Av: Ali Alsam, faglærer og fotograf

For å ta et bilde med dagens digitalkameraer er det bare nødvendig å forholde seg til to knapper: av/på-knappen og utløserknappen. Hvorfor er det da lurt med et kurs i digital fotografering? Hvorfor investere tid og penger for å lære noe en allerede kan?

Antall hobbyfotografer øker hver dag. Forhandlere over hele verden selger hundrevis av digitale kameraer eller mobiler med kameraer hvert eneste minutt. Når vi for eksempel ser opptøyer i London eller demonstrasjoner i Egypt på nyhetene, kan vi se vanlige folk med digitale kamera eller videokamera som skal fange øyeblikkene. Få minutter senere ser vi resultatet på blogger, bildetjenester, YouTube og sosiale medier. Er vel ikke alle som har et kamera egentlig en fotograf?

Dagens verden innen fotografi er veldig forskjellig fra den tiden da bare noen få hadde råd til å kjøpe utstyr og visste hvordan det kunne brukes. I dag er det ingen tilsynelatende forskjell mellom en profesjonell og en hobbyfotograf. Dagens fotografikunst er som å skrive på Internett: alle kan produsere og være «forfattere».

Disse tankene får jeg når jeg tenker på hvorfor en bør ta et kurs i digital fotografi. Men det er også andre spørsmål å stille seg: Hvorfor og når trenger vi å ta bilder i RAW-format? Hva er beste plassering i bilderammen når vi tar et portrett av et barn? Hva når motivet er en gammel person som ikke kan bevege seg noe særlig? Hvorfor tar profesjonelle fotografer bilder med flere eksponeringer? Hvordan kombinerer de dem? Hva betyr «mirror lock up» på kameraet mitt? Når burde jeg bruke det? Hva er dybdeskarphet? Hvordan endres dybdeskarphet med mikrofotografering? Bør jeg bruke stativ (tripod)? Hva er MTF på objektivet mitt? Hvordan påvirker det prisen? Bør jeg bruke fastobjektiv eller zoomobjektiv? Hva er egentlig et godt bilde? Hvordan bør jeg komponere et bilde? Hva er «low key»? Hvordan kan jeg organisere bildene mine? Hvordan bør jeg forbedre og manipulere dem? Hvordan kalibrerer jeg kameraet mitt? Hva er fargekontroll?

I dag vokser antall hobbyfotografer, men hvor mange selger bildene sine? Hvor mange stiller ut bildene sine? Hvor mange kan få jobb som fotograf? Svaret er: Veldig få.

Ved å ta et kurs i digital fotografi får du dokumentert kunnskap. Du kan for eksempel bruke dette i jobbintervjuer. Du kan tjene penger på hobbyen din. Men viktigst av alt: Det gir deg mulighet til å bli en bedre fotograf. Fotografi er et teknisk fagfelt. Selv om det aldri har vært enklere å få gode bilder ved å bare trykke på en knapp, så vil det å få det beste ut av situasjonen kreve mye tankevirksomhet, kunnskap og erfaring.

Et kurs i fotografi lar deg bygge opp en portefølje av kvalitetsbilder som du kan bruke. Det bidrar til at du kan lære deg å ta de beste bilder av dine venner, barn og minneverdige motiver.

Å studere fotografi gjennom itfag har mange fordeler. Høgskolen har lang erfaring med nettbaserte studier. Studenter fra hele landet kan studere hjemmefra. Nettopp det er ekstra gunstig i et fag om fotografi, hvor du som student kan fange bilder fra lokalmiljøet ditt, landskapsbilder der du bor og venner/familie. Samtidig møter du folk fra hele landet – virtuelt. På nett. Slik vil kurset bli en fin mulighet for å utveksle tips, erfaringer og kommentarer med hverandre.

Har du lurt på «Hvordan utføres hvitbalanse matematisk»? Dette er et veldig avansert spørsmål som de færreste har svar på, men du kan selvsagt spørre om dette og andre ting du lurer på i diskusjonsforumet. Faglærer har høy kompetanse og kan det meste om foto. I tillegg vil du møte medstudenter som har ulike erfaringer.

Oppsummert: Kurset passer for en rekke behov. Vil du bygge en portefølje for profesjonell bruk eller som CV for videre studier/jobbsøking? Eller vil du bare bli flinkere til å ta bilder? Du får avtalt et strukturert opplegg som passer dine behov og gjør at du kan utvikle deg.

Bloggredaktørens sluttnotis: Læreren i dette kurset heter Ali Alsam, og representerer kunnskap i en sjelden miks mellom bilde-kunst, bilde-vitenskap og bildebehandling. Ali er vitenskapelig utdannet med doktorgrad (PhD) i bildebehandling, og er også en profesjonell fotograf og digital kunstner som har holdt mange fotoutstillinger i ulike gallerier. Du kan se eksempel på Ali sitt arbeid på:
http://www.youtube.com/user/ThatYouInMe?feature=mhee

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag

Har du noen gang kunnet si til deg selv:

• «Det er så travelt, men jeg vet ikke hvor jeg skal starte».
• «Jeg orker ikke ta fatt på dette nå, det er altfor tungt å komme i gang».
• «I dag har jeg ikke gjort noen fornuftige ting».

GTD står for Getting Things Done og er en metode som virker. Det handler om å ta kontroll over det du skal gjøre, få ro i sjelen og ikke minst kunne prioritere riktig. Da får du ting gjort, til riktig tid og av høyest mulig kvalitet. Morten P. Røvik er en av Norges fremste på GTD. Sammen med Thomas Moen forklarer han hva GTD er og hvordan det kan brukes i praksis. Alt skjer nettbasert, i form av et webinar som du kan delta på.

• Når: Tirsdag 30.august kl 09:30-11:00.
• Pris: Gratis.
• Arrangør: Høgskolen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Universitetet i Nordland (ved Svend Andreas Horgen og Tom Erik Holteng).
• Sted: Adobe Connect. URL sendes til de som melder seg på.
• Påmelding: Fyll ut dette enkle påmeldingsskjemaet
• Andre blogger som omtaler webinaret: UiN

Klikk for å åpne i nytt vindu

Dette er ikke bare for itfag-studenter eller studenter ved Universitetet i Nordland. Det er for alle. Du trenger ikke kjenne til GTD-metodikken fra før av.

Hvorfor? Fordi vi har et ønske om å teste ut webinar med plattformen Adobe Connect. Det brukes stadig mer i undervisning. Samtidig er det mye kunnskap utenfor skoleveggene som med fordel kan trekkes inn mot studenter, og det er mye som skjer innenfor skoleveggene som med fordel kan åpnes for andre enn studenter. Er det relevant for deg å delta på et webinar om GTD og kanskje andre ting i fremtiden?

Dette innlegget har 14 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Vi har utviklet videoen nedenfor som viser sammenhengen mellom itfag-påmelding, Studentweb og it´s learning. I tillegg kan du se hvordan du gjør ting i praksis på Studentweb.

Videoen er laget av tidligere student Vigdis Skogly.

Er slike videoer nyttige? Er det noen andre videoer du gjerne skulle sett at vi laget?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Per Borgesen, dekan ved AITeL

Hvert år er vi spent på søkningen og oppmøtet til våre IT-studier. Får vi fylt opp studieplassene? Blir det kanskje sterk konkurranse om å komme inn? Dette er en merkelig balansegang. På den ene siden vil vi gjerne at alle som vil studere IT-fag skal komme inn; og på den andre siden har vi erfaring med at konkurranse om studieplassene gir høg kvalitet på studentene og dermed på studiet.

Hva slags kvalifikasjoner trenger studentene for å søke på våre studier? Vi har et spekter av studier med tilhørende kvalifikasjonskrav:

• Dataingeniørstudiet har de høgeste kravene til realfag i opptaksgrunnlaget, nemlig Generell studiekompetanse (GSK) og R1+R2+FY1. Hvis du ikke har dette kan enten ettårig forkurs eller halvårig realfagskurs gi kvalifisering. I år ender vi opp med en svak konkurranse om studieplassene her, dvs at nesten alle får plass.
  Men – vi observerer følgende:
  • av alle de som går ut fra videregående med studiekompetanse er det i Norge bare 6 % som fyller disse kravene til realfag
  • samtidig er det rekordstor søkning til forkurs og realfagskurs

  Søkerne oppdager altså for seint at de bør ta realfag allerede i ungdomsskolen og på videregående.

• Informatikkstudiene i drift og informasjonsbehandling har også krav til realfag, om enn noe mindre enn for ingeniør, nemlig GSK + R1 eller S1+S2. Dette spesialkravet gjelder for alle studier som har mer enn 50 % informatikkemner. I år ser det ut til at vi ikke får fylt alle studieplassene her. Vi observerer følgende:
  • de 6 % som kan søke ingeniørstudier fyller også kravene her, men de sikter antakelig på en ingeniørbachelor. Utover dette er det bare 4,5 % av de som går ut fra videregående som fyller dette kravet.
  • samtidig ser vi at arbeidslivet skriker etter de ferdige kandidatene – bedriftene kommer til oss for å ansette studentene siste halvåret de studerer – ofte på svært hyggelige betingelser.

  Igjen er det slik at det blir for liten andel av søkerne som har forutsett at de trenger realfag. Her har vi heller ikke tilbud om forkurs.

• IT-støttet bedriftsutvikling er et studie som er laget slik at GSK er tilstrekkelig opptaksgrunnlag – og vips så har vi masse søkere og det er stor konkurranse om å komme inn. Vi hadde 2,5 søkere pr studieplass og vi synes dette er så hyggelig at vi har strukket oss litt med opptaket.

Vi opplever altså at det stadig er stor interesse for IT-fag, men mange ungdommer oppdager for seint at de bør ta realfag på videregående. Om vi ser på samfunnets bruk av IT-tjenester er det sannsynlig at arbeidsplasser for informatikere bare vil øke på. Tenker du å søke IT-studier? Eller kjenner du noen som trenger et godt råd: Det er lurt å ta realfag på videregående.

Vi gleder oss til å starte et nytt studieår – med undervisning innen et fag som er i stadig og spennende utvikling.

Velkommen til alle nye studenter!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Her er en video som gir deg som nettstudent mange nyttige tips til studieteknikk:

Videoen er laget av tidligere student Vigdis Skogly.

Hva er dine beste tips og erfaringer som nettstudent? Legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen

En SSD-disk kan gjøre underverker på ytelsen på bærbare maskiner. Det å bytte harddisk på en bærbar MacBook Pro fra 2007, kan by på problemer for enkelte som er sterkere på teori enn praksis.

I stedet for å (prøve å) tilegne meg nye praktiske ferdigheter, fant jeg raskt ut at det var best for alle parter å la dyktige kollegaer på labben komme til. De jobber jo til daglig med nettverk og drifting, og har vært ute (med harddisker) en vinternatt før.

Utdatert disk

Det viste seg å være noe av det lureste jeg har gjort på lenge. For å komme til dit en må komme til for å ta ut en gammel og sette inn en ny disk, måtte en i operasjonsmodus. Klikk bildet for stor versjon (nytt vindu). Det var ikke mer enn 27 skruer å skru opp totalt sett. Yum.

Foto: Mads Eilertsen, AITeL

Anbefalt fremgangsmåte (fra labben):

• – Start med å ta backup, og deretter må du bestemme om du vil installere alt på nytt eller klone disken din. Hvis du vil installere alt på nytt kan disken være tom når du skrur den inn i maskinen. Hvis du ikke vil installere alt på nytt, bør du klone disken før du setter den inn. Du har da minst to muligheter:
  1. Time Machine: Sett i den nye disken. Start maskinen og sett inn installasjonsplaten til Mac OS X. Velg å gjenopprette fra siste sikkerhetskopi av Time Machine (du bør selvsagt ha tatt sikkerhetskopi som det siste du gjorde før du monterte den nye disken)
  2. Klon disken med CarbonCopyCloner: Monter den nye disken i et eksternt kabinett. Opprett diskpartisjon på den nye disken med Diskverktøy, velg gjerne type «Mac OS Extended (journalført)». Klon den gamle disken til den nye med CarbonCopyCloner.
• Åpne maskinen og skru ut den gamle disken. På en MacBook Pro av eldre type er det bare å fjerne batteriet, løsne et par kabler, fjerne tastaturplata og noen braketter og skru ut ca 27 skruer. De skal senere inn i motsatt rekkefølge. Nyere Mac-er har trolig (noen som vet?) en noe enklere fremgangsmåte.
• Start Mac-en. Dersom du har klonet disken på forhånd skal den nå starte helt som normalt (men med frisk og rask disk).

Foto: Mads Eilertsen, AITeL

Har du erfaringer med bytte av disk på bærbare maskiner (uavhengig av operativsystem)? Klarer du det selv og hvor lang tid bruker du ca? Hvilken disk(er) har du satt inn og hvorfor? Del dine erfaringer i kommentarfeltet under, så blir dette en ekstra nyttig ressurs.

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Greta Hjertø, førstelektor

Eller – hvorfor velger ikke jenter ingeniøryrket?

Dette innlegget ble opprinnelig publisert som kronikk i Teknisk Ukeblad (papirversjonen).

For mange år siden deltok jeg på en karrieredag for jenter fra videregående. Jeg fortalte om yrket mitt, jeg er dataingeniør. Dagen etter var to av jentene intervjuet i avisen – de hadde snakket med en dataingeniør, altså meg. Jo, det hørtes som et fint yrke, hun reiste mye, tjente godt, hadde interessante arbeidsoppgaver. Er det noe for deg, spurte journalisten. Næei – hørtes jo spennende ut – men hun trodde nok hun skulle bli “designer eller noe”!

Hun er dessverre ikke alene om å tenke slik. Norge har i dag en skrikende mangel på ingeniører og det jobbes fra flere hold for å øke rekrutteringen til realfagene og ingeniørstudiene. Og kanskje kan vi se en bedring? Årets søkertall viser en gledelig økning til realfagene. Så la oss håpe. Men det er fremdeles langt igjen før vi har sikret de ingeniørene vi trenger for å møte dagens og fremtidens utfordringer.

Spesielt langt er det igjen når det gjelder å rekruttere jenter. Norske jenter velger bort ingeniøryrket. Mitt spørsmål er – hvorfor gjør de det?

Har vi det for godt i Norge?

Sammenlignet med andre land både i Europa og ellers, har Norge et svært kjønnsdelt arbeidsliv, menn er ingeniører, jenter velger omsorgsyrker og “noe med mote”. For et par år siden deltok jeg på en konferanse i Kairo i Egypt. Halvparten av foredragsholdere og deltagere var kvinner, med doktorgrad i ingeniørfag de fleste av dem. Og med håret tildekket de fleste av dem, noen sågar med heldekkende niqab. For oss en merkelig dobbelthet. Et samfunn med undertrykking av kvinner? Eller et samfunn hvor kvinner hevder seg på en arena som krever høy utdannelse og som hos oss er dominert av menn. Hvorfor velger ikke jentene slik i Norge også?

I gratisavisen Campus, utgitt av StudentTorget Ans og med studenter som målgruppe, finner jeg kanskje en flik av svaret. I en artikkel med tittelen: “Norges vakreste student” intervjues, ja, en sjeldent vakker ung dame. Hun lever et drømmeliv, sier hun – som modell på catwalken, har til og med vært på scenen i Grand Prix! Hun studerer litt engelsk, når hun har tid. “Det er på catwalken man skjønner hvem man er”, sier hun. “Vi er heldige som slipper å stresse med utdanning økonomisk sett”, fortsetter hun. “Jeg synes det er viktig når vi kommer fra et land som Norge at vi bare kan nyte livet, så kan vi heller sette oss ned når vi er klare og studere da. Det er viktig å kose seg lite grann også og bare følge drømmene sine”.

Er dette symptomatisk for hvordan jentene tenker? Holdninger skapt av våre gode ordninger for studiefinansiering og velferd? Jenter som først og fremst synes det er viktig å kose seg? Og som ikke trenger å tenke for mye på å sikre fremtiden sin gjennom et godt betalt yrke.

Yrkenes stereotypier

Skal vi tro dette og andre bilder som skapes i media, er drømmeyrket for en norsk jente “ha med mennesker å gjøre” og at det skal være “noe kreativt”. Aller best er det dog “å bli kjent”. Å ha med mennesker å gjøre oversettes til et omsorgsyrke, noe kreativt oversettes til mote og interiør, “å bli kjent” oversettes til underholdning, “være på TV”, ha sin egen blogg.

Hvordan passer ingeniøryrket inn? Ingeniøren arbeider med tall og systemer hele dagen, sitter på kontor, er kjedelig og tørr. Lite interessert i kunst og kultur. Og dataingeniøren? En nerd, bøyd over tastaturet, lett uflidd, sosialt hjelpeløs og selvsagt mann.

Jeg har selv fortalt morsomme historier som bekrefter bildet. Men flere undersøkelser viser at det ikke er noen spøk. Slike stereotype oppfatninger er utbredt og de har stor betydning for unge mennesker som skal velge yrke. De velger hvem de skal være, og unge jenter vil definitivt ikke være dette.

Men er bildet riktig?

Jeg har vært ingeniør i snart 40 år. Jeg har ikke angret på valget. Jeg har hatt stor grad av selvstendighet og frihet til å styre min egen arbeidsdag. Jeg har hatt givende oppgaver med behov for å være både kreativ og analytisk. Å kommunisere med mennesker, både skriftlig og muntlig har vært vesentlig for å lykkes. Jeg har hatt god lønn, og jeg får en god pensjon. Ryggen min har det fremdeles riktig bra etter alle disse årene. Og yrket har vært lett å kombinere med barn og familie. Kort sagt, jeg har hatt drømmejobben!

Så hvordan formidle et slikt korrektiv til jentene?

Rollemodeller og identitet

Utdanningen er en svært viktig del av unge menneskers identitetsprosjekt. De velger det som representeres av personer de vil ligne. Kampanjepregete opplegg har derfor liten virkning. Det er foreldre, søsken og venner som i størst grad viser unge mennesker hva de kan bli. Og selvfølgelig andre mennesker de møter på sin vei – for eksempel i avisen Campus – og som de gjerne vil identifisere seg med.

Skal vi få jentene til å velge ingeniøryrket må vi gi dem ingeniører som rollemodeller. For mange år siden traff jeg en kvinnelig sivilingeniør på en kvinnekonferanse. “Du var rollemodell for meg”, sier hun. I forelesningssalen så hun meg som kvinnelig fagperson. Men enda viktigere for henne var å møte meg i byen med barnevogn, sammen med en eldre dame. Da så hun meg som kvinne i en kvinnerolle. Og lærte at en kvinnelig ingeniør OGSÅ kan ha barn, kan være datter og kan være på bytur en lørdag formiddag.

Sluttord

Norge trenger ingeniører og ingeniøryrket trenger de flinke jentene. Slik jeg ser det trenger også jentene ingeniøryrket. Hvorfor? Fordi det er et storartet utgangspunkt for å få et godt, skapende og givende liv.

Men vi som ønsker å få dette til har dessverre mye å kjempe imot. Jeg arbeider ved en høgskole, og høgskoler og universiteter har stadig spesielle tiltak for jenter. For å få dem til å velge utradisjonelt og for å få dem til å lykkes i studiet. Det hjelper noe. Men ikke nok. Så hva skal vi da gjøre?

Velferdsstaten skal vi selvfølgelig ikke bygge ned selv om nøden nok kunne fått noen flere jenter til å lære å spinne. Eller å være mer bevisst de økonomiske konsekvensene for dem selv av de valg de gjør. Men hva da?

Selv har jeg lyst til å ta med meg en stol, stige opp på den midt i beste cafe-latte strøket og rope: Herregud jenter. Ta til vettet. Ikke la gutta sikre seg godbitene. Velg deg et kreativt yrke, i tett kontakt med andre mennesker, hvor du får være med på å skape fremtidens smarte, teknologiske løsninger. Bli ingeniør! Kose deg får du også mulighet til.

Kanskje, mine kvinnelige med-ingeniører og forskere, om vi roper sammen og er mange nok i koret, kanskje vi da kan få utryddet stereotypiene, vist jentene noen de vil ønske å identifisere seg med og få dem til å høre på oss?

Dette innlegget har 13 kommentarer. Gjerne bidra :-)