Av: Marius Andersen

Nesten alle handler på nett nå i dag, uansett alder, kjønn og bosted. Dette er ikke bare noe vi tror, men også stadfestet ifølge Postens og Brings handelsrapport for 2012. Slik har det ikke alltid vært. Man skal bare 10 år tilbake i tid før trenden var en annen.

Det kjøpes langt mer forskjellige typer produkter over Internett nå enn hva man først solgte over nett på starten av 90-tallet. Teknologien må påta seg mye av skylden for at blant annet bilkjøp blir mer og mer vanlig å handle over Internett.
Overgangen fra det fysiske markedet til det virtuelle har praktisk talt skjedd over natten. Hvordan har egentlig utviklingen av elektronisk handel i Norge klart seg med årene?

Dette var utgangspunktet mitt for min avsluttende Bacheloroppgave i regi av Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST. Mitt navn er Marius André Andersen, og fullfører nå studiet jeg startet på i 2010, IT-støttet bedriftsutvikling

bildet er et utsnitt fra E-handelsrapporten høsten 2012 (Posten og Bring)

Dette er første bloggpost av i alt 3 deler (startfase, arbeidsdel, avslutning) som skal ta deg med på bachelorarbeidet mitt slik jeg som student både opplever og har opplevd det. Hensikten er å dele, lære, få innspill, bli synlig, inspirere og profilere både meg selv, skolen og studiet.

En typisk oppgave for studenter på IT-støttet bedriftsutvikling er kategorisert som en undersøkende oppgave. Noe man undersøker nærmere for og forhåpentligvis finne ut noe nytt om. Strukturen for arbeidet går over flere kapitler. Problemstilling, metode, teori, resultater, analyse og diskusjon, konklusjon og anbefaling inngår i dette, samt en kritisk vurdering av oppnådde resultater med arbeidet.

oppgaveutsnitt fra HiST

Oppgavetema kunne egentlig ikke passet meg bedre personlig, selv om dette ikke var en oppgave jeg selv hadde laget. For man kan enten velge oppgaver som skolen sørger for å samle inn som et alternativ, eller komme opp med en helt egen oppgave. Internett er en salgskanal som interesserer meg mye, og elektronisk handel er definitivt en trend det kan være lurt å vite mye om i fremtiden. Jeg søkte dermed om å få lov til å skrive oppgaven som HiST presenterte som en mulighet for årets knippe bacheloroppgaver.

De fleste velger å skrive sammen med noen, men jeg var fast bestemt på at dette var noe jeg ville gjøre alene. Gruppearbeid og prosjekter har stort fokus som student på IT-støttet bedriftsutvikling, og man blir etter hvert ganske flink til å samarbeide. Det ble derfor viktig for meg å prøve meg helt på egen hånd. Dette fikk jeg lov til, og jeg takker HiST for tilliten.

Elektronisk handel er en enorm bransje, og et enormt tema. Her dreier det seg i hovedsak om kjøp og salg over Internett. Men fra du kjøper til du får varen levert på døra, skjer det veldig mye. Markedsføring, produktutvalg og/eller tjenesteutvalg, distribusjon, betaling og levering, ulike systemer som holder oversikt og kontroll, kundebehandling, økonomi, og organisatoriske endringer er bare noen få stikkord som inngår i det større bildet over elektronisk handel. Det ble derfor veldig viktig å få tilspisset problemstillingen mye for oppgaven min sin del.

Arbeidet starter med et oppstartsmøte med veileder og oppdragsgiver, som setter rammen for videre oppgavearbeid. Arbeidsrom fikk jeg tildelt i skolens lokaler etter at dette ble søkt om. Rommet deles for øvrig med en annen bachelorgruppe. Oversikt over arbeidet fremover ble også veldig viktig å få strukturert og synlig rundt meg, slik at jeg kunne føle et snev av kontroll over tiden jeg har til rådighet. Starten av mitt bacheloroppgavearbeid dreide seg derfor mye om planlegging, strukturering og tilretteleggelse for arbeidet som måtte skje.

arbeidsrom med gule lapper, framdriftsplan, kalender, hylle, PC, stol som er mye med på å gjøre jobben lettere

Samtidig som at alt dette ble tilrettelagt, ble biblioteket saumfart for informasjonsinnhenting på temaet. Faglitteraturen var internasjonalt massiv på området, men i mindretall når man ser etter den norske utviklingen, og hva som er skrevet om den.

En tidlig oppretting av kontakt med ulike nettbutikker sto så på agendaen. Det ble sendt ut mail til ca. 20 forskjellige bedrifter, hvor jeg presenterte meg og mitt arbeid. Problemstillingen som enda ikke var fastsatt, ba jeg i tillegg om tilbakemelding på. Hvem vet vel bedre enn bransjen selv om hva som kan være interessant å vite mer om med tanke på utviklingen av e-handel i Norge?

Responsen var ganske variert. De fleste syntes oppgaven hørtes interessant ut, og de mente det ville være viktig å begrense den mye. Gjennom mailutvekslingen fikk jeg også mye verdifull tilbakemelding på ressurser på området. Det var her jeg blant annet fikk vite om en e-handelsrapport, en postordre-historikk-bok, en masteroppgave innenfor temaet og ei relevant linkedin-gruppe. Linkedin-gruppen ble blant annet brukt til å opprette en egen diskusjonspost, med samme budskap som mailen min hadde.

utdrag fra linkedin-gruppe-diskusjonen

Problemstillingsvinklingen var det flere som hadde forslag til. Teknologigenerasjonsgap mellom aldersgrupper, overgangen til digitale kanaler og forbruksmønstre, leverandører som kjemper mot utviklingen, multikanal, tjenestedesign, betaling (mobil plattform) og retailbransjepåvirkninger for å nevne noe. Essensen av de fleste vinklinger ligger mye i hvordan man kan lykkes, eller hva som skal til for å kunne være i stand til å overleve i bransjen. Hva mener du som leser av dette blogginnlegget at skal til? Og kan vinklingen for oppgaven dreie seg om andre påstander?

Skal jeg synse noe selv, så mener jeg at dette med kunderelasjon står veldig sentralt i en elektronisk handel. Utviklingen har etter min påstand gått fra bedriftenes behov, til kundens behov. Før var det mer vanlig at bedriften kom til oss gjennom TV og fortalte hva vi trengte, mens det nå er vi som står for behovsengasjementet. Dette mye på grunn av teknologien.

Vi velger å kjøpe noe etter relasjoner og tilknytninger. Og for de bedrifter som best kan tilpasse seg både våre behov og krav til blant annet tillit, vil vinne oss kunder på lang sikt. Mitt perspektiv på oppgaven vinkler seg derfor mest sannsynlig over på kunderelasjoner, og hvordan internettbedrifter faktisk ivaretar dette. Hvor viktig er relasjonen med kunden for Komplett.no for eksempel?

Jeg var så ekstremt heldig å få Komplett i dialog, og med på input til oppgaven. De var positivt innstilte på å hjelpe meg når jeg ringte dem, og det ble nylig foretatt et førstegangsmøte gjennom Skype med dem. En veldig interessant og spennende vinkling som de kom med her, var å se nærmere på hva som skjer med netthandelen i forhold til nye produkter/bransjer som gjør sitt inntog på nett for tiden. Hvilke glidninger og overganger skjer mellom produktene? Og hvilken påvirkning har dette for de opprinnelige fysiske butikkene som selger det samme?

Veien videre blir å fokusere på tilspisning av problemstillingen, som igjen danner grunnlaget for teoridelen som skal skrives. I den anledning tenker jeg at det gjøres simultant med utvikling av spørreundersøkelse og intervjuguide. Så fort jeg gjennomgår relevant teori for området og vinklingen, vil det nesten automatisk dukke opp interessante spørsmål som kan være gunstige å spørre om når nye resultater skal innhentes. Når dette er klart, er det duket for utsendinger av undersøkelse, og intervjurunder. Jeg håper på et besøk til blant annet Sandefjord og Komplett. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Hva mener du som leser kan være lurt for meg å tenke på? Tips til oppgavegjennomføringen? Har du tanker eller erfaringer rundt netthandel generelt? Forslag til hva man kan spørre bedriftene om? Del det gjerne med en kommentar til innlegget. Del 2 av arbeidet kommer i april/mai.

– Marius

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Vi har intervjuet student Thierry Marie Nsegue Ndongo som har fullført en bacheloroppgave nå nylig i driftsfag om Microsoft System Center.

Hva er Microsoft System Center og hvorfor er dette et relevant system? Hvem bruker det i dag og hvorfor?

Microsoft System Center er et system som gjør det mulig å sette opp et felles administrasjon av maskiner i et nettverk. Disse kan da ha sentralisert konfigurering, overvåking, oppdatering, og beskyttelsesmekanismer. Det er et relevant system fordi det gjør IT-administrasjon enklere. Man kan med Microsoft System Center styre hele sitt nettverk fra en plass, noe som vil bety sparing av tid fordi administratoren trenger ikke å gå rundt for å jobbe på hver enkel maskin. Systemet gir også ansatte muligheten til å bli mer produktive fordi de kan jobbe når og som de vil ved bruk av Desktop Virtualization Technology som gir følgende fordeler:

• Brukere kan få tilgang til selskapets ressurser fra forskjellige og foretrukket enheter, til og med deres egne
• IT kan legge ut applikasjoner raskere og med mer suksess fordi det blir ikke konflikt med andre applikasjoner og operativsystemer
• Selskapets data er sikre i datasenter fordi serverapplikasjoner ikke er lagret på ansatte enheter

Thierry har skrevet bacheloroppgave om Microsoft System Center på Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST

Hva har du jobbet med i bachelor oppgaven din?

Min bacheloroppgave handlet om å planlegge, installere, og drive et system som tar i bruk Microsoft System Center 2012 sine deler Configuration Manager, Endepoint Protection og Virtual Machine Manager for å sette opp felles administrasjon av en bedrift sitt nettverk. Målet var å få et nettverk hvor man har en felles konfigurering og oppdatering av enheter, masse installasjon av programmer og applikasjoner med Configuration Manager. Endepoint Protection skulle gi felles overvåking og beskyttelsesmekanismer, mens Virtual Machine Manager skulle muliggjøre felles laging og styring av virtuelle maskiner. Det er viktig å forstå at System Center kan bli brukt både på virtuelle og fysiske maskiner:

• System Center Configuration Manager (SCCM) er komponenten som holder maskiner på nettverket oppdatert og installerer ny programvare. Den gjør det også mulig å se hvilke programvare som er installert på maskinene i nettverket.
• System Center Endepoint Protection (SCEP) er komponenten som gir en beskyttelse mot skadelige programmer og sikkerhets løsninger for Microsoft plattform.
• System Center Virtual Machine Manager (SCVMM) er komponenten som muliggjør administrasjon av virtuelle servere som kjører under Hyper-V. Den tillater bedre ytelse på den fysiske tjeneren og bedre overvåkning av de virtuelle maskinene.

Planlegger du å jobbe med System Center fremover? Hva er drømmejobben din?

Ja, jeg har tenkt å fortsette enten på egen hånd, eller i jobbsammenheng å jobbe med System Center for å utforske de andre delene av systemet jeg fikk ikke jobbe med under bacheloroppgaven, og da tenker jeg på:

• System Center Operation Manager (SCOM) som er komponenten som overvåker og passer på andre datamaskiner og tjenere i nettverket på en sentralisert måte slik at de ansvarlige for administrasjon og drift ikke trenger å gå fra maskin til maskin.
• System Center Service Manager (SCSM) som er komponenten som gir en integrert plattform for å automatisere og adaptere bedriftens IT service drift best praksis som de man finner på Microsoft Operations Framework (MOF) og Information Technology Infrastructure.
• System Center Data Protection Manager (SCDPM) er komponenten som lar oss beskytte og få tilbake data for Microsoft programmer som Exchange, SQL Server, Hyper-V, SharePoint, file server og klienter (maskin).
• System Center Orchestrator er komponenten som gir driftsløsninger for datasenter. Den lar oss automatisere skapelse, overvåkning, og utlegging av ressurser i vårt miljø.
• System Center App Controller er komponenten som lar oss drive applikasjoner gjennom den private skyen og Windows Azure plattformen fra en enkel maskin. Man kan drive applikasjon komponenter i den konteksten av den nytte den representerer for bedriften, slik at man driver tjenester i stedet for server.

Min drømmejobb vil være den hvor jeg er med på å lage, installere og drive et system som Microsoft System Center eller noe liknende i en bedrift.

Hva har vært mest lærerikt med selve bacheloroppgaven?

Bacheloroppgaven ga meg en enestående mulighet til å sette i praksis flere av de kunnskapene jeg hadde fått gjennom studiet. Jeg tenker for eksempel på Windows Server rollen Active Directory. Det er gjennom bacheloroppgaven jeg forstod hvor viktig rollen var for å få et velfungerende domene. Jeg kan også nevne SQL Server. Jeg fikk også finne egne løsninger på de problemene som oppsto mens jeg satt opp systemet, noe jeg synes var veldig viktig fordi det ga meg viktig praktisk erfaring med denne type systemer og nettverk fordi jeg vet nå hva man kan eller ikke kan gjøre med enkelte programmer, eller hva som trengs av innstilinger eller støte programmer til å få for eksempel Configuration Manager opp.

Er det noe du ville gjort annerledes?

Det er alltid noe man ønsker å gjøre annerledes etter at man har fått erfaring. Jeg vil for eksempel kunne sette opp et bedre og enklere system nå enn da jeg startet med oppgaven.

Har du noen gode råd til andre som skal gjøre en bacheloroppgave?

Jeg kunne råde de andre som skal gjøre en bacheloroppgave følgende:

• Skrive ned alle tanker og ideer de får mens de jobber med systemet, eller hva de tenker på mens de holder på å sette opp systemet. De må ikke vente på å ha systemet klar og fungerende før de begynner å tenke på hva de skal si om deres jobb, da blir uten tvil mange gode ideer og forklaringer borte eller glemt.
• Tidsbruk er et viktig problem som gjør at man blir stresset på slutten når man ser hvor mye som gjenstår i forhold til resterende tid. Jeg ville råde dem til å jobbe mer i begynnelsen av oppgaven, og begynne så fort som mulig med selve installasjon og drift, på den måte vil de få mer tid på slutten til å kunne redigere oppgaven og eventuelt rette opp enkelte feil på systemet.

Hva synes du om å jobbe med en bacheloroppgave helt på slutten av studiet?

Det er en veldig god ide å jobbe med en bacheloroppgave helt på slutten av studiet, det gir en fin mulighet til å sette i praksis de kunnskapene man har fått gjennom studiet. Det er en slags generalprøve av hele studiet. Det gir også muligheter til å gå i dybden på spesielle temaer. For eksempel, under studiet lærer man å bruke programmer hver for seg uten å måte tenke på eventuelle konflikter de kan ha med andre programmer, men under bacheloroppgaven, må man bruke flere av disse samtidig på et og samme system og passe på at de kan samarbeide med hverandre uten store konflikter. Jeg tenker for eksempel på SQL server og Active Directory Domain Service rollen som det ikke er anbefalt å ha på samme maskin. Man får etter endt prosjekt bedre forståelse for hvordan en kan tilpasse programmer med hverandre for å unngå konflikter mens de må samarbeide for å få et velfungerende system.

Vi takker så mye for at du tok deg tid til å gi oss nyttig innsikt i både en drifts-relatert bachelor-oppgave, og samtidig en oversikt over sentrale elementer i teknologien «Microsoft System Center». Vi ønsker Thierry lykke til videre!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)