Av: Svend Andreas Horgen, en av faglærerne i Samarbeidsteknologi

Våren 2012 hadde studenter i 2.klasse på studiet Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling, faget Samarbeidsteknologi. Tre faglærere underviser faget (Olav Skundberg, Geir Ove Rosvold og undertegnede). I en av fagets tre moduler skulle studentene lære om sosiale medier. Ved en tilfeldighet ble Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST kontaktet av leder for Trøndersk Matfestival omtrent samtidig som nytt øvingsopplegg skulle utformes. De lurte på om det var rom for samarbeid med høgskolen i forbindelse med deres sosiale medier-satsning. Etter en idémyldring fant vi ut at noen utfordringer Trøndersk Matfestival hadde omkring bruk av sosiale medier kunne egne seg som case for studentene. De fikk i oppgave å analysere aktiviteten til Trøndersk matfestival i sosiale medier, og komme med forslag til forbedringer.

Grønt fra Frosta, Trøndersk matfestival 2009: CC-BY-NC-SA by svendah, on Flickr

Vi har intervjuet leder for Trøndersk Matfestival, Jon-Ivar Holmslet, om erfaringene fra dette samarbeidet.

Du tok kontakt med Høgskolen i Sør-Trøndelag angående en mulig studentoppgave. Hvorfor? Hva forventet dere å få ut av et samarbeid? På hvilken måte trodde dere studentene kunne være en nyttig ressurs og gi dere input?

Vi ønsket å få et «utenfra perspektiv» på den aktiviteten vi hadde på sosiale medier. Ved å bruke studenter håpte vi å få synspunkter fra en interessant målgruppe som vi ser viser stadig mer interesse for Trøndersk Matfestival. Vi mente studentene ville gi oss bedre innsikt i hvordan man evaluerer bruken av sosiale medier og ikke minst konkrete tiltak som kunne iverksettes for å bedre vår kommunikasjon.

Hvilke fordeler ser du i denne måten å involvere studentene på?

Trøndersk Matfestival som case i en oppgave, er svært konkret å forholde seg til og har mange interessante mulige problemstillinger. Dette kommer også klart frem i besvarelsene som studentene leverte. Caset var åpent formulert med mange mulige vinklinger, noe som gjorde at alle studenter uansett fag- eller praksisbakgrunn kan relatere seg til oppgaven.

Studentene jobbet med caset noen uker og leverte inn ulike svar. Du har fått se besvarelsene. Var disse nyttige for dere? På hvilken måte?

Besvarelsene var nyttige og ga oss bedre innsikt i hvordan andre oppfatter vår kommunikasjon. Vi fikk også konkrete forslag på tiltak som kan gjennomføres. Besvarelsene ga også inntrykk av at studentene hadde tatt høyde for de rammene som gjelder for Trøndersk Matfestival sin bruk av sosiale medier. Vi rakk ikke å få endret særlig mye av vår kommunikasjon rundt årets festival som følge av besvarelsene, men vi ønsker å bruke dem som grunnlag når vi planlegger neste års festival.

Gav dette «mersmak»?

Absolutt! Vi startet samarbeidet med å presentere Trøndersk Matfestival for studentene på et webinar. Det var viktig at vi fikk presentert oss direkte til studentene på en effektiv og tidsbesparende måte, hvor de kunne gi umiddelbare tilbakemeldinger der og da. Deretter fikk studentene jobbe på egenhånd over noen uker [og de fikk undervisning av faglærer underveis, red.anm] før de leverte oppgaven. Våre erfaringer med denne oppgaven ga absolutt «mersmak». For oss blir det et forhold mellom kost/nytte, og med en slik gjennomføring opplever vi dette som positivt. Vi kunne gjerne ønsket oss flere slike oppgaver innenfor flere fagområder i fremtiden.

Vi takker Jon-Ivar Holmslet for intervjuet og for muligheten til å la studentene få innblikk i og jobbe med et reelt case.

Hvilke fordeler ser du som leser dette blogginnlegget i denne type øvingsoppgaver i samarbeid med næringslivsaktører? Er det viktig å av og til ha øvingsoppgaver som er knyttet opp mot reelle situasjoner og aktører? Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og studieleder itfag

Får du gjort alt det du skal gjøre?

De færreste klarer å huske og sortere ut ting å gjøre i hodet, og trenger å skrive ting ned. Noen skriver lister på A4-ark eller i tekstdokumentform. Mange bruker gule lapper som klistres her og der. Noen skriver opp gjøremål i kalenderen. Noen bruker e-postprogrammet som om det var en todo-manager. Ettersom vi blir stadig mer digitale, har det i de senere årene blitt populært å ta i bruk dedikert programvare for å håndtere gjøremål. Gjøremålsliste-programmer (todo-apper) er installert på mang en telefon, nettbrett og datamaskin.

Uansett hva en bruker, så er slike verktøy bare hjelpemidler for å huske på hva som skal gjøres. Ingenting skjer av seg selv. Det vi trenger i tillegg til verktøy, er metoder og strategier for å velge ut de riktige tingene til enhver tid, og noen triks/tiltak for å motivere seg selv til å få ting gjort. Jeg har brukt mye tid på å prøve ut både ulike strategier og ulike verktøy de siste årene, og har endelig funnet en kombinasjon og form som fungerer for meg. Med utgangspunkt i GTD-metoden (som jeg har justert litt på), en gjøremålsliste, andre støtteprogrammer, noen rutiner, enkle arbeidsstrategier og gjennomtenkte flyter for informasjonshåndtering, hevder jeg at jeg nå jobber og lærer mye mer effektivt enn før. I tillegg er stressnivået betraktelig redusert. I de neste tre-fire blogginnleggene skal jeg forklare dette nærmere og dypdykke ganske kraftig ned i denne materien. Har du ønske om å bli mer effektiv? Flinkere til å prioritere det som er viktigst først? Glede deg til å gjøre ting? Få kontroll på alt du skal gjøre og «ro i sjelen»? La oss i dette innlegget starte prosessen med et lite og lett, men veldig kraftig tips.

En gang jeg klagde litt og vegret meg for å ta fatt på noe jeg skulle gjøre i hagen, sa en onkel til meg:

«just do it»

Jeg grunnet en del på «just do it» de neste dagene, og begynte å si til meg selv før jeg skulle gjøre noe «just do it, Svend». Jeg fikk en aldri så liten aha-opplevelse i tiden deretter. Jeg fikk mer gjort, og jeg tenkte ofte over hvor utrolig lett ting var å gjøre.

Hvis en rett og slett bare setter i gang med noe, så blir det gjort. Hvis en utsetter det, så blir det ikke gjort. Det er så enkelt at det nesten er for trivielt å si det. Likevel må det sies, fordi mange sliter med at ting ikke blir gjort (særlig i digital sammenheng), og det kan være fordi en aldri kommer i gang. En kan selvsagt planlegge hvordan en skal gjøre ting, men dette er etter min mening en del av jobben med å gjøre det. Noen ting kan selvsagt ikke gjøres nå, kanskje fordi tiden ikke er inne eller fordi du mangler forutsetninger/ressurser for å gjøre det. La oss se bort fra det. Fordi av alt det du kan gjøre nå så har du to valg: Du kan gjøre det nå, eller du kan utsette det. Altfor ofte velger en å utsette det en burde ha gjort. Rydding. Oppvasken. Husvasken. Svare på en viktig e-post. Gjøre en øving. Lese en leksjon. Og så videre.

Det kan være fristende å utsette det du skal gjøre, men da blir det ikke gjort. Likevel utsetter de fleste ting de burde ha gjort. Hvorfor? Her er noen årsaker til at vi velger å utsette:

• For stor oppgave: Vi har en tendens til å utsette ting fordi oppgaven kan synes å være for stor, den overvelder oss (gjerne underbevisst) og vi kommer aldri i gang. I et senere innlegg skal vi se på GTD-metoden, som blant annet handler om å gjøre store oppgaver overkommelige ved å bryte dem ned til mindre deloppgaver som hver er ganske lette å løse.
• Vanskelig å konsentrere seg: Kanskje du ofte blir forstyrret, enten selvforskyldt eller av eksterne forhold? Kanskje du til og med underbevisst velger å utsette det du skal gjøre selv før du har rukket å bli forstyrret, fordi du antar (vet) at du kommer til å snarlig miste konsentrasjonen? Eller kanskje du er for trøtt og døsig til å ta fatt på nye ting du burde gjort? Eventuelt for lite konsentrert til å innse at det du holder på med er ferdig/godt nok, og så kommer du deg ikke videre? I et senere innlegg skal jeg ta opp noe som heter Pomodoro technique, som er en veldig konkret teknikk for å overkomme slike konsentrasjonsvansker.
• Du mangler motivasjon: Oppgaven er kjedelig og du ser ikke noe formål med det du skal gjøre. Dette kommer jeg også nærmere inn på i de kommende blogginnleggene om Evernote og GTD-metoden.
• Du mangler tiltakslyst: Også kalt «dørstokkmila». Jeg lærte et triks fra et blogginnlegg om 10 tips to beat procrastination (som betyr utsettelse). Det heter «the principle of momentum» og du verden hvor bra det fungerer i praksis for å klare å gjennomføre noe når du nettopp har sagt til deg selv «just do it». La meg forklare dette nærmere.

Tiltakslyst, eller mangel på tiltakslyst, er kanskje det største hinderet for å få ting gjort. For å forstå «the principle of momentum» så la oss dele det som skal gjøres inn i to steg:

1. det første du må gjøre for å starte på oppgaven, initielt
2. resten av oppgaven som skal til for å fullføre

Tenk over hvor enkelt det er å komme i gang med en oppgave. Hvis du for eksempel skal skrive en doktorgradsavhandling, så er det kjempelett å gjøre steg 1. Selv om avhandlingen skal bli 400 sider lang, er det fort gjort å lage et tekstdokument og lagre dette. Første steg av å male huset er kjempelett – det er bare å kjøpe maling. Lur deg selv i gang ved å anvende «just do it» på det enkle første steget, og la deretter «the momentum» ta over slik at oppgaven «drar seg selv videre». Da får du gjort det utroligste. Andre eksempler:

• «Kle på deg joggeskoene» og du er halvveis i gang med joggeturen.
• «Skriv ut denne ukens leksjon og klapp igjen lokket på datamaskinen» så får du roen du trenger for å lese tung teori uten distraksjoner.
• «Åpne skriveprogrammet ditt, skriv tittelen» og du er godt i gang med å få gjort øvingsoppgaven.
• «Grip tak i oppvaksbørsten og slå på vannet» og den skitne, uryddige oppvaskbenken blir raskt ryddet tom og ren.

Det som stadig oftere slår meg er at når jeg har gjort noe med denne tilnærmingen, så tenker jeg over at «heh, dette virket faktisk, det var jo bare å starte, og så ble resten gjort!!!». Og ofte slår det meg «dette tok det jo ikke lange tiden å gjøre».

Av og til har jeg utsatt å svare på en e-post, rydde eller liknende trivielle ting i ukesvis. Når jeg så endelig gjør det, viser det seg å ta kanskje tre, ti eller femten minutter. Det er flaut. Og dumt. For dumt. Men det skjer så altfor ofte. Ved å mentalt forplikte seg til å gjøre noe (en ting), deretter tenke «just do it» på det første steget og så la «the principle of momentum» ta over, så blir ting gjort. Enkelt og greit.

Dette gjelder spesielt for små oppgaver, ofte kjedelige og rutinemessige ting. For større og mer komplekse oppgaver kan vi også tenke «just do it» og satse på «the principle of momentum», men likevel trenger vi da ofte en mer helhetlig fremgangsmåte. Så la oss se nærmere på det. Men først i neste blogginnlegg – ellers blir det for mye på en gang. Både for deg som leser og for meg som bloggskribent!

Her er en flott video som oppsummerer: The science of procrastination in 3 minutes:

Dette innlegget har 12 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Det kommer stadig nye mobiletelefoner. Det er en rivende utvikling både på software-siden og hardware-siden. I går slapp Apple iPhone 5, og det har fått mye oppmerksomhet både i forkant og i etterkant. Vi skal ikke ta en gjennomgang av nyhetene ved den telefonen, men spør heller deg noen mer generelle spørsmål:

1. Kan mobiltelefonen brukes til læring? Hvordan?
2. Hva tror du kommer til å skje med app-er og HTML5 i årene som kommer?
3. Hvordan tror du mobiltelefonen vil prege livet til Ola Nordmann om 10 år?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)