2. års dataingeniør på tur til Espoo (SaSeRoS 2013)

Innspill: Comments off · Kategori: Campus · Tagger: IP, programmering

Av: Grethe Sandstrak, høgskolelektor, underviser programmeringsfag

For 3. gang har våre dataingeniørstudenter fått anledning til å delta på SaSeROS, et av EU sine mange Socrates/ Erasmus Intensive program (IP). I perioden 7. april – 20. april 2013 var ca 70 studenter og 12 lærere fra fem ulike universitet/ høgskoler i Europa samlet ved Helsinki Metropolia University of Applied Science for å jobbe sammen innen området «Safe and Secure Robots based on Open Source Software». Fra HiST deltok 14 studenter og 2 lærere (Grethe Sandstrak og Tore Berg Hansen, AITeL)

De deltakende institusjonene er Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Informatikk og e-Læring (Norge), Metropolia University of Applied Science (Finland), Hogeschool van Amsterdam (Nederland), Universitat Politècnica de València (Spania) og Hochschule Bonn-Rhein-Sieg (Tyskland).

Fornøyde HiST-studenter og lærer i Espoo

I to uker har studentene fått nyttig faglig input gjennom forelesninger og gode erfaringer med å jobbe i flernasjonale team for å løse en spesifikk oppgave: utvikle en rengjøringsrobot med fokus på sikkerhet.

Det som gjør slike prosjekter så spesielle er at både forelesere og studenter kommer fra ulike kulturer og jobber intensivt i to uker. De ulike nasjonale gruppene har forskjellige måter å jobbe på både gjennom forelesninger og i team-sammenheng. Det mest opplagte problemet å peke på er selvfølgelig språkbarrierer, siden all kommunikasjon må foregå på et annet språk enn eget morsmål (engelsk). Etter lange dager med intensive forelesninger og teamarbeid blir man ganske sliten. Det er anstrengende å hele tiden måtte kommunisere på engelsk både i læringssituasjon og i sosial sammenheng. Det positive er at man kjapt forbedrer språket når man må praktisere det store deler av tiden – øvelse gjør faktisk mester! Som lærer og observatør var det for eksempel interessant å etter et par dager observere norske studenter diskutere tekniske løsninger seg imellom på engelsk, uten å ha utenlandske tilhørere.

Andre ting å peke på er forelesningene som varte 3.5 – 4 timer sammenhengende hver dag, med kun én innlagt pause. Våre studenter er nok vant med kortere økter og mer interaktivitet og ikke så mye enveis kommunikasjon som de fleste foreleserne mer eller mindre la opp til.

Jeg vil også trekke fram teamsamarbeidet. De deltakende studentene kom ikke bare fra ulike universitet, men også litt ulike fagområder og ulike årskull. Det var lagt opp til at teamene skulle jobbe etter agile-prinsipper (elementer fra SCRUM). Dette er en måte å jobbe på som gjør at alle teammedlemmene må involvere/ engasjere seg i teamets arbeid umiddelbart. Arbeidsoppgaver og teamets framdrift visualiseres ved hjelp av enkle hjelpemidler som for eksempel post-its.

SCRUM – post its med arbeidsoppgaver

Opplevde vi så noen kulturelle forskjeller i teamarbeidet? Vi opplevde selvfølgelig at studentene hadde ulike personlige egenskaper som vi nok ikke kan knytte opp mot bare kulturelle forskjeller: Noen tok raskt lederansvar, mens for andre falt det mer naturlig å innta andre roller. Utover dette observerte vi noen interessante ulikheter. Det viste seg blant annet en forskjell i hvordan studentene reagerte dersom de sto fast ved et problem. Her sto AITeL-studentene fram som gode problemløsere, de tok raskt tak i problemene og prøvde å finne praktiske løsninger. Våre erfaringer fra tidligere IP-er og andre sammenhenger støtter også dette inntrykket. De er praktiske, selvdrevne og gode problemløsere. Et annet poeng som bør nevnes er at AITeL-studentene var et steg foran når det gjaldt det å bruke samhandlingsverktøy, som for eksempel github, for å gjøre det enklere å dele programkode og sikre at alle i teamet hadde tilgang til siste versjon av de ulike dokumentene. Fordeling av arbeidsoppgaver var også litt interessante, de tyske studentene var for eksempel raskt ute til å ta på seg oppgaver innen modellering og skrive spesifikasjoner.

Alt i alt har det vært to innholdsrike uker, studenter og lærere har i tillegg til alt det faglige også utvekslet kunnskap om hverandres kultur og erfaringer som de vil ta med seg tilbake til sin utdanningsinstitusjon. På mange måter kan man si at dette prosjektet er et ypperlig bidrag til å øke forståelse og toleranse på tvers av landegrenser i Europa.