Av: Christel Vindenes, kommunikasjonsrådgiver v/HiST (@vindenesway)

Nesten tre av fire norske bedrifter har prøvd seg på Facebook og Twitter. (Steria okt 2010) Sosiale medier har for lengst også gjort sitt inntog i det offentlige og i akademia. Jo visst henger vi med. Men mens vi ivrer med å mestre ny kommunikasjonsteknologi, er det minst like viktig å vitalisere samhandlingskulturen de nye kanalene krever.

Som nyfrelste sosiale mediebrukere svømmer vi i et hav av nye dele-kanaler med fiffige funksjonaliteter og proffer profilløsninger. Likevel er det de tilsynelatende uendelige mulighetene for kommunikasjon, kunnskapsdeling, samtaler og relasjonsbygging vi oppdager, som først og fremst fenger og fascinerer oss. Og vi har hørt det mange ganger før: Sosiale medier handler primært om deling og dialog. Teknologien er midlet ikke målet. Sosiale medier forutsetter og kjennetegnes av en åpen, raus og delende kultur. Kun organisasjoner som virkelig verdsetter samhandling, kan fullt ut utnytte potensialet her. Er vi som ansatte i høgere utdanning sosialt modne for åpent å føre dialog og dele kunnskap og erfaringer? Og har vi kunnskapen vi trenger?

Klikk på bildet for stor versjon

Man kan opprette så mange profiler man vil, men mestrer man ikke kodene og kommunikasjonskulturen i de nye kanalene, kommer man til kort. Vil man ikke dele får man heller ikke noe igjen. Det er bra at vi i markedsavdelingene initierer tilstedeværelse i sosiale kanaler, men sosial suksess forutsetter at våre utdanningsinstitusjoner bruker kanalene som mye mer enn en reklameflate fra liten administrativ enhet. Hvis sosiale medier skal jobbe for å nå universiteter og høgskolers overordnede mål, må organisasjonene skifte fokus fra å telle og skilte med antall sosiale profiler til å jobbe strukturert og strategisk med deling og dialog. Vi må implementere bruken i fagmiljøene og vi må strebe for å skape kulturen kanalene krever. Og ansatte i alle avdelinger må delta.

Forskere, ledere, undervisningspersonell, studenter og andre nøkkelpersoner må erverve kunnskap om mulighetene interaktivitet i sosiale medier gir og de må tørre og ville ta de i bruk. Den sosiale satsingen må integreres i akademiske organisasjoners strategier og daglige virke. Bruken av sosiale medier kan ikke være en skinnøvelse. Som ansatte er vi organisasjonens viktigste ambassadører, også når vi online kommuniserer om jobben fra egen privat plattform.

“Studenter henges ut på Facebook”. Aftenpostens avsløring av lektorene ved UiBs skandaløse stastusoppdateringer om udugelige studenter ble februars snakkis blant sosiale medievitere og universitetsfolk. – Det er naivt å tro at det man skriver på Facebook forblir privat, sier noen. – Man må få lov å skrive hva man vil på sin egen profil selv om man jobber med utdanning, hevder andre. Det fins ingen fasitsvar på hvordan man best opptrer i sosiale medier. Det dreier seg som på så mange andre arenaer om sunt folkevett og fornuft. Likevel spør jeg: Hadde lektorene opptrådt annerledes i sosiale medier hvis UiB hadde hatt innarbeidede retningslinjer/veiledning for bruk av sosiale medier? Hvis de hadde fått kurs eller opplæring i hvordan man snakker i digitale dele-kanaler? Hvis ledelse hadde brukt sosiale medier som strategisk verktøy? Saken om de fortvilte lektorene på UiB berører mange utfordringer og viser også hvorfor bruken av sosiale medier krever kunnskap. Man må lære seg å kommunisere i de nye kanalene, mener jeg. Mestre teknologi og skape den gode kulturen.

Da Det nordiska universitetsadministratörssamarbetet, NUAS, tidligere i vinter møttes på kommunikasjonskonferanse i Tromsø var sosiale medier flere ganger på programmet. Under overskrifter som; Sociala medier i praktiken. Hur gjör man? Og «So ein ding.» Skal vi bruke Facebook, Youtube og LinkedIn? Hvorfor og når måler vi innsatsen? var fokuset på praktisk gjennomføring overveiende. Vi må heve blikket og tenke større. Det viktige med sosiale medier dreier seg om andre ting enn kanalvalg. På sitt beste kan deltakelse i delekanalene endre og utvikle mennesker, organisasjoner og samfunn. Det ser vi stadig eksempler på – enten det dreier seg om hvordan folkeopprøret i Egypt ble mobilisert på Facebook eller hvordan elever i videregående skole opplever bedre læring her. Noen eksperter hevder sosiale medier revolusjonerer fordi de så fundamentalt endrer måten vi kommuniserer og forholder oss til hverandre på. Sosiale medier er også i ferd med fundamentalt å endre læring. Man kommer til å utnytte de teknologiene som er tilgjengelige og interaktive læringsprosesser vil øke voldsomt. Det samme vil digital kunnskapsdeling og nettverksbygging. Som ansatte må vi følge med. I akademia bruker vi begrep som crowdsourcing og konnketivisme for å beskrive fremtidstrendene, men kanskje er det bare same shit i ny wrapping. Det dreier seg stadig om å bli bedre på dele kunnskap og til å tenke og jobbe sammen, på campus så vel som interaktivt. På NUAS var det professor Arne Krokan som løftet perspektivet i sitt innlegg om Sosiale medier i en akademisk virkelighet: – Den digitale samhandlingskulturen vil bli stadig bli sterkere og kunnskapsmarkedet vil endre seg betydelig, hevdet han.

Når kunnskapsoverføring og læring gjennom samarbeid er grunnleggende for hele utdanningssektoren, skulle man vel anta at sosiale medier er som skapt for å videreutvikle og innovere kunnskapsmarkedet? At vi som ansatte ivrer etter å forbedre med våre nye verktøy? Mange av oss gjør nok nettopp det. Likevel kan det vel hende at om vi mestrer teknologien aldri så mye, så er det fortsatt noen kulturelle barrierer vi må bryte. De byråkratiske rutiner og regelverk kan synes tunge. Det er heller ingen hemmelighet at samhandlingskulturen internt og på tvers av ulike faglige miljø og personligheter i akademiske organisasjoner kan være utfordrende. Vi må ganske ofte lese om det i nyhetene og flere forfattere har med fiktive stemmer tegnet bilder av kulturen på sitt aller verste. Jeg har heldigvis ikke slike erfaringer, men jeg tør påstå at skepsisen for å kaste seg inn i det åpne sosiale landskapet absolutt er tilstede også i vår bransje. Og det er greit kun i passelige små doser. Med utdanning som et samfunnsoppdrag kan vi ikke tillate oss å bli digital usosiale. – Social media is a powerful tool for research, learning, communicating, collaborating, and creating, but the real power is in the cultural shift to a dynamic and open organization, konkluderer Dr. William Ward, Adjunct Professor at Grand Valley State University i et blogginnlegg I Social Media Marketing Magazine. Her har akademia stort forbedringspotensiale.

Har du innspill?

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Skrevet av: itfag (totalt 65 blogginnlegg)

1 comment

<< Unicode og utf-8

IT-studenter headhuntes >>