Mange studenter må jobbe om sommeren for å tjene noe ekstra. Noen sommerjobber gir skikkelig avveksling med fysisk aktivitet. Kanskje er en heldig og får seg en jobb som kan relateres til studiet. Det bør være flere fordeler med det: ekstra motivasjon, få nye knagger å henge kunnskapen på og i tillegg gode kontakter som kan være nyttig senere i arbeidslivet.

Er du student og har hatt sommerjobb i sommer som er relatert til IT? Legg igjen en kommentar hvor du sier litt om hva du jobbet med, dine erfaringer og hva du har lært. Vil du anbefale andre som studerer å skaffe seg en sommerjobb som er data-relatert? Har du noen triks for å skaffe seg en slik sommerjobb? Betyr det noe for studiesituasjonen din at du har hatt denne jobben?

Person med sommerjobb, Vrangfoss (CC-BY-SA svendah on Flickr)

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen

Programmering er viktig i dagens IT-bransje. Det kan være vanskelig å velge fokusområde. Her er en kort gjennomgang og oversikt over ulike programmeringsfag vi tilbyr, og noen ord om hva du lærer og hva som kan være lurt å ta.

Innføringsfag, krever ingen forkunnskaper

I disse fagene skal du lære grunnleggende prinsipper for programmering. Uavhengig av programmeringsspråk må du som skal programmere lære om variabler, datatyper, løkker, arrays (tabeller, matriser), funksjoner (metoder) og liknende. Det får du gjennom innføringsfagene.

• Programmering i C++: C++ har en syntaks som er småvanskelig å lære seg. C++ er mye brukt i bransjen og dersom du kan C++ vil du lett kunne lære andre språk senere. Faglærer: Ole Christian Eidheim.
• Programmering i Visual Basic: Dette språket er laget av Microsoft og har en noe særegen syntaks. Fordelen er at det er lett å jobbe i Visual Studio (utviklingsmiljøet) og lett å komme i gang. Faget tar ikke opp noe objektorientering, da det heller tas opp i det videregående faget Objektorientert programmering med systemarbeid (se nedenfor). Faglærer: Svend Andreas Horgen.
• Programmering i Java: Du lærer grunnleggende objektorientert programmering. Du lærer om klasser og objekter i tillegg til løkker, if-setninger, funksjoner og liknende. Faglærer: Vuokko-Helena Caseiro.

Visual Basic er nok enklest av de tre innføringsfagene. Java har noe høyere vanskelighetsgrad enn Visual Basic, men det gir et perfekt grunnlag for videre fag om objektorientert utvikling og mange i bransjen i dag etterlyser Java-kompetanse. Programmering i C++ er (etter min mening) vanskeligst, men veldig nyttig å kunne. Det er ikke noe minus å beherske C++ i dag. Tvert i mot. Det går an å ta flere av disse, men det er noe smør på flesk å både ta VB, Java og C++ så jeg anbefaler heller å fokusere på et av dem og gå i dybden på noe annet.

Videregående fag innen Microsoft-verdenen

Dette er fag du kan ta for å lære mer programmering utover det innføringsfagene tar opp. Du trenger ikke å ha tatt Visual Basic for å fortsette med et av disse, men må da bruke litt tid på å orientere deg i Visual Studio.

• Objektorientert programmering med systemarbeid: Dette er på 10 studiepoeng, og er et oppfølgerfag til Programmering i Visual Basic. Det fortsetter der Visual Basic-faget slapp, og går over på objektorientering, kobling mot databaser og liknende. MERK: Tar du både Visual Basic og dette faget får du totalt 15 studiepoeng og en relativt grundig innføring i databasedrevet programmering og forståelse for utvikling av et større system. Faglærere: Atle Nes, Tore Mallaug og Nils Tesdal.
• C#.NET: programmering med C#. Forutsetter kunnskap innen objektorientering. Faglærere: Mildrid Ljosland og Grethe Sandstrak

Videregående fag innen Java-verdenen

Det å dypdykke i Java er ikke dumt. I IT-bransjen er det stor etterspørsel etter dyktige Java-utviklere. I disse videregående fagene lærer du mer programmering utover det innføringsfagene tar opp.

• Videregående programmering i Java: Går i dybden på avanserte objektorienterte teknikker som arv, polymorfi, samarbeid og liknende. Faglærer: Nils Tesdal.
• Applikasjonsutvikling for Android: krever gode programmeringskunnskaper i Java. Dette er et veldig populært fag men en må ikke kaste seg uti det uten å ha nok forkunnskaper. Du lærer å lage apper til Android (mobiltelefoner). Du lærer også litt om MVC i dette faget. Faglærere: Mildrid Ljosland og Tomas Holt.

Andre videregående programmeringsfag

Her er en oversikt over noen fag som ikke klassifiseres som Java eller Microsoft:

• C++ for programmerere: En introduksjon til C++ for de som allerede kan et annet objektorientert språk fra før av. Faglærer: Else Lervik.

Nyttige støttefag

De som er interessert i programmering bør også vurdere å lære seg noe om databaseteori og systemutvikling. Typisk:

• Databaser: Fordi de aller fleste programsystemer lagrer informasjon i en database.
• Databaser 2: Fordi jo mer databaseteori du kan, jo smartere kode vil du utvikle (siden du gjør mer avanserte operasjoner på databasenivå).
• Teamarbeid: Grunnleggende om å jobbe sammen i grupper
• Eventuelt et eller flere grunnlagsfag for å forstå datakommunikasjon, operativsystemteori, datasikkerhet og liknende.

Web-programmering

Dersom du har interesse av programmering opp mot web, så les
blogginnlegget om webfagene våre. Vil har nemlig både PHP, ASP.NET, HTML5, Python og mer til.

Hvilket programmeringsspråk liker du best?

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag og Informasjonsbehandling

Dette innlegget er en del av tipsserien om effektivitet, og tar opp god bruk av e-post. Alt er basert på egne erfaringer, men jeg har lest mye om temaet og blitt inspirert både av Merlin Mann, bloggen Asian Efficiency og norske GTD-ere som for eksempel Morten Røvik og ikke minst en jeg deler kontorfellesskap med på Klosterøya i Skien (Atle Barcley). I dette blogginnlegget introduserer jeg noe av problematikken mange møter rundt e-post. Jeg har kommet fram til en god løsning som jeg nå – etter et års tid med uttesting og finpussing – mener fungerer veldig bra og har gjort meg mye mer effektiv og fokusert. Selv om innlegget er litt langt, håper jeg du leser og får noen gode tips du kan dra nytte av.

1. Problemstilling

Her er et utdrag fra innboksen i e-postklienten min slik den ser ut den 23.august 2012. Vi skal nå se litt nærmere på innholdet i figuren nedenfor.

Utdrag fra innboksen min

Figuren illustrerer noen vanlige problemstillinger som åpenbart utgjør noen utfordringer, som utdypet nedenfor:

• Mildrid vil at jeg skal tilsette en ny veileder. Det kan jeg ikke gjøre enda, for faget starter ikke opp før den 28.august. Denne type e-post bør gjøres på en viss dato.
• Monica vil at jeg skal hjelpe med å endre noe på fagsiden i Bedriftsøkonomi-faget. Det kan jeg gjøre med en gang. Det tar ca 10 minutter å gjøre endringen, men det haster ikke veldig siden faget skal gå først til våren. Denne type e-post har en tendens til å bli liggende og med tid og stunder «forsvinne» i innboksen slik at den ender opp ugjort.
• Studentum har sendt en henvendelse hvor en potensiell student vil ha mer informasjon fra oss. Det bør jeg gjøre så raskt som mulig. Det tar ca 10 minutter. Siden jeg akkurat nå har mange e-poster i innboksen, har den «forsvunnet» for meg og er ikke gjort selv om den ble mottatt for tre dager siden. Samtidig er dette veldig viktig å gjøre. Hvorfor gjorde jeg det ikke med en gang da, når dette er så viktig? Fordi jeg leste e-post sent en kveld på mobiltelefonen, og dermed ble e-posten markert som «lest» uten at jeg fikk gjort det i praksis. Dagen etter kom det veldig mange nye e-poster og så forsvant den i innboksen.
• Jeg har laget et tankekart på iPad over innholdet i en video jeg skal lage. Dette tankekartet har jeg sendt til meg selv på e-post, slik at jeg kan bruke det når jeg er klar til å lage videoen. Det tar ca 2 timer å lage en slik video, og jeg har utsatt det flere ganger allerede siden det å lage video er energikrevende, og det er så lett å utsette slike store oppgaver.
• Ingrid har sendt meg en e-post med informasjon som jeg kan bruke i forbindelse med en student-tilpasning. Det kan ta opptil 1 time å gjøre dette, og det har derfor blitt utsatt en stund allerede. Typisk fordi andre e-poster i innboksen er enklere å gjøre, og det kommer jo hele tiden nye e-poster så det er ikke noe problem å få utsatt denne type ting!
• May har sendt meg to e-poster med beskjed om å logge inn i ephorte (et annet system) og behandle student-tilpasninger der. Samme som over. Dette er arbeid som tar litt tid og er mer slitsomt å gjøre enn å svare raskt på nye e-poster.

Jeg mottar også ofte informasjon fra andre som kan være nyttig å ha uten at den skal gjøres noe med. I tillegg til utfordringene som innboksen ovenfor representerer, har jeg i mange år opplevd følgende:

• at innboksen raskt har blitt overfylt og jeg mister kontrollen på innholdet.
• at jeg har brukt mye tid på å organisere e-post i mapper de gangene jeg tvinger meg selv til å rydde opp i innboksen (noen ganger i året).
• at de fleste mappene har forblitt urørte, så alt arbeidet med organisering har vært bortkastet.
• at jeg formelig talt har «levd i innboksen». Det betyr at e-postklienten ikke bare er åpen, men sjekkes til stadighet, og at nye e-poster har en tendens til å bli gjort/prosessert før andre ting. Dette ødelegger fokuset på andre (viktigere) ting og gjør at ting ikke gjøres i den beste rekkefølgen.

2. Organisering av innboksen

Det fins flere måter å organisere e-posten sin på. Noen har det som bevisst strategi å ha alle e-poster i innboksen, og da blir det fort over 10.000 e-poster i innboksen. Dette er håndterbart (sies det) fordi en bare søker etter ting en husker å ha lest når en trenger informasjonen. Andre igjen prøver å ha et begrenset, håndterlig antall e-poster (alt fra 10 til noe hundre) i innboksen. Der har du også meg de siste årene. Da må en prøve å ta unna etter beste evne. Hovedproblemet er at en del e-poster blir liggende over altfor lang tid før de blir gjort noe med. Det er ikke noe galt i noen av disse strategiene, men når e-poster ligger lagret slik i innboksen på ubestemt tid eller for evig tid, må man i praksis stadig lese gjennom innboksen sin på jakt etter ting som skal gjøres. Det er fort å «bli vant til» at ting ligger der, og rett og slett (ubevisst) starte å overse gjøremålet eller informasjonen. Viktige ting kan forsvinne for godt og bli helt bortglemt. I tillegg leser du tittelinformasjonen for en rekke e-poster om og om igjen. Det er ikke bare tidkrevende, men kognitivt slitsomt og bidrar til å ta bort fokuset fra det du heller bør gjøre.

La oss dvele litt ved ordet «innboks». Hvorfor heter det «innboks»? Når noen sender deg en e-post, eller for den saks skyld en melding i itslearning, på Twitter, Facebook eller i et annet system, så må dette lagres et sted hvor du oppdager det. Det er noe som kommer «inn» og det lagres på et fast sted (analogi til en boks). Derfor kalles det innboks. Du har også en fysisk innboks i form av postkassen din utenfor huset ditt. Og da spør jeg: Hvem lar vel all sin post fra Posten Norge ligge ute i postkassen? Hvem tenker at «jeg lar denne regningen ligge noen uker til, for betalingsfristen er jo først om tre uker og jeg har ikke penger nok på konto akkurat nå», eller «wow, en flott informasjonsbrosjyre fra brannvesenet, den lar jeg ligge i postkassen min til jeg kanskje får bruk for det en dag», eller «nei, dette brevet fra bestemor var så langt å lese at det rekker jeg ikke nå, så jeg lar det heller ligge i postkassen min til en gang jeg får tid»…

Du skjønner hvor jeg vil, og det er lett å komme på argumenter for hvorfor du faktisk fjerner den innkommende posten fra postkassen din. Men hvorfor gjør da så mange det motsatte for elektronisk post, og lar innboksen i e-postklienten bli fylt opp? Det er selvsagt forskjeller mellom en fysisk postkasse og en digital innboks. En digital innboks kan ikke bli full på samme måte som en fysisk postkasse. En digital innboks er søkbar, så det er veldig raskt å finne det du vet du har mottatt. Vanlig post er enveis, mens e-post er for mange et kommunikasjonsmedium hvor samtaler pågår begge veier. Likevel synes jeg fysisk postkasse kan være et forbilde. Du tømmer den fordi den skal bli tom, men du kaster ikke nødvendigvis innholdet. Du prosesserer det. Noe må gjøres noe med snarlig (betale regninger). Noe må arkiveres i permer eller i safen. Noe blir kanskje liggende ubehandlet et sted inne i huset, men da er det i hvertfall tatt et steg bort fra den fysiske innboksen.

Hvilken strategi bør du så bruke på e-posthåndtering (og annen tilsvarende meldingshåndtering)? Min påstand er at for å jobbe effektivt digitalt, så må du gjøre det samme med dine digitale innbokser som med postkassen utenfor huset. Den må tømmes så godt det lar seg gjøre. Ikke for å få ting gjort, men for å få ting gjort så effektivt som mulig. Du har lov å være uenig, men jeg har prøvd mye og funnet ut at ved å legge om til tom innboks og en del andre strategier, blir premissene for god utnyttelse av tiden mye bedre. Her følger en beskrivelse på hvordan jeg gjør det i praksis med begrunnelse for hvilken nytteverdi jeg opplever.

3. Noen viktige prinsipper å følge

Hvordan håndterer jeg min e-post? Jeg prøver å følge noen enkle men kraftfulle prinsipper. Det å legge om har tatt tid, og det har blitt noen turer tilbake til gamle vaner (som er vonde å vende) men nå sitter det omsider og det er jeg glad for. Prinsippene er:

• Inbox-2-zero: På web kan du mange steder lese om strategien «Inbox to zero», for eksempel hos Merlin Mann på det anerkjente nettstedet 43folders. Det betyr å jobbe mot å ha tom innboks. Til enhver tid. Hver dag. Det klarer jeg (etter noe trening), og det er veldig kjekt. Og det er dette som er mye av nøkkelen for å lykkes med å legge om.
• 2 om dagen: Jeg leser e-post to ganger om dagen. Målet er å få tom innboks hver gang, og så fort som overhodet mulig. Deretter lukkes e-postklienten så jeg ikke varsles av nye e-poster i tide og utide. Jeg har fått det som rutine å sjekke mail på formiddagen og på ettermiddagen. Men IKKE som det første jeg gjør på morgenen. Ved å vente til ca kl 1030 eller 11, så vil du kunne svare de som trenger svar raskt og har sendt mail på formiddagen relativt raskt. Jeg tar runde nummer to kl 1430 typisk, men en kan også tenke senere på ettermiddagen.
• ARKIV-mappe: De e-poster jeg skal ta vare på fordi de kan være kjekke å ha, legger jeg i en mappe som heter ARKIV. Før spredde jeg e-postene i undermapper, men nå bruker jeg kun én mappe. Digital informasjon er jo søkbar, og da trenger jeg ikke å bruke tid på å kategorisere. Jeg vil heller bruke 2 minutter ekstra på å søke opp noe når jeg en sjelden gang trenger informasjon jeg vet/tror jeg har lagret, enn å bruke 15 sekunder på å kategorisere hver e-post i riktig mappe, samt en god del tid på å lage passende kategorier.
• Ingen slettevegring: E-post som kan slettes, sletter jeg. De trengs ikke mer. Delete-tasten brukes hyppig.
• 2-minutters-regelen: Dersom noe tar mindre enn 2 minutter å gjøre, så gjør jeg det med en gang. Da er det nemlig ferdig, og e-posten kan slettes eller arkiveres.
• Slå av varslinger: Varsling om ny e-post som popper opp visuelt eller med lyd, er det bare å slå av med en gang. Det gir ingen mening med mindre du har behov for å overvåke innboksen så du kan svare umiddelbart. De som trenger umiddelbar respons bør heller ringe, og du kan fortelle dine viktigste medarbeidere om at de kan ringe og ikke vil nå umiddelbart frem via e-post.
• Opprett gjøremål: Det som tar mer enn 2 minutter må gjøre, kan jeg ikke gjøre nå, fordi det bryter med prinsippene ovenfor. Det tar ikke bare for lang tid, men det er rett og slett feil prioritering å gjøre det. Slike e-poster må bort fra innboksen, fordi ellers blir ikke innboksen tom. I tillegg vil det være feil prioritering om ting som er helt ferskt ankommet vil «snike i køen». Derfor utsettes det. Noe bør selvsagt få snike i køen, men det skal ikke skje i innboksen. Jeg har funnet fram til en genial måte å gjøre dette på i praksis, og det viser jeg (med video) i neste blogginnlegg. Kort fortalt må jeg lage om e-posten til et (eller flere) aksjonerbart gjøremål i gjøremålslisten. Det er samtidig viktig å få med seg frister og omfanget på oppgaven som skal gjøres, og notere det ned i gjøremålet.

Tom innboks. Prosessen for å komme dit heter «inbox-2-zero», og kan med fordel gjøres daglig.

4. Hvordan sikre effektiv e-postkommunikasjon?

La oss se litt mer på hvordan du kan tenke omkring konkrete e-postsituasjoner, både kommunikasjon og behandling av innhold.

Effektiv behandling av e-postvarslinger: Abonnerer du på nyhetsbrev fra f.eks Computerworld, digi, it-avisen eller dinside.no/data? Det gjør jeg, men det tar fort mye (uplanlagt) tid siden slike nyhetsbrev har nyhetsingresser og lenker til web. Det er fort å bli fristet til å klikke på lenkene og lese, og vips er en i gang med både lesing og surfing av andre ting enn det en holder på med. Jeg anser for eksempel digi.no sitt nyhetsbrev som noe som tar mindre enn 2 minutter å behandle. Jeg skummer nemlig raskt gjennom og klikker på nyheter jeg vil lese, men jeg leser dem ikke. Jeg lagrer dem til fremtidig lesing med Instapaper. Det krever kun et tastetrykk i nettleseren min, og jeg klarer dermed å lese «lange» nyhetsbrev og lagre unna flere artikler for fremtidig lesing, på mindre enn 2 minutter. Du kan lese mer om håndtering av informasjon med Instapaper og RSS i et kommende blogginnlegg i denne tipsserien.

Jobb vs privat: Jobb eller skole bør skilles fra private e-poster. Det kommer an på hvor mye du får av hver type, men generelt kan en si at når du er i jobb-modus eller studiemodus så bør du ikke kunne distraheres med private ting. Jeg abonnerer på varsel på nyhetsbrev til privat-adressen min, så unngår jeg å bruke tid på prosessering av det i arbeidstiden (selv om jeg følger 2 minutters-regelen på nyhetsbrev som beskrevet i forrige kulepunkt).

Skriv lite: Jeg har tidligere hatt en tendens til å formulere litt vel lange e-poster. Det har jeg blitt mer bevisst på å unngå nå. For trenger en egentlig å formulere seg langt? Er mottakeren så blank at en må mate denne med teskje? Bryr mottakeren seg om hvorvidt du har formulert noe litt knotete? Hvis mottakeren ikke forstår alt innholdet eller ikke klarer å lese tilstrekkelig mellom linjene basert på det du har skrevet, så vil denne etterspørre mer informasjon. Derfor er det en dyd å prøve å formulere seg kort og konsist. Men selvsagt med måte.

Etter å ha brukt 30 sekunder på å formulere et svar (øverst) på denne e-posten jeg fikk (det blå nederst), så trykker jeg delete. Dermed er den ute av innboksen og jeg får svar på det jeg lurer på. Svaret mitt er kort. Jeg kunne også startet en leteaksjon i gamle e-poster og kvitteringer for å se om jeg var påmeldt.

Skriv når det trengs: Hvorfor sender du e-post til noen? Er det strengt tatt nødvendig å sende e-posten du tenker å sende? Hvis svaret er nei, så ikke send den. Hvis du kan kontakte personen på en annen måte og ikke foretrekker et skriftlig e-postsvar, så unngå e-post.

Skriv når du vil spare tid: Jeg skal gi en del studenter råd om hvilke fag de bør ta. De trenger informasjon som er skreddersydd til deres behov. Det er da en avveining hvorvidt det er best å ringe eller å ta det skriftlig. Tidsmessig trenger det ikke ta så mye tid å formulere et godt skriftlig svar, siden tekst kan gjenbrukes og det er mulig å skrive inn lenker til informasjon på web. Da oppfordrer du deg selv implisitt til å lage god informasjon på web i stedet for å skrive det inn i e-poster. Dette bør være ekstra relevant for de som forvalter informasjon og/eller får spørsmål som må besvares.

Skriv når du vil lære: Om du er student og har faglige spørsmål, så vil jeg også si at det er lurere å formulere seg skriftlig fordi da får du et skriftlig svar tilbake. Du lærer mye mer av å aktivt skrive selv enn av å spørre muntlig og kanskje gå glipp av/glemme det muntlige svaret. Hvorvidt du bør stille spørsmål via e-post, er en annen sak. Jeg oppfordrer alle studenter til å bruke diskusjonsforumet i faget til å stille faglige spørsmål. Da kan alle bidra og se diskusjonen, mens ved bruk av e-post er kommunikasjonen lukket for andre.

Del via andre fora enn e-post: Jeg har av og til idéer og ting jeg vil dele. Men er det da riktig å sende en e-post til kollegaer og andre mulig interesserte med dette? Kanskje. Men det kan være vel så nyttig å dele ting via sosiale medier som Facebook, Twitter og andre tjenester. Selv har jeg en del blogger jeg skriver på, både min private og ulike prosjektblogger. Har jeg en god idé om videoproduksjon, så skriver jeg det som blogginnlegg på snarfilm-bloggen (http://snarfilm.blogspot.com). Dette kan spres i sosiale medier, og så kan jeg eventuelt – hvis det er strengt tatt nødvendig – også sende lenken til blogginnlegget til andre på e-post. Da får jeg delt det jeg vil dele, og sjansen for å få innspill gjennom kommentarer fra andre er til stede.

Fornuftig bruk av vedlegg: I stedet for å formulere en veldig lang e-post, kan det være lurt å formulere det en skal si i et dokument som legges ved en kort e-post. Skriv på 1-2 linjer hva det dreier seg om, og henvis til vedlegget for mer informasjon. Hvorfor? Fordi folk har en tendens til å falle av når de leser lange e-poster, og tenke at «dette gidder jeg ikke lese nå, jeg kommer heller tilbake til dette senere». Og så blir det typisk bortglemt. Jeg tror det har noe med e-postklienten å gjøre. Har du lagt ved et dokument, så åpner gjerne mottakeren dette og enten leser det ferdig eller skriver det ut og leser i ro og mak senere. Det er lettere å utsette en e-post, fordi e-postene jo ligger i innboksen, mens dokumentet sier det seg selv at en må behandle der og da.

Lær deg snarveier i epostlklienten din: I min klient (Mail for Mac) trykker jeg Cmd+N for å skrive en ny e-post. Jeg trykker Cmd+Shift+D for å sende e-post (D står for deliver). Det er ikke mange sekundene en sparer fremfor å bruke mus og klikke på ikoner/menyvalg, men mange sekunder små utgjør en stor Å. Enda viktigere er at det er kognitivt mindre krevende å bruke innlærte tastekommandoer og du kan beholde fokuset på det du skal i større grad.

Svar inline: I min klient kan jeg markere tekst og så trykke på Reply-ikonet. Da vil det lages en ny e-post hvor kun den markerte teksten er med i svaret. Veldig effektivt og gir også et mer oversiktlig svar. I de tilfellene hvor avsenderen har stilt flere spørsmål eller kommer med mange ting som må besvares, så er det mer oversiktlig å svare «inline» enn å svare øverst/nederst. Se eksempel nedenfor.

Eksempel på svar fra meg hvor jeg svarer «inline» og bruker mye luft for å gjøre svaret mer oversiktlig. Innrykket og blå tekst er fra studenten, mitt svar i svart.

Bruk grupper: Definer grupper av mottakere du ofte sender til så slipper å huske adresser og skrive feil. På Mac gjøres det ved å lagre mottakere i adressebok-programmet, og lage en gruppe der. Har du en gruppe som heter «medstudenter» kan du bare skrive inn «meds» i til-feltet, og så foreslår mailprogrammet at det skal være medstudenter. Trykk enter, og alle adressene for disse personene settes inn i til-feltet.

Bruk spamfilter: Sjekk spam av og til så du ikke går glipp av mail du ønsker å få som har blitt feilaktig stoppet.

Bcc til deg selv: Send viktig e-post eller e-post med store vedlegg til deg selv som blindkopi ved å legge din adresse inn i Bcc-feltet. Da vet du at eposten ble riktig sendt. Det er i utgangspunktet unødvendig å sende Bcc til deg selv av alt du sender, men jeg vet noen som gjør det. Selv sender jeg av bare viktige ting som jeg vil arkivere. Dermed får jeg alt i ARKIV i stedet for å måtte lete etter viktige sendte e-poster i Sendt-mappen.

Velg å gruppere like e-poster: I noen e-postklienter (for eksempel den jeg bruker på Mac) kan e-post som hører sammen grupperes visuelt ved hjelp av en menyinnstilling. Det er nyttig særlig om en dialog pågår over lang tid. Grupperingen skjer også for meldinger du flytter til ARKIV, og det gir derfor ekstra mening å sende ting som Bcc til deg selv (se forrige punkt) og flytte dette til arkivmappen. Slik ivaretas og grupperes hele kommunikasjonen som er hendig hvis du har behov for å søke opp senere.

Tre e-poster om temaet «ang tilbudsbrevene» som er gruppert visuelt sammen av e-postklienten, selv om de ankom på ulike tidspunkt

Bruk Evernote som arkiv: Jeg gjør ikke dette selv, men har vurdert å gjøre dette for utvalgte, viktige e-poster. Du kan nemlig videresende en e-post til din unike evernote-adresse. Da dukker den opp som notat i Evernote. Hvorfor kan det være nyttig å flytte viktige e-poster som skal langtidslagres bort fra e-postklienten og over i Evernote? Fordi:

• Evernote er god på søk og organisering av informasjon.
• Du har trolig andre nyttige ting i Evernote allerede. E-posten hører kanskje mer naturlig hjemme i en Evernote-notatblokk enn i e-postarkivet ditt.
• Når du om ti år skal søke opp noe, så er det enklere å søke i ditt ene livsarkiv enn å måtte tenke over om informasjonen kan være i e-postklienten eller i et annet program.
• Du kan skrive ekstra notater i tillegg til e-posten som utdyper innholdet og gjør det lettere å bruke senere. Også bruk av tagging er et pluss.

Vurder å bruke regler: Jeg gjør ikke dette selv, men vet andre som har god bruk av regler som filtrerer innkommende e-post automatisk. En kan for eksempel lage en regel som flytter over alle nyhetsbrev i en temp-mappe, og så sjekke denne en gang i uken i stedet for daglig. Jeg har for øvrig tidligere en periode brukt programmet MailActOn som i korte trekk lar deg sette opp regler og tilordne hurtigtaster for å få disse reglene utført. En nyttig regel er for eksempel «Flytt til arkiv». Da kan du ved hjelp av tastaturet lynraskt flytte en melding til arkiv-mappen. Reglene kan skreddersys som du vil. Jeg antar at tilsvarende fins for Windows- og Linux-klienter.

Vurder å bruke plugins: Et populært tillegg er MailTags som gjør det mulig å registrere mer informasjon om en e-post: nøkkelord, prosjektinformasjon, forfallsdatoer og liknende. Jeg trenger derimot ikke dette selv, fordi gjøremålslisten tar seg av denne type ting. YMMV.

5. Mobiltelefonen er ikke så effektiv som du kanskje tror

I dag har veldig mange en mobiltelefon med mulighet for å lese e-post. På for eksempel iPhone vil Mail-ikonet som standard vise antall uleste e-poster, og det blir da fristende å sjekke e-posten.

Innstillinger i varslingssenteret på mobiltelefonen avgjør hvilken informasjon du får. Her er varsling av nye e-poster slått tilnærmet av. Det er lurt!

Det er veldig smart å kunne ha muligheten til å sjekke e-post via mobilen, for eksempel når du er på reise. Men det er ikke veldig tidseffektivt å bruke tid opptil flere ganger om dagen på å sjekke e-post via mobilen. Her har jeg blitt streng med meg selv den siste måneden. Jeg har rett og slett flyttet Mail-ikonet på iPhonen til skjerm nummer to. Bort fra syne. I tillegg har jeg fjernet varslingen hvor jeg ser antall uleste meldinger fra ikonet ved å gå til varslingssenter og sette 0 på «Merk programsymbol». Det er nemlig ikke interessant å vite hvor mange nye e-poster jeg har fått. Jeg vet at jeg stort sett alltid får nye e-poster, og disse behandler jeg inntil to ganger om dagen. På datamaskinen. I henhold til prinsippene skissert tidligere i dette blogginnlegget. Fordi:

• det går raskere på datamaskinen
• det er lettest å gjøre ting om til gjøremål på datamaskinen
• det er mulig å svare raskt på ting som må besvares (noe som ikke er tilfelle på mobilen)

Huh, øh..!!?? tenker du kanskje. Det er jo lett å gjøre dette på mobilen. Joda, men det går raskere på datamaskinen. Dødtid du har hvor du vil bruke mobiltelefonen (for eksempel på reise) kan du derfor heller vie til andre gjøremål og app-er enn e-posthåndtering. Jeg må legge til at jeg ofte sjekker mail på jobb-reise med mobilen, men da prøver jeg å bare skumme gjennom på jakt etter ting jeg må gjøre mens jeg er på reise. Alt annet prosesserer jeg når jeg er hjemme igjen og foran datamaskinen. Det sparer jeg mye tid på.

Det er nyttig å kunne sende e-post via mobil. Jeg bruker ofte muligheten til å sende meg selv gjøremål via andre app-er eller via nettleseren på mobilen. I så måte fungerer mobilen som utboks for å sende ting til e-post-innboksen min slik at jeg i neste runde (på datamaskinen) kan håndtere dette og få det inn i gjøremålislisten. Vi skal senere også se på bruk av gjøremålsliste via mobil, men det å sende seg selv e-post med gjøremål er ofte veldig effektivt, særlig ved behandling av større informasjonsbolker.

6. Konkret eksempel: Behandling av e-posten fra Mildrid

Helt først i dette blogginnlegget kunne du se fra innboksen min at jeg fikk en e-post fra Mildrid. Den er av en type gjøremål som jeg trenger ca 5-15 minutter på å løse, men det største problemet er at jeg ikke kan gjøre det før om en uke. Derfor gjør jeg følgende:

• Jeg sender et svar til Mildrid om at det vil ta en uke før noe skjer med denne saken (tar 1 minutt å sende et slikt svar). Dermed vet Mildrid at jeg er på saken og kan unngå å spørre meg om jeg har fått sett på det. Om du får oppgaver fra eksterne er det også kundevennlig å gjøre det på denne måten. De fleste aksepterer at de må vente en stund, bare de får vite om det først. Se figur nedenfor.
• Jeg oppretter deretter et gjøremål i todo-listeprogrammet mitt (OmniFocus). Der skriver jeg som tittel på gjøremålet at jeg må skaffe veileder til det aktuelle faget, dato for når gjøremålet skal vises i «Due-listen» og litt annen metainformasjon. Se figur nedenfor. Originalmailen til Mildrid er limt inn i gjøremålet som notat. Dermed kan jeg gå tilbake til e-posten ved behov.
• Jeg kan nå enten slette e-posten, eller lagre den i ARKIV i fall jeg tror jeg har bruk for den senere. Den er uansett borte fra innboksen min.

Mildrid får beskjed om at jeg er på saken, og estimert tidspunkt for svar.

E-posten fra Mildrid har ingen verdi i seg selv. Det er innholdet hennes som har verdi. Hun kunne spurt meg muntlig, men hun sendte e-post. Det jeg må gjøre er å skrive ned i min gjøremålsliste hva som skal gjøres. Og jeg må selvsagt gjøre det i praksis. God bruk av gjøremålsliste skal jeg utdype mer i et kommende blogginnlegg.

7. Oppsummering

Dette innlegget har tatt opp de tingene jeg mener er viktigst med tanke på effektiv bruk av e-post. Etter å ha innsett at jeg ikke jobbet optimalt, prøvde jeg å sette e-posthåndtering i system, og også å integrere med øvrige effektivitetssystemer. Jeg kan ikke understreke nok hvor nyttig dette har vært for min egen del, og det er derfor jeg valgte å skrive dette innlegget og også resten av tipsserien. Kort fortalt handler det om å strebe etter en tom innboks, sjekke e-post sjelden, jobbe etter noen prinsipper som sikrer effektivitet og orden hver gang du behandler e-postene dine, og å være bevisst på hvordan du bruker e-post som kommunikasjonsmedium. Er dette relevant for deg som student? Du mottar kanskje ikke så mye e-post? Nei vel, men i en jobb-situasjon vil du motta mye (MYE) e-post. Gode arbeidsvaner fra starten av er gull verdt.

Hva mener du? Appellerer en slik bruk av e-post til deg, eller har du funnet fram til andre effektive måter å jobbe med e-post på? Du har kanskje egne erfaringer – del gjerne dine tanker i kommentarfeltet. Lurer du på noe, så bare spør.

Dette innlegget har 12 kommentarer. Gjerne bidra :-)

På denne bloggen kan du som kjent lese om data, teknologi, utfordringer og nøtter, studentaktiviteter, informasjon om forskningsarbeidet vårt, intervjuer med næringslivet og mye mer. Og ikke minst en nyoppstartet tipsserie med effektivitetstips.

Det kan derimot være slitsomt å følge med fordi nye blogginnlegg kommer i ny og ne, uten noe fast mønster. Noen velger å besøke bloggen av og til og lete etter nye ting siden sist. Det er ikke effektivt. Noen abonnerer via RSS. Det er effektivt, men en risikerer å gå glipp av ting om en har for mange RSS å følge med på. Mange synes det er mer lettvint å abonnere på nye blogginnlegg via e-post. Derfor har vi ordnet med en slik ny funksjonalitet fra og med nå i dag. Se i høyremargen på bloggen og legg inn e-postadressen din i høyremargen. Deretter får du nye innlegg tilsendt på e-post automatisk. Du kan også stille inn om du vil varsles umiddelbart, daglig eller få ukessammendrag. Må også få si tusen takk til @macgeeky og @evabra for god hjelp på Twitter om hvordan en setter opp e-postvarsling.

Håper du synes dette er nyttig. Hva har du gjort så langt for å få med deg nye blogginnlegg vi skriver, forresten? Vil du benytte deg av e-postvarslingen fremover? Interessant å høre!

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder

Mange spør oss om pakker/kategorier av fag som naturlig hører sammen. Her er en liten forklaring til hva ulike web-relaterte fag handler om. Til slutt kommer jeg med en spesiell anbefaling av rekkefølge. Dersom du leter etter informasjon om programmeringsfag, så har vi skrevet blogginnlegg om det også.

• Webutvikling 1: grunnleggende HTML, CSS og liknende. Fokuset er på å lære å lage en statisk webside.
• Webutvikling 2: mer i dybden på hvordan en kan lage et dynamisk nettsted. Fokus er på å kunne forstå ulike teknologier og klare å benytte seg av ferdige løsninger som tilpasses. Slik kan du utvikle større nettløsninger raskt og effektivt og forstå (i bredden, ikke dybden) hvilke dynamiske komponenter som kan inngå i et større nettsted.
• Webdesign: Du lærer teori om utforming av gode webgrensesnitt og websider, du får praktisk trening i CSS og det settes også fokus på universell utforming.
• HTML5: Mange muligheter med dette nye markeringsspråket og en rekke API-er som følger med HTML5

• Webprogrammering i PHP: Serversideprogrammering, lær å lage dynamiske løsninger opp mot en database
• Webprogrammering i ASP.NET: Serversideprogrammering, søsterfag med PHP men rettet mot Microsoft-teknologien .NET
• Webprogrammering med Python: Introduksjon til Python med fokus på webutvikling

Støttefag det kan være lurt å ta

• Programmering i Visual Basic: I flere av webfagene forutsettes det at du har grunnlegggende programmeringsferdigheter. I dette faget lærer du om løkker, if-setninger, funksjoner og liknende. Syntaksen er anderledes enn i webfag som for eksempel PHP, men prinsippene er veldig nyttige å kunne.
• Programmering i Java: I motsetning til Visual Basic, er Java-faget objektorientert. Det er fokus på if-setninger, løkker og andre grunnleggende programmeringsprinsipper, men i tillegg en introduksjon til objektorientering. Syntaksen er noe mer lik webfag som PHP, men Java har noe høyere vanskelighetsgrad enn Visual Basic.
• Databaser og Databaser 2: Utvikling av webløsninger krever ofte at en har en database i bunn hvor data langtidslagres. Jo bedre forståelse for databaser, jo mer elegante webløsninger kan en lage. En avansert SQL-spørring kan spare deg for ganske mange linjer med programmering og leting etter feil.
• XML: Nyttig grunnlagsfag for å gjøre datautveksling mer effektivt. Smart i kombinasjon med database-fagene. De som skal jobbe mye med Ajax-teknologi kommer ofte borti XML for datautveksling. Vi hadde før et fag på Ajax, men har faset det ut og heller tatt med noe jQuery etc i HTML5-faget.
• Sosiale medier: Dette er et fag som i utgangspunktet gir innsikt i forretningsmessig bruk av sosiale medier. En lærer mye om ulike Web 2.0-tjenester. Men – de som kan programmering vil få et nytt perspektiv på sosiale medier i tillegg til det forretningsmessige, som kan berike webprogrammeringskunnskapene. Det å få erfaring med nye tjenester øver nemlig evnen til å tenke nytt om brukergrensesnitt og funksjonalitet på web. Det er lettere å få innsikt i hvordan slike tjenester må være konstruert for å virke rent teknisk, når en blir vant med å prøve dem i praksis.
• Grunnleggende datafag: Vi har en rekke datafag som klassifiseres som grunnleggende: Datakommunikasjon, operativsystemteori og liknende. Slike fag bidrar til å styrke forståelsen for databehandling generelt, og det er ikke noe minus når en skal utvikle på web.

Anbefalt rekkefølge er sånn ca slik de står listet opp, med unntak av programmeringsfagene Visual Basic og Java. Dersom du mangler grunnleggende programmeringskunnskaper, så bør du ta et av disse to fagene før du starter på PHP, ASP.NET og HTML5. Kan du ikke databaseteori, bør du ta Databaser enten i parallell eller før du tar PHP/ASP.NET. Du trenger ikke databasekunnskap for å ta HTML5. Du vil derimot trolig ha glede av å kombinere HTML5 med enten PHP eller ASP.NET. XML kan være nyttig å ha uansett hva du tar (øke forståelsen for datarepresentasjon og utveksling mellom systemer). Vil du lære mer om for eksempel mobiltilpassede websider, bruke geo-lokasjon og lage brukervennlige web-applikasjoner, så er HTML5-faget aktuelt. Noen fag er mer teoretisk orienterte. Det betyr ikke at de er unyttige for pragmatikere. Tvert i mot. All erfaring viser at de som har en grundig teoretisk og metodisk forståelse vil lage mer solide løsninger.

Les om alle disse fagene på http://itfag.no og spør i kommentarfeltet om du lurer på noe.

Dette innlegget har 8 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag og Informasjonsbehandling

Om du jobber eller studerer, så har du begrenset med tid. Utnytter du tiden din godt? 

Vi starter nå en tipsserie på denne bloggen som viser hvordan ulike verktøy og strategier kan bidra til økt effektivitet. Bli mer produktiv. Få bedre fokus når du gjør ting. Spar tid. Reduser stressnivået. Få oversikt og kontroll over informasjonen du prosesserer. Lag gode arbeidsflyter. Utnytt datamaskinens programvare bedre. Er dette ting som appellerer til deg, så er tipsserien trolig verdt å følge med på. 

Plan for innlegg i denne tipsserien (kan bli endringer underveis):

1. Effektiv håndtering av epost
2. Just do it
3. Årsplan
4. Kan GTD-metoden være nyttig for deg?
5. Gjøremålslisten (video)
6. Evernote (mini-tipsserie i 12 deler)
7. GTD for studenter
8. Dropbox
9. God bruk av kalender og kontaktliste
10. Pomodoro, eat that frog og clear to neutral
11. Samarbeid med Google Docs, Office 365, Etherpad og liknende
12. TextExpander: skriv (eller kod) supereffektivt.
13. Launchbar: Kommandobasert tankesett integrert i grafisk operativsystem
14. Passoradministrator: effektivt og trygt
15. Hvorfor bør du lære deg snarveier og triks i operativsystemet du bruker
16. Smart bruk av Excel og teksteditor
17. Faglig læring/støttestoff via RSS
18. Forslag til effektiv informasjonshåndteringsflyt som virker, hvor Instapaper inngår, integrasjon med RSS
19. Faglig læring/støttestoff med podcast og videoer på en effektiv måte
20. Skjermbilder og skjermopptak for mer effektiv visuell kommunikasjon med medstudenter og lærere
21. Produktiv bruk av mobil. Og om å ta helt fri når du har fri
22. Nyttig bruk av sosiale medier for læring
23. Kanskje andre ideer dukker opp etterhvert. Har du noen supertips, så er det mulig å gjesteblogge

Det er vanskelig å gi noen entydig fasit på hvordan akkurat du kan jobbe mer effektivt digitalt. Folk lærer og jobber på ulike måter. Faglige bakgrunnskunnskaper og interesser varierer. Digitale ferdigheter spiller inn (selv om de kan øves opp). Dessuten har folk forskjellige preferanser når det kommer til nytteverktøy: alt fra nettlesere til operativsystem, programvare, app-er, Web 2.0-tjenester og sosiale medier har ulik verdi og bruksmønster fra person til person. 

Du oppfordres til å lese denne tipsserien fra to perspektiver: 

• Tilpasning: På hvilken måte kan du bruke noe av det som tas opp slik at det blir nyttig i din situasjon? 
• Mulighetsrommet: Kan det være at noe du gjør i dag ikke er optimalt? Er det rom for endring av dine rutiner og arbeidsmåter? 

Erfaringene som deles i denne tipsserien er personlige. Undertegnede er ingen ekspert på feltet, men har over lengre tid fokusert på å bli mer effektiv og jobbe smartere ved å investere tid i å lære programvare, lære strategier og utvikle/tilpasse gode arbeidsflyter. Du får derfor ta tipsene som det de er: tips og erfaringsdeling. Forhåpentligvis blir noe nyttig for deg. Noen eksempler tar opp og viser skjermbilder fra programmer for Mac, men skal da prøve å  skrive så generelt at essensen kommer fram og prøve å gi tips til samme type programvare på andre plattformer slik at det blir nyttig uansett hva du bruker.

Kanskje vil du finne noe i noen av innleggene som kan gjøres anderledes eller har egne erfaringer? Eller har du spørsmål? Legg gjerne igjen kommentarer. 

Spre gjerne lenken til denne tipsserien til andre. Lenken er http://bit.ly/tipsogtriks

Tanken er å få til ca et innlegg i uken. Rekkefølgen på innleggene er ikke bestemt enda. Hva vil du høre om først?

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag og Informasjonsbehandling

Som studieleder for nettbaserte fag gjennom itfag samt det nettbaserte studiet Bachelor i Informasjonsbehandling får jeg en del spørsmål både på telefon og e-post. Her er ting som mange typisk lurer på. Har du flere spørsmål? Legg gjerne igjen en kommentar.

Hvor mye datarelatert bør man kunne på forhånd for å studere nettbasert hos dere?

Ikke noe særlig. Du bør kjenne til hvordan å bruke e-post, Internett og basis-operasjoner som kopier/klipp/lim, lagre et bilde, finne igjen filer på egen datamaskin, installere programmer og liknende. Rent itfaglig skal du jo lære det som faget tar opp, og i så måte starter fagene på scratch. Skulle du se at du mangler noen data-teknikker eller ferdigheter, så snakk med faglærer og få gode råd til hva du kan gjøre av ekstra-innsats. Merk at noen fag lister krav til forkunnskaper eller anbefalte forkunnskaper, og i slike tilfeller bør du selvsagt oppfylle disse før du starter med faget. Mange bommer på programmeringsforkunnskaper. Les slike nøye og spør faglærer hvis du er i tvil.

Hvilket operativsystem anbefaler dere meg å bruke i studiene?

Det spiller ikke noen rolle om du velger å bruke Windows, Mac OS X eller Linux (eller andre) som operativsystem. Du må ha en datamaskin og (god) nettilgang. Lærestoff og læringsaktiviteter distribueres gjennom læringsplattformen itslearning. Du trenger derfor tilgang til Internett. I de fleste fag benytter vi gratis, plattformuavhengig programvare. I noen fag må du kanskje installere Windows-basert programvare som typisk krever Windows i bunn. Mange ønsker å installere lokalt på egen maskin for å jobbe mest mulig effektivt. Men hva gjør Mac/Linux-brukere da, eller de som sitter på «feil utgave» av Windows? Vi tilbyr i slike fag at du kobler deg til såkalte virtuelle maskiner (via remote desktop) på HiST og gjør bruk av programvaren virtuelt, over Internett. Slik kan du for eksempel programmere i ASP.NET eller VB eller C# i utviklingsmiljøet Microsoft Visual Studio uten å måtte installere det på egen maskin. Vi har også en avtale med Microsoft som gjør at studenter kan laste ned en god del Microsoft-programvare helt gratis (kalt MSDNAA).

Trenger man noe tilleggsutstyr som for eksempel web-kamera

I noen få fag er det krav om samtidighet, såkalt synkron undervisning. I disse er lyd (mikrofon) viktig. De fleste datamaskiner i dag har innebygget mikrofon, men for bedre lydopplevelse anbefales headset. Det er et pluss med webkamera, men ikke noen nødvendighet. Merk at det er relativt få fag som har slike synkrone læringsøkter per i dag. I stadig flere fag prøver vi ut såkalte webinarer som er synkrone, men først og fremst som frivillig aktivitet og supplement til øvrig lærestoff.

Anbefaler dere å bruke nettbrett eller mobile enheter i studiesammenheng?

Både ja og nei. i utgangspunktet er det ikke tilstrekkelig med mobile enheter alene, men det kommer an på hvilket fag du tar. Vi baserer oss stort sett på PDF-basert lærestoff og videoer, og det spiller smertefritt på slike enheter. Det kan derimot være vanskeligere å få tilgang til itslearning, men itslearning-utviklerne jobber med å gjøre læringsplattformen stadig mer mobilvennlig. Som supplement til datamaskin er mobile enheter ypperlige. Her er et konkret tips til hvordan du kan bruke tankekart på iPad. Følg med på bloggen vår fremover for flere konkrete tips til god/kreativ bruk av mobile enheter i studiesammenheng.

Hvor stor arbeidsmengde har fag hos dere?

En normalstudent fullfører 30 studiepoeng hvert semester (halvår). De nettbaserte fagene starter opp ca 1.september/1.februar og har eksamensperiode i desember/mai. De fleste fag er på 5 studiepoeng. Et 5 studiepoengsfag er like stort omfangsmessig for en campusstudent som en nettstudent, men nettstudentene har ikke like langt semester, så en må beregne litt mer tid per uke som en studerer fulltid via nett. I praksis betyr det litt mer enn en dags arbeid per uke per 5 studiepoeng for nettstudentene om en regner matematisk på det. Det må også nevnes at forkunnskaper varierer. Noen studenter kan mye fra før av, andre kan lite. Noen lærer fort, andre trenger mer tid. Ambisjonsnivået spiller selvsagt også inn. Med mindre det står krav til forkunnskaper eller anbefalte forkunnskaper i fagbeskrivelsen, vil faget ta utgangspunkt i en normal students læringshastighet og forutsetninger for å ta faget. Noen vil også oppleve variasjon i hvor mye de må jobbe fra fag til fag. Det er lurt å ikke ta seg vann over hodet – ta heller litt mindre enn maksgrensen din og fokuser heller på å gjøre det ekstra bra i de fagene du tar.

Ulike studenter har ulike preferanser for læring. Vi prøver å tilby varierte muligheter samtidig som vi vil lede alle gjennom et obligatorisk minimum av aktiviteter. I de fleste fag er det et visst antall øvingsoppgaver som må være godkjente, og gjerne noen læringsaktiviteter som enten er frivillige eller obligatoriske. Noen fag har prosjekt eller andre vurderingsformer. Minimum innsats blir da å gjøre alle de obligatoriske øvingene og aktivitetene og selvsagt gjennomføre fagets vurderingsform (enten det er eksamen eller andre vurderingsformer). For maksimalt utbytte bør du bruke de mulighetene faglærer har lagt opp til, for eksempel se videosnutter, jobbe med lærestoff og støttelitteratur, diskutere i forum (stille spørsmål, gi svar, dele idéer, …), ta undersøkelser, gjøre flervalgstester, søke på nettet, gjerne bruke sosiale medier til ekstra læring og så videre.

Er det mulig å jobbe ved siden av studiet eller kan det fort bli for mye?

Det kommer først og fremst an på hva du mener med studium. Starter du på det treårige bachelorstudiet Informasjonsbehandling så er du en fulltidsstudent og bør da ikke jobbe mer enn du ellers ville gjort som fulltidsstudent. Tar du et eller to enkeltfag via itfag, så vil du kanskje bare ha 1/6 eller 1/3 belastning av det en fulltidsstudent gjør. Da kan du klare å kombinere med 100 % stilling. Det kommer uansett an på vanskelighetsgraden i faget/fagene du tar, din jobbsituasjon, dine forutsetninger og din arbeidskapasitet. Dersom du er i tvil, så start gjerne med å ta et fag eller to. Da får du en god følelse med hvor mye du kan klare fremover. Se også forrige spørsmål.

Får man graden «kandidat» etter å ha studert hos dere i 1 år?

Nei. Dersom du ønsker å tilegne deg en grad så er det minste vi deler ut en bachelorgrad, typisk «Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling» (et treårig studium som består av 180 studiepoeng).

Hvilken dokumentasjon får man ved å ta enkeltfag hos dere?

Hvis du tar et eller flere enkeltfag får du kursbevis tilsendt ved å kontakte studieadministrasjonen. Du kan også hente ut karakterutskrift fra Høgskolen i Sør-Trøndelag med oversikt over karakterer i de fagene du har fullført. Merk at selv om du tar mange fag, har du ikke fått en grad. Dersom du planlegger å studere nettbasert for å få en grad eller komme inn på et masterstudium, bør du starte på for eksempel det treårige studiet Bachelor i Informasjonsbehandling.

Jobber studentene i grupper sammen med andre?

I de fleste fag jobber studentene individuelt. Dette fordi det erfaringsmessig viser seg å være vanskelig å samle studenter samtidig på nett (fordi vi ønsker å tilby mest mulig fleksible nettstudier). I de fagene hvor det kreves gruppearbeid, deler faglærer inn i grupper eller gir studentene tydelig informasjon om hvordan de skal gå frem for å danne grupper. MEN: Det har mye for seg å jobbe sammen gruppevis. De som vil står fritt til å selv (på eget initiativ) danne grupper og jobbe sammen.

Hvor mye fysisk undervisning er det?

Det er ikke noen fysisk undervisning i studiet Informasjonsbehandling, og heller ikke i fagene du kan kjøpe via http://itfag.hist.no. Alt foregår nettbasert og det meste er asynkront, med unntak av eksamen i en del fag. I noen få fag er det krav om samtidighet i undervisningen, såkalt synkron undervisning. Da kreves det tilgang til mikrofon og er en fordel med webkamera men ikke noe krav. Teamarbeid er et eksempel på et slikt fag.

Hvorfor er det ikke bare digitale eksamener i et IT-studium?

I stadig flere fag kjører vi nettbasert eksamen som gjør at du kan ta eksamen hjemmefra. I noen fag er det ikke eksamen i det hele tatt, men underveisvurdering. De fleste fag har likevel fortsatt skriftlig eksamen på papir. Vi skulle gjerne hatt både digitale eksamener og fleksible eksamener i alle fagene våre, men det er noen (større) administrative utfordringer og vi er ikke helt der enda (dessverre). Vi er nok såpass tradisjonsbundne at vi har en eksamensperiode i desember (høstsemesteret) og en i mai (vårsemesteret). Dersom en ønsker å starte på et fag i et semester men ikke rekker å fullføre, så kan en ta eksamen (og det som evt mangler av innleveringsarbeider) et senere semester.

Hvordan finner jeg ut hvilke fag som har eksamen og ikke?

Gå inn på ønsket fag på http://itfag.hist.no og les om vurderingsformen der. Her er forresten en liste over de fagene per høst 2012 som ikke har eksamen. De gir enten karakter eller bestått/ikke bestått basert på øvingsopplegg og prosjektarbeid underveis i semesteret:

• Applikasjonsutvikling for Android
• Applikasjonsutvikling for Windows Phone (nyhet våren 2013)
• Digital fotografering
• IKT i læring
• IT, miljø og samfunn
• Lokale informasjonstjenester
• Multimedieproduksjon
• Sosiale medier
• Stort IT-prosjekt i drift av datasystemer
• Stort IT-prosjekt i informasjonsbehandling
• Teamarbeid
• Web 2.0 og coaching for lærere etter Vitae-metoden
• Webdesign
• Webprogrammering i ASP.NET
• Webprogrammering i PHP

Altså 15 fag totalt som ikke har eksamen. Alle de andre har eksamen, men noen av dem har som tidligere nevnt nettbasert hjemmeeksamen.

Hvordan foregår eksamen i praksis? Må jeg reise til Trondheim?

I de fag som har skriftlig eksamen må du avtale med en eksamensskole der du bor, eller ta eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Du slipper altså å reise til Trondheim. Les mer om bestilling av eksamensskole her:
http://hist.no/aitel/eksamen/itfag/.

Må jeg vurderingsmelde meg i fag som ikke har fysisk eksamen?

En del fag har enten 2-dagers hjemmeeksamen, nettbasert eksamen (kan tas hjemme), eller kanskje til og med ingen eksamen med godkjent/ikke godkjent basert på arbeider underveis. MEN: Du må likevel vurderingsmelde deg. Du må nemlig «si fra» til administrative systemer ved HIST at du har tenkt å fullføre faget. Det er dette som er vurderingsmelding i praksis. Det gjøres ved å logge inn på Studentweb. Kontakt Ingrid Island på ingrid.island alfakrølle hist.no (735 59 564) for mer hjelp til dette om du ikke får det til eller er usikker på om du er korrekt oppmeldt. Når du har meldt deg opp til «eksamen», det vil si til «vurdering» så kan det likevel være at du ombestemmer deg og ikke vil gjennomføre faget. Når du er vurderingsmeldt, så brukes 1 av 3 forsøk totalt på å ta faget. Dersom du ombestemmer deg så kan du (innen en frist som jeg ikke har i hodet) trekke deg fra vurderingen. Dette gjøres også på studentweb, og i så fall brukes ikke forsøket opp.

Hvorfor står det at all undervisning skjer på itslearning-plattformen?

Lærestoff og læringsaktiviteter distribueres gjennom læringsplattformen itslearning. Du trenger derfor tilgang til Internett. Hva er itslearning? Det er en webside/plattform som mange norske utdanningsinstitusjoner har kjøpt tilgang til, hvor lærerne kan legge ut fagstoff, lage diskusjonsforum, lage flervalgstester, øvinger, kommunisere med studenter og så videre. Du som student får brukernavn og passord til itslearning og får så tilgang til alt av faglig og pedagogisk opplegg. Det meste er selvforklarende. Vi har også laget en video (se nederst på http://itfag.hist.no/public/info/studereHosOss.jsp ) som viser litt av hvordan itslearning ser ut fra et studentperspektiv.

Er det mulig å ta valgfag? Hva er forskjellen på valgfag og bonusfag?

I studiet Bachelor i Informasjonsbehandling er det lagt opp til noen valgfag i 2.klasse og 3.klasse. Disse er derimot begrenset til noen få muligheter. Hvorfor? Fordi vi vil sikre faglig sammensetning slik at vi kan garantere overfor samfunnet at studentene våre kan det de skal kunne. Her kan du se de gjeldende valgfagene. Vi har derimot også en ordning som heter «bonusfag» og som går ut på at de studenter som tar alt de skal hver semester, kan – hvis de vil – ta et såkalt bonusfag neste semester. Dette velger de fritt selv fra listen på http://itfag.hist.no. Bruker du dette tilbudet hvert semester, kan du få totalt 5 ekstra fag gjennom hele studiet 3 år = 5 semestre siden første semester ikke gir mulighet for bonusfag). La oss ta et eksempel. Vil du lære om mobilutvikling og ser at dette ikke dekkes av studiet Informasjonsbehandling, så kan du for eksempel melde deg på «Applikasjonsutvikling for Android» som bonusfag. Studieleder må riktignok godkjenne bonusfagene du vil ta. Dette for å unngå at du for eksempel tar Android for tidlig i studiet uten at du har nødvendige forkunnskaper. Android-faget krever nemlig både gode Java-kunnskaper og meget gode programmeringsferdigheter generelt sett, og vi slipper ikke til studenter på bonusfag uten at de har faglig forutsetning på plass. Bonusfag er altså noe helt annet enn valgfag. Valgfag må du ta som del av det obligatoriske studiet ditt (velg ett av flere muligheter) mens bonusfag er noe du kan ta dersom du har kapasitet og ser verdi i å få flere fag på vitnemålet ditt og lære ting du ellers ikke ville lært. Noen ganger må du kanskje velge mellom to valgfag der du egentlig har lyst på begge. I så fall er bonusfag på det andre en mulighet.

Andre ting?

Puh, dette ble mer enn først tenkt. Men dette er alle spørsmål som ofte blir stilt, så de passer i en slik FAQ. Håper det var nyttig. Kanskje du lurer på mer? Legg i så fall igjen en kommentar om du har flere spørsmål eller om noe var dårlig forklart.

Dette innlegget har 19 kommentarer. Gjerne bidra :-)