itfag | Teknologi. Data. Læring. Deling.

nov/11

3

Det perfekte webinar?

Av: Svend Andreas Horgen

Tirsdag 1.november arrangerte vi et webinar om sosiale medier. I dette innlegget skriver jeg litt om tanker knyttet til det perfekte webinar, og hva som må til for å oppnå det. Kanskje har du tanker og innspill?

Før vi starter: Her er opptaket for de som evt. ikke kunne delta eller vil repetere (opptaket er delt i to)

  • Del 1 av webinaret: Svend Andreas Horgen, HiST: «Introduksjon til måling i sosiale medier med eksempler fra itfag» (30 min). Vidar Top, Ernst & Young: «The 3 energies behind sales success (30 min).
  • Del 2 av webinaret: Terje Ovesen, yako.no: «Sikkerhet på Facebook» (20 min). Morten Skjelbred, Netcom: “Måling i sosiale medier: hvorfor, hvordan og hva” (30 min).

Vi har til nå arrangert fire offentlige webinarer i regi av itfag og jobber systematisk med å forbedre oss fra gang til gang. I et webinar møtes mange mennesker nettbasert for å snakke om eller lære om et tema. Vi har prøvd ut varianten hvor studenter får undervisning/foredrag av både faglærer og gjesteforelesere fra næringslivet. Siden alt skjer nettbasert, ser vi gevinsten av å invitere alle som vil delta. Antall deltakere kan variere. Mange deltakere er studenter, men overraskende mange er ikke-studenter. Den 1.november om sosiale medier deltok ca 45, den 30.august om GTD deltok ca 120 (de fleste var ikke-studenter), den 22.juni deltok ca 15 (de fleste var studenter) og den 18.mars deltok ca 60 (ca halvt om halvt). Selv om noen av de eksterne deltakerne er gjengangere, er det stadig nye personer som blir med. Det er gledelig og motiverende.

Hva er et perfekt webinar? Hmmm. Vanskelig å si. Vi har blitt bedre og bedre (undertegnedes vurdering basert på egen observasjon og tilbakemeldinger fra andre). Vi er derimot langt fra utlært enda. Her er noen refleksjoner om forhold som spiller inn når en skal vurdere kvaliteten på et webinar og prøve å lage et godt webinar.

1. Informasjon: God informasjon er viktig. Vi bruker å annonsere webinarer til studentene direkte, og i tillegg legge ut på Twitter og Facebook. Det er nyttig å lage et påmeldingsskjema slik at interesserte kan få tilsendt e-post med lenke til webinaret rett i forkant. Det er også nødvendig med informasjon om oppsett av samhandlingsverktøyet for de som ikke har deltatt før.

2. Bidragsytere: Faglærer kan selvsagt snakke i et webinar. Sett fra et studentperspektiv vil bidrag fra dyktige foredragsholdere fra næringslivet ha en motiverende effekt. Slike vil ofte konkretisere øvrig lærestoff med matnyttige eksempler og verdifulle perspektiver. Har vi lyst på noen spesielle personer, og kan i så fall disse bidra på ønsket dag/tid? Hvem kan bidra? Det å skaffe bidragsytere er av og til veldig tidkrevende, mens andre ganger går det fort. Noen som leser om webinaret på Twitter/blogg er lystne på å bidra, og stiller seg til disposisjon. Det setter vi stor pris på, og slike innlegg har fungert veldig bra til nå. Noen som vi har spurt direkte har ikke hatt anledning, men sagt at vi må spørre igjen neste gang. Vi bygger derfor opp en «to-ask-liste» av interesserte foredragsholdere.

Vil du forresten bidra faglig og stå på en slik liste? Fyll ut http://bit.ly/webinarepost og skriv i det siste tekstfeltet at du kan stille som foredragsholder. De fleste spør seg naturlig nok «what´s in it for me?». Fordelen med et webinar er at det tar relativt kort tid (teste 20 min i forkant og så gjennomføre sitt foredrag til oppsatt tid). Mange ser gevinsten i å styrke faglig omdømme for sin virksomhet ved å delta. Tenker en idealistisk er det fint for samfunnet (nå og på sikt) om en stor bredde av aktører kan bidra i utdanning. Tenker en personlig læring, så melder de fleste foredragsholderne tilbake at de har lært mye av å være med. Det å snakke via et webinar er ikke det samme som å snakke fysisk på et seminar eller en konferanse. Det gir en ekstra dimensjon til formidling slik vi kjenner det i dag, og vi vil nok se mer og mer bruk av nettbaserte samhandlingsverktøy i årene som kommer.

3. Forberedelse: Forberedelse handler om mer enn å lage program og informere og eventuelt forberede det en skal si selv. Noe så banalt som oppsett i rommet er viktig å tenke gjennom. Hvor bredt skal chat-vinduet være? Hvorfor? Skal det være chat-vindu i det hele tatt? Hvilken informasjon bør stå om webinaret i selve webinar-rommet, og hvor? Skal webkamera brukes? Hvor plasseres i så fall den widgeten? Hvor plasserer du små avstemninger som lages ad-hoc underveis? Har antall deltakere betydning for møbleringen av rommet og øvrige forberedelser? Hvordan skal andre medier (Twitter, Etherpad eller liknende) brukes underveis i webinaret? Hvilke roller og rettigheter skal deltakerne ha som standard? Når skal rommet åpnes? En erfaring er at det er lurt å starte 15 minutter før med en opplæring av nye deltakere, slik at de kan få testet lyden sin og liknende. I så fall bør dette fremgå av program/informasjon slik at de som trenger det kan møte litt tidligere.

4. Innhold: Temaet sier lite om kvaliteten. Det er innholdet som teller. Dyktige bidragsytere er viktig, men det er også andre hensyn å ta når en skal sette sammen et program: Hvordan utfyller bidragsyterne hverandre? Hvor lenge bør hver person snakke? Bør en legge inn pauser? Skal en planlegge aktiviteter med deltakerne, som for eksmepel underveisdiskusjon i små grupper? Når passer det å legge inn små «polls» (avstemninger) for å aktivisere tilhørerne? Hvordan kan foredragsholderne utnytte dette til å forsterke sitt budskap?

Her kommer vi også inn på et viktig moment: Planleggingen av innholdet øker i kompleksitet når flere eksterne bidrar, fordi en vet ikke nøyaktig hva de vil snakke om. En erfaring er at det er lurt å ha en «opplæringsøkt» en dag i forkant, og vise muligheter som fins slik at foredragsholderne kan gjøre bruk av de verktøy samhandlingsverktøyet har å by på. Et vellykket eksempel er Morten Røvik som under GTD-webinaret flere ganger spurte tilhørerne om å få faglig tilbakemelding via små avstemninger. En dyktig foredragsholder kan ved hjelp av slike verktøy tilpasse det som sies og skjer basert på tilbakemeldingene, slik at det oppleves som mest mulig relevant. Brukt kreativt kan en bruke slike avstemninger til å lage underveistester for å sjekke at de får med seg faglig viktige poenger eller rett og slett formativt forsterke læringseffekten.

Et viktig poeng er at jo flere ganger en bidrar i et webinar, jo flere slike muligheter oppdager en. En erfaring fra undertegnede er at det å planlegge at en skal gjøre noe spesielt underveis, er noe annet enn å faktisk huske/rekke/klare å gjøre det i praksis. En må nesten få teknikkene i blodet gjennom erfaring og øvelse. Det er fort å glemme små ting en har planlagt på forhånd – fordi alt skjer så fort og det er mye å holde orden på under et webinar. Det å utnytte mulighetene som nettbaserte webinarer gir, er en læreprosess som tar tid. Systematikk, egenrefleksjon og meta-læring er en suksessfaktor.

5. Moderatorens rolle underveis: Hva må en vert (host) gjøre underveis i løpet av et webinar? Det er lurt å skrive en liten liste siden det er fort å glemme bort sentrale gjøremål. Jeg har flere ganger glemt noe så enkelt som å trykke på record-knappen for å ta opp webinaret. Musikk rett før kan bidra til å sette prikken over i-en, og skape fin stemning. En bør derimot tenke over hva en kan spille av. En CC-sang er å anbefale. (CC står her for Creative Commons, ikke CC Cowboys 🙂 Apropos det: Humor kan egne seg, men det er mer vrient å lykkes med humor/vitsing på et webinar enn i en fysisk setting, siden en ikke kan spille på kroppspråk.

En naturlig oppgave for verten er å følge med i chatten og besvare spørsmål som går på tekniske ting e.l., og samle opp spørsmål som foredragsholderen bør svare på. Det er nemlig veldig vanskelig for en foredragsholder å ha et halvt øye i chatten samtidig som en presenterer noe faglig.

6. Teknisk: Det tekniske omhandler blant annet opplevd lydkvalitet, bildekvalitet, stabilitet på funksjonaliteten i samhandlingsverktøyet og liknende. Et verktøy er et verktøy, og det setter noen begrensninger som du ikke kan kontrollere. MEN: Det er mange ting du som organiserer et webinar kan kontrollere hva angår det tekniske. Dette er en utfordring som kan demotivere mange, fordi det er egentlig nok å tenke på allerede om ikke det tekniske kommer på toppen. Hva gjør du om deltakerne opplever ekko? Hva om noen klager på lydkvaliteten, eller du ser at mange faller ut? Hva om den som presenterer akkurat nå faller ut (for eksempel maskin-kræsj, som faktisk kan skje)? Noe så enkelt som å ha mobilnummeret slik at du kan ringe til foredragsholderne i krisesituasjoner kan være lurt.

Det er altså mye å tenke på. Noe kan planlegges, noe kan forhindres ved preventive tiltak mens andre ting må håndteres når situasjonen oppstår. En mulig løsning er å alliere seg med noen andre som tar seg av det tekniske. Hos oss har dyktige lab-ansatte flere ganger hjulpet oss i den praktiske gjennomføringen og i uttesting i forkant. Utfordringen da er at det går med mer ressurser for å realisere webinaret, og en må koordinere ansvarsforhold og få en felles forståelse av opplegget. Noen ganger har jeg selv klart å gjøre alt på egenhånd. Det er krevende, men tidseffektivt. En annen mulighet er å engasjere en av deltakerne til å hjelpe til underveis, men da vil denne personen typisk få noe redusert faglig utbytte.

Alt som hadde med GTD-webinaret å gjøre (planlegging, gjennomføring og etterabeid) skjedde i samarbeid med Universitetet i Nordland (v/Tom Erik Holteng). Gjennom forberedelser fordelte vi oppgaver og ansvar, tenkte kreativt sammen og kom på helt nye muligheter som vi ikke hadde klart å tenke ut alene. Flere tenker bedre sammen enn alene. Det var veldig givende. Selv om det tok noe ekstra tid enn det ville gjort å holde det alene, så er det ikke tvil om at kvaliteten økte som følge av samarbeidet. Universitetet i Nordland jobber forresten veldig systematisk og bra på pedagogisk bruk av IKT, les gjerne bloggen deres.

7. Etterarbeid: Når webinaret er ferdig, bør du ikke anse deg som ferdig. Hvor vellykket var webinaret? Hva kan gjøres bedre neste gang? Lag gjerne en liten undersøkelse som du sender ut til deltakerne. Dette har vi gjort etter hvert eneste webinar, og det er lærerikt. Erfaringene vi har gjort er stort sett oppsummert på denne bloggen. Hvis webinaret ble tatt opp, skal kanskje opptaket spres i for eksempel sosiale medier (blogg, Twitter) eller e-post. Det må først klargjøres med foredragsholderne.

Andre ting: Det er helt sikkert flere ting å ta med i betraktning. Erfaringene vi gjør oss fremover vil vi fortsette å dele på denne bloggen. Har du tanker om dette? Hva synes du om webinar som undervisningsform?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Skrevet av: Svend Andreas Horgen (totalt 133 blogginnlegg)

Comments are closed.

<<

>>

Theme Design by devolux.nh2.me