itfag | Teknologi. Data. Læring. Deling.

aug/12

16

Pakke: Webfag

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder

Mange spør oss om pakker/kategorier av fag som naturlig hører sammen. Her er en liten forklaring til hva ulike web-relaterte fag handler om. Til slutt kommer jeg med en spesiell anbefaling av rekkefølge. Dersom du leter etter informasjon om programmeringsfag, så har vi skrevet blogginnlegg om det også.

  • Webutvikling 1: grunnleggende HTML, CSS og liknende. Fokuset er på å lære å lage en statisk webside.
  • Webutvikling 2: mer i dybden på hvordan en kan lage et dynamisk nettsted. Fokus er på å kunne forstå ulike teknologier og klare å benytte seg av ferdige løsninger som tilpasses. Slik kan du utvikle større nettløsninger raskt og effektivt og forstå (i bredden, ikke dybden) hvilke dynamiske komponenter som kan inngå i et større nettsted.
  • Webdesign: Du lærer teori om utforming av gode webgrensesnitt og websider, du får praktisk trening i CSS og det settes også fokus på universell utforming.
  • HTML5: Mange muligheter med dette nye markeringsspråket og en rekke API-er som følger med HTML5

Støttefag det kan være lurt å ta

  • Programmering i Visual Basic: I flere av webfagene forutsettes det at du har grunnlegggende programmeringsferdigheter. I dette faget lærer du om løkker, if-setninger, funksjoner og liknende. Syntaksen er anderledes enn i webfag som for eksempel PHP, men prinsippene er veldig nyttige å kunne.
  • Programmering i Java: I motsetning til Visual Basic, er Java-faget objektorientert. Det er fokus på if-setninger, løkker og andre grunnleggende programmeringsprinsipper, men i tillegg en introduksjon til objektorientering. Syntaksen er noe mer lik webfag som PHP, men Java har noe høyere vanskelighetsgrad enn Visual Basic.
  • Databaser og Databaser 2: Utvikling av webløsninger krever ofte at en har en database i bunn hvor data langtidslagres. Jo bedre forståelse for databaser, jo mer elegante webløsninger kan en lage. En avansert SQL-spørring kan spare deg for ganske mange linjer med programmering og leting etter feil.
  • XML: Nyttig grunnlagsfag for å gjøre datautveksling mer effektivt. Smart i kombinasjon med database-fagene. De som skal jobbe mye med Ajax-teknologi kommer ofte borti XML for datautveksling. Vi hadde før et fag på Ajax, men har faset det ut og heller tatt med noe jQuery etc i HTML5-faget.
  • Sosiale medier: Dette er et fag som i utgangspunktet gir innsikt i forretningsmessig bruk av sosiale medier. En lærer mye om ulike Web 2.0-tjenester. Men – de som kan programmering vil få et nytt perspektiv på sosiale medier i tillegg til det forretningsmessige, som kan berike webprogrammeringskunnskapene. Det å få erfaring med nye tjenester øver nemlig evnen til å tenke nytt om brukergrensesnitt og funksjonalitet på web. Det er lettere å få innsikt i hvordan slike tjenester må være konstruert for å virke rent teknisk, når en blir vant med å prøve dem i praksis.
  • Grunnleggende datafag: Vi har en rekke datafag som klassifiseres som grunnleggende: Datakommunikasjon, operativsystemteori og liknende. Slike fag bidrar til å styrke forståelsen for databehandling generelt, og det er ikke noe minus når en skal utvikle på web.

Anbefalt rekkefølge er sånn ca slik de står listet opp, med unntak av programmeringsfagene Visual Basic og Java. Dersom du mangler grunnleggende programmeringskunnskaper, så bør du ta et av disse to fagene før du starter på PHP, ASP.NET og HTML5. Kan du ikke databaseteori, bør du ta Databaser enten i parallell eller før du tar PHP/ASP.NET. Du trenger ikke databasekunnskap for å ta HTML5. Du vil derimot trolig ha glede av å kombinere HTML5 med enten PHP eller ASP.NET. XML kan være nyttig å ha uansett hva du tar (øke forståelsen for datarepresentasjon og utveksling mellom systemer). Vil du lære mer om for eksempel mobiltilpassede websider, bruke geo-lokasjon og lage brukervennlige web-applikasjoner, så er HTML5-faget aktuelt. Noen fag er mer teoretisk orienterte. Det betyr ikke at de er unyttige for pragmatikere. Tvert i mot. All erfaring viser at de som har en grundig teoretisk og metodisk forståelse vil lage mer solide løsninger.

Les om alle disse fagene på http://itfag.no og spør i kommentarfeltet om du lurer på noe.

Dette innlegget har 8 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Skrevet av: Svend Andreas Horgen (totalt 133 blogginnlegg)

8 comments

  • Olav Alexander Mjelde · 23. august, 2012, kl. 08:01

    Gode anbefalinger, men man kan faktisk geolokalisere uten å bruke HTML5 også. Men jeg tror nok HTML5 vil «ta av» mest pga. Adobe legger ned flash til mobile enheter.

    Geolokasjon kan man gjøre via W3C sine geolokasjonstjenester, ev. kan man bruke google til geolokasjon (veldig nøyaktig). Som failsafe kan man ha en ip-database. Alt er altså mulig å bygge opp med en kombinasjon av AJAX, google API-er og W3C API-er.

    W3C vil «trigge» en event i mobil/pc-nettleseren, google sine geolokasjon vil ikke gjøre dette (den bruker altså ikke gps-en til enheten, men google har god oversikt over ip-adresser, samt trådløse nett er geokodet (google streetview bilen logger trådløse nett også).

    Min erfaring er at på mobile enheter er folk villig til å gi fra seg lokasjon, men med en gang de sitter på en PC, blir de ofte mer skeptisk om nettleseren spør om den får lov å ta lokasjonen (dette vil den gjøre med W3C sin løsning, også med HTML5, vil jeg tro).

    ps. jeg har ikke noe nevneverdig erfaring med HTML5, men jeg tror nok at det er lurt å satse på. AJAX er nok også lurt, de fleste vil vel gjerne bruke gode rammeverk som JQuery, lage prediktive søk, o.a.

    • Author comment by Svend Andreas Horgen · 23. august, 2012, kl. 09:23

      Takk for god utdyping omkring geolokasjon. Jeg tror i likhet med deg at folk er vant til at mobilen skal være et nytteverktøy, og derfor ser på geolokasjon som en hjelp for å få full funksjonalitet fra ulike app-er. Geolokasjon på datamaskinen oppleves nok av de fleste mer som forsøk på å lære mest mulig om brukeren (for eksempel skreddersydd reklame).

  • Arild · 23. august, 2012, kl. 14:15

    Lurer litt på om det er fysisk mulig å fikse seg en pakke med it fag, ta disse på nett, og senere søke om å få ta en bacleor oppgave, og til slutt få graden?

    realfagene må man selvfølgelig ta i tilegg. men hvilke fag er det da nyttig å ta? dette er noe som vi som allerede jobber 100% men ønsker en annen utdanning en den man allerede har.

    Hvorfor tilbyr ikke HiST slike pakker?

    • Olav Alexander Mjelde · 23. august, 2012, kl. 15:40

      Ps. jeg kan jo ikke svare på vegne av HiST eller noen andre, men har du sett de forskjellige studiene man kan ta? I f.eks. informasjonsbehanlding kan du velge AJAX om du ønsker (lurer på om det var på 3.året).

      Det er ellers webprogrammering og div praktisk linux,m.m.Man kan ta betalfag over så lang tid som man ønsker (så vidt jeg vet), men faren er jo at studiet over tid vil forandre seg. (noen fag blir gjerne utdatert / erstattet). Jeg skal nå «fylle på» hos HiST, 4 fag nå til høst og 4 til våren.

      PS! Du må ev kjøpe fag innen 25. aug… Så du bør tenke litt fort 🙂

    • Author comment by Svend Andreas Horgen · 23. august, 2012, kl. 23:51

      Hei Arild,
      det å profilere pakker av fag som henger godt sammen er en god idé og noe vi kan bli bedre på. Vi klarer derimot ikke å lage så fleksible bachelor-grader at en kan ta de fagene en ønsker + bacheloroppgave og så få graden. Vi har laget en grad som heter Bachelor i Informasjonsbehandling. Den er på 3 år og har en veldefinert studieplan med forhåndsdefinerte emner som både gir studiet en viss profil og oppfyller visse krav til et bachelorstudium. Studiet er godkjent formelt og det er en større prosess å få godkjent et nytt studium. Det er mange med deg som skulle ønske seg muligheten til å velge mer fritt, men det er ikke så enkelt å få til i praksis.

      Men, når det er sagt så har vi forsøkt å lage studiet Bachelor i Informasjonsbehandling med relevante fag som gir ulike vinklinger til fagfeltet. Målet er at kandidatene som tar studiet skal få en grundig breddeforståelse og samtidig dybdekunnskap innen flere områder. Noen fag er fag en finner igjen i så og si alle IT-studier (for eksempel datakommunikasjon, operativsystemteori, programmering og prosjektfag), mens andre fag er spesielle for dette studiet for eksempel Lokale informasjonstjenester, Sosiale medier og HTML5).

      Dersom du bare ønsker å ta enkelte fag og ikke vil oppnå en treårig bachelorgrad (på totalt 180 studiepoeng), så er det som Olav sier bare å plukke de fag en interesserer seg for. Har en lyst til å starte med å ta noen fag, og senere ha mulighet til å hoppe inn et sted i studiet Informasjonsbehandling, så er det lurt å ta fag fra http://itfag.hist.no som inngår i Informasjonsbehandling. Se oversikten på siden http://hist.no/content/46695/Oppbygging-og-sammensetning for hvilke fag som inngår i studiet. Som du ser er det noen valgfag å velge mellom i løpet av studiet, men egentlig nokså begrenset. Det er rett og slett gjort for å opprettholde profilen til studiet. Det kan bli mindre endringer i årene som kommer, og det kan komme nye nettbaserte studier i tillegg til Informasjonsbehandling, men foreløpig har vi ingen konkrete planer om nye studier.

      Håper dette gav svar! Bare spør mer om du eller andre lurer på noe mer.

  • Pakke: Programmeringsfag · itfag · 29. august, 2012, kl. 09:36

    […] Pakke: Webfag […]

  • Inger-Lise Engen · 31. august, 2012, kl. 10:15

    Hei, interessant å lese om hva dere anbefaler i «webutviklingspakken» – jeg er igang med ASP.NET og Multimediaproduksjon i tillegg til Sosiale medier dette semesteret. Blir spennende å se hvordan det går 🙂

    • Author comment by Svend Andreas Horgen · 31. august, 2012, kl. 11:38

      Veldig god kombinasjon, Inger-Lise! Med kommentaren din innser jeg at jeg hadde glemt et viktig støttefag. I listen min hadde jeg nemlig ikke satt opp sosiale medier. Men det bør være med, fordi sosiale medier-faget gir innsikt i forretningsmessig bruk av sosiale medier. En lærer mye om ulike Web 2.0-tjenester. De som kan programmering vil dermed få et nytt perspektiv på sosiale medier i tillegg til det forretningsmessige, og det vil i tur trolig berike programmeringen. Det å få erfaring med nye tjenester øver evnen til å tenke nytt om brukergrensesnitt, funksjonalitet og også om hvordan slike tjenester må være konstruert for å virke rent teknisk. Jeg redigerer derfor listen min og føyer på sosiale medier som et tilleggsfag det kan være nyttig å ta. Takk for veldig bra innspill, Inger-Lise!

<<

>>

Theme Design by devolux.nh2.me