itfag | Teknologi. Data. Læring. Deling.

Archive for januar 2013

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag

Sentralt i dette innlegget er en video (litt nede på siden), men du bør også lese teksten for å få riktig kontekst.

«Mind as water» – har du det? For meg betyr det å ikke være stresset hele tiden for hva jeg burde ha gjort, og ikke bruke tid på å hele tiden tenke ut hva jeg skal gjøre. Akkurat nå vet jeg nøyaktig hva jeg skal gjøre i morgen og i uken som kommer. Jeg vet at alt jeg skal gjøre fremover kommer jeg til å gjøre til riktig tid, og jeg stoler på at om jeg kommer på noe nytt, så kan jeg plassere det på riktig sted i listen av det jeg skal gjøre. Jeg opplever rett og slett stadig oftere en slik følelse av «Mind as water». Det er utrolig kjekt, og av-stressende. Det skyldes først og fremst at jeg har en gjøremålsliste som jeg bruker på en god måte. Jeg har ikke lært meg dette selv, men jeg har lært av å lese hvordan en rekke andre mennesker tenker og forvalter sine gjøremål, og prøvd og feilet en del i ca 3-4 års tid. Nå er systemet på plass, og i stedet for at du må lese og prøve/feile like mye, så kan du (hvis du vil) bli inspirert av dette og andre innlegg i denne tipsserien om effektivitet.

I forrige innlegg så vi overordnet på en metodikk for effektivt arbeid kalt GTD (getting things done). For å lykkes med GTD – eller andre tilsvarende metodikker – er det både nødvendig å organisere alt du har å gjøre i ulike lister/prosjekter og jevnlig se på disse for å prioritere hva du skal gjøre. Det går an å bruke penn og papir, men du som leser dette vil trolig ha nytte av en digital gjøremålsliste. Og ikke bare det – du vil trolig ønske et program (app) for å håndtere gjøremål. Et såkalt todo-program eller gjøremålsprogram.

Etter min mening er det mest sentrale i GTD(aktige metoder) – i hvertfall i starten – å håndtere innboksen på en ordentlig måte. Fordi innboksen er stedet hvor du legger inn ting som du skal gjøre noe med før du får organisert det. Få først sving på en effektiv arbeidsflyt rundt innboksen din, så kan du senere fokusere på mer avanserte GTD-konsepter. Med innboks menes for øvrig ikke e-post-innboksen, men innboksen for dine gjøremål.

I stedet for å skrive et laaaaaaaangt innlegg med tekst, har jeg laget en video (se nedenfor) som demonstrerer hvordan jeg i praksis jobber med mine digitale gjøremål. Jeg bruker Mac, men det er prinsippene i videoen som er viktig. Detaljene i programmet jeg viser finner du trolig i en rekke andre, tilsvarende programmer for andre operativsystemer. Så jeg mener at alle kan se videoen og ha utbytte av den. 10 minutter lang fordi i stedet for å lage en kort-versjon ville jeg gå litt mer i dybden og sikre at ulike konsepter fanges opp.

Det går selvsagt an å bruke slike gjøremålslisteprogrammer uten å ha noe forhold til GTD-metoden. Om du bare har behov for en mer avansert håndtering av gjøremålslister enn det å skrive dem ned på et ark, så duger de fleste programmer til det. Det er derimot ikke slik at de fleste programmer duger til GTD. Noen sier at OmniFocus er et av de beste for de som skal jobbe hardcore etter GTD, fordi OmniFocus er utviklet spesielt med tanke på GTD-metoden. Det er likevel laget så generelt at det passer andre metoder eller egne arbeidsflyter. Hvorvidt OmniFocus er best, vil jeg ikke ta stilling til det da jeg ikke har prøvd så mange GTD-programmer. Selv om programmer som OmniFocus har en viss læringsterskel, så er det utrolig effektivt i bruk når en har lært seg dets finurligheter.

Til slutt en liten notis: Noen bruker e-postprogrammet som innboks for gjøremål. Det er greit, men ikke optimalt. Jeg har gjort det i mange år, men er glad jeg endelig er ute av den måten å jobbe på. Noen bruker kalenderprogrammet til å håndtere gjøremål. Det har jeg også gjort (i flere år), men du verden hvor lite effektivt det er om en har en viss mengde gjøremål i sekken. En kalender bør brukes til avtaler og tidsfestet aktivitet, ikke til gjøremål.

Håper budskapet i videoen (og dette innlegget) var nyttig. Legg gjerne igjen en kommentar med dine erfaringer fra enten OmniFocus eller andre gjøremålsprogrammer.

Dette innlegget har 7 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen

Til nå i denne tipsserien om effektivitet har vi sett på effektiv håndtering av e-post, prinsippet just do it og nytteverdien av å lage seg en årsplan.

«Just do it» er et godt motto å leve etter, men det bringer deg bare et stykke på veien mot å få ting gjort. Du må også få oversikt over alt du har å gjøre, planlegge riktig slik at du gjør det du skal til enhver tid, og ha et system for å fange opp tanker, idéer og kommende gjøremål. Det er vanskelig å skrive et godt, universelt blogginnlegg om hvordan en kan få ting gjort, fordi det er så mange angrepsmåter til problematikken på, og det fins mange mulige løsninger.

David Allen står bak GTD-metodikken


I dette innlegget skal vi se litt nærmere på en konkret metode for å få ting gjort. GTD står for getting things done og ble funnet opp av David Allen, som også har skrevet bok om metoden. Jeg har lest halve boka. Du trenger derimot ikke å lese boka for å bruke metoden. Kanskje dette blogginnlegget gir deg en kick-start?

Selv bruker jeg GTD-metoden som basis i hvordan jeg organiserer min hverdag og får ting gjort effektivt, men jeg følger ikke GTD slavisk. Jeg kjenner til mange andre som gjør det samme – tar utgangspunkt i GTD og gjør egne tilpasninger der det er behov for det.

Det er utviklet mange metoder for å håndtere sine gjøremål. Jeg viser nå en kort oppsummering av GTD-metodikken, noe jeg skrev om på min private blogg i 2007 (så jeg kopierer inn en redigert utgave av teksten derfra siden metodikken ikke har endret seg siden da):

GTD-metodikken er egentlig enkel og logisk

  • Definer innbokser, for eksempel en innboks for e-post, en for papirark på jobben, og en for private ark hjemme. Alt som mottas av informasjon skal inn i innboksen.
  • Innboksene skal med jevne mellomrom være tom.
  • Når du behandler innboksen, så start på toppen, jobb nedover, og ikke slutt før du er ferdig! For hvert element du bearbeider i innboksene dine, skal du spørre deg: Hva er dette? Kan jeg gjøre noe med det?
  • Hvis nei (at du ikke kan gjøre noe med dette) skal du enten:
    • slette det
    • markere det for mulig oppfølging en eller annen gang (altså en kanskje-liste eller kanskje-mappe)
    • lagre det i et arkiv (typisk mappe i e-postsystemet ditt, mappe på datamaskinen din eller fysisk mappe)
  • Hvis ja (du kan gjøre noe med dette – «action»), så gjør ett av følgende:
    • Hvis det er en større sak (flere deloppgaver), så lag et prosjekt av dette, eller legg oppgaven til i et eksisterende prosjekt.
    • Hvis oppgaven kan løses på mindre enn 2 minutter, så gjør det med en gang
    • Deleger oppgaven til andre, hvis mulig, og legg i en mappe «vent» i fall du må følge opp når oppgaven er løst av den andre parten.
    • Utsett til et spesielt tidspunkt (legg i kalenderen) eller legg i en ASAP-todo-liste (gjøremål som skal gjøres så fort som mulig) som du jevnlig går igjennom når du har ledig tid og trenger «noe å gjøre».
  • Prosjekter er som nevnt over, litt større grupper av oppgaver. Det er viktig å behandle også prosjektene med jevne mellomrom. Behandlingen blir på samme måte som over: Gjør umiddelbart hvis mindre enn 2 minutter, deleger til andre, eller legg i en ASAP-todo-liste eller i kalenderen.

Det er mye mer som kan sies om GTD, men vi trenger ikke gå så dypt inn i materien for å gjøre det nyttig. Det du må merke deg fra dette innlegget, er at GTD er en arbeidsmetodikk som du må anvende på all din innkommende informasjon. Hvordan dette kan gjøres i praksis, på en rask og effektiv måte, blir tema for neste blogginnlegg. Da tar vi nemlig opp «gjøremålslisten». Da får du også se arbeid i henhold til GTD-metoden demonstrert i praksis i form av video.

Kan metoden være nyttig for deg? Jeg tror det. Se på figuren, forstå dataflyten i den, relater til hva du gjør med ting og du er i gang. Du kommer mye lengre med en digital gjøremålsliste, og noen teknikker for å håndtere dens innhold. Som sagt – mye mer neste gang! Har du innspill, så legg for all del igjen en kommentar.

Videre lesing:

  • En nordmann som har svart belte i GTD, er Morten Røvik. Han har mange gode artikler om GTD på sin webside.
  • Les om webinaret vi arrangerte om GTD for et års tid siden.
  • Et søk etter GTD på Google avslører en god del millioner treff, blant annet en kort men god intro på Merlin Mann sin webside 43 folders.
  • Bloggen AsianEfficiency anbefales også som en ressurs med veldig mange konkrete og varierte eksempler.

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)

jan/13

18

Nytt fag: Applikasjonsutvikling for Windows Phone

Av: Atle Nes

En av nyhetene i fagporteføljen til itfag i vår er faget
Applikasjonsutvikling for Windows Phone
. De siste årene har det blitt veldig populært å utvikle mobil-apps til både iPhone og Android. Vi har hatt mange studenter som har tatt Android-faget. Det blir spennende å se hvor populær Windows-plattformen blir blant utviklere og brukere.

I faget får studenten en grunnleggende innføring i utvikling av applikasjoner for mobiltelefoner med Windows Phone 8. Windows 8 ble lansert i høst sammen med Windows Phone 8. Dette er et relativt nytt marked som har potensiale til å nå ut til mange brukere. Det er store muligheter til å være først ute med å lage en applikasjon som ikke finnes på denne plattformen ennå.

Apps på Windows Phone. Bildet er hentet fra Techradar

Faget passer best for de som har en Windows 8 telefon, men det er ikke noe krav. Visual Studio 2012 er inkludert i SDK for Windows Phone og kan lastes ned gratis. Denne har innebygget emulator som simulerer en virkelig telefon.

Faget undervises 100 % nettbasert, noe som betyr at du kan studere fleksibelt når du vil og der du vil. Det er krav om å gjøre noen obligatoriske øvinger. I stedet for eksamen, settes karakteren basert på et 5-ukers prosjekt som gjennomføres individuelt. Prosjekt som vurderingsform har vi gode erfaringer med fra andre fag. Da får studenten lære over tid og tidspresset en ellers kan felles av på en eksamen spiller ikke inn i vurderingen. Les gjerne mer i fagbeskrivelsen.

Hva tenker du om fremtiden til Windows Phone?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

jan/13

16

Har du lyst på utenlandsopphold?

Av: Jan Nilsen

Noen studenter på HiST kan ha interesse av å studere et semester utenlands i løpet av studietiden. HiST samarbeider med mange institusjoner i utlandet og det er mulig å få til utveksling. Både campusstudenter og nettstudenter på studiet Informasjonsbehandling kan benytte seg av dette tilbudet.

Dersom du vil utenlands, må du selv som student finne fram til en skole du vil reise til som HiST har avtale med. Du må også foreslå fag du vil ta, så ser vi på om de kan innpasses i studieplanen og erstatte det du ellers skulle hatt hos oss. Det er i så fall viktig at du får godkjenning av studieplanen hos programansvarlig på forhånd – også i forhold til Lånekassen. Selve innpassingen blir mye enklere hvis du bruker et helt semester til utenlandstur. De som er nettstudenter kan for så vidt ta noen fag som nettopp nettstudenter ved HiST og bo i for eksempel Australia, samtidig som en tar noen fag lokalt på et universitet der (som vi har godkjent på forhånd).

Det er mulig å reise til andre læresteder enn de HiST har avtale med, men det innebærer vanligvis mye merarbeid både for studenten og oss, og så lenge vi ikke har noen avtale, vil det ikke gi HiST noen utteling fra SIU/departementet. Så vi ser helst at studentene velger studiesteder vi/HiST har avtale med. Det finnes flere muligheter enn de som AITeL har avtale med, men da bør man ta kontakt med vedkommende avdeling på HiST som står som kontakt for dette studiestedet, se http://hist.no/content/118/Internasjonale-avtaler

De studiesteder som krever studieavgifter, vil ofte forlange at du tar tilnærmet full belasting av lokale fag i minimum et semester, i alle fall må man betale for dette. Det gjelder i hvert fall ved de universitetene vi har kontakt med i Australia.

For mer informasjon, se for eksempel:
 – http://hist.no/content/4474/
 – http://hist.no/content/115/Studier-i-utlandet

Har du spørsmål, så bruk gjerne kommentarfeltet eller ta kontakt med undertegnede på e-post.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

jan/13

7

Hvorfor bør DU ta bonusemner?

Vet du hva et bonusemne (bonusfag) er? Det er en flott ordning som ordinærstudenter som tar et av våre fire bachelorstudier kan benytte seg av (Dataingeniør, IT-støttet bedriftsutvikling, Drift, Informasjonsbehandling). Gitt at du fullfører alle fag du skal i løpet av et semester, så kan du i det neste semesteret få velge – helt gratis – et ekstra fag fra http://itfag.hist.no. I stedet for å ta 30 studiepoeng får du ta 35. Det er faktisk også mulig å ta hele 40 studiepoeng (to bonusemner) fra tredje semester av, noe som maksimalt gir rom for 225 studiepoeng i stedet for 180!!! Det betyr i praksis at du på 3 år har tatt MER enn 3 og et halvt år med studier. Vi ser på dette som en bonus. Her er noen fordeler:

  • Bonusemnene er nettbaserte, og du må studere på egenhånd. Dermed kan du trolig få tid til å passe bonusemner inn i din øvrige hverdag. Frister må selvsagt holdes, men det er likevel fleksibelt. I praksis er bonusemnene det samme som tilbys som betalfag til fjernstudentene ved AITeL.
  • Det å studere nettbasert øver din evne til selvstendig læring.
  • Du blir mer attraktiv i arbeidsmarkedet fordi du kan skilte med flere emner enn normalt på vitnemålet ditt, som igjen betyr at du har en bredere faglig portefølje.
  • Du blir mer attraktiv i arbeidsmarkedet fordi vitnemålet ditt signaliserer at du har stor arbeidskapasitet.

Står det ikke i studieplanen din at du skal lære om Android-utvikling? Da kan du ta det som bonusemne. Vil du lære om Powershell, men har ikke noe om det i studiet «IT-støttet bedriftsutvikling»? Ta det som bonusemne. Tror du det er lurt med kompetanse på Citrix? HTML5? XML-teknologi? Sharepoint? Kvalitet i programvaresystemer? Sosiale medier? Ta dem som bonusemner.

Nam nam, from svendah on flickr. Livet er læring, men hvilke biter vil du spise?

Hvorfor tilbyr vi bonusemner til våre ordinærstudenter? Vi har våre grunner. For det første ønsker vi å tilby våre studenter mulighet til å lære enda mer enn det studiet er satt opp med. For det andre vet vi at tilbudet vårt via http://itfag.hist.no er aktuelt for næringslivet, og vi ønsker at ordinærstudentene skal få gode jobber. Det gjør også HiST studiested mer attraktivt og kan bidra til å øke renomméet vårt utad. Vi kjenner ikke til at andre studiesteder kan tilby tilvarende bonusordning. I tillegg generer bonusemner noen ekstra studiepoeng.

Du kan ta bonusemner i et semester uten å måtte ta det i et annet semester. Bare sørg for at du oppfyller kravene i forkant.

Den vanligste årsaken til at studenter ikke tar bonusemner, er at de har jobb «på si» og derfor ikke tid. Vurderer du å ta deg kveldsjobb og bruke din ledige hjernekapasitet på å bære ut mat til sultne trøndere på en av byens mange restauranter for å tjene noen ekstra slanter? Gjør gjerne det, men pass på å få med deg argumenter for å heller investere i å ta bonusemner i denne FAQ-en.

Har du tenkt å ta bonusemner fremover? Hvorfor/hvorfor ikke? Har du erfaringer med å ta bonusemner som kan være nyttige for andre? Legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag

Har du noen gang hatt nyttårsforsetter? Har du noen gang brutt dem?

Ved inngangen til et nytt år er det fornuftig å ta seg tid til å tenke gjennom hva du ønsker med deg selv og livet ditt fremover. Enten du studerer, underviser, jobber eller reiser, så vil du trolig ha mye igjen av å formulere noen mål for det nye året. Det høres kanskje klisje-aktig ut, men ved starten av et nytt år har de fleste et lite pusterom til å reflektere, og mange starter på helt nye gjøremål. Studenter skal for eksempel lære nye fag. Men i stedet for å tenke nyttårsforsetter, så anbefaler jeg å sette opp en liten årsplan. Helt uformelt, for deg selv.

En årsplan bør ikke være det samme som en gjøremålsliste. La årsplanen ha noen overordnede mål for hva du ønsker å lære deg, bli bedre i eller gjøre. Jeg har satt opp et forslag til årsplan for meg selv. For å nå hvert av målene må jeg gjennomføre en rekke konkrete gjøremål, og noen mål vil ta lang tid å oppnå. Noen mål kan være lett å kvantifisere, noen er vanskelige å fullføre, noen er veldefinerte og lett å vite når de er oppnådd. Og nettopp dette er en av de viktigste grunnene til å lage seg en årsplan: Du må jevnlig se på den og justere kursen slik at du gjør de riktige tingene for å nå målene dine. Det er mye enklere når du har skrevet dem ned. Jeg har valgt å lage min årsplan veldig enkel, som en liste med checkbokser i Evernote. Da har jeg den med meg overalt (mobil, web, datamaskin) og den er lett søkbar. Senere i denne tipsserien skal vi se hvordan store, overordnede mål kan brytes ned i mindre prosjekter og gjøremål. Jeg bruker for øvrig ikke Evernote til detaljerte gjøremål, men Evernote passer ypperlig til overordnede mål og refleksjoner.

Starten på en årsplan for 2013. En bør vurdere å også angi hva som skal skje hver måned (klikk for stor versjon)

Jeg har en rekke oppgaver i jobben som jeg ikke har tatt med her. Dette er tillegg som jeg ikke må gjøre, men ting jeg har lyst til å gjøre for å utvikle meg selv eller gjøre en ekstra innsats. Jeg ser ikke poenget i å notere ned det jeg uansett må gjøre, fordi det gjør jeg enten jeg vil eller ikke. Det som er en utfordring for mange (i hvertfall meg) er å få tid til å gjøre ting utover det jeg som minimum må gjøre. Og det er her en årsplan kan hjelpe meg til å strekke meg lenger.

Du klarer ikke å realisere alle målene med en gang. Det kan derfor være fornuftig å tidfeste noen mål til en bestemt måned, og bestemme deg for at i løpet av februar skal du ha ryddet opp i alle dine digitale bilder. GTD-metoden og systematisk jobbing i henhold til systemer og rutiner jeg har laget meg, er viktig for å jobbe effektivt. Målet «Jobb i henhold til GTD-metoden» må jeg derfor hele tiden strebe mot. Til neste år er det for håpentligvis så innarbeidet at jeg slipper å formulere det som et eget mål. Det samme gjelder regelmessig trening. Jeg har lenge tenkt at jeg skal søke opprykk fra høgskolelektor til førstelektor, men det er så utrolig lett å utsette slike ting siden det ikke er en direkte del av jobben og det er en relativt stor oppgave å skrive en slik søknad. Men nå tidfester jeg det til januar 2013, og da vil jeg prøve å bruke all ledig tid til nettopp det målet. I stedet for annet dilldall. Jeg kan lese nettaviser og surfe senere – etter at januar-målet er oppnådd. I stedet for før det er oppnådd. Det er jeg som bestemmer om jeg vil følge årsplanen min, men jeg tror det er mye lettere å følge den om man skriver den ned og jevnlig ser på den. Derfor er det også viktig å lage seg en oppføring i kalenderen eller gjøremålslisten som hver måned sier «gjennomgå gjennom årsplanen for 2013 og se hvordan du ligger an». Er du enig i at det kan være et tilstrekkelig spark til seg selv? Det handler om egenmotivasjon, om forpliktelse overfor seg selv og om å innse at du har tid til det meste bare du prioriterer riktig. Uten mål vil en lettere prioritere å sysle med tilfeldige ting, i stedet for å jobbe målrettet mot noe.

Jeg må innrømme at jeg ikke har laget årsplaner før i skriftlig form. Bare i hodet mitt, og det har ikke fungert noe særlig bra. Jeg kommer derimot til å lykkes nå i år, da jeg tror på det skriftlige og systematiske oppsettet. Etter å ha fokusert på egen effektivitet i hele 2012 er tiden nå inne for å få et overblikk, noe som David Allen kaller «The 6 horizons of focus» i henhold til GTD-metodikken (mer om GTD i neste blogginnlegg). Om du ikke enda har laget deg et system for effektiv jobbing, så gjør ikke det noe – det bør være perfekt å starte med overordnede mål og senere lære seg å jobbe med gjøremål, prosjekter, frister og liknende.

Tar du utfordringen og lager deg din egen årsplan? Det tror jeg ikke du vil angre på, enten du er student, om du jobber eller kanskje begge deler samtidig.Har du erfaring med hva som fungerer og ikke, eller forslag til andre tilnærminger, så legg gjerne igjen en kommentar!

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Theme Design by devolux.nh2.me