Av: Greta Hjertø, førstelektor og faglærer i IT-strategi, prosjektledelse m.m

AITeL har bygd et nytt undervisningsrom. Hensikten er å etablere et læringsmiljø som fremmer studentenes egenaktivitet og motiverer flere studenter til å møte opp på campus. Hvorfor velger vi å investere i dette?

At studentene lykkes med læringsarbeidet er viktig. Selvfølgelig først og fremst for dem selv, men også for oss som lærere og for avdelingen. Det er derfor vesentlig at vi som kollegium er opptatt av å motivere og tilrettelegge for læringsformer som hjelper studentene med dette.

I den siste tiden har det skjedd en utvikling som vi finner urovekkende og som vi ønsker å gjøre noe med. Stadig færre av studentene er å se på campus og det blir mer og mer vanlig at foreleserne møter glisne benkerader når kommer inn i klasserommet. Når vi spør studentene om årsaken til dette, begrunner de det med at lærestoffet ligger jo på nettet. De kan studere hjemme.

Hva skal studentene lære?
Er dette et problem? Vi mener det. Nå er det er jo slik a studenter har ulike læringsstiler, så for noen kan det å sitte for seg selv hjemme være en tilfredsstillende måte å tilegne seg faktastoff på. Dette gjelder imidlertid ikke alle og det er langt fra bare faktastoff som skal læres. Vi ønsker å forberede studentene best mulig på arbeidslivet, da er det andre ting enn faktakunnskap de må få med seg.

I arbeidslivet møter vi stadig nye oppgaver og utfordringer. Hva trenger vi for å løse disse? Det er vår påstand at svaret sjelden kan hentes i egne faktakunnskaper. Vi må ut over oss selv, lete etter informasjon, reflektere over og vurdere kritisk det vi finner, lage oss en syntese av det vi vet og det vi har funnet. Sette det inn i en ny kontekst, bevege oss over fra det kjente til noe nytt. Kreativitet er viktig, evnen til å samarbeide med andre likeså og vi kommer ikke forbi den muntlige og skriftlige kommunikasjonsevnen. Det er dette studentene må trenes i. Det er dette som er bærekraftig kunnskap. Men dette kommer ikke av seg selv, ved å sitte hjemme. Dette må studentene utfordres på og veiledes til og alle disse ferdighetene kan aldri utvikles på egen hånd av en student som sitter for seg selv og leser pensum.

Studenter trenger hverandre
Det er også slik at mangel på studenter på campus går utover kontakten mellom studentene og studentenes samarbeid og læring av hverandre. Studentene skal arbeide i grupper. Da må gruppene møtes. Noen klarer dette selv om de ikke møter opp, ved å avtale andre møtesteder. Men også de daglige, tilfeldige møtene og diskusjonene i et klassefellesskap har stor betydning for den faglige utviklingen, og dette krever at studentene faktisk er til stede, sammen og samtidig.

Vår konklusjon er derfor at vi ønsker studenten tilbake på campus og inn i et fellesskap.

Hvor er læreren i dette?
Glisne benkerader i klasserommet taler sitt tydelige språk – det jeg som lærer kan bidra med er ikke viktig for dem. Skal vi akseptere dette, eller skal vi tenke nøye gjennom hvilken rolle vi som lærere skal ha i studentenes læringsprosess og arbeide for å utvikle og praktisere vår rolle til studentenes beste?

I beskrivelsen av det studentene bør lære, ser vi også konturene av en lærer-rolle som ikke først og fremst har som oppgave å “fylle bøtten” med fakta, men som først og fremst agerer som tilrettelegger, diskusjonspartner, oppgavestiller, tilbakemelder og veiviser. Dette har kanskje alltid vært det viktigste ved lærer-rollen, men i dag, når fakta “ligger på nettet” har vel det meningsløse i at læreren støtter læringsarbeidet ved å lese for studentene blitt enda tydeligere.

Kan et undervisningsrom bidra slik vi ønsker?
Målet er altså å “lokke” studentene tilbake på campus med mer spennende, og studentaktive læringsaktiviteter. Den store utfordringen i dette er imidlertid ikke teknologien, men den pedagogiske anvendelsen av teknologien. Og det er dette samspillet vi ønsker å utforske og få mer erfaring med gjennom anvendelsen av rommet i høst og i kommende semester. Vi ønsker altså å utvikle undervisningsmetoder som flytter fokus fra forelesninger, der studentene ofte inntar en passiv rolle, til studentaktive læringsformer – med bruk av egen PC og med høy grad av interaksjon og samhandling dem imellom. I dette vil vi utnytte den digitale kompetansen studentene allerede har, men introdusere dem for nye verktøy og nye arbeidsformer. Gjennom dette håper vi å nå målet – aktive, motiverte studenter som trenes i samhandling, kommunikasjon og kreativitet i en faglig kontekst.

Det skal bli spennende å følge bruken av rommet i tiden fremover.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Skrevet av: itfag (totalt 65 blogginnlegg)

2 comments

<< C for Java-programmerere

Plab – forelesning forbudt >>