Av: Mikael Brevik, student og veileder i det nye Android-faget

Som ingeniørstudent og tidligere veileder i både «LO171D Programmering i Java» og «LC238D Datamodellering og databaser» har jeg erfart at foreninger i SQL kan være noe vanskelig å forstå seg på. I den sammenheng kompilerte jeg en lengre tekst som konkret beskriver forskjellige måter å forene tabeller på etter SQL-standarden. Artikkelen er nå delt opp i en bloggserie på 5 deler. Først en introduksjon hvor vi tar opp INNER JOIN og NATURAL JOIN, og så mer avanserte foreningstyper i henhold til denne bloggplanen:

• del 2: LEFT OUTER JOIN
• del 3: RIGHT OUTER JOIN
• del 4: FULL OUTER JOIN
• del 5: CROSS JOIN (noen kjappe ord)

Noen ord om foreninger (JOIN)

En forening, eller JOIN som det heter i SQL, er en rasjonell operator på lik linje med utvelgelse av kolonner (projeksjon) eller rader (seleksjon) som skal vises. Det er en operasjon på relasjonsdatabaser som brukes til å koble sammen to eller flere tabeller i en database – gjennom en felles kolonne. Ofte vil det være primærnøkkelen og fremmednøkkelen som blir brukt som bindeledd, men det er også mulig å forene tabeller med bruk av andre felt.

I denne bloggserien kommer jeg til å bruke en rød tråd av eksempler. Det betyr at jeg tar utgangspunkt i de samme tabellene gjennom alle innleggene. Disse tabellene ser slik ut (på rasjonell form):

   postal_no(zip, place);
   person (pid, name, surname, address, zip*);

Vi vet at understrekede attributter er primærnøkler og de som er merket med en asteriks (*) er fremmednøkler. Zip-feltet i tabellen person er valgfritt (NULL). Vi har her sammenhengen en-til-mange.

Tabellen postal_no inneholder informasjon over alle postnummer i Norge og ser slik ut:

Tabellen person inneholder forskjellige personer:

INNER JOIN

INNER JOIN er nok en av de foreningene som kommer til å bli brukt mest. Det er noe som kalles equijoin og betyr rett og slett at man henter ut informasjonen bundet sammen av to felles verdier i en kolonne/attributt

Det som gjør INNER JOIN forskjellig fra noen OUTER JOIN (som LEFT/RIGHT) er at vi henter kun ut de radene (også kalt «tupler») som har verdier i begge de kolonnene som vi forener om. Vi skal se mer på dette i eksempelet under.

I SQL vil INNER som regel være et valgfritt nøkkelord. Man kan med andre ord sløyfe det og kun skrive JOIN. Mange mener videre at det er god praksis å ha med nøkkelordet for å lettere tolke spørringene når man leser de.

Eksempel på [INNER] JOIN

Dersom vi nå vil sende ut et brev til personene vi har i databasen vår må vi hente ut en liste av personer med registrert adresse. Som vi vet er zip et NULL felt i tabellen person, så det er ikke alle personer som har registrert adresse til seg. Vi bruker INNER JOIN med seleksjon for å vise til hvilke felt som skal brukes til å knytte dataene sammen.

Klikk for større versjon

Vi kan også skrive dette på en alternativ måte.

Klikk for større versjon

Hva som vil skje dersom man ikke bruker seleksjon her vil vi få vite mer om i blogginnlegget «del 5: CROSS JOIN».

Om vi husker fra utlistingen av personer ovenfor vet vi at det er 3 innlegg i denne tabellen, mens her er det 2. Vi får ikke listet ut alle poststedene som ikke er bebodd av noen medlemmer i person-tabellen vår, og vi får heller ikke listet ut personer som ikke har noe poststed registrert. Merk videre at vi får skrevet ut kolonnen zip to ganger. Dette er en gang for postal_no og en gang for person.

NATURAL JOIN

NATURAL JOIN er i all basis det samme som en INNER JOIN. Eneste forskjellen er at vi fjerner duplikatkolonner. Som påpekt i slutten av forrige avsnitt vil vi få frem zip-kolonnen to ganger med bruk av INNER JOIN (uten projeksjon). NATURAL JOIN vil skrive ut kun en kolonne for alle par av kolonner med samme navn.

Eksempel på NATURAL JOIN

Klikk for større versjon

Vi ser her at ZIP kommer kun ut som en kolonne. Desverre støtter ikke JavaDB NATURAL JOIN. Så da må man supplementere med en projeksjon:

Klikk for større versjon

Se bort i fra USING() her. Den er brukt for å korte ned SQL-spørringen. USING() kan bli brukt siden begge attributtene har samme navn i disse tabellene. Så det blir en slags snarvei for ON field = field2

Følg med på neste del når vi tar for oss LEFT OUTER JOIN. Bruker du SQL i praksis? Hva synes du om foreninger? Kom gjerne med tilbakemeldinger i kommentarfeltet.

Dette innlegget har 5 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Skrevet av: itfag (totalt 65 blogginnlegg)

5 comments

<< Hva kreves for Android-utvikling?

Layout med CSS, flere kolonner, del 2 >>