itfag | Teknologi. Data. Læring. Deling.

Archive for mars 2011

Av: Christel Vindenes, kommunikasjonsrådgiver v/HiST (@vindenesway)

Nesten tre av fire norske bedrifter har prøvd seg på Facebook og Twitter. (Steria okt 2010) Sosiale medier har for lengst også gjort sitt inntog i det offentlige og i akademia. Jo visst henger vi med. Men mens vi ivrer med å mestre ny kommunikasjonsteknologi, er det minst like viktig å vitalisere samhandlingskulturen de nye kanalene krever.

Som nyfrelste sosiale mediebrukere svømmer vi i et hav av nye dele-kanaler med fiffige funksjonaliteter og proffer profilløsninger. Likevel er det de tilsynelatende uendelige mulighetene for kommunikasjon, kunnskapsdeling, samtaler og relasjonsbygging vi oppdager, som først og fremst fenger og fascinerer oss. Og vi har hørt det mange ganger før: Sosiale medier handler primært om deling og dialog. Teknologien er midlet ikke målet. Sosiale medier forutsetter og kjennetegnes av en åpen, raus og delende kultur. Kun organisasjoner som virkelig verdsetter samhandling, kan fullt ut utnytte potensialet her. Er vi som ansatte i høgere utdanning sosialt modne for åpent å føre dialog og dele kunnskap og erfaringer? Og har vi kunnskapen vi trenger?

Klikk på bildet for stor versjon

Man kan opprette så mange profiler man vil, men mestrer man ikke kodene og kommunikasjonskulturen i de nye kanalene, kommer man til kort. Vil man ikke dele får man heller ikke noe igjen. Det er bra at vi i markedsavdelingene initierer tilstedeværelse i sosiale kanaler, men sosial suksess forutsetter at våre utdanningsinstitusjoner bruker kanalene som mye mer enn en reklameflate fra liten administrativ enhet. Hvis sosiale medier skal jobbe for å nå universiteter og høgskolers overordnede mål, må organisasjonene skifte fokus fra å telle og skilte med antall sosiale profiler til å jobbe strukturert og strategisk med deling og dialog. Vi må implementere bruken i fagmiljøene og vi må strebe for å skape kulturen kanalene krever. Og ansatte i alle avdelinger må delta.

Forskere, ledere, undervisningspersonell, studenter og andre nøkkelpersoner må erverve kunnskap om mulighetene interaktivitet i sosiale medier gir og de må tørre og ville ta de i bruk. Den sosiale satsingen må integreres i akademiske organisasjoners strategier og daglige virke. Bruken av sosiale medier kan ikke være en skinnøvelse. Som ansatte er vi organisasjonens viktigste ambassadører, også når vi online kommuniserer om jobben fra egen privat plattform.

“Studenter henges ut på Facebook”. Aftenpostens avsløring av lektorene ved UiBs skandaløse stastusoppdateringer om udugelige studenter ble februars snakkis blant sosiale medievitere og universitetsfolk. – Det er naivt å tro at det man skriver på Facebook forblir privat, sier noen. – Man må få lov å skrive hva man vil på sin egen profil selv om man jobber med utdanning, hevder andre. Det fins ingen fasitsvar på hvordan man best opptrer i sosiale medier. Det dreier seg som på så mange andre arenaer om sunt folkevett og fornuft. Likevel spør jeg: Hadde lektorene opptrådt annerledes i sosiale medier hvis UiB hadde hatt innarbeidede retningslinjer/veiledning for bruk av sosiale medier? Hvis de hadde fått kurs eller opplæring i hvordan man snakker i digitale dele-kanaler? Hvis ledelse hadde brukt sosiale medier som strategisk verktøy? Saken om de fortvilte lektorene på UiB berører mange utfordringer og viser også hvorfor bruken av sosiale medier krever kunnskap. Man må lære seg å kommunisere i de nye kanalene, mener jeg. Mestre teknologi og skape den gode kulturen.

Da Det nordiska universitetsadministratörssamarbetet, NUAS, tidligere i vinter møttes på kommunikasjonskonferanse i Tromsø var sosiale medier flere ganger på programmet. Under overskrifter som; Sociala medier i praktiken. Hur gjör man? Og «So ein ding.» Skal vi bruke Facebook, Youtube og LinkedIn? Hvorfor og når måler vi innsatsen? var fokuset på praktisk gjennomføring overveiende. Vi må heve blikket og tenke større. Det viktige med sosiale medier dreier seg om andre ting enn kanalvalg. På sitt beste kan deltakelse i delekanalene endre og utvikle mennesker, organisasjoner og samfunn. Det ser vi stadig eksempler på – enten det dreier seg om hvordan folkeopprøret i Egypt ble mobilisert på Facebook eller hvordan elever i videregående skole opplever bedre læring her. Noen eksperter hevder sosiale medier revolusjonerer fordi de så fundamentalt endrer måten vi kommuniserer og forholder oss til hverandre på. Sosiale medier er også i ferd med fundamentalt å endre læring. Man kommer til å utnytte de teknologiene som er tilgjengelige og interaktive læringsprosesser vil øke voldsomt. Det samme vil digital kunnskapsdeling og nettverksbygging. Som ansatte må vi følge med. I akademia bruker vi begrep som crowdsourcing og konnketivisme for å beskrive fremtidstrendene, men kanskje er det bare same shit i ny wrapping. Det dreier seg stadig om å bli bedre på dele kunnskap og til å tenke og jobbe sammen, på campus så vel som interaktivt. På NUAS var det professor Arne Krokan som løftet perspektivet i sitt innlegg om Sosiale medier i en akademisk virkelighet: – Den digitale samhandlingskulturen vil bli stadig bli sterkere og kunnskapsmarkedet vil endre seg betydelig, hevdet han.

Når kunnskapsoverføring og læring gjennom samarbeid er grunnleggende for hele utdanningssektoren, skulle man vel anta at sosiale medier er som skapt for å videreutvikle og innovere kunnskapsmarkedet? At vi som ansatte ivrer etter å forbedre med våre nye verktøy? Mange av oss gjør nok nettopp det. Likevel kan det vel hende at om vi mestrer teknologien aldri så mye, så er det fortsatt noen kulturelle barrierer vi må bryte. De byråkratiske rutiner og regelverk kan synes tunge. Det er heller ingen hemmelighet at samhandlingskulturen internt og på tvers av ulike faglige miljø og personligheter i akademiske organisasjoner kan være utfordrende. Vi må ganske ofte lese om det i nyhetene og flere forfattere har med fiktive stemmer tegnet bilder av kulturen på sitt aller verste. Jeg har heldigvis ikke slike erfaringer, men jeg tør påstå at skepsisen for å kaste seg inn i det åpne sosiale landskapet absolutt er tilstede også i vår bransje. Og det er greit kun i passelige små doser. Med utdanning som et samfunnsoppdrag kan vi ikke tillate oss å bli digital usosiale. – Social media is a powerful tool for research, learning, communicating, collaborating, and creating, but the real power is in the cultural shift to a dynamic and open organization, konkluderer Dr. William Ward, Adjunct Professor at Grand Valley State University i et blogginnlegg I Social Media Marketing Magazine. Her har akademia stort forbedringspotensiale.

Har du innspill?

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

mar/11

30

IT-studenter headhuntes

IT-bedrifter rekrutterer driftsstudenter ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST (AITeL). Her er et oppslag fra Høgskoleavisa nr 3 2011 (bildet er gjengitt etter avtale med redaktør Myrenget). Les selv. Har du opplevd å få jobbtilbud før du er ferdig med studiet?

Klikk på bildet for stor versjon

Dette innlegget har 10 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Marius Apalseth, Marius Meldal og Håkon R. Henriksveen (studenter AITeL)

For drøyt 5 år siden var blogging bare en slags dagbok på internett. I dag kan det være et levebrød for noen. Vi studerer IT-støttet Bedriftsutvikling på HiST og har som bacheloroppgave å skape et bilde av «bloggnorge», og samtidig se på påvirkningskraften til de ulike bloggerne. Til dette har vi laget en spørreundersøkelse som handler om akkurat dette. I tillegg har vi også laget en video som illustrerer «bloggnorge» på 2 minutter. Spørreundersøkelsen er anonym og tar mellom 3-5 minutter. Kan du ta den? Det hadde vært helt topp.

Se videoen:

Vi har også en egen blogg: http://bachelorblogg.blogg.no/. Her finnes det mange nyheter og en del fakta som kan være av interesse for nettopp deg.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og blant annet faglærer i fag om sosiale medier

Fredag 18.mars arrangerte vi et webinar om sosiale medier på Internett, omtalt på Twitter som #SoMeWebinar. Det ble arrangert i konferanseverktøyet Adobe Connect. Det var ca 60 deltakere, og 7 eksterne foredragsholdere som delte sine erfaringer og tips og triks knyttet til god bruk av sosiale medier. Ca 35 studenter fra HiST fulgte webinaret (del av obligatorisk øvingsoppgave om sosiale medier). I tillegg var det mange andre interesserte som deltok – noen kom og gikk mens mange var med hele veien.

Hvorfor holdt vi et slikt webinar? Se blogginnlegget «Vil du bidra? Webinar om sosiale medier»

Video av webinaret

Vi tok opp video av hele webinaret, og har nå redigert bort de stedene hvor det var problemer med lyden. Se hele eller deler av webinaret her: https://connect.uninett.no/p34989048/. MERK: Det kan ta litt tid før filmen lastes og vises (Adobe-teknologi). Antall minutter/sekunder er oppgitt i oversikten under i fall du vil gå direkte til en bestemt presentasjon:

  • 00:00 Eva Brattvold (@evabra, Digital kompetanse). Om kommunikasjon og PLN på Twitter
  • 17:30 Arvid Karlsen (@arvidka, Open Marketing). Valg av strategi for sosiale medier
  • 32:30 Andreas Wahl (@Vitenwahl) om god kommunikasjon og aktivisering med Facebook.
  • 48:15 Ellen Bisgaard (@EllenBisgaard, NetCom). Om NetComs inntreden i sosiale media: bakgrunn, strategi, mål, retningslinjer, resultater og erfaringer
  • Ørjan Tinnen (@otinnen, Tenk AS). Nytten ved bruk av Facebook Places og Facebook Deals for bedrifter. MERK: Foredraget er redigert bort pga feil i presentasjonen, men her er lenke til en tilsvarende Vimeo-video i stedet: http://vimeo.com/18915244
  • 1:07:30 Vigdis Skogly (@vigdiss, student). Om etableringen av sosiale medier for TISIP fagskole
  • 1:20:20 Daniel Andersson (@moppedanne, GRUS Medieproduksjon). Annonsering på sosiale medier

Var dette bra?

Var dette et bra webinar? Det var ca 60 deltakere. 40 av disse svarte på en undersøkelse når webinaret var over. Bortsett fra fritekst-kommentarer ang. lyd/bilde/teknisk, så viser tilbakemeldingene at deltakerne var veldig godt fornøyde:

Jeg skal skrive en mer dyptgående analyse senere, som forklarer forberedelsene og oppsummerer viktige erfaringer knyttet til det å arrangere og gjennomføre et slikt webinar. I tillegg skal studentene skrive en større innleveringsoppgave om dette webinaret spesielt og god bruk av sosiale medier generelt. Hver studentgruppe har sin egen blogg og oppgaven leveres som en rekke blogginnlegg.

Hva synes du? Er dette et opplegg som kan inngå i andre fag i undervisningen vår? Hvilke fordeler får en av å trekke inn gjesteforelesere på denne måten?

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

mar/11

23

Store bilder satt sammen av mange små

Av: Olav Skundberg, høgskolelektor og faglærer i Samarbeidsteknologi

Hvorfor ikke friske opp en blogg eller en presentasjon med et artig bilde? På tre minutter kan man ha laget sitt eget. Her er et eksempel som ble laget med verktøyet PictoSaic.

Klikk på bildet for stor versjon

Hvis du zoomer inn, vil du oppdage at bildet er satt sammen av mange små bilder:

Et annet, og enda mer bearbeidet eksempel, er Norges største turbilde på ut.no.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

mar/11

22

Student lager test

I flere fag blir studentene utfordret til å lage sine egne digitale tester som 1 av 12 øvinger. Det er gunstig for læringen, siden en må tenke anderledes når en skal konstrurere spørsmål og forhåndsdefinerte svaralternativer. I tillegg skaper en slik øvingsoppgave variasjon.

Noen studenter er av den kreative sorten. Her er et spørsmål laget av Magnus Watn (1.klasse, Bachelor i Drift av datasystemer).

Klikk på bildet for full versjon

Bildet er hentet fra XKCD. Anbefales!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

mar/11

21

System for medstudentvurdering

Av: Svend Andreas Horgen, deltaker i FoU-prosjektet ASSESS 2010

HiST har sammen med BI og HiNT vært med i Norgesuniversitetsprosjektet ASSESS 2010. Vi har sett på «samstemt undervisning» som går på sammenhengen mellom læringsutbytter, læringsaktiviteter/underveisvurdering og sluttvurdering.

Hva er medstudentvurdering? I korte trekk går det ut på at studentene skal vurdere hverandres arbeid. I forbindelse med ASSESS-prosjektet har jeg laget et lite webbasert system for å automatisere medstudentvurdering. Her er en video (HD) som forklarer hvordan systemet kan brukes til å effektivisere:

Systemet ble også presentert på NVU-konferansen 2011 i Steinkjer, og er du interessert kan du se på presentasjonen som tankekart (laget med iThoughts HD på iPad)

Systemet er testet ut i fagene Webprogrammering i PHP (LV197D) og Ajax (LN393D). Begge fagene har et prosjekt som krever ca 50 timer programmeringsinnsats, og som skal vurderes til bestått/ikke bestått. I stedet for at læreren gir skriftlige tilbakemeldinger til studentene, må de gi hverandre skriftlige tilbakemeldinger. Regelen i mine fag har vært at hver student må gi 3 andre studenter en tilbakemelding. Websystemet bidrar til å automatisere dette, slik at studentene kan skrive inn tilbakemeldinger på web, og sjekke de tilbakemeldinger de har fått fra andre på web. Dermed slipper læreren å være bindeledd 🙂 Du kan lese mye mer om medstudentvurderingsopplegget på bloggen til ASSESS-prosjektet.

Hva synes du om dette opplegget? Ser du mangler i et slikt system som burde vært med? Ser du fordeler for læringen? Utfordringer? Dine innspill er som alltid velkomne!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

mar/11

20

Studenter kan lage egne undersøkelser

Mange studenter har behov for å lage en spørreundersøkelse. Dette kan gjøres i læringsplattformen it´s learning: Lag et prosjektrom og du har da mulighet til å lage en undersøkelse som du kan sende til hvem du måtte ønske. Her er en liten videosnutt som viser hvordan det gjøres. Det er mange fordeler: raskt å lage en undersøkelse, den ser nogenlunde profesjonell ut, og ikke minst en god oppsummering av resultater (med mulighet til å eksportere til Excel og SPSS om en trenger mer avanserte analysemuligheter).

Håper videoen blir til nytte. Den kan ses i fullskjerm (er spilt inn i HD 720p). Egner dette seg til for eksempel prosjektarbeid? Har du erfaring med å lage undersøkelser? Er det nyttig?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

mar/11

17

Vinner av TISIP-prisen 2011

TISIPs e-læringspris 2011 ble tildelt til Svend Andreas Horgen ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST. I komiteen satt Jens Breivik, Norgesuniversitet, Sven Åke Bjørke, Universitetet i Agder og Ida Margrethe Knudsen, Høgskolen i Bergen. Prisen deles ut på den årlige NVU-konferansen som i 2011 ble arrangert på Steinkjer (15. og 16. mars). Tidligere vinnere er Harald Haugen (2010), it’s learning og Fronter (2009), Sven Åke Bjørke (2008) og Morten Flate Paulsen (2007).

Les mer om komiteens begrunnelse og tidligere prisvinnere. Mer informasjon om prisen .

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

mar/11

16

Fremtiden: A day made of glass

Spennende video, høyst severdig… (takk til Tore Mallaug for tipset)

Hva tror du om fremtidens informasjonssystemer? Hvilken kompetanse trenger vi fremover? Kan dagens studier være nyttige for fremtidens systemer?

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Kjell Toft Hansen, studieleder for Bachelor i Drift av datasystemer

Vi trenger hjelp til å finne nytt navn på den ene studieretningen vår, Bachelor Informatikk Drift av datasystemer. Studieretningen tilbys av Høgskolen i Sør Trøndelag (Avdeling Informatikk og E-læring) og henvender seg til søkere som har både praktisk og teoretisk interesse for drifting og vedlikehold av datanettverk. I utdanningen fokuserer vi på teoretiske og praktiske kunnskaper i implementering og drift av lokale datanettverk (LAN) og forretningskritiske lokale og globale nettverksløsninger. Utdanningen gir også en bred innsikt i de fleste IKT-relaterte emner

Vi legger vekt på både den tekniske og den ikke-tekniske dimensjonen ved fagområdet gjennom teori og praksis. De fleste av emnene undervises i en spesielt tilpasset nettverkslabb.

Når studiet er fullført, blir studentene spesialister på teknisk drift og vedlikehold av datanettverk og moderne informasjons¬systemer. Det undervises i følgende emner på 1. årstrinn:

1) Informatikk 1 omfatter følgende delemner: IT Introduksjon, Programmering i Visual Basic, Prosjektrettet systemarbeid, Databaser.

2) Informatikk 2 omfatter følgende delemner: Drift av lokalnettverk, Datakommunikasjon, Operativsystemer med Linux.

Det undervises i følgende emner på 2. årstrinn:

3) Drift av datasystemer omfatter følgende delemner: Windows Server for systemansvarlig, Virtuelle tjenere, Drift av virtuelle nett og overvåking

4) Drift av Linux og nettverk omfatter følgende delemner: Praktisk Linux, Linux systemdrift, Nettverksteknologi

Det undervises i følgende emner på 3. årstrinn:

Å møte arbeidslivets behov for arbeidskraft er viktig for oss. Derfor ønsker vi å dimensjonere antall studieplasser slik at det blir en faktisk konkurranse om studieplassene. Dette sikrer en god inntakskvalitet. Åpne studier over tid har vist seg å redusere kvaliteten både på gjennomføringsprosent og på effektiv produksjon av studiepoeng.

Vi ønsker også at det skal være en god etterspørsel etter de ferdige kandidatene og over en periode på flere år har det vært en til dels kraftig konkurranse om avgangsstudentene. Dette gir seg utslag i at mange av studentene tilbys jobber før de er ferdige, og til dels med svært gode betingelser. Flere større firma kommer på headhunting hos oss. Men dessverre, slik situasjonen er i dag, så utdanner vi ikke nok studenter som kan dekke næringslivets behov. Vi har kapasitet til å ta opp flere studenter enn vi gjør i dag, men vi har ikke nok kvalifiserte søkere. Dette hadde også vært ønskelig med større konkurranse om eksisterende studieplassene.

Kan en navneendring på studieretningen vår føre til økt søking? Begrepet ”informatikk” kan ikke utelates pga antall studiepoeng i såkalte informatikkfag. Men den resterende delen av navnet, ”drift av datasystemer”, kan absolutt vurderes endret. Eksisterende navn ble unnfanget i 2003 og har muligens gått ut på dato. Du jobber kanskje selv med undervisning eller har fartstid som utøvende innen fagområdet og har gjort deg noen erfaringer og betraktninger. Vi bli svært takknemlige for dine kommentarer.

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og faglærer i fag om sosiale medier

I faget Samarbeidsteknologi lærer studentene i 2.klasse blant annet om hvordan virksomheter kan bruke sosiale medier. Jeg er en av faglærerne (sammen med Olav Skundberg og Geir Ove Rosvold). Fredag 4.mars hadde vi en tradisjonell forelesning om hva Web 2.0 er, hva sosiale medier er, litt om Twitter og liknende.

I stedet for å holde del 2 om sosiale medier selv, gjøres i år en spennende vri: DU inviteres til å delta på et webinar – et webbasert seminar. Du inviteres faktisk til å bidra med faglig innhold! Vi trenger flere foredragsholdere.

Hvorfor invitere eksterne?

Det fins mange dyktige mennesker på Twitter som i utgangspunktet er delingsvillige. Noen jobber med sosiale medier til daglig. Noen har god forståelse for viktige mekanismer i sosiale medier. Det er motiverende og lærerikt for alle parter å få folk utenfra til å dele. Derfor ønsker vi å invitere andre til å bidra med sine historier, erfaringer, tips, triks, teser og spådommer om fremtiden.

Hva kjennetegner webinaret?

Idéen er å arrangere et webinar om god bruk av sosiale medier for virksomheter:

  • Nettbasert seminar hvor vi bruker verktøyet Adobe Connect. De som deltar må ha PC/Mac og helst installere en spesiell Adobe-plugin til nettleseren, men deretter er det bare å klikke på en lenke og du er i gang
  • Jeg er «host» og tildeler rettigheter. Det er tre nivåer: «Host» (full admintilgang), «presenter» (vise skjermen, holde en presentasjon, webkamera og lyd) og «participant» (lyttende deltaker).
  • Alle 37 studentene i 2.klasse Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er «participants» (deltakere). Disse har headsett med mikrofon, men snakker bare når foredragsholderen eller «host» gir lov til å snakke (ellers blir det fort kaos og lyd-støy).
  • Studenter som tar faget Enterprise 2.0 – Profesjonell bruk av nettet (nettbasert, http://itfag.hist.no) tilbys også å delta som deltakere
    Andre interesserte kan også delta som deltakere (får tilgang ved å spørre oss på forhånd).
  • Vi trenger 10 foredragsholdere som kan snakke 5-10 minutter hver. En foredragsholder trenger ikke å delta i hele 2-timers-økten. Om en har det travelt, kan en som minimum koble seg opp til planlagt tid og så være av igjen ca 10 minutter senere. 2.klasse hører selvsagt på hele tiden.
    Foredragsholderne får status som «presenters» i Adobe Connect, og har da tilgang til å sende ut webkamera og lyd, samt mulighet for å dele sin egen skjerm (vise/demonstrere) eller klikke seg gjennom et slidesett som hver deltaker ser.
  • 2.klasse tar notater underveis, og stiller trolig spørsmål etter hvert foredrag. Webinaret skal nemlig være en sentral og viktig input i en større øvingsoppgave der de skal lære om og drøfte hvordan virksomheter kan gjøre god bruk av sosiale medier. Det er derfor fint om foredragsholderne kan ha dette i bakhodet.
  • Webinaret har Twitter-taggen #SoMeWebinar

Vil dette fungere i praksis?

Ja. Vi håper det. Den 11.mars planla vi webinaret og testet samtidig at Adobe Connect fungerte teknisk. Jeg var «host» og satt i Skien. 30 stk i klassen var «participants» og satt spredt rundt i Trondheim (og muligens andre steder i landet). Flere studenter fikk ordet underveis og kom med innspill. Vi brukte chatten og poll-verktøyet i Adobe Connect og opplevde derfor interaktivitet. Vi skrev i et felles Etherpad-dokument samtidig som vi snakket sammen, og jeg som lærer oppfattet det slik at det var stor entusiasme og at alle så potensialet i at dette vil komme til å fungere godt som webinar-plattform. Det må også nevnes at 2.klasse har stor kompetanse på bruk av samarbeidsverktøy gjennom dette faget (Samarbeidsteknologi) og øvrige IT-fag ved studiet.

Vil du bidra?

Spørsmålet nå er: Vil du bidra? Har du noe vettugt å komme med på 5-10 minutter? Er du stød nok på sosiale medier til at du klarer å begrense deg til 5-10 minutter?

Vi kan ikke gi noe honorar, men du kan ved å bidra få:

  • Være med på noe spennende teknologisk sett
  • Få dele erfaringene dine med motiverte HiST-studenter som trenger input i en større øvingsoppgave om god bruk av sosiale medier
  • Få bidra i utdanningen av et høgskolestudium 🙂
  • Lære av andre hvis du har tid til å høre på de andre

Er du interessert i å holde «foredrag», så fyll ut dette skjemaet (red: ikke mulig mer) hvor du må oppgi navn, tema du vil snakke om og twitter-kontaktinformasjon. Vi har bare plass til 10 foredragsholdere i denne omgang som får snakke 5-10 minutter hver. Det er klassen (ikke jeg) som velger hvem som skal holde foredrag. Legg derfor vekt på å presentere konsist/tydelig hva du vil snakke om. Hvis du ikke kan på delta på oppsatte tidspunkt (18.mars kl 10-12), men kunne tenke deg å delta ved en senere anledning, så kan du likevel fylle ut skjemaet. Vi må ha foredragsholderne på plass i løpet av onsdag, så fristen med å fylle ut skjemaet settes til onsdag kl 19. Du blir kontaktet om hvordan ting gjøres teknisk. Studentene har laget bruksanvisning for deg/dere ang. Adobe Connect men vi bør teste raskt på tomannshånd på forhånd enten torsdag 17.mars eller fredag morgen 18.mars noe før webinaret.

Til slutt: Når holdes webinaret? Siden dette er del av undervisning, må det legges til dagtid og vi har faget Samarbeidsteknologi på fredager. Derfor er tidspunkt spikret til fredag 18.mars kl 10-12. Vil du bare delta som tilhører, så send svendah en DM på Twitter.

Har du spørsmål eller tanker, så bare legg igjen en kommentar! Hørtes dette spennende ut?

Dette innlegget har 6 kommentarer. Gjerne bidra :-)

mar/11

11

Hvordan presentere med iPad 1?

Av: Svend Andreas Horgen

Kan iPad brukes til produksjon? Effektivt arbeid? Læring? Tirsdag denne uken holdt jeg foredrag om god bruk av iPad på et frokostseminar i regi av NFF. Det var ca 25 deltakere. Her kan du først se presentasjonen (laget og fremført bare med iPad), og deretter lese noen forslag til hvordan en kan presentere noe med iPad på prosjektor (relevant for de som ikke har iPad 2).

Med den nye iPad 2 er det speiling av skjermen slik at du ser nøyaktig det samme på en prosjektor som på iPad 2. Det samme gjelder dessverre ikke på iPad 1. Der er det slik at det er opp til hver enkelt app å sende output til ekstern skjerm. Mange apper har ikke slik funksjonalitet, mens noen har det. Dette bidrar til å begrense nytteverdien til iPad som presentasjonsverktøy.

Hvordan løse dette problemet når du skal bruke iPad aktivt i for eksempel undervisning eller en foredragssituasjon? Det fins flere løsninger

Muntlig presentasjon: iPad kan holdes opp eller vises «over bordet». Dette fungerer ikke særlig bra med mer enn 2-3 deltakere

Presentasjonsprogrammer på iPad: Et presentasjonsprogram ala Keynote viser gjeldende lysark i fullskjerm på prosjektor. På iPad-skjermen kan den som presenterer for eksempel se forrige og neste lysark, en klokke etc. Det fins også andre apper som kan brukes til å presentere: Expedition og Mercury er eksempler på apper som viser nettleseren på prosjektor. Tankekart-appen iThoughts HD fungerer utmerket på prosjektor.

Dokumentscanner: En dokumentscanner som er koblet til en prosjektor gir god kvalitet. Da må iPad ligge i ro under scanneren, og alt du gjør projiseres på et lerret. Se videoen under og du ser at kvaliteten blir ganske bra

Med en dokumentscanner ser du faktisk også hendene til den som presenterer. Per Borgesen og jeg brukte denne teknikken under et foredrag vi holdt for Biblioteket ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 4. mars. Slike scannere er ikke særlig utbredt, men jeg synes den fungerte utmerket fordi med hendene får du en ekstra følelse av realisme over det som vises.

Kreativ vri med Ustream og iPhone 4: Under presentasjonen på det ovennevnte frokostseminaret forsøkte jeg å være kreativ, siden de ikke hadde en dokumentscanner i NKI-lokalene (vi var hos NKI). Det fungerte bare halvveis bra, men kan være verdt å prøve:

  • Jeg satte opp iPhone 4 på et stativ av typen Gorilla Pod, og filmet iPad-en.
  • iPhone-appen «Broadcaster» fungerer opp mot den nettbaserte tjenesten «Ustream», og sender bilder rett ut på Internett. Alt du trenger er en gratis brukerkonto på Ustream.
  • Strømmen som sendes til Ustream kan så hentes tilbake igjen med en PC/Mac som er koblet til prosjektor. Ustream viser nemlig «live streaming» fra http://ustream.tv.

Ulempen er at det blir en forsinkelse på ca 5 sekunder fra du gjør noe, til bildet er tilbake og vises på prosjektoren. I tillegg er kvaliteten dårlig og det er ofte hakking i bildet (kanskje fordi en bruker samme nett til å laste opp som ned?)

Har du andre forslag eller erfaringer? Vil iPad 2 fungere med VGA, eller kun HDMI? Hvordan er det med andre nettbrett – har de like sære løsninger på dette området? Legg gjerne igjen en kommentar.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor og faglærer i blant annet PHP og Ajax

Blogginnlegget Layout med CSS, flere kolonner (del 1) presenterte designet på en webside laget i PhotoShop. Deretter analyserte vi i del 2 hvilke grunnelementer websiden er bygget opp av. Nå i siste del (3) skal vi arbeide oss fram til en fullstendig kode som fungerer (tilnærmet) likt i alle nettlesere. Det kan være lurt å gjenoppfriske det som ble sagt i disse to forutgående innleggene. Vil du gå rett på, så ser målet som vi prøver å realisere med CSS-kode, slik ut:

I forrige blogginnlegg brukte vi en div-boks for hovedinnholdet, og satte venstremargen til å starte på en pikselverdi som var litt mer til venstre enn den totale bredden på menu-div-en.

Et smart triks, og egentlig veldig logisk om en tenker firkantede bokser. Men – det blir feil. Menyen slutter for tidlig. Den skal gå helt ned like langt som innholds-diven er. Det er umulig å beregne høyden på forhånd (fordi innholdet på hver webside som bruker dette designet varierer i lengde). Hva gjør en da?

Svaret er å tenke innpakning. Ordet «to wrap» på engelsk betyr å pakke inn, og i dataverdenen sier vi gjerne at en «wrapper» er noe som er kledd utenpå noe. Hva er vitsen med det? Se først hvordan wrapperen ser ut:

Denne kan vi realisere med HTML-kode:

<body>
	<div id="header">
		Toppseksjon her
	</div> 

	<div id="wrapper-main-menu">
		<div id="menu">
		 - home <br /> 
		 - about <br /> 
		 - partners <br /> 
		 - bla bla <br />
		 - menu item <br />
		 - contact
		</div> 
		
		<div id="content">
			Innhold her: Lorem ipsum 
                       dolor sit amet... og så videre... 
		</div>
	</div>
</body>

En praksis som viser seg å være brukbar her, er å ikke tenke at meny-diven får farge, men at wrapperen får en bakgrunnsfarge! Ta følgende figur i betraktning

Smart! Hvordan realisere dette med CSS-kode? Trikset er bruken av background repeat-y i wrapperen #wrapper-main-menu. Den nye koden er uthevet i fet skrift.

#header {
	height: 100px; 
	border-style: dotted; 
	border-width: 2px; 
	border-color: blue; 	
}

#content {
	margin-left: 175px; 
	padding-left: 30px;	
	padding-bottom: 20px; 
	border-style: dotted; 
	border-width: 2px; 
	border-color: blue; 
}

#menu {
	float: left; 
	width: 161px; 
	border-style: dotted; 
	border-width: 2px; 
	border-color: blue; 
}

#wrapper-main-menu {
	float: left; 
	margin-top:-10px;
	background:#FFF url("bitmaps/leftcolor_bg.png") 
                repeat-y top left; 
}

Her bruker vi bakgrunnsbildet «leftcolor_bg.png» til å fylle bakgrunnen i wrapper-diven. Bildet er 161 piksler i bredden (med vilje). Dermed blir menyen tilsynelatende 161 piksler bred. Dette passer godt med teksten vi har plassert i menu-diven som aldri kommer utenfor boksen sin (også den er 161 piksler). Det må ikke være match mellom tallene her, men det blir i hvertfall riktig om det er det.

Setter vi nå sammen HTML og CSS-koden, så ser vi at det stemmer så langt. border-style: dotted; er bare et triks for å se hvor div-boksene faktisk befinner seg, og skal slettes i den endelige løsningen. Bruk av repeat-y sikrer at bildet ikke bare vises én gang, men repeteres i vertikal retning (gjennom hele div-en). Hadde vi brukt repeat-x ville bildet blitt repetert i horisontal retning, og det ville vært feil her.

Nå er vi snart i mål. Se tilbake på originalfiguren, og du identifiserer følgende struktur:

Det blå i menyen er nå på plass. Hvordan få et tilsvarende rødt område ute til høyre? Merk at den røde er litt anderledes – den går helt fra toppen og til bunnen, mens den blå starter under headeren. La oss bruke samme triks som tidligere med å pakke inn div-ene i en wrapper. Det vi nå trenger er en ytre wrapper som faktisk pakker inn hele websiden, og så sette rød bakgrunn til høyre i denne wrapperen, og repetere bakgrunnen nedover i hele wrapper-diven. HTML-koden er nå ferdig, og ser slik ut (nye ting markert i fet skrift)

<body>

<div id="wrapper">

	<div id="header">
		Toppseksjon her
	</div> 

	<div id="wrapper-main-menu">
		<div id="menu">
		 - home <br /> 
		 - about <br /> 
		 - partners <br /> 
		 - bla bla <br />
		 - menu item <br />
		 - contact
		</div> 
		
		<div id="content">
			Innhold her: Lorem ipsum 
                       dolor sit amet... og så videre... 
		</div> <!-- end concent -->

	</div> <!-- end wrapper-main-menu -->
	
	<div id="nofloat"></div> 
	
</div> <!-- end wrapper -->

</body>

Den ytre wrapperen er grei, men hvorfor en div med id="nofloat"? Som du ser i CSS-koden har vi definert en ny regel som heter «nofloat» øverst. Det den gjør, er å kansellere float-egenskapen. Hvis ikke vil også wrapperen flyte. Hele CSS-koden er nå slik (nye ting i fet skrift):

/* Clear float */
#nofloat {
	clear: both; 
}


#wrapper{  					
	width:100%;
	background:#FFF url("bitmaps/rightcolor_bg.jpg") 
          repeat-y top right;	
	margin: 0px; 
}

#header {
	margin-right: 161px;
	height: 100px; 			
	border-style: dotted; 
	border-width: 2px; 
	border-color: blue; 	
}

#content {
	margin-left: 175px; 
	padding-left: 30px;	
	padding-bottom: 20px; 
	border-style: dotted; 
	border-width: 2px; 
	border-color: blue; 
}

#menu {
	float: left; 
	width: 161px; 
	border-style: dotted; 
	border-width: 2px; 
	border-color: blue; 
}

#wrapper-main-menu {
	float: left; 
	margin-top:-10px;
	margin-right: 200px; 	
	background:#FFF url("bitmaps/leftcolor_bg.png") 
           repeat-y top left; 
}

Igjen bruker vi trikset med å la et rødt bakgrunnsbilde repeteres i y-retning, denne gangen helt til høyre i hoved-wrapperen. Dermed skapes illusjonen om at vi har en rødfarget høyre kolonne («rightcolor_bg.jpg» er et rødt bilde på 161 piksler i bredden).

Husk at innholdet på siden ikke skal nå lengre bort enn ytterkanten av #wrapper-main-menu. Derfor er margin-right: 200px; valgt til nettopp 200. 200 er større enn bredden i høyre kolonne (rød bakgrunn har bredde 161 piksler). Slik blir det litt luft mellom teksten i hovedområdet og den røde kolonnen. Dette er både genialt og litt vrient på en gang. Det er en del baller å holde styr på, og det er lurt å utvikle gradvis med prøv og feil. Samtidig er det en logikk bak, og det er lurt å prøve å sette seg skikkelig inn i tankesettet og virkemåten til boksmodellen i CSS.

Er vi ferdige da? Nesten. Det gjenstår litt finpuss. Slik ser det ut nå i nettleseren Safari for Mac:

Hvis vi fjerner alle border-reglene vi har brukt som hjelp for å tydeliggjøre boksene, ser det enda bedre ut. I tillegg må bakgrunnen i toppen farges grå, og logoen skal tilsynelatende gå ned i hovedområdet. Men – også her kan en trikse det til med hendige bakgrunnsbilder og repeat-x-egenskapen. Du kan prøve selv på dette.

Håper dette var nyttig. Fins det andre, alternative måter å løse dette på? Eller har du spørsmål? Føl fri til å legge igjen en kommentar (ingen spørsmål er dumme).

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)

mar/11

9

iThoughts HD for iPad

Mange studenter, lærere og andre har iPad (eller andre nettbrett). Vi starter nå en bloggserie med video av nyttige apper til iPad, myntet på både bruk i undervisning/læring, og for den som vil bruke iPad til mer enn bare konsumering av innhold. iPad er på ingen måte perfekt, men et steg inn i fremtiden og kan brukes til mye produktivt og nyttig arbeid.

iThoughts HD er en (meget god) tankekart-app for iPad. Tankekart kan brukes til mye. I denne videoen kan du se hvordan appen virker og få noen hint om hvorfor tankekart er smart, og hvordan du kan utnytte avanserte muligheter (se gjerne i HD, ingen lyd).
iThoughts HD egner seg spesielt godt i en studiesituasjon og til profesjonelt bruk som arbeidsverktøy.

Skal lage en del flere slike videoer fremover. Er dette god nok kvalitet til at det er nyttig? Har du forslag til apper som bør gjennomgås?

Dette innlegget har 13 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Older posts >>

Theme Design by devolux.nh2.me