Av: Geir Maribu, førstelektor og med i FoU-prosjektet ASSESS 2010

Lærerrollen på universiteter og høgskoler er i endring. Nå er ikke læreren en foreleser på armlengdes avstand, men en nær veileder som hjelper og rettleder studentene i arbeidet med lærestoffet. Læreren designer nå læringsopplegg der gruppearbeid, studentaktiviteter, dialog og kontinuerlig tilbakemeldingeren fra lærer er sentrale elementer.

Lærer og student snakker sammen i mye større grad nå enn før. Lærer spør om hvordan læringsaktivitetene fungerer, om de er fornøyd etc. Studenter gir tilbakemeldinger og læreren gjør endringer på opplegget etc. Nå har vi studenter i dialog med hverandre og med lærer. Alt dette er jo en ønskesituasjon på alle måter.

Spørsmålet er om det kan være skjær i sjøen her. Det er jo ikke bare snakk om faglig veiledning og uformelle tilbakemeldinger og ros når innsatsen er god, men det er også snakk om vurdering, dvs studenten skal ha en sluttkarakter i faget.

Jeg tror jeg tør å påstå at jo tettere læreren arbeider sammen med studentene dess bedre blir karakterene. Dette viser seg gang på gang i fag der prosjektarbeid inngår. Vi ser den samme effekten også i bacheloroppgavene. Skyldes de gode karakterene at studenten har lært mer i disse prosjektbaserte fagene eller er grunnen en annen? Har vi per i dag verktøy for å fastslå om studentene har lært mer ved disse oppleggene? Jeg tror ikke det. Et oppsett av forventede læringsutbytter er et slikt verktøy der man lett kan fastslå om et opplegg gir bedre læring eller ikke ved enkelt å teste studentene (dvs lage oppgaver – praktiske eller teoretiske) som matcher læringsutbyttene. Pr i dag har vi ikke dette verktøyet, men det er satt i gang en omfattende prosess i hele høgskolesystemet for å få på plass dette.

Tilbake igjen til de gode karakterene når vi bruker studentnære læringsaktiviteter. Skyldes disse gode karakterene at de har lært mer eller er det slik at nærhet mellom lærer og student uvergerlig fører til at det gis bedre karakterer. Oppstår det «noe» mellom lærer og student når det jobbes på denne måten? Lærer gir tilbakemeldinger til studenter og da ofte av den positive sorten som f.eks «dette går svært bra, men du kan gjerne jobbe litt mer med dette etc», «her har du misforstått litt, men her derimot har du gjort tingene meget bra». Slike tilbakemeldinger vil føre til at studenten ser på læreren som en god og positiv veileder som hjelper til på den faglige veien.
Læreren vil også spørre studentene om opplegget er bra, om de trives med måten arbeidet og læringsaktiviteten gjøres på. Jeg tror at studentene nå er påvirket av måten læreren opptrer på og vil selv også svare på slike spørsmål i overveiende positive vendinger, men også gi råd om hva som kan endres.

Det har altså oppstått en positiv atmosfære i forholdet mellom lærer og studenter. De har hyppig kontakt med hverandre og de skryter litt av hverandre hele tiden. De kjenner hverandre ganske godt gjennom måten det arbeides på i faget. Skrytet/rosen er en funksjon av hvor godt de kjenner hverandre.

Da kommer jeg til hovedpoenget. Vil den økte kontakten og nærheten mellom lærer og student blende læreren litt når en skal utføre vurderingsfunksjonen? Vil lærer mest av alt se de positive sidene ved studentene? Ja, det er jo kanskje bare disse sidene læreren har sett, dvs det som faglig gikk bra, mens det som faglig gikk dårlig ser ikke læreren fordi det ikke passer med den gode atmosfæren mellom lærer og student…

Nå skal også jeg ærlig innrømme at læringsaktiviteter der det er god kontakt mellom lærer og student, læringsaktiviteter som også innholder mye tilbakemeldinger og underveisvurdering, vil gi god læringseffekt. Men spørsmålet er om dette forklarer alt av de gode karakterene som slike fag ofte har. Er det også en annen komponent til stede, en komponent hvor både lærer og student roser hverandre, og der lærerens ros av studenten gir bedre karakterer enn læringsresultatet i seg selv tilsier?

Det er i situasjoner som dette at beskrivelser av forventet læringsutbytte er nyttig. Med slike beskrivelser kan vi mye lettere gjennomføre en objektiv vurdering av det studenten har oppnådd uavhengig av hvor godt vi kjenner vedkommende. Læringsutbytter er altså helt nødvendig ved overgangen til nye læringsformer der læreren er veilederen og der studentene den aktive parten i læringsprosessen.

Hva tror du om vurdering, læringsutbytter og studentaktive læringsformer?

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Skrevet av: itfag (totalt 65 blogginnlegg)

1 comment

<< Litt om virtualisering i undervisningen

Lei av brannslukking som metode for å drifte dine IT-systemer? >>