Av: Grethe Sandstrak

I perioden 16. april – 28. april 2012 samlet 67 studenter og 12 lærere fra fem ulike universitet/ høgskoler i Europa seg ved Universidad Politècnica de València i Spania, for å jobbe sammen innen området «Safe and Secure Robots based on Open Source Software». Fra HiST har det deltatt 15 studenter og 2 lærere (Grethe Sandstrak og Tore Berg Hansen, AITeL)

SaSeRoS – prosjektet støttes gjennom EU’s Socrates/ Erasmus Intensivprogram (IP) – Life Long Learning og studentene som deltar får også studiepoeng for deltakelsen.

Det er fem europeiske universitet/ Høgskoler som deltar i prosjektet: Hochschule Bonn-Rhein-Sieg (Tyskland), Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (Norge), Metropolia University of Applied Science (Finland), Hogeschool van Amsterdam (Nederland) og Universitat Politècnica de València (Spania). Hochschule Bonn-Rhein-Sieg har koordineringsansvaret for prosjektet.

Fornøyde HiST-studenter i Valencia (bilde tatt av Jonas Bo Grimsgaard)

Gjennom dette intensive kurset har studentene fått en gjennomgang av grunnleggende prinsipper for sikkerhet (analyse av feil i maskinvare og programvare, risiko analyse ol), maskinvareaspekter (mekanikk, elektronikk, prosessor systemer osv) og programvareaspekter (kvalitet i programvare, testing osv). Det ble også tid til en ekskursjon til Ford-fabrikken i Amussafes for å se industri-roboter i praksis. Når det gjelder arbeidsmetode, har studentene jobbet i internasjonale team (mix av de deltakende nasjonaliteter) etter agile-prinsipper (SCRUM). Oppgaven de ulike teamene skulle løse: Utvikle en sikker/ trygg robot.

Gjennom to uker i Valencia har studentene deltatt på interessante forelesninger og fått verdifull erfaring i team-etablering, team-samarbeid og ikke minst ulike kulturer og kommunikasjon.

Til sist må det også nevnes at det også har vært et kulturelt-program med blant annet en guidet gå-tur gjennom Valencias historiske gater.

Studenter og lærere som deltok på SaSeRoS 2012

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

I dette innlegget intervjuer vi studentene Torvald Lekvam og Jan Egil Jægersborg som i sin bacheloroppgave har laget et system for sikker digital eksamen

Hva har dere skrevet oppgave om, og hvem er oppdragsgiver?

Oppgaven, som vi har valgt å kalle eXamify, dreier seg i korte trekk om å lage en løsning slik at man kan bruke sin egen laptop på eksamen under trygge forhold. Oppgaven er egenvalg og godkjent av HiST AITeL.

Hva er utfordringer og ulemper med dagens eksamensordning som gjør at vi trenger noe nytt?

Dette finnes det flere grunner til, men i hovedsak har vi hentet motivasjon fra hvordan programmeringseksamener blir avlagt idag. Vi har selv vært med på flertallige eksamener i programmering hvor vi har vært nødt til å skrive på papir. Det å programmere er ikke en prosedural avhandling – men heller en iterativ prosess hvor skjelett bygges først og innmat etterpå. I tillegg byr progammering på et hav av bilioteker som man dynamisk får bruke og gjøre oppslag mot i et realtisk arbeidsmiljø – dette får man ikke på en papireksamen. I tillegg har det etablert seg et større press fra studentene, både fra HiST, NTNU, og andre, hvor studenter krever digitale eksamener i større grad. Dette skyldes antakeligvis det at man lever i nyere tider samtidig som dette kan være med å lette presse/stresset blant mange studenter med skrivevansker o.l.

Hvordan fungerer teknologien deres overordnet?

Vi har ut i fra Ubuntu-distrubusjonen laget vår egen Live Linux-løsning som kjøres fra USB. Dette betyr at alle eksamenskandidatene får utdelt hver sin USB-minnepenn på eksamen som det starter i fra. På denne måten starter ikke eksamenskandiatene fra sitt egen operativsystem, men heller et nytt og parallellt operativsystemet, som om det skulle vært to harddisker i samme maskin. Dette operativsystmet, eXamify, vil automatisk logge seg inn i ett kjent vindus-miljø hvor eksamenskandidaten kan skrive sin eksamensbesvarelse.

Dette er et restriktert miljø hvor kun enkelte applikasjoner er installert og tillatt. I bakgrunnen kjøres det prosesser som sørger for at eksamensbesvarelsen blir synkronisert med enserver fremme i eksamenlokalet til en hver tid. Dette gjør at eksamendeltakeren kan hente tilbake sin eksamensbesvarelse når som helst hvis det skulle oppstå problemer med datamaskinen eller besvarelsen. I tillegg står det en redundant server ved siden av hovedserveren som passer på ta over hvis hovedserveren skulle krasje. Hver eksamenskandidat klikker bare på ikonet for å levere besvarelsen når de er ferdige og besvarelsen blir trygt forseglet på serveren i lag med et bekreftet kandidatnummer.

Er systemet sikkert?

Sikkerheten har vært vår høyeste prioritet. Dette fordi utdanningsinsitusjoner gjerne skulle tillatt egen laptop på eksamen, hadde det ikke vært for risiko for fjusk. Vår løsning tilbyr et restriktivt brukermiljø for eksamensdeltakerene – og alle forsøk på fjusk blir rapportert. Alle eksamensdeltakerene går gjennom en heftig valideringsprosess fra serveren ved oppstart som vil kunne detektere blant annet om programvaren er manipulert, om den kjører i et virtuellt miljø eller f.eks. om eksamenskandidaten har tilgang på applikasjoner og resursser som ikke er tiltenkt.

Hva kreves av tid til administrasjon og oppsett i forkant?

Å sette opp systemet for første gang krever en dag, kanskje to, av en person som vil sette opp servere, router og kopiere opp minnepinner. Deretter er vedlikehold og bruk neglisjebart. Før en eksamen skal avholdes, setter faglærer (evt. ansvarlig eksamenspersonell) opp eksamen på serveren som skal brukes. Han/hun legger da inn startdato, varighet på eksamen, og eventuelle resursser som skal være tilgjengelig på eksamenen. Dette kan være f.eks ekstra programmer, bilder, videosnutter osv. Dette blir så tildelt kandidaten under eksamen. På eksamensdagen må eksamensvaktene trille inn serverene i eksamenslokalet på eksamensdagen, koble nettverksutstyr og skru på strømmen. Serverne starter automatisk programvaren, og starter backuprutiner om flere servere blir koblet til.

Hvorfor valgte dere å bygge systemet på Linux?

Valget falt naturlig da Linux tilbyr den tilpassing som er nødvendig, for å kunne lage et slik system. Man kommer tettere inn på operativsystemet, og har full mulighet til å tilpasse alt man vil, uten å tenke på lisenser. Begge utviklerene er også godt kjent med plattformen, og vet hva den er i stand til.

Hva skal til for å modifisere en Linux-distro? Må dere dypt inn i kildekoden for å få til det? Hvordan går dere typisk fram?

For å kunne modifisere en Linux distro kreves litt kunnskap til kommandolinjen og verktøy som er tilgjengelig derifra. Hoveddelen av refaktoriseringen av operativsytemet gjør vi selv. Vi kjører egne bash script som fjerner unødvendige komponenter, legger inn nødvendige pakker, setter opp brannmur, setter adgangsrettigheter på verktøy for kommunikasjon. Til slutt pakkes filsystemet slik at det blir bootbart på en USB-minnepinne. Vi bruker også remastersys, som er et program som hjelper oss med å lage de bootbare USB-ene, men selve konfigurasjonen gjøres av våre egne script.

Linux er fri kildekode. Er det mulig å gjøre forretning på et slikt konsept som dere har når Linux er fritt? Har dere ambisjoner om å ta dette et steg videre?

Siden Linux er fri kildekode er det fullt mulig å konfigurere en distro, for så å videreselge. Vi vil i første omgang la HiST få systemet, til fritt bruk, om de vil prøve det ut, og se om det fungerer bra. Om løsningen blir en «hit», er de jo fullt mulig for andre utdanningsinstitusjoner å kunne bruke det og. Da vil vi kanskje vurdere å gjøre forretning av systemet.

Har arbeidet med bachelor vært lærerikt?

Prosjektet har i stor grad vært lærerikt. Vi har måtte tenke oss grundig om for å finne løsninger på hvordan systemet skulle takle forsøk på fjusk. Dette har ført til pøving og feiling, som i seg selv er meget lærerrikt. Vi har og gått dypt inn i materien når det kommer til selve bootingen av et Linuxsystemet, og hvordan man egentlig kan hente et helt operativsystem fra en USB og kjøre dette i minne. Dette kommer av et hav av ulike konfigurasjoner, samt at det ikke er satt noen standard for hvordan man skal boote en USB-minnepinne, på ulike PCer.

Hva tenker dere å gjøre etter fullført bachelorgrad?

Begge har søkt informatikk ved NTNU, så om vi får innpass der, blir vi nok masterstudenter.

Vi ønsker lykke til videre, og takker for god innsikt i både hvordan en slik Linux-basert løsning kan bygges opp, og digital eksamen. Ville du (som leser) foretrekke digital eksamen fremfor papirbasert?

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Bjørn Klefstad

En gruppe på 10 studenter fra studieretningen IT-støttet bedriftsutvikling (BABED) ved AITeL HiST deltok i april/juni på en IP i Sundsvall. Kurset handlet om å lage en app for Smarttelefoner som kunne benyttes av turister.

I den første fasen arbeidet de norske studentene i en uke i Trondheim med å skrive en spesifikasjon for en app for turister. App’en skulle vise turister de 10 mest populære turistattraksjonene i Trondheim inklusive bruk av kart og GPS. Spesifikasjonen inneholdt også diverse materiale (tekst, lyd, bilde, video) om turistattraksjonene. Spesifikasjonen ble oversendt til Nederland der en annen studentgruppe (underleverandør) skulle implementere app’en.

I den andre fasen arbeidet de norske studentene i en uke i Trondheim med å programmere en app basert på en spesifikasjon de fikk oversendt fra Spania. Denne app’en skulle inneholde funksjonalitet slik at den kunne fungere som en elektronisk dagbok. Det vil si at du som turist kunne registrere hvor du har gått på et kart og underveis registrere tekst, lyd, bilde, video. Studentene kunne fritt velge utviklingsmiljø og dermed hvilken smarttelefon de ville utvikle app’en for. De norske studentene valgte Windowstelefonen og ordnet selv med sponsing av en slik telefon, da ingen av dem hadde det fra før.

Den tredje fasen av kurset foregikk i Sundsvall over to uker. De fleste dagene startet med forelesninger som dekket tema som universell utforming, utviklingsmiljø for windows telefonen, risikoanalyse, outsourcing, bring your own device etc. På ettermiddagene gikk studentene og faglærerne gjennom de ulike løsningene til de ulike gruppene og diskuterte styrker og svakheter for hver av dem. Her kom det frem mange nyttige kommentarer i forhold å gjennomføre en bedre utviklingsprosess neste gang. Spesielt dette med kommunikasjon mellom oppdragsgiver, leverandøren (spesifikasjonen) og underleverandøren (implementasjonen) hadde vært for dårlig underveis i arbeidet.

Generelt så fikk studentene arbeide i et internasjonalt miljø med å utvikle apps for Smarttelefoner. De fikk også erfaring med prosjektledelse, gruppedynamikk, og erfaring med arbeid i flerkulturelle grupper. Og sist men ikke minst, møtte de og ble kjent med 59 andre studenter fra Norge, Sverige, Tyrkia, Finland, Nederland og Spania.

Innsatsen til de norske studentene var meget god og de representerte AITeL og Norge på en utmerket måte. Det gjaldt både for den faglige innsatsen, den sosiale innsatsen, evne til å arbeide selvstendig og ferdigheter som kreves for å kunne arbeide i et internasjonalt miljø. AITeL har god grunn til å være stolte av innsatsen til sine studenter.

Dette intensive programmet (IP) er delvis finansiert gjennom EU som en del av ERASMUS programmet og er et samarbeid mellom de seks universitetene – Mittuniversitetet, Sverige, Hogeschool van Amsterdam, Nederland, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Norge, Universidad Politécnica de Valencia, Spania, Yeditepe Üniversitesi, Tyrkia, og Metropolia Ammattikorkeakoulu, Finland.

Hørtes dette gøy og lærerikt ut? Har du lyst til å delta på IP? Eller har du kanskje erfaringer fra en IP? Legg gjerne igjen en kommentar!

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

I dette innlegget intervjuer vi student Jesper Graff som i sin bacheloroppgave har kartlagt hvordan norske ledere bruker sosiale medier.

Hva handler oppgaven din om?

Oppgaven handler om hvordan ledere benytter seg av sosiale medier til å markedsføre seg selv og sin organisasjon.

Har du eksempel på ledere som er spesielt dyktige i sosiale medier?

Det er mange gode ledere som jeg synes uttrykker seg meget godt og faktisk får frem et budskap i sine innlegg. Noen eksempler er:

• Johan H. Andresen – @FerdCEO på Twitter
• Kristin Skogen Lund – @kristinsl på Twitter
• Erik Unaas – @Erik_Unaas på Twitter, også fulgt på Facebook
• Petter A. Stordalen – @petterstordalen på Twitter
• Vibeke Hammer Madsen – @VibekeHM på Twitter
• Ole Robert Reitan – @ole_robert på Twitter, også fulgt på Facebook
• Idar Vollvik – @Vollvik på Twitter

Er det noen forskjell på menn og kvinner?

Det er ingen klare tendenser som skiller mannlige ledere fra kvinnene, men mannlige ledere er i klart flertall.

Har du kommet til noen interessante funn i arbeidet med bacheloroppgaven?

Det har vært en utfordring å forstå eksakt hvordan de tenker når de er aktive på sosiale medier, men jeg har kommet frem til flere interessante funn. Blant annet at det å la den private og profesjonelle rollen flyte sammen til en god blanding gir god effekt. Det samme gjelder det å være en del av de ulike debattene som utspiller seg. I all hovedsak mener jeg at ledere benytter seg av tre metoder/måter for å markedsføre seg selv og sin organisasjon: 1. De informerer, 2. De kommuniserer og 3. De engasjerer

I hvilken type virksomhet finner du ledere som er aktive i sosiale medier Er det noen forskjell på store og små virksomheter, bransje, type virksomhet eller liknende som gjør at ledere er mer aktive?

Man finner vel ledere på sosiale medier fra alle slags organisasjoner, men de som er mest interessante å følge er som regel fra større organisasjoner. I mitt arbeid har jeg som nevnt fulgt Erik Unaas. Han er ordfører i Eidsberg kommune og ganske så langt i fra feks Johan H. Andresen. Fortsatt er det så absolutt verdt å følge han på Facebook da han behersker det på en svært profesjonell og god måte.

Hvor viktig er en leder som er aktiv i sosiale medier for det øvrige sosiale medie-engasjementet hos en virksomhet?

Jeg tror og mener at en organisasjon godt kan være aktiv på sosiale medier selv om ikke lederen sjøl er aktiv. Men hvis en leder kan fronte organisasjonens satsing på sosiale medier tror jeg dette vil ha god effekt

Hvilke sosiale medier brukes typisk av ledere?

Det er i all hovedsak Twitter og Facebook som blir brukt, men det er enkelte som benytter seg av Youtube og LinkedIn.

I hvor stor grad bruker ledere sosiale medier til å kommunisere og føre dialog? Eller er det mest informasjonsspredning og sin egen «markedsføringskanal» som motsvar til media?

Alle lederne jeg har fulgt i mitt arbeid med bacheloroppgaven benytter sosiale medier til å kommunisere og føre dialog med de som følger dem. De bruker også de sosiale plattformene til å markedsføre seg selv og sin organisasjon, samt å kunne «forsvare» seg og sin organisasjon mot media.

Har media (aviser, journalister, TV, etc) noen nytte av ledere som er i sosiale medier?

Jeg tror media i meget stor grad har nytte av ledere som er aktive på sosiale medier. Blant annet hadde Aftenposten et intervju med Johan H. Andresen som utelukkende baserte seg på Tweets han har publisert.

Har arbeidet med bachelor vært lærerikt?

Arbeidet med en slik egendefinert bacheloroppgave har vært meget lærerikt. Selv om det er vanskelig å konkludere helt klart med en såpass åpen problemstilling har det gitt meg en god innsikt i hvordan en lederskikkelse kan benytte seg av sosiale medier.

Hva tenker du å gjøre etter fullført bachelorgrad?

Etter fullført bachelorgrad ser jeg for meg å arbeide med sosiale medier. I hvilken grad eller hvor er noe usikkert enda, men det skal bli spennende å se hva det blir til. Jeg føler at denne bachelorgraden gir meg gode muligheter til å få gode jobber, samt å kunne klatre høyt hvor enn jeg måtte ende opp.

Vi ønsker Jesper lykke til, og takker for delingen av kunnskap og erfaringer fra arbeidet med oppgaven. Har du gjort noe i studiesammenheng som du tror andre kan ha glede av å lese? Ikke nøl med å ta kontakt – vi lærer mye av å få intervju med studenter og det kan virke motiverende og inspirerende på andre lesere.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)