22.juni 2011 holdt vi et webinar om PLN for faget IKT og læring (LN504D) og andre interesserte. Les mer om webinaret på: http://gjemmesiden.blogspot.com

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Stein Meisingseth, høgskolelektor og faglærer i en rekke driftsfag

AITeL starter i høst med et nytt fag – SharePoint 2010. Vi vet at dette emnet har vært etterspurt i lang tid, og nå kommer første del av totalt tre fag om SharePoint.

Hva er SharePoint?

Selv de mest entusiastiske brukere har problemer med å forklare hva SharePoint egentlig er. Ifølge Microsoft så er det “En web-basert plattform for profesjonell samhandling i og mellom bedrifter”. SharePoint 2010 er laget for at personer skal kunne koble seg til bedriftsinformasjon og et nettverk av medarbeidere via internettsider. En kan lage alt fra et enkelt område for samhandling til et avansert intranett for virksomhetsstyring. SharePoint 2010 inneholder funksjonalitet for søk, arbeidsflyt, innholdshåndtering og informasjonsdeling. SharePoint 2010 gir muligheter for å bygge løsninger som kan samhandle og integreres med andre programmer.

Vanlige områder for bruk er intranett, dokumentstyring, publikasjon, prosjekter og arbeidsgrupper. Det er også veldig ofte brukt til bildearkiv, videoarkiv, dokumentarkiv, publikasjonsarkiv og som filserver for en organisasjon.
Sites er selve portalen til innholdet og kan ta en form av intranettområde, ekstranettområde eller Internet-område.
Sites er muligheten til å samhandle, raskere ta avgjørelser, finne og dele informasjon og koble seg til brukere på tvers av avdelinger, grupper, organisasjoner, partnere og kunder.

Publisering av informasjon

Med SharePoint 2010 Sites kan brukere dele og publisere informasjon enten via nye sider, legge til og endre innhold, endre design eller komme med tilbakemeldinger via verktøy som kommer med Sites.

Grensesnitt

Brukere kan personifisere opplevelsen til sitt behov som gjør det lettere å finne og bruke riktig innhold til rett tid. Brukere kan også dele innhold til målrettede brukere, merke innhold for å forbedre synlighet og de kan endre språket på sidene etter ønske.

Brukerinnføring

SharePoint 2010 er enkelt for brukere å ta i bruk for å distribuere og hente informasjon via mange kanaler, fra kontoret, offline med Workspaces eller via mobiltelefon. Brukere kan endre innhold direkte via nettleseren med SharePoint 2010 forbedrede tilkobling til både Microsoft Office og Office Web Applications.

SharePoint 2010 Sites

SharePoint 2010 Sites er et verktøy som lar deg enkelt og raskt utvikle og modifisere sider, endre innhold, legge til interaksjoner og endre design.

Følgende tema vil bli gjennomgått

Hva er SharePoint – Roller – Tilgang til SharePoint – Opprette og bruke Team Sites – Navigering – Lister og Libraries – Home page -Opprette og bruke webpart – Opprette og bruke Document Workspaces – Opprette og bruke Meeting Workspaces – SharePoint 2010 and Office 2010 – Bruke SharePoint Workspace – Opprette og bruke SharePoint Sites and Site Collections – Opprette og bruke maler – Sikkerhet i SharePoint – Opprette og bruke Workflows – Opprette og bruke Wiki – Dokumentdeling – Søking

Har du erfaring med SharePoint og hvordan vil du vurdere relevansen av dette faget?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag

Bruker du Evernote? Jeg har brukt det litt før, men ikke på et par år. Etter en samtale med Rune Mathisen i dag, fikk jeg lyst til å teste ut på nytt. Vi snakket forresten om mye. Teknologi, skole, utdanning, effektiv jobbing, tjenester, sosiale medier, hurtigrute-fenomenet og GTD. Rune var veldig ivrig på Evernote, jeg var veldig ivrig på GTD (getting things done-metodikken).

Her er en skjermdump som viser hvordan jeg i GTD-programmet OmniFocus har planlagt innføringen av Evernote i min digitale verktøykasse. Dermed får jeg samtidig vist bittelitt av nytteverdien til GTD-metodikken til deg som leser, men hovedpoenget med blogginnlegget er å få innspill til hvorfor jeg bør bruke Evernote og hva jeg kan bruke det til.

Klikk på bildet for å åpne stor versjon i nytt vindu

Jeg skal skrive mye mer om GTD generelt og OmniFocus spesielt senere, men klarer ikke å dy meg, så helt kort: Til høyre i bildet ser du en liste av prosjekter (ting som tar mer enn ett steg å fullføre), organisert i mapper. Nå vises prosjektet «Ta i bruk Evernote» til venstre. Navnet er IKKE tilfeldig valgt. I følge GTD skal helst prosjekter ha verb i seg for å bli aktive og mer «doable». Merk også at hvert gjøremål i prosjektet har en grundig nok beskrivelse til å være frittstående, men likevel så kort som mulig. Ved behov for utfyllende tekst er denne lagt i notatet, og for å signalisere til meg selv at gjøremålet har et notat, er det et kolon (:) på slutten. Kan selvsagt vise/skjule notater som ønskelig. Et viktig suksesskriterium, er bruken av «kontekst», som er det som trengs av ressurs/sted/modus for å utføre oppgaven. Går som sagt ikke i dybden nå, så følg heller med utover sommeren/høsten og få mange konkrete tips til GTD i praksis.

Tilbake på Evernote-sporet igjen: Hva bruker du Evernote til? Har du tips til god bruk av Evernote? Ser fram til mange gode innspill her.

Dette innlegget har 17 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Mildrid Ljosland, førstelektor og faglærer i Applikasjonutvikling for mobile enheter

Det er alltid spennende å planlegge og gjennomføre et nytt kurs. Vil noen ta kurset? Treffer vi med innholdet, eller er det for lett eller vanskelig? Syns studenten at de lærer noe? At det er morsomt?

Da vi lanserte kurset Applikasjonsutvikling for mobile enheter, var det iallfall ingen problemer med interessen – nesten 80 studenter meldte seg på, og bortimot 60 leverte det avsluttende og karaktergivende prosjektet.

I et tidlig stadium av planleggingen hadde vi tenkt at vi skulle behandle flere ulike moblie plattformer, men fant fort ut at det var nok med bare en – ellers ville det bare blitt en smakebit av hvert. Og da falt valget på Android, bl.a. fordi det er en åpen teknologi der utviklingsvertøy (inkludert en emulator slik at det ikke er nødvendig å ha egen Android-telefon) kan lastes ned gratis fra nettet. Og programmeringsspråket er Java, som er det språket de fleste av våre studenter kjenner best.

Av tema som er behandlet, kan nevnes GUI (f.eks. menyer, dialoger, knapper, layout), enkel animasjon, bilder og bruk av kamera, filer generelt og xml-filer spesielt, kommunikasjon med omverdenen (via http og over socket), trådprogrammering, spill og grafikk, stedbaserte tjenester og tilpasninger til lokale forhold (språk, datoformat o.l.).

Prosjektet som studentene fikk i oppdrag å utføre, var å lage spillet Bondesjakk. I sin enkleste form er det et brett med 3×3 ruter der to personer bytter på å sette x eller o. Så kan det utvides til å ha et større brett, kreve flere enn 3 på rad, kunne spille mot telefonen eller mot en eller flere andre over nett. Det var tydelig at mange av studentene la ned en god del arbeid i dette prosjektet, og vi fikk inn mange flotte spill. Noen har lagt ut sine spill på Android Marked, her er de vi vet om:

• https://market.android.com/details?id=com.tick.toe (avbildet)
• https://market.android.com/details?id=com.knutovesen.game.bondesjakk
• https://market.android.com/details?id=com.buckbuckgames.chickentactoe
• https://market.android.com/details?id=thanh.nguyen.n_in_a_row

Av de tilbakemeldingene vi har fått, virker det som de fleste syns det har vært både morsomt og lærerikt, men relativt arbeidskrevende. Dette gjelder både øvingene underveis, og det avsluttende prosjektet.

Til høsten kjøres kurset på nytt (les mer om faget her) med oppstart ca 1.september og påmelding 25.august. Faginnholdet og opplegget blir omtrent det samme, men kurset skifter navn til Applikasjonsutvikling for Android, for å speile innholdet best mulig.

Hva tenker du om Android-utvikling i årene som kommer?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Jeg er en tidligere student fra dataingeniørlinja ved AITeL / HiST som de siste ukene vært gjennom en jobbsøkerprosess. Her er noen erfaringer jeg har gjort som kan være nyttige for andre tidligere studenter i samme situasjon.

BRA JOBBMARKED!

Jobbmarkedet for dataingeniører er utrolig bra nå! Det er ikke nødvendig å ta den første og beste jobben. Mange bedrifter vil også sette opp farten med jobbintervjuer dersom du allerede har et tilbud du vurderer å takke ja til.

USERIØSE BEMANNING OG REKRUTTERINGSBYRÅER

Jeg har blitt kontaktet av en del bemanning og rekrutteringsbyråer. Mange av disse har veldig lite innsikt i programvareutvikling. Dette gjør det naturligvis vanskelig for dem å finne den rette jobben for deg som utvikler.

Jeg kan naturligvis ta feil, men jeg har inntrykk av at mange bare finner en jobbannonse og forsøker å presse den på første kandidaten med noen av de samme ordene i CV’n. Andre jeg kjenner har sittet igjen med samme inntrykk.

FINN NOEN SOM SPESIALISERER SEG PÅ UTVIKLERE

Det kan være en god ide å ta kontakt med byråer / konsulentfirmaer / programvarehus etc. som spesialiserer seg på utviklere. Selv om de ikke har noen stillingsannonser ute er det mange som kontinuerlig ansetter folk de anser som flinke.

Det byrået som tok kontakt med meg og ga det beste inntrykket var Darwin Recruitment. De var veldig flinke og effektive når det gjaldt å sette seg inn i mine ferdigheter, tekniske kompetanse og ønsker. Bedriftene de har satt opp intervjuer hos har vist seg å være gode treff.

GITHUB

Det å sette opp en GitHub konto (github.org) for hobbyprosjekter og / eller bidrag til andre åpen kildekode prosjekter kan være en stor døråpner. Jeg er ganske sikker på at GitHub kontoen min har landet meg en del av intervjuene og jobbtilbudene jeg har fått de siste ukene. Dette gjør det veldig lett for potensielle arbeidsgivere å danne seg et inntrykk av kandidatens ferdighetsnivå samt hvordan han / hun samarbeider med andre utviklere på åpne prosjekter.

VANLIGE INTERVJUSPØRSMÅL

Mange av de samme spørsmålene går ofte igjen på jobbintervju. Om du søker litt på nettet finner du mange lister over vanlige spørsmål. Det kan være lurt å lese gjennom noen av disse og gjøre deg opp noen tanker om hva du ville svart på de forskjellige spørsmålene.

Det er alt fra tekniske spørsmål til litt ekle personlige spørsmål som ”hvor flink er du?”, ”hva er dine største svakheter?” og ”hva ville du føle / gjøre i en situasjon der ….?”.

Håper dette var nyttig! Har du erfaringer i jobbsøkeprosessen, så legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Tomas Holt, høgskolelektor ved AITeL blant annet i Applikasjonsutvikling for Android

En av ulempen med nettbrett/smarttelefoner er at de ikke egner seg særlig for å notere på. Noen kan nå utstyres med tastatur. Et eksempel på dette er Asus EE Pad Transformer, der det også er ekstra batteri i tastaturet som gjør at man kan få utvidet brukstid uten tilgang til strøm. Det man i dette tilfellet sitter igjen med er imidlertid en «PC-light».

En av fordelene til nettbrett/smarttelefoner er nettopp at man har berøringsskjerm. Dette har vist seg å være en gunstig måte å bruke slike enheter så lenge man klarer seg uten å skrive mye på enhetene. Skjermtastatur gir muligheten til å skrive tekst, men egner seg ikke til å skrive mye og fort. Hadde det ikke vært fint å kunne notere også på slike enheter uten å måtte drasse rundt på et eksternt tastatur? Dette må være veldig gunstig for studenter og andre som er på forelesninger, seminarer osv. Hva om man kan få utlevert f.eks. en pdf-fil og notere/tegne direkte på denne, enten med å bruke fingeren direkte på skjermen, eller enda bedre – via en penn?

I vår har det vært utført et bachelorprosjekt her ved AITeL hvor oppgaven gikk ut på å undersøke hvilke muligheter man hadde for å lage slike løsninger. Fokuset var spesielt rettet mot Android-baserte smarttelefoner, da mange har disse, de er enkele å programmere, og ikke minst er det mulig å gjøre endringer i systemet (altså Android) om det skulle være behov (dette er selvsagt ikke ønskelig i en ferdig løsning, men vi mente det kunne være nødvendig for å vise prinsippet).

Resultatet av bachelorprosjektet var kort fortalt at det var vanskelig å implementere ønsket funksjonalitet hvor overføring til enheten skjer i sanntid (altså med en gang). USB-løsninger egner seg ikke, da det er svært få enheter som faktisk tilbyr strøm til eksternt utstyr. Bluetooth-løsninger kan dog fungere. Det er imdilertid stor forskjell på hvor godt bluetooth-støtten er implementert på ulike telefoner. En fungerende løsning med bluetooth-mus og -tastatur (!) på en Samsung Galaxy S ble vist. Å få dette til å fungere på f.eks. HTC Desire viste seg imidlertid umulig.

Nå har det seg imidlertid slik at produsentene også har begynt å tenke i samme bane. Nå kommer det flere slike enheter som f.eks. HTC Flyer og HTC Pucchini som tilbyr penn og mulighet til å tegne/ta håndnotater. Det som gjenstår da er faktisk å lage en Android-applikasjon som tilbyr/samler ønsket funksjonalitet. For studenter må det være lurt med mulighet for å samle notater, bilder, lysbilder, lydopptak osv. Samlingen må kunne merkes slik at det er mulig å finne tilbake til samhørende informasjon. Det kan f.eks. være aktuelt å ha både foiler (med egne håndskrevne notater/tegninger på), lydopptak, videoopptak og bilder fra en forelesning. Disse ressursene må derfor merkes på en måte (f.eks. «oppstartsforelesning») slik at det er enkelt å finne tilbake til dem.

Det overfornevnte bachelorprosjektet bør kunne gi noen ideer til en slik applikasjon. Se http://www.aitel.hist.no/prosjekter/hovedprosjekt/v2011/oppgaver/18/018.pdf for mer informasjon. Selve rapporten er tilgjengelig via biblioteket på HiST.

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og faglærer i LN203D Sosiale medier

Hva er sosiale medier? Hvilke trender er viktige å forstå? Hvem bruker sosiale medier og hvorfor? Når trenger du en strategi? Hva kreves av en god strategi? Hvordan tilrettelegge for lærende organisasjoner? Hvordan måle effekten av det du gjør?

Vi utvikler for tiden et helt nytt fag om sosiale medier som kjøres for første gang høsten 2011. I dette innlegget kan du lese om faglærere, faglig innhold, det pedagogiske opplegget, og du kan sågar bidra til å forme faget!

Faglærere er:

• Thor O. Olsen: Førsteamanuensis. Sterk på forretningsstrategier. Har omfattende erfaring med innovative bedrifter og lang erfaring med bedriftsutvikling i praksis.
• Svend Andreas Horgen: Høgskolelektor. Studieleder for itfag.hist.no og ansvarlig for sosiale medier ved AITeL. Har Undervist i temaer knyttet til sosiale medier i flere andre fag over flere år. Kursholder innen sosiale medier. Prøver å forstå virkemåte, det tekniske og sentrale mekanismer. Har samlet opp en rekke praktiske, nyttige tips. Aktiv blogger fra 2006, twitrer og en etablert i en rekke andre sosiale medier.

Hva skal faget ta opp? Her er noen stikkord og planer, men har du innspill så kom gjerne med dem i kommentarfeltet (og bli med på å forme faget 🙂

• Om sosiale medier: Litt historikk. Oversikt over landskapet. Sentrale mekanismer. Nye trender. Muligheter. Utfordinger. Hvordan brukes typisk sosiale medier brukes i merkevarebygging?
• Bli god på å bruke sentrale teknologier: Learning by doing, hands on. Dypere forståelse gjennom ferdigheter. Skriv egen blogg for øvingsoppgaver. Individuell jobbing sammen med andre. Bruk av Twitter, Facebook, blogg, video, Google-tjenester, sosial bokmerking, samarbeidsverktøy, analyseverktøy med mer.
• Lær å utvikle en god strategi: Når trenger du en strategi? Hva kreves av en god strategi? Hvordan videreutvikle? Hvem gjør hva? Mål og hensikt? Metode? Krav? Hvordan samspille med andre planer/dokumenter? Fallgruver, etikk og nettvett. Du skal lære å lage noe som er godt begrunnet og matnyttig.
• Tenk nytt om læring og kunnskapsutvikling: PLN – hva er det og hva har dette med merkevarebygging å gjøre, mon tro? Hvordan bruke sosiale medier til å utvikle virksomheten og de ansatte? Hvordan lære seg å produsere godt innhold? Hvordan lære å lære? Hvordan tilrettelegge for lærende organisasjoner?
• Sett fokus på måling, kvalitetsikring og forbedring: Hvordan måle effekten av det du gjør? Hvorfor? Hva? Når? Kvalitetssikring. Testing. Videreutvikling.

Det pedagogiske opplegget vil være litt utradisjonelt. I stedet for å skrive/lage mye lærestoff, vil vi legge opp til studentaktiv læring gjennom fokus på læringsutbytter og læringsaktiviteter. Du vil selvsagt få en god del lærestoff og refleksjoner/tips fra faglærerne, men må også jobbe en del på egenhånd. Hvorfor? Fordi dyp forståelse for sosiale medier kan ikke oppnås ved å bare lese teori. Du må erfare, oppleve og reflektere. Du må dele erfaringene med andre (et viktig aspekt som kan lede til ny erkjennelse) og du må lære av andres erfaringer. Du må se på hva andre gjør, utvikle evnen til å finne sterke og svake sider og innlemme i din situasjon. Faglærer Svend Andreas har mye erfaring og innsikt i nettets virkemåte.

Også teoretisk forankring og forståelse er viktig, og faglærer Thor O. har en meget solid erfaring med utvikling av virksomheter, strategier og innovasjon.

Fungerer det å ta et slikt fag nettbasert? Vi (itfag, AITeL) har lang erfaring med nettbasert undervisning. I dette faget kombinerer vi det beste fra læringsopplegget vårt med nye medier. Du vil møte på nøye gjennomtenkte læringsaktiviteter som hjelper med å realisere læringsutbyttene. Faget har ikke eksamen, men noen obligatoriske øvingsoppgaver som må gjøres og bestås. Øvingsoppgavene skal leveres som blogginnlegg, og du må også prøve ut ulike sosiale medier og 2.0-verktøy i praksis for å løse øvingene. Det meste gjøres individuelt, men de som vil kan samarbeide og samarbeid skjer på «meta-plan» hvor en samarbeider uten å måtte sette seg ned og aktivt samarbeide. Vi vil stimulere til erfaringsdeling mellom studentene. Det er også motiverende å jobbe med noe som blir sett og kommentert av medstudenter og andre tredjepersoner. Vi har også noen faglige og pedagogiske overraskelser på lur…

Hvem passer faget for? Hmmm. Deg – dersom du mener det som står over er interessant. Eller kanskje du mener du behersker det over godt nok, men har en kollega eller kjenning som ikke gjør det?

Faget lages nå. Planleggingen av et fag om sosiale medier kan også ha innslag av sosial web-tankegang. Derfor ber vi om innspill. Hva tenker du om et slikt fag? Har du forslag til ting som bør få ekstra fokus?
Hvor viktig mener du det er å prøve verktøy og sosiale medier i praksis? Er teori og forståelse for virksomheter viktig? Har du andre innspill eller tanker? Vi ser fram til og takker for alle innspill!

Dette innlegget har 12 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Vigdis Skogly, sommeransatt.

På AITeL har vi en stund hatt et ønske om å opprette en alumni-ordning. Nå har arbeidet med en slik gruppe startet, men vi ønsker fortsatt tilbakemeldinger på hva dere ønsker og trenger av alumnien.

Svend Andreas har tidligere nevnt fordeler ved alumni, og dere lesere har vært flinke til å komme med innspill og tips til en slik ordning. På grunnlag av dette, ønsker vi å invitere dere til å være betatestere i vår alumnigruppe på LinkedIn.

Både nåværende og tidligere studenter, nettstudenter og campusstudenter, er velkomne som betatestere i vår alumnigruppe. Vi vil naturligvis også ha dere til å være ordinære medlemmer når vi er helt oppe og kjører!

Vi har valgt LinkedIn som plattform i første omgang. Dette er fordi det er et etablert nettsted, som mange allerede befinner seg på, og ikke minst finnes det mange bedrifter og fremtidige arbeidsgivere der. Mange har påpekt fordelen med å utvikle en egen plattform for alumni, for å fremheve vår IT-kompetanse på AITeL. Det er en kjempeidé som vi skal huske på til senere, dersom ressursene er tilstede og studentene omfavner alumnitanken!

Meld deg inn her, og sørg for at vi får vite hvordan du vil ha din alumni-ordning! Skriv det i en kommentar her på bloggen, eller start en diskusjon i alumni-gruppa. Velkommen!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)