itfag
8
Det må være lov å kose seg
Innspill: 13 kommentarer · Kategori: Data og teknologi · Tagger: refleksjoner, yrke
Av: Greta Hjertø, førstelektor
Eller – hvorfor velger ikke jenter ingeniøryrket?
Dette innlegget ble opprinnelig publisert som kronikk i Teknisk Ukeblad (papirversjonen).
For mange år siden deltok jeg på en karrieredag for jenter fra videregående. Jeg fortalte om yrket mitt, jeg er dataingeniør. Dagen etter var to av jentene intervjuet i avisen – de hadde snakket med en dataingeniør, altså meg. Jo, det hørtes som et fint yrke, hun reiste mye, tjente godt, hadde interessante arbeidsoppgaver. Er det noe for deg, spurte journalisten. Næei – hørtes jo spennende ut – men hun trodde nok hun skulle bli “designer eller noe”!
Hun er dessverre ikke alene om å tenke slik. Norge har i dag en skrikende mangel på ingeniører og det jobbes fra flere hold for å øke rekrutteringen til realfagene og ingeniørstudiene. Og kanskje kan vi se en bedring? Årets søkertall viser en gledelig økning til realfagene. Så la oss håpe. Men det er fremdeles langt igjen før vi har sikret de ingeniørene vi trenger for å møte dagens og fremtidens utfordringer.
Spesielt langt er det igjen når det gjelder å rekruttere jenter. Norske jenter velger bort ingeniøryrket. Mitt spørsmål er – hvorfor gjør de det?
Har vi det for godt i Norge?
Sammenlignet med andre land både i Europa og ellers, har Norge et svært kjønnsdelt arbeidsliv, menn er ingeniører, jenter velger omsorgsyrker og “noe med mote”. For et par år siden deltok jeg på en konferanse i Kairo i Egypt. Halvparten av foredragsholdere og deltagere var kvinner, med doktorgrad i ingeniørfag de fleste av dem. Og med håret tildekket de fleste av dem, noen sågar med heldekkende niqab. For oss en merkelig dobbelthet. Et samfunn med undertrykking av kvinner? Eller et samfunn hvor kvinner hevder seg på en arena som krever høy utdannelse og som hos oss er dominert av menn. Hvorfor velger ikke jentene slik i Norge også?
I gratisavisen Campus, utgitt av StudentTorget Ans og med studenter som målgruppe, finner jeg kanskje en flik av svaret. I en artikkel med tittelen: “Norges vakreste student” intervjues, ja, en sjeldent vakker ung dame. Hun lever et drømmeliv, sier hun – som modell på catwalken, har til og med vært på scenen i Grand Prix! Hun studerer litt engelsk, når hun har tid. “Det er på catwalken man skjønner hvem man er”, sier hun. “Vi er heldige som slipper å stresse med utdanning økonomisk sett”, fortsetter hun. “Jeg synes det er viktig når vi kommer fra et land som Norge at vi bare kan nyte livet, så kan vi heller sette oss ned når vi er klare og studere da. Det er viktig å kose seg lite grann også og bare følge drømmene sine”.
Er dette symptomatisk for hvordan jentene tenker? Holdninger skapt av våre gode ordninger for studiefinansiering og velferd? Jenter som først og fremst synes det er viktig å kose seg? Og som ikke trenger å tenke for mye på å sikre fremtiden sin gjennom et godt betalt yrke.
Yrkenes stereotypier
Skal vi tro dette og andre bilder som skapes i media, er drømmeyrket for en norsk jente “ha med mennesker å gjøre” og at det skal være “noe kreativt”. Aller best er det dog “å bli kjent”. Å ha med mennesker å gjøre oversettes til et omsorgsyrke, noe kreativt oversettes til mote og interiør, “å bli kjent” oversettes til underholdning, “være på TV”, ha sin egen blogg.
Hvordan passer ingeniøryrket inn? Ingeniøren arbeider med tall og systemer hele dagen, sitter på kontor, er kjedelig og tørr. Lite interessert i kunst og kultur. Og dataingeniøren? En nerd, bøyd over tastaturet, lett uflidd, sosialt hjelpeløs og selvsagt mann.
Jeg har selv fortalt morsomme historier som bekrefter bildet. Men flere undersøkelser viser at det ikke er noen spøk. Slike stereotype oppfatninger er utbredt og de har stor betydning for unge mennesker som skal velge yrke. De velger hvem de skal være, og unge jenter vil definitivt ikke være dette.
Men er bildet riktig?
Jeg har vært ingeniør i snart 40 år. Jeg har ikke angret på valget. Jeg har hatt stor grad av selvstendighet og frihet til å styre min egen arbeidsdag. Jeg har hatt givende oppgaver med behov for å være både kreativ og analytisk. Å kommunisere med mennesker, både skriftlig og muntlig har vært vesentlig for å lykkes. Jeg har hatt god lønn, og jeg får en god pensjon. Ryggen min har det fremdeles riktig bra etter alle disse årene. Og yrket har vært lett å kombinere med barn og familie. Kort sagt, jeg har hatt drømmejobben!
Så hvordan formidle et slikt korrektiv til jentene?
Rollemodeller og identitet
Utdanningen er en svært viktig del av unge menneskers identitetsprosjekt. De velger det som representeres av personer de vil ligne. Kampanjepregete opplegg har derfor liten virkning. Det er foreldre, søsken og venner som i størst grad viser unge mennesker hva de kan bli. Og selvfølgelig andre mennesker de møter på sin vei – for eksempel i avisen Campus – og som de gjerne vil identifisere seg med.
Skal vi få jentene til å velge ingeniøryrket må vi gi dem ingeniører som rollemodeller. For mange år siden traff jeg en kvinnelig sivilingeniør på en kvinnekonferanse. “Du var rollemodell for meg”, sier hun. I forelesningssalen så hun meg som kvinnelig fagperson. Men enda viktigere for henne var å møte meg i byen med barnevogn, sammen med en eldre dame. Da så hun meg som kvinne i en kvinnerolle. Og lærte at en kvinnelig ingeniør OGSÅ kan ha barn, kan være datter og kan være på bytur en lørdag formiddag.
Sluttord
Norge trenger ingeniører og ingeniøryrket trenger de flinke jentene. Slik jeg ser det trenger også jentene ingeniøryrket. Hvorfor? Fordi det er et storartet utgangspunkt for å få et godt, skapende og givende liv.
Men vi som ønsker å få dette til har dessverre mye å kjempe imot. Jeg arbeider ved en høgskole, og høgskoler og universiteter har stadig spesielle tiltak for jenter. For å få dem til å velge utradisjonelt og for å få dem til å lykkes i studiet. Det hjelper noe. Men ikke nok. Så hva skal vi da gjøre?
Velferdsstaten skal vi selvfølgelig ikke bygge ned selv om nøden nok kunne fått noen flere jenter til å lære å spinne. Eller å være mer bevisst de økonomiske konsekvensene for dem selv av de valg de gjør. Men hva da?
Selv har jeg lyst til å ta med meg en stol, stige opp på den midt i beste cafe-latte strøket og rope: Herregud jenter. Ta til vettet. Ikke la gutta sikre seg godbitene. Velg deg et kreativt yrke, i tett kontakt med andre mennesker, hvor du får være med på å skape fremtidens smarte, teknologiske løsninger. Bli ingeniør! Kose deg får du også mulighet til.
Kanskje, mine kvinnelige med-ingeniører og forskere, om vi roper sammen og er mange nok i koret, kanskje vi da kan få utryddet stereotypiene, vist jentene noen de vil ønske å identifisere seg med og få dem til å høre på oss?
Dette innlegget har 13 kommentarer. Gjerne bidra :-)
Skrevet av: itfag (totalt 65 blogginnlegg)
Ulla · 10. august, 2011, kl. 22:12
Kan jeg bare si at jeg applauderer?
Greta · 11. august, 2011, kl. 10:00
Hei Ulla
Takk skal du ha! Nå viser opptakstallene at flere søker til ingeniørutdanningene og antagelig, forhåpentlig er det flere jenter blandt dem. Men jeg har ingen tro på at vi dermed er i mål.I sommer fikk jeg en kommentar til kronikken min: Her skriver du til dine likesinnede, kvinnelige ingeniører. Nå må du skrive direkte til jentene. Spørsmålet er da, hvordan gjør jeg det? Hva er det som virker?
Vigdis · 11. august, 2011, kl. 12:13
Jeg applauderer også! Denne minner meg litt om samme problemstilling, og det er uhyre viktig at det blir tatt opp:
http://www.huffingtonpost.com/lisa-bloom/how-to-talk-to-little-gir_b_882510.html
Greta · 11. august, 2011, kl. 13:01
Tusen takk for dette tipset! Det var særdeles tankevekkende! Selvfølgelig har jeg falt i den samme fella. Det viser hvor uhyre lett det er å være stereotyp og tankeløs.Dette skal jeg virkelig ta med meg i møte med småjentene i familien.Og det du peker på er selvfølgelig – dette starter ikke når jentene blar igjennom studietilbudene, det starter når vi bevisst eller ubevisst gjennom hele oppveksten forteller dem hva vi verdsetter dem ut i fra.
Vigdis · 11. august, 2011, kl. 13:40
Du har så rett! La oss gi småjentene kjemisett istedet for lekesminke, og utfordre tankene og ressonementet fra de er små. Slik vil vi få dyktige kvinner inn i kule bransjer!
Vivi · 15. august, 2011, kl. 23:25
Da jeg gikk å tenkte for meg selv hvilket studie jeg skulle ta videre, tenkte jeg at ingeniør var spennende men at dette er jo et mannsdominert yrke. Da jeg fortalte det til en kompis at det var dette jeg ville sa han «Selvfølgelig skal du studere det», men blant kollegaer(i helse sektoren) blir jeg møtt med mange spørsmål som «Åh, skal du studere det? Hvorfor det?» av menn(som er sykepleiere)
Jeg for min del føler at vi trenger flere forbilder som er jenter, og mere informasjon rundt HVA man kan jobbe med etter endt studium. Det er langt mer enn å jobbe off-shore. Jeg er sikker i mitt valg og blir forhåpentligvis et forbilde for andre jenter som ser at dette er et godt valg:-)
Takk for god artikkel!
Greta · 16. august, 2011, kl. 09:33
Takk i ligemåde for en god kommentar. Mannlige sykepleiere er også flott synes jeg. Det er jo ikke slik at jeg mener at alle jenter skal bli ingeniører og alle menn sykepleiere. Men jeg er opptatt av at mulighetsrommet ikke innskrenkes av kjønn og av fordommer, men at vi velger ut fra anlegg og interesse.
Så er det slik at utdanningen bare er en begynnelse. Men med en utdanning som ingeniør har du svært mange muligheter til å forme et yrkesliv som passer deg. Å være ingeniør kan være alt fra å jobbe med rene teknologiske utfordringer på den ene siden til å jobbe med anvendelsen av teknologien på den andre. Selv har jeg mest holdt til i «midten», vært opptatt av de prosessene som sørger for at vi får frem teknologi som er nyttig og tjenelig. Det kan for eksempel bety å lede teknologiprosjekter. Mulighetene er mange. Lykke til med utdannelsen! Du vil sikkert møte noen fag du må streve litt med, men ikke gi deg!
Anne · 17. august, 2011, kl. 12:43
Jeg tror man må være realistisk også. Ja, du vil havne blant mange gutter, og vil nok tilbringe store deler av tiden med dem på jobb. Ja, de samme guttene bruker gjerne også fritiden på data, og du vil måtte konkurrere med kunnskapsnivået til disse. Og ja, de vil teste deg ut opp og ned i mente for å sjekke at du faktisk KAN noe – og du vil bli tatt for å være «turist» og «wannabe», og i møte med eldre herrer vil du ikke alltid bli tatt seriøst. Jeg tror ikke man skal si til jenter at «dette er omtrent som å være lærer, bare bedre betalt» for enkelte deler av å jobbe i mannsdominerte yrker er faktisk tøffe, både sosialt og fagmessig. Derimot er det mange goder og fordeler – men du må ha interesse for faget, og du vil måtte kunne klatre over de veggene du møter. Tekniske fag er _tekniske_, og det må man ikke glemme. Ikke alle damer liker teknikk, og ingen skal trenge jobbe med noe de synes er pyton. Det er ikke noe vits i å lokke jenter inn på ingeniørlinjer med falske forventninger. Si det som det er, så unngår man at de hopper av etter det første året fordi det ikke var helt som de tenkte seg. Å bruke masse penger på å rekrutteringen for å kunne skryte av jenteandelen på inntaket blir passe meningsløst i mine øyne. Kort oppsummert kan man heller stille dem følgende spørsmål – om du ikke får kobla PCen på internett/ får Get-boksen til å virke/ må skru inn en vanskelig lyspære, hvor lenge holder du på før du roper på hjelp? Om svarer er under 2 minutter bør du kanskje ikke gå for en teknisk jobb. IMHO 😉
Greta · 17. august, 2011, kl. 13:10
Du peker på noen viktige momenter her – Ja mye av det teoretiske er krevende og man må for all del ikke tvinge seg til en studiehverdag eller yrkeskarriere som oppleves pyton! Men mitt budskap er egentlig at for mange jenter som kunne trivdes overmåte godt i et ingeniøryrke velger det bort, grunnet uvitenhet om hva det går ut på eller fordommer om hva jenter egner seg til.
For å trives i et ingeniøryrke bør du etter min mening være analytisk og ha sans for realfaglige ting. I tillegg bør du kunne kommunisere godt og du har en stor fordel ved å være kreativ, for å kunne se nye og spennende muligheter. Å kunne samarbeide med andre er også svært viktig, og noe som vi nå i den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen har som et viktig læringsmål.
Selv trenger jeg fremdeles hjelp til å få PC-en min til å virke og jeg mener det er en av de største misforståelsene at et ingeniøryrke er først og fremst å få teknologi til å fungere! Ja, tekniske fag er tekniske men ingeniøryrket er mer enn ren teknologi. Min yrkeshverdag har stort sett foregått i grenseflaten mellom teknologien og de som skal anvende den. Utfordringene i min hverdag som ingeniør har først og fremst vært: Hvilke behov har de som skal ha våre løsninger? Hvordan må løsningene være for å dekke disse behovene? Hvordan lede prosjekter som skal utvikle disse løsningene? Hvordan få mennesker til å samarbeide om denne utviklingen? Jeg mener mange jenter har like gode og kanskje bedre forutsetninger for å møte slike oppgaver og utfordringer enn de guttene som sitter på rommet og bruker fritiden på data.
Du nevner fordommer fra guttene og de gamle mennene. Er de virkelig der i så stor grad som du skriver? Ja, jeg har møtt noen. Men i mye større grad har jeg møtt åpne, positive kolleger som ikke har vært opptatt av hverken alder eller kjønn, men hvordan man sammen får til spennende ting.
Anne · 17. august, 2011, kl. 13:41
De yrkene du beskriver er absolutt yrker kvinner passer godt i. De (bør vel si «vi» istedenfor) er gode koordinatorer og prosjektledere pga arbeidsmengde, multitasking og kontakten med folk. Mange jobber jo med PM og kvalitet, for eksempel. Så der er jeg helt enig. Jeg prater nok primært om de mest tekniske retningene, der de fleste ender opp med å jobbe nære med teknologi. Disse studieretningene kalles gjerne «ingenør» akkurat som de retningene du beskriver, og det kan jo være forvirrende for søkerne. Dataingeniør vs Energi og miljø er vel gode eksempler på utdanninger som «selges» som like, men som har svært ulikt nivå i teknologitet etter endt utdanning (ser her bort i fra alle matte- og kjemifagene man må ha på skolen.)
Jeg har jobbet som konsulent i privat sektor og har absolutt merket «skepsisen» hos enkelte. Man merker lett om en eldre herre har jobbet med unge damer før, og da er de som regel positivt innstilt. Men de som ikke har noe særlig erfaring kan lett distansere seg, ha vanskeligheter med å kommunisere og henvender seg heller til kollegaene dine. Dette skjer jo gjerne oftere når man beveger seg ut av Norge også. Da jeg var nyansatt ble jeg oppringt av en dame i et annet land som trengte hjelp til å booke en flybillett. Hun bare automatisk antok at jeg var sekretær.
IT-bransjen er herlig sånn sett, den er stort sett såpass «ny» at enkelte gamle kjønnsrollemønster ikke har blitt dratt med inn. (Men man må likevel gjerne forklare ovenfor gutta hvorfor man har valgt som man har valgt. Og det er helt ok.)
Greta · 17. august, 2011, kl. 14:02
Ja, jeg ser selvsagt også eksempler på den type holdninger du beskriver. Selv har jeg jobbet lenge i Sintef og i Statoil, med IT og kanskje er disse bedriftene yngre med mer moderne holdninger. Men har jo eksempelhistorier derfra også, fra andre fagområder. En kvinnelig ingeniør fortalte om grov neglisjering, nærmest ubehøvlet behandling i et møte. Etterpå kom en mann bort og unskyldte seg – «jeg trodde du var sekretær».
Min datter er IT-konsulent i konsulentbransjen og har noen historier jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte av. (Team-motiveringsrop: «we got balls, big hairy balls», osv.). Så vi kan ikke garantere at man slipper unna dette. Og må lære å takle det. Men jeg tror på at de fleste takler dette bra, og bidrar til det du peker på, når disse mennene erfarer at det faktisk finnes flinke kvinnelige ingeniører, er de ganske lærnemme.
En annen svært interessant ting du peker på, er dette med navn på studier! veldig interessant. Et studienavn som Energi og miljø tiltrekker flere jenter enn f.eks maskiningeniør. Og du sier vel at tittelen som ferdig ingeniør – ingeniør Energi og miljø, kan påvirke hva du faktisk blir satt til som ferdig utdannet. Bør studiene endre tittel for å rekruttere flere? Her er jeg opptatt av at vi ikke skal lure noen, men lurer vi noen hvis vi ikke gjør det? Som sagt – veldig interessant.
Gjennomgang av blogg.itfag.no « Min AITEL-blogg · 9. september, 2011, kl. 14:47
[…] du finne eksempel på innlegg hvor kommentarer gir merverdi til startinnlegget? I innlegget Det må være lov å kose seg kommer en av leserene med en kommentar og lenke til en relevant artikkel, som innleggsforfatteren […]
Itfag sin blogg – Liten analyse | andeers.com · 12. september, 2011, kl. 21:30
[…] ser man at det er hovedsaklig lærere og andre folk som driver med læring som har kommentert. I blogginnlegget om jenter og ingeniørstudier er det derimot flere studenter som har svart. Hvem som kommenterer […]