Av: Geir Maribu, studieleder

I forrige blogginnlegg presenterte vi et nytt studium kalt Samhandling og informasjonsdeling med IKT. Nå skal vi se nærmere på emnene som inngår i studiet. Til sammen er det seks emner, tre i hvert semester. Hvert emne er på 5 studiepoeng. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på to av emnene som begge kjøres i første semester.

Samarbeidsteknologi: I dette emnet er det snakk om hvordan man kan møtes på nett, hvordan samarbeidet kan gjøres i praksis og hvordan man kan dele informasjon på nett. Konkret snakker vi her om det som på engelsk kalles for Computer Supported Cooperative Work. Vi kommer til på se på flere forskjellige verktøy for samarbeid og hvordan vi effektivt kan jobbe i team. Sentral er det også å kunne jobbe distribuert og hvilken verkstøystøtte som finnes for å jobbe distribuert.

Organisasjoners interne bruk av sosiale medier: Hva er Enterprise 2.0. Hvordan brukes sosiale medier i dag i og utenfor virksomheten. Oversikt over aktuelle Web 2.0-verktøy og Enterprise 2.0-ekvivalenter. Hvordan kan sosiale medier brukes for læring i en organisasjon. Nye former for samarbeid med nye verktøy. Forstå samhandlingsmønsteret i sosiale medier. Communities of practice internt i virksomheten. Hva skjer internt, hva skjer eksternt? Opplæringsbehov. Hvilke verktøyalternativer fins. «The hyperlinked organisation».

Klikk på emnenavnene for å få mer informasjon om hvert emne.

Vi tar gjerne imot kommentarer. Jobber du med i prosjekter der verktøy og metoder som dette kan være aktuelt? Har du erfaringer du kan dele med oss? Har du gode råd å gi oss før vi setter i gang disse emnene? Er det aktuelt for deg å søke på dette studiet?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, studieleder

Vi lanserer et nytt studium fra høsten 2013. Studiet går som fjernundervisning, er på 30 studiepoeng og har fått navnet «Samhandling og informasjonsdeling med IKT”. For at folk som allerede er i jobb skal kunne ta dette studiet er det satt opp på ”halv fart”, dvs de 30 studiepoengene tas over ett år.

Studiet er beregnet på deg som allerede har en 3-årig bachelorgrad og som i sin nåværende jobb arbeider i prosjekter der samarbeid med personer fra forskjellige fagdisipliner er sentralt. Det kan være ingeniører som prosjekterer nye bygg, nye produkter, helsearbeidere som utvikler nye behandlingsopplegg, politi som samarbeider med andre etater for å utvikle forebyggende tiltak av et eller annet slag eller det kan være it-folk som utvikler store it-systemer.

Opptakskravet er 3-årig bachelor eller tilsvarende. Alle typer utdanningsbakgrunn er relevante i denne sammenhengen da studiet det søkes opptak til nettopp omhandler samhandling mellom ulike fagområder. Derfor er det svært så relevant med forskjellig utdannings- og yrkesbakgrunn.

Studiet vil i svært stor grad dreie seg om gruppebasert samhandling og deling av informasjon på nett. Forskjellige typer samhandlingsverktøy på nett vil derfor står sentralt. Det forventes at alle studenter på studiet har samme progresjon i studiet og derfor fullfører i løpet av ett år. Dette kravet er nødvendig for å kunne få til samhandling. Vi ser gjerne at 3-4 personer fra samme arbeidsplass søker om opptak og derfor kan danne sin egen samhandlingsgruppe.

Studiet er finansiert av staten og det vil derfor ikke påløpe kursavgifter til dette studiet. Men det er lagt inn samlinger i studiet der det vil påløpe utgifter til reise og overnatting i Trondheim. En samling ved oppstart i begynnelsen av september og en samling i januar. Til begge samlingene legger vi opp til at én overnatting skal være tilstrekkelig.

Studiet består av 6 emner. En presentasjon av disse emnene kommer i blogginnlegg i neste uke.

Søknadsfristen er 1. juli 2013. Mer info om studiet og hvordan du søker kommer seinere på denne bloggen. Dersom du har kommentarer eller spørsmål til studiet bruk kommentarfeltet nedenfor. 

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)

NITO og Universum utdelte i går utmerkelsen Årets IT student 2013. Magnus Oplenskdal, student på dataingeniørstudiet i Trondheim, kom på 2.plass. Vi gratulerer så mye, og har i den forbindelse intervjuet Magnus.

Årets IT-student arrangeres av Universum og NITO

Fortell litt om deg selv

Jeg ser og på meg selv som en glad person som er full av energi, dette i sammenheng med at jeg prøver å ta alle sjangser som byr seg (jobber som veileder/studentambasadør osv). Jeg trur det å gjøre noe man liker gir en person energi og å engasjere seg i det man holder på gjør at man liker det enda bedre. Så jo mer jeg engasjerer meg jo gøyere blir det, som igjen fører til at jeg kan engasjere meg enda mer. En «god sirkel» på en måte.

Hvorfor startet du på dataingeniørstudiet?

Etter videregående tilbrakte jeg et halvt år i Afrika der jeg studerte globalforståelse og organisjasjonsledelse, deretter studerte jeg Molekylær biologi et år i Kristiansand, for så å gå over til Kjemisk Ingeniør på HiST. Det var i andre semester i andre året på kjemisk ingeniør, når jeg jobbet som studentambassadør, at jeg endte opp med å værve meg selv til DataIngeniør linja på HiST.

Magnus Oplenskdal fikk 2.plass i kampen om årets IT-student

I 3 uker hadde jeg reist rundt å fortalt om studiemulighetene til HiST, deriblant DataIng linja. For hver gang jeg holdt foredrag om linja ble jeg mer og mer interessert og endte opp med å ta kontakt med studieleder Else Lervik etter at jeg kom hjem fra reisen. Jeg ble da meldt opp til eksamen i 2 programmeringsfag som dekker hele førsteklassepensum i programmering. Disse måtte jeg bestå for å få lov til å skifte rett over til andreklasse på DataIngeniør. Jeg tok programmeringsfagene som privatist vedsiden av fagene jeg tok på kjemisk ingeniør.

Dette var faktisk første gang i mitt liv jeg programmerte, men falt fullstendig pladask. Det var ikke noe problem å lære seg pensum på 2 måneder, samt få gode karakter, når innholdet er så interessant og læreboken (Programmering i Java, av Else Lervik og Vegard B. Havdal) så bra! Jeg har alltid vært interessert i data, men hadde egentlig aldri tenkt meg en karriere innenfor IT. Dette mest pga. at jeg ikke hadde gjort god nok research rundt de forskjellige studiene og aldri satt meg inni hva programmering egentlig innebærer.

Hva liker du best med IT?

Det jeg synes er mest fascinerende og liker best med IT er de uendelige mulighetene man har som programmerer. Man har verktøy og kunnskaper til å skape nesten hva som helst, det eneste man trenger er tid og kreativitet. Alt man lærer på skolen kan man bruke hjemme til å skape noe eget, noe som i seg selv er veldig unikt for IT-studiet. IT er og et veldig dynamisk område med en enorm utvikling. Dette innebærer et studie og yrke som er og blir veldig spennende.

Har du noen tips til andre studenter som vil bli gode i programmering?

Mitt beste tips er det å engasjere seg i studiet og å programmere mye. For å bli god i programmering er det øvelse som gjør mester. Det å finne på et eget prosjekt, for så å bruke de kunnskapene man har fått på skolen, gir veldig god trening. Har man et prosjekt man jobber med, blir det igjen veldig lett å engasjere seg i fagene på skolen. Det er etter min mening veldig viktig når man programmerer både i skolesammenheng og på fritiden å bruke tid på å effektivisere og optimalisere koden man skriver, i stede for bare å programmere akkurat nok til at man oppnår et ønsket resultat. Det er stor forskjell på kode som utfører en ønsket handling og kode som er bra.

Hva er din drømmejobb?

Det er et bra spørsmål! Det er ikke enkelt å svare på, men drømmen er vell kansje å utvikle noe selv. Evt. Det å jobbe for et stort firma som for eksempel Google eller Microsoft. Men det hadde selvfølgelig vært spennende å jobbe for et lite firma der man kansje kan utgjøre en større forskjell.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Marius Andersen

I dette blogginnlegget kan du lese del 2 av 3 om en Bacheloroppgave om elektronisk handel. Dersom du ikke har lest del 1 enda, kan du gjøre det her.

Det ble til slutt en problemstilling som fokuserte på kundeforhold på Internett! Etter en del frem og tilbake, diskusjoner hit og dit, så falt det til syvende og sist på dette:

«Benytter Internett-butikkene riktige faktorer for å opparbeide seg en lønnsom relasjon til sine private Internett-kunder?»

Dette innebærer å undersøke både Internett-butikker og Internett-kunder for hva de mener er viktig for forholdet mellom dem. Min påstand er at Internett-butikken må fokusere mer på å ta vare på kundene. Jeg tror konkurransefortrinnet ovenfor konkurrenter i fremtiden ligger i en god kunderelasjon over Internett.

Endelig kunne selve arbeidet med å finne resultater starte! For å finne svar på problemstillingen ble det laget spørreundersøkelser. En for Internett-butikker, og en for Internett-kunder.

Det jobbes med spørreundersøkelsene

Selve spørsmålsformuleringen av begge undersøkelsene ble tilnærmet like. Her var det ingen åpne spørsmål inkludert, bare lukkede. Dette ble gjort for at resultat, analyse og konklusjonsarbeid skulle bli så lett som mulig å jobbe med i neste fase. Jeg jobbet alene, og vinklingen føltes fremdeles stor, så derfor ble det viktig å begrense seg noe. Jeg ønsket flest mulig svar fra begge parter(kvantitativt), men det måtte være enkelt å jobbe med svarene i etterkant. Demografi ble derfor ikke tatt stilling til.

I et kunderelasjonsforhold så kan det være mange faktorer som spiller inn. For å dekke de fleste, så ble jeg nødt til å stille ganske ordinære og kanskje selvsagte spørsmål. Her ble begge stilt til veggs og bedt svare på blant annet følgende faktorer og deres innhold:

• Produkt/tjeneste
• Pris
• Bestilling
• Levering
• Service
• Salgskanaler

Kundene fikk påstander knyttet til faktorene, om hvor vidt de var viktige for vedkommende eller ikke. Internett-butikkene ble spurt om hva de trodde var viktig for kundene ut i fra samme faktorer. Ved å kombinere resultatene fra hver spørreundersøkelse, håpet jeg på å kunne gi svar på om internett-butikken vet å ivareta kundens overordnete interesser. Svarene skulle lede til et resultat, en analyse, og konklusjon om hvor vidt internett-butikker og kunder er enige om sitt forhold til hverandre.

Spørreundersøkelsene myntet på Internett-butikk, og Internett-Kunde

Spørreundersøkelsesverktøyet som ble brukt var Google Docs Forms. Dette ble valgt fordi det var elektronisk, gratis, enkelt å ta i bruk, og hadde ubegrenset med respondentsvarmuligheter.

Like før spørreundersøkelsene ble publiserte, fikk jeg tid til et aldri så lite besøk hos Komplett, i Sandefjord. Anton Hagberg, direktør for blant annet nettbutikken Komplett.no, må ta mye av æren for at dette ble en realitet. Her fikk jeg oppleve Komplett fra innsiden, noe som virkelig var interessant.

Private bilder som ble tatt i forbindelse med besøk hos Komplett i Sandefjord

Her ble det blant annet fullført 2 av 3 intervjuer som skulle tilføre oppgaven en ekstra dimensjon (kvalitativt). De 3 som ble intervjuet totalt, hadde 3 forskjellige roller innenfor bransjen. Én var Internett-butikk-gründer, én var Internett-butikk-ansatt, og den siste foreleste i tilhørende fag. Det var ønskelig å se om de hadde forskjellige meninger rundt temaet. En intervjuguide ble laget med bakgrunn i teori-delen fra oppgaven. Intervjusvarene skulle blant annet hjelpe meg til å diskutere teorien og resultatene fra spørreundersøkelsene senere.

Etter besøket hos Komplett ble spørreundersøkelsene publiserte.

Distansehandel Norge var i denne forbindelse god ressurs for markedsføring av spørreundersøkelsen for Internett-butikker. De sendte ut informasjon om spørreundersøkelsen til sine medlemsbedrifter.

Markedsføringen av kundeundersøkelsen ble i hovedsak gjort gjennom sosiale medier, meldingssystemet for opplæringsplattformen itslearning, og studentmail.

Flere Internett-butikker hjalp til med publisering av Internett-kunde-spørreundersøkelsen

Det ble gjort henvendelser mot rundt 300 Internett-kunder, og flere tusen Internett-kunder. Som en gulrot for de som orket å ta kunde-spørreundersøkelsen, ble det lokket med en premietrekning av 5 flakslodd til én tilfeldig respondent ved avslutning av undersøkelsen.

Flakslodd-konkurranse mellom de som svarte på kunde-spørreundersøkelsen

Nå gjenstår det å kombinere, analysere og diskutere resultatene fra spørreundersøkelsene som nettopp er avsluttet. Og deretter komme med en konklusjon. Alt dette vil jeg presentert i neste, og siste blogginnlegg fra meg. Denne vil komme rundt juni/juli, og vil også inkludere egne erfaringer gjennom denne bacheloroppgaveprosessen.

– Marius

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Grethe Sandstrak, høgskolelektor, underviser programmeringsfag

For 3. gang har våre dataingeniørstudenter fått anledning til å delta på SaSeROS, et av EU sine mange Socrates/ Erasmus Intensive program (IP). I perioden 7. april – 20. april 2013 var ca 70 studenter og 12 lærere fra fem ulike universitet/ høgskoler i Europa samlet ved Helsinki Metropolia University of Applied Science for å jobbe sammen innen området «Safe and Secure Robots based on Open Source Software». Fra HiST deltok 14 studenter og 2 lærere (Grethe Sandstrak og Tore Berg Hansen, AITeL)

De deltakende institusjonene er Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Informatikk og e-Læring (Norge), Metropolia University of Applied Science (Finland), Hogeschool van Amsterdam (Nederland), Universitat Politècnica de València (Spania) og Hochschule Bonn-Rhein-Sieg (Tyskland).

Fornøyde HiST-studenter og lærer i Espoo

I to uker har studentene fått nyttig faglig input gjennom forelesninger og gode erfaringer med å jobbe i flernasjonale team for å løse en spesifikk oppgave: utvikle en rengjøringsrobot med fokus på sikkerhet.

Det som gjør slike prosjekter så spesielle er at både forelesere og studenter kommer fra ulike kulturer og jobber intensivt i to uker. De ulike nasjonale gruppene har forskjellige måter å jobbe på både gjennom forelesninger og i team-sammenheng. Det mest opplagte problemet å peke på er selvfølgelig språkbarrierer, siden all kommunikasjon må foregå på et annet språk enn eget morsmål (engelsk). Etter lange dager med intensive forelesninger og teamarbeid blir man ganske sliten. Det er anstrengende å hele tiden måtte kommunisere på engelsk både i læringssituasjon og i sosial sammenheng. Det positive er at man kjapt forbedrer språket når man må praktisere det store deler av tiden – øvelse gjør faktisk mester! Som lærer og observatør var det for eksempel interessant å etter et par dager observere norske studenter diskutere tekniske løsninger seg imellom på engelsk, uten å ha utenlandske tilhørere.

Andre ting å peke på er forelesningene som varte 3.5 – 4 timer sammenhengende hver dag, med kun én innlagt pause. Våre studenter er nok vant med kortere økter og mer interaktivitet og ikke så mye enveis kommunikasjon som de fleste foreleserne mer eller mindre la opp til.

Jeg vil også trekke fram teamsamarbeidet. De deltakende studentene kom ikke bare fra ulike universitet, men også litt ulike fagområder og ulike årskull. Det var lagt opp til at teamene skulle jobbe etter agile-prinsipper (elementer fra SCRUM). Dette er en måte å jobbe på som gjør at alle teammedlemmene må involvere/ engasjere seg i teamets arbeid umiddelbart. Arbeidsoppgaver og teamets framdrift visualiseres ved hjelp av enkle hjelpemidler som for eksempel post-its.

SCRUM – post its med arbeidsoppgaver

Opplevde vi så noen kulturelle forskjeller i teamarbeidet? Vi opplevde selvfølgelig at studentene hadde ulike personlige egenskaper som vi nok ikke kan knytte opp mot bare kulturelle forskjeller: Noen tok raskt lederansvar, mens for andre falt det mer naturlig å innta andre roller. Utover dette observerte vi noen interessante ulikheter. Det viste seg blant annet en forskjell i hvordan studentene reagerte dersom de sto fast ved et problem. Her sto AITeL-studentene fram som gode problemløsere, de tok raskt tak i problemene og prøvde å finne praktiske løsninger. Våre erfaringer fra tidligere IP-er og andre sammenhenger støtter også dette inntrykket. De er praktiske, selvdrevne og gode problemløsere. Et annet poeng som bør nevnes er at AITeL-studentene var et steg foran når det gjaldt det å bruke samhandlingsverktøy, som for eksempel github, for å gjøre det enklere å dele programkode og sikre at alle i teamet hadde tilgang til siste versjon av de ulike dokumentene. Fordeling av arbeidsoppgaver var også litt interessante, de tyske studentene var for eksempel raskt ute til å ta på seg oppgaver innen modellering og skrive spesifikasjoner.

Alt i alt har det vært to innholdsrike uker, studenter og lærere har i tillegg til alt det faglige også utvekslet kunnskap om hverandres kultur og erfaringer som de vil ta med seg tilbake til sin utdanningsinstitusjon. På mange måter kan man si at dette prosjektet er et ypperlig bidrag til å øke forståelse og toleranse på tvers av landegrenser i Europa.

Studenter og lærere som deltok på SaSeRoS 2013

Deltok du på denne turen som student? I så fall er det hyggelig om du legger igjen en kommentar om hva du synes og hvilket utbytte du fikk!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)