til 18.00. Det blir oppstart 10. september og vil pågå ut november. Det er ansatt to studentassistenter til hjelp for matematikkgruppen og en for programmeringsgruppen. Studentassistentene skal tilby leksehjelp og gå igjennom fagstoff etter ønske fra gruppene. I forkant av gruppene får alle deltakerne gratis middag i kantina og spiser sammen. Jentene som deltar i prosjektet vil ha sitt eget forum på itslearning hvor de kan få svar på faglige spørsmål. Høsten 2013 vil være en forsøksperiode.

Det viktigste rekrutteringstiltaket er motivasjonsdagen «Jenter og teknologi», som arrangeres i februar 2014 i samarbeid med Universitetet i Agder, NHO Agder, NHO Trøndelag samt andre partnere. Med denne dagen er målet å øke motivasjonen til å velge realfag, og gi oppmerksomhet rundt behovet for kvinnelige ingeniører. Jenter fra ungdomsskolene og VGS i Nord- og Sør-Trøndelag vil bli invitert på denne dagen. Formålet er å bidra til økt interesse for teknologifag hos jenter og å bedre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft på lengre sikt.

Aktivitetsplan og mer informasjon om prosjektet: hist.no/jenterogteknologi/

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, studieleder

Det nærmer seg søknadsfristen til det nye studiet i «Samhandling og informasjonsdeling med IKT». Mandag 1. juli er siste frist. Søknadsskjema på nett finner du på http://hist.no/informatikk/samhandling/ (til høyre på siden med navnet «Send søknad»).

Etter søknadsfristen 1. juli vil det gå cirka 2 uker før du får et svar om opptak. I de to ukene skal søknader og vitnemål behandles, søkere skal rangeres og en del av dere skal realkompetansevurderes.

Søkningen til studiet er god. Nå 6 dager før oppstart er det 30 søkere til de 24 plassene. Dermed kan vi med sikkerhet slå fast at studiet kommer i gang. Oppstarten blir 3-4. september med en samling i Trondheim. Mer infor om dette kommer når vi vet hvem som blir tatt opp på studiet.

Det har kommet en del spørsmål om en kan søke dersom en ikke har en bachelorgrad. Ja, det kan man. Men for å komme i betraktning må man ha en god del relevant praksis. Husk derfor å krysse av for realkompetansevurdering i søknadsskjemaet dersom du er søker uten bachelor.

De to siste emnene i studiet er «Dokumentarkiv og informasjonsdeling» og «Prosjekt». La oss se litt på disse to.

Dokumentarkiv og informasjonsdeling handler om Opphavsrett, Creative Commons, Personvern. Informasjonsstrategi, kunnskapsadministrasjon, teknologi for informasjonsdeling, Informasjonsdeling og samarbeid. Eksempler på informasjonsdeling. Hvordan lage, organisere og administrere et dokumentarkiv. Hvordan bruke et dokumentarkiv, dokumentstyring, dokumentversjoner, historikk – arbeidsflyt og «livssyklusen» til dokumenter. Styring av tilganger, revisjonskontroll og sikkerhetskopiering.

I det siste emnet Prosjekt skal du praktisere alt det du har lært og da gjerne inn mot den bedriften du jobber i. Gjerne også sammen med 1-2 andre studenter slik at vi også da kan praktisere samhandling.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, studieleder

Vi lanserer et nytt studium fra høsten 2013. Studiet går som fjernundervisning, er på 30 studiepoeng og har fått navnet «Samhandling og informasjonsdeling med IKT”. For at folk som allerede er i jobb skal kunne ta dette studiet er det satt opp på ”halv fart”, dvs de 30 studiepoengene tas over ett år.

Studiet er beregnet på deg som allerede har en 3-årig bachelorgrad og som i sin nåværende jobb arbeider i prosjekter der samarbeid med personer fra forskjellige fagdisipliner er sentralt. Det kan være ingeniører som prosjekterer nye bygg, nye produkter, helsearbeidere som utvikler nye behandlingsopplegg, politi som samarbeider med andre etater for å utvikle forebyggende tiltak av et eller annet slag eller det kan være it-folk som utvikler store it-systemer.

Opptakskravet er 3-årig bachelor eller tilsvarende. Alle typer utdanningsbakgrunn er relevante i denne sammenhengen da studiet det søkes opptak til nettopp omhandler samhandling mellom ulike fagområder. Derfor er det svært så relevant med forskjellig utdannings- og yrkesbakgrunn.

Studiet vil i svært stor grad dreie seg om gruppebasert samhandling og deling av informasjon på nett. Forskjellige typer samhandlingsverktøy på nett vil derfor står sentralt. Det forventes at alle studenter på studiet har samme progresjon i studiet og derfor fullfører i løpet av ett år. Dette kravet er nødvendig for å kunne få til samhandling. Vi ser gjerne at 3-4 personer fra samme arbeidsplass søker om opptak og derfor kan danne sin egen samhandlingsgruppe.

Studiet er finansiert av staten og det vil derfor ikke påløpe kursavgifter til dette studiet. Men det er lagt inn samlinger i studiet der det vil påløpe utgifter til reise og overnatting i Trondheim. En samling ved oppstart i begynnelsen av september og en samling i januar. Til begge samlingene legger vi opp til at én overnatting skal være tilstrekkelig.

Studiet består av 6 emner. En presentasjon av disse emnene kommer i blogginnlegg i neste uke.

Søknadsfristen er 1. juli 2013. Mer info om studiet og hvordan du søker kommer seinere på denne bloggen. Dersom du har kommentarer eller spørsmål til studiet bruk kommentarfeltet nedenfor. 

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Marius Andersen

I dette blogginnlegget kan du lese del 2 av 3 om en Bacheloroppgave om elektronisk handel. Dersom du ikke har lest del 1 enda, kan du gjøre det her.

Det ble til slutt en problemstilling som fokuserte på kundeforhold på Internett! Etter en del frem og tilbake, diskusjoner hit og dit, så falt det til syvende og sist på dette:

«Benytter Internett-butikkene riktige faktorer for å opparbeide seg en lønnsom relasjon til sine private Internett-kunder?»

Dette innebærer å undersøke både Internett-butikker og Internett-kunder for hva de mener er viktig for forholdet mellom dem. Min påstand er at Internett-butikken må fokusere mer på å ta vare på kundene. Jeg tror konkurransefortrinnet ovenfor konkurrenter i fremtiden ligger i en god kunderelasjon over Internett.

Endelig kunne selve arbeidet med å finne resultater starte! For å finne svar på problemstillingen ble det laget spørreundersøkelser. En for Internett-butikker, og en for Internett-kunder.

Det jobbes med spørreundersøkelsene

Selve spørsmålsformuleringen av begge undersøkelsene ble tilnærmet like. Her var det ingen åpne spørsmål inkludert, bare lukkede. Dette ble gjort for at resultat, analyse og konklusjonsarbeid skulle bli så lett som mulig å jobbe med i neste fase. Jeg jobbet alene, og vinklingen føltes fremdeles stor, så derfor ble det viktig å begrense seg noe. Jeg ønsket flest mulig svar fra begge parter(kvantitativt), men det måtte være enkelt å jobbe med svarene i etterkant. Demografi ble derfor ikke tatt stilling til.

I et kunderelasjonsforhold så kan det være mange faktorer som spiller inn. For å dekke de fleste, så ble jeg nødt til å stille ganske ordinære og kanskje selvsagte spørsmål. Her ble begge stilt til veggs og bedt svare på blant annet følgende faktorer og deres innhold:

• Produkt/tjeneste
• Pris
• Bestilling
• Levering
• Service
• Salgskanaler

Kundene fikk påstander knyttet til faktorene, om hvor vidt de var viktige for vedkommende eller ikke. Internett-butikkene ble spurt om hva de trodde var viktig for kundene ut i fra samme faktorer. Ved å kombinere resultatene fra hver spørreundersøkelse, håpet jeg på å kunne gi svar på om internett-butikken vet å ivareta kundens overordnete interesser. Svarene skulle lede til et resultat, en analyse, og konklusjon om hvor vidt internett-butikker og kunder er enige om sitt forhold til hverandre.

Spørreundersøkelsene myntet på Internett-butikk, og Internett-Kunde

Spørreundersøkelsesverktøyet som ble brukt var Google Docs Forms. Dette ble valgt fordi det var elektronisk, gratis, enkelt å ta i bruk, og hadde ubegrenset med respondentsvarmuligheter.

Like før spørreundersøkelsene ble publiserte, fikk jeg tid til et aldri så lite besøk hos Komplett, i Sandefjord. Anton Hagberg, direktør for blant annet nettbutikken Komplett.no, må ta mye av æren for at dette ble en realitet. Her fikk jeg oppleve Komplett fra innsiden, noe som virkelig var interessant.

Private bilder som ble tatt i forbindelse med besøk hos Komplett i Sandefjord

Her ble det blant annet fullført 2 av 3 intervjuer som skulle tilføre oppgaven en ekstra dimensjon (kvalitativt). De 3 som ble intervjuet totalt, hadde 3 forskjellige roller innenfor bransjen. Én var Internett-butikk-gründer, én var Internett-butikk-ansatt, og den siste foreleste i tilhørende fag. Det var ønskelig å se om de hadde forskjellige meninger rundt temaet. En intervjuguide ble laget med bakgrunn i teori-delen fra oppgaven. Intervjusvarene skulle blant annet hjelpe meg til å diskutere teorien og resultatene fra spørreundersøkelsene senere.

Etter besøket hos Komplett ble spørreundersøkelsene publiserte.

Distansehandel Norge var i denne forbindelse god ressurs for markedsføring av spørreundersøkelsen for Internett-butikker. De sendte ut informasjon om spørreundersøkelsen til sine medlemsbedrifter.

Markedsføringen av kundeundersøkelsen ble i hovedsak gjort gjennom sosiale medier, meldingssystemet for opplæringsplattformen itslearning, og studentmail.

Flere Internett-butikker hjalp til med publisering av Internett-kunde-spørreundersøkelsen

Det ble gjort henvendelser mot rundt 300 Internett-kunder, og flere tusen Internett-kunder. Som en gulrot for de som orket å ta kunde-spørreundersøkelsen, ble det lokket med en premietrekning av 5 flakslodd til én tilfeldig respondent ved avslutning av undersøkelsen.

Flakslodd-konkurranse mellom de som svarte på kunde-spørreundersøkelsen

Nå gjenstår det å kombinere, analysere og diskutere resultatene fra spørreundersøkelsene som nettopp er avsluttet. Og deretter komme med en konklusjon. Alt dette vil jeg presentert i neste, og siste blogginnlegg fra meg. Denne vil komme rundt juni/juli, og vil også inkludere egne erfaringer gjennom denne bacheloroppgaveprosessen.

– Marius

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Grethe Sandstrak, høgskolelektor, underviser programmeringsfag

For 3. gang har våre dataingeniørstudenter fått anledning til å delta på SaSeROS, et av EU sine mange Socrates/ Erasmus Intensive program (IP). I perioden 7. april – 20. april 2013 var ca 70 studenter og 12 lærere fra fem ulike universitet/ høgskoler i Europa samlet ved Helsinki Metropolia University of Applied Science for å jobbe sammen innen området «Safe and Secure Robots based on Open Source Software». Fra HiST deltok 14 studenter og 2 lærere (Grethe Sandstrak og Tore Berg Hansen, AITeL)

De deltakende institusjonene er Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Informatikk og e-Læring (Norge), Metropolia University of Applied Science (Finland), Hogeschool van Amsterdam (Nederland), Universitat Politècnica de València (Spania) og Hochschule Bonn-Rhein-Sieg (Tyskland).

Fornøyde HiST-studenter og lærer i Espoo

I to uker har studentene fått nyttig faglig input gjennom forelesninger og gode erfaringer med å jobbe i flernasjonale team for å løse en spesifikk oppgave: utvikle en rengjøringsrobot med fokus på sikkerhet.

Det som gjør slike prosjekter så spesielle er at både forelesere og studenter kommer fra ulike kulturer og jobber intensivt i to uker. De ulike nasjonale gruppene har forskjellige måter å jobbe på både gjennom forelesninger og i team-sammenheng. Det mest opplagte problemet å peke på er selvfølgelig språkbarrierer, siden all kommunikasjon må foregå på et annet språk enn eget morsmål (engelsk). Etter lange dager med intensive forelesninger og teamarbeid blir man ganske sliten. Det er anstrengende å hele tiden måtte kommunisere på engelsk både i læringssituasjon og i sosial sammenheng. Det positive er at man kjapt forbedrer språket når man må praktisere det store deler av tiden – øvelse gjør faktisk mester! Som lærer og observatør var det for eksempel interessant å etter et par dager observere norske studenter diskutere tekniske løsninger seg imellom på engelsk, uten å ha utenlandske tilhørere.

Andre ting å peke på er forelesningene som varte 3.5 – 4 timer sammenhengende hver dag, med kun én innlagt pause. Våre studenter er nok vant med kortere økter og mer interaktivitet og ikke så mye enveis kommunikasjon som de fleste foreleserne mer eller mindre la opp til.

Jeg vil også trekke fram teamsamarbeidet. De deltakende studentene kom ikke bare fra ulike universitet, men også litt ulike fagområder og ulike årskull. Det var lagt opp til at teamene skulle jobbe etter agile-prinsipper (elementer fra SCRUM). Dette er en måte å jobbe på som gjør at alle teammedlemmene må involvere/ engasjere seg i teamets arbeid umiddelbart. Arbeidsoppgaver og teamets framdrift visualiseres ved hjelp av enkle hjelpemidler som for eksempel post-its.

SCRUM – post its med arbeidsoppgaver

Opplevde vi så noen kulturelle forskjeller i teamarbeidet? Vi opplevde selvfølgelig at studentene hadde ulike personlige egenskaper som vi nok ikke kan knytte opp mot bare kulturelle forskjeller: Noen tok raskt lederansvar, mens for andre falt det mer naturlig å innta andre roller. Utover dette observerte vi noen interessante ulikheter. Det viste seg blant annet en forskjell i hvordan studentene reagerte dersom de sto fast ved et problem. Her sto AITeL-studentene fram som gode problemløsere, de tok raskt tak i problemene og prøvde å finne praktiske løsninger. Våre erfaringer fra tidligere IP-er og andre sammenhenger støtter også dette inntrykket. De er praktiske, selvdrevne og gode problemløsere. Et annet poeng som bør nevnes er at AITeL-studentene var et steg foran når det gjaldt det å bruke samhandlingsverktøy, som for eksempel github, for å gjøre det enklere å dele programkode og sikre at alle i teamet hadde tilgang til siste versjon av de ulike dokumentene. Fordeling av arbeidsoppgaver var også litt interessante, de tyske studentene var for eksempel raskt ute til å ta på seg oppgaver innen modellering og skrive spesifikasjoner.

Alt i alt har det vært to innholdsrike uker, studenter og lærere har i tillegg til alt det faglige også utvekslet kunnskap om hverandres kultur og erfaringer som de vil ta med seg tilbake til sin utdanningsinstitusjon. På mange måter kan man si at dette prosjektet er et ypperlig bidrag til å øke forståelse og toleranse på tvers av landegrenser i Europa.

Studenter og lærere som deltok på SaSeRoS 2013

Deltok du på denne turen som student? I så fall er det hyggelig om du legger igjen en kommentar om hva du synes og hvilket utbytte du fikk!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Marius Andersen

Nesten alle handler på nett nå i dag, uansett alder, kjønn og bosted. Dette er ikke bare noe vi tror, men også stadfestet ifølge Postens og Brings handelsrapport for 2012. Slik har det ikke alltid vært. Man skal bare 10 år tilbake i tid før trenden var en annen.

Det kjøpes langt mer forskjellige typer produkter over Internett nå enn hva man først solgte over nett på starten av 90-tallet. Teknologien må påta seg mye av skylden for at blant annet bilkjøp blir mer og mer vanlig å handle over Internett.
Overgangen fra det fysiske markedet til det virtuelle har praktisk talt skjedd over natten. Hvordan har egentlig utviklingen av elektronisk handel i Norge klart seg med årene?

Dette var utgangspunktet mitt for min avsluttende Bacheloroppgave i regi av Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST. Mitt navn er Marius André Andersen, og fullfører nå studiet jeg startet på i 2010, IT-støttet bedriftsutvikling

bildet er et utsnitt fra E-handelsrapporten høsten 2012 (Posten og Bring)

Dette er første bloggpost av i alt 3 deler (startfase, arbeidsdel, avslutning) som skal ta deg med på bachelorarbeidet mitt slik jeg som student både opplever og har opplevd det. Hensikten er å dele, lære, få innspill, bli synlig, inspirere og profilere både meg selv, skolen og studiet.

En typisk oppgave for studenter på IT-støttet bedriftsutvikling er kategorisert som en undersøkende oppgave. Noe man undersøker nærmere for og forhåpentligvis finne ut noe nytt om. Strukturen for arbeidet går over flere kapitler. Problemstilling, metode, teori, resultater, analyse og diskusjon, konklusjon og anbefaling inngår i dette, samt en kritisk vurdering av oppnådde resultater med arbeidet.

oppgaveutsnitt fra HiST

Oppgavetema kunne egentlig ikke passet meg bedre personlig, selv om dette ikke var en oppgave jeg selv hadde laget. For man kan enten velge oppgaver som skolen sørger for å samle inn som et alternativ, eller komme opp med en helt egen oppgave. Internett er en salgskanal som interesserer meg mye, og elektronisk handel er definitivt en trend det kan være lurt å vite mye om i fremtiden. Jeg søkte dermed om å få lov til å skrive oppgaven som HiST presenterte som en mulighet for årets knippe bacheloroppgaver.

De fleste velger å skrive sammen med noen, men jeg var fast bestemt på at dette var noe jeg ville gjøre alene. Gruppearbeid og prosjekter har stort fokus som student på IT-støttet bedriftsutvikling, og man blir etter hvert ganske flink til å samarbeide. Det ble derfor viktig for meg å prøve meg helt på egen hånd. Dette fikk jeg lov til, og jeg takker HiST for tilliten.

Elektronisk handel er en enorm bransje, og et enormt tema. Her dreier det seg i hovedsak om kjøp og salg over Internett. Men fra du kjøper til du får varen levert på døra, skjer det veldig mye. Markedsføring, produktutvalg og/eller tjenesteutvalg, distribusjon, betaling og levering, ulike systemer som holder oversikt og kontroll, kundebehandling, økonomi, og organisatoriske endringer er bare noen få stikkord som inngår i det større bildet over elektronisk handel. Det ble derfor veldig viktig å få tilspisset problemstillingen mye for oppgaven min sin del.

Arbeidet starter med et oppstartsmøte med veileder og oppdragsgiver, som setter rammen for videre oppgavearbeid. Arbeidsrom fikk jeg tildelt i skolens lokaler etter at dette ble søkt om. Rommet deles for øvrig med en annen bachelorgruppe. Oversikt over arbeidet fremover ble også veldig viktig å få strukturert og synlig rundt meg, slik at jeg kunne føle et snev av kontroll over tiden jeg har til rådighet. Starten av mitt bacheloroppgavearbeid dreide seg derfor mye om planlegging, strukturering og tilretteleggelse for arbeidet som måtte skje.

arbeidsrom med gule lapper, framdriftsplan, kalender, hylle, PC, stol som er mye med på å gjøre jobben lettere

Samtidig som at alt dette ble tilrettelagt, ble biblioteket saumfart for informasjonsinnhenting på temaet. Faglitteraturen var internasjonalt massiv på området, men i mindretall når man ser etter den norske utviklingen, og hva som er skrevet om den.

En tidlig oppretting av kontakt med ulike nettbutikker sto så på agendaen. Det ble sendt ut mail til ca. 20 forskjellige bedrifter, hvor jeg presenterte meg og mitt arbeid. Problemstillingen som enda ikke var fastsatt, ba jeg i tillegg om tilbakemelding på. Hvem vet vel bedre enn bransjen selv om hva som kan være interessant å vite mer om med tanke på utviklingen av e-handel i Norge?

Responsen var ganske variert. De fleste syntes oppgaven hørtes interessant ut, og de mente det ville være viktig å begrense den mye. Gjennom mailutvekslingen fikk jeg også mye verdifull tilbakemelding på ressurser på området. Det var her jeg blant annet fikk vite om en e-handelsrapport, en postordre-historikk-bok, en masteroppgave innenfor temaet og ei relevant linkedin-gruppe. Linkedin-gruppen ble blant annet brukt til å opprette en egen diskusjonspost, med samme budskap som mailen min hadde.

utdrag fra linkedin-gruppe-diskusjonen

Problemstillingsvinklingen var det flere som hadde forslag til. Teknologigenerasjonsgap mellom aldersgrupper, overgangen til digitale kanaler og forbruksmønstre, leverandører som kjemper mot utviklingen, multikanal, tjenestedesign, betaling (mobil plattform) og retailbransjepåvirkninger for å nevne noe. Essensen av de fleste vinklinger ligger mye i hvordan man kan lykkes, eller hva som skal til for å kunne være i stand til å overleve i bransjen. Hva mener du som leser av dette blogginnlegget at skal til? Og kan vinklingen for oppgaven dreie seg om andre påstander?

Skal jeg synse noe selv, så mener jeg at dette med kunderelasjon står veldig sentralt i en elektronisk handel. Utviklingen har etter min påstand gått fra bedriftenes behov, til kundens behov. Før var det mer vanlig at bedriften kom til oss gjennom TV og fortalte hva vi trengte, mens det nå er vi som står for behovsengasjementet. Dette mye på grunn av teknologien.

Vi velger å kjøpe noe etter relasjoner og tilknytninger. Og for de bedrifter som best kan tilpasse seg både våre behov og krav til blant annet tillit, vil vinne oss kunder på lang sikt. Mitt perspektiv på oppgaven vinkler seg derfor mest sannsynlig over på kunderelasjoner, og hvordan internettbedrifter faktisk ivaretar dette. Hvor viktig er relasjonen med kunden for Komplett.no for eksempel?

Jeg var så ekstremt heldig å få Komplett i dialog, og med på input til oppgaven. De var positivt innstilte på å hjelpe meg når jeg ringte dem, og det ble nylig foretatt et førstegangsmøte gjennom Skype med dem. En veldig interessant og spennende vinkling som de kom med her, var å se nærmere på hva som skjer med netthandelen i forhold til nye produkter/bransjer som gjør sitt inntog på nett for tiden. Hvilke glidninger og overganger skjer mellom produktene? Og hvilken påvirkning har dette for de opprinnelige fysiske butikkene som selger det samme?

Veien videre blir å fokusere på tilspisning av problemstillingen, som igjen danner grunnlaget for teoridelen som skal skrives. I den anledning tenker jeg at det gjøres simultant med utvikling av spørreundersøkelse og intervjuguide. Så fort jeg gjennomgår relevant teori for området og vinklingen, vil det nesten automatisk dukke opp interessante spørsmål som kan være gunstige å spørre om når nye resultater skal innhentes. Når dette er klart, er det duket for utsendinger av undersøkelse, og intervjurunder. Jeg håper på et besøk til blant annet Sandefjord og Komplett. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Hva mener du som leser kan være lurt for meg å tenke på? Tips til oppgavegjennomføringen? Har du tanker eller erfaringer rundt netthandel generelt? Forslag til hva man kan spørre bedriftene om? Del det gjerne med en kommentar til innlegget. Del 2 av arbeidet kommer i april/mai.

– Marius

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Tone Størksen, itfag-student høsten 2012 som har tatt blant annet faget Sosiale medier

Jeg er student og går på etter og videreutdanning innenfor informatikk fag. Undervisningen er nettbasert. Det er derfor enkelt å studere samtidig som man har en jobb på dagtid. I høst har jeg tatt to fag her på HIST, lokale informasjonstjenester og forretningsmessig bruk av sosialemedier. Valget var bevist fra min side. Jeg ser på de to fagene som jeg har valgt som en videreutvikling og påbygging av Prosjektledelse og Microsoft SharePoint Server som jeg tok sist semester. For min del er dette er en fagkombinasjon som passer godt sammen, jeg har selvsagt planer om å ta flere fag her på høyskolen, etter jul.

Sosialemedier eller forretningsmessig bruk av sosialemedier var et fag jeg gikk til med store forventninger. Akkurat det tror jeg alle som velger dette faget gjør. Fra før hadde jeg det man kan kalle allmennkunnskaper om privat bruk av facebook, Twitter, blogg og Youtube. Jeg var ganske vag i min bruk av dette mediet også privat. Grunnen var at jeg følte at jeg ikke hadde helt de rette kunnskapene på dette mediet. Foruten å holde kontakt med familie og venner på «Chattnivå» var jeg litt usikker på hvordan jeg kunne utnytte mediets fulle potensiale. Da tenkte jeg ikke på, bare privat, men også i jobbsammenheng. Faget sosialemedier viste seg å gi meg nettopp denne kunnskapen som jeg manglet.

Faget startet med at vi skulle opprette en blogg som skulle være den kanalen vi brukte til å løse oppgavene vi fikk i løpet av semestret. Alle skriftlige bidrag presenterte vi på vår egen blogg. Jeg opprettet denne bloggen: http://bloppity.wordpress.com/ Når vi leverte inn oppgaver til vurdering, oppgav vi kun linken til vårt arbeid på bloggen. Dette er veldig bra arbeidsform, ikke bare for at det er sosialemedier som er faget, men også det faktum at man måtte virkelig skjerpe seg stort, nettopp for at alle kunne se mitt arbeid, medstudenter og andre nettbrukere. Jeg ble altså tvunget til å tenke særlig godt igjennom det jeg skrev. Dette er også selve kjernen i etikk i sosialemedier, -at man tenker seg om, før man ytrer en mening på nettet.

Faget er inndelt i 5 moduler, som utgjør 5 ulike temaer innenfor forretningsmessig bruk av sosialemedier:

1. Forretningsmessig bruk av sosialemedier
2. Strategi for sosialemedier
3. Relasjoner og ansvarsforhold
4. Måling og måleverktøy
5. Etikk og kampanjer

Gjennomarbeidingen av disse fem temaene hjalp meg til en bevisstgjøring av mitt eget forhold til sosialemedier, jeg lærte meg også å se andres adferd i et nytt lys både på godt og vont. Ved å tenke igjennom disse temaene og bruke dem aktivt på nettet i form av blogginnlegg og presentasjoner fikk jeg prøvd ut tema som også i noen tilfeller kan skape debatt. Jeg fikk virkelig sett med egne øyne at riktig bruk er positivt for deg selv og virksomheten. Feil bruk kan ofte få katastrofale og/eller lite ønskelige resultater. Eksempler på dette tatt fra min egen blogg er for eksempel: http://bloppity.wordpress.com/2012/11/05/om-a-brenne-seg-i-sosialemedier/#comments

Ved å skrive om etikk i sosialemedier der jeg brukte et faktisk eksempel på noen som hadde opplevd uheldige konsekvenser med bruk av sosialemedier som kommunikasjonskanal utad, fikk jeg respons kan man si.

Et annet eksempel er på temaet der jeg skrev om forventningsfaktorer: http://bloppity.wordpress.com/2012/09/06/113/#comments. Dette innlegget ble også plukket opp av den bedriften jeg valgte som eksempel, og fikk en hyggelig tilbakemelding fra kommunikasjonsdirektøren i NextGenTel tilbake.

Alt i alt har faget gitt meg ikke bare fagkunnskapen, men jeg har også fått muligheten til å prøve ut kunnskapen på faktiske forretningsmessige forhold. Det har gjort at jeg har virkelig fått se med egne øyne og erfart konsekvenser og reaksjoner.

For min del vil jeg si at det inntrykket og kunnskapen jeg sitter igjen med er, at det kan være lurt å gjøre et grundig forarbeid før man velger å slippe bedriften på luften på sosialemedier. Starte forsiktig, sørg for at du kan møte brukernes forventninger, lage retningslinjer for bruk og lage en sosialemedier strategi før man går i gang. Faget har lært meg at gjør man det, har man et godt grunnlag for å lykkes med virksomhetens bruk av sosialemedier.

Etter å ha tatt dette faget føler jeg at jeg har den verktøykassen med meg som jeg trenger for å navigere på best mulig måte i dette sosialemedie samfunnet. Jeg vet nå hva som skaper suksess og hva som kan være fallgruver. Jeg føler jeg har det grunnlaget jeg trenger for å etablere en bedrift på sosialemedier og forhåpentligvis er jeg nå i stand til å skape merverdi for bedriften og kundene.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Grethe Sandstrak

I perioden 11. mars – 23. mars 2012 samlet 53 studenter og 12 lærere fra fire ulike universitet/ høgskoler i Europa seg ved Hogeschool i Amsterdam, for å jobbe sammen innen området «Serious Games on Safety Procedures in Industrial Plants». Fra HiST har det deltatt 18 studenter og 3 lærere (Grethe Sandstrak, Tore Berg Hansen og Bjørn Klefstad, AITeL)

Hva er Serious Games?

Serious Games er 1 av 3 Intensivprogram (IP) som Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag deltar på i 2012. Prosjektet støttes gjennom EU’s Socrates/ Erasmus Intensivprogram (IP) – Life Long Learning og studentene som deltar får også studiepoeng for deltakelsen. I denne IP’ene er HiST koordinator, det betyr at det er HiST som har det overordnede ansvaret for samarbeidet mellom institusjonene som deltar i intensivprogrammet. Koordinator er også ansvarlig for å sende inn søknad og rapporter til SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning).

Fornøyde lærere og studenter i Amsterdam

De deltakende institusjonene i denne IP’en er Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Informatikk og e-Læring (Norge), Hogeschool van Amsterdam (Nederland), Fachhochschule Vorarlberg GmbH (Østerrike) og Institute of Technology Carlow (Irland)

Tore Berg Hansen og Grethe Sandstrak

Litt om Seriøse spill

Spillindustrien er stadig voksende og ut av denne industrien har et nytt fenomen dukket opp – seriøse spill. Seriøse spill brukes i opplæring/ utdanning av mennesker på en realistisk måte i trygge omgivelser – i tillegg til at det ofte også er kostnadsbesparende. Tenk deg for eksempel at du skal lære å fly, finne feil ved/ reparere oljeinstallasjoner på bunnen av Barentshavet, eller at du skal ha ansvar for en katastrofe-situasjon der en tsunami kommer til å treffe Nederland om 9 timer, et realistisk seriøst spill kan være en effektiv måte å øve seg på hvordan man handler og hvilke konsekvenser de ulike handlingene/ eventuelt mangel på handling faktiske får.

Den såkalte Einstein-generasjonen (unge i dag) lærer også på en annerledes måte enn tidligere: de er vant til å innhente kunnskap/ ferdigheter både gjennom internett og spill og de gjør gjerne flere ting samtidig. En typisk skoleungdom i dag kan for eksempel sitte hjemme å gjøre lekser, samtidig som det kommuniseres med venner via facebook/ twitter eller andre sosiale medier i tillegg til at TV’en står på i bakgrunnen. Dette blir etter hvert mer og mer reflektert gjennom nye undervisningsmetoder i skoleverket og andre steder.

Om dette prosjektet

I dette prosjektet har studentene jobbet sammen i internasjonale team med å utvikle en seriøs spill-prototype. Det seriøse spillet skulle være rettet mot Deltares i Nederland, et uavhengig institutt for anvendt forskning, somjobber med å gjøre livet i deltaer, kystområder og vassdrag trygt, rent og bærekraftig. For å sette seg inn i arbeidet Deltares gjør, ble andre dag i Amsterdam brukt til et besøk hos Deltares. Studentene fikk der både forelesing og omvisning på instituttet. Omvisningen inkluderte de imponerende modellene de har laget over ulike havområder for å forske på blant annet havstrømmer. I tillegg fikk alle studentgruppene luftet sine ideèr for Deltares-ansatte og fikk verdifulle innspill de kunne ta med seg videre i arbeidet.

Pacific Basin, Deltares (http://www.deltares.nl/en/facility/108027/pacific-basin/869850?highlight=basin )

Gjennom de to ukene i Amsterdam har studentene deltatt på ulike forelesninger og fått verdifull erfaring i agile-metoder (SCRUM), team-etablering, team-samarbeid og ikke minst ulike kulturer og kommunikasjon.

Til sist må det også nevnes at det i tillegg til det sterke faglige fokuset også har vært et kulturelt-program med blant annet Kanaltur i Amsterdam og byvandring.

De syv internasjonale studentgruppene i Amsterdam

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Grethe Sandstrak

I perioden 16. april – 28. april 2012 samlet 67 studenter og 12 lærere fra fem ulike universitet/ høgskoler i Europa seg ved Universidad Politècnica de València i Spania, for å jobbe sammen innen området «Safe and Secure Robots based on Open Source Software». Fra HiST har det deltatt 15 studenter og 2 lærere (Grethe Sandstrak og Tore Berg Hansen, AITeL)

SaSeRoS – prosjektet støttes gjennom EU’s Socrates/ Erasmus Intensivprogram (IP) – Life Long Learning og studentene som deltar får også studiepoeng for deltakelsen.

Det er fem europeiske universitet/ Høgskoler som deltar i prosjektet: Hochschule Bonn-Rhein-Sieg (Tyskland), Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (Norge), Metropolia University of Applied Science (Finland), Hogeschool van Amsterdam (Nederland) og Universitat Politècnica de València (Spania). Hochschule Bonn-Rhein-Sieg har koordineringsansvaret for prosjektet.

Fornøyde HiST-studenter i Valencia (bilde tatt av Jonas Bo Grimsgaard)

Gjennom dette intensive kurset har studentene fått en gjennomgang av grunnleggende prinsipper for sikkerhet (analyse av feil i maskinvare og programvare, risiko analyse ol), maskinvareaspekter (mekanikk, elektronikk, prosessor systemer osv) og programvareaspekter (kvalitet i programvare, testing osv). Det ble også tid til en ekskursjon til Ford-fabrikken i Amussafes for å se industri-roboter i praksis. Når det gjelder arbeidsmetode, har studentene jobbet i internasjonale team (mix av de deltakende nasjonaliteter) etter agile-prinsipper (SCRUM). Oppgaven de ulike teamene skulle løse: Utvikle en sikker/ trygg robot.

Gjennom to uker i Valencia har studentene deltatt på interessante forelesninger og fått verdifull erfaring i team-etablering, team-samarbeid og ikke minst ulike kulturer og kommunikasjon.

Til sist må det også nevnes at det også har vært et kulturelt-program med blant annet en guidet gå-tur gjennom Valencias historiske gater.

Studenter og lærere som deltok på SaSeRoS 2012

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Bjørn Klefstad

En gruppe på 10 studenter fra studieretningen IT-støttet bedriftsutvikling (BABED) ved AITeL HiST deltok i april/juni på en IP i Sundsvall. Kurset handlet om å lage en app for Smarttelefoner som kunne benyttes av turister.

I den første fasen arbeidet de norske studentene i en uke i Trondheim med å skrive en spesifikasjon for en app for turister. App’en skulle vise turister de 10 mest populære turistattraksjonene i Trondheim inklusive bruk av kart og GPS. Spesifikasjonen inneholdt også diverse materiale (tekst, lyd, bilde, video) om turistattraksjonene. Spesifikasjonen ble oversendt til Nederland der en annen studentgruppe (underleverandør) skulle implementere app’en.

I den andre fasen arbeidet de norske studentene i en uke i Trondheim med å programmere en app basert på en spesifikasjon de fikk oversendt fra Spania. Denne app’en skulle inneholde funksjonalitet slik at den kunne fungere som en elektronisk dagbok. Det vil si at du som turist kunne registrere hvor du har gått på et kart og underveis registrere tekst, lyd, bilde, video. Studentene kunne fritt velge utviklingsmiljø og dermed hvilken smarttelefon de ville utvikle app’en for. De norske studentene valgte Windowstelefonen og ordnet selv med sponsing av en slik telefon, da ingen av dem hadde det fra før.

Den tredje fasen av kurset foregikk i Sundsvall over to uker. De fleste dagene startet med forelesninger som dekket tema som universell utforming, utviklingsmiljø for windows telefonen, risikoanalyse, outsourcing, bring your own device etc. På ettermiddagene gikk studentene og faglærerne gjennom de ulike løsningene til de ulike gruppene og diskuterte styrker og svakheter for hver av dem. Her kom det frem mange nyttige kommentarer i forhold å gjennomføre en bedre utviklingsprosess neste gang. Spesielt dette med kommunikasjon mellom oppdragsgiver, leverandøren (spesifikasjonen) og underleverandøren (implementasjonen) hadde vært for dårlig underveis i arbeidet.

Generelt så fikk studentene arbeide i et internasjonalt miljø med å utvikle apps for Smarttelefoner. De fikk også erfaring med prosjektledelse, gruppedynamikk, og erfaring med arbeid i flerkulturelle grupper. Og sist men ikke minst, møtte de og ble kjent med 59 andre studenter fra Norge, Sverige, Tyrkia, Finland, Nederland og Spania.

Innsatsen til de norske studentene var meget god og de representerte AITeL og Norge på en utmerket måte. Det gjaldt både for den faglige innsatsen, den sosiale innsatsen, evne til å arbeide selvstendig og ferdigheter som kreves for å kunne arbeide i et internasjonalt miljø. AITeL har god grunn til å være stolte av innsatsen til sine studenter.

Dette intensive programmet (IP) er delvis finansiert gjennom EU som en del av ERASMUS programmet og er et samarbeid mellom de seks universitetene – Mittuniversitetet, Sverige, Hogeschool van Amsterdam, Nederland, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Norge, Universidad Politécnica de Valencia, Spania, Yeditepe Üniversitesi, Tyrkia, og Metropolia Ammattikorkeakoulu, Finland.

Hørtes dette gøy og lærerikt ut? Har du lyst til å delta på IP? Eller har du kanskje erfaringer fra en IP? Legg gjerne igjen en kommentar!

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Hans Jacob Rivertz, førsteamanuensis

Her er et par nøtter du kan tygge på. Har du forslag til løsning? Post forklaringen som en kommentar.

1. Du har en skålvekt (balansevekt) og 9 perler. Du vet at en av perlene er falske og at den er lettere enn de andre. Hva er det minste antall veiinger som trengs for å avgjøre hvilken av perlene som er falske.
2. En liten variasjon av forrige lyder: Du har en skålvekt (balansevekt) og 9 perler. Du vet at en av perlene er falske og at den har en annen vekt enn de andre. Hva er det minste antall veiinger som trengs for å avgjøre hvilken av perlene som er falske.

Dette innlegget har 6 kommentarer. Gjerne bidra :-)

En spennende satsning i HiST og mange andre høgskoler: Innføringen av Microsoft Lync. Vi anbefaler studenter, ansatte og andre interesserte å lese mer på bloggen til IKT-strategi i HiST. Kommentarer til innføringen av Lync bør legges inn på den bloggen, ikke her.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)