Av: Tor Ivar Melling, ingeniør med spesialområde virtualisering

Her kommer andre del av en introduksjon til temaet «virtualisering». I del 1 så vi overordnet på hva virtualisering er, og noen fordeler med virtualisering. La oss nå konkretisere litt og se på hvordan virtualisering kan gjøres i praksis. Vi bruker VMWare som eksempel (tilfeldig valgt).

VMware er et selskap som har fått et godt rotfeste hos bedrifter og privatpersoner og kan kanskje sies å være den ledende aktøren innenfor virtualisering pr dags dato, men jeg vil nødig påstå verken det ene eller det andre. VMware sitt nyeste «Datacenter Product» er VMware vSphere 4 hvor det benyttes VMware ESX 4.1 og vCenter 4.1. Puh! La oss forklare noen av begrepene: … Les resten av innlegget

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Tor Ivar Melling, ingeniør med spesialområde virtualisering

Her kommer første del av en introduksjon til temaet «virtualisering». Sliter du med for mange fysiske servere? Kabling «ut av en annen verden»? Bekymret for backup og hardware-feil? La meg introdusere deg for virtualisering. Før vi går i gang må jeg forsikre meg om at vi er enige om hva en virtuell maskin er: en fullt ut funksjonell maskin hvor det er installert et operativsystem, programvare og nettverkskonfigurasjon. Akkurat som på en vanlig fysisk datamaskin. Så hvorfor ikke bare benytte fysiske maskiner?

Med virtualisering menes at man ved hjelp av en enkelt fysisk ressurs (server, applikasjon, operativsystem, harddisk, …) får denne fysiske ressursen til fremstå som flere logiske ressurser. Det motsatte er også tilfelle: man kan ved hjelp av virtualisering få flere fysiske ressurser (servere, lagringsmedier, …), til å fremstå som en enkelt ressurs. Hvorfor er dette spennende? Hvorfor skal man ta i bruk virtualisering? … Les resten av innlegget

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Else Lervik, førstelektor og faglærer i programmering og databaser

Mange nyutdannede programmerere behersker Java. Hva gjør du når du blir konfrontert med et C-program som det skal legges inn endringer i? For ordens skyld: Dette blogginnlegget handler ikke om C++ (som er en objektorientert utvidelse av C). Det meste som sies her er imidlertid også sant for C++, men med C++ kommer det mye mer.

Det som nok vil ta mest tid, er forskjellen i grunnfilosofien bak de to språkene. C passer ikke like godt på deg som Java. Det vil si at du får færre feilmeldinger. Ting som Java-kompilator eller -tolker fanger opp, blir oversett av C. I stedet får du logiske feil eller intetsigende meldinger som det kan være svært vanskelig å finne ut av. Tanken i C er at en programmerer alltid vet hva han/hun gjør, og derfor må få lov til å gjøre det (for eksempel å skrive utenfor en tabellgrense), så sant det er teknisk mulig. … Les resten av innlegget for en rekke tips…

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Greta Hjertø, førstelektor og faglærer i IT-strategi, prosjektledelse m.m

AITeL har bygd et nytt undervisningsrom. Hensikten er å etablere et læringsmiljø som fremmer studentenes egenaktivitet og motiverer flere studenter til å møte opp på campus. Hvorfor velger vi å investere i dette?

At studentene lykkes med læringsarbeidet er viktig. Selvfølgelig først og fremst for dem selv, men også for oss som lærere og for avdelingen. Det er derfor vesentlig at vi som kollegium er opptatt av å motivere og tilrettelegge for læringsformer som hjelper studentene med dette.

I den siste tiden har det skjedd en utvikling som vi finner urovekkende og som vi ønsker å gjøre noe med. Stadig færre av studentene er å se på campus og det blir mer og mer vanlig at foreleserne møter glisne benkerader når kommer inn i klasserommet. Når vi spør studentene om årsaken til dette, begrunner de det med at lærestoffet ligger jo på nettet. De kan studere hjemme.

Hva skal studentene lære?
Er dette et problem? Vi mener det. Nå er det er jo slik a studenter har ulike læringsstiler, så for noen kan det å sitte for seg selv hjemme være en tilfredsstillende måte å tilegne seg faktastoff på. Dette gjelder imidlertid ikke alle og det er langt fra bare faktastoff som skal læres. Vi ønsker å forberede studentene best mulig på arbeidslivet, da er det andre ting enn faktakunnskap de må få med seg.

I arbeidslivet møter vi stadig nye oppgaver og utfordringer. Hva trenger vi for å løse disse? Det er vår påstand at svaret sjelden kan hentes i egne faktakunnskaper. Vi må ut over oss selv, lete etter informasjon, reflektere over og vurdere kritisk det vi finner, lage oss en syntese av det vi vet og det vi har funnet. Sette det inn i en ny kontekst, bevege oss over fra det kjente til noe nytt. Kreativitet er viktig, evnen til å samarbeide med andre likeså og vi kommer ikke forbi den muntlige og skriftlige kommunikasjonsevnen. Det er dette studentene må trenes i. Det er dette som er bærekraftig kunnskap. Men dette kommer ikke av seg selv, ved å sitte hjemme. Dette må studentene utfordres på og veiledes til og alle disse ferdighetene kan aldri utvikles på egen hånd av en student som sitter for seg selv og leser pensum.

Studenter trenger hverandre
Det er også slik at mangel på studenter på campus går utover kontakten mellom studentene og studentenes samarbeid og læring av hverandre. Studentene skal arbeide i grupper. Da må gruppene møtes. Noen klarer dette selv om de ikke møter opp, ved å avtale andre møtesteder. Men også de daglige, tilfeldige møtene og diskusjonene i et klassefellesskap har stor betydning for den faglige utviklingen, og dette krever at studentene faktisk er til stede, sammen og samtidig.

Vår konklusjon er derfor at vi ønsker studenten tilbake på campus og inn i et fellesskap.

Hvor er læreren i dette?
Glisne benkerader i klasserommet taler sitt tydelige språk – det jeg som lærer kan bidra med er ikke viktig for dem. Skal vi akseptere dette, eller skal vi tenke nøye gjennom hvilken rolle vi som lærere skal ha i studentenes læringsprosess og arbeide for å utvikle og praktisere vår rolle til studentenes beste?

I beskrivelsen av det studentene bør lære, ser vi også konturene av en lærer-rolle som ikke først og fremst har som oppgave å “fylle bøtten” med fakta, men som først og fremst agerer som tilrettelegger, diskusjonspartner, oppgavestiller, tilbakemelder og veiviser. Dette har kanskje alltid vært det viktigste ved lærer-rollen, men i dag, når fakta “ligger på nettet” har vel det meningsløse i at læreren støtter læringsarbeidet ved å lese for studentene blitt enda tydeligere.

Kan et undervisningsrom bidra slik vi ønsker?
Målet er altså å “lokke” studentene tilbake på campus med mer spennende, og studentaktive læringsaktiviteter. Den store utfordringen i dette er imidlertid ikke teknologien, men den pedagogiske anvendelsen av teknologien. Og det er dette samspillet vi ønsker å utforske og få mer erfaring med gjennom anvendelsen av rommet i høst og i kommende semester. Vi ønsker altså å utvikle undervisningsmetoder som flytter fokus fra forelesninger, der studentene ofte inntar en passiv rolle, til studentaktive læringsformer – med bruk av egen PC og med høy grad av interaksjon og samhandling dem imellom. I dette vil vi utnytte den digitale kompetansen studentene allerede har, men introdusere dem for nye verktøy og nye arbeidsformer. Gjennom dette håper vi å nå målet – aktive, motiverte studenter som trenes i samhandling, kommunikasjon og kreativitet i en faglig kontekst.

Det skal bli spennende å følge bruken av rommet i tiden fremover.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Geir Maribu, førstelektor og faglærer i operativystemfag og Linux

Vårt nye læringsrom er nå ferdig. Nå skal vi fylle det med pedagogikk. Nå er det studentene som skal lære ting, ikke læreren. Vi har altså tatt aksjon i forhold til det vi har visst lenge: at læring foregår gjennom egenaktivitet og ikke ved bare å være til stede.

Vi som lærere skal selvsagt ikke være uvirksomme. Sannsynligvis får vi nå en mer krevende hverdag med forberedelser og ledelse av læringsaktivitetene i rommet enn da vi «bare» holdt forelesninger. Håpet er at ikke bare studentene, men også vi får en mer interessant og givende hverdag, og dermed føles ikke jobbingen så tung og monoton lenger. Vi har gjort oss mange erfaringer allerede

Rommet er møblert med 8 store bord. Bordene er ordnet slik at de kan brukes av to studentgrupper på hver sin ende av bordet. På bordet kan studentene ha egen laptop. Her finner de strømuttak, tilkobling til en felles skjerm på bordet og tilkobling til storskjerm på veggen for å vise fram arbeidet i plenum.

Tanken er nå at studentene med egne laptop-er, nett og fellesressurser i rommet skal arbeide både individuelt og sammen. Studentene jobber sammen på den felles skjermen på bordet. Dersom ting skal demonstreres for hele klassen vises det på storskjerm for hele klassen.

Sentralt i rommet fins et ganske høyt bord der læreren har sin egen laptop. Herfra kan lærer vise fram ting på storskjerm på veggen og også velge hvilken av studentenes bordskjerm som skal vises på veggen.

Lærerens rolle er nå å presentere tema for aktivitetene og dra studentgruppene gjennom en på forhånd planlagt rute gjennom lærestoffet med stor grad av frihet til å ta nye veier, dypdykk etc.

Eksempler på læringsaktiviteter er:

• Kort presentasjon av tema og problemer
• spørreundersøkelser
• flervalgstester
• diskusjonsforum
• selvevaluering
• grupper evaluerer hverandre
• gruppene presenterer arbeidet sitt på storskjerm som utgangspunkt for spørsmål og diskusjon
• og så videre

Dette kommer til å bli spennende. Følg med. Konkrete eksempler på læringsøkter i dette rommet vil komme jevnlig i denne bloggen. Kom gjerne med gode tips til oss. Vi prøver deretter disse i rommet vårt!

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)